FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Ringsaker kommune Moelv ungdomsskole 1
Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring av tilsynet... 4 3. Kontrollområde for tilsynet... 5 3.1 Forebyggende arbeid... 5 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen... 10 3.3 Brukermedvirkning... 12 4. Pålegg om retting... 13 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet... 14 6. Klage... 14 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon... 15 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet... 16 Vedlegg 3 Rettslege krav... 17 2
1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i 2010 og 2011 med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven 13-10 om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven 13-10 andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven 13-10 andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3
De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011 er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet 2010 og 2011. 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert 9.6.2011. Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen 26.9.2011 Dagsorden for tilsynet i brev datert 18.10.2011 Åpningsmøte 24.10.2011 Intervju og samtaler 26.10.2011 Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert 17.1.2012 Sluttmøte 26.1.2012 Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport 27.1.2012 4
3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte 24.10.2011. De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Fylkesmannen har mottatt redegjørelse fra administrativt nivå i Ringsaker kommune og dokumentasjon fra 6 grunnskoler i kommunen. Det har blitt foretatt intervju ved tre av skolene: Moelv ungdomsskole, Gaupen skole og Nes barneskole. Planer skoleeiernivå Tilsynet er ikke primært rettet mot administrativt nivå i kommunen. Fylkesmannen vil likevel innledningsvis redegjøre for dokumentasjonen vi har fått fra kommuneadministrasjonen for å se på hva kommunenivået har gjort for å sikre at skolene oppfyller kravene i opplæringsloven 9a-4. Årlig tilstandsrapport: Ringsaker kommune utarbeider tilstandsrapport for grunnskolen. Denne er delt i 2, og behandles politisk i september/oktober og i januar/februar. Rapporten er omfattende, og inneholder i tillegg til de offisielle tallene tall fra kommunens egne kartleggingsprøver. Dialog og rapportering: Kommunen gjennomfører dialogmøter med hver enkelt skole hvert år. I 2011 var bl.a. oppfølging av opplæringslovens kap. 9a om psykososialt miljø ved skolene tema. I disse møtene gjennomgås skolens resultater fra elev- og foreldreundersøkelsen. Skoleeier har på forhånd foretatt en analyse av skolens resultater. Dialogmøtet ender i en avtale som skal følges opp både av skoleeier og skolen. Avtalen beskriver tiltak, og den enkelte skole får tett oppfølging og bistand fra skoleeier ved behov. I tillegg til dialogmøtene gjennomfører Ringsaker kommune kretsvise dialogmøter med ungdomsskolene, ledermøter med skolelederne og dialogmøter mellom skoleleder og kommunalsjef. Ringsaker kommune bruker det balanserte målstyringssystemet Corporater. Skolene rapporterer gjennom dette systemet på enkeltindikatorer som dreier seg om det psykososiale skolemiljøet. Tiltak for å skape et godt skolemiljø: Kommunalsjefen skriver i sin redegjørelse at flere skoler i kommunen har deltatt i ulike tiltaksprogrammer som Olweus, Zero og LP-modellen. Kommunen har skrevet under på Manifest mot mobbing, og sendt brev til skolene om dette. Ringsaker kommune har fokus på kriminalitetsforebyggende tiltak gjennom SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Det er opprettet et tverrfaglig oppvekstteam ved hver ungdomsskole. Dette teamet er sammensatt av: skoleleder, rådgiver/sosiallærer, helsesøster, PPrådgiver, barnevernkonsulent, ungdomskonsulent, politi og SLT-koordinator. Det er utarbeidet et 1 Jr. http://www.utdanningsdirektoratet.no/artikler/lov / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. http://www.utdanningsdirektoratet.no/rundskriv/rundskriv-201/udir-2-2010---retten -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5
dokument som bl.a. inneholder mandat, mål, teamets oppgaver/roller og hvordan samarbeidet skal foregå. Føringer fra skoleeier: Ringsaker kommune har utarbeidet et arbeidsdokument for kvalitetssikring, elevenes psykososiale miljø (datert 29.07.11). Dette dokumentet inneholder overordnede mål, krav til forebyggende arbeid og sjekklister ift. det forebyggende arbeidet, individrettede arbeidet og brukermedvirkning. Vi har mottatt dette skjemaet i utfylt stand fra skolene. Ringsaker kommunes mål for skolemiljøet står også i kommunens handlingsprogram. Det er utarbeidet årshjul for virksomhetsområde skole for inneværende skoleår. Her er det bl.a. satt tidsfrister for gjennomføring av brukerundersøkelsene, når dialogmøtene med skolene skal gjennomføres, frist for gjennomføring av foreldremøter for nye 8. klasse foreldre, besøksdag for nye elever på ungdomsskolen og frister for gjennomføring av elev- og foreldresamtaler. Skolene i Ringsaker utarbeider egne ordensreglement, det er ikke gitt føringer fra skoleeier på hva dette skal inneholde. Det ble opplyst i intervju at skoleeier er i ferd med å utarbeide egen forskrift om ordensreglement. Enkeltvedtakene som skolene fatter, kvalitetssikres ved at skolene skal sende skoleeier en kopi. Ringsaker kommune er i ferd med å utarbeide en mal for enkeltvedtak som skolene skal bruke. Planer skolenivå Moelv ungdomsskole har mange aktiviteter som bidrar til å fremme et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Det opplyses i mottatt dokumentasjon og gjennom intervju at skolen arbeider med det fysiske ute miljøet, elevkantine, midttimeaktiviteter, med toalettområdet, arrangere ulike aktivitetsdager og skoleball for å bedre relasjoner mellom elever og det psykiske skolemiljøet. Moelv ungdomsskole har en blå perm som det pedagogiske personalet får utdelt, og som revideres hvert år ved skolestart. I denne permen samles alt utdelt materiale. I permen finnes en sjekkliste som viser planer/rutiner for det psykososiale arbeidet. Moelv ungdomsskole har utarbeidet en handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing 2011-2012, som ble revidert våren 2011. og har vært opp til drøfting i skoleutvalg/skolemiljøutvalg, jf. referater og intervju. Handlingsplanen tar utgangspunkt i opplæringsloven kapittel 9a og referer 9a-3. Den har blitt tatt opp og drøftet i personalmøter, trinnmøter, foreldremøter, FAU, skoleutvalg (SU)/skolemiljøutvalg (SMU) og skal opp i elevråd på neste møte i høst. Handlingsplanen er lagt ut på skolens hjemmeside. Handlingsplanen inneholder: mål for arbeidet med det psykososiale skolemiljøet definert krenkende atferd, mobbing, diskriminering og rasisme ordensregler vedtatt i Skoleutvalg 14.2.2011 ansvar for å forebygge og stoppe mobbing og krenkende atferd; med tiltak, ansvarliggjøring på kontaktlærer, sosiallærer og skoleledelsen godt samarbeid skole hjem, med ansvarliggjøring skoleledelsen og kontaktlærere mal for å løse krenkende atferd og mobbesituasjoner -> bruk skjema på siste side, med ansvarliggjøring skoleleder og ansatte Moelv ungdomsskole skal arbeide kontinuerlig for å forbygge mobbing og krenkende atferd, ansvarlig skolens ledelse Det er ikke bare elever som krenker og mobber hverandre; rektor behandler alle klagesaker om trakassering fra de voksne som en personalsak, og sørger for tiltak. Sjekkliste for krenkende atferd Dokumentasjon på krenkende atferd skjema Handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing viste at det er utarbeidet rutiner for hvordan skolens ledelse og kontaktlærer skal arbeide for å løse mobbesaker eller krenkende atferd når tilfeller blir kjent for dem. Det kommer ikke klart fram hvem som har ansvar for hva i rutinene. Intervju viste at kontaktlærere sender saker som har med krenkende atferd og mobbing til rektor, etter at de har undersøkt saken og beskrevet det i skjemaet dokumentasjon på krenkende atferd. Dokumentasjon og intervju viste at rektor fatter enkeltvedtak etter at han har mottatt skjemaet fra kontaktlærer. Dokumentasjon beskrev at saken blir fulgt opp inntil situasjonen opphører helt, men 6
det kommer ikke klart fram hvem som har ansvaret for dette. Dokumentasjon og intervju viste ikke rutiner for hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klage på enkeltvedtak fra eleven eller dens foreldre. Dokumentasjon viste at foreldre og elever ikke blir informert om deres rett til å få enkeltvedtak, når de ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet. Handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing viste at rektor vil behandle alle tilfeller der en lærer trakasserer en elev eller en gruppe av elever som en personalsak. Dokumentasjon viser ikke rutiner for dette arbeidet. Moelv ungdomsskole har utarbeidet inspeksjonsplan for 2011-2012 med inspeksjonsrutiner, risikoområder og forsterket inspeksjon. Dokumentasjon og intervju viste ikke rutiner for å kontrollere at rutinene etterleves i praksis. Moelv ungdomsskole har utarbeidet et internkontrollskjema for skoleåret 2011-2012 hvor handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing er et av områdene. Alle ansatte skal kvittere på at de kjenner til reglene i handlingsplanen. Fylkesmannens vurdering er at Moelv ungdomsskole har utarbeidet ulike planer og rutiner, men de tilfredsstiller ikke alle kravene i opplæringsloven kapittel 9a. Dokumentasjon og intervju viser ikke et internkontrollsystem som synliggjør hvordan de vil oppfylle opplæringslovens bestemmelser ift. det psykososiale skolemiljøet (herunder om tiltak blir satt i verk og planer og rutiner fulgt i praksis). Det er ikke utarbeidet en plan som viser rutiner for jevnlig å vurdere, bearbeide, revidere og følge opp arbeidet med elevenes skolemiljø. Skolen har en plan for det forebyggende arbeidet i tilknytning til skolens individrettede arbeid. Dokumentasjon og intervju viste ikke rutiner for: - hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klage på enkeltvedtak fra eleven eller dens foreldre - klagesaksbehandling der en lærer krenker en elev - informasjon til elever og foreldre om deres rett til å få enkeltvedtak, når de ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet Skolen har ikke utarbeidet en skriftlig plan for det forebyggende arbeidet i tilknytning til brukermedvirkning etter opplæringslovens kap. 9a og kap. 11. I en slik plan skal det bl.a. framgå at rådene og utvalgene blir tatt med i planlegging, gjennomføring og evaluering av miljøtiltak, gitt anledning til å uttale seg og gitt informasjon og blitt varslet om saker som har vesentlig betydning for skolemiljøet. Regler ved skolen Moelv ungdomsskole har utarbeidet ordensregler mot krenkende adferd og mobbing. Dokumentasjon og intervju viser at ordensreglene er revidert og godkjent i SU i februar 2011. Dokumentasjon og intervju viser at ordensreglene er gjennomgått i elevråd, FAU, personalmøte, klassene og foreldremøte i 8. klasse. Ordensreglene er sendt til alle hjem og lagt ut på skolens hjemmeside. Intervju viste at det er utarbeidet klasseregler i tillegg til ordensreglene i flere klasser. Fylkesmannens vurdering er at ordensreglene er utarbeidet og gjort kjent for de ansatte, elevene og foreldre. Brukerorganene har vært med på å utarbeide og godkjenne ordensreglene. Ordensreglene tilfredsstiller ikke kravene i opplæringsloven 2-9 når det gjelder regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet og regler om framgangsmåte når slike saker skal behandles, og 2-10 regler om bortvising. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven 3-5. Innholdet i ordensreglene er ikke en del av dette tilsynet og det vil ikke bli gitt pålegg på dette området. Mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet I handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing er det utarbeidet mål for arbeidet med det psykososiale miljøet. Det er beskrevet at elevene ved Moelv ungdomsskole skole skal ha et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing. Handlingsplanen beskriver hvordan 7
dette arbeidet skal gjøres med utgangspunkt fra opplæringsloven kapittel 9a og i ordensreglene med skolens visjon STIL (samarbeid-trivsel-innsats-læring for alle) og med delmål for å nå visjonen. Videre har de satt seg delmål for skolens ansvar for å forebygge og stoppe mobbing og krenkende atferd, og satt inn tiltak for hvordan dette skal nås. Skolen har også utformet generelle forebyggende tiltak for å fremme et godt psykososialt miljø. Fylkesmannens vurdering er at Moelv ungdomsskole har utarbeidet mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Felles forståelse Det framkommer i intervju og dokumentasjon at handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing har vært diskutert i fellesskap blant det pedagogiske personalet, der i blant begrepet krenkende atferd, men ikke terskelen for å gripe inn og når det skal varsle til rektor om krenkende atferd. Disse temaene er ikke drøftet med andre ansatte. I handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing, redegjørelsen og i intervju viste at skolen har rutiner for registrering av henstillinger om tiltak i saker vedrørende krenkende atferd. Handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing har vært diskutert i elevråd og i brukerorganene. Den endelig reviderte handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing har ikke vært tema i elevråd, men skal opp på neste møte og senere i alle klassene. Intervju viste at det ble gjennomført et felles foreldremøte ved skolestart for alle foreldre på 8. trinn hvor handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing med ordensregler var tema. Det kommer ikke klart fram i intervju at foreldrene i alle klasser blir informert om handlingsplanen. Fylkesmannens vurdering er at ikke alle ansatte ved skolen har en felles forståelse for hvordan skolen arbeider med det psykososiale miljøet. Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing er ikke implementert for alle ansatte. De ansatte har ikke felles forståelse for når de skal gripe inn og når de skal varsle rektor. Kartlegging av det psykososiale skolemiljøet Intervju viste at Moelv ungdomsskole følger Ringsaker kommunes årshjul for gjennomføring av elevundersøkelsen og utviklingssamtaler. Intervju viste at det avholdes ukentlige teammøter, hvor klassemiljø og enkeltelevers situasjon er temaer på dagsorden. Intervju viste at Moelv ungdomsskole har en sosiallærer. Sosiallærer har blant annet i oppgave å følge opp enkeltelever ved skolen. I mobbesaker kan sosiallærer og rektor avlaste hverandre, eller de går konkret inn i mobbesaker sammen. Sosiallærer har samtale med enkeltelever og grupper. Sosiallærer deltar i ressursgruppa for barn og ungdom i kommunen, i oppvekstteam og samarbeider med barnevern, politi, helsestasjon og PPT. Intervju viste at det er helsesøster på skolen en dag hver 14. dag. Helsesøster har samtaler med enkeltelever og grupper av elever. Hun bidrar positivt i arbeidet med læringsmiljøet ved å veilede og gi råd til lærere. Intervju viste at Moelv ungdomsskole gjennomfører elevundersøkelsen på våren for alle elevene hvert år. Resultatene fra undersøkelsen blir tatt opp på høsten etter; i personalmøter, trinnmøter, FAU, SU og elevrådet, men ikke for alle elevene. Funn i elevundersøkelsen blir drøftet og tiltak blir satt i gang, blant annet tiltak knyttet til det fysiske miljø som indirekte påvirker det psykososiale miljøet. Moelv ungdomsskole har utarbeidet maler for utviklingssamtalen med invitasjonsbrev for 8., 9. og 10. trinn for skoleåret 2011-2012. Malene er tatt i bruk fra dette skoleåret. I malene finner vi et punkt om sosial utvikling hvor tema mobbing kommer opp. Skjema sendes med hjem i forkant for utviklingssamtalen og det fylles ut av eleven og foreldre. Lærer kan fylle inn kommentarer i skjemaet. Innholdet i skjemaet drøftes under samtalen og lærer kommer med sine kommentarer. Etter samtalen underskrives skjema av foresatt og elev. Intervju viste at uviklingssamtalene er satt i gang og malene brukes. Intervju viser at tiltak settes i gang når det er behov for det. 8
Moelv ungdomsskole har utarbeidet skjema for ½-års vurdering som viser at sosiale ferdigheter bl.a. er tema i disse samtalene. Vurderingsskjemaet skal fylles ut og skrives under av elev, foresatt og kontaktlærer. Vurderingene blir arkivert i elevmappene på skolen. Skolen har utarbeidet en brevmal dersom elever og foreldre ikke møter til utviklingssamtalen, hvor de skal gi tilbakemelding på om de ønsker ny time eller ikke ønsker å benytte tilbudet. Skolen har utarbeidet en lærerveiledning til utviklingssamtaler som blant annet viser til forskrift til opplæringsloven 3-2 og 3-4a. Malene skal tas i bruk skoleåret 2011-2012. Intervju viser at det gjennomføres utviklingssamtaler to ganger i året. Intervju viste at Moelv ungdomsskole gjennomfører elevsamtaler flere ganger i året. Skolen har organisert kontaktlærerressursen slik at det er to kontaktlærere per klasse. Disse er timeplanfestet slik at når den ene kontaktlæreren har samtaler med sine elever har den andre resten av klassen. Tema det psykososiale skolemiljøet er opp i disse samtalene. Intervju viste at Moelv ungdomsskole har ei postkasse der elevene anonymt kan varsle om hendelser vedrørende det psykososiale miljøet. Intervju viste at lærerne er til stede i klasserommet i matpausen, for å skape trygghet, ro og orden. Intervju viste at skolens ledelse er involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet. Det var enighet blant de som ble intervjuet, at det var kort vei til rektor. Skoleeier har utarbeidet rutiner for overgang mellom barnetrinnet til ungdomstrinnet. Det foreligger ingen skriftlig dokumentasjon som viser hvordan analysearbeidet gjennomføres og hvordan resultatene fra samtaler, undersøkelser og observasjoner bearbeides og følges opp videre. Fylkesmannens vurdering er at skolen har tiltak/rutiner som kan sikre at de får kjennskap til miljøet på skolen og hvordan den enkelte eleven har det. Det foreligger ingen dokumenterte planer/rutiner for hvordan skolen skal kartlegge/vurdere skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det psykososiale miljøet, og hvordan resultatene av disse kartleggingene/vurderingene skal følges opp og brukes. Evaluering av skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Dokumentasjon og intervju viste at det foretas jevnlig evaluering av handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing og ordensreglene blant det pedagogiske personalet, i råd og utvalg. Dokumentasjon og intervju viste at skolen ikke har skriftlige rutiner for internkontroll om at planer/rutiner følges, ift. hva som skal gjøres, når og hvordan det skal gjøres og hvem skal gjøre det. Intervju og referater viste at rektor deltar på alle FAU møter og har en egen time for informasjon om bl.a. det psykososiale skolemiljø. Dokumentasjon viste at det utarbeides et felles referat fra møter i SU/SMU, og sak 1 er alltid en skolemiljøsak. Intervju viser at Moelv ungdomsskole ikke har utarbeidet planer/rutiner som viser hvordan skolens råd og utvalg deltar i evalueringen av skolens arbeid med skolemiljøet. Fylkesmannens vurdering er at skolen har flere tiltak for å evaluere sine planer og tiltak, men vi har ikke mottatt skriftlig dokumentasjon som viser system for evaluering og revidering. Vi har ikke mottatt dokumentasjon som viser skolens internkontroll for om tiltak blir satt i verk, planer og rutiner er fulgt i praksis. Fylkesmannens konklusjon Ringsaker kommune Moelv ungdomsskole oppfyller ikke de skriftlige kravene til det forebyggende arbeidet og internkontroll, jf. opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. 9
Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på formøtet/åpningsmøte (dato). Dokumentasjon og vurdering Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Intervju viste at ikke alle ansatte er blitt gjort kjent med handlingsplikten, terskelen for å gripe inn og når rektor eller hans stedfortreder skal varsles. I sluttmøtet kom det fram at alle ansatte har skrever under på at de kjenner til innholdet i Handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing. Dokumentasjon og intervju viste at skolen skaffer seg kunnskap om elevens opplevelse av det psykososiale miljøet, gjennom elevundersøkelsen, utviklingssamtaler, elevsamtaler, teammøter og observasjoner, og analyserer dem og setter inn tiltak. Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner for kartlegging og analyse av resultatene. Intervju viste at det pedagogiske personalet griper inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller får kunnskap. Intervju viste at henstillinger håndteres så snart som mulig etter at de er kommet til skolen. Kontaktlærer skriver logg. Personalet har hatt en diskusjon på når situasjoner skal loggføres. Hvis saken gjentar seg, tas den videre opp til rektor Dokumentasjon og intervju viste at skolen har rutiner for hvordan varsling skal følges opp, og de ansatte varsler ledelsen. Intervju viste at skolens ansatte ikke har en felles forståelse for hva det skal varsles om. Enkeltvedtaket viste ikke om vedtaket er fattet på bakgrunn av en henstilling eller om skolen har fattet enkeltvedtak etter eget initiativ. Dokumentasjon viste at enkeltvedtaket ikke var utformet etter kravene i forvaltningsloven. Det foreligger ingen uttrykkelig vedtaksplikt i opplæringsloven 9a-3. 2. ledd, i de tilfeller skolen selv fatter mistanke eller får kunnskap om krenkende ord eller handlinger. Her er lovforståelsen imidlertid slik at det er et implisitt krav om enkeltvedtak, dersom skolen iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Fylkesmannens vurdering er at Moelv ungdomsskole ikke ivaretar sin handlingsplikt, da ikke alle ansatte er blitt gjort kjent med handlingsplikten, terskelen for å gripe inn og når rektor eller hans stedfortreder skal varsles. Vi har ikke grunnlag for å si om skolen har en praksis for å fatte enkeltvedtak når det iverksettes tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens 10
rettigheter og plikter. Dokumentasjon viste at enkeltvedtaket ikke var utformet etter kravene i forvaltningsloven. Vedtaksplikten etter 9a-3 tredje ledd Dokumentasjon og intervju viste at skolen har rutiner for å fatte enkeltvedtak. Tilsynet viste at enkeltvedtak ikke er utformet etter reglene i forvaltningsloven. Dokumentasjon og intervju viste at foreldre eller elever ikke får informasjon om deres rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. De ansatte er ikke blitt gjort kjent med sin plikt om å informere om foreldres/elevers rett til enkeltvedtak. Dokumentasjon og intervju viste at skolen ikke har rutiner for klagebehandling når det ikke fattes enkeltvedtak eller ved klage på enkeltvedtak. Handlingsplanen mot krenkende atferd og mobbing viste ikke tydelig hvem som har ansvar for hva vedrørende det forebyggende arbeidet vedrørende det individrettede arbeidet. Fylkesmannens vurdering er at Moelv ungdomsskole ivaretar sin vedtaksplikt. Moelv ungdomsskole har deler av en skriftlig plan/rutine som viser hvordan kravene i opplæringslovens 9a-3 3. ledd og 9a-4 skal oppfylles. Hvem som har ansvar for hva vedrørende det forebyggende arbeidet vedrørende det individrettede arbeidet. Foreldre og elever får ikke informasjon om deres rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen. De ansatte er ikke blitt gjort kjent med deres plikt om å informere foreldre og elever om retten til enkeltvedtak. Skolen har ikke rutiner for klagebehandling når det ikke fattes enkeltvedtak eller ved klage på enkeltvedtak. Enkeltvedtakene utarbeides ikke i tråd med forvaltningsloven. Fylkesmannens konklusjon Ringsaker kommune Moelv ungdomsskole oppfyller ikke alle kravene i lovverket ift. det individrettede arbeidet, jf. opplæringsloven 9a-3, andre og tredje ledd. 11
Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bl.a. at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på formøte/åpningsmøte (dato). Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon og intervju viser at elevråd er opprettet, og at alle klassene er representert. Intervju viste at det ikke er utarbeidet planer/rutiner for arbeidet i elevrådet. Det framkommer ikke at elevrådet har fått opplæring i elevrådsarbeid. Dokumentasjon og intervju viste at en lærer har i oppgave å bistå elevrådet. Intervju viste at alle elevrådsrepresentantene informerer elevene i sin klasse om saker som har vært opp i elevråd. De tar opp saker fra klassen og bringer dem med til elevrådsmøtet. Skolen har organisert det slik at det hver 14. dag avholdes klassens time hvor elevrådsrepresentantene får tid til å ta opp elevrådssaker. Dokumentasjon og intervju viste at elevundersøkelsen har vært tema i elevråd, og de har kommet med forslag om tiltak for å bedre det psykososiale miljøet, som aktivitet i midttimen og utbedring av utemiljøet m.m. Dokumentasjon og intervju viste at samarbeidsutvalget (SU) er slått sammen med skolemiljøutvalget (SMU). Intervju viste at SMU er sammensatt på sak 1 slik at elever og foreldre er i flertall ellers består det av representanter fra de tilsatte, skoleledelsen og en politisk valgt person. Etter sak 1 er ferdig behandlet tas det opp SU saker. SU er sammensatt av to representanter fra undervisningspersonalet, en fra andre tilsatte, to fra foreldrerådet, to elever, en politisk valgt og rektor. Referater viste at det skrives et felles referat fra møter i SU/SMU. Det kommer ikke klart fram i det felles referatet om utvalgene er sammensatt etter lovkravene. Intervju viste at det ikke er skriftlige planer/rutiner for arbeidet i SU/SMU, men at rektor informerer om sine forventinger og saker som er aktuelle å ta opp i disse utvalgene på det første møtet hver høst. Dokumentasjon viste at SU/SMU blir informert og uttaler seg om skolens dokumenter og hendelser vedrørende det psykososiale miljøet. Det avholdes jevnlig møter i SU/SMU. Dokumentasjon og intervju viste at det er opprettet FAU. Foreldrerepresentanter fra alle klasser sitter i dette utvalget. Det avholdes jevnlig møter i FAU. FAU blir forelagt og kommer med innspill til hendelser og dokumenter vedrørende det psykososiale miljøet. 12
Fylkesmannens vurdering er at råd og utvalg er opprettet, og de får informasjon og mulighet for å uttale seg om hendelser og dokumenter vedrørende det psykososiale miljøet. Det framkom i intervju, at elevene som er skolemiljørepresentantene ikke har fått opplæring i skolemiljøarbeid. Vi har ikke mottatt en prosedyre for brukermedvirkning som: viser at informasjonsplikten og varslingsplikten blir etterlevd sikrer at skolemiljøutvalg og andre råd og utvalg blir tatt med i planlegging, gjennomføring og evaluering av miljøtiltak, og får brukt retten til å uttale seg sikrer at rutiner for dette etterleves i praksis Fylkesmannens konklusjon Ringsaker kommune Moelv ungdomsskole oppfyller ikke lovkravet til brukermedvirkning, jf. opplæringsloven 9a-5 og 9a-6. 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene 3.1-3.3, gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Ringsaker kommune skal sørge for at Moelv ungdomsskole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Ringsaker kommune må i denne forbindelse se til at Moelv ungdomsskole: a) Sørger for at det utarbeides skriftlige planer/rutiner for det forebyggende arbeidet vedrørende skolen psykososiale skolemiljø: i. Utarbeider et internkontrollsystem som dekker alle bestemmelsene i kap. 9a og som inneholder system for oppfølging av rutinene. ii. Informere og implementere skolens internkontrollsystem for alle ansatte iii. Utarbeide rutiner for jevnlig å kartlegge, vurdere, bearbeide, revidere og følge opp arbeidet med elevenes skolemiljø b) Sørger for at det utarbeides skriftlige planer/rutiner for det forebyggende arbeidet i tilknytning til skolens individrettede arbeid, jf. opplæringsloven 9a-3 og 9a- 4. Utarbeide rutiner for: i. hvem som har oppgave med å håndtere og videresende en eventuell klage på enkeltvedtak fra eleven eller dens foreldre ii. skolens saksbehandling når en lærer krenker en elev iii. informasjon til elever og foreldre om deres rett til å få enkeltvedtak, når de ber om tiltak vedrørende det psykososiale skolemiljøet c) Sørger for at det utarbeides skriftlige planer/rutiner for det forebyggende arbeidet i tilknytning til brukermedvirkning etter opplæringslovens kapittel 9a og kapittel 11. Utarbeider rutiner som: i. viser at informasjonsplikten og varslingsplikten blir etterlevd 13 ii. sikrer at skolemiljøutvalg og andre råd og utvalg blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak, og få bruker retten til å uttale seg
iii. sikrer at rutiner for dette etterleves i praksis Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd og tredje ledd 2. Ringsaker kommune skal sørge for at de ansatte ved Moelv ungdomsskole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Ringsaker kommune må i denne forbindelse se til at Moelv ungdomsskole: I. Sørger for at alle ansatte blir gjort kjent med handlingsplikten, terskelen for å gripe inn, og når rektor skal varsles. 3. Ringsaker kommune skal sørge for at Moelv ungdomsskole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Ringsaker kommune må i denne forbindelse se til at Moelv ungdomsskole: I. Sørge for at de ansatte blir gjort kjent med plikten til å informere foreldre og elever om retten til å få enkeltvedtak. II. Sørge for at det fattes enkeltvedtak ved alle henstillinger vedrørende det psykososiale miljøet, og at enkeltvedtakene er utformet etter reglene i forvaltningsloven. Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel 11 4. Ringsaker kommune skal sørge for at Moelv ungdomsskole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Ringsaker kommune må i denne forbindelse se til at Moelv ungdomsskole: I. sørger for at elevene som er skolemiljørepresentanter får oppfylt sin rett til opplæring i skolemiljøarbeid, jf. opplæringslovens 9a-5. 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Ringsaker kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er 1.10.2012. 6. Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen inne tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til kommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Jf. forvaltningsloven 32 om utforming av klage. 14
Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon 1. Redegjørelse fra rektor 2. Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing 2011 3. Inspeksjonsplan 2011/2012 4. Utviklingssamtale høst 2011 velkommen til samtale 5. Samtaleskjema til utviklingssamtalen 8.-10. trinn 6. Skjema for ½-års vurderingen vår og høst 7. Lærerveiledning utviklingssamtaler 8. Ordensregler vedtatt SU 14.02.11 9. Internkontroll brannverninstruks, førstehjelpskurs og handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing 2011-2012 10.Brev fra foresatte 11.Svar fra Moelv ungdomsskole ved rektor 12.Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Moelv ungdomsskole 20.10.2011, 9.5.2011, 14.2.2011 13.Oversikt over elevrådsrepresentanter for skoleåret 2011-2012 14.Innkalling til elevrådsmøte 30.9.2011 15.Referat fra elevrådsmøte 30.9.2011, 8.9.2011, 18.3.2011 16.Referat fra FAU-møter 28.3.2011, 9.5.2011, 14.10.2011 og 20.10.2011 15
Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Navn John Amundsen Elisabeth Jonstad Ingrid Jacobsen Lars Kr. Ødegårdstuen Edle Kongssund Hilde L. Byenstuen Mette Thorsrud Ann Christin Granum Stian Teige Tittel rektor kontaktlærer kontaktlærer kontaktlærer kontaktlærer kontaktlærer kontaktlærer sosiallærer assistent Det er i tillegg gjennomført samtaler med elever og foreldre. Fra Fylkesmannen møtte: Anne Klafstad, revisjonsleder Anne Lise Slåtsveen Feiring, revisor Gjertrud Aas Moen, revisor 16
Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 17
Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktiv med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven 3-5. 2 Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer 18 - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller 3 Jf. Ot.prp.nr 72(2001-2002)
handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er 19
en anmodning etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om anmodningen kan løses innefor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i 9a- 7. 3 Brukermedvirkning Elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både ved planleggingen og ved gjennomføringen av det, jf. 9a-5. Her fremkommer det i første ledd: 9a-5 første ledd Elevdeltaking i skulemiljøarbeidet Elevene skal engasjeres i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Dette innebærer at elevene skal tas med i skolens arbeid med å oppfylle kravene i kapittel 9a. Dette kan for eksempel være deltaking når skolen lager ordensreglement, deltaking i gjennomføring av enkel målinger osv. Det er skoleeiers ansvar at elevene blir involvert i skolemiljøarbeidet. I forarbeidene er det vist til at det er viktig i seg selv at elevene kan få oppleve å bli hørt, og for skolen vil det være lettere å planlegge og å gjennomføre tiltak i samarbeid med elevene og de foresatt. Elevenes deltaking i skolemiljøarbeidet skal være sikret i internkontrollsystemet ved skolen etter 9a-4. I lovens 9a-6 og kapittel 11 er ulike organ for brukermedvirkning regulert. De rådene og utvalgene opplæringsloven stiller krav til at skolen skal opprette er: 20 Elevråd jf. 11-2/11-6 Foreldreråd og FAU jf. 11-4 Samarbeidsutvalg/skoleutvalg jf. 11-1 Skolemiljøutvalg jf. 11-1a Rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og en reell mulighet til å kunne uttale seg, jf. 9a-6.
9a-6 informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle sakar som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snrast mogleg varslast om det. Rutiner for å sikre at informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollsystemet ved skolen etter 9a-4. 21