Skinnefeil og tilstandskontroll av skinner Frode Teigen Jernbaneverket

Like dokumenter
Lærebok i jernbaneteknikk. Tilstandskontroll av skinner

Rev.: 4 Skinner Side: 1 av 7

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

SKINNEBRUDD OG ANDRE FEIL...

KLASSIFISERING OG NUMMERERING AV SKINNEFEIL...

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

a) Pusteparti er lengde av spor hvor det forekommer langsgående bevegelser av skinnene utløst av brudd / diskontinuitet i skinnestrengen.

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7.b Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: Arbeidsanvisning for ultralydkontroll av skinner Rev.

Helsveist spor Side: 1 av 12

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

HENSIKT OG OMFANG...2

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll

HENSIKT OG OMFANG...2

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø

Lærebok i jernbaneteknikk. Skinner

ROGER 1000 Målevogn. Innføring i Jernbaneteknikk rev /tva. 1 av 39

MÅLEVOGNER I BANE NOR

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 9 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

Jernbaneverket Bruer Utmattingsproblematikk på jernbanebruer i stål

1 FOREBYGGENDE VEDLIKEHOLD...2

FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER GENERISKE ARBEIDSRUTINER...3

q NSB And Jern ba n everket Skinnebruddsdeteksjon . ' Jernbaneverket BibJioteket JBV Ingeniørtjenesten.

Dok.nr.: JD 532 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

ROGER 1000 MÅLEVOGN. Foreleser: Terje Vasset Infrastrukturdivisjonen Vedlikeoldsstab

Krav om årlig bruk av uavhengig inspeksjonsorgan

NDT Konferansen Praktiske erfaringer med Phased Array

RAPPORT. - Type og reg.: Robel tp.9b, nr Produksjonsår: Motor(er): 400 hk (Deutz BF 6M1015C)

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE LILLESTRØM ST HOVEDBANEN TOG 1606

Kap.: 8. Utgitt: Rev.: 4 Sviller Side: 1 av 5

Helsveist spor Side: 1 av 12

Kontaktledning Side: 1 av 6

Lærebok i jernbaneteknikk. Større sporarbeider. Sporbygging Bearbeiding av skinner Ballastrensing

Risiko for viktig til å overlate til ekspertene

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Erfaring med virvelstrømmålinger (eddy current) på løpehjul.

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Togdeteksjon Side: 1 av 10

Tilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel.

Vurdering av detektorsystemer i sporet

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

TFY4106_M2_V2019 1/6

Jernbaneverket JBBM Hastighetssetting på Jernbaneverkets strekninger ved hastighet over plusshastighet

Jording i jernbaneanlegg

Lokalisering av rørledninger

NDI ved KDS. Ultralydkontroll av Karbonkompositt materialer

SLADDA sykkelramme og reimdrift. 10 års GARANTI

SLADDA sykkelramme og reimdrift. 10 års GARANTI

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 5 Hovedkontoret Signal Utgitt:

EBLs Håndbøker for Tilstandskontroll. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KULVERT SLEMMESTAD TILSTANDSKONTROLL

Ma intech konferansen 2015

BaneData. Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks Lillestrøm Telefon: Faks: E-post:

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12

RAPPORT OM ALVORLIG JERNBANEHENDELSE OSLO S BRYNSBAKKEN 1. APRIL 2010 TOG 1677

Retningslinjer for inspeksjon og service. Manuelle koblinger 2017

KL- ANLEGG HØYSPENNING. VED ROY KJÆRNET FAGLÆRER KL HØYSPENNING.

Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger

Fysikk & ultralyd Side 1

DIVERSE BESTEMMELSER...

Lagring og transport av trepellets

Sporveksler Side: 1 av 23

Trykkluft lekkasje kontroll

Side 2. Banedivisjonen

Utvidelser og ombygging av eldre tavler

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE TØYEN T-BANESTASJON 1. DESEMBER 2010 TOG 503

InterCity-prosjektet FORSLAG TIL TUNNELTVERRSNITT VEDLEGG 7 KUM I BALLASTPUKK

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 11 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Bergmekaniske prinsipper / undersøkelse- og målemetoder. Charlie C. Li Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

INNHOLDSFORTEGNELSE. Partielle utladninger. Typer utladninger. Årsaker til partielle utladninger. Hvorfor bør man ha fokus på partielle utladninger?

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Litt om materialer. Messinggruppa NVK Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Eskeland Electronics AS

Oppfinnelsen vedrører en sykkel som har en ramme, et sykkelstyre og en kopling som er utformet for festing og låsing på en fast holder anbrakt i

KONTROLL AV TRANSFORMATORER / FILTERIMPEDANSER

Kabelanlegg Side: 1 av 5

Figur 1 Strekkprøvediagram for to prøvestaver

Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål)

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Dacon Services AS: kurssenter, inspeksjon og tilkomstteknikk

Lagerplate. Vaiertrommel. Dobbel horisontal skinne m/bue. Toppløpehjulholder Torsjonfjær Fjærbruddsikring Skjøtemuffe Aksel.

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 13 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Spesielle inspeksjoner Bernd Schmid og Trond Østerås - Oslo,

Test av skinnebruddsdeteksjon Lieråsen tunnel

Inspeksjonshåndbok. Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B

SPORGEOMETRI. Leksjon Sporgeometri. Kathrine Gjerde. Rev TI

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Transkript:

Skinnefeil og tilstandskontroll av skinner Frode Teigen Jernbaneverket Skinnefeil Feil som starter inne i skinnen Generell utmatting Overflatefeil Kontaktutmatting Sluresår Valsefeil Korrosjon 2

Progressive tverrsprekker 3 Horisontale sprekker

Vertikale langsgående sprekker 5 Kontaktutmatting Forårsaket av høye kontaktspenninger mellom hjul og skinne Sprekker initiert like under overflaten Shelling Sprekker initiert på kjøreflaten/kjørekanten Kjørekantsprekker («head checks») «Squats»

Shelling Shelling

Head Checks" Head Checks"

Head Checks" Head Checks"

Head Checks" Årsaker til Head Checks? Høye kontaktspenninger Høye aksellaster Lite kontaktareal hjul/skinne Mikro slip i kurver Boggi egenskaper Plastisk deformasjon Økning i hardhet fra 260 HB til 350 HB reduserer sprekkveksthastighet med en faktor ca. 2

"Squat" Årsaker til "Squat" (?) Geometriske avvik Rifler og bølger Geometrifeil i sveis Ballastinntrykk Mikro slip / friksjon Høye traksjons- og bremsekrefter Liten slitasje Harde skinner skinnesmøring

Squat Gardermobanen november 2013 Squat Gardermobanen november 2013

Squat Gardermobanen november 2013 Andre overflatefeil Sluresår Overoppheting og rask avkjøling Plastisk deformasjon Martensittisk herding Valsefeil

Sluresår Sluresår

Sluresår Korrosjon i planovergang

Korrosjon i tunnel Korrosjon på kjøreflate pga drypp I tunnel

Skinnebrudd pga dryppskade I tunnel Tilstandskontroll av skinner Påvise skinnefeil slik at feil kan utbedres innen brudd oppstår Redusere antall skinnebrudd Gi informasjon om hvilke type feil som oppstår i skinnene og hvordan ulike feil utvikler seg 28

Tilstandskontroll av skinner Ultralyd Visuell kontroll Virvelstrøm 29 Ultralyd Display X X X X 30

Ultralyd Normalsøker Vinkelsøker 31 Vinkelsøker 32

Kontrollsystem Manuell kontroll og manuell klassifisering Automatisk kontroll og automatisk klassifisering (og merking) Automatisk kontroll og manuell etterkontroll og klassifisering 33 Ultralydkontroll Automatisk målevogn kontrollhastighet ca. 40 km/h 150-200 km kontrollert/dag rapportering innen 24 timer etter kontroll manuell etterkontroll av indikerte feil endelig klassifisering Manuell ultralydtralle 5-10 km kontrollert/dag endelig klassifisering samtidig 34

Ultralyd målevogner 35 Ultralyd målevogner 36

Ultralyd målevogner 37 Ultralyd målevogner 38

Manuell ultralydtralle 39 Utfører endelig klassifisering av feil påvist ved automatisk kontroll Etterkontroll En-strengs eller dobbelstrengs ultralydtralle for å lokalisere feil Håndsøkere for å utføre klassifisering 40

Ultralyd søkere Søkere som glir på skinnen 41 Ultralyd søkere Søkere i væskefylte hjul 42

Søkeroppsett- avsøkingsområde 43 Nye søkere - større avsøkingsområde Satelittsøkere Vertikalsprekksøkere Laskehullsøkere X-fire 44

Ultralydkontroll - testintervaller JBV historiske intervaller Sth Trafikkbelastning Strekninger med skinnebruddsindikasjon Strekninger uten skinnebruddsindikasjon > 15 Mbrt/år 1 g /år 2 g/år < 160 km/h 2-15 Mbrt./år 1 g/2 år 1 g/år < 2 Mbrt./år 1 g/3 år 1 g/2 år 160 km/h 1 g/år 2 g/år 45 OPTIUL Verktøy for å kostnadsoptimalisere testfrekvens for ultralydkontroll av skinner Testkostnader Kostnad for planlagt utbedring Kostnad for utbedring av skinnebrudd Kostnad ved avsporing 46

OPTIUL Inspeksjonsintervall Ultralydkontroll: 24 måneder Kostnader UL: 75.000 NOK # planl. utskifting: Det.sannsynl. UL: 32,477 0,5 # det. Sp. UL: Kostnader: 29,252 Sum det. Sp.: 811.916 NOK 32,477 PF-intervall: 30,14 60 måneder # ikke planl. utskifting: +- 36 måneder # det. Sp. FV, mm 2,794 3,224 # det. B. Sporf.: Sum det. B.: Kostnader: 73,13% 2,579 2,794 111.776 NOK 9,17 # sprekker: 40 50% # det. B. FV...: # avsporinger: 30% 0,215 0,150 26,87% 10% 0,1...0,15 40% Kostnader: # udet. Sp. UL 40% # skinnebrudd # udet. brudd: 3.009.350 NOK 10,748 4,299 10% 1,50 90% # andre skader: 30% 1,354 Kostnader: # udet. sprekker 54.168 NOK 3,224 SumKost: 4.062.210 NOK 47 Rapport fra ultralydkontroll 48

B-scan bilde 49 Begrensninger ved ultralydkontroll Vertikale - langsgående sprekker Feil som ligger utenfor avsøkningsområdet Feil i aluminiotermiske skjøtsveiser Feil i svært slitte skinner Overflatefeil 50

Vertikale langsgående sprekker Standard søkere får ikke noe feilekko fra denne type feil Nye søkertyper kan til en viss grad detektere feiltypen 51 Feil utenfor avsøkingsområdet Sprekker som initieres på kjørekanten Sprekker i fotflensen 52

Feil i aluminiotermiske skjøtsveiser Grov struktur gir dårligere lydgjennomgang Lave skjøter kan føre til at søkere mister kontakt 53 Skinner med stor sideslitasje Svært stor sideslitasje kan gi kontaktproblemer 54

Overflatefeil Ultralyd kan ikke detektere feil som ligger nærmere overflaten enn 4-8 mm. 55 Alternative NDT - metoder Induksjonsmetoder "Eddy current" Alternating Current Field Measurement (ACFM) Lav frekvent ultralyd (ledede bølger) Laserbasert ultralydtesting 56

Induksjonsmetoder 57 Lav frekvent ultralyd Ledede bølger som propagerer langs skinnen Frekvens: 20-90 KHz (2-6 MHz ved "normal" ultralydkontroll) Lydgjennomgang i thermit-skjøter er bedre pga. lav frekvens 58

Lav frekvent ultralyd 59 Laserbasert ultralyd Ultralydbølger genereres vha. høyenergi laserlys i stedet for piezo-elektriske elementer Vannkjølt YAG laser 1000Hz/800mJ Ekko fanges av optiske interferometere Berøringsfri målemetode Genererer 3 bølgetyper i forskjellige retninger Kan gi økt deteksjonspålitelighet for bl.a vertikalsprekker 60