1 NEDIHULLSVENTIL FOR Å FORHINDRE SONEVIS KRYSSTRØM BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN 5 Oppfinnelsens område Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt underjordiske brønnkompletteringer, og flytregulering av produksjonsfluid fra brønner som omfatter primære og laterale brønner Beskrivelse av beslektet teknikk I mange tilfeller vil et hydrokarbonproduserende brønnhull ikke bare innbefatte primærbrønnen som er boret inn i en underjordisk formasjon, men også en eller flere laterale brønner som strekker seg inn i den omsluttende formasjonen som grenser til det primære brønnhullet. Figur 1 gir et tverrsnitt av et eksempel på et brønnhulls-produksjonssystem som er installert i et brønnhull som har laterale brønner. I dette eksemplet strekker det primære brønnhullet 5 seg fra overflaten og inn i en produksjonssone innenfor en underjordisk formasjon 6. Det assosierte foringsrøret 7, som er sementert innenfor brønnhullet 5, strekker seg hovedsakelig langs hele lengden av brønnhullet og også inn i formasjonen 6. Perforeringer 11 dannet gjennom siden av brønnhullet 5 og gjennom foringsrøret 7 inn i den omsluttende formasjonen 6 tilveiebringer fluidbaner for at produksjonsfluid (hydrokarbongass og væske) skal kunne strømme inn i brønnhullet 5. Brønnhullsproduksjonssystemet innbefatter kompletteringsrør 13 som er koaksielt satt inn innenfor foringsrøret 5. Kompletteringsrøret 13 strekker seg hovedsakelig langs lengden av brønnhullet 5 opp til brønnhodet 14 og leverer produksjonsfluidet til brønnhodet til fordeling i en produksjonsledning 16. I tillegg til produksjonsfluidet fra den underjordiske formasjonen 6, strekker de laterale brønnhullene (3, 4) seg inn i tilsvarende produksjonssoner innenfor
tilsvarende underjordiske formasjoner (8, 9). Disse laterale brønnhullene (3, 4) innbefatter også perforeringer 11 som tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom brønnhullet og dets assosierte formasjon. I utførelsesformen av Figur 1 er de produserte fluidene fra det primære brønnhullet 5 og de laterale brønnhullene (3, 4) lagt inn i et enkelt kompletteringsrør 13, hvor disse fluidene blandes. Det skal påpekes at andre konfigurasjoner også finnes, hvor dedikert røropplegg blir tilveiebrakt for hver produksjonssone, for derved å forhindre samblanding av fluider innenfor brønnhullet 5. En ulempe med å installere et dedikert røropplegg er tilstedeværelse av ytterligere datautstyr innenfor brønnhullet, så vel som vanskeligheter med å introdusere og vedlikeholde datautstyret i disse individuelle kretsene. Produksjonssonene (6, 8, 9) vil kunne operere eller produsere ved forskjellige trykk. For å forhindre en ikke-utjevnet trykksituasjon innenfor kompletteringsrøret 13, er det tilveiebrakt choker (18, 22) langs fluidstrømmens bane mellom de respektive produksjonssonene og kompletteringsrøret 13. Choker tilveiebringer en regulerende effekt på fluidet ved å justere strømningshastighet og trykk for å kompensere for trykkforskjeller mellom disse forskjellige produksjonssonene. Også vist i Figur 3 er pakningsforseglinger 26 like ved kryssene, mellom det primære brønnhullet 5 og de laterale brønnhullene, og som tetter strømningsbanen mellom ringrommet mellom røropplegg 13 og foringsrør 5, og tvinger fluidstrøm inn i rørledningsstreng 13 gjennom de respektive chokene (18, 22). Mens eksisterende choker, eller andre strømningsreguleringsmekanismer regulerer eller justerer fluidstrømning og fluidtrykk, gir ikke disse anordningene noen begrensninger på strømningsretning. Følgelig, i situasjoner hvor trykk innenfor produksjonsrøret 13 vil kunne overskride trykk innenfor et særskilt lateralt brønnhull eller dets assosierte produksjonssone, vil det fluidet i rørstrengen som har høyere trykk kunne migrere inn i produksjonssonen gjennom en hvilken som helst av disse kjente anordningene. Denne situasjonen vil kunne forekomme dersom en regulær strømning med høytrykks produksjonssone svikter, eller dersom brønnen plutselig blir avstengt, og de respektive ventilene ikke er lukket før avstengningen. Siden migrering av
produksjonsfluider fra en sone til en annen sone, som har et annet trykk, gir utslettende effekt på lavtrykksformasjonen er dette en uønskelig situasjon. Det ville derfor være fordelaktig å utvikle en anordning for krysstrømning av produksjonsfluider fra produksjonssoner som har forskjellige trykk. Det ville også være fordelaktig å utvikle og implementere en anordning som kan regulere strømning, i tillegg til å forhindre krysstrømning av produksjonsfluider. En strømningsregulator forsynt med en strupningsventil for å sikre konstant strømningshastighet er kjent fra US 3319717, som anses å være nærmeste mothold for tidligere teknikk. Oppsummering av oppfinnelsen Anordningen som er vist her er en nedihullsventil for anvendelse i en rørkompletteringsstreng anordnet i et brønnhull. I en utførelsesform omfatter reguleringsventilen et hus som definerer et plenum i dette, et rørelement som strekker seg inn i plenumet og som har en første ende i plenumet. En apertur er også innbefattet på en del av rørelementet innenfor plenumet, hvor aperturen dannes gjennom siden av rørelementet og en pluggsammenstilling. Pluggsammenstillingen innbefatter en skive som har en aksling som strekker seg gjennom fra denne, hvor akslingen er koaksielt anordnet innenfor den første enden av rørelementet, og hvor pluggsammenstillingen er resiprokativt glidbar innenfor rørelementet som respons på en trykkforskjell på skiven. Rørelementet er i trykkommunikasjon med en tilsvarende nedihulls produksjonssone. I en driftsmodus av reguleringsventilen er pluggsammenstillingen glidbar inn i en første posisjon, som presser akslingen som er grensende til aperturen, og som dermed blokkerer fluidstrømning gjennom aperturen. I en annen driftsmodus av reguleringsventilen er pluggsammenstillingen glidbar inn i en andre posisjon som presser akslingen vekk fra aperturen, og som dermed gir anledning for fluidstrømning gjennom aperturen.
Eventuelt kan en leppe dannes på en ende av huset, hvor leppen strekker seg radielt innover husets akse, og leppen holder pluggsammenstillingen tilbake innenfor plenumet. En første perforering kan dannes på skiven og en tilsvarende andre perforering kan dannes på leppen, hvor første og andre perforering er vesentlig stilt på linje, og dermed tilveiebringer en strømningsbane fra plenumet til utsiden av huset gjennom perforeringene. Ytterligere aperturer kan også lages på rørelementet. Den foreliggende beskrivelsen innbefatter også et kompletteringssystem anordnet innenfor et underjordisk brønnhull som har mer enn én produksjonssone. Kompletteringssystemet omfatter en rørstreng og en reguleringssventil. Reguleringsventilen omfatter et hus, et plenum innenfor huset, et rørelement som strekker seg inn i plenumet, en apertur dannet gjennom elementveggen på en del av elementet innefor plenumet, og en plugg som er koaksielt anordnet i enden av rørelementet innenfor plenumet i glidende respons på trykkforskjeller mellom en tilsvarende produksjonssone og trykk i rørstrengen. Pluggen konfigureres for på en glidbar måte kunne respondere på en lukket posisjon når trykket i rørstrengen overskrider det tilsvarende trykket i produksjonssonen. Pluggen konfigureres også for på en glidbar måte kunne bevege seg til en åpen posisjon når den første produksjonssonen overskrider trykket i rørstrengen, og dermed tillate fluidstrømning fra den første produksjonssonen inn i rørstrengen. Reguleringsventilen regulerer også fluidstrømning inn produksjonsstrengen. Kompletteringssystemet vil kunne omfatte en andre reguleringsventil. Kort beskrivelse av tegningene For å få en detaljforståelse av særtrekk, fordeler og formål med oppfinnelsen, så vel som annet som vil innlysende, vil en mer særskilt beskrivelse av den ovenfor oppsummerte oppfinnelsen måtte gjøres med henvisning til en utførelsesform av denne, slik som illustrert i de vedføyde tegningene som er en del av denne beskrivelsen. Det skal imidlertid nevnes at tegningene kun
illustrerer en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, og at den derfor ikke skal anses som begrensende for oppfinnelsens omfang ettersom den vil kunne gi adgang til andre like effektive utførelsesformer. 5 Fig. 1 viser brønnproduksjonssystem ifølge tidligere teknikk. Fig. 2 viser, i delvis tverrsnittsbetraktning fra siden, et eksempel i en reguleringsventil. Figurer 3a 3e viser side- og frontbetraktninger av komponenter av en reguleringsventil. Figurer 4a 4d viser driftsmodi av en reguleringsventil, i samsvar med den foreliggende beskrivelsen. Detaljert beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen vil nå bli mer fullstendig beskrevet med henvisning til de tegningene som følger med her, hvor utførelsesformer av oppfinnelsen er vist. Denne oppfinnelsen vil imidlertid kunne utføres i mange forskjellige former, og skal derfor ikke forstås som begrenset til de illustrerte utførelsesformene fremsatt her; snarere, disse utførelsesformene tilveiebringes slik at denne beskrivelsen vil være grundig og fullstendig, og på en fullstendig måte vil formidle oppfinnelsens omfang for fagfolk innen området. Like tall viser til de samme elementene i hele dokumentet. Anordningen og systemet beskrevet her er nyttig for å forhindre krysstrømning eller migrering av produksjonsfluider mellom forskjellige produksjonsfluider. I en utførelsesform omfatter anordningen en reguleringsventil anordnet i strømningsbanen mellom en underjordisk sone som produserer et hydrokarbonfluid og en rørkompletteringsstreng. Anordningen konfigureres for å tillate strømning fra sin tilsvarende produksjonssone inn i kompletteringsstrengen, men for å forhindre migrasjonsstrøm fra fluid innenfor kompletteringsstrengen inn i den tilsvarende produksjonssonen. Dersom trykket
i kompletteringsstrengen overskrider trykket i en produksjonssone er det sannsynlig at, pga. en annen produksjonssone, kommunikasjon med kompletteringsstrengen er ved et trykk som er høyere enn den første produksjonssonen. Derfor tilveiebringer reguleringsventilen og anordningen vist her en sonemessig isolasjonsfunksjon mellom forskjellige produksjonssoner av den samme brønnhullskretsen. Nå med henvisning til Fig. 2, er en utførelsesform av en reguleringsventil i samsvar med den foreliggende beskrivelsen vist i en delvis tverrsnittsbetraktning fra siden. Reguleringsventilen omfatter et generelt hult hus 32 som danner et plenum 33 i dette. Huset 32 er lukket på sin bakre vegg 37 og generelt åpen på den motsatte siden. Et rørelement 44 er vist, som strekker seg inn i plenumet 33 gjennom den bakre veggen 37. Aperturer 46 er laget gjennom veggen på rørelementet 44, som derved gir kommunikasjon for de innvendige innlukningene av rørelementet 44 til plenumet 33. Den første enden av rørelementet 44 terminerer innenfor plenumet 33, hvori den andre enden (ikke vist) av elementet 44 er i fluidkommunikasjon med en tilsvarende produksjonssone i en underjordisk formasjon. Anordnet på en glidbar måte innenfor den første enden av rørelementet 44 er en pluggsammenstilling 39. Pluggsammenstillingen 39, også vist i tverrsnittsbetraktning i Fig. 2a, omfatter en skive 38 med en aksling 42 som strekker seg fra en side av skiven 38. Perforeringer 40 er laget gjennom skiven 38 slik at disse hovedsakelig er parallelle med skivens akse. En leppe 34 er laget på den åpne enden av huset 32. Perforeringer 36 lages gjennom leppen slik at de er hovedsakelig parallelle med aksen 35 til reguleringsventilen. I utførelsesformen av Fig. 2 er det vist at perforeringene 40 i skiven 38 hovedsakelig er på linje med perforeringene 36. Figurer 3a 3c illustrerer en sidebetraktning av rørelementet 44 og side- og frontbetraktninger av komponenter i pluggsammenstillingen 39. Nå med henvisning til Fig. 3a, er en del av rørelementet 44 vist i en sidebetraktning som illustrerer perforeringer 46 laget gjennom veggen i rørelementet 44. I Fig. 3b er en sidebetraktning av akslingen 42 vist; som diskutert ovenfor, er akslingen
laget for på en koaksiell måte kunne gli innenfor de ringromformede innlukningene i rørelementet 44. I en utførelsesform kan akslingen 42 være en Boston-aksling som kan anskaffes fra Boston Gear i Hayward Street, Quincy, MA 02171, tlf. 617-328-30. Fig. 3 illustrerer frontbetraktningen av skiven 38 som har perforeringer 40 laget gjennom denne med hovedsakelig samme radielle avstand fra senter i skiven 38. Fig. 3d er en bakside-betraktning av den bakre veggen 37, som illustrerer en utførelsesform hvor reguleringsventilen 32 hovedsakelig har en sylindrisk konfigurasjon. Fig. 3e er en perspektivbetraktning av en avkuttet del av reguleringsventilen 32. I denne utførelsesformen er leppen 34 vist å ha perforeringer 36 laget ved omtrentlig samme radielle avstand fra senter av leppen 34. Som nevnt ovenfor, reguleringsventilen som er beskrevet her er primært for anvendelse innenfor en rørkompletteringsstreng, slik som det illustrert i Fig. 1. Følgelig, omfanget av den foreliggende oppfinnelsen innbefatter kompletteringsstrenger som har flere reguleringsventiler. I en utførelsesform er en reguleringsventil som beskrevet her innbefattet med kompletteringsstrengen og anordnet i strømningsbanen mellom produksjonssoner og kompletteringsstrengen. Rørelementet 44 for hver reguleringsventil er således i fluid- og trykkommunikasjon med sin tilsvarende produksjonssone og skivens utvendige overflate er i trykkommunikasjon med kompletteringsstrengen. Således, trykkforskjeller eller gradienter mellom den tilsvarende produksjonssonen og kompletteringsstrengtrykket utøvet på skivens utvendige overflate vil diktere posisjonen for pluggsammenstillingen 39. Figurer 4a 4d illustrerer en driftsmessig sekvens av en utførelsesform av reguleringsventilen fra den foreliggende beskrivelsen. Fig. 4a viser en delvis tverrsnittsbetraktning av reguleringsventilen, hvor posisjonen for pluggsammenstillingen 39 er fullstendig innsatt innenfor rørelementet 44. Denne konfigurasjonen, også vist til som en første eller en lukket stilling, har skiven 38 hovedsakelig i flukt med den avsluttende enden av rørelementet innenfor plenumet 33. I den lukkede stillingen strekker akslingen 42 seg inn i rørelementet 44 som hviler inntil hver av aperturene 46. Således, den første eller lukkede stillingen for reguleringsventilen blokkerer fluid- og
trykkommunikasjon mellom de innvendige innlukningene av rørelementet og plenumet 33. I lukket stilling vil trykket innenfor den assosierte kompletteringsstrengen overskride trykket innenfor rørelementet 44, og overskrider således også trykket innefor den tilsvarende produksjonssonen i kommunikasjon med rørelementet 44. Figurer 4b 4d illustrerer tilstanden når trykket i rørelementet 44 (og således dets tilsvarende produksjonssone) overskrider trykket i kompletteringsstrengen, og dermed på en glidemessig måte dytter skiven 38 vekk fra rørelementet 44. Nå med henvisning til Fig. 4b, beveger pluggsammenstillingen 39 seg fra sin posisjon i Fig. 4a vekk fra den avsluttende enden av rørelementet 44 og mot leppen 34. I tillegg har akslingen 42 beveget seg vekk fra en første rad av perforeringer 46 som initierer dermed trykk- og fluidkommunikasjon mellom de innvendige innlukningene av rørelementet 44 og plenumet 33. Fig. 4c illustrerer ytterligere bevegelse av pluggsammenstillingen 39 innenfor plenumet 33 mot leppen 34. Til slutt, som vist i Fig. 4d, vil det økede trykket av den tilsvarende produksjonssonen over det av det innvendige av kompletteringsstrengen fullstendig dytte pluggsammenstillingen 39 inn i en hovedsakelig pardannende kontakt med leppen 34. I denne konfigurasjonen kan det ses at perforeringene 40 hovedsakelig er stilt på linje med perforeringer 36. Således, i den åpne eller lukkede stillingen illustrert i Fig. 4d, ville full fluid- og trykkommunikasjon eksistere mellom plenumet 33 og den innvendige delen av en produksjons- /kompletteringsrørstreng. Figurer 4b og 4c representerer mellomliggende stillinger for pluggsammenstillingen mellom den åpne og lukkede stillingen. Som illustrert og beskrevet her, er reguleringsventilen en passiv anordning som er responsiv på trykkforskjeller over de motstilte flatene av skive 38, og vil kunne resiprokere mellom den åpne og lukkede stillingen ved den glidende handlingen som er beskrevet ovenfor. I normal drift, samtidig mens man er i produksjonsmodusen av den hydrokarbonbærende formasjonen og det assosierte brønnhullet, vil aperturene 46 kombinert med strømning gjennom plenumet og perforeringene (40, 36) tilveiebringe et regulerende trykkfall. Det vil kunne værer nødvendig å regulere fluidstrømningen når en brønnhulls-produksjonskrets omfatter flere laterale
produksjonshull i tillegg til det primære brønnhullet. Reguleringsevnen til reguleringsventilen, når den anordnes i forhold til hvert produserende brønnhull i brønnsystemet, kan regulere trykk innenfor kompletteringsrøret uten å hindre produksjon fra andre laterale brønnhull. Den foreliggende oppfinnelsen har også fordeler i situasjoner hvor produksjon av brønnen opphøres for en stund. I noen tilfeller kan en brønn med flere laterale brønnhull bli avstengt for å gi anledning til å felle ut. Utfelling skjer ved å kommunisere alle gjensidig koplete produksjonssoner gjennom kompletteringsstrengen uten regulerende eller reduserende trykk mellom produksjonssonen og kompletteringsstrengen. Dette gir en eksponering av lavere trykks produksjonssoner for høyere trykks produksjonssone; og hvis den ikke blir kontrollert, gjør det mulig for høytrykkssone-produksjonsfluid å migrere inn i lavere trykksoner. Implementering av reguleringsventilen vist her reagerer på slike trykkforskjellerved å dytte pluggsammenstillingen inn i den lukkede eller første stillingen, som vist i Fig. 4a. Reguleringsventilen, i den lukkede stillingen, blokkerer høytrykks fluid fra å migrere inn i sin tilsvarende produksjonssone. Følgelig har det passive systemet beskrevet her store fordeler i forhold til foreliggende kjente systemer som vil kunne kreve en manuell ventillukning før avstengning. Videre er ikke manuell lukning alltid mulig, siden noen avstengningstilstander kun skjer med liten eller ingen forvarsel. Av denne grunn er den foreliggende oppfinnelsen beskrevet her godt tilpasset for å gjennomføre formålene, og oppnå de fordelene og ulempene som er nevnt, og annet som er iboende. Mens en umiddelbart foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen har blitt presentert for denne beskrivelsens formål, finnes det en rekke detaljer om prosedyrer for å gjennomføre de ønskede resultatene. Disse og andre lignende modifikasjoner vil lett kunne foreslås for fagfolk innen området, og er ment å være omfattet innenfor den foreliggende oppfinnelsens ånd som vist her, og omfanget av de vedføyde kravene.
P a t e n t k r a v 5 1. Nedihulls reguleringsventil for anvendelse i en brønnkompletteringsstreng anordnet i et brønnhull, hvor reguleringsventilen () omfatter: et hus (32) som definerer et rom (33) i dette, i fluidkommunikasjon med en kompletteringsstreng i et brønnhull; et rørelement (44) i fluidkommunikasjon med en underjordisk formasjon og som har en første ende i rommet (33); k a r a k t e r i s e r t v e d at en apertur (46) er dannet gjennom en sidevegg av rørelementet (44) og som innenfor rommet (33) er grensende til den første enden; og en pluggsammenstilling (39) koaksielt anordnet innenfor den første enden av rørelementet (44) og som respons på en trykkforskjell mellom rørelementet (39) og kompletteringsstreng som er glidbar mellom en første posisjon som grenser til aperturen (46), slik at fluidkommunikasjon mellom rørelementet (44) og rommet (33) blokkeres, og en andre posisjon vekk fra aperturen (46), slik at rommet (33) og rørelementet (44) er i fluidkommunikasjon. 2. Reguleringsventil ifølge krav 1, hvor fluid er inne i formasjonen og er flytbar langs en strømningsbane som strekker seg gjennom rørelementet (44), gjennom aperturen (46) og inn i rommet (33), rundt pluggsammenstillingen (39), og til kompletteringsstrengen. 3. Reguleringsventil ifølge krav 1 eller 2, hvor pluggsammenstillingen (39) omfatter en hovedsakelig sylindrisk akslingsdel (42) som er glidbar innenfor
rørelementet (44), en avsluttende ende av rørelementet (44) anordnet innenfor huset (32) hvor akslingen (42) tas imot, en åpning på huset (32) i fluidkommunikasjon med kompletteringsrøret, en skive (38) som er koaksielt montert på en ende av akslingen (42), hvor skiven (38) hovedsakelig er grensende til den avsluttende enden av rørelementet (44) og vekk fra åpningen (44) når pluggsammenstillingen (39) er i den første posisjonen, og vekk fra den avsluttende enden og grensende til åpningen (44) når pluggsammenstillingen (39) er i den andre posisjonen. 4. Reguleringsventil ifølge krav 3, videre omfattende en leppe (34) dannet på en ende av huset (32) som stikker ut radielt innover mot husaksens rom slik at, når pluggsammenstillingen (39) er i den andre posisjonen, kan leppen (34) komme i kontakt med skiven (38). 5. Reguleringsventil ifølge krav 4, videre omfattende en første perforering (40) dannet på skiven (38) og en tilsvarende andre perforering (36) dannet på leppen (34), hvor første (40) og andre (36) perforeringer hovedsakelig er stilt på linje, og tilveiebringer dermed en strømningsbane fra rommet (33) til utsiden av huset (32) gjennom perforeringene. 6. Reguleringsventil ifølge hvilket som helst av de foregående krav, videre omfattende ytterligere aperturer (46) dannet på rørelementet (44). 7. Reguleringsventil ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor rørelementet (44) er i trykkommunikasjon med en nedihulls produksjonssone. 8. Reguleringsventil ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor skiven (38) omfatter en innvendig flate og en utvendig flate, hvor skivens utvendige flate er i trykkommunikasjon med rommet utenfor reguleringsventilen. 35 9. Kompletteringssystem anordnet innenfor et underjordisk brønnhull som har mer enn én produksjonssone, hvor kompletteringssystemet omfatter:
en rørstreng; og en reguleringsventil () som definert i krav 1, hvor 5 rørelementet (44) er i fluidkommunikasjon med en tilsvarende produksjonssone, pluggen er glidbar mellom den første posisjonen og den andre posisjonen som respons på trykkforskjeller mellom den tilsvarende produksjonssonen og trykket i rørstrengen, pluggens innvendige flate er i fluidkommunikasjon med en første produksjonssone, pluggens utvendige flate er i fluidkommunikasjon med rørstrengens trykk, og når trykket i rørstrengen overskrider trykket i den første produksjonssonen, konfigureres pluggen (39) til å respondere på en glidbar måte på den første posisjonen som grenser til aperturen, og dermed blokkere fluidstrømning gjennom aperturen.. Kompletteringssystem ifølge krav 9, hvor trykkforskjellen mellom den første produksjonssonen og rørstrengen er tilstrekkelig for at fluid i rørstrengen migrerer til den første produksjonssonen. 11. Kompletteringssystem ifølge krav 9 eller, hvor pluggen (39) konfigureres til å respondere på en glidbar måte på den andre posisjonen når trykket i den første produksjonssonen overskrider trykket i rørstrengen, og derved gi anledning for fluid å strømme fra den første produksjonssonen og inn i rørstrengen. 12. Kompletteringssystem ifølge krav 11, hvor reguleringsventilen () regulerer trykk i fluidstrøm. 13. Kompletteringssystem ifølge krav 11 eller 12, videre omfattende en andre reguleringsventil () omfattende et hus (32), et rom (33) innenfor
huset (33), et rørelement (44) som strekker seg inn i rommet (33), en apertur (46) dannet gjennom elementveggen på en del av elementet (44) innenfor rommet (39), og en plugg koaksielt anordnet på enden av rørelementet (44) innenfor rommet i glidende respons på trykkforskjeller mellom en andre tilsvarende produksjonssone og trykket innenfor rørstrengen. 14. Kompletteringssystem ifølge krav 13, hvor, i den andre reguleringsventilen, pluggens innvendige flate er i trykkommunikasjon med den andre produksjonssonen og pluggens utvendige flate er i trykkommunikasjon med rørstrengen.