YNGVILL LASSEM
Rytme,balanse, puls, fri flyt og tempo er viktig for meg i skapelsesprosessen Yngvill Lassem Forsidebildet: Oppstigning 73x116 2
YNGVILL LASSEM Et billedlig eksperiment mellom åpne rom og dype daler Maleriet har i mange år vært utsatt for mange forskjellige tolkninger, fra forsikringer om den visse død i den ene enden, til gjentatte løfter om gjenoppstandelse i den andre. Hvilken ende av denne skalaen man bekjenner seg til må avgjøres selvstendig av hver kunstner, kunstarbeider og publikummer. En ting vi derimot må være enig om er at ingen fenomener forsvinner inn i glemselen så lenge nok folk fremdeles er interessert i å diskutere det, noe som definitivt er tilfellet med maleriet. Fra tidenes morgen, eller rettere sagt fra den tiden vi har beviser fra, i form av helleristninger og hulemalerier, og frem til oppfinnelsen av fotografiet, har maleriet hatt en unik posisjon som menneskets fremste virkemiddel til å representere verden. I alt fra bokilluminasjoner og kirkemalerier, til portretter, landskaps- og historiemalerier, ser vi uttrykk for menneskets vilje til å representere egne tolkninger av verden, natur og samfunn, koblet med en vilje til å presentere dem for andre. Utviklingen av fotografiet forskyver dette en centimeter eller to. Grunnlaget for maleriet, og nå fotografiet, forble likevel konstant; mennesket ønsker å representere og presentere verden slik de ser den, både i direkte og overført betydning. Man kan tro at den overførte betydningen, der hvor maleriet forlater en naturalistisk representasjon av virkeligheten, inntreffer idet fotografiet overtar, men i virkeligheten har maleriet aldri fungert som en naturalistisk gjengivelse av den sette virkeligheten. Den har vært, er, og kan bare være, et uttrykk for hva vi ønsker at virkeligheten skal være, og om dette virkeliggjøres i form av rosa solnedganger eller geometriske former, forblir fenomenet det samme. Kunst er menneskets måte å prate med seg selv på, om seg selv, og det som er viktig til en hver tid. Hva som er viktig forandrer seg imidlertid, og på denne måten må kunsten, og maleriet, også forandre seg. 3
Et viktig fenomen i moderne tid er ideen om at kunsten, og med det maleriet, skulle løsrives fra nyttefunksjonen man tenkte seg at kunsten hadde hatt i tidligere tider. Som nevnt i avsnittet over, har kunsten alltid vært knyttet til hva som var viktig til enhver tid, enten det var bibelens budskap eller revolusjonens propaganda. For at denne løsrivelsen skulle skje, ble det viktig å dyrke de unike særtrekkene ved hver kunstart. For maleriet ble dette forankret i mediet selv. For hva er et maleri egentlig? Jo, det er en flate som påføres en blanding av pigment og bindemiddel, ved hjelp av verktøy som for eksempel en pensel. De grunnleggende bestanddelene i et hvilket som helst maleri, uansett motiv, naturlikt eller abstrakt, er punkt og linje, form og farge. Fra disse bestandelene kan alle verdens temaer formuleres. Temaet som ble formulert på bakgrunn av den moderne kunstens mediespesifisitet, var autonomi og selvkritikk, i dag fundamentalt i all vestlig tenkning. Når man ser et abstrakt maleri, er det derfor ikke bare former, farger, linjer og punkter betrakteren ser, man ser også et ideal om en uavhengig og fri offentlighet, definert innenfor rammene av uavhengig og fri kunst. Hvis vi ser tilbake på kunst produsert på slutten av 1800-tallet eller tidlig i forrige århundre, ser vi at kunstnerne over tid effektivt renset maleriet for referanser til den gjenkjennelige verden. Det vi i dag gjenkjenner som et abstrakt maleri, er koblet til ideen om at maleriet først og fremst skal praktiseres, som beskrevet over, for sin egen del. Det finurlige med maleriet som overflate er likevel at det ikke er mulig å tømme det for innhold. Eller rettere sagt, det er ikke mulig å stoppe produksjonen av assosiasjoner som automatisk iverksettes i betrakterens persepsjon av objektet. Ved første penselstrøk som påføres lerretet formes derfor landskap, skyskrapere og blinkende lys i betrakterens persepsjon og alle nitidige forsøk på billedlig og ideologisk renselse erklæres fallitt. På tross av evnen betrakteren har til å skape mening selv der selvforklarende mening synes å mangle, er det likevel viktig å betrakte et maleri som det vi her står overfor, som et uttrykk for kunstnerens ønske om å eksperimentere med de maleriske virkemidlenes effekt, i seg selv og i relasjon til hverandre. Dette ønsket kan ikke ensidig sees som et uttrykk for en tenkning om kunstens autonomi, som ideologi, men må også sees som rent billedlige problemstillinger kunstneren søker løsningen på. Yngvill Lassems arbeider er et perfekt eksempel på et slikt maleri. 4
Green grass grønt miljø 80x80 I verket Green Grass Grønt miljø presenterer kunstneren oss for en studie av relasjonen mellom farge og form, som understreker dette ønsket. En grønnfarge trekkes her frem som verkets motiv. Fargen varieres i valør og intensitet, den brekkes mot mørke og lyse sjatteringer, den kontrasteres mot sort, mot rødt og mot gult. Ved bruk av tekstur i varierende grad av grovhet, og mettet med ulike valører, trekkes felter fra og skyves mot betrakteren. Samtidig holdes flatene hele tiden i sjakk og på linje med maleriets todimensjonale overflate. For dette er en flate og de vage bevegelsene fargen, formen og teksturen generer, overskrider aldri det todimensjonale, på tross av de sorte feltenes forsøk på å trekke oss inn i avgrunnen. Det billedlige eksperimentet kunstneren presenterer oss for i verket Green Grass Grønt miljø, kan sees som en øvelse i å holde virkemidlene strengt i flaten, samtidig som de presses inn i strukturer som automatisk skaper bevegelse og dermed perspektiv i maleriet. 5
Vivo 80x80 Det samme kan sies om verket Vivo, om enn i mer uttalt forstand. I Vivo holdes flaten i sjakk ved felter av blått og rødt, brukket mot hvitt, som bindes sammen av strukturen penselstrøkene generer. En rød sirkulær form og to sorte flater, en tilnærmet kvadratisk og en rektangulær, truer derimot de duse blå og røde feltenes tilsynelatende harmoni med flaten. Som en vulkan presses den røde formen utover mot betrakterens rom, mens det svarte atter en gang minner om avgrunnens endeløse fall mot intet. Igjen holdes likevel formenes grensesprengende kraft i sjakk. Denne gangen av en linje som trekkes opp på tvers fra den rød sirkelen, gjennom det sorte rektangelet og ut mot rammens høyre side, en linje som hermes av et lyseblått penselstrøk på den venstre siden av den røde sirkelen. Som et sverdslag fra høyre mot venstre avbrytes alle bevegelser og igjen stabiliseres flaten mot den todimensjonale ro. 6
Øde 89x130 Å utfordre de maleriske virkemidlene som en øvelse i hvordan å opprettholde flaten, utgjør kun et av virkemidlene i Lassems maleriske eksperimenter. Hvis vi ser videre mot et verk som Øde presenteres betrakteren for et eksempel på hvordan små, nesten umerkelige gester fremstår som avgjørende for opplevelsen av perspektiv i maleriet. Jeg tenker her da ikke på flatene og hvordan fargenes valører og bruk av penselstrøk kontrasteres mot hverandre. Heller ikke hvordan de lysende gule feltene øverst i bildet og nederst til venstre, slik de kontrasteres mot det sorte, skaper spenninger som både truer med å trekke oss inn i bildet, så vel som å skyve oss bort fra det. Jeg tenker derimot på de forsiktig buede linjene som elegant krysser det grønne feltet midt i bildet og som skaper, nesten umerkelig, små avlukker betrakterens blikk kan hvile i, og som dermed gir plass til en tredimensjonal kroppslighet innenfor maleriets todimensjonale rammeverk. 7
Tempo 80x80 Ambivalensen mellom det todimensjonale, som definerer maleriets virkelighet, og det tredimensjonale rommet, som definerer betrakterens virkelighet, settes hele tiden opp mot hverandre i Lassems arbeider. Ved hjelp av form, flate, farge og linje skyves disse sentrale markørene frem og tilbake på lerretet, og der de maleriske virkemidlene utfordres, utfordres også betrakterens blikk. Det er også denne ambivalensen mellom det todimensjonelle og det tredimensjonelle, spesielt når det tredimensjonelle vinner frem, at det skapes rom for betrakterens egne assosiasjoner. Verkene Tempo og Lyst bilde med rødt og sort, er perfekte eksempler på denne situasjonen. Her ser vi hvordan tilsynelatende uskyldige penselstrøk, flater og farger settes sammen på en slik måte at referanser til gjenkjennelige objekter fremkalles. I Tempo maner kunstneren frem et speilvendt landskap hvor tre seilskuter skimtes et stykke fra land, innrammet av en brygge forankret i et sotet lanskap på den ene siden, og en dus hvitskimrende himmel på den andre. Penseltrøkene skaper en vibrerende overflate som, koblet med verkets tittel, generer assosiasjoner til en vindfull dag, perfekt for å seile skutene fra land og ut på det åpne hav. 8
Lyst bilde med rødt og sort 110x100 I verket Lyst bilde med rødt og sort fremmaner ikke verkets tittel en like klar tolkning av motivet. Motivet som formuleres vekker derimot assosiasjoner til en situasjon som i dagens samfunn vil være gjenkjennelig for de fleste. I bildets høyre hjørne definerer kunstneren en plattform for verkets handling. En sort rektangulær form vokser ut av hjørnet og fungerer som en base for en hvit form, ikke fullstendig definert, men som likevel fungerer som en ny base for en rød rektangulær form. Den røde og den hvite formen bindes sammen av en sort flate som gjentar bildets innledende plattform i høyre hjørne. Fra ytterkanten av den samme formen vokser en ny sort form frem. Dens vertikale aksentuering både bryter med og binder sammen de andre formenes horisontale fremtoning. Dette totale knippe av former innrammes av en hvit bakgrunn som refererer tilbake til hovedmotivet ved å gjenta dets sorte og røde valører i enkle penselstrøk. Bildet er delikat bygget opp og som formøvelse harmoneres den høyre sidens fargemettede fylde mot den venstre sidens sky-lette lyse. Denne beskrivelsen er likevel den andre betraktningen som kommer til syne etter det første møtet med bildet. Det første, velkjente motivet, som innledningsvis trer frem er derimot et rom med en pult, kontorstol og datamaskin som krones av et vindu i samme fargetoner. 9
Men hva betyr egentlig dette? Det burde være selvklart for en leser av denne beskrivelsen at assosiasjonene som fremmanes er skribentens egne og ikke den eneste gyldige tolkningen av verket. Vekten skribenten her legger på bildet av kontorsituasjonen virker kanskje åpenbar fordi den beskriver situasjonen jeg selv er en del av når jeg sitter og beskriver det jeg har foran meg. Det er allikevel viktig å ha i mente at verket, uansett hva kunstneren har hatt som utgangspunkt, overlates til betrakterens frie fantasi i det det forlater atelieret og plasseres inn i en offentlig sammenheng. Det er også der kunstens virkelige potensial hviler. Ikke som en direkte kilde til kunstnerens indre. Heller ikke kun som en speiling av betrakterens utgangspunkt, men heller som et møte mellom flere måter å organisere informasjon på, igjen basert på hva som er viktig til enhver tid, og for hvem. Mari Sundet kunsthistoriker 10
Rom av grønnhet I 115x130 11
Drift I 89x116 12
Drift II 89x116 13
Opp fra dype daler 60x60 14
Blåtime 115x130 15
Sort linje 30x30 16
Lysets tilbakekomst 120x120 17
Åpent rom I 70x70 18
Åpent rom II 70x70 19
Kolonne 120x120 20
Det store rommet III 146x89 22
Vindlys I 50x50 23
Reise tilbake 65x50 Åpning 80x80 24
Vindlys II 115x161 26
Lyrisk grønn 100x81 27
Rom av grønnhet II 120x120 28
Uten ord 60x60 29
Det store rommet I 192x116 30
CV YNGVILL LASSEM Billedkunstner født i Oslo i 1953 Adresse: Hoensveien, 3300 Hokksund Mobil/privat: 924 97 961 / 32 75 14 83 E-post: ylass@online.no www.yngvilllassem.no Utdanning Einar Granum Kunstskole, Oslo -73-74 Asker kunstskole og Drammen kunstskole, div. dagkurs Kurs og korrigering gjennom 14 år hos billedkunstner Kari Gautneb Medlemskap og verv Landsforeningen Norske Malere LNM Norske Billedkunstnere NBK Buskerud Bildende Kunstnere BBK Kunstnerisk råd, Galleri Labro, Labro museet i Kongsberg Separatutstillinger (i utvalg) Gulden Kunstverk, Buskerud 2012 Galleri KS; prosjektrom, Tønsberg 2012 Elverum Kunstgalleri 2010 Galleri Brevik, Tromsø 2010 Galleri Svae, Gjøvik Kunstgalleri 2010 Galleri Åkern, Kongsberg 2009 Gulden Kunstverk, Steinberg, Drammen 2009 Det Gule Galleriet, Stavern 2009 Galleri Henrik Gerner, Moss 2009 Galleri Kjeldaas, Sandvika 2009 Galleri Labro, Kongsberg 2008 Nøstetangen Museum, Øvre Eiker 2008 Galleri Henrik Gerner, Moss 2007 Galleri Athene, Drammen 2006 Galleri Elenor, Oslo 2006 Hole Artsenter, Hole 2006 Galleri G, Bekkestua 2005 Galleri A, Oslo 2005 Eiker Kunstforening 2001 Lille Galleriet, Park Hotell, Sandefjord Kunst og Rammer, Kristiansand Galleri Tine, Hønefoss Hotel Schutzenheim, Rensburg, Tyskland Kerteminde,Danmark Landsdelsutstillinger Østlandsutstillingen 2007 Østlandsutstillingen 2005 Gruppe- og kollektivutstillinger (i utvalg) Sande Kunstforening, Sande gamle prestegård, i dialog med billedkunstner Ragnar Sten Nøstetangen Museum, Øvre Eiker 2011 Vinje utstillinga, Vinje Handverklag, Telemark 2011 Elverum Kunstgalleri 2011 Midtvinterutstilling, Kunstnersenteret Buskerud 2010 Gamle Ormelet Kunst og Kultursenter, Tjøme 2010 Kunstnersenteret i Buskerud 2010, 2009 Galleri A, Oslo 2009 Galleri SG, Trondheim 2009 Galleri Svae Gjøvik Kunstgalleri 2009 Buskerud Bildende Kunstnere, Novemberutstillingen, Drammen Museum 2011, 2010, 2009, 2008, 2007, 2006, 2005, 2004, 2003, 2001, 2000, 1999, 1997, 1995 Kunst rett Vest 2007, 2008, 2011 (Slambassenget, Slemmestad, Vestfossen Arena, Sundland Drammen) Galleri Kjeldaas, Oslo 2008 Kongsberg Kunstforening 2008 Jubeleumsutstilling, Galleri Henrik Gerner, Moss 2008 Galleri Athene, Drammen 2007 Eiker Kunstforening 2005 Gulden Kunstverk 2003 Kunstforeningen Verdens Ende, Tjøme 1999 Ringerike Kunstforenings Internasjonale Kunstuke Innkjøpt bl.a. av Hønefoss Sparebank Buskerudbanken, Hokksund Kunstforeningen, Norges Bank Kunstsamlingen Kreditkassen, Oslo Fokus Bank, Tønsberg Klækken Hotell, Ringerike Eikertun Sykehjem, Øvre Eiker Park Hotell, Sandefjord NSB, Oslo Sparebanken Øst, Hokksund Sparebanken Øst, Drammen Øvre Eiker Rådhus Union Eiendom, Drammen 31
Ut av rekken 73x92 32
I det skjulte 65x50 Katalogen er utgitt med støtte av Norsk Kulturråd og Øvre Eiker kommune