Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år

Like dokumenter
ENERGVURDERING AV KJØLEANLEGG

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon

ARKOVERSIKT. Oppsummering og anbefalinger. Sjekkliste 1 - Tekniske data. Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Stemmemyren idrettshall Øyjordsveien 2

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. FANATORGET Aurdalslia

Energivurdering av tekniske anlegg Drift Grønn Byggallianse Oslo

Vedlegg: Prinsippskisser

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ARNA HELSEHEIM STØLSVEGEN 13

Drift novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking 13. April 2011

Drift novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport MYRSÆTER BO-OG REHAB BREISTEINVEGEN 21

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010

2.2.1 Energimerking av bygninger - energiattest

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ARNA HELSEHEIM UTLØBAKKEN UTLØBAKKEN 4

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

BESTILLING AV TILKNYTNING OG LEVERING AV FJERNVARME

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Olav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

24 gode grunner til å velge Altherma luft/vann-varmepumpe!

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

SIMIEN Evaluering passivhus

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Evaluering passivhus

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

SIMIEN Evaluering passivhus

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg SÆDALEN SKOLE SÆDALSVEIEN 190

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Fjernvarmedagene 2012

Resultater av evalueringen

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Attesten gjelder for følgende eiendom ENERGIMERKE OPPVARMINGSMERKE ENERGIBEHOV

SIMIEN Evaluering passivhus

Transkript:

ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger kjel og varmeanlegg ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende kjelanlegget. Sjekkliste 2 - Dokumentasjonsliste Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende kjelanleggets tilstand og operasjon. Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av kjelanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Engangsvurdering av varmeanlegg Funksjons-, dimensjonering- og engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no INNHOLD Side 1

Energivurdering av kjeleanlegg I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av kjelanlegg i henhold til 19 Energimerkeforskriften, Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Kompleksnr., kompleksnavn Gateadresse Telefonnr.: E-post: Org.nummer Byggnr., byggnavn Postnummer: Kommune Kommunenr.: Poststed: Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Gnr.: Bnr.: Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Org.nummer Telefonnr.: E-post: Systeminformasjon System nr. Type lokale: Ant. personer: Installasjonsår kjel Inst. år brenner Byggeår bygn.: Bruksareal (m 2 ): Kjelstørrelse () Systemet betjener Grunnlast eller spisslast: Brensel: Volum (m 3 ): Oppsummering av kjelanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Energibruk Spesifikk kjeleffekt: Spesifikk oppvarming: Årsvirkningsgrad: h/år W/m 2 h/(m 2 *år) % Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Engangsvurdering (15 års) Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekklisten gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslåtte tiltak krysses av i meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Kjelanlegg Fylles ut både ved energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år Utbedring / utskifting av brenner til kjel Utbedring / Utskifting av kjel Isolering av rør, ventiler, pumper etc. Installere automatisk kjelvelgersentral Ombygging til mengderegulert system Utbedring / Utskifting av sirkulasjonspumper Ingen tiltak identifisert for kjelanlegget Varmeanlegg Fylles ut kun ved engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Innregulering av varmeanlegg Montere termostatstyrte radiatorventiler Overg. til varmeanlegg basert på biobrensel Overg. til varmeanleggbasert på solenergi Shuntregulering med utetemperaturkompensering og nattsenking Overgang til fjernvarme Installere varmepumpe Installere og gjennomføre individuell måleravlesning og avregning i brukerenhetene Ingen tiltak identifisert for varmeanlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget

Energivurdering av kjeleanlegg SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjelanlegget Avlest - Beregnet - Målt - eller Nominell Kjel benyttes til oppvarming Kjel benyttes til ventilasjon Kjel benyttes til tappevann Kjel type/modell / Kjelens prod.dato(år) Kjelens serienummer Nominell (produsert) effekt kjel Brenner type/modell / Brenner prod.dato (år) Brenner serienummer Brennerregulering (modulerende eller oppgi antall trinn) Oljetrykk på dyse bar Type dyse / alder dyse / år Navn og nummer på måleinstrument Siste kalibrering instrument / gyldighet på dette Produsert effekt (maks) Produsert effekt (min) / / dato Kjeltemperatur (maks) C Kjeltemperatur (min) C Røykgasstemperatur maks effekt C Røykgasstemperatur min effekt C O 2 (tørr gass) ved maks effekt % O 2 (tørr gass) ved min effekt % CO 2 (tørr gass) ved maks effekt % CO 2 (tørr gass) ved min effekt % CO ved maks effekt CO ved maks/min effekt Sottall ved maks effekt Sottall ved min effekt Brenselforbruk siste driftsår Varighet varm kjel siste driftsår Gangtid brenner siste driftsår ppm ppm Bach. Bach. liter timer timer Fyrteknisk virkningsgrad (momentan) Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg 20-100 Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg over 100 % %

Energivurdering av kjelanlegg SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon Forevist År for siste dok. Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk fra hvilke tekniske anlegg og målefrekvens Angi Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til kjel Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Varmeeffekt Områdedekning for hvert system Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoll/loggbok for gangtid, innkjøpt energi, årskontroll og 5-årskontroll /meldinger KJEL - SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Data fra sist funksjonskontroll kan brukes der det er relevant såfremt det har vært utført service med funksjonskontroll siste 2 år: Dette der det er relevant for å unngå driftsforstyrrelser Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Type / Modell Fabrikat Serienummer Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle (dampanlegg) Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader eller mangler i komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner og øvrig roterende utstyr Avlesning av vanntemperaturer og andre målepunkter (tidsserie over aktuell tidsperiode) /meldinger KJEL - SJEKK 3 (FULLST.K) Side 5

Iht. 14 og 16 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Kjeler: Koblingsprinsipp for kjeler ENGANGSVURDERING, FUNKSJONS OG DIMESJONERINGSKONTROLL AV VARMEANLEGG ELDRE ENN 15 ÅR del 1 Dette skjemaet skal ikke benyttes ved energivurdering av kjelanlegg, kun ved engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Prinsipp for regulering av kjeltemperatur Er det installert fyringautomatikk/effektvelger? Eventuelt kontroll av denne. Stenges kjeler det ikke er behov for? Funksjon - Teste kjel: - Regulere - Stenge - Kontrollere sikkerhetstid - Kontrollere modulerende brenner Oppstart Visuell inspeksjon av varmeanlegg, kjel og distribusjonsanlegg: Vannlekkasjer Brensellekkasjer Dårlig isolert/mangelfull isolasjon Temperatur i fyrrom ºC Varmedistribusjonsanlegget: Virker systemoppbyggingen fornuftig? Er det separate sirkulasjonspumper for hver kurs? Antall sirkulasjonspumper stk Effekt sirkulasjonspumper Er det vurdert beste energiklasse for sirkulasjonspumper? Prinsipp for regulering av sirkulasjonspumper Prinsipp for regulering av turtemperatur Antall abonnentsentraler i varmekursen stk Type abonnentsentral & reguleringsprinsipp abonnentsentral Er innregulering av varmeanlegget som helhet foretatt? årstall for siste innregulering) (Oppgi Er det foretatt innregulering av radiatorer? (Oppgi årstall for siste innregulering) Er det foretattforinstilling av radiatorer? (Oppgi årstall for siste innregulering) Er det vannrenseanlegg og hvilken type? Er det luftutskiller? Vurder behovet Er vannprøve tatt? (Anbefales) Hvis ikke, begrunn hvorfor ikke Måleravlesning varme: Hvilke måleravlesnings- og avregningsprinsipper benyttes i brukerenhetene? (Felles? Individuell? Annet?) Er det separate energimålere for varme til oppvarming og tappevann Side 1

Engangsvurdering, funksjons-, dimensjoneringskontroll av varmeanlegg del 2 Tappevannssystem: Temperatur på tappevannet O C Er det sirkulasjon på tappevannet? (Annen form for oppvarming, varmekabel, spesifiser) Er det tidsstyring av sirkulasjonen? Sammenlagret effektbehov til tappevannsgenerering Beredervolum liter Er det tatt tiltrekkelig hensyn til effektiv tappevannsgenerering i perioder med lavt varmebehov? Er det tappekraner som ikke er i bruk? Er det eldre blandebatterier som bør byttes? Er det vurdert sparearmatur? Er kapasiteten til systemet fornuftig? Virker systemoppbyggingen fornuftig? Er det egne hetvannsberedere? Er isolering av rør (kaldt/varmt) riktig utført? Romoppvarming Radiatorer (R) - Varmebatterier (V) - Gulvvarme (G) - Annet (spesifiser) Individuelle termostater i alle rom? Hvor stor er temperaturskala på termostat? Begrensninger? Termostatiske (radiator-)ventiler? Termostater korrekt plassert og korrekt innstilt? Natt-/helgesenkning av romtemperatur? Mengderegulering alle varmekilder? Er det observert for høy/lav romtemperatur? (Over tid? Tidsperiode?) Er det for stor temperaturgradient i høye rom? Er alle varmeavgivende enheter korrekt dimensjonert (tilstrekkelige til å gi akseptabel ΔT?) Oppvarmes rom uten varmebehov? Kommentar Side 2