BRÅTENALLÉEN BARNEHAGE

RAPPORT BRÅTENALLÉEN BARNEHAGE Miljøkartlegging med miljøsaneringsbeskrivelse Sendt til: Omsorgsbygg Oslo KF v/ Per Morten Skoglund Rapport nummer: 14509130025-1

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE Rapportnavn: Miljøkartlegging med miljøsaneringsbeskrivelse Bråtenalléen barnehage Golder Associates AS prosjekt- og rapportnummer: 14509130025-1 Oppdragsgiver: Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Omsorgsbygg Oslo KF Per Morten Skoglund Rapportdato: Prosjektleder/Saksbehandler: Ida Kristine Buraas Sign.: Kvalitetssikring: Kristina Skoog Sign.: Adresse: Bråtenalléen barnehage, Bråtenalléen 33, Oslo Følgende er funnet og må håndteres som farlig avfall: G.nr / B.nr: 76/21 Befaring og prøvetaking: Golder Associates v/ Ida Kristine Buraas Dato for befaring og prøvetaking: 13.2.2013 Tegninger: Helge Thams og Per Gaare arkitekter MNAL, 7.9.1979 Brommerte flammehemmere EE-avfall Ftalater Isolerglassvinduer PAH (Brannrester) Rapport nr. 14509130025-1

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING... 1 1.1 Forbehold... 1 1.2 Bygning- og tiltaksbeskrivelse... 2 1.3 Miljøkartlegging... 2 2.0 FOREKOMST AV HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER... 3 2.1 Asbest... 3 2.2 Bromerte flammehemmere (BFH)... 3 2.3 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 4 2.4 Ftalater... 5 2.5 Impregnert trevirke... 5 2.6 Isolerglass med ftalater, klorparafiner, PCB eller andre miljøgifter... 6 2.7 Klorfluorkarboner (KFK/HFKF/HFK)... 6 2.8 Klorparafiner... 7 2.9 Maling, lakk og kjemikalier... 7 2.10 Maling med metaller og PCB... 7 2.11 Metaller/halvmetaller... 8 2.12 Olje... 8 2.13 PAH... 9 2.14 PCB... 9 2.15 Radioaktive forbindelser... 9 2.16 Annet... 10 3.0 ANALYSER... 11 3.1.1 Metaller/halvmetaller... 11 3.1.2 Olje... 12 3.1.3 PAH... 12 4.0 SAMMENSTILLING AV FUNN AV HELSE- OG MILJØFARLIGEFARLIGE STOFFER... 13 5.0 SANERING AV HELSE- OG MILJØFARLIG AVFALL... 14 VEDLEGG Vedlegg 1 Plantegning med prøvetakingspunkter og forekomst av helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg 2 Analyseresultater Vedlegg 3 Helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialer Rapport nr. 14509130025-1 i

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 1.0 INNLEDNING Avfall som produseres i forbindelse med rive- og rehabiliteringsprosjekter kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som kan skade mennesker, dyr og miljø dersom de ikke håndteres og disponeres på riktig måte. Det er kjent at en rekke historiske bygningsmaterialer i norske bygninger inneholder helse- og miljøfarlige stoffer i slikt omfang at bygningsmaterialene skal leveres som farlig avfall. Ved bygging, rehabilitering og rivning er avfallsprodusenten (tiltakshaver og ansvarlig utførende) ansvarlig for at alt bygg- og anleggsavfall blir disponert på lovlig måte. Byggteknisk forskrift kapittel 9, og Byggesaksforskriften kapittel 8, 12, 13 og 15, stiller krav til miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse. Produktforskriften og forurensingsforskriften pålegger at farlig avfall håndteres på en forsvarlig måte. Internkontrollforskriften og byggherreforskriften tilsier også at man skal ha kontroll over håndteringen av helse- og miljøskadelige stoffer. For bygg over 100 m 2 som skal rives eller rehabiliteres, eller hvis det genereres mer enn 10 tonn avfall ved oppføring, riving eller rehabiliteringer skal det utarbeides fullstendig miljøkartleggingsrapport. Med andre ord for alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal det også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Golder Associates AS (Golder) er engasjert for å foreta miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med riving av Bråtenalléen barnehage. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen, hvor det er angitt forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer, hvor i bygningsmassene stoffene finnes, mengder og hvilke krav som gjelder for miljøsanering. Miljøsaneringsbeskrivelsen er et vedlegg til avfallsplanen. Miljøsaneringsbeskrivelsen må, sammen med en avfallsplan, være utarbeidet før riving begynner, og må kunne vises frem i tilfelle kontroll. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Kostnadene ved å rydde opp etter uforsvarlig disponering av farlig avfall kan bli svært høye. Det er derfor både tid og penger å spare på å behandle avfall riktig i forkant av rivingen og sørge for at det ikke havner på avveie. Formålet med miljøsaneringsrapporten er å identifisere de helse- og miljøfarlige stoffene i bygget før igangsetting av riving, slik at disse kan håndteres på forsvarlig måte. Miljøkartlegging har blitt foretatt iht. NS 3424, tilstandsanalyser, nivå 3. 1.1 Forbehold Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å registrere alle forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer. Dette kan skyldes begrensninger som adgang, at bygget er i drift, eller at stoffer kan være skjult i konstruksjonen eller på utilgjengelige områder. Det tas derfor forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes helse- og miljøfarlige stoffer. Golder er ikke ansvarlig for tap som følge av forurensning som oppstår under rivningen. Dersom det under arbeidene oppdages andre miljøskadelige stoffer eller materialer enn de som er beskrevet i denne rapporten, skal arbeidene stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres og disponeres forsvarlig, før arbeidene fortsetter. Golder kan bistå med dette registreringsarbeidet. Ev. sopp og mugg, skadedyr eller biologiske forurensninger er ikke tatt opp i denne rapporten. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må det utføres supplerende miljøkartlegging. Rapport nr. 14509130025-1 1

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 1.2 Bygning- og tiltaksbeskrivelse Omsorgsbygg skal rive gammel bygningsmasse i Bråtenalléen barnehage. Bygningen er oppført på slutten av 1970-tallet og har et grunnareal på ca. 600 m 2. Bygget er oppført i tre. Siden oppføring er takkonstruksjonen tilleggisolert, og det er oppført et teknisk rom /ventilasjonsrom. Gulv er i hovedsak belagt med banebelegg, og vegger og himlinger er av overflatebehandlet panel. Barnehagen er inndelt i 4 avdelinger for barn samt 1 avdeling for administrasjonen/ personalet. To av avdelingene ble sterkt skadet ved en brann i desember 2011. Barnehagen har ikke vært i bruk siden brannen. Tilknyttet barnehagen er det også to skur. Bygningsmaterialene er de samme som for barnehagen. Barnehagen, inkl. skur, skal rives i helhet. Bilde 1 viser bygningsmassen som omfattes av tiltaket. Vedlegg 1 viser en plantegning over bygningen. Bilde 1. Oversiktskart som viser plassering av bygningsmassen som omfattes av tiltaket. Da deler av bygningen er hardt skadet av brann kan dette ha ført til at deler av grunnen også har blitt forurenset av helse- og miljøskadelige stoffer som for eksempel PAH. Dersom riving medfører graving i grunn, gjøres det oppmerksom på at Forurensningsforskriften kap. 2 må følges, og det må gjennomføre miljøtekniske grunnundersøkelser. 1.3 Miljøkartlegging Miljøkartleggingen er gjennomført av Ida Kristine Buraas fra Golder, og befaring med prøvetaking fant sted 13.2.2013. Kartleggingen er basert på visuell befaring og prøvetaking av konstruksjonene som skal rives/rehabiliteres. Uttak av prøver innebar mindre inngrep i konstruksjonene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniv, hammer, meisel, brekkjern, skrujern etc. Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver som er sendt til kjemisk analyse hos ALS Laboratory Group for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Prøvetakingspunktene er markert i plantegningene i vedlegg 1. Enkelte forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer finnes det gode erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall, og dermed er det ikke ansett som nødvendig med materialanalyse for å bekrefte forekomsten. I vedlegg 3 fremkommer utdypende informasjon om stoffene, samt informasjon om sanering av stoffene som generelt omfattes i miljøkartlegging. Bygningsmassen er delvis skadet av brann (se plantegning i vedlegg 1). Bygningskonstruksjonen er fortsatt intakt, men inventar er hardt skadet av brannen. Farlig avfall kartlagt i den uskadde delen av barnehagen regnes også å forekomme i delen av barnehagen som er skadet av brannen, for eksempel må EE-avfall i delen av barnehagen som er brannskadet også sorteres ut. Rapport nr. 14509130025-1 2

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 2.0 FOREKOMST AV HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER I dette kapittelet beskrives helse- og miljøfarlige stoffer som er undersøkt i bygningsmassen. Funn av helseog miljøfarlige stoffer er oppsummert i tabellform i kapittel 4.0, og forekomst er markert i plantegning i vedlegg 1. Prøvetakingspunkter vises i plantegningen i vedlegg 1. Analyseresultater fremkommer i kapittel 3.0 og vedlegg 2. 2.1 Asbest Det ble ikke påvist asbest i bygningsmassen. Det gjøres oppmerksom på at asbest kan finnes skjult i konstruksjonen. Hvis det ved rivning treffes på materialer som kan inneholde asbest, må arbeidene stoppes, slik at forekomsten kan undersøkes for asbest, og saneres hvis det er behov for det. 2.2 Bromerte flammehemmere (BFH) Cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale rundt rør, og inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av bromerte flammehemmere at det må håndteres som farlig avfall. Det ble observert cellegummi rundt rørene i rom med varmtvannsbereder (til sammen ca. 10 løpemeter). Forekomst av cellegummi er markert i plantegning i vedlegg 1, og utgjør ca. 5 kg. Cellegummi fjernes, og legges i egne beholdere (f. eks. sekker) og leveres som farlig avfall som inneholder bromerte flammehemmere. Bilde 2. Rør med cellegummi observert i rom med varmtvannsbereder (i.m. og t.h.) Isolasjonsplater Isopor (EPS-plater) og XPS-plater produsert frem til 2004 inneholder bromerte flammehemmere og/eller KFK-gass. XPS-plater kan kjennes igjen på fargen og er ofte lyseblå, svakt rosa eller lysegrønne. EPS-plater er oftest hvite. Slike plater ble ikke observert under kartleggingen, men kan finnes skjult i konstruksjonen og må leveres som farlig avfall. Bilde 3. Eksempler på isolasjonsplater som inneholder bromerte flammehemmere. Rapport nr. 14509130025-1 3

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE Isopor rundt rør Det ble observert isopor rundt flere rør i bygget. Disse inneholder bromerte flammehemmere og må leveres som farlig avfall. Anslått mengde er ca. 20 kg. Isopor fjernes, og legges i egne beholdere (f. eks. sekker) og leveres som farlig avfall Bilde 4. Isopor er observert rundt rørene i bygget. I delen av barnehagen som er skadet av brann er isoporen tatt ned fra rørene. 2.3 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Elektrisk utstyr (EE-avfall) kan inneholde en rekke helse- og miljøskadelige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men leveres helt og uskadd til godkjent mottak for EE-avfall. Det vil alltid genereres EE-avfall ved rivning av bygg, og mengdene varierer veldig fra bygg til bygg. Det er ikke mulig å gi et eksakt estimat på mengden som vil genereres fra bygningsmassen. Bruker man erfaringstall fra Miljødirektoratets rapport TA 2357/2007, vil bygningsmasse på 600 m 2 generere mellom 600 og 1200 kg EE-avfall. EE-avfall består av alt som det har gått strøm igjennom, og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte etc. komponentene. EE-avfall observert i bygningsmassen er blant annet: - Kabler, stikkontakter og lysbrytere - Sikringsskap. - Generatorer, ventilasjonsanlegg, heismaskin, varmvannsbereder og andre elektriske maskiner. - Hvitevarer (vaskemaskiner, kjøleskap, etc.). Kjøleskap og frysere kan inneholde KFK og leveres som egen fraksjon - Lysarmaturer. Lysstoffrør og pærer tas ut forsiktig slik at de ikke knuses, og leveres for seg. Armaturene leveres med annet EE-avfall. PCB-holdige kondensatorer skal leveres som PCB-holdig avfall. - Lysstoffrør og sparepærer. Disse inneholder kvikksølv og må derfor leveres som egen fraksjon. NB: lysstoffrør og sparepærer må ikke knuses. - Nødlys/ledlys. Disse inneholder nikkel-kadmiumkondenstorer og må derfor leveres som egen fraksjon. - Brannvarslere. Disse inneholder det radioaktive stoffet americium -241 og må derfor leveres som egen fraksjon. Rapport nr. 14509130025-1 4

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE Bilde 5. EE-avfall: varmtvannsbeholder, sikringsskap, tørkeskap, vaskemaskiner, samt komfyrer og kjøleskap Bilde 6. EE-avfall: lysarmaturer (t.v.), nødutgangsskilt (i.m.) og ventilasjonsanlegg (t.h.) Bilde 7. EE-avfall i den brente delen av barnehagen tilsvarer EE-avfall kartlagt i delen som ikke er skadet av brannen. 2.4 Ftalater Gulvbelegg Vinylgulvbelegg, vinyllister og veggbelegg av vinyl inneholder erfaringsmessig så mye ftalater at materialet er farlig avfall. Gulvbelegg i linoleum inneholder ikke ftalater og kan leveres som ordinært avfall. Forekomst av gulv belagt med vinyl ble undersøkt, og vinylgulvbelegg dekker alle gulv i barnahagen. Vinylbelegget utgjør ca. 1,2 tonn. og leveres separat som egen fraksjon, da det er ftalatholdig farlig avfall. Bilde 8. Gulvbelegg av vinyl dekker alle gulv i barnehagen og må leveres som farlig avfall. 2.5 Impregnert trevirke Det ble ikke observert tre som mistenkes for å være impregnert i bygningene. Panel, utvendig og innvendig, leveres som malt trevirke. Rapport nr. 14509130025-1 5

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 2.6 Isolerglass med ftalater, klorparafiner, PCB eller andre miljøgifter Isolerglassvinduer fra tidsperioder etter at det ble slutt på PCB i isolerglasslimet (1980) kan inneholde klorparafiner. Isolerglassvinduer fra 1975 til 1990 skal håndteres som farlig avfall med klorparafiner. Isolerglassvinduer frem til år 2003 kan inneholde ftalater i isolerlimet, og skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Vinduer etter år 2003 kan inneholde isocyanater. Vinduene i barnehagen ble byttet ut i 2009 og inneholder dermed isocyanater. Til sammen 60 vinduer må tas ut, og leveres til mottak som tar i mot isolerglassvinduer med isocyanater. Det ble også observert 3 små isolerglass fra 2009 i hver av de 5 inngangsdørene (til sammen 15 stk.). Mengden isolerglassvinduer som må leveres som farlig avfall er estimert til ca. 2 tonn. NB: vinduene må ikke knuses. Noen av vinduene i den brente delen av barnehagen er knust pga. brannen. Vinduene må tas forsiktig ut og leveres som farlig avfall. Det er viktig at vinduene ikke knuses mer. Bilde 9. Isolerglassvinduer i bygningen Bilde 10. Isolerglassvinduer i bygningen som er skadet av brannen 2.7 Klorfluorkarboner (KFK/HFKF/HFK) Miljøskadelige blåsemidler finnes hovedsakelig i isolerte garasjeporter, isolasjonspaneler i kjølerom eller som isolasjonsmateriale for tetning rundt rør etc. produsert frem til 2002. Fugeskum (PUR-skum) er blåst med KFK-, HKFK- eller HFK-gass. Gassene er kapslet inn i isolasjonsmaterialets porer. Det ble ikke observert miljøskadelige blåsemidler (PUR-skum) i bygningsmassen, men det gjøres oppmerksom på at PUR-skum også kan finnes skjult i konstruksjonen. Ev. større forekomster (tykkelse > ca. 10 cm) av KFK-holdig isolasjonsmateriale legges i egen beholder og leveres som egen fraksjon. Isolasjonsmaterialet må ødelegges minst mulig. Kjølevæske i kjøleskap, frysere, kjølerom, fryserom og airconditionanlegg produsert før 1991 inneholder KFK. Det er kjøleskap og frysere tilknyttet bygningsmassen. Det var ikke mulig å undersøke om kjøleskap og frysere er produsert før 1991 og dermed inneholder KFK. Kjøleskapene vil allikevel leveres som EE-avfall, og tas hånd av retursystemet. Rapport nr. 14509130025-1 6

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE Bilde 11. Eksempler på forekomst av PUR-skum 2.8 Klorparafiner Fugene i bygget er trolig fra 2009, samme år som isolerglassvinduene. Det var derfor ikke mistanke om klorparafiner i fugene i bygget. 2.9 Maling, lakk og kjemikalier Det ble observert spann og bøtter med maling og lakk flere steder i bygningsmassen. Det gjøres oppmerksom på at bøtter og spann med rester av maling og lakk må leveres som farlig avfall. Tomme bøtter og spann tas hånd om i ordningen rent og tørt. 2.10 Maling med metaller og PCB Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være så høyt at det malte materialet må behandles som farlig avfall. Det ble tatt stikkprøver av maling for analyse av metaller på veggene innendørs i byggene (prøve M3), takene innendørs (prøve M5) og vegger utendørs (prøve U2 og U3). Det ble ikke påvist metaller over grenseverdien for farlig avfall, og det malte trevirke kan dermed håndteres som ordinært byggavfall (malt trevirke). Bilde 12. Malingsprøver: vegg og list utendørs (t.v.)., vegg innendørs (i.m.) og tak innendørs (t.h.). Malingsprøven utendørs er også representativ for skurene på tomten. Rapport nr. 14509130025-1 7

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 2.11 Metaller/halvmetaller 2.11.1 Bly (Pb) Det ble ikke observert materialer med mistanke om bly i bygningsmassen. 2.11.2 Kobber (Cu) Det ble observert kobberør i bygningsmassen. Kobber omsettes til en god pris. Vannrør av kobber antas å sorteres ut og selges. 2.11.3 Kvikksølv (Hg) Alle lysstoffrør, sparepærer og halogenpærer (som spotter) inneholder kvikksølv, og skal leveres som EEavfall. Ta ut lysrør og pærer av armaturene og legg dem forsiktig i egne kasser. Det er viktig at ikke lysstoffrørene og sparepærene knuser. Det finnes til sammen ca. 200 kompaktlysrør/pærer i armaturene i bygningsmassen. 2.11.4 Nikkel (Ni) Det finnes til sammen ca. 15 stk. nødutgangsskilt (nødlys/ledelys) i bygningsmassen. Nødlys/ledelys inneholder nikkel/kadmium-akkumulatorer, og må derfor leveres som egen fraksjon som farlig avfall (EEavfall), i tilfelle de skal tas ned og kastes. Hvis mulig anbefales at skiltene gjenbrukes. 2.12 Olje Oljefyr og oljetanker Oppvarmingen i bygget er basert på elektriske panelovner og delvis varmekabler i gulv. Bygningen har ikke hatt oljefyr. THC i takpapp Det ble observert takpapp som ble prøvetatt for analyse av olje (prøve U1). Olje i takpapp kommer fra bitumen. Det er ikke definert risikosetninger for bitumen, men R36/R37/R38 kan brukes. Grense for farlig avfall blir da 20 % (200 000 mg/kg). Takpappen kan håndteres som ordinært byggavfall, da påviste konsentrasjoner er under 200 000 mg/kg (se kap. 3.1.2) Bilde 13. Takpapp ble observert på taket av barnehagen og skurene Rapport nr. 14509130025-1 8

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 2.13 PAH Takpapp Takpapp kan inneholde PAH. Det ble derfor tatt en prøve for analyse av PAH av takpappen som beskrevet i kap. 2.12 (prøve U1) for analyse av PAH. Prøven inneholdt ikke PAH eller benzo(a)pyren over grenseverdien for farlig avfall (se kap. 3.1.3). Sot og aske Sot og aske kan inneholde PAH, dioksiner, dibenzo-furaner og tungmetaller som f.eks. kadmium og kvikksølv, og skal av den grunn ikke gå til ombruk eller gjenvinning. Sot finnes vanligvis på innsiden av gamle pipeløp, i gamle vedovner og ifb. brann. Da deler av barnehagen er hardt skadet av brann er det stor sannsynlighet for at det finnes PAH, dioksiner, furaner og tungmetaller i brannrestene. Det ble tatt en prøve av treverket for analyse av PAH og metaller, men det ble ikke påvist konsentrasjoner av farlig avfall. Det kan allikevel forekomme høye konsentrasjoner av disse stoffene. Når farlig avfall er sortert ut fra brannrestene (EE-avfall, isopor rundt rør, isolerglassvinduer, gulvbelegg, etc.), levers brannrester som egen fraksjon til godkjent mottak. Bilde 14. Brannrester 2.14 PCB Bygningsmassen ble satt opp etter 1980, og det var dermed ikke mistanke om PCB i bygningsmaterialene. 2.15 Radioaktive forbindelser Det finnes flere brannvarslere i bygningen (ca. 20 stk.). Brannvarslere inneholder det radioaktive stoffet americium -241. Kasserte brannvarslere skal leveres som separat fraksjon som EE-avfall. Hvis mulig anbefales at de gjenbrukes. Rapport nr. 14509130025-1 9

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 2.16 Annet Isolasjonsmateriale: Syntetiske mineralfibere (MMMF 1 ) benyttes i isolasjonsmaterialer som glassfiber, glassull (Glava) mineralull (Rockwool) og keramiske fibre. Mineralfibrene er ikke klassifisert som farlig avfall, men det medfører et støvproblem ved riving, med et støv av små fibre. Størrelsen på fibrene avgjør i hvilken grad de virker lokalirriterende på hud og slimhinner, eller blir innåndet (tynnere enn ca. 3,5 μm i diameter) og avsatt nedover i luftveiene. Vanlig isolasjonsvatt har grove fibrer, og fibrer tykkere enn ca. 4-6 μm er lokalirriterende, men sannsynligvis ikke kreftfremkallende. Det er sannsynlig at de tynneste og relativt lange keramiske fibrene (under ca. 1-0,3 μm i diameter og over ca. 5-8 μm i lengde) kan være kreftfremkallende på tilsvarende måte som asbestfibrer. Det ble observert syntetiske mineralfibre i tak og rundt rør i hele barnehagen. Deler av isolasjonsmaterialet er også skadet av brannen. Riveentreprenør bør informeres om forekomsten slik at de kan gjøre nødvendige tiltak for å unngå innånding av fibrene. Isolasjonsmateriale kan være aktuelt for gjenbruk dersom kvaliteten er god nok. Bilde 15. Isolasjonsmateriale Metall Jern og rene metaller kan leveres som egen fraksjon. 1 MMMF = man-made mineral fibres Rapport nr. 14509130025-1 10

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 3.0 ANALYSER Prøvene ble levert til ALS Laboratory Group i Oslo for analyse. Fullstendige analyseresultater finnes i vedlegg 2. 3.1.1 Metaller/halvmetaller Grenseverdier for farligavfall, samt forurensningsforskriftens normverdier for metaller og halvmetaller fremkommer i tabellen under. Tabell 1. Analyseresultater for metaller i prøve av maling. Prøvenr Material Lokalisering Stoff Metaller Grenseverdier for Normverdi [mg/kg] farlig avfall [mg/kg] [mg/kg] U2 Maling Gul panel Arsen, As <3 1 000 8 utendørs Bly, Pb 137 2 500 60 Kadmium, Cd <0,1 1 000 1,5 Kobber, Cu 8,45 25 000 100 Krom, Cr 19,4 25 000 50 Kvikksølv, Hg <1 1 000 1 Nikkel, Ni 838 2 500 60 Sink, Zn 396 25 000 200 U3 Maling Hvite lister Arsen, As <3 1 000 8 utendørs Bly, Pb 61,7 2 500 60 Kadmium, Cd <0,1 1 000 1,5 Kobber, Cu 6,54 25 000 100 Krom, Cr 17,1 25 000 50 Kvikksølv, Hg <1 1 000 1 Nikkel, Ni 7,8 2 500 60 Sink, Zn 319 25 000 200 M3 Maling Hvit veggpanel innendørs M5 Maling Hvit takpanel innendørs B1 Brannrester Vegg innendørs Arsen, As <3 1 000 8 Bly, Pb 70,2 2 500 60 Kadmium, Cd <0,1 1 000 1,5 Kobber, Cu 6,47 25 000 100 Krom, Cr 2,58 25 000 50 Kvikksølv, Hg <1 1 000 1 Nikkel, Ni 2,3 2 500 60 Sink, Zn 319 25 000 200 Arsen, As <3 1 000 8 Bly, Pb 162 2 500 60 Kadmium, Cd <0,1 1 000 1,5 Kobber, Cu 22,5 25 000 100 Krom, Cr 10,5 25 000 50 Kvikksølv, Hg <1 1 000 1 Nikkel, Ni 4,1 2 500 60 Sink, Zn 720 25 000 200 Arsen, As <3 1 000 8 Bly, Pb 15,9 2 500 60 Kadmium, Cd <0,1 1 000 1,5 Kobber, Cu 10,3 25 000 100 Krom, Cr 0,96 25 000 50 Kvikksølv, Hg <1 1 000 1 Nikkel, Ni 5 2 500 60 Sink, Zn 76,8 25 000 200 Rapport nr. 14509130025-1 11

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 3.1.2 Olje Bygningsmaterialer og produkter som inneholder alifatkonsentrasjoner (olje) over 20 000 mg/kg er farlig avfall. Olje i takpapp kommer fra bitumen. Det er ikke definert risikosetninger for bitumen, men R36/R37/R38 kan brukes. Grense for farlig avfall blir da 20 % (200 000 mg/kg). Takpapp med lavere konsentrasjoner er ikke å betrakte som farlig avfall. Tabell 2. Analyseresultater for alifater (olje). C10-C12 C12-C16 C16-C35 C35-C45 Dato Prøvenr Material Lokalisering [mg/kg] [mg/kg] [mg/kg] [mg/kg] 13.2.2013 U1 Takpapp Tak utendørs <2 5 22 800 13 500 3.1.3 PAH Bygningsmaterialer og produkter som inneholder PAH-konsentrasjoner over 2 500 mg/kg regnes som farlig avfall. Bygningsmaterialer og produkter som inneholder Benzo(a)pyren-konsentrasjoner over 100 mg/kg regnes som farlig avfall. Tabell 3. Analyseresultater for PAH. Dato Prøvenr Material Lokalisering 16 PAH [mg/kg] B(a)P [mg/kg] 13.2.2013 U1 Takpapp Tak utendørs 4,76 1,17 13.2.2013 B1 Brannrester Vegg innendørs 4,49 <0,250 Rapport nr. 14509130025-1 12

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 4.0 SAMMENSTILLING AV FUNN AV HELSE- OG MILJØFARLIGEFARLIGE STOFFER Tabell 4. Oppsummeringstabell med sammenstilling av funn av miljø- og helseskadelige stoffer i bygningsmassen. Forekomster er markert i plantegning i vedlegg 1 Stoff Bromerte flammehemmere EE-avfall Bygningsdel eller installasjon Cellegummi EPS- / XPS-plater Isopor Alt som det gått strøm igjennom: kabler, kontakter, sikringsskap, lysstoffrørarmaturer, etc. Plassering Mengde Krav til behandling Miljøsaneringsbeskrivelse Rom med varmtvannstank Mulig skjult i konstruksjon Rundt rør i hele bygget Hele bygningsmassen Ca. 5 kg Mulig skjult i konstruksjon ca. 20 kg Mellom 0,6 og 1,2 tonn Leveres farlig avfall - brommerte flammehemmere (avfallskode 7155) Leveres som EE-avfall Cellegummi legges i egen beholder (for eksempel sekker) og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Isolasjonsmateriale legges i egen beholder og leveres som egen fraksjon. EE-avfall må leveres helt og ikke knuses Leveres som egne fraksjoner: - Lysstoffrørarmaturer leveres som egen fraksjon - Lysstoffrør og sparepærer leveres som egen fraksjon - Brannvarslere leveres som egen fraksjon - Nødlys leveres som egen fraksjon - Store deler (hvitevarer, varmtvannsbeholder, sikringsskap, etc.) leveres som egen fraksjon Ftalater Gulvbelegg og lister Hele bygningsmassen Ca. 1,2 tonn Leveres farlig avfall - ftalater (avfallskode Leveres som egen fraksjon. 7156) Kobber Vannrør Hele bygningsmassen Kobber (metall) forutsettes selges Kvikksølv Lysstoffrør og sparepærer Hele bygningsmassen Isocyanater Isolerglassvinduer Hele bygningsmassen Ca. 200 stk. dvs. ca. 20 kg 60 store vinduer og 15 små vinduer i dør, dvs. ca. 2 tonn Leveres som EE-avfall. Leveres som farlig avfall med isocyanter Tas forsiktig ut av armatur slik at de ikke knuser. Lysstoffrør og sparepærer legges i egen beholder og leveres for seg. Nikkel/kadmium Nødlys/ledlys Hele bygningsmassen Ca. 10 kg Leveres som EE-avfall. Leveres som egen fraksjon. Isolerglassvinduer leveres godkjent mottak med isocyanter (isolerglassvinduer med andre miljøskadelige stoffer). NB: Vinduene må ikke knuses PAH Sot Brannrester Halve barnehagen som er nedbrent Leveres som farlig avfall - PAH (avfallskode 7152) Når farlig avfall er sortert ut fra brannrestene (EE-avfall, isopor rundt rør, isolerglassvinduer, gulvbelegg, etc.), levers brannrester som egen fraksjon til godkjent mottak. Rapport nr. 14509130025-1 13

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE 5.0 SANERING AV HELSE- OG MILJØFARLIG AVFALL Miljøsanering hvor helse- og miljøskadelige stoffer og materialer demonteres og fjernes, bør foretas før ordinære rivingsarbeider starter. Forekomsten av farlig avfall skal fjernes forsvarlig fra bygningen og leveres til godkjent mottak. Miljøsaneringen skal utføres av personell med erfaring og nødvendige godkjenninger på området. Også transport av miljøfarlig avfall skal utføres av godkjent transportør der det kreves iht. aktuelt lovverk. Ved levering av farlig avfall fra virksomheter skal det følge med et deklarasjonsskjema med opplysninger om avfallsprodusenten og om avfallet. Dette skjemaet fås ved henvendelse til avfallsmottaker eller Norsas (tlf: 22 51 00 71). All håndtering av rivingsavfall skal dokumenteres, så det er viktig å ta vare på kvitteringer fra avfallsmottak og ev. annen dokumentasjon. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere farlig avfall, samt dokumentere levering av ordinært avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner (avfallsplan). Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må dette redegjøres for. Avfallsplan, deklarasjonsskjemaer for farlig avfall og dokumentasjon på ordinært avfall overleveres tiltakshaver ved avsluttet arbeid. Miljøsaneringsbeskrivelse for de forskjellige bygningsdelene tas opp i kapittel 2.0 og i vedlegg 3, med en kort sammenstilling i Tabell 4 i kapittel 4.0. Rapport nr. 14509130025-1 14

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE Tabell 5. Saneringstabell for bygningsmassen Stoff Bygningsdel eller installasjon Mengde Fjernet av Kontrollert av Avvik +/- Merknader Bromerte flammehemmere EE-avfall Cellegummi EPS- / XPS-plater Isopor Alt som det gått strøm igjennom: kabler, kontakter, sikringsskap, lysstoffrørarmaturer, etc. Ca. 5 kg Mulig skjult i konstruksjonen ca. 20 kg Mellom 0,6 og 1,2 tonn Ftalater Gulvbelegg og lister Ca. 1,2 tonn Kobber Kvikksølv Isocyanater Vannrør Lysstoffrør sparepærer Isolerglassvinduer og Ca. 200 stk. dvs. ca. 20 kg 60 store vinduer og 15 små vinduer i dør, dvs. ca. 2 tonn Nikkel/kadmium Nødlys/ledlys Ca. 10 kg PAH Sot Halve barnehagen som er nedbrent Rapport nr. 14509130025-1 15

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE VEDLEGG 1 PLANTEGNING MED PRØVETAKINGSPUNKTER Rapport nr. 14509130025-1

Prosjekt: 14509130025 Plantegninger Bråtenalléen barnehage - Forekomst av helse- og miljøskadelige stoffer U1 U2 og U3 Figurforklaring Prøvetakingspunkter CC-glass 09 (isolerglassvinduer med isocyanater) Nordan 2009 (isolerglassvinduer med isocyanater) Pressglass 2009 (3 stk. per dør) (isolerglassvinduer med isocyanater)

Prosjekt: 14509130025 Plantegninger Bråtenalléen barnehage - Forekomst av helse- og miljøskadelige stoffer Brannvegg kjøkken B1 kjøkken kjøkken Brannskadet del Alle gulv er kledd med vinyl (farlig avfall med ftalater) Figurforklaring Prøvetakingspunkter Cellegummi (farlig avfall med BFH) kjøkken M3 M5

MILJØKARTLEGGING MED MILJØSANERINGSBESKRIVELSE BRÅTENALLEEN BARNEHAGE VEDLEGG 2 ANALYSERAPPORTER Rapport nr. 14509130025-1

Rapport Side 1 (5) N1401573 2JKK8O3W6P1 Golder Associates AS Prosjekt OBY-Bråtenalleèn bhg Ida Buraas Bestnr 14 509 13 0025 Registrert 2014-02-14 14:20 Tomtegata 80 Utstedt 2014-02-21 N-3012 Drammen Norge Analyse av material Deres prøvenavn U2 maling Labnummer N00289697 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) <3.00 mg/kg 1 1 ERAN Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg 1 1 ERAN Cr (Krom) 19.4 3.89 mg/kg 1 1 ERAN Cu (Kopper) 8.45 1.69 mg/kg 1 1 ERAN Hg (Kvikksølv) <1.00 mg/kg 1 1 ERAN Ni (Nikkel) 838 168 mg/kg 1 1 ERAN Pb (Bly) 137 27.4 mg/kg 1 1 ERAN Zn (Sink) 396 79.2 mg/kg 1 1 ERAN Deres prøvenavn U3 maling Labnummer N00289698 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) <3.00 mg/kg 1 1 ERAN Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg 1 1 ERAN Cr (Krom) 17.1 3.43 mg/kg 1 1 ERAN Cu (Kopper) 6.54 1.31 mg/kg 1 1 ERAN Hg (Kvikksølv) <1.00 mg/kg 1 1 ERAN Ni (Nikkel) 7.8 1.6 mg/kg 1 1 ERAN Pb (Bly) 61.7 12.3 mg/kg 1 1 ERAN Zn (Sink) 319 63.8 mg/kg 1 1 ERAN Deres prøvenavn M3 maling Labnummer N00289699 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) <3.00 mg/kg 1 1 ERAN Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg 1 1 ERAN Cr (Krom) 2.58 0.52 mg/kg 1 1 ERAN Cu (Kopper) 6.47 1.29 mg/kg 1 1 ERAN Hg (Kvikksølv) <1.00 mg/kg 1 1 ERAN Ni (Nikkel) 2.3 0.5 mg/kg 1 1 ERAN Pb (Bly) 70.2 14.0 mg/kg 1 1 ERAN Zn (Sink) 319 63.9 mg/kg 1 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Cheau Ling Poon 2014.02.21 17:29:36 Client Service cheau.poon@alsglobal.com

Rapport Side 2 (5) N1401573 2JKK8O3W6P1 Deres prøvenavn M5 maling Labnummer N00289700 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) <3.00 mg/kg 1 1 ERAN Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg 1 1 ERAN Cr (Krom) 10.5 2.10 mg/kg 1 1 ERAN Cu (Kopper) 22.2 4.44 mg/kg 1 1 ERAN Hg (Kvikksølv) <1.00 mg/kg 1 1 ERAN Ni (Nikkel) 4.1 0.8 mg/kg 1 1 ERAN Pb (Bly) 162 32.3 mg/kg 1 1 ERAN Zn (Sink) 720 144 mg/kg 1 1 ERAN Deres prøvenavn B1 maling Labnummer N00289701 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign As (Arsen) <3.00 mg/kg 1 1 ERAN Cd (Kadmium) 0.15 0.03 mg/kg 1 1 ERAN Cr (Krom) 0.96 0.19 mg/kg 1 1 ERAN Cu (Kopper) 10.3 2.05 mg/kg 1 1 ERAN Hg (Kvikksølv) <1.00 mg/kg 1 1 ERAN Ni (Nikkel) 5.0 1.0 mg/kg 1 1 ERAN Pb (Bly) 15.9 3.2 mg/kg 1 1 ERAN Zn (Sink) 76.8 15.4 mg/kg 1 1 ERAN Naftalen <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Acenaftylen <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Acenaften <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Fluoren 0.285 0.086 mg/kg 2 1 ERAN Fenantren 1.70 0.508 mg/kg 2 1 ERAN Antracen 0.640 0.192 mg/kg 2 1 ERAN Fluoranten 0.968 0.290 mg/kg 2 1 ERAN Pyren 0.895 0.269 mg/kg 2 1 ERAN Benso(a)antracen^ <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Krysen^ <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Benso(b)fluoranten^ <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Benso(k)fluoranten^ <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Benso(a)pyren^ <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Dibenso(ah)antracen^ <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Benso(ghi)perylen <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Indeno(123cd)pyren^ <0.250 mg/kg 2 1 ERAN Sum PAH-16* 4.49 mg/kg 2 1 ERAN Sum PAH carcinogene^* n.d. mg/kg 2 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Cheau Ling Poon 2014.02.21 17:29:36 Client Service cheau.poon@alsglobal.com

Rapport Side 3 (5) N1401573 2JKK8O3W6P1 Deres prøvenavn U1 takpapp Labnummer N00290053 Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Naftalen <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Acenaftylen <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Acenaften <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Fluoren <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Fenantren <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Antracen <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Fluoranten <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Pyren 0.443 0.133 mg/kg 2 1 CHLP Benso(a)antracen^ <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Krysen^ 0.996 0.299 mg/kg 2 1 CHLP Benso(b)fluoranten^ 1.05 0.316 mg/kg 2 1 CHLP Benso(k)fluoranten^ <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Benso(a)pyren^ 1.17 0.352 mg/kg 2 1 CHLP Dibenso(ah)antracen^ <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Benso(ghi)perylen 1.10 0.329 mg/kg 2 1 CHLP Indeno(123cd)pyren^ <0.250 mg/kg 2 1 CHLP Sum PAH-16* 4.76 mg/kg 2 1 CHLP Sum PAH carcinogene^* 3.22 mg/kg 2 1 CHLP Fraksjon >C10-C12 <2 mg/kg 3 1 CHLP Fraksjon >C12-C16 5 2 mg/kg 3 1 CHLP Fraksjon >C16-C35 22800 6840 mg/kg 3 1 CHLP Fraksjon >C35-C40 13500 4050 mg/kg 3 1 CHLP ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Cheau Ling Poon 2014.02.21 17:29:36 Client Service cheau.poon@alsglobal.com

Rapport Side 4 (5) N1401573 2JKK8O3W6P1 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av metaller Metode: Deteksjon og kvantifisering: ISO 11885, ICP-AES ICP-AES 2 Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16. Metode: EPA 8270, EPA 8131, EPA 8091, CSN EN ISO 6468 Deteksjon og kvantifisering: GC/MS Kvantifikasjonsgrenser: 0,25 mg/kg 3 Bestemmelse av olje. Metode: >C10-C40: EN 14039 Deteksjon og kvantifisering: GC-FID Kvantifikasjonsgrenser: >C10-C12: 2 mg/kg >C12-C16: 3 mg/kg >C16-C35: 10 mg/kg >C35-C40: 5 mg/kg CHLP ERAN Godkjenner Cheau Ling Poon Erlend Andresen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Bendlova 1687/7, 470 03 Ceska Lipa Pardubice V Raji 906, 530 02 Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr. 1163. Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS Web: www.alsglobal.no Dokumentet er godkjent PB 643 Skøyen E-post: info.on@alsglobal.com og digitalt signert av Cheau Ling Poon N-0214 Oslo Norway Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Client Service cheau.poon@alsglobal.com 2014.02.21 17:29:36

Rapport Side 5 (5) N1401573 2JKK8O3W6P1 Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside www.alsglobal.no Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: www.alsglobal.no E-post: info.on@alsglobal.com Tel: + 47 22 13 18 00 Fax: + 47 22 52 51 77 Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Cheau Ling Poon 2014.02.21 17:29:36 Client Service cheau.poon@alsglobal.com

VEDLEGG 3 HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER OG BYGGNINGSMATERIALER I dette vedlegget beskrives helse- og miljøskadelige stoffer som kan finnes i bygningsmaterialer og - produkter, også stoffer som ikke ble funnet under kartleggingen. Årsaken til denne inkluderingen er at det kan dukke opp helse- og miljøfarlige stoffer og materialer under rivingsarbeidet som foreløpig ligger skjult i konstruksjoner, og informasjon om disse stoffene, anbefalt håndtering og disponering bør derfor være klarlagt. Bygningsmaterialer og produkter som inneholder konsentrasjoner av helse- eller miljøfarlige stoffer som overskrider grenseverdiene for farlig avfall, skal leveres til godkjent mottak. Oversikt over grenseverdiene for farlig avfall finnes i kapittel 1.15. 1.1 Asbest Generelt om asbest Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur. Det er ikke brennbart, virker meget isolerende på både varme og lyd, er kjemisk nøytralt og tåler store påkjenninger. Fellesbetegnelsen asbest omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest). Innånding av asbestfibre kan føre til alvorlige lungesykdommer og øker risikoen for kreft. Risiko oppstår når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Asbest er klassifisert som farlig avfall iht. avfallsforskriften. Bruksområder Asbest er benyttet i perioden 1940-1980, men forbruket var størst rundt 1970 /11/ //3/. Asbest er blitt brukt i isolasjonsmaterialer (isolering av varmtvannsrør, isolering mellom ovner og brannfarlige materialer), pakninger og bremseklosser (bremser i heismotorer), som tilsetningsstoff i bygningsplater (takplater, himlingsplater og veggkledninger) og gulvbelegg (PVC-gulv), i gulvfliser og lim. Plater med produktnavnene Eternitt, Internitt, Asbestolux og Pernit kan inneholde asbest /11/ Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser. Sanering Asbestforskriften regulerer hvordan arbeid med asbest skal foregå. Asbest kan kun fjernes av godkjent saneringsfirma og det skal bruket egnet verneutstyr. Alle virksomheter som skal utføre rivings- reparasjonseller vedlikeholdsarbeid av asbestholdigmateriale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Avfallet skal pakkes inn i plast og merkes med asbestmerke, før det leveres til godkjent mottak. Mottaket skal varsels på forhånd ved innlevering. Etter at arbeidet er utført, skal virksomheten kontrollere at alt asbeststøv er fjernet mens området fortsatt er avstengt for omgivelsene /1/ Deklarering: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: *17 06 01 Asbest holdige isolasjonsmaterialer *17 06 01 Asbest holdige byggematerialer 1.2 Bromerte flammehemmere (BFH) Generelt om bromerte flammehemmere: Bromerte flammehemmere (BFH) er en gruppe på omkring 70 ulike organiske stoffer som inneholder brom som er brannhemmende /3/. BFH kan ha alvorlige effekter både for helse- og miljø. Det har vært spesielt fokus på de polybromerte defenyleterene (PBDE) som er svært persistente, kan oppkonsentreres i næringskjeden og påvist i høye konsentrasjoner i levende organismer og i morsmelk. Også polybromerte bifenyler (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for helse og miljø. Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Det er mistanke om at noen bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet /6/

Bruksområder BFH er bl.a. brukt i plastkomponenter i elektriske og elektroniske produkter (kretskort, kontakter, brytere etc.), isolasjonsmaterialer (plastbasert isolasjon av typen EPS og cellegummi) og i importerte tekstiler (sjelden i norske tekstiler). Sanering Avfall som inneholder mer enn 2500 mg/kg (0,25 vektprosent) av penta-bde, okta-bde, deka-bde, tetrabrombisfenol A (TBBPA) eller heksabromsyklodekan (HBCDD) klassifiseres som farlig avfall /6/ Konsentrasjonen av BFH i cellegummi ligger normalt over denne grenseverdien for farlig avfall. Rørisolasjon som inneholder bromerte flammehemmere skal sorteres i egne sekker og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Det gjøres oppmerksom på at skumplast og andre isolerende materialer som innholder bromerte flammehemmere kan finnes skjult i konstruksjonen. Hvis det blir oppdaget isolerende materialer som kan inneholde bromerte flammehemmere under riving, skal disse sorteres i egne sekker og leveres til godkjent mottak. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: *17 06 03 Andre isolasjonsmaterialer med farlige stoffer 1.3 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt om EE-avfall EE-avfall inneholder en rekke helse- og miljøfarlige stoffer som for eksempel arsen, PCB, flammehemmere, kvikksølv, bly m.m. Bruksområder Det vil alltid bli generert EE-avfall ved riving av bygg. Dette er generelt alle kabler, ledninger, sikringsskap, el-tavler, forgreininger, vanlige koblingsbokser, transformatorer, vifter, styringsbokser, hvitevarer, batterier, el-motorer, kjøleanlegg, varmtvannsberedere, elektriske varmeovner, belysning, brytere, stikkontakter, etc. Alt det har gått, eller går, strøm igjennom, er EE-avfall når det kastes. Sanering Alt EE-avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Avfallet er gratis å levere EE-avfall må håndteres forsiktig sånn at det ikke knuses, og skal sorteres f.eks. følgende fraksjoner: 1. Lysstoffrør 2. Andre lyskilder 3. Kabler og ledninger 4. Røykvarslere 5. Robuste enheter 1.4 Ftalater Generelt om ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen ftalater har reproduksjonsskadelige og miljøskadelige effekter /6/ I tillegg har ftalater som DEHP, DBP og BBP vist seg å være kreftfremkallende. Det er i senere tid blitt økende bekymring for at ftalater kan ha hormonforstyrrende effekter /3/ Små mengder ftalater kan finnes i inneluft og husstøv på grunn av avdamping og lekkasje. Dette fordi PVC og andre plastprodukter ikke er kjemisk bundet og det kan føre til at ftalater kan lekke ut til omgivelsene. Bruksområder Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, særlig PVC. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, f.eks. kabelkanaler, tetningslister og gulv- og takbelegg. Vinylbelegg på gulv innholder ofte ftalater. I tillegg finnes ftalater i produkter som lim, beis, maling og lakk /6/ /10/

Sanering Produkter med konsentrasjon av DEHP og DBP større enn eller lik 0,5 % = 5000 mg/kg eller BBP større enn eller lik 0,25 % = 2500 mg/kg for hvert enkelt stoff er farlig avfall. Produkter og bygningsdeler som inneholder ftalater sorteres ut fra øvrig avfall legges i egen container, og leveres til godkjent mottak. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast forurenset av farlige stoffer 1.5 Impregnert trevirke Generelt om impregnert trevirke I mange typer byggverk og konstruksjoner er det benyttet impregnert trevirke for å gjøre det mer motstandsdyktig. Treimpregneringsmidler med innhold av giftige stoffer har blitt brukt i store mengder og kan utgjøre fare for mennesker og miljø /5/ Bruksområder CCA-impregnert: Inneholder krom, kobber og arsen og er akutt giftig. CCA-impregnert trevirke har ofte grønn farge og er typisk benyttet i terrasser, vindskier, sviller, kaier, lekeapparater, ledningsstolper og utvendig kledning. CCA-impregnert trevirke klassifiseres som farlig avfall, og gjenbruk og omsetning av slikt trevirke er forbudt. Kreosot: Er en tjæreblanding som bl.a. inneholder fenoler, bensen og PAH. Kreosot er akutt giftig og inneholder kreftfremkallende komponenter. Kreosotimpregnert trevirke har en brun, grå eller svart farge, og kan lukte tjære. Kresot er benyttet til takkledning (planker og spontak), jernbanesviller og lysmaster. Ved riving av denne typen materiale skal det brukes hansker. Kreosotimpregnert trevirke skal leveres som farlig avfall. Tinnorganisk: Inneholder tinnorganiske stoffer. Impregneringen er fargeløs og usynlig, men de impregnerte bygningsdelene er ofte merket med skilt. Finnes ofte i dører, vinduer, hagemøbler etc. Tinnorganisk impregnert trevirke er giftig og klassifiseres som farlig avfall. Sanering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Impregnert trevirke skal ikke brennes. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner over grensen for farlig avfall leveres til godkjent forbrenningsanlegg. Deklarering: Avfallstoffnr: 7158 (CCA-impregnert trevirke) / 7154 (kreosotbehandlet trevirke) EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast forurenset av farlige stoffer 1.6 Klorfluorkarboner (KFK, HKFK, HFK) Generelt om KFK Klorfluorkarboner, bedre kjent som KFK eller FREON er syntetisk fremstilte gasser som bryter ned jordas ozonlag og øker drivhuseffekten. Over 65 % av de ozon-skadelige utslippene skapt av mennesker, kommer fra KFK. Det er forbudt å slippe ut KFK-gass i dag, og det er KFK-11 og KFK-12 som utgjør størst miljørisiko /5/ Bruksområder KFK-gass finnes i eldre kjølemøbler, flaskekjølere, isvannsanlegg, kjølebatterier og andre kjølesystem, samt kjølerom og noen typer skumplast. KFK-gasse kan også finnes i isolasjonen i eldre leddporter. Polyuretan (PUR) er en væske som ved hjelp av et blåsemiddel kan skummes til et fast stoff (stiv polyuretan) med god termisk isolasjonsevne. Stiv polyuretan er benyttet i vegger i kuldemøbler, isolerte garasjeporter,

prefabrikkerte isolerte systemvegger til bl.a. kjølerom og lagerhaller, isolasjon på fabrikkisolerte fjernvarmerør, på stedet isolering av kjøle- og fryseanlegg (ofte brukt på amoniakkanlegg). Stiv polyuretan fra før 2002 inneholder KFK-/HKFK-gass og er farlig avfall /10/ Sanering Løse kjøleanlegg som inneholder KFK-gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK. Faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenører før de rives. Kjølemøbler skal leveres til eget mottak /5/ Deklarering: Avfallsstoffnr: 7240 (KFK/HKFK/HFK/flourkarboner) / 7151 (skumplast/plater blåst med KFK) 1.7 Klorparafiner Generelt om klorparafiner Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17, og langkjedete (LCCP) > C17. Klorparafiner er klassifisert som miljøskadelige og giftig for vannlevende organismer. Stoffene oppkonsentreres i organismer og er tungt nedbrytbare og kan dermed forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. Kloroprafiner kan føre til kreft Bruksområder Klorprafiner blir brukt blant annet som mykgjørere og brannhemmere i maling og plast, samt i fugeskum rundt fører og vinduer og isolasjons- og tetningsmaterialer. Fugemasse kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Fugelim og gummilister i isolergassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner kan også finnes i rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Sanering Grenseverdien for farlig avfall for klorparafiner er 2500 mg/kg. Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Vinduer med klorparafiner i isolerglasslimet skal leveres hele til godkjent mottak. Det er viktig at glasset ikke knuser. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7158 (isolerglassvinduer) / 7159 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast forurenset av farlige stoffer 1.8 Maling, lakk og andre kjemikalier Generelt om maling, lakk og andre kjemikalier Rengjøringsmidler, maling, lakk, lim og andre typer produkter som inneholder kjemikalier, inneholder en rekke helse- og miljøfarlige stoffer, som arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, tinnorganiske stoffer og mykgjørere som PCB og ftalater /5/. Sanering Maling, lakk og andre kjemikalier samles inn og settes i egne kasses der det skilles mellom plast og metallspann. Det skal leveres til godkjent mottak i orginalemballasjene og skal ikke blandes før levering. Returordningen for dette heter Tomt & Tørt, og det er gratis levering Deklarering: Avfallstoffnr: 7151 (løsemiddelbasert) / 7152 (2-komponent) / 7153 (vannbasert) / 7155 (Spraybokser etc.)

1.9 Metaller og halvmetaller Metaller har blitt tilsatt en rekke produkter, deriblant maling og impregnering som fargepigmenter, soppdrepere eller andre hjelpestoffer. Produksjon og bruk av metaller i produkter i dag er regulert i forskrifter. Flere metaller påvises i høye konsentrasjoner i produkter og produktene som inneholder konsentrasjoner over grenseverdien for farlig avfall skal dermed leveres til godkjent mottak. I tabellen under gis en oversikt over helse- og miljøskadelige metaller og halvmetaller. Stoff Generelt Bruksområder Antimon, Sb Arsen, As Antimon er helse- og miljøfarlig og er giftig for vannlevende organismer da de kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Noen forbindelser som inneholder antimon er klassifisert som kreftfremkallende. Arsen er både akutt giftig og kronisk giftig for mange organismer selv i lave konsentrasjoner. Arsenforbindelser er kreftfremkallende og skader en rekke organsystemer. Plast og maling, samt flammehemmer i bl.a. cellegummi og teltduker Maling og trykkimpregnering. Kan også finnes i messing, glassvarer og blyakkumulatorer. Grenseverdi farlig avfall [mg/kg] 25 000 1 000 Bly, Pb Omtales under Omtales under 2 500 Kadmium og kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige og klassifiseres som meget giftig Batterier, korrosjonsbeskytter, maling, ved inhalering. Kronisk kadmiumforgiftning vil fargestoff og stabilisator i Kadmium, spesielt skade nyrene, beinsubstansen og plast. nikkel-kadmiumakkumulatorer i bl.a. Cd hjerte-karsystemet, men gir også mulig fare for 1 000 skade på forplantningsevnen og foster. Kadmium er antagelig kreftfremkallende. nødstrømsanlegg og nødutgangsskilt Kobber, Cu Krom, Cr (III) Krom, Cr (VI) Kvikksølv, Hg Nikkel, Ni Sink, Zn Rent kobber er ikke spesielt giftig og skiller seg derfor fra metaller/halvmetaller som arsen, kvikksølv, kadmium og bly. Kobber representerer risiko for human helse først ved langvarig høyt inntak av kobber og kan da føre til lever-, hjerne- og nerveskader. Som løselige salter vil kobber i små mengder være giftig for lavere organismer som alger, sopp og bakterier. Krom foreligger vanligst i to hovedformer; krom (III) og krom (VI). Krom (III) er skadelig i høye konsentrasjoner. Krom (VI) er giftig, kreftfremkallende og kan skade arvestoffet, forstyrre hormonbalansen og være allergifremkallende. Impregnering og maling. Metallisk kobber inngår i metallegeringer, bronse og messing, og brukes i produkter som elektriske ledninger, takrenner og kobberrør. Impregnering og maling, samt legeringsmetall for stål og i blåsesand. 25 000 25 000 1 000 Omtales under Omtales under 1 000 Nikkel og nikkelforbindelser er vanligvis kreft- og allergifremkallende. Noen nikkelforbindelser kan skade reproduksjonsevnen eller være akutt giftig. Sink er ikke spesielt giftig og representerer risiko for human helse først ved langvarig høyt inntak. Mangel på sink er vanligere og farligere enn overskudd. Sink kan for øvrig gi kroniske giftvirkninger hos vannlevende organismer. Vekstraten av svulster kan påvirkes ved inntak. Pigment i farget plast og glass, stabilisator i plast, legeringskomponent i rustfritt stål og hovedbestanddel i nikkel- kadmiumakkumulatorer. Batterier, gummidekk, gummi, plast, maling og grunninger 2 500 25 000

Sanering EE-avfall som inneholder metaller som for eksempel batterier og nødutgangsskilt samles i egen beholder og leveres som EE-avfall. Kobber omsettes til en god pris, og det forutsettes at kobberrør ikke blir deponert, men levert til gjenvinning. Alle bygningsdeler eller produkter som inneholder metaller /halvmetaller over grenseverdien for farlig avfall skal leveres for seg til godkjent mottak. Maling som inneholder konsentrasjoner over grenseverdien for farlig avfall kan separeres maling fra bygningsmaterialene og leveres som farlig avfall. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7051 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast forurenset av farlige stoffer 1.9.1 Bly (Pb) Generelt Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Det er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly gir også kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Mest sensitivt er nervesystemet, spesielt hos barn, og særlig foster. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske, immunologiske og kreftfremkallende virkninger, samt gi skader på det bloddannende systemet hos varmblodige dyr. Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne. Forskning viser at barns eksponering for bly i lave konsentrasjoner kan føre til redusert utvikling av kognitive og fysiske funksjoner. Bruksområder Bly finnes blant annet som tilsetning i plast og maling. Siden 1929 har det vært forbudt å tilsette blykarbonat og blysulfat til maling på grunn av blyforgiftning. Allikevel kan bygg oppført før 1960 inneholde store mengder bly. Mengden blyholdig maling i stående bygg er kraftig redusert, men blyholdig maling er fortsatt en helseog miljøutfordring. Oppussing, vedlikehold og riving av bygg kan bidra til helsebelastninger, samt utslipp og spredning av bly /9/ Metallisk bly kan finnes i takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, servanter, akkumulatorer, batterier ventilasjonsrør, blyrør og dekorative innslag i vinduer, samt avløpsrør av støpejern med blyskjøter. Sanering Alle bygningsdeler eller produkter som inneholder bly over grenseverdien for farlig avfall skal leveres for seg til godkjent mottak. 1.9.2 Kvikksølv (Hg) Generelt om kvikksølv Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse. Kvikksølvforbindelser er akutt giftig for mange vannlevende organismer og for pattedyr, de kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner. Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet /6/ I dag er kvikksølv forbudt å benytte i produkter. Bruksområder Fram til 1960-tallet inneholdt termostater i bl.a. varmtvannsberedere og fyrkjeler kvikksølv. Det var også vanlig at trykkmålere, som brukes i ventilasjonsanlegg og andre tekniske anlegg inneholdt kvikksølv. Vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer og kompaktlysrør kan inneholde kvikksølv. Kvikksølv har også blitt

benyttet i stort omfang i maling. Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus etc kan også inneholde kvikksølv Sanering Alle lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølv, og skal leveres som EE-avfall. Ta ut lysrør og pærer av armaturene og legg dem forsiktig i egne kasser. Det er viktig at ikke lysstoffrørene og sparepærene knuser. Termostater og trykkmålere skal leveres hele som farlig avfall. 1.10 Olje Generelt om olje Både selve olje- og gassproduksjonen og bruken av olje og gass fører til utslipp som gir lokale, regionale og globale forurensningsproblemer /6/ Sanering Oljetanker som skal fjernes, og tilhørende utstyr, skal tømmes for olje og renses av godkjent firma (det skal utarbeides sertifikat på rensingen), før det leveres til godkjent mottak. Oljefyrkjeler og -brennere kan inneholde mindre mengder diesel, olje, parafin m.m., og det er ofte små dagtanker på eller i nærheten av fyren. Alle rester av fyringsolje skal samles opp og leveres til godkjent mottak. Termostater, pressostater og kondensatorer tilknyttet oljetanker eller fyrkjeler inneholder også miljøskadelige stoffer og skal demonteres. Oljeløfteren og andre elektriske deler leveres som EE-avfall. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7021 (annet olje- og fettavfall) / 7022 (oljeforurensede masser) / 7023 (drivstoff og fyringsolje) / 7011/7012 (Spillolje) 1.11 PAH (polyaromatiske hydrokarboner) Generelt om PAH Det finnes flere hundre forskjellige PAH-forbindelser, men banzo(a)pyren (BaP) antas å være den mest miljø- og helsefarlige. PAH-forbindelser kan være kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige /3/ Bruksområder PAH dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Sot inneholder derfor PAH i tillegg til dioksiner, dibenzo-furaner og tungmetaller som f.eks. kadmium og kvikksølv. Sot finnes vanligvis på innsiden av gamle pipeløp, derfor skal det innerste laget med teglsteinen i piper sorteres ut som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Hvis pipen ikke er feid, anbefaler vi at pipene blir feid før de rives. Asken og tjære fra pipene skal leveres til godkjent mottak. Asfaltbaserte takbelegg kalles takpapp og inneholder PAH. Svært gamle takbelegg av tjærepapp (fra før 1920) inneholder store mengder PAH og kan ligge under nyere takbelegg /5/ Produksjon og bruk av trevirke som er impregnert med kreosot inneholder PAH. Sanering Materialer som inneholder 2500 mg/kg PAH (0,1 vektprosent) regnes som farlig avfall. Benzo(a) pyren kan ikke overskride 100 mg/kg (0,01 %). I nedsotet fraksjoner av avfall er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides. Materialer med sot skal ikke gå til ombruk eller gjenvinning, men leveres til godkjent mottak. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7052 (avfall med PAH)

1.12 PCB (polysykliske bifenyler) Generelt om PCB PCB (polyklorerte bifenyler) er en tungt nedbrytbar, organisk miljøgift som anses for å være en av verdens farligste. Den er fettløselig og kan lagres i levende organismer. PCB er akutt og kronisk giftig, er kreftfremkallende og kan skade nervesystem, immunforsvaret, forplantingsevne, arveanlegg og utvikle en rekke sykdommer. PCB er spesielt skadelig for barn da tidlig hjerneutvikling og adferd forstyrres, samt at kognitiv funksjon reduseres. I 1979 ble all bruk av PCB forbudt, men PCB-holdige produkter har lang levetid og en betydelig mengde PCB finnes fortsatt i en lang rekke produkter som er i bruk /5/ /6/ I tilfelle utvikling av brann vil PCB omdannes til svært giftige og skadelige dioksinforbindelser. Bruksområder PCB er en industrikjemikalie som ble utviklet på 1920-tallet, et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. Disse egenskapene førte til stor industriell produksjon og utnyttelse. PCB har vært benyttet i Norge siden ca. 1940 i elektriske produkter og bygningsartikler som kondensatorer, fugemasse, gulvbelegg, gummilister, isolasjonslister, murpuss, isoleringsglasslim eller avrettingsmasse, betong og maling /11/ PCB er bl.a. brukt i produktene Borvibet og Elasticrete. Siden PCB er brukt i så mange forskjellige sammenhenger, er det relativt stor sannsynlighet for å finne det i bygg som skal rives eller rehabiliteres /5/ De største mengdene PCB finnes i bygg oppført 1950-1970. Betong er vanligvis et ganske ufarlig materiale, men kan inneholde PCB. Reparasjonsmørtel benyttet i fm. rehabilitering i perioden 1960-75 kan inneholde tilsetningsstoffet Borvibet, som ble benyttet ved påstøping, pussing, gysing, flikkarbeider, mørtel under skiferheller, fliser, i bassenger og fontener. Betong kan også være malt med PCB-holdig maling, og der det er PCB-holdige fuger kan PCB ha trukket inn i betongen ved siden av. Det er dokumentert at PCB ble tilsatt maling som tørkemidler, bindingsmidler og mykgjørere i stort omfang på 1950-1960. PCB ble i stor grad tilsatt klorkautsjukmaling, men undersøkelser viser at PCB ble tilsatt også andre malingstyper. På 1950-tallet ble PCB ofte tilsatt maling for å forhindre mugg og råte. Det var derfor vanlig å benytte PCB i maling på utsatte steder. Mange norske isolerglass produsert i perioden 1965-1975 ble forseglet med PCB-holdig lim, mens utenlandske vinduer ble produsert med PCB helt fram til 1980. På bakgrunn av dette skal alle norske vinduer produsert mellom 1965 og 1975, og utenlandske vinduer produsert fram til 1980, håndteres som om de inneholder PCB, med mindre det utføres analyser som fastslår at de ikke gjør det. Årstallet for produksjon er som regel preget inn i distanselisten mellom glassene. Kondensatoren ligger gjemt bak lysarmaturer og kan inneholde PCB. De fleste kondensatorer er merket med produksjonsmåned og -år, for eksempel 1078 eller 1-72. Dersom kondensatoren er produsert før 1980, er det stor sannsynlighet for at den inneholder PCB. PCB-holdige kondensatorer er som regel metallkapslet. Dersom kondensatoren er laget av plast, inneholder den høyst sannsynlig ikke PCB. Armaturer med CEmerking er har ikke PCB kondensatorer. PCB ble forbudt brukt i nye produkter i 1980, og eiere av norske bygg ble pålagt å fjerne PCB-holdige kondensatorer fra lysarmaturer innen utgangen av 2007. Sanering Materialer med PCB-konsentrasjoner lavere enn 0,01 mg/kg anses som rene. Materialer med konsentrasjoner av PCB som er høyere enn 50 mg/kg anses som farlig avfall. Maling, puss eller belegg som innholder PCB i konsentrasjoner som overstiger grensen for farlig avfall, må saneres av godkjent PCB-saneringsfirma før riving av bygget. Rivningsmasser som innholder PCBkonsentrasjoner under grenseverdien for farlig avfall, men over grenseverdien for forurensede masser, skal merkes slik at mottak som tar imot avfallet blir bevisst på informasjonen. For øvrig vises til publikasjon fra BNL/Fellesforbundet Sanering av PCB-holdig maling. Isoleringsglassvinduer skal demonteres og leveres hele til godkjent mottak. Trerammene rundt vinduene er sannsynligvis også forurenset av PCB, og skal ikke demonteres fra vinduet, men leveres sammen med vinduet. Dersom vinduene er fuget inn i fasaden må fugemassen undersøkes og evt. saneres for PCB før

glasset tas ut. Vinduer skal stå under transport. På nettstedet www.pcb.no /12/, kan man laste ned veileder for håndtering av PCB vinduer Isolerruter med PCB. Veilederen legger vekt på nødvendige beskyttelsestiltak i form av håndteringsregler og bruk av verneutstyr. Deklarering: Avfallsstoffnr: 7210 (fugemasse, maling og mørteltilsetninger) / 7211 (isoleringsglassruter) 1.13 Pentaklorfenol Generelt om pentaklorfenol Tidligere ble pentaklorfenol brukt til behandling og impregnering av trevirke og tekstiler, og som beskyttelsesmiddel mot insekter og slimbekjempningsmiddel i papirindustrien. Bruken av produkter med pentaklorfenol opphørte 1995. Pentaklorfenol er klassifisert som meget giftig ved innånding, giftig ved hudkontakt og svelging og mulig fare for kreft. Stoffet er også klassifisert som irriterende for øynene, luftveiene og huden. Stoffet er i tillegg vist å gi alvorlige skader på lever, nervesystem og immunsystem. Pentaklorfenol er tungt nedbrytbart i miljøet og bioakkumuleres i organismer. Stoffet er klassifisert som meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Bruksområder Fram til ca. 1995 ble et produkt som het Bernakré brukt til denne typen impregnering. Klorfenol-impregnert trevirke er brukt til terrasser, utvendig kledning, brygger, stolper, laftet tømmer, baderomspanel, dyppimpregnering for å forhindre blåved, og bestrykning av soppbefengt trevirke. Har ofte en brun (stålgråbrun) overflate. Baderomspanel som inneholder pentaklorfenol har ofte marmor-imiterte overflater. Produksjon av disse platene foregikk i 1967-1992 /5/. Pentaklorfenol har også blitt brukt til behandling og impregnering av trevirke og tekstiler /6/. Sanering Baderomspanel tas ned og leveres for seg som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak Deklarering: Avfallsstoffnr: 7151 EAL-kode; *17 02 04 Tre, glass og plast som er forurenset av farlige stoffer 1.14 Radioaktive forbindelser Ioniske røykvarslere og detektorer inneholder en liten enhet med det radioaktive stoffet Americium 241 (isotopen Am-241). Americium er i samme fareklasse som plutonium og enheten er merket med symbolet for radioaktivitet /5/ Americium sendes ut alfapartikler og vil ikke føre til stråledose for brukere, men kan få uønskede helseeffekter dersom kilden blir ødelagt /3/ Sanering Brannvarslere leveres inn som EE-avfall i egne beholdere. Alle typer varslere eller detektorer skal demonteres og leveres som knuselige enheter, evt. i egne beholdere som egen fraksjon.

1.15 Grenseverdier for farlig avfall Stoffgruppe Stoff Grenseverdier for farlig avfall [mg/kg] Normverdier [mg/kg] 0,08 (PBDE-99) PBDE 99, 154, 209 2 500 Bromerte flammehemmere 0,002 (PBDE-209) HBCDD 2 500 Ftalater DEHP og DBP 5 000 2,8 BBP 2 500 Klorparafiner Klorerte parafiner C10-C17 2 500 2500 KFK KFK11-13 1 000 1000 Antimon, Sb 25 000 Arsen, As 1 000 8 Bly, Pb 2 500 60 Kadmium, Cd 1 000 1,5 Metaller/halvmetaller Kobber, Cu 25 000 100 Krom, Cr (III) 25 000 50 Krom, Cr (VI) 1 000 2 Kvikksølv, Hg 1 000 1 Nikkel, Ni 2 500 60 Sink, Zn 25 000 Olje (Alifater) Alifater C8-C35 20 000 10 (C8-C10) 50 (C10-C12) 100 (C12-C35) PAH PAH 16 2 500 2 B(a)p 100 0,1 Pentaklorfenol Pentaklorfenol 1 000 0,006 PCB PCB 7 50 50 Tinnorganiske forbindelser TBT 1 000 1000

2.0 REFERANSER /1/ Arbeidstilsynet. www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164, 19.11.2010 /2/ Avfallsforskriften, FOR-2004-06-01-930. Kap 11, vedlegg 3, del B. /3/ Folkehelseinstituttet, 2009. Miljø og helse En forskningsbasert kunnskapsbase. /4/ Forskrift om asbest, FOR-2005-04-26-362. /5/ Miljøsanering.no, referansesidene for miljøsanering, selektiv riving og miljøvennlig bygging. www.miljosanering.no, 22.11.2010 /6/ Miljøstatus. www.miljostatus.no, 22.11.2010 /7/ Miljøverndepartementet. www.regjeringen.no/nb/dep/md.html?id=668, 22.11.2010 /8/ Miljøverndepartementet, 2006. Stortingsmelding nr. 14: Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere framtid (2006-2007). /9/ Miljøverndepartmentent, 2010. Et Norge uten miljøgifter. NOU 2010:9. /10/ Norconsult, 2010. Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg. Dokumentnummer: Norconsult: 5014010-M01., TA-2613/2010. /11/ Norut. www.tek.norut.no/norut_narvik/nyheter/bakgrunnsartikler/fakta_om_asbest_og_pcb, 19.11.2010 /12/ PCB - et nettsted mot spredning av miljøgiften PCB. www.pcb.no, 22.11.2010 /13/ Produktforskriften, FOR-2004-06-01-922. /14/ SFT, 2007. Veileder for avfallsprodusenter med flere: Avfallsforskriften kapittel 15 om byggavfall. TA 2357/2007. /15/ Store Norske Leksikon. www. snl.no/kobber, 18.11.2010

Våre verdier Integritet Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner. Fremragenhet Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger. Samarbeid Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder. Omsorg Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider. Eierskap Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.