Løsningsforslag TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk

Like dokumenter
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011

Besvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

BESVARELSE EKSAMEN SIF4070 CELLEBIOLOGI 9. MAI 2003

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI

Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002

Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003

Grunnleggende cellebiologi

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

Forslag til besvarelse eksamen TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 23. mai 2012

Cytoskjelettet. plasmamembran. Terje Espevik IKM. plasmamembran. Oversikt over Aktinfilamenter Mikrotubuli Intermediærfilamenter

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

BIOS 1 Biologi

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Kapittel 20, introduksjon

Flervalgsoppgaver: celleånding

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Protein Sorting- Kap. 17

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen I

Den eukaryote cellen I. Prokaryote celler

BIOS 2 Biologi

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Cellebiologi. Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)

Medisinske aspekter; rehydreringsterapi

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Medisin stadium 1A Geir Slupphaug, IKM. Den eukaryote cellen II

Aktiv transport og ATP-pumper (Del forts.) V-klasse proton ATPaser

Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes foran hver spørsmålsgruppe.

Kap 12. Det eukaryote kromosom. En organelle for pakking og styring av DNA

Idrett og energiomsetning

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016

Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Den eukaryote cellen II Animalsk celle. Endoplasmatisk retikulum

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob )

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

ML-208, generell informasjon

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen ( ) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Proteiner og aminosyrer

Cellular Energetics- Kap. 16

EKSAMEN I BI1001 CELLE OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Løsningsforslag eksamen Emne SIF4070 Cellebiologi torsdag 25 mai 2000, kl

T celle aktivering og HLA Trond S. S. Halstensen

BI Celle- og molekylærbiologi

Cellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012

ML-208, generell informasjon

Membran-proteiner (Del 3.4)

BIOS 2 Biologi

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (98691), Anita Skarstad (51266)

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

c) Hvilke funksjoner har de tre ulike typene proteinfilamenter i cytoskjelettet? (3 poeng)

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

REGULERING AV TRANSKRIPSJON I EUKARYOTE ORGANISMER

Eksamensoppgave i BI1001 Celle og Molekylærbiologi

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 IDR101 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_V18_ORD

EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI

Symbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

Transkript:

1 Løsningsforslag TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 18 mai 2013 Oppgave 1: Transport over epitelcellelag Fra tarm inn i epitelcellen med fasilitert diffusjon - Fasilitert diffusjon benytter bærerprotein for å transportere molekylet over membranen. - Molekylet går med sin konsentrasjongradient fra område med høy konsentrasjon til lav konsentrasjon. Glukose går fra området med høy til område med lav konsentrasjon fordi flest glukosemolekyler vil binde seg på den siden konsentrasjonen er størst. - Molekylet som skal transporteres binder seg til et spesifikt bindingssted på bærerproteinet. Bærerproteinet gjennomgår en konformasjonsendring som gjør at bindingsstedet med molekylet som skal transporteres kommer til den andre siden av plasmamembranen. Molekylet løsner så fra bærerproteinet. Årsaken til konformasjonsendringen er ikke kjent, antar at bindingen av glukose til bærerproteinet medfører konformasjonsendring eller at bærermolekylet oscillerer kontinuerlig mellom de to konformasjonsformene. - Fluxen avhenger av antall bærerprotein og metningsgrad. Gjelder også sekundær aktiv transport. Fasilitert diffusjon Sekundær aktiv transport Fra epitelcellen ut i blodet med sekundær aktiv transport Gluokose går ut av epitelcellen mot sin konsentrasjonsgradient med sekundær aktiv transport. Denne transportmekanismen er avhengig av en ionegradient over membranen, som regel Na+ som oppstår pga Na+/K+-ATPase pumpen. Glukose transporteres mot sin konsentrasjonsgradient, Na+ med sin konsentrasjonsgradient. En kjenner ikke til mekanismen for bæreproteinet i detalj. En modell er at bæreproteinet oscillerer kontinuerlig mellom to tilstander. En annen modell er at bæreproteinet endrer konformasjon når både NA+ og molekylet som skal transporteres (glukose) bindes. I begge tilfeller gjelder følgende:

2 - Et bæremolekyl spesifikt for glukose har forskjellig affinitet for glukose på de to sidene av plasmamembranen. Dette oppnås ved: 1. Na+ bindes til bæreproteinet allosterisk endring av bærerproteinet og affiniteten for glukose endres glukose bindes 2. Bæreproteinet endrer konformasjon. Spontant eller pga bindingen. glukose og Na+ transporteres over membranen. 3. Den nye konformasjonsendringen tilsvarer lav-affinitetstilstand og glukose og Na+ faller av bærerproteinet. opprinnelig konformasjon gjenopprettes Det hele gjentas. Her vil glukose gå ut av cellen og Na+ inn i cellen med sin konsentrasjonsgradient. Oppgave 2 Ionekanaler Ioner drives gjennom ionekanaler ved sin elektrokjemiske gradient, dvs at både den kjemiske konsentrasjonsgradienten og det elektriske spenningspotensialet driver ioner over plasmamembraner. Konsentrasjonen av K+ ioner er større intracellulært enn ekstracellulært og K+ ioner vil strømme ut av cellen med sin konsentrasjonsgradient. Det elektriske potensialet over membranen vil tiltrekke seg de positive K+ ionene slik at K+ ioner går inn i cellen. Dersom ionestømmen inn i cellen pga det elektriske potensialet er større enn ionestrømmen ut av cellen pga konsentrasjonsgradienten, vil K+ ioner kunne gå mot sin konsentrasjonsgradient. Oppgave 3: Protein forblir i ER Den vanligste teorien er at proteiner som skal forbli i ER har en signalsekvens som angir dette (KDEL sekvens). Disse løselige proteinene transporteres i vesikler til cis-golgi nettverk. KDEL-sekvensen bindes til reseptorer i cis-golginettverk og reseptor-protein komplekset pakkes i vesikler som går tilbake til ER. Høy affinitet for KDEL-reseptor ved sur ph som i Golgi. Lav affinitet, frigjøres fra reseptor ved nøytral ph i ER. Se figur En annen mulig mekanisme er at proteinene danner så store komplekser at de fysisk er ekskludert fra og transporteres i vesikler til cis-golgi nettverk.

3 Oppgave 4: Glykosylering av proteiner - Glykosyleringen starter på lipidet dolichol som sitter i membranen på ER - Karbohydrater adderes ett og ett til dolichol. - Først legges sukkermolekylene til på cytosol side, så skjer en translokasjon av sukkermolekylet til luminal side der syntesen fullføres. En flippase er ansvarlig for dette. - Oligosakkaridet består av N-acetylglucosamin, mannose, glukose, til sammen 14 sukker. - Dette oligosakkaridet overføres ved en transferase i ett trinn samlet til NH 2 gruppen på asparagin-molekyl i proteinet. - Dette skjer under proteinsyntesen idet asparagin-molekylet i sekvensen Asn-X-Ser/Thr, kommer inn i lumen av ER (gjennom kanalen i ER membranen), dvs før protein syntesen er avsluttet og proteinet foldet. Oppgave 5: Muskelkontraksjon Organisering sarcomer: Myofibriller består av repeterende sarcomerer bestående av tynn og tykk filament organisert som figur viser. Tynn filament består av aktinfilament (to identiske kjeder bestående av det globulære proteinet aktin tvunnet sammen i en dobbelt helix) og proteinene tropomyosin og troponin. Tropomyosin (aktin-bindende) ligger langs aktinfilament. Troponin er et proteinkompleks med bindingssted for tropomyosin og Ca 2+. Aktinfilamentene danner parallelle bunter adskilt med proteinet aktinin. Tynn filamentene er forankret i proteiner som danner z-linjen og tykk filamentet er forankret til z-linjen via proteinet titin,

4 Tykk filament består av proteinet myosinn (en dobbel helix med to globulære hoder). Myosinhodet har bindingssteder for aktinn og ATPase aktivitet. Myosinhode et danner kryssbruene mellomm tynn- og tykk filament. Kryssbrusyklus: Myosin vandrer langs aktinfilamete slik at sarcomerer kann kontraherer ved såkalt syklisk kryssbru som vist på figur. 1. Muskel stimuleres til kontraksjon, krever Ca2+. Myosinhodet bindes til aktin. Myosinhodet er i en høyenergetisk tilstand med ADPog Pi bundet 2. Arbeidsslaget. Bindingen til t aktin utløser energien i myosinhodet slik at myosinhodet beveger seg langs aktinfilament. Tynnfilament dras mot sentrum avv sarcomer 3. Bindingen mellom myosin og aktin brytes. ATP bindess og affinitetenn reduseres 4. ATP hydrolyse. Energien Ca2+ igangsetter kryssbrusyklusen: Ca 2+ + øker i cytoplasma og binder seg til proteinett troponinn på tynnfilamentet.

5 - I en muskel som slapper av vil proteinet tropomyosin på tynnn filamentett blokkere bindingsstedet for myosin på aktin. Tropomyosin holdes i denne posisjonen av troponin. - Når Ca2+ binder seg til troponin, endrer troponinn sin konformasjon slik k at det drar tropomyosin vekk fra bindingsstedet for myosin på aktin. Dermed kan myosinhodet binde seg til aktin og den såkalte "kryss-bru"" syklusen igangsettes og muskelen kontraheres. Oppgave 6: Pakking av DNA - Proteinet histon binder seg til t DNA (positiv ladning på histoner til negativt ladet DNA) - DNA tvinner seg rundt en kjerne på 8 histoner og danner nucleosomer. Kan observeres i elektron mikroskop som "perler på en snor". DNA er tvunnet 1.7 ganger rundt histon-oktameren som består av 2 kopier av H2A, H2B, H3 og H4. Mellom nucleosomene finner en såkalt linker-dna. - Nucleosomer pakkes videree oppå hverandre i kromatin-fibre med m diameter ca 30 nm. Histon H1 er antatt t å være ansvarlig for denne pakkingen. Det globulære hodet på H1 binder seg til et nucleosom og armene på histonet er i kontakt med histon-kjernh nen på nærliggende nucleosomer. Ikke klart hvordan DNA pakkes i kromatin-fiberen. En modell er såkaltt zig-zag strukturr der kromatin-fiberen danner en 3-dim zig-zag struktur som kan vekselvirke med nabo kromatin-fibre.

6 Videre pakking: Antar at kromatin fiberen er foldet f i kromatin løkker som strekker segg ut fra en sentral kromosomal akse, muligens er dettee kjernematrix. Når cellene går inn i mitose m kondenseres kromatinet ytterligere og en kann observere i mikroskop den karakteristiske kromosom strukturen i metafasen. En antar at osforylering av histon H1 er involvert i denne kondenseringen. Oppgave 7: Cellesyklusarrest For å unngå at skadet DNA replikeres sjekkes DNA for eventuell skade førr inngangenn i S- fase (restriksjonspunktet), i G2 fase og i mitose. DNA skade aktiverer en kinase kalt ATM kinase Denne kinasen fosforylererr tumor-supressor-proteinet p53. Dette D stabiliserer p53 som ellers ville bli merket for degradering viaa ubiquitin-proteasomet. p53-fosforylert fungerer som en transkripsjonsfaktor og binder seg til DNA der den regulerer transkripsjonen av genet som koder for proteinet p21. p21 er en hemmer av cyklin- avhengig kinase (cdk) dannelsen av komplekset cyclin-cdk hemmes. Slike kompleks er ansvarlige for at cellen kan passerer sjekkpunktene gjennom cellesyklus ved at Cyclin-Cddermedd cellen i restriksjonspunktet ved at den forhindrer transkripsjon av enzymer og fosforylerer Rb proteinet. Dette kan nå cyclin-cdkk ikke gjøre. Rb stanser proteiner som er nødvendige for f å gjennomføre S-fase. Transkripsjonen forhindres ved at Rb binder transkripsjonsfaktorer. Oppgave 8. Angiogenese Oppgave 8: Angiogenese

7 Angiogonese igangsettes ved at tumorceller skiller ut faktorer som stimulere dannelsenn av nye blodårerr såkalt angiogene faktorer som VEGF. Slike faktorer bindess til reseptorer på endotelcellene som danner blodåreveggen. Tumorcellene skillerr også ut faktorer som hemmer angiogenese. Normalt er det en balanse mellom stimulerende og hemmende angiogene faktorer. Når de stimulerende faktorene dominerer igangsettes angiogenese e Hovedtrinnene i angiogenesen: : - Angiogene faktorer bindes til t reseptorerr på plasmamembranenn av endotelceller. - Endotelcellene aktiveres og begynner å dele seg. - Endotelcellene skiller ut enzymer (matrix metalloproteinaser) som bryter ned basalmembranen som omgir blodårenee og bryter ned ekstracellulær matrix. - Endotelcellene kan dermedd bevege segg mot tumorcellene somm skiller ut de angiogene faktorene. - Endotelcellene deler seg og danner hule rør som former de nye n blodårene. Blodårene dannes ved at rørene danner løkker ut fra eksisterende blodårer og blod begynner å flyte gjennom dem. - Endotelcellene stabiliseres ved at det dannes basal lamina rundt dem og g periocyter legger seg ved basalmembranen Oppgave 9. Eksperimentellee teknikkerr Lipider i membraner kan separeres ved tynnlagskromatografi. Lipidene separeres basert på deres polaritet. En løsning av lipider fra membraner lages ved hjelp h av organiske løsningsmiddel. Tynnlagskromotagrafi består av en glassplate dekket d med en tynn film av en

8 polar forbindelse som sialic syre. Lipidløsningen plassers i nedre hjørne på denne platen. Glassplaten plasseres i en løsning bestående av kloroform, metanol og vann. Løsningen vandrer oppover platen og lipidene vil da også vandre oppover. Hvor langt de går avhenger av affiniteten mellom lipidet og sialic syre filmen på platen. Ikke polare molekyler som kolesterol har lav affinitet og går langt. Mer polare lipider vandrer kortere. Diffusjon av proteiner i plasmamembranen kan måles ved en teknikk kalt «fluorescence recovery after photobleaching, FRAP». Proteinene er merket med et fluorescerende fargestoff. En laser med høy intensitet belyser et lite område på membranen og dette området blekes. Det blekede området avbildes som funksjon av tid og fluorescensensintensiteten som gjenopprettes i det blekede området beskriver hvordan omkringliggende fluorescerende molekyl diffunderer inn i det blekede området. Matematiske modeller for diffusjon kan tilpasses den eksperimentelle recovery kurven slik at diffusjonskonstanten kan beregnes. Oppgave 10 I denne oppgaven får dere angitt 3 svar, hvorav ett er riktig. Sett kryss ved siden av det riktige svaret. a) Hvordan endrer transmembranproteiner sin orientering i plasmamembranen: Ved flipaser Ved å øke fluiditeten i membranen Orienteringen kan ikke endres

9 b) Proteiner som skal inn i mitokondrier: syntetiseres på ribosomer på overflaten av mitokondriene syntetiseres på ribosomer i cytosol og har en signalsekvens som gjenkjennes av en signal-gjenkjennende partikkel som frakter det til mitokondrier syntetiseres på ribosomer i cytosol og har en signalsekvens som bindes til reseptor på overflaten av mitokondrier uten hjelp av signal-gjenkjennende partikkel c) Transmembranproteiner som er ansvarlige for celle-celle kontakt, kalles: Cadheriner Lektiner Integriner d) Hvilket protein er ansvarlig for at epitelcellelag tåler strekk: keratin collagen aktin e) Desmosomer er forankret på cytoplasmatisk side til: Aktin-filament Mikrotubulus Intermediært filament f) På innsiden av kjernekonvolutten finnes et protein-nettverk som består av: aktin filament mikrotubulus intermediært filament g) Histoner passerer gjennom kjerneporekomplekset ved: Passiv diffusjon Krever ATP Krever G-bindende protein h) Organellen som sannsynligvis stammer fra en annen organisme er: Lysosomer Golgi apparatet Mitokondrier i) Syntese av fosfolipider foregår i: cytosol membranen i endoplasmatisk reticulum Golgi apparatet

10 j) Endocytotiske vesikler er omsluttet av proteinkappen COP Rab Klatrin k) Ubiquitin er involvert i: aktivering av transkripsjon aktivering av translasjon nedbryting av proteiner l) Amplituden av aksjonspotensialet er: proporsjonal med styrken på stimulus som generer potensialet uavhengig av styrken på stimulus som generer potensialet uavhengig av styrken på stimulus som generer potensialet over et bestemt nivå m) Neurotransmittorer syntetiseres i: cellekroppen i neuroner axonterminalen i neuroner både i cellekroppen og axonterminalen n) Fosfolipase C aktiverer: Inosositol fosfat Inositol trifosfat Fosfatidylinositol-3 kinase o) Reseptor tyrosine kinase aktiverer ikke: Inosositol fosfat Inositol trifosfat Fosfatidylinositol-3 kinase p) Oncogener har som funksjon: stimulere cellevekst reparere DNA skade hemme cellevekst q) En forutsetning for at T celler skal gjenkjenne antigener er at MHC proteiner har: brutt ned antigenet dannet et kompleks med antigenet aktivert T cellen r) Antistoffer angriper bakterier ved: utskillelse av profyrin aktiverer komplimentsystemet aktiverer makrofager

11 s) I hvilken celletype oppstår klonal seleksjon når den møter riktig antigen? Nøytrofile celler Makrofager B-celler t) Hvor tidlig etter en infeksjon kan man detektere antistoffer i serum? 5-10 timer 5-7 dager Aldri, man må infiseres en gang til først u) Hva er den mest vanlige formen for genregulering i både prokaryote og eukaryote celler? Translasjons kontroll Post-translasjonell regulering Transkripsjonskontroll