I 2013 blei det arrangert kurs i regi av studieforbunda, og det var totalt deltakarar 1.

Like dokumenter
I 2013 ble det arrangert kurs i regi av studieforbundene, og det var totalt deltakere 1.

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012

6Studieforbund. 6.1 Studieforbundenes aktivitet i 2011

Studieforbund og nettskoler

Studieforbundenes kursaktivitet,

Rapporten inneholder oppdatert statistikk og grafiske fremstillinger av de kursaktivitetene som er

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle landets fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

Voksenopplæring som redskap for lokal kultur og samfunnsutvikling. Kjærs7 Gangsø Studieforbundet kultur og tradisjon

I Akershus ble det i 2013 rapportert om 89 kursdeltakere per 1000 innbyggere. Det er noe under landsgjennomsnittet på 97 per 1000.

Oslo er det fylket med størst kursaktivitet i Norge, og i 2013 deltok nesten Osloborgere på kurs. (Side 5)

Noen fakta om kursvirksomheten i Finnmark:

I Østfold ble det i 2013 rapportert om 76 kursdeltakere per 1000 innbyggere. Det er noe under landsgjennomsnittet på 97 per 1000.

Samtlige 15 kommuner i Vest-Agder hadde kursaktivitet i Nesten 60 % av kursene ble arrangert i Kristiansand kommune.

Nesten personar blei registrerte som deltakarar ved 16 offentleg godkjende nettskolar i 2012/13.

VOFO Sogn og Fjordane

Noen fakta om kursvirksomheten i Nord-Trøndelag fylke:

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

I 2013 ble det arrangert kurs i Telemark med over deltakere (Side 5).

Rapporten inneholder oppdatert statistikk og grafiske fremstillinger av de kursaktivitetene som er

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

3Vaksne i fagskoleutdanning

Kommune Hitra i Sør-Trøndelag er blant de femti beste kurskommunene i hele landet med mer enn 15 kurs per innbyggere (Side 3).

Rapporten inneholder oppdatert statistikk og grafiske fremstillinger av de kursaktivitetene som er

1Vaksne i grunnskoleopplæring

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

I Vestfold ble det i 2013 rapportert om 90 kursdeltakere per 1000 innbyggere. Det er noe under landsgjennomsnittet på 97 per 1000 (Side 5).

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

Samtlige 15 kommuner i Aust-Agder hadde kursaktivitet i Over 40 % av kursene ble arrangert i Arendal kommune. (Side 9)

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

VOFO Sogn og Fjordane

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de om sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

I Østfold ble det i 2014 rapportert om 7 kurs per 1000 innbyggere. Det er noe under landsgjennomsnittet på 9 kurs per 1000 innbyggere.

2Vaksne i vidaregåande opplæring

I Buskerud ble det i 2013 rapportert om 89 kursdeltakere per 1000 innbyggere. Det er noe under landsgjennomsnittet på 97 per 1000 (s.5).

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

VOFO Sogn og Fjordane

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle landets fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle landets fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

9Basiskompetanse i arbeidslivet

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle landets fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

Noen fakta om kursvirksomheten i Rogaland fylke:

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

I Hordaland ble det i 2013 rapportert om 99 kursdeltakere per 1000 innbyggere. Det er noe over landsgjennomsnittet på 97 per 1000.

VOFO Sogn og Fjordane

VOFO Møre og Romsdal

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

VOFO Møre og Romsdal

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

I 2013 ble det arrangert cirka kurs i Nordland med over deltakere. (Side 5)

VOFO Møre og Romsdal

VOFO Møre og Romsdal

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle landets fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

Opplæring gjennom Nav

De frivillige organisasjonene arranger kurs i alle Norges 19 fylker, og hvert år rapporterer de sin kursaktivitet gjennom studieforbundene.

I 2013 deltok personar (unike deltakarar) på langkurs på folkehøgskolane. På kortkursa var det deltakarar 1.

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

2014/

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Skjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

4Vaksne i høgare utdanning

Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet

Notat 2/2011. Kommentarer til utviklingen i studieforbundenes kursaktivitet

Fangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Voksenopplæringsforbundet i Oppland ( VOFO) sitt innspill til Kulturstrategien er følgende:

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

// Notat 2 // tapte årsverk i 2016

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

Retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune

Støtteordningar og søknader

Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale

Årsmelding. Voksenopplæringsforbundet i Oppland. Årsmelding for Voksenopplæringsforbundet i Oppland med regnskap og arbeidsplan for 2013.

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004

7. Festivalar. Statistiske analysar 127 Kulturstatistikk ,5 millionar til musikkfestivalar

Notat 1/2011. Tilskudds- og deltakerutvikling. i perioden

Transkript:

VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND kap 7 7Studieforbund I 203 blei det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbunda, og det var totalt 493 80 deltakarar. Hovudfunn Musikkfag har flest deltakarar Berre fem prosent får tilbod om prøve eller eksamen Den gjennomsnittlege statsstøtta er på 39 kroner per kurstime 7. Om studieforbunda Studieforbund er ideelle og demokratiske organisasjonar som utfører oppgåver innanfor vaksenopplæring, og som har fleire medlemsorganisasjonar. Dei fleste tilbyr i hovudsak opplæring som ikkje er bunde av læreplanar og eksamen. Studieforbund kan òg arrangere Talet reflekterer ikkje unike deltakarar fordi den same personen kan bli registrert fleire gongar.

kap 7 2 VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND formell utdanning som eit supplement til det offentlege utdanningssystemet. Studieforbunda får statstilskot til drift/utvikling og opplæring, og det er Vox som forvaltar denne tilskotsordninga. Statistikken over kursverksemda til studieforbunda som blir presentert i dette kapitlet, er henta frå SSB sin vaksenopplæringsstatistikk og Vox sin oversikt over statstilskot. Den offisielle statistikken for studieforbund omfattar berre den delen av verksemda som fekk tilskot frå staten etter vaksenopplæringslova (Voksenopplæringsloven, 2009). Dette betyr at denne statistikken ikkje omfattar opplæringstiltak som blir gjennomførte på oppdrag av offentlege eller private verksemder 2. Studieforbunda rapporterer kursverksemda si til SSB innan. mars i tellingsåret for kursverksemd i det førre kalenderåret. Kvart kurs blir rapportert med informasjon om emne, i kva for kommune kurset blei heldt, nivå og varigheit. Vidare blir det rapportert talet på deltakarar på kvart kurs fordelte på kjønn og aldersgrupper. Statistikken seier ikkje noko om unike deltakarar fordi ein og same person kan ta fleire kurs, og dermed bli registrert fleire gongar. Tilskot til studieforbund Ei ny vaksenopplæringslov vart sett i kraft. januar 200 (Voksenopplæringsloven, 2009). Etter den nye lova blir det årlege statstilskotet rekna ut for kvart studieforbund på grunnlag av gjennomsnittet av innrapporterte kurstimar dei to siste åra før det siste føregåande året. Grunnlaget for statstilskot i 203 er talet på kurstimar for 200 og 20. Ut frå utrekningsgrunnlaget blir det tildelt eit grunnbeløp og eit opplæringstilskot. I tillegg kan studieforbund få eit tilskot til kurs med deltakarar som treng særleg tilrettelegging for å kunne delta i læringsaktivitetane (tilretteleggingstilskot). Statistikkgrunnlag Statistikken for studieforbunda er avgrensa til opplæringstiltak som tilfredsstiller desse vilkåra (Forskrift om studieforbund og nettskoler, 2009): Studieforbundet eller ein medlemsorganisasjon i studieforbundet er arrangør av kurset. Kurset må vere offentleg kunngjort og ope for alle. Det må liggje føre ein godkjend studieplan før kursstart. Opplæringa må vare minst åtte kurstimar. Deltakarane må ha delteke i minst 75 prosent av timane. Deltakarane må ha fylt 4 år innan utgangen av det året opplæringa skjer. 7.2 Studieforbunda sin aktivitet i 203 Det var totalt 5 studieforbund som inngjekk i rapporteringa til SSB i 203. Studieforbunda hadde til saman 459 medlemsorganisasjonar (Voksenopplæringsforbundet, 203). Desse består av politiske parti, dei fleste arbeidstakarorganisasjonane og ulike livssyns- og interesseorganisasjonar. 2 Studieforbunda AOF og Folkeuniversitetet tilbyr mykje opplæring på vidaregåande skole sitt nivå og fagskolenivå, norsk for innvandrarar og BKA-kurs som ikkje blir rapporterte etter vaksenopplæringslova.

VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND 3 kap 7 7.2. Kurs, deltakarar og kurstimar I 203 var det 493 80 deltakarar på kurs som vert arrangerte av studieforbund. Desse deltakarane fordelte seg på 42 984 forskjellige kurs. Det er dermed ein auke i både kurs og kursdeltakarar frå 202 på høvesvis,5 og 3,2 prosent. Det var Studieforbundet Folkeuniversitetet som hadde flest kurs og flest deltakarar. Det var både flest kurs (26 prosent) og kursdeltakarar (32 prosent) innan musikkfag 3. Vidare følgde organisasjons- og leiingsfag og estetiske fag og handverksfag utanom musikk. Tenesteyting og servicefag hadde færrast kurs og færrast deltakarar. Også i 203 var det i gjennomsnitt elleve deltakarar per kurs. Kurs i realfag, industrifag og tekniske fag hadde i gjennomsnitt flest deltakarar per kurs (23 deltakarar). Språkfag hadde i snitt færrast deltakarar per kurs (åtte deltakarar). Totalt blei det registrert 352 453 kurstimar i 203. Det er nesten 4 000 fleire kurstimar enn i 202. Kursa til studieforbunda hadde i gjennomsnitt 3 timar. Kurs i tenesteyting og servicefag hadde flest kurstimar i gjennomsnitt (82 timar). Dette er ein auke frå året før, sidan desse kursa i gjennomsnitt hadde 44 timar i 202. Kurs i musikkfag hadde i gjennomsnitt 4 timar. Tabell Kurs, deltakarar og timar, fordelte på hovudemne. 203. Tal og prosent. Kurs Deltakarar Timar kurs deltakarane Gjennomsnittleg tal på deltakarar per kurs timane Gjennomsnittleg tal på timar per kurs Tal på Tal på Hovudemne kurs deltakarar Tal på timar Musikkfag 0 964 26 % 59 95 32 % 5 449 092 33 % 4 Organisasjons- og leiingsfag 7 678 8 % 05 057 2 % 4 76 232 3 % 23 Estetiske fag og handverksfag utanom musikk 6 86 6 % 52 0 % 8 228 522 7 % 34 Helse-, sosial- og idrettsfag 5 758 3 % 60 338 2 % 0 44 4 % 25 Humanistiske fag, trus- og livssynsfag 3 776 9 % 34 9 7 % 9 4 085 8 % 30 Naturbruk, økologi-, miljøverns- og friluftslivsfag 3 482 8 % 29 899 6 % 9 9 280 7 % 26 Språkfag 988 5 % 5 979 3 % 8 73 724 5 % 37 Samfunnsfag 023 2 % 2 358 3 % 2 27 246 2 % 27 Økonomi- og IKT-fag 662 2 % 5 935 % 9 5 390 % 23 Realfag, industrifag og tekniske fag 593 % 3 904 3 % 23 20 0 % 34 Samferdsle- og kommunikasjonsfag 35 0 % 849 0 % 4 3 443 0 % 26 Tenesteyting og servicefag 09 0 % 024 0 % 9 8 927 % 82 Totalt 42 984 00 % 493 80 00 % 352 453 00 % 3 3 Musikkfag består av underemna musikk, instrumentalopplæring, samspel, musikkteori og song, vokalmusikk og kor. Desse underemna er trekte ut frå hovudemnet estetiske fag og handverksfag.

kap 7 4 VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND 7.2.2 Kjønnsfordeling 57 prosent av kursdeltakarane var kvinner, og 43 prosent var menn, som er det same som i 202. Det var overvekt av menn på kursa i realfag, industrifag og tekniske fag (79 prosent), samferdsle- og kommunikasjonsfag (72 prosent) og naturbruk, økologi-, miljøverns- og friluftslivsfag (59 prosent). Det var om lag like mange kvinner og menn som deltok på kurs innan organisasjons- og leiingsfag. På kursa innan dei resterande hovudemna var det overvekt av kvinner. Estetiske fag og handverksfag utanom musikk hadde den høgaste prosentdelen kvinner blant deltakarane, 79 prosent. 7.2.3 Deltakarane sin alder Figur gir eit oversyn over kva for alder deltakarane har. 26 prosent av kursdeltakarane er 60 år eller eldre, medan 27 prosent av deltakarane er under 30 år. Det er færrast kursdeltakarar i aldersgruppa 20 29 år. Aldersfordelinga blant kursdeltakarane er relativt lik frå år til år. Figur Kursdeltakarar, fordelte på alder. 203.. N=493 80. 30 % 25 % 26 20 % 5 % 0 % 6 4 7 6 5 % 0 % 4 9 år 20 29 år 30 39 år 40 49 år 50 59 år 60 år og eldre 59 prosent av deltakarane på kurs i estetiske fag og handverksfag utanom musikk er over 60 år. Innan økonomi- og IKT-fag tilhøyrer 60 prosent av deltakarane dei to eldste aldersgruppene, altså dei som er 50 år og eldre. Dei to eldste aldersgruppene er òg i fleirtal på kursa i helse-, sosial- og idrettsfag. På kurs i organisasjons- og leiingsfag er mest ein fjerdedel av deltakarane mellom 40 og 49 år. Blant dei som tek språkfag, er 33 prosent mellom 20 og 29 år. Heile 50 prosent av deltakarane på kurs i humanistiske fag, trus- og livssynsfag er mellom 4 og 9 år. 7.2.4 Få deltakarar får tilbod om eksamen Studieforbunda tilbyr opplæring på grunnivå, vidaregåande nivå og høgare nivå 4. For opplæring på grunn- og vidaregåande nivå rapporterer studieforbunda om det: blir gitt tilbod om offentleg eksamen finst parallellar i det offentlege skoleverket I tillegg rapporterer dei på: forkunnskapane til deltakarane kva for nivå studielitteraturen har krav til lærarane 4 Studieforbunda si rapportering på nivå er ikkje samanfallande med nivået i dei offentlege utdanningssystema.

VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND 5 kap 7 65 prosent av deltakarane tok kurs på grunnivå, og 24 prosent av deltakarane tok kurs på vidaregåande nivå. Berre ein prosent av deltakarane tok kurs på høgare nivå. Det er Studieforbundet Folkeuniversitetet som held dei fleste kursa på høgare nivå (66 prosent). For resten av deltakarane, ti prosent, er ikkje nivået oppgitt. Hovudemnet samfunnsfag skil seg ut ved at heile 22 prosent av kursa er på høgare nivå. Blant kursa på vidaregåande nivå er det realfag, industrifag og tekniske fag og estetiske fag og handverksfag utanom musikk som har den høgaste prosentdelen av kursa, med høvesvis 54 og 55 prosent. 80 prosent av kursa i musikkfag og økonomi- og IKT-fag var på grunnivå. Dei fleste kursdeltakarane, 95 prosent, fekk ikkje tilbod om eksamen eller avsluttande prøve. Fire prosent fekk tilbod om offentleg eksamen, sertifisering eller fagprøve. Dei resterande deltakarane (ein prosent) fekk tilbod om ei intern prøve. delen som får tilbod om eksamen eller avsluttande prøve, er litt lågare enn i 202 (fem prosent) og 20 (seks prosent). Kurs på lågare nivå har sjeldan eksamen eller prøve. Høvesvis to og tolv prosent av deltakarane på grunnivå og vidaregåande nivå fekk tilbod om eksamen eller prøve. Halvparten av deltakarane på kurs på høgare nivå fekk tilbod om eksamen eller prøve. Det er lågare enn prosentdelen i 202 (74 prosent). Figur 2 Kursdeltakarar som fekk tilbod om eksamen eller internprøve, fordelte på hovudemne. 203.. Samferdsle- og kommunikasjonsfag (N= 849) 47 52 Samfunnsfag (N=2 358) Naturbruk, økologi-, miljøverns- og friluftslivsfag (N=29 899) 28 40 2 7 60 Økonomi- og IKT-fag (N=5 935) 8 2 8 Språkfag (N=5 979) 4 8 78 Realfag, industrifag og tekniske fag (N=3 904) 4 5 8 Tenesteyting og servicefag (N= 024) 3 86 Helse-, sosial- og idrettsfag (N=60 338) Organisasjons- og leiingsfag (N=05 057) Estetiske fag og handverksfag utanom musikk (N=52 0) Humanistiske fag, trus- og livssynsfag (N=34 9) 2 97 99 99 00 Musikkfag (N=59 95) 00 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 00 % del tilbod om offentleg eksamen, sertifisering, fagprøve del tilbod om interne prøver del utan tilbod om eksamen eller avsluttande prøver Figur 2 viser prosentdelen av kursdeltakarane, fordelt på hovudemne, som fekk tilbod om eksamen eller avsluttande prøve. Samferdsle- og kommunikasjonsfag var det emnet der størst prosentdel av deltakarane fekk tilbod om offentleg eksamen, sertifisering eller fagprøve (47 prosent). Også prosentdelen deltakarar på kurs i samfunnsfag og naturbruk-, økologi-, miljøverns- og friluftslivsfag som fekk tilbod om eksamen, var relativt høy. Mest ingen av deltakarane på kurs i dei to største hovudemna, musikkfag og organisasjons- og leiingsfag, fekk tilbod om eksamen eller avsluttande prøve. Det same gjeld òg for emna helse-, sosial og idrettsfag, estetiske fag og handverksfag utanom musikk, og humanistiske fag, trus- og livssynsfag.

kap 7 6 VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND 7.3 Tal på studieforbund, fordeling av deltakarane og statsstøtte I 203 blei det rapportert frå 5 studieforbund. Dette er tre færre enn i 202. Det kjem av at: Kristelig Folkepartis Studieforbund ikkje blei vidareført som studieforbund Aftenskolen Høyres Studieforbund opphørte som eige studieforbund Fremskrittspartiets Studieforbund er lagt ned Somme medlemsorganisasjonar har òg meldt overgang frå eitt studieforbund til eit anna. Det er store variasjonar mellom studieforbunda i talet på kurs, kurslengd og talet på deltakarar. Talet på deltakarar varierer frå 6 008 ved Studieforbundet Folkeuniversitetet til 49 ved Samisk studieforbund. Dei tre største studieforbunda, Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet Funkis og Akademisk Studieforbund, har totalt over halvparten kursdeltakarane. Det gjennomsnittlege talet på deltakarar per kurs varierer frå 4 til 25 for dei ulike studieforbunda. Akademisk Studieforbund har i snitt flest deltakarar per kurs, medan Samisk studieforbund har færrast. Når det gjeld kurslengd, er det Studieforbundet Solidaritet og Samisk Studieforbund som har lengst kurs (høvesvis 06 og 86 kurstimar i gjennomsnitt). Dei fleste studieforbunda har ei gjennomsnittleg kurslengd på mellom 20 og 37 timar. Tabell 2 Kurs, deltakarar og timar, fordelte på studieforbund. 203. Tal og prosent. Studieforbund* Tal på kurs Kurs Deltakarar Timar kursa Tal på deltakarane deltakearar Gjennomsnittleg tal på deltakarar per kurs Timar timane Gjennomsnittleg tal på timar per kurs Studieforbundet AOF Norge 2 007 5 % 3 8 6 % 6 60 965 5 % 30 Studieforbundet næring og samfunn 2 399 6 % 8 933 4 % 8 54 298 4 % 23 Kristelig studieforbund 4 37 0 % 36 292 7 % 8 28 707 0 % 30 Studieforbundet Funkis 6 206 4 % 56 657 % 9 26 886 9 % 20 Studieforbundet kultur og tradisjon 4 98 % 40 06 8 % 8 5 75 % 3 Idrettens Studieforbund 2 593 6 % 29 093 6 % 69 665 5 % 27 Musikkens studieforbund 3 356 8 % 38 79 8 % 60 047 2 % 48 Samisk studieforbund 97 0 % 49 0 % 4 8 388 % 86 Senterpartiets Studieforbund 67 0 % 240 0 % 7 3 32 0 % 20 Studieforbundet Solidaritet 464 % 2 259 0 % 5 49 296 4 % 06 Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund 52 0 % 858 0 % 7 43 0 % 22 Studieforbundet Folkeuniversitetet 403 27 % 6 008 33 % 4 420 886 3 % 37 Studieforbundet natur og miljø 2 555 6 % 23 270 5 % 9 53 746 4 % 2 Venstres Opplysningsog Studieforbund 45 % 2 325 0 % 5 6 749 % 37 Akademisk Studieforbund 999 5 % 50 820 0 % 25 46 64 3 % 23 Totalt 42 984 00 % 493 80 00 % 352 453 00 % 3 *Namna på studieforbunda er oppgitte slik studieforbunda sjølve skriv dei. Dette kan variere litt frå korleis SSB og Voksenopplæringsforbundet skriv namna.

VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND 7 kap 7 7.3. Musikkfag har flest deltakarar Ein stor prosentdel av deltakarane har vore på kurs i musikk. Det var flest deltakarar på kurs i emnet song, vokalmusikk og kor. Totalt 5 prosent deltakarane gjekk på slike kurs. Etter dette følgde emna samspel, helse og omsorg og tillitsvalde i arbeidslivet. Tabell 3 viser kva for emneområde som hadde flest kursdeltakarar for kvart av studieforbunda. Tabell 3 Kursdeltakarar, fordelte på dei tre viktigaste underemna for kvart enkelt studieforbund. 203. av deltakarane i studieforbundet. Studieforbund Flest deltakarar Nest flest deltakarar Tredje flest deltakarar Studieforbundet AOF Norge (N=3 8) Studieforbundet næring og samfunn (N=8 933) Kristelig Studieforbund (N=36 292) Studieforbundet Funkis (N=56 657) Studieforbundet kultur og tradisjon (N=40 06) Idrettens Studieforbund (N=29 093) Musikkens studieforbund (N=38 79) Tillitsvalde i arbeidslivet (65 %) Skogbruk (3 %) Kristendom (54 %) Helse og omsorg (52 %) Organisasjonskunnskap (5 %) Kasserar, rekneskapsutdanning (9 %) Song, vokalmusikk og kor (6 %) Tillitsvalde i frivillige organisasjonar (0 %) Arbeidsmiljø/ verneombod (4 %) Andre helse-, sosial- og idrettsfag (7 %) Friluftsfag (9 %) Organisasjonskunnskap (9 %) Dans (29 %) Tekstil (24 %) Teater, revy og drama (5 %) Instruktør-, trenar- og leiarutvikling (00 %) Song, vokalmusikk og kor (52 %) Musikk (44 %) Folkedans (2 %) Samisk studieforbund (N=49) Kostyme, design (68 %) Samisk (2 %) Fiske og havbruk (6 %) Senterpartiets Studieforbund (N= 240) Studieforbundet Solidaritet (N=2 259) Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund (N=858) Studieforbundet Folkeuniversitetet (N=6 008) Studieforbundet natur og miljø (N=23 270) Venstres Opplysnings- og studieforbund (N=2 325) Akademisk Studieforbund (N=50 820) Politisk skolering (92 %) Psykologi (20 %) Politisk skolering (95 %) Samspel (35 %) Politisk skolering (00 %) Organisasjonskunnskap (5 %) Helseopplysing/ kosthald (20 %) Tale- og debatteknikk (3 %) Song, vokalmusikk og kor (29 %) Sosiologi (2 %) Jordbruk (2 %) Andre samfunnsfaglege emne (2 %) Instrumentalopplæring (6 %) Jakt (43 %) Husdyrhald (35 %) Tillitsvalde i frivillige organisasjonar (6 %) Tillitsvalde i arbeidslivet (34 %) Helse og omsorg (25 %) Bygg og anlegg ( %) Totalt (N=493 80) Sang, vokalmusikk og kor (5 %) Samspel ( %) Helse og omsorg (9 %) Ved Studieforbundet Folkeuniversitetet, som har flest deltakarar totalt, har 35 prosent av deltakarane teke kurs i samspel 5. Etter dette følgjer song, vokalmusikk og kor, og deretter instrumentalopplæring. Ved Musikkens studieforbund har totalt 96 prosent av deltakarane vore på kurs i song, vokalmusikk og kor eller musikk. I likskap med Musikkens studieforbund har andre studieforbund som har ein uttalt profil, ein høg prosentdel deltakarar på emne som fell innunder denne profilen. Ved Venstres Opplysnings- og Studieforbund, Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund og Senterpartiets Studieforbund har mellom 92 og 00 prosent av deltakarane delteke på kurs i politisk skolering. Ved Studieforbundet natur og miljø er jakt det emnet som har flest deltakarar. Over halvparten av kursdeltakarane til Kristelig studieforbund tok kurs i kristendom. Alle deltakarane ved Idrettens Studieforbund var på kurs i instruktør-, trenar- og leiarutvikling. 5 Norges Korforbund og Norges Musikkorps Forbund var medlemmar av Studieforbundet Folkeuniversitetet i 203.

kap 7 8 VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND 7.3.2 Gjennomsnittleg statsstøtte på 39 kroner per kurstime Totalt blei det gitt 88 557 688 kroner i statstilskot til studieforbunda. I gjennomsnitt blei det gitt 39 kroner i tilskot per kurstime. Tabell 4 viser kor mykje statstilskot dei ulike studieforbunda fekk i 203, totalt og etter tilskotstype. Tabell 4 Tilskot, fordelte på tilskotstype og studieforbund. 203. I kroner. Tilskot i 203 Opplæringstilskotilsko Tilretteleggings- Tilskot Studieforbund totalt Grunntilskot per time Studieforbundet AOF Norge 2 9 89 500 000 9 69 07 000 747 99 Studieforbundet næring og samfunn 0 76 63 500 000 6 959 735 76 428 87 Kristelig studieforbund 2 64 750 500 000 0 984 684 57 067 98 Studieforbundet Funkis 28 358 003 500 000 9 265 367 7 592 637 223 Studieforbundet kultur og tradisjon 6 09 42 500 000 4 336 273 255 39 06 Idrettens Studieforbund 9 47 672 500 000 7 647 672 0 3 Musikkens studieforbund 9 995 790 500 000 7 532 63 963 76 25 Samisk studieforbund 762 036 00 000 957 229 704 808 20 Senterpartiets Studieforbund 0 0 0 0 0 Studieforbundet Solidaritet 9 73 049 500 000 4 804 405 2 868 644 86 Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund 44 470 00 000 44 470 0 26 Studieforbundet Folkeuniversitetet 55 262 488 4 000 000 48 63 035 3 099 454 3 Studieforbundet natur og miljø 6 869 353 500 000 5 369 353 0 28 Venstres Opplysnings- og Studieforbund 937 240 00 000 837 240 0 56 Akademisk Studieforbund 5 878 443 500 000 4 378 443 0 26 Totalt 88 557 688 9 300 000 40 899 588 28 358 00 39 Kjelde: Vox Beløpa i kolonna «tilskot per time» er det samla statstilskotet delt på rapporterte timar i 203. Tallene speglar ikkje av kva studieforbunda utbetalar per time til medlemsorganisasjonar og lokalavdelingar. Variasjonen i tilskot per time mellom studieforbunda er avhengig av tre faktorar: ulik bruk av tilretteleggingstilskot, grunntilskotet sin del av det samla statstilskotet og endring i timeaktivitet frå utrekningsåra til tilskotsåret. Til dømes kjem det høge tilskotet per time for Studieforbundet Funkis i hovudsak av utstrakt bruk av tilretteleggingstilskot (62 prosent). Senterpartiets Studieforbund fekk ikkje statstilskot i 203 på grunn av for få rapporterte kurstimar i 200 og 20. Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet Funkis og Musikkens studieforbund er dei tre studieforbunda som får størst statstilskot. Samla får desse tre studieforbunda 55 prosent av det totale statstilskotet. Opplæringstilskot utgjer over halvparten av det totale tilskotet til kvart av studieforbunda, med unnatak av Studieforbundet Funkis og Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund. For Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund, som rapporterte færrast kurstimar studieforbunda, utgjer grunntilskotet 69 prosent av det totale tilskotet.

VOX-SPEGELEN 204 STUDIEFORBUND 9 kap 7 Figurliste Figur Kursdeltakarar, fordelte på alder. 203.. N=493 80. 3 Figur 2 Kursdeltakarar som fekk tilbod om eksamen eller internprøve, fordelte på hovudemne. 203.. 4 Tabelliste Tabell Kurs, deltakarar og timar, fordelte på hovudemne. 203. Tal og prosent. 2 Tabell 2 Kurs, deltakarar og timar, fordelte på studieforbund. 203. Tal og prosent. 5 Tabell 3 Kursdeltakarar, fordelte på dei tre viktigaste underemna for kvart enkelt studieforbund. 203. av deltakarane i studieforbundet. 6 Tabell 4 Tilskot, fordelte på tilskotstype og studieforbund. 203. I kroner. 7 Referansar Forskrift om studieforbund og nettskoler. (2009). FOR 2009-2-8 nr 66: Forskrift om studieforbund og nettskoler. Henta frå http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-200928-66.html Voksenopplæringsforbundet. (203). Studieforbunda i Norge. Oslo: Voksenopplæringsforbundet. Henta frå http://www.vofo.no/sites/default/files/brosjyre_studieforbund_203.pdf Voksenopplæringsloven. (2009). LOV 2009-06-9 nr 95: Lov om voksenopplæring Henta frå http://www.lovdata.no/all/hl-2009069-095.html