INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Like dokumenter
INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #2

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #1

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #1

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #1

INF2820 Datalingvistikk V2016. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2018 Forelesning 1 del 1, 15. jan. Jan Tore Lønning

INF1820 INF Arne Skjærholt INF1820. Her kan jeg godt si litt om meg selv. Arne Skjærholt

INF INF1820 INF1820. Her kan jeg godt si litt om meg selv. Arne Skjærholt

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.1, 16.1 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2015. Jan Tore Lønning

INF1820: Oppsummering

1/18/2011. Forelesninger. I dag: Obligatoriske oppgaver. Gruppeundervisning. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

INF INF1820. Arne Skjærholt. Negende les INF1820. Arne Skjærholt. Negende les

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

LF - Eksamen i INF1820

INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Ny 0 0,0% Distribuert 64 66,7% Noen svar 1 1,0% Gjennomført 31 32,3% Frafalt 0 0,0% I alt ,0%

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #7

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1800 Forelesning 4

Årlig programevaluering Informatikk: Språkteknologi, torsdag 7. februar 2019

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF 2820 V2015: Obligatorisk innleveringsoppgave 3

INF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 del 1

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

INF2820 Datalingvistikk V Gang 19.3 del 1 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

Velkommen til INF115

Velkommen til. INF våren 2017

INF2820 Datalingvistikk V Gang Jan Tore Lønning

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2017 Forelesning 1.2 Jan Tore Lønning

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

FRANSK. Pensumhefte vår Årsstudium Bachelorgrad Mastergrad Andre emner/perspektivemner

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Velkommen til MAT1030!

MAT1030 Diskret Matematikk

INF2820 Datalingvistikk V2014. Jan Tore Lønning

INF INF1820. Arne Skjærholt INF1820. Dagens språk: Russisk. dyes yataya l yektsiya. Arne Skjærholt. десятая лекция

Velkommen til. IN1010 Objektorientert programmering Våren 2018

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Studieplan 2016/2017

Innhold uke 8. Objekter: Bruk og intern organisering. Beskjeder: Oblig 1 6. Beskjeder: Oblig 7 (og 8)

FYS Kvantefysikk. Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, ahye@fys.uio.no

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon

INF101 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Introduksjon

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #13

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Hjemmeeksamen 1 i INF3110/4110

INF2820 Datalingvistikk V Gang 13.3 Jan Tore Lønning

FRI 8A ARBEIDSPLAN MANDAG FREDAG UKE 48-49

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF3170 Forelesning 1

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Fagevaluering FYS Kvantemekanikk

Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900

Eksamen i. LING 1113 Psykolingvistikk og sosiolingvistikk. Våren 2012

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 48 Oppsummering/Spørretime. Professor Alf Inge Wang

INF2820 Datalingvistikk V Gang 9.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V2012. Jan Tore Lønning

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

Last ned Innføring i lingvistikk. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Innføring i lingvistikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

INF1820: Ordklasser INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF2820 Datalingvistikk V2011. Jan Tore Lønning & Stephan Oepen

Studieplan 2011/2012

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Rapport IN-KJM H Audun Skau Hansen, Januar 2019

Fagevaluering FYS Kvantefysikk

INF2820 Datalingvistikk V gang, Jan Tore Lønning

INF 2820 V2016: Innleveringsoppgave 3 hele

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

9A Arbeidsplan for uke 38

Systemutvikling. Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk Vår 2017

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017

INF2270 Datamaskinarkitektur

Transkript:

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Første forelesning Lilja Øvrelid 16 januar, 2014 HVOR OG NÅR Tidspunkt: Forelesning: Torsdag 12:15-14, Seminarrom C Grupper: Mandag/tirsdag 14:15-16 Datastue Fortress/Chill Obligdeadline: fredag Arbeidsmengde: 37,5 / 3 = 12,5 timer Etter forelesning+gruppe: 9,5 timer

OBLIGER 6 innleveringer, 3 obligatoriske oppgaver 3 obligatoriske oppgaver, hver delt i to deloppgaver (1a + 1b, 2a + 2b, 3a + 3b) Poengsystem: 100 mulige poeng per deloppgave For å gå opp til eksamen: bestå alle tre obligatoriske oppgaver akkumulere min 100 poeng for hver obligatoriske oppgave Eksempel Oblig 1a: 40 poeng Oblig 1b: minimum 60 poeng OBLIGER Absolutte frister Kopiering/plagiat Tidsrammer Viktighet av gruppeundervisningen Emnesiden: timeplan, pensum, lesehenvisninger, beskjeder etc.

PENSUMLITTERATUR An Introduction to Language (8th Edition) by Victoria A. Fromkin, Robert Rodman, and Nina Hyams Utvalgte deler (ca 5 kapitler) PENSUMLITTERATUR Speech and Language Processing: an Introduction to Natural Language Processing, Computational Linguistics, and Speech Recognition (2nd edition) by Daniel Jurafsky and James H. Martin Utvalgte deler

PENSUMLITTERATUR Natural Language Processing with Python by Steven Bird, Ewan Klein and Edward Loper (URL) Utvalgte deler EKSAMEN Skriftlig eksamen på fire timer 11. juni kl 14:30 Pensumlitteratur + forelesningsnotater NB! Ikke en programmeringseksamen

SUKSESSOPPSKRIFT Lesehenvisninger: forbered deg til forelesning Still spørsmål Gruppetimer: delta forbered deg delta aktivt gjør oppgaver (også de ikke-obligatoriske) Benytt deg av medstudentene dine lese forstå gråte

EMNEBESKRIVELSEN Kurset gir en innføring i lingvistisk teori og relaterer denne til språkteknologiske problemområder, metoder og applikasjoner. Fokus er på å koble teori til praksis. Vi vil ta for oss morfologisk, syntaktisk, samt noe semantisk analyse av naturlige språk, formell språkteori og korpusbaserte metoder. Studentene vil få et første møte med noen datalingvistiske applikasjonsområder. INTRODUKSJON TIL LINGVISTIKK Hva vil det si å beherske et språk? Hva vet vi om menneskelig språkprosessering? Hva mener vi med at språket er uendelig? Hva utgjør språkets byggeklosser? Hvordan settes disse sammen til meningsbærende enheter? Hvem gjør hva mot hvem i en setning? Og hvordan vet vi det?

INTRODUKSJON TIL SPRÅKTEKNOLOGI Kan vi få kunnskap om menneskelig språk ved prosessering av store tekstmengder? Hvordan kan vi formalisere vår kunnskap om språk slik at den kan benyttes i automatiske systemer? Hvordan kan regulære uttrykk brukes til å beskrive språklige fenomener? Hvordan kan vi tildele ordklasser automatisk og hvordan evaluerer vi systemene våre? Hvordan kan vi automatisk gruppere ord til fraser? Hvordan kan vi automatisk skille mellom forskjellige betydninger av et ord? DU KAN...... skrive enkle programmer for å manipulere store tekstmengder i Python... redusere alle ord i en tekst til dets baseform (oblig1) Søk på dances tango gir treff som learn to dance tango, what is tango dancing... automatisk trekke ut datouttrykk fra en tekst (oblig1) Forslag om å legge til et møte i kalender... lage frekvenslister (oblig1) Hva er årets ord?

DU KAN...... trekke ut entiteter fra en tekst (oblig2): scientists previously unknown creature tropical island Papua New Guinea the world s smallest frog... beregne sannsynligheten for ord i en viss kontekst (Oblig 3) ja takk, det vil jeg... gjerne? hjerne? DU KAN...... automatisk merke opp ( tagge ) en tekst med ordklasser (Oblig2/Oblig3): After the social browser launched two weeks earlier, talk about it exploded.... og evaluere resultatet! 1 After after IN 2 the the DT 3 social social JJ 4 browser browser NN 5 launched launch VVD 6 two two JJ 7 weeks week NN 8 earlier earlier RBR 9,,, 10 talk talk NN 11 about about IN 12 it it PP 13 exploded explode VVD

DU KAN...... forklare hva som gir opphav til flertydighet i språk og illustrere forskjeller, feks ved hjelp av syntaktiske trær (oblig3): The girls saw Bill on the beach with a telescope Vitenskapelige studiet av språk Systematisk studie av regler, systemer og prinsipper i menneskelige språk hva har forskjellige språk til felles? og hvordan varierer de? hvordan fungerer språk? hvordan forandrer språk seg over tid? hvordan tilegner barn seg språk? hvordan er språk representert i hjernen?

LINGVISTIKK Vitenskapelig studie av språk Menneskelig språk Hva er lingvistisk kunnskap? Ubevisst (tacit knowledge) Men det er mye kunnskap (know-how vs know-that) LINGVISTISK KUNNSKAP Kunnskap om lyd: lydsystemet for et språk rekkefølgen på lyder

LINGVISTISK KUNNSKAP Kunnskap om ord: Viss lydsekvens korresponderer til et visst konsept, eller betydning Vilkårlig (arbitrær) kobling mellom form og betydning odun : tre tyrkisk asa : morgen japansk wartawan : reporter indonesisk ciel : himmel fransk Konvensjonell sammenheng: må læres Er det alt? LINGVISTISK KUNNSKAP Kunnskap om hvordan ord settes sammen til setninger Mengden av setninger er uendelig Dette er en setning Dette er en setning som jeg skriver akkurat nå Dette er en setning som jeg tror at jeg skriver akkurat nå Dette er en setning som Fredrik mener at jeg tror at jeg skriver akkurat nå osv. Dette er en kjedelig setning Dette er en kjedelig kjedelig setning Dette er en kjedelig kjedelig kjedelig setning osv. Hvor setter vi grensen? Evne til å forstå og skape nye setninger, språkbruk er kreativ universell egenskap ved språk

LINGVISTISK KUNNSKAP Grammatikalitet Norske sykehus bruker for mye antibiotika *Sykehus norske bruker for mye antibiotika *Norske sykehus for mye antibiotika bruker *Norsk sykehus bruker for mye antibiotika Kunnskap om regler for hvordan man danner setninger i et språk en endelig mengde regler, med et endelig vokabular en uendelig mengde setninger Grammatikalitetsbedømninger LINGVISTISKE NIVÅER Fonetikk/fonologi: lyder ord Morfologi: morfemer ord Syntaks: ord fraser, fraser setninger Semantikk: ord betydning, setninger betydning

SENTRALE SPØRSMÅL Hva kjennetegner vår kunnskap om språk? Hvordan har vi tilegnet oss denne kunnskapen? Født sånn eller blitt sånn? Universal Grammar -hypotesen (Noam Chomsky) generell arkitektur språk likheter ved språk ( language universals ) kjennetegner det mentale ved språk medfødt HVA VI VET OM SPRÅK Der vi finner mennesker, finner vi språk Det finnes ingen primitive språk Alle språk forandrer seg over tid Forholdet mellom lyd og betydning er (stort sett) arbitrær Alle menneskelige språk bruker endelig (finitt) mengde lyder og ord til å danne uendelig mengde mulige setninger Alle språk kan uttrykke negasjon, spørsmål, gi kommandoer, snakke om fortid/framtid, hypotetiske situasjoner Ethvert normalt barn er i stand til å lære morsmålet sitt

Lingvistiske disipliner