Beregnet til Avinor AS Trondheim lufthavn Værnes Dokument type Rapport, rev. 00 Dato 2011-03-18 MILJØKARTLEGGING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 2 Revisjon 00 Dato 2011-03-18 Utført av Ingunn Andersen Kontrollert av Ingunn Andersen, Tore Matheson Godkjent av Tore Matheson Beskrivelse Miljøkartlegging av Trondheim lufthavn Værnes TU 2013 Vår ref. ITATRH / 6100900Y E002 Utdragsvis eller forkortet gjengivelse av rapporten inklusivt bildematerialet er ikke tillatt uten spesielle godkjennelse av Rambøll Norge AS. Ved behov må oppdragsleder for prosjektet kontaktes.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 3 Sammendrag På oppdrag fra Avinor AS Trondheim lufthavn Værnes, har Rambøll foretatt en miljøkartlegging av deler av bygningsmassen som skal rives på Værnes i forbindelse med TU 2013 (TU = terminalutvikling). De forskjellige ombyggings-/rivearbeidene er inndelt i AP 1 og AP 2 (AP = arbeidspakke). Miljøsaneringsrapporten skiller ikke mellom disse ulike entreprisene, så det er viktig at alle involverte parter leser hele rapporten. Rambøll utførte en visuell miljøkartlegging 15.03.2011. Alle arealer var i full drift og ved normal bruk ved befaring, og det var ikke muligheter for å ta med verktøy for prøvetaking pga. rød sone og sikkerhetskontroll. Det ble heller ikke vurdert som nødvendig å ta materialprøver. Miljøkartleggingen og miljøsaneringsbeskrivelsen er utført i hht. ny Byggeteknisk forskrift (TEK 10) kap. 9 (gjeldende fra og med 01.07.2010). Rapporten presenterer en fase 1 og 2-kartlegging av helse- og miljøskadelige stoffer, hvor fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Miljøkartlegging; undersøkelser. Vedlegget inneholder Avfallsplan, plantegninger av eksisterende og infoblad fra KLIF. Under kartleggingen ble det påvist forekomster av: EE-avfall: røykdetektorer, lyspunkt, lysarmaturer, nødlys, hvitevarer, kabler mm. Tungmetaller (bly): trådglass i eldre branndør Det antas å eksistere forekomster av: Tungmetaller (bly): soilrør Mykgjørere (ftalater): PVC-gulvbelegg (vinyl) Bromerte flammehemmere: svart cellegummi, EPS isolasjonsplater i grunnen/frostsikring PAH: asfaltbasert papp i yttervegger og på tak Klimagasser (KFK/HKFK): XPS isolasjonsplater i grunnen/frostsikring
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 4 INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 6 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 2. FASE 1: GRUNNLAGSGJENNOMGANG... 7 2.1 Gjennomgang av underlagsdokumenter... 7 2.2 Det ble vurdert at det var risiko for å finne disse helse- og miljøskadelige stoffene/bygningsdelene... 7 3. FASE 2: MILJØKARTLEGGING OG UNDERSØKELSER... 8 3.1 Konstruksjoner og materialvalg... 8 3.2 Vurderinger og funn... 14 3.2.1 EE-avfall... 14 3.2.2 Tungmetaller (bly)... 15 3.2.3 Mykgjørere (ftalater) i gulvbelegg... 16 3.2.4 KFK/HKFK-gasser... 17 3.2.5 Bromerte flammehemmere... 17 3.3 Prøvelogg... 17 3.4 Registrerte forekomster... 17 4. KONKLUSJON... 18 5. VEDLEGG 1 KONTROLLPLAN FOR REG. FOREKOMSTER... 19 6. VEDLEGG 2 PLANTEGNINGER... 21 7. VEDLEGG 3 AVFALLSPLAN... 22 8. VEDLEGG 4 - DIVERSE INFORMASJON... 23
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 5 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen som skal rives ved Trondheim lufthavn Værnes. Den kartlagte bygningmassen er fra 1990-tallet. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (evt. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør og utførelsen av miljøsanering i forkant av rivejobben/ombyggingen/rehabiliteringen for både AP 1 og AP 2. 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 15.03.2011 av Rambøll Norge AS ved Ingunn Andersen. Tilstede ved kartleggingen var også Grethe Fremo, fagansvarlig ytre miljø, Avinor AS. Arealene som ble befart var ved full drift og normal bruk ved befaringstidspunktet, og inneholdte dermed en del reisende, møblement mm. Adresse TU 2013 Overslag arealer (BRA) Avinor AS Trondheim lufthavn Værnes 7500 STJØRDAL AP 1 AP 2 ca. 50 m 2 glassareal ca. 80 m 2 yttervegg ca. 1200 m 2 fasader ca. 265 m 2 kontorarealer AP 3 nybygg ikke relevant 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Avinor AS, Trondheim lufthavn Værnes. Firma Besøks- og postadresse Telefon/fax/E-post Avinor AS Trondheim lufthavn Værnes v/bård Sandberg og Grethe Fremo Avinor Trondheim lufthavn Værnes 7500 STJØRDAL Tlf: 406 06 506 / 977 56 421 Mail: bard.sandberg@avinor.no grethe.fremo@avinor.no
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 6 Rapporten er utført av Rambøll Norge AS. Firma Postadresse Telefon/fax/E-post Rambøll Norge AS v/ Ingunn Andersen Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen 7394 Trondheim Tlf: 73 84 11 39 E-post: ingunn.andersen@ramboll.no 1.4 Underlagsdokumenter Tegninger for Trondheim lufthavn Værnes, eksisterende bygg samt nye løsninger Orientering fra Oppdragsleder Tore Matheson om forestående arbeider, planløsninger, konstruksjoner og eksisterende bygningsmasse. 1.5 Registreringsomfang og nivå Denne rapporten er basert på en miljøkartlegging fase 1 og 2. I fase 1 grunnlagsgjennomgang gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 Miljøkartlegging: undersøkelser gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, drill etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest feks. i rørisolasjon, plater, vinylflis og maling PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall Ftalater i gulvbelegg Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, brommerte flammehemmere, bly, kvikksølv, PAH etc.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 7 2. FASE 1: GRUNNLAGSGJENNOMGANG For å planlegge befaringen på en hensiktsmessig måte ble det gjennomført en gjennomgang av tegninger og kunnskap om bygningsmassen. Funn og vurderinger under Fase 1 er kort presentert i dette kapitlet. Trondheim lufthavn Værnes skal i tiden fremover utvides og ombygges, dette arbeidet kalles TU 2013 (TU = terminalutvikling). TU 2013 er igjen delt inn i AP 1, AP 2 og AP 3 (AP = arbeidspakke). AP 1 omhandler bla. utvidelse av lounge i terminal B og utvidelse av terminal A med et nytt toalettareal. I terminal B skal deler av yttervegg samt innvendig glassvegg og passkontroll fjernes/demonteres. I avgangsområdet i terminal A (plan 2) skal deler av ytterveggen fjernes/rives for påbygging av toaletter. AP 2 omhandler utbygging av terminal A, der store deler av fasadene mot øst og vest rives og nytt bygg settes opp inntil eksisterende bygg. I tillegg skal kontorarealer i 3. etg. ombygges og lettvegger, himlinger, gulvbelegg og elektriske komponenter demonteres/rives. AP 3 omhandler kun nybygg, og er dermed ikke vurdert i denne rapporten. 2.1 Gjennomgang av underlagsdokumenter Underlagsdokumentene listet opp i kap. 1.4 ble gjennomgått før kartleggingen/befaringen. Bygningsmassen er fra 1990-tallet, så det skal ikke være benyttet bygningsmaterialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som asbest og PCB. 2.2 Det ble vurdert at det var risiko for å finne disse helse- og miljøskadelige stoffene/bygningsdelene o o o o o o Bly soilrør, trådglass Bromerte flammehemmere - Isolasjon, cellegummi PAH takpapp/ tjærepapp EE-avfall Ftalater - gulvbelegg Tungmetaller Befaring ble planlagt ut ifra denne gjennomgangen.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 8 3. FASE 2: MILJØKARTLEGGING OG UNDERSØKELSER I dette avsnittet presenteres først vurderingen som er gjort i forbindelse med befaring. Dernest beskrives materialer og stoffer som er identifisert i bygningsmassen, herunder saneringsmetode og eventuelle merknader. 3.1 Konstruksjoner og materialvalg De berørte konstruksjonene er stort sett bygget med vanlige bygningsmaterialer som ikke innehar noen spesielle helse- og miljøfarlige stoffer. Yttervegger i glassfasader med bæresystem av stål og aluminium. Yttervegger i plasstøpt betong eller prefabrikkert betongelementer. Store deler av ytterveggene som skal rives er forblendet med teglstein eller trepanel. De fleste vinduene er 2-lags isolerglass med datostempling 1990. Vinduene har utvendig solavskjerming. Innervegger utført som lettvegger kledd med gips eller glassvegger. Gulvbelegg, flis og parkett på gulv. Ved utvidelse av terminal A er det også store ventilasjonsinstallasjoner for tilluft/avkast som må fjernes. Disse er utført i metall og delvis isolert med mineralull. Terminal B plan 1. Glassvegger ved passkontroll skal fjernes. Deler av ytterveggen i bakkant skal rives.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 Avgangområde i terminal A plan 2. Deler av utvendig fasade med trekledning rives for tilbygg av toaletter. Terminal A plan 1. Fasade mot sjøsiden skal rives, inkl. ytterveggene for kiosken. 9
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 10 Terminal A plan 1. Yttervegg som skal rives. Terminal A. Alle fasadene skal rives.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 11 Terminal A. Hele fasaden rives. Terminal A. Diverse ventilasjonsinstallasjoner og branntrapp som må fjernes ved riving av fasadene.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 12 Terminal A. Del av fasaden som skal rives. Terminal A. Del av fasaden som skal rives.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 13 Terminal A plan 3. Ombygging av kontorarealer. Terminal A plan 3. Ombygging av kontorarealer.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 14 3.2 Vurderinger og funn Registreringer og funn er avmerket på vedlagte tegninger og beskrevet med etasje og romnr/funksjon etter det som er hensiktsmessig. 3.2.1 EE-avfall Det er registrert EE-avfall som lysarmaturer, lyspunkt, nødlys, røykdetektorer, sikringsskap, kabler, avtrekksvifte over komfyr, hvitevarer i forbindelse med kjøkken mm. Nødlys og lyspunkt. Lysarmatur med 2 stk. lystoffrør. Føringsveier for kabler og uttak langs gulv.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 15 Saneringsmetode Berørte bygningsmasse tømmes for alt EE-avfall før oppstart ombygging/rehabilitering/riving. Det gjøres oppmerksom på at en detaljert opptelling av EE-avfall ikke er gjennomført. I avfallsplanen er beskrevne mengder basert på erfaringstall fra Veileder for kommuner Avfallsforskriftens kapittel 15 om byggavfall. EE-avfall inneholder en lang rekke miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc. og skal behandles forskriftsmessig. Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Det er gratis å levere EE-avfall. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv og skal ikke knuses. Renas (returselskapet for næringselektro) har definert 5 grupper for innlevering av EE-avfall: Gruppe 1: Lysrør- Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger- Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter- Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter- Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. 3.2.2 Tungmetaller (bly) Trådglass i eldre branndør I korridoren i kontorarealet som skal bygges om er det lokalisert en branndør med trådglass. Trådnettet inne i glasset inneholder bly. Terminal A plan 3. Blyholdig trådglass i branndør, kontorareal.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 16 Blyskjøt i soilrør Det er ikke registrert soilrør ved befaring. Det antas at de fleste soilrørene er skjult inne i konstruksjonene. Disse pleier å inneholde blyskjøt i sammenføyninger. Saneringsmetode Trådglass i eldre branndør Døren demonteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Glasset må ikke knuses. Blyskjøt i soilrør Hele soilrør med skjøter kan leveres til godkjent skraphandler, eventuelt kan blyskjøtene separeres fra røret, legges i egen container med annet blyholdig materiale og leveres til godkjent mottak. Soilrør leveres da sammen med vanlig metallskrot. 3.2.3 Mykgjørere (ftalater) i gulvbelegg Gulvbelegg vil ofte inneholde mykgjørere (ftalater) av ulik konsentrasjon. PVC-gulvbelegg (ofte kalt vinyl) inneholder erfaringsmessig konsentrasjon av ftalater som klassifiseres som farlig avfall. Grenseverdien for farlig avfall av Di-n-butylftalat (DBP) og Butylbensylftalat (BBP) er konsentrasjoner over 0,25 vekt%, mens konsentrasjonen av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) er over 0,5 vekt%. I kontorarealene som skal bygges om er det lagt to forskjellige gulvbelegg. Disse ble ikke prøvetatt. Entreprenøren må ta prøver av disse gulvbeleggene for å sjekke om de klassifiseres som farlig avfall. Terminal A plan 3. To forskjellige gulvbelegg i kontorarealer, må prøvetas av entreprenør. Saneringsmetode Alle typer PVC-gulvbelegg (vinyl) fjernes og leveres som egen fraksjon farlig avfall med avfallstoffnummer 7156 (avfall med ftalater) og EAL-kode 170204 (tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer).
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 17 3.2.4 KFK/HKFK-gasser Isolasjonsplater i grunnen av XPS Det må antas at byggene kan være frostsikret med XPS plater under ringmur, banketter og gulv på grunn. Frostsikringen kan bli berørt ved riving av fasader og nybygging inntil eksisterende bygg. Saneringsmetode Isolasjonsplater i grunnen av XPS Alle XPS isolasjonsplater skal samles sammen uten særlige tiltak og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall med avfallstoffnummer 7157 (isolasjon med miljøfarlig blåsemidler som KFK og HKFK) og EAL-kode 170603 (andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer). 3.2.5 Bromerte flammehemmere Svart cellegummi Det ble ikke påvist svart cellegummi. Men det er stor sannsynlighet for at denne ligger skjult inne i konstruksjoner og over himling. Erfaring og materialprøver av tilsvarende cellegummi ved andre prosjekter, avdekker at denne stort sett inneholder konsentrasjoner av bromerte flammehemmere som klassifiseres som farlig avfall. Isolasjonsplater i grunnen av EPS (hvit isopor ) Det må antas at byggene kan være frostsikret med EPS plater under ringmur, banketter og gulv på grunn. Frostsikringen kan bli berørt ved riving av fasader og nybygging inntil eksisterende bygg. Saneringsmetode Svart cellegummi All svart cellegummi skal uansett merke/produsent plukkes ned uten særlige tiltak og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall med avfallstoffnummer 7155 (bromerte flammehemmere) og EAL-kode 170603 (andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer). Isolasjonsplater i grunnen av EPS (hvit isopor ) All hvit isopor skal samles sammen uten særlige tiltak og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall med avfallstoffnummer 7155 (bromerte flammehemmere) og EAL-kode 170603 (andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer). 3.3 Prøvelogg Ingen materialprøver ble tatt. 3.4 Registrerte forekomster Vedlagt kontrollplan viser detaljert oversikt over funn av miljøskadelige stoffer, type, mengde og plassering.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 18 4. KONKLUSJON Deler av bygningsmassen ved Trondheim lufthavn Værnes ble miljøkartlagt av Rambøll 15.03.2011. Resultatene av kartleggingen viser at bygningsmassen inneholder relativt små mengder ulike helse- og miljøfarlige stoffer. I den kartlagte bygningsmassen ble det påvist: EE-avfall - hele den berørte bygningsmassen, spesielt i kontorlokalene som skal bygges om Tungmetaller (bly) - trådglass i eldre branndør I den kartlagte bygningsmassen må det antas å eksistere: Tungmetaller (bly) - soilrør PAH - asfaltbasert papp i vegg eller på tak Klimagasser (KFK/HKFK) - XPS isolasjonsplater antas og finnes i grunnen under ringmur/banketter/fundament/gulv på grunn Bromerte flammehemmere - svart cellegummi antas og finnes skjult i konstruksjoner - isolasjonsplater av EPS (hvit isopor ) antas og finnes i grunnen under ringmur/banketter/fundament/gulv på grunn Mykgjørere (ftalater) - gulvbelegg (PVC/vinyl), spesielt i kontorlokalene som skal rehabiliteres
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 19 5. VEDLEGG 1 KONTROLLPLAN FOR REG. FOREKOMSTER Denne tabellen viser alle funn av helse- og miljøskadelige stoffer som ble gjort under visuell befaring i bygningsmassen. Sanering av forekomstene skal gjøres ihht. gjeldende lover og forskrifter. Det gjøres oppmerksom på at det kan finnes skjulte forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer. Eventuelle nye funn skal behandles forskriftsmessig og tilsvarende funn som beskrevet i denne rapporten. Trondheim lufthavn Værnes Materiale Plassering/Funnsted Antatt mengde Analyseresultat 1 Saneringsmetode Kommentar EE-AVFALL kun opptelt i kontorarealene (Terminal A plan 3) Lysarmatur og lysrør Terminal A plan 3. Hele kontorarealet ~12 stk. armaturer ~24 stk. lysstoffrør Sorteres og leveres EEavfallsmottak ihht. grupper for innlevering av EE-avfall. Gruppe 1 og 4. Lysrør inneholder kvikksølv. Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuse. Div. EE-avfall Terminal A plan 3. Hele kontorarealet ~34 stk. lyspunkt 15 stk. røykvarslere Sorteres og leveres EEavfallsmottak ihht. grupper for innlevering av EE-avfall. Gruppe 2, 3 og 4. Lyspunkter, nødlys, brytere, kabler, kontakter, div. mindre el-enheter etc. ~4 stk. nødlys 1 Se analyseresultater, vedlegg 4
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 20 Materiale Plassering/Funnsted Antatt mengde Analyseresultat 1 Saneringsmetode Kommentar Hvitevarer Terminal A plan 3. Kjøkken og minikjøkken ~2 stk. kjøleskap Leveres godkjent mottak. Kjøleelementer må ikke skades. Tungmetaller (bly) Branndør med trådglass Terminal A plan 3. Korridor, kontorareal. ~1 stk. Ikke prøvetatt Demonteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Glass må ikke knuses. Mykgjørere (ftalater) må prøvetas av entreprenør Gulvbelegg PVC/vinyl Terminal A plan 3 Kontorareal ~265 m 2 Ikke prøvetatt. BEMERK: Entreprenøren må foreta en tilleggskartlegging for å avgjøre om gulvbelegg klassifiseres som farlig avfall. Fjernes og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Arealet er en grov overslagsberegning.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 21 6. VEDLEGG 2 PLANTEGNINGER Vedlagte plantegninger for eksisterende bygningsmassen ble brukt som underlag for kartleggingen. Prøvesteder, noen romfunksjoner og avmerking av aktuelle funn er tegnet inn. - Oversiktstegning terminal A og B, plan 1 - Terminal A, plan 1 - Terminal A, plan 2 - Terminal A, plan 3 - Avgangsområde terminal A, plan 2 - Terminal B, plan 1
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 22 7. VEDLEGG 3 AVFALLSPLAN Avfallsplan Det tas forbehold om at beregnet mengder av øvrige avfallsfraksjoner er basert på overslagsberegninger ihht. erfaringstall fra TA-2357/2007.
TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013 23 8. VEDLEGG 4 - DIVERSE INFORMASJON Vedlagt finnes informasjonsskriv om farlig avfall på byggeplass, utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF). Farlig avfall fra bygg og anlegg (KLIF veileder 2616/2010)
Farlig avfall fra bygg og anlegg 2616 2010 Oversikt over de mest vanlige fraksjonene Avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet består av store mengder farlig avfall. Feil håndtering av dette avfallet kan være en kilde til forurensning og skade helse og miljø fordi avfallet inneholder miljøgifter. Mest farlig avfall fra bygg og anlegg oppstår i rive- og rehabiliteringsprosjekter. Det er viktig å behandle dette avfallet på en forsvarlig måte. Farlig avfall: Farlig avfall er avfall som ikke skal håndteres sammen med ordinært avfall, fordi det inneholder miljøgifter (helse- og miljøfarlige stoffer) og kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall skal aldri blandes sammen med annet avfall. Miljøgifter: Kan være en av årsakene til noen typer kreft, reproduksjonsskader, astma og allergi. Barn tåler mindre miljøgifter enn voksne, og konsekvenser kan være nedsatt læringsevne og kreft senere i livet. Miljøgifter kan også påvirke planter og dyrs evne til å forplante seg og overleve på sikt. Forsvarlig behandling av farlig avfall er viktig for å hindre spredning av miljøgifter. Regelverk: Byggavfall omfattes blant annet av regelverket i plan- og bygningsloven med forskrifter og i avfallsforskriften. Regelverket krever utarbeidelse av avfallsplan ved: n oppføring av bygninger over 300 m 2 bruksareal n riving og rehabilitering av bygninger over 100 m 2 bruksareal n oppføring, riving og rehabilitering av konstruksjoner og anlegg som skaper over 10 tonn avfall For alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal det også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse, se tekstboks. Miljøsaneringsbeskrivelse: En miljøsaneringsbeskrivelse lages på bakgrunn av en miljøkartlegging. Den beskriver hva som er farlig avfall, hvor det finnes i bygget, hvor store mengder det er, hvordan det fjernes og hvor det leveres. Miljøsaneringsbeskrivelsen fungerer som en bruksanvisning og kontrolliste for de som skal fjerne farlig avfall før øvrig riving eller rehabilitering starter. Miljøsaneringsbeskrivelsen bør være en del av anbudsgrunnlaget for riving og rehabilitering. Deklarasjonsplikt: Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall. Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas (www.norsas.no), som også kan svare på spørsmål om deklarering. Tabellen nedenfor gir en oversikt over utvalgte fraksjoner farlig avfall og anbefalte deklareringskoder. Listen er ikke uttømmende og oppgitte årstall er veiledende. Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig.
Byggavfallstyper som kan inneholde miljøgifter: NB: Oversikten viser bare de vanligste miljøgifter og fraksjoner Isolasjonsplater av EPS: (hvit isopor ) Bromerte flammehemmere (Brukt i liten grad i norskprodusert EPS etter 2005) Deklareringskoder Avfallsstoffnr: 7155 avfall med bromerte flammehemmere EAL-kode *170603 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Isolasjonsplater av XPS: Bromerte flammehemmere Miljøskadelige blåsemidler (1960-2002) Avfallsstoffnr: 7157 isolasjon med miljøskadelig blåsemidler som KFK og HKFK Avfallsstoffnr: 7155 avfall med bromerte flammehemmere EAL-kode *170603 (andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer). Polyuretanskum (PUR-skum): Miljøskadelig blåsemidler (1960-2002) Miljøskadelige blåsemidler finnes hovedsakelig i isolerte garasjeporter og isolasjonspaneler i kjølerom etc. Avfallsstoffnr: 7157 isolasjon med miljøskadelig blåsemidler som KFK og HKFK EAL-kode *170603 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Cellegummi: Bromerte flammehemmere Cellegummi brukes som rørisolasjon Avfallstoffnr: 7155 avfall med bromerte flammehemmere EAL-kode *170603 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Murpuss og maling: PCB (1940-1975) Avfallstoffnr: 7210 avfall med PCB EAL-kode *170106 blandinger eller frasorterte fraksjoner av betong, murstein, takstein og keramikk som inneholder farlige stoffer Fugemasser: PCB (1960-1978) Miljøskadelige metallforbindelser Avfallstoffnr: 7210 avfall med PCB EAL-kode *170902 avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB. EAL-kode *170903 Annet avfall fra bygge- og rivningsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer Eternittplater og andre harde plater og rørisolasjon (ofte bend): Asbest (-1980) Se arbeidstilsynets krav til arbeidsforhold:( http://www.arbeidstilsynet.no/c26976/faktaside/ vis.html?tid=28165) Avfallstoffnr: 7250 Asbest EAL-kode *170601 asbestholdige isolasjonsmaterialer EAL-kode *170605 asbestholdige byggematerialer
Byggavfallstyper som kan inneholde miljøgifter: NB: Oversikten viser bare de vanligste miljøgifter og fraksjoner Emballasje med rester av maling, lakk, olje fugemasser og kjemikalier: OBS! Dersom emballasjen ikke er tom og tørr, er dette farlig avfall. Deklareringskoder Avfallstoffnr: 7051-7053 maling, lim og lakk EAL-kode: 170903 Annet avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder farlige stoffer. Isolerglassruter: PCB Norskproduserte isolerglassruter (1965-1975) importerte isolerglassruter (-1980) inneholder PCB og omfattes av en returordning (www.ruteretur.no). Avfallstoffnr 7211 PCB-holdige isolerglassruter EAL-kode *170902 avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB Klorparafiner Vinduslim og gummilister i isolerglassruter kan inneholde store mengder klorparafiner. Trolig mest brukt til midten av 1980-tallet. CCA- impregnert trevirke: Tungmetaller (Krom, Arsen, Kobber) (1950-2002) Avfallstoffnr: 7098 CCA-impregnert trevirke EAL-kode *170204 tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Kreosot-impregnert trevirke: PAH Avfallstoffnr: 7154 kreosotimpregnert trevirke EAL-kode 17 03 03 Tjære og tjæreprodukter EAL-kode 17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer. Vinylbelegg og vinylgulvlister: Ftalater Miljøskadelige metallforbindelser Avfallstoffnr 7156 avfall med ftalater EAL-kode *17 02 04 tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer. Foto: Veolia AS Elektrisk og elektronisk avfall: OBS! Alle kasserte produkter som er avhengige av elektrisk strøm, kabler og alt med ledning eller batteri, er EE-avfall. Omfattes av retursystem. Foto: Renas AS
De ovennevnte byggavfallstypene skal betraktes som farlig avfall dersom det er usikkerhet om avfallets innhold av farlige stoffer. Oversikten omfatter bare de vanligste miljøgiftene og fraksjonene, og listen vil kunne endres. Tabellen nedenfor viser grenseverdi for farlig avfall. Prøvetaking skal utføres av person med relevant kompetanse, og analyser skal utføres av akkreditert laboratorium. Miljøgift Stoffer for analyse Grenseverdi Farlig Avfall Bromerte HBCDD, penta-bde, okta-bde, 0,25 % = 2500 mg/kg (ppm) flammehemmere deka-bde, TBBPA for hvert enkelt stoff Miljøskadelige blåsemidler KFK, HKFK 0,1 % = 1000 mg/kg (ppm) for hvert enkelt stoff PCB PCB-7 0,005 % = 50 mg/kg (ppm) total konsentrasjon Klorparafiner SCCP og MCCP 0,25 % = 2500 mg/kg (ppm) for hvert enkelt stoff Ftalater DEHP 0,5 % = 5000 mg/kg (ppm) DBP 0,5 % = 5000 mg/kg (ppm) BBP 0,25 % = 2500 mg/kg (ppm) for hvert enkelt stoff For mer informasjon: Klima- og forurensningsdirektoratets nettsted om byggavfall: www.klif.no Klima- og forurensningsdirektoratets nettsted om ee-avfall: www.klif.no Klima- og forurensningsdirektoratets nettsted om PCB: www.klif.no Miljøstatus i Norge: www.miljostatus.no Deklarering av farlig avfall: www.norsas.no Byggemiljø: www.byggemiljo.no Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall 2009: www.norsas.no Produksjon: www.kursiv.no