Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 andre ledd. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknader, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknadene. Tillatelsen gjelder fra 11.januar 2008, med endringer av 6. februar 2009, 17. desember 2009 og dags dato. Bedriftsdata Bedrift Yara Norge AS, Porsgrunn Beliggenhet/gateadresse Herøya Industripark, Porsgrunn Postadresse Postboks 2500 Kommune og fylke Porsgrunn, Telemark Org. nummer (bedrift) 974100169 NACE-nummer/-kategori 24.15 Produksjon av gjødsel og nitrogenforbindelser Kategori for kvotepliktig Produksjon av salpetersyre. virksomhet 1 Klima- og forurensningsdirektoratets referanser Identifikasjonskode utslippstillatelse: NO-2007-1043 Tillatelse gitt: 11. januar 2008 Endringsnummer: 3 Sist endret: 12. august 2010 Erling Espolin Johnson prosjektleder Trine Berntzen senioringeniør 1 I henhold til aktiviteter angitt i klimakvoteforskriften 1-1. 1
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold Tillatelsen gjelder kvotepliktige utslipp av klimagasser fra energiproduksjon og produksjon av salpetersyre. Tillatelsen gjelder så langt det innleveres kvoter i henhold til plikten i klimakvoteloven 13. 2. Program for beregning og måling av utslipp Bedriften plikter å følge godkjent program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp av klimagasser (se klimakvoteforskriften kapittel 2). Tillatelsen gjelder kun kildestrømmer og utslippskilder som er beskrevet i programmet. Følgende endringer i programmet skal godkjennes av Klima- og forurensningsdirektoratet: nye utslippskilder eller kildestrømmer endring som krever unntak fra klimakvoteforskriften endring av kategori for kvotepliktige utslipp, som følge av økning i virksomhetens utslipp endring av beregnings- eller målemetode endring til høyere usikkerhetsnivå i aktivitetsdata eller bedriftsspesifikke faktorer endring til høyere usikkerhetsnivå i N 2 O-utslippet ved kontinuerlig måling av utslippet signifikante endringer til funksjonen av anlegget, som vil påvirke det totale utslippet av N 2 O, N 2 O-konsentrasjonen og/eller restgassmengden endringer i usikkerhetsberegningene Andre endringer av programmet enn det som fremgår ovenfor, kan gjennomføres uten at det søkes om det. Klima- og forurensningsdirektoratet skal imidlertid underrettes om endringene av programmet så snart endringene er foretatt. 3. Krav til internkontroll Bedriften plikter å ha internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 2. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at den kvotepliktige overholder krav i denne tillatelsen og forurensingsloven med relevante forskrifter. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. 4. Rapporteringskrav Bedriften skal innen 1. mars året etter at utslippene fant sted rapportere utslippene til Klimaog forurensningsdirektoratet i henhold til reglene i klimakvoteforskriften kapittel 2. 2 Forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) 2
5. Kvoteplikt Bedriften skal innen 1. mai hvert år overføre et antall kvoter som svarer til virksomhetens kvotepliktige utslipp det foregående året, til en nærmere angitt oppgjørskonto i Det norske registeret for klimakvoter (se klimakvoteloven 13 første ledd). 6. Meldeplikt Ved lengre driftsstans eller beslutning om nedleggelse, skal melding om det gis Klima- og forurensningsdirektoratet (se klimakvoteloven 10). 7. Endring i bedriftsdata Ved endring i bedriftsdataene gjengitt på første side i denne tillatelsen, herunder overdragelse til ny eier, skal oppdaterte data sendes Klima- og forurensningsdirektoratet straks. 8. Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. 3
Program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for Yara Norge AS Yara Porsgrunn Programmet er godkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet. 1. Beskrivelse av den kvotepliktige enheten Yara Porsgrunn er en del av Yara Norge AS som er underlagt Yara International ASA. Yara Norge AS, Yara Porsgrunn (heretter Yara Porsgrunn) produserer mineralgjødsel. Bedriften har utslipp av kvotepliktige klimagasser fra forbrenning av olje i tre oljekjeler på henholdsvis 48 MW, 48 MW og 77 MW i bedriftens damp-, vann- og luftanlegg (DVL), jf klimakvoteforskriften 1-1 bokstav a). Yara Porsgrunn har også kvotepliktig utslipp av klimagasser fra produksjon av salpetersyre i tre fabrikkanlegg (SS1, SS2 og SS3), jf klimakvoteforskriften 1-1 annet ledd. Virksomheten har kvotepliktige utslipp av lystgass fra produksjon av salpetersyre i tre fabrikkanlegg (SS1, SS2 og SS3). Produksjonen foregår i to trinn, forbrenning av ammoniakk til NO og absorpsjon av NO i vann for produksjon av syre. Prosessdiagram som viser relevante utslippspunkter for utslipp av N 2 O og en beskrivelse av driften av anlegget for produksjon av salpetersyre er gitt i vedlegg 1 til dette programmet. Dette programmet omfatter alle kildestrømmer og utslippskilder som medfører kvotepliktige utslipp fra virksomheten. 2. Kategori for det kvotepliktige utslippet av lystgass Programmet for beregning og måling er fastsatt ut fra virksomhetens totale estimerte kvotepliktige utslipp for de enkelte av årene 2008-2012. Virksomheten kommer ut fra de estimerte verdiene inn under følgende kategorier i årene 2008-2012: 4
Tabell 1: Kategori År Kategori 2008 C 2009 C 2010 C 2011 C 2012 C 3. Kildestrømmer og utslippskilder ved virksomheten Virksomhetens kildestrømmer som gir kvotepliktige utslipper gjengitt i tabell 2. Tabell 2: Kildestrømmer Kildestrømnummer Kildestrøm Utslippskilde 1 Tung fyringsolje Kjel 6, kjel 7 og kjel 8 i DVL Virksomhetens utslippskilder med kvotepliktige utslipp fra salpetersyreproduksjon er gjengitt i tabell 3. Krav til kildestrøm nr 1 er gitt i punkt 4-7. Krav til utslippskilde 2-4 er gitt i punkt 8 17 og i vedlegg. Krav til internkontroll for alle kildestrømmer er gitt i punkt 18. 4. Metoder for beregning av kvotepliktige utslipp fra kildestrømmene Virksomheten skal benytte følgende formler for beregning av det kvotepliktige utslippet fra kildestrøm 1: Tabell 3: Utslippskilder Kildenummer Utslippskilde Skorstein 2 Lystgass fra salpetersyrefabrikk SS1 Pipe (felles for SS1, SS2 og SS3) 3 Lystgass fra salpetersyrefabrikk SS2 Pipe (felles for SS1, SS2 og SS3) 4 Lystgass fra salpetersyrefabrikk SS3 Pipe (felles for SS1, SS2 og SS3) Tabell 4: Formler for beregning av kvotepliktig utslipp Kildestrømnummer Beregningsmetode 1 CO 2 -utslipp = Σ Aktivitetsdata * utslippsfaktor * oksidasjonsfaktor 5
5. Usikkerhet i aktivitetsdata Aktivitetsdata skal bestemmes med en maksimal usikkerhet på: Tabell 5: Usikkerhet i aktivitetsdata Kildestrømnummer År 2008 2009 2010 2011 2012 1 5,0 % fram til 1. juli 2008 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % fra 1. juli 2008 Usikkerheten gjelder ved 95 % konfidensintervall og skal beregnes etter metoden som er angitt i Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement (GUM). Aktivitetsdata for kildestrøm 1 skal oppgis i tonn. 6
6. Måleutstyr for aktivitetsdata Virksomheten skal benytte følgende måleutstyr ved måling av aktivitetsdata for kildestrøm 1: 1 Nivåmåler i tank Nivået leses av en gang pr. måned ENRAF NONIUS, Modell 811 Måleinstrumentets usikkerhet ± 2 mm i hele måleområdet på 0-15867 mm. Plassering Kontrollmetode Kontrollfrekvens Kontrollen gjennomføres av Nivåmålerens Flens nøyaktighet montert på Yara i samarbeid kontrolleres mot toppen av 2-års intervall med BIS referansepunkt oljetank Productionpartner på toppen av T04040 tanken 7. Faktorer benyttet i beregningene Virksomheten skal benytte følgende faktorer ved bestemmelse av det kvotepliktige utslippet fra kildestrøm 1: Tabell 6: Måleutstyr for aktivitetsdata Kildestrømnummer Type måleinstrument Spesifikasjon Tabell 7: Faktorer for bestemmelse av kvotepliktig utslipp Kildestrømnummer Type faktor 2008 2009 2010 2011 2012 Utslippsfaktor 1) 3,20 3,20 3,20 3,20 3,20 1 Oksidasjonsfaktor 1 1 1 1 1 1) tonn CO 2 / tonn tung fyringsolje 7
8. Metode og parametere ved bestemmelse av mengden råstoff og mengden produsert salpetersyre 8.1 Mengden ammoniakk til produksjon av salpetersyre Virksomheten skal benytte parametere og metoder som gitt i tabell 8 ved bestemmelse av mengden ammoniakk (råstoff). Tabell 8: Parametere og metode for bestemmelse av mengden ammoniakk Utslippskilde Måleutstyr Målehyppighet Kalibrering/ kontroll 2 (SS1) Telleverk FR03003 Kontinuerlig Venturimålerne sjekkes ved mistanke. De rengjøres og sjekkes/kalibreres ved behov. Kommentar Mengden beregnes ut fra mengde (belastning) på hver forbrenningsgruppe: FR03003 = FR03601+FR03621+FR03 641+FR03744 Alle mengdemålinger på forbrenningsgruppene er venturimålere. Ingen av målingene er trykk- og temperaturkompensert. 3 (SS2) Måler FR11207 4 (SS3) Software tag Massestrom RO000 Kontinuerlig Kontinuerlig Måleren sjekkes ved mistanke. Den rengjøres og sjekkes/kalibreres ved behov. Måleren sjekkes ved mistanke. Den rengjøres og sjekkes/kalibreres ved behov. Maks mengde ammoniakk i SS1 er 10,9 tonn/time Mengdemåleren er en venturimåler som er trykkog temperaturkompensert med PI11207 og TI11207. Maks mengde ammoniakk i SS1 er 7,5 tonn/time Dette er en beregnet mengde DCS. Mengdemålingen som brukes er FI31032. Dette er en måleskive som blir kompensert i DCS med PI31025 og TI32029B. Maks mengde ammoniakk i SS1 er 31,7 tonn/time 8
8.2 Mengde luft til produksjon av salpetersyre Virksomheten skal styre luftforbruket sitt ut fra opplysningene gitt i tabell 9. Tabell 9: Luftforbruk Utslippskilde Kommentar 2 (SS1) Luftforbruket styres av NH 3 /luft forholdet (blandeforholdet) i miniovner. 3 (SS2) Luftforbruket styres av NH 3 /luft forholdet (blandeforholdet). Mengden går ikke direkte inn i utslippsberegningene, men styrer ammoniakkpådraget. 4 (SS3) Luftforbruket styres av NH 3 /luft forholdet (blandeforholdet). Mengden går ikke direkte inn i utslippsberegningene, men styrer ammoniakkpådraget. 8.3 Mengde produsert salpetersyre Mengden ammoniakk og luft bestemmer mengde produsert salpetersyre. I tillegg er effektiviteten av katalysatornettet en viktig faktor i produksjonen av salpetersyre. Mengden salpetersyre som produseres skal beregnes. Beregningen skal ta hensyn til mengde ammoniakk som forbrukes, nettenes forbrenningsutbytte og mengde nitrose tapt i absorpsjonsprosessen. Følgende formel skal benyttes: HNO 3 produsert 100 % (tonn/h) = mengde ammoniakk (tonn/time) * (f abs.tap) hvor f = forbrenningsutbytte For utregningene benyttes metodene og parametrene gitt i tabell 10. Tabell 10: Metoder og parametere ved bestemmelse av mengden salpetersyre Utslippskilde Forbrenningsutbytte Abs.tap Produksjon 2 (SS1) Varierer fra 95 98 % 0,11 % FR03003* (utbytte SS1-tap) * molvekt HNO3/molvekt N 3 (SS2) Varierer fra 92 96 % 0,76 % FR11207* (utbytte SS2-tap) * molvekt HNO3/22,072 * 4 (SS3) Varierer fra 90 95 % 0,15 % Massestrom RO001*(utbytte SS3- tap)*molvekt HNO3/molvekt N * Volum NH3 ved 1 atm og 0 C Forbrenningsutbyttet analyseres i hver fabrikk. Disse analysene utføres månedlig av Laboratoriet, Yara Porsgrunn. Analyseforskrift 10R 2A (SS1) og 10R 2B (SS2 og SS3). 9
9. Usikkerhet ved kontinuerlig måling av N 2 O Kvotepliktige utslipp fra utslippskildene 2, 3 og 4 skal bestemmes med en maksimal usikkerhet som gitt i tabell 11. Tabell 11: Krav til maksimal usikkerhet i bestemmelse av kvotepliktige utslipp Kildenummer År 2008 2009 2010 2011 2012 2 10 % fra 1.juli 2008 10 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 3 10 % fra 1.juli 2008 10 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % 4 10 % fra 1.juli 2008 10 % 7,5 % 7,5 % 7,5 % Usikkerheten gjelder bestemmelse av årlig gjennomsnittlig timeverdi. Usikkerheten gjelder ved 95 % konfidensintervall og skal beregnes etter metoden som er angitt i Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement (GUM). 10. Beregning av kvotepliktige N 2 O-utslipp ut fra målte verdier N 2 O-konsentrasjonen per time (mg/nm 3 ) i restgassen skal måles kontinuerlig på et representativt punkt etter eventuell NO X /N 2 O-rensing. N 2 O-konsentrasjonen skal måles i tørr gass. N 2 O-utslippet fra de ulike utslippskildene (SS1, SS2 og SS3) skal bestemmes ved å summere timeverdiene for N 2 O-utslippet: N 2 O-utslipp (tonn) = (N 2 O-konsentrasjon (mg/nm 3 )*restgassmengde (Nm 3 /driftstime)*10-9 ) Timeverdien skal beregnes som produkt av den målte N 2 O-konsentrasjonen og restgassmengden. Ved beregning av timeverdiene skal det tas hensyn til driftstiden. N 2 O-utslipp (kg/driftstime)= (N 2 O-konsentrasjon (mg/nm 3 )*restgassmengde (Nm 3 /driftstime)*10-6 ) hvor: N 2 O-konsentrasjon: timemiddelverdien av N 2 O i restgassen målt i mg/nm 3. N 2 O- konsentrasjon skal måles kontinuerlig på et representativt punkt. For omregning av utslippskonsentrasjon fra ppm til mg/nm 3 skal følgende metode benyttes: ppm = V x mg/nm 3 M M = molvekt for gjeldende gass V = 22,4136, standard volumvekt for luft ved 0 ºC og 1 atm. 10
Restgassmengden (Nm 3 /h) skal bestemmes ved kontinuerlig måling på et representativt punkt. Restgassmengden skal måles i tørr gass. Det årlige totale N 2 O-utslippet fra salpetersyreproduksjonen (SS1, SS2 og SS3) skal bestemmes ved å summere utslippene fra de enkelte utslippskildene: Årlig utslipp av N 2 O (tonn/år) = Årlig utslipp SS1 + Årlig utslipp SS2 + Årlig utslipp SS3 Ved utfall av analysator skal det gjøres manuell rekalkulasjon på timebasis. Utslippet, i kg N 2 O/time skal bestemmes. Antall timer som analysatoren har vært ute av drift skal dokumenteres. Ved lengre tids utfall skal det benyttes manuelle analyser av lystgass for å kontrollere og beregne utslippet. Dersom måleutstyret faller ut i over en uke, skal Klima- og forurensningsdirektoratet varsles om dette. 11. Beregning av kvotepliktige utslipp av CO 2 -ekvivalenter Den totale mengden N 2 O-utslipp fra utslippskildene 2, 3 og 4 skal regnes om til CO 2 - ekvivalenter. Ved omregning til CO 2 -ekvivalenter skal følgende formel benyttes: CO 2(e) (tonn) = N 2 O årlig (tonn) * GWP N2O For utslipp i perioden 2008-2012 skal GWP N2O = 310 t CO 2(e) /t N 2 O benyttes. 11
12. Måling av N 2 O Måleutstyret virksomheten skal benytte ved kontinuerlig måling av N 2 O er gjengitt i tabell 12. Tabell 12: Måleutstyr for kontinuerlig måling av N 2 O Utslippskilde Måleutstyr Plassering av målepunkt QT09300 Målehyppighet Vedlikehold Kalibreringsfrekvens Kalibrering gjennomføres av 2 (SS1) fram til 1. januar 2010 Harman & Braun URAS 3G (IR) Måleområde: 0-2000 ppm N 2 O Usikkerhet ± 2 % av måleområdet pr uke. AR11233 Rørledning for restgass fra restgassturbin mot pipe. Analysator er plassert etter lyddemper Kontinuerlig Målegass og bypassmengde kontrolleres ukentlig. Kalibrering med ekstern gass 1 gang per måned Productionparter, avd. for prosessanalyse 3 (SS2) fram til 1. januar 2010 4 (SS3) fram til 1. januar Siemens Ultramat 6 (IR) Måleområde: 0-500 ppm N 2 O Usikkerhet ± 1 % av måleområde pr uke. QT34042AIN Rørledning for restgass fra restgassturbin mot pipe. Analysator er plassert etter lyddemper Rørledning for restgass fra Kontinuerlig Kontinuerlig Målegass og bypassmengde kontrolleres ukentlig. Temperaturregulering kontrolleres ukentlig. Målegass og bypassmengde kontrolleres Kalibrering med ekstern gass 1 gang per måned Kalibrering med ekstern gass 1 gang Productionparter, avd. for prosessanalyse Productionparter, 12
2010 Harman & Braun URAS 3G (IR) Måleområde: 0-500 ppm N 2 O restgassturbin mot pipe. Analysator er plassert etter lyddemper ukentlig. Temperaturregulering kontrolleres ukentlig. per måned avd. for prosessanalyse Usikkerhet ± 2 % av måleområdet pr uke. QT08300 2 (SS1) fra 1. januar 2010 Dr. Födisch CEMS Basic Version MCA 04 Måleområde: 0-250 ppm N 2 O og 0-1000 ppm N 2 O Kontinuerlig Productionparter Usikkerhet ± 2 % av måleområdet pr uke. QT11233 3 (SS2) fra 1. januar 2010 Dr. Födisch CEMS Basic Version MCA 04 Måleområde: 0-250 ppm N 2 O og 0-1000 ppm N 2 O Kontinuerlig Productionparter 13
Usikkerhet ± 2 % av måleområdet pr uke. QT34042AIN 4 (SS3) fra 1. januar 2010 Dr. Födisch CEMS Basic Version MCA 04 Måleområde: 0-250 ppm N 2 O og 0-500 ppm N 2 O Kontinuerlig Productionparter Usikkerhet ± 2 % av måleområdet pr uke. Bedriften kan bruke bedriftsintern metode for prøvetaking og analyse av N 2 O i perioden fram til 1.januar 2011. Fra 1. januar 2011 skal bedriften benytte gjeldende standard (ISO 14181) for kontinuerlig måling av N 2 O. 14
13. Måling av restgassmengde Måleutstyr virksomheten skal benytte ved kontinuerlig måling av restgassmengder er gjengitt i tabell 13. Tabell 13: Måleutstyr for måling av restgassmengde Utslippskilde Måleutstyr Plassering av målepunkt FT08154 Målehyppighet Vedlikehold Kalibrering Kalibrering gjennomføres av 2 (SS1) Dr. Födisch Flow Measuring Device FMD 99 annubar Innebygd trykkog temperaturføler. Står i ledning fra absorpsjonskolonne mot utskiller. Kontinuerlig 1 x per 12 mnd. 1 x per 12 mnd. Productionparter, avd. for prosessanalyse Måleområde: 0-200 000 Nm 3 /h FR11251 3 (SS2) Dr. Födisch Flow Measuring Device FMD 99 annubar Innebygd trykkog temperaturføler. Rørledning for restgass fra restgassturbin mot pipe. Pitotrøret er plassert etter lyddemper. Kontinuerlig 1 x per 12 mnd. 1 x per 12 mnd. Productionparter, avd. for prosessanalyse Måleområde: 0-100 000 Nm 3 /h 4 (SS3) FT34059AIN Rørledning for Kontinuerlig 1 x per 12 mnd. 1 x per 12 mnd. 15
Dieterich Standard DFF-46 annubar målesonde TE34040AIN og PT34059. Kompenseres i PIMS. Måleområde: 0-450 000 Nm 3 /h restgass, etter restgassturbin mot pipe. Pitotrøret er plassert etter lyddemper. Productionparter, avd. for prosessanalyse 16
14. Måling av hjelpeparametere Måleutstyr virksomheten skal benytte ved kontinuerlig måling av hjelpeparametere er gjengitt i tabell 11. Tabell14: Måleutstyr for måling av hjelpeparametere Utslippskilde Type parameter Måleutstyr Plassering av målepunkt Trykk Restgassledning, Foxborrow E11GM etter turbin, før Kontinuerlig Årlig Årlig 2 (SS1) lyddemper Temperatur Restgassledning, Kontinuerlig TECK PT100 etter turbin, før Årlig Årlig lyddemper Trykk Ikke aktuelt, da trykket forandrer seg svært lite Temperatur Restgassledning, Kontinuerlig 3 (SS2) PT100-sensor, etter turbin, før Røssel lyddemper Årlig Årlig Trykk Ikke aktuelt, da trykket er stabilt 4 (SS3) Temperatur Type TECK, Restgassledning, termoelement etter turbin, før Kontinuerlig Årlig Årlig Ni/CrNi lyddemper Målehyppighet Vedlikehold Kalibrering Kalibrering gjennomføres av Productionpartner Productionpartner Productionpartner Productionpartner 17
15. Avvik fra krav i standard EN 14181 På følgende områder er det definert avvik fra krav i standard EN 14181: Aktivitet QAL2, verifikasjon av målesystemet i drift AST (annual surveillance test), årlige kontrollmålinger av målesystemet i en driftssituasjon Krav til akkrediterte tjenesteleverandører, samt bruk av akkreditert kalibreringsgass Krav i standard (EN 14181) Uavhengig tredjepartsverifikasjon med tilhørende kalibrering og validering Årlig verifikasjon av målesystemet utført av en uavhengig tredjepart Aktivitet hos Yara Porsgrunn Yara Porsgrunn har ikke gjennomført en uavhengig tredjepartsverifikasjon av eksisterende målesystem ved hjelp av parallelle målinger i pipen (dette skal imidlertid gjennomføres) Pr i dag ingen tredjepart som utfører AST Pr i dag ingen akkreditert tjenesteleverandør og kun delvis bruk av akkreditert kalibreringsgass 16. Metode for verifisering av det målte utslippet For SS1 blir det gjort en forenklet verifikasjon ved å anta restgassmengde ut fra belastning per gruppe og ta laboratoriemålinger av lystgasskonsentrasjonen i restgassen 1 gang per år. For SS2 og SS3 verifiseres online beregninger av lystgassutslipp ved å beregne restgassmengden og ta manuelle laboratoriemålinger av lystgasskonsentrasjonen i restgassen 1 gang per år. Restgassmengden beregnes etter følgende formel: (Mengde primærluft + mengde sekundærluft) * 0,79095/(1-O 2 -konsentrasjonen) 17. Tjenesteleverandører Virksomheten skal benytte følgende tjenesteleverandører ved normal vurdering, testing, inspeksjon og kalibrering og av måleutstyret for kontinuerlig måling av N 2 O-konsentrasjonen og restgassmengden: Utslippskilde Parameter Navn på tjenesteleverandør 2 N 2 O-konsentrasjon Productionpartner Restgassmengde 3 N 2 O-konsentrasjon Productionpartner Restgassmengde 4 N 2 O-konsentrasjon Productionpartner 18
Restgassmengde Virksomheten kan benytte denne tjenesteleverandøren så fremt virksomheten har dokumentasjon på at leverandøren har et kvalitetssikringssystem som tilsvarer en akkreditert leverandørs kvalitetssikringssystem og at leverandøren er teknisk kompetent. Ved gjennomføring av QAL2-tester iht. ISO 14181 skal bedriften benytte akkreditert tjenesteleverandør. 18. Internkontroll Bedriften skal ha skriftlig prosedyrer i sitt internkontrollsystem for: frembringelse av rapporterte data bedriftens system for arkivering av rapporterte data og nødvendig bakgrunnsdata bedriftens kvalitetssikrings- og kontrollsystem for frembringelse og rapportering av data bedriftens kvalitetssikrings- og kontrollsystem for bruk og drift av måleutstyret for kontinuerlig måling av N 2 O. 19. Vedlegg Følgende vedlegg er en del av bedriftens program for måling og beregning av kvotepliktig utslipp: Vedlegg 1: Intern prosedyre for Yara Porsgrunn: Rapportering av N 2 O-utslipp iht. klimakvoteforskriften. Vedlegg 2: Usikkerhetsberegninger for bestemmelse av kvotepliktig utslipp av N 2 O ved kontinuerlig måling. 19