Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1
Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2
Eidsvollsbygningen 1814-2014 Restaureringen av Eidsvollsbygningen Hvordan så det egentlig ut på Eidsvoll i 1814? Eidsvollsbygningen var hovedbygning på Eidsvoll jernverk, og i 1814 et privat hjem for Carsten Anker og hans familie. Anker kjøpte verket i 1794 og satte i gang omfattende ombygging av hovedbygningen fra omkring 1800. Dette arbeidet var ikke ferdig da eidsvollsmennene møttes her i 1814, og huset ble heller aldri ferdigstilt slik Anker hadde planlagt det. I 1822 gikk Carsten Anker konkurs. Familien flyttet ut, og huset ble overtatt av andre. Siden den tid har bygningen gjennomgått store endringer både som følge av vedlikeholdsarbeid, og flere restaureringer. Dette har fjernet mange av sporene etter hvordan huset framsto i 1814. Statsbygg har på vegne av Kulturdepartementet gjennomført en total restaurering av Eidsvollsbygningen til grunnlovsjubileet 2014. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814. Målet har vært å tilbakeføre bygningen mest mulig til slik den var i 1814, men også å bevare eiendommen og forebygge fremtidig skade. Bygningen skal også, så langt det er mulig, tilfredsstille kravene til universell utforming. Restaureringsarbeidet er det mest omfattende i sitt slag i Norden i dag. 3
Restaurering av kjelleren Eidsvollsbygningens fasade mot vest slik den så ut før restaureringsarbeidet begynte. Fasaden mot vest etter restaureringen Fasaden mot øst etter restaureringen, med rekonstruerte vinduer, havetrapp og midtgavl. Husets fasader Eidsvollsbygningens eksteriør har endret seg en del gjennom årene, både etter restaureringer og vedlikeholdsarbeid. Blant annet var den opprinnelige grunnmuren erstattet av en gråsteinsmur uten vinduer. Den opp rinnelige hagetrappen ble borte i 1864, og en rekke arker på taket har forsvunnet i årenes løp. Østfasadens empirevinduer med store ruter ble erstattet av vinduer med små ruter i 1961. Husets farge har også skiftet, og i perioden fra omkring 1914 til 1948 var Eidsvollsbygningen hvit. Arbeidet med å tilbakeføre Eidsvollsbygningen til slik den var i 1814 har vært omfattende. Utvendig er huset malt på nytt med lys grå linoljemaling på veggene. Vinduene er hvite og gesims og vannbord grårosa. Grunnmuren er pusset og er også malt grårosa. Fargen skal etterligne sandstein. Kjelleren er rekonstruert og de 15 opprinnelige kjellervinduene er tilbake. De store vinduene i Rikssalen, som ligger mellom de to fløyene, har også fått nye store glassruter til erstatning for de smårutede. Tilsvarende har vinduene på hver side fått tilbake store ruter. De mest omfattende endringene er gjort på østfasa den som vender ut mot hagen. Her er trappen fra havestuen rekonstruert. Også midtgavlen på taket er rekonstruert. På taket er 6 av 14 takarker rekonstruert. 4
Eidsvollsbygningen 1814-2014 5
Restaurering av kjelleren Fru Ankers sengekammer forberedes for maling. Malte overflater Innendørs i Eidsvollsbygningen er det brukt maling både på tre og mur. Malingen var av en annen type enn den vi bruker i dag, og god maling var kostbar. Det var derfor ikke uvanlig at vegger og dører forble umalte, spesielt i rom som ikke ble vist fram. I Eidsvollsbygningen gjelder dette først og fremst i kjelleren, der dører, karmer og listverk bare er grunningsmalt. I de offisielle rommene i 1. og 2. etasje og i private gemakker er det brukt maling både på dører, listverk, vegger og tak. Malingen er enten linoljemaling eller limmaling, og det er brukt ulike maleteknikker. For å få farge på malingen måtte den tilsettes pigment. Hvit linoljemaling ble brukt på vegger, dører og listverk og den hvite fargen kom fra pigmentet blyhvitt. Bly er et giftig tungmetall, og ble derfor etter hvert erstattet av sinkhvitt, senere også titanhvitt. Blyhvitt produseres ikke lenger, men ved restaureringen av Eidsvollsbygningen lyktes det likevel å få kjøpt inn et restparti hvit blymaling fra utlandet. Det er trolig siste gang denne malingtypen blir brukt her i landet. Det er imidlertid viktig å understreke at det bare er under påføring eller nedsliping at blymalingen er helsefarlig. Ferdig malte flater avgir ingen giftige stoffer. I Biljardstuen er veggene malt grønne. Denne malingen er tilsatt et kobberpigment, verdigris, som en får ved å behandle kobber med eddiksyre. Når malingen påføres er den nærmest turkis, men etter påføring blir den grønn i løpet av noen uker. 6
Eidsvollsbygningen 1814-2014 I Biljardstuen har malerne brukt verdigris, kobberpigmentert maling som gir en karakteristisk grønnfarge. Når malingen påføres er den turkis, nesten blå, men etter noen uker blir den grønn. På 1800-tallet var det vanlig å bruke ulike malingsteknikker for å skape en illusjon av edeltre eller kostbar stein. Ådring ble bruk for å skape illusjonen av edeltre på furu. Marmorering skulle få vanlig pusset mur til å ligne på marmor, og stenking skulle få vegger til å ligne andre steinsorter. Også i Eidsvollsbygningen er det brukt slike teknikker, blant annet er stenkmaling bruk på brann murene i mange rom. Overraskende nok ble det også brukt stenkmaling på veggene i Rikssalen, trolig en nødløsning for å gjøre festsalen klar til riksforsamlingen. 7
Restaurering av kjelleren Kongens sengekammer skiller seg litt ut fra de øvrige rom. Her er det tapet med store blå blomster og en smalere dekorasjonsbord med mørkere farger. Dette rommet har en mørkere, mer moderne empire-stil enn huset for øvrig, og stod trolig først ferdig til kongens besøk i 1818. Tapetborder var vanlig å bruke langs lister og karmer. Det fantes tusenvis av ulike mønstre å velge mellom. Trukne overflater I de fleste rom i 1. og 2. etasje er det tapet på veggene, og i tillegg også tapetborder langs lister og karmer. Tapetene er i all hovedsak rekonstruert på bakgrunn av funn av tapetrester. I et par av rommene ble det ikke gjort funn, men det fantes beskrivelser. I to rom ble det verken gjort funn eller funnet beskrivelser. Her er det valgt tapeter som er tidstypiske. Tapetene og bordene var ikke produsert på rull som i dag, men ble trykket manuelt på store ark av klutepapir som deretter ble limt opp på veggen. Trykketeknikken er som ved tresnitt, noe som betyr at hver farge må trykkes for seg på et tapet med flere farger. På tapetborden i Blåstuen og Hjørnestuen ble det brukt 14 ulike farger. På samme måte som med tapetene er også tapet bordene rekonstruert etter funn eller tidstypiske mønstre. En bord brukt på Frogner Hovedgård i Oslo har blitt benyttet. Kunstneren Arild Yttri har rekonstruert borden i Spisestuen mens øvrige tapeter og border er produsert på den gamle måten av hånd verkere i Tyskland eller Sverige. 8
Eidsvollsbygningen 1814-2014 Nøysomt arbeid med borden i Hjørnestuen. 9
Restaurering av kjelleren Spisestuen med voksdukteppe og rekonstruert tapet. Restaureringsarbeidet Å finne tilbake til hvordan det så ut i de ulike rommene på Ankers tid har vært en møysommelig og tidkrevende oppgave. Tidligere restaureringer har fjernet mange spor av opprinnelige tapeter og malinger. Det betyr ikke at kunsthistoriker og konservatorene har stått uten grunnlag for sitt arbeide. Både bygningsarkeologiske undersøkelser, gjennomgang av skriftlige kilder og kjennskap til epoken har gitt godt grunnlag for å gjenskape Carsten Ankers hjem slik det var i 1814. Den viktigste metoden for å kunne gjenskape interiørene er å lete etter spor. I Rikssalen ble det for eksempel funnet spor etter den opprinnelige malingen på veggen da listverket rundt dørene ble tatt ned. Det hadde først kommet på plass rundt 1840, så malingen som lå bak måtte være eldre. Funnet ga indikasjoner på at rommet hadde blitt satt ganske hastig i stand før rikssamlingen. Rupanelet hadde ganske enkelt blitt malt med en hvit limfarge og deretter stenket med rødbrun og gråblå maling for å skape liv. Også i Havestuen ble det gjort funn av original stenkdekor på brannmuren på begge sider av en stor nisje. Her var muren først malt med en marmorerings teknikk før den var stenket. I tillegg er det funnet rester av tapet og spor av maling i de fleste rommene. Konservatorene har i tillegg hatt god tilgang på skriftlige beskrivelser av huset og de enkelte rommene både fra dagbøker, brev og dokumenter. I de tilfeller der det helt har manglet dokumentasjon på hvordan rommene så ut, har rekonstruksjonen tatt utgangspunkt i hva som var vanlig ellers i huset, eller hva som var typisk for samtiden. Da er det ikke lenger mulig å si at slik så det ut, men det er mulig å si at slik kan det ha sett ut. 10
Eidsvollsbygningen 1814-2014 For å dokumentere restaureringsarbeidet, er spor etter tidligere restaureringer også tatt vare på. I de aller fleste rommene er tapetene fra restaureringen i 1964 beholdt under de nye. Dette er gjort for å vise for ettertiden hva som er gjort, med muligheter for å reversere arbeidet. På samme måte, og med samme begrunnelse, er det i alle rom behold felter med malte overflater fra 1960 årene som ligger intakte under den nåværende malingen. I Havestuen ble det funnet opp rinnelig stenkmaling på en av brannmurene. Her har muren bak ovnen vært malt med en marmorerings teknikk og deretter stenket. 11
Restaurering av kjelleren Biskop Gunnerus gate 6 0155 Oslo Postboks 8106 Dep 0032 OSLO www.statsbygg.no www.eidsvoll1814.no 12