RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV EIENDOMMER I HENHOLD TIL LOV OM EIENDOMSSKATT Dokumentet er utarbeidet av sakkyndig nemnd i Hemne kommune og danner grunnlaget for taksering som gjennomføres i 2011/ 2012, og for enkelttaksering som skjer fram til omtakseringstidspunkt, tidligst 2021. Odd Jarle Svanem Ole Ledal Ronny Jenssen Knut Johan Singstad Leder Nestleder Medlem 1. varamedlem Side 1/15
INNHOLDSFORTEGNELSE RAMMER OG RETNINGSLINJER 1 FOR 1 TAKSERING AV EIENDOMMER 1 I HENHOLD TIL 1 LOV OM EIENDOMSSKATT 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Taksering av eiendommer i Hemne kommune 3 2. Ytre rammer 3 2.2 Politiske rammer 3 2.3 Teknologiske rammer 4 3. Takseringsmetode 4 3.1 Fakta om eiendommen 4 3.2 Vurdering av eiendommen 6 4. Sakkyndig nemnds hovedrammer for takseringen 6 4.1 Hovedretningslinjer 6 4.2 Eiendommer som skal takseres 6 4.3 Element som inngår i begrepet fast eiendom 6 4.4 Gruppering av eiendommer 7 4.5 Boenhet 7 4.6 Sjablongverdier for eiendomsgruppene 7 4.7 Sonefaktorer 8 5. Rammer for enkelttaksering 9 5.1 Bruk av faktorer 10 5.2 Spesielle eiendommer/ bygninger 10 5.3 Andre rammer for taksering 10 5.4 Juridiske avklaringer 12 6. Rammer for kommunikasjon med eiendomsbesittere 12 6.1 Åpen kommunikasjon 12 6.2 Krav til kunnskap 13 6.3 Kommunikasjonsatferd 13 7. Saksbehandling av takstforslag 13 8. Saksbehandling av klager på takst 14 9. Kvalitetssikring 14 9.1 Dokumentasjon 14 9.2 Riktig saksbehandling 14 10. Opplegg for behandling av klager på takst og feil 14 10.1 Feil og feiloppretting 14 10.2 Behandling av klager 14 11 Endringer i 10 årsperioden 15 12 Takstgrunnlag 15 Side 2/15
1. Taksering av eiendommer i Hemne kommune Dette dokumentet omhandler rammer og retningslinjer for taksering av eiendommer i Hemne kommune. Retningslinjene skal medvirke til likebehandling i takseringsarbeidet. Dokumentet er utarbeidet av sakkyndig nemnd i Hemne kommune og danner grunnlaget for taksering som gjennomføres i 2011/ 2012, og for enkelttaksering som skjer fram til omtakseringstidspunkt, tidligst 2021. 2. Ytre rammer Til grunn for utskriving av eiendomsskatt er Lov om Eigedomsskatt av 06.06.1975 nr. 29. Lovverket, uttalelser fra finansdepartementet og andre juridiske miljø, samt rettsavgjørelser trekker opp de juridiske rammene for takserings- og forvaltningsarbeidet knyttet til lov om eiendomsskatt. Området er komplekst da lov av 1975 bare delvis er vedtatt tatt i bruk. Juridiske problemstillinger som spesielt er vurdert i dette dokumentet er: Fritak for eiendomsskatt Takseringsmessige konsekvenser av eventuell differensiering av skattesatser Taksering av våningshus på gårdsbruk 2.2 Politiske rammer Kommunestyrets rammevedtak påvirker takseringsarbeidet. Det gjelder: Skattesone Kommunestyret har vedtatt utskriving av eiendomsskatt i hele Hemne kommune. Alle eiendommer innenfor kommunegrensa skal takseres med unntak av eiendommer som er fritatt fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5. Vedtekter Kommunestyret har vedtatt vedtekter som trekker opp rammer for arbeidet knyttet til generell taksering og forvaltning etter lov om eiendomsskatt. Tidsrammer Kommunestyret vedtok i budsjettmøte den 13.12.11 innføring av bunnfradrag. Frist for utskriving ved første gangs innføring av bunnfradrag er 01.04.12. Ordinær frist for utskriving av eiendomsskatt er 01.03. i skatteåret. Fritak Kommunestyret vurderer fritak etter eiendomsskatteloven 7 ved den årlige budsjettbehandlingen. Bunnfradrag Side 3/15
Bunnfradrag er et fast kronebeløp som trekkes fra taksten for bolig- og fritidseiendommer før skatten beregnes. Kommunestyret tar hvert år stilling til bruk av bunnfradrag ved beregning av eiendomsskatt. Bunnfradrag er forbeholdt bolig- og fritidsboliger (eiendomsskatteloven 11 annet ledd). Bunnfradrag påvirker ikke takseringsarbeidet. Skattesats Kommunestyret bestemmer hvert år skattesats for eiendomsskatt. Skattesatsen skal være mellom 2 og 7 promille, jf. Eiendomsskatteloven 11. Satsen kan justeres opp med maksimalt 2 promille hvert år. Ved første gangs innføring av bunnfradrag kan satsen for bolig- og fritidseiendommer økes med 3 promille. Skattesatsen kan ikke økes samme år som eventuelt bunnfradrag faller bort. Utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen gjør det mulig for kommunestyret å velge differensierte satser, jf eiendomsskatteloven 12. 2.3 Teknologiske rammer Hemne kommune bruker fagsystemet ISYProAktiv som henter eiendomsopplysninger ut fra eiendomsregisteret Matrikkelen. Systemet samspiller også med faktureringssystem og kartsystem. Eiendomsgrupperingene og arealmålingsmetodene i Matrikkelen er lagt til grunn for takseringsarbeidet. 3. Takseringsmetode Takst bygger på: Fakta om eiendommen Skjønnsmessige vurderinger av eiendommen 3.1 Fakta om eiendommen Fakta om eiendommen er: Eierforhold (type eiendom, eiendomsidentifikasjon, eier(e) og eierrepresentant(er) ) Tomtestørrelse Faste installasjoner (identifisering av installasjoner som skal tas med i taksten) Bygningstyper og bygningsstørrelser med areal for hver etasje Faktaopplysninger om tomt og bygninger hentes fra Matrikkelen som er et offisielt register over grunneiendommer, adresser og bygninger. Registrering i Matrikkelen skjer etter registreringsinstruksen utgitt av Statens Kartverk av godkjent matrikkelførere. Der tomteareal ikke er kjent for Hemne kommune, settes areal til 1 da per eiendom. Side 4/15
Beregning av bruksareal (BRA) etter NS 3940, dvs. arealet innenfor ytterveggene på bygningen. Areal på hver etasje måles for seg. Bruksareal er innvendig mål mellom ytterveggene. Eiendomsskattetaksering er basert på utvendig besiktigelse. Følgende formel er benyttet for beregning av bruksarealet: Underetasje/ kjeller: Utvendig areal multiplisert med 0,85 Hovedetasje 01 og 02: Utvendig areal multiplisert med 0,9 Loft: Utvendig areal multiplisert med 0,4 (orientering er hentet fra utsendt material til eiendomsbesittere, første gangs utsending årsskiftet 2010/ 2011) Etasjene grupperes i: Kjelleretasje Et plan der underkant dekke eller himling er høyst 0,75 m over planert terreng og gjennomsnittsnivå rundt bygningen Underetasje Et plan der underkant av dekke eller himling er høyere enn 0,75 m, men høyst 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå. Hovedetasje(r) Et plan der underkant dekke er høyere enn 1,5 m over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, og der den frie bredden i høyde 1,9 må minst være 1,9 m Loftsetasje Et tilgjengelig rom over øverste alminnelige etasje som ikke oppfyller kravene til alminnelig etasje. Fri høyde må være større eller lik 1,9 m. Loftsarealet måles til 0,6 m utenfor høyde på minst 0,9 m. Det benyttes samme etasjegruppering som i Matrikkelen. For sokkel gjelder samme definisjon som underetasje. Sokkelleilighet gir bunnfradrag dersom den tilfredsstiller definisjonen på en boenhet. Side 5/15
3.2 Vurdering av eiendommen Eiendommen vurderes ved generelle vurderinger som trekkes opp i dette dokumentet, og spesielle vurderinger som gjøres ved taksering/ befaring. Generelle vurderinger Hva er en hensiktsmessig gruppering av eiendommen i skattesonen? Hvilke sjablongverdier velges for eiendomsgruppene? Areal på tomt og bygninger fordelt på etasjer og valgte sjablongverdier gir sjablongtakster for eiendommene. Hvilke sonevise forskjeller på verdinivået settes for eiendomsgruppene? Spesielle vurderinger Gjennom befaring/ taksering vurderes: Lokale forhold rundt eiendommen som medfører korreksjon av takst (Ekstern faktor) Forhold på eiendommen som medfører korreksjon av taksten (Eiendomsfaktor) 4. Sakkyndig nemnds hovedrammer for takseringen 4.1 Hovedretningslinjer Vurdering av eiendommer er vanskelig. Sakkyndig nemnd for eiendomsskattetaksering i Hemne kommune legger tre hovedretningslinjer til grunn for vurderingene ved taksering: Vær prinsipiell (likebehandling). Rammedokumentet trekker opp prinsipp som skal legges til grunn ved enkelttaksering Aksepter grovkornethet. Befaringen vil i hovedsak være en utvendig befaring som gir grovkornet vurdering Vær varsom. Utvendig befaring gir et grovkornet beslutningsgrunnlag som kan gi usikkerhet. Tvil skal komme eiendomshaver til gode. 4.2 Eiendommer som skal takseres Alle eiendommer i Hemne kommune skal takseres, med unntak av eiendommer med fritak etter 5 i eiendomsskatteloven. Takseringen av disse eiendommene vil eventuelt skje dersom eiendommene av ulike årsaker skal betale eiendomsskatt. Eiendommer som kan gis fritak etter 7 skal som utgangspunkt takseres. 4.3 Element som inngår i begrepet fast eiendom Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret, jf eiendomsskatteloven 4. For verk og bruk gjøres individuelle vurderinger om maskiner og annet produksjonsutstyr skal tas med i takstgrunnlaget. Side 6/15
4.4 Gruppering av eiendommer Utgangspunktet for gruppering av eiendom som skal takseres er bygningstypene i Matrikkelen, dvs. bygningens funksjon. Bygningstyper iht. matrikkelloven: 100-199 Boligbygg 200-299 Industri- og lagerbygning 300-399 Kontor- og forretningsbygg 400-499 Samferdsels- og kommunikasjonsbygning (med unntak av eiendommer omfattet av eiendomsskatteloven 5) 500-599 Hotell- og restaurantbygning 600-699 Kultur- og forskningsbygning 700-799 Helsebygning (med unntak av eiendommer omfattet av eiendomsskatteloven 5) 800-899 Fengsels- beredskapsbygning mv. (med unntak av eiendommer omfattet av eiendomsskatteloven 5) Flere eiendommer i Hemne kommune har blandet bruk. I slike tilfeller der bygninger har ulike funksjoner, vil hver funksjon takseres for seg. 4.5 Boenhet Bruken av bunnfradrag er knyttet til selvstendige boenheter. Bunnfradrag er knyttet til boenhet for å oppnå likebehandling på ulike bolig- og eierformer. Iht. Lovforarbeidene til bestemmelsen om bunnfradrag (ot.prp.nr. 12 1992-93) skal det også fastsettes bunnfradrag for fritidseiendommer. Lovforarbeidene og Matrikkelforskriften gir følgende definisjon på boenhet: For å bli regnet som en boenhet må arealet ha egen utgang til ytre rom, ha eget bad, WC og kjøkken, og ha stort nok areal for varig opphold for en husstand. Hemne kommune har utarbeidet regler for tilordning av bunnfradrag, se eget vedlegg. Flere eiendommer i Hemne kommune har blandet bruk. I slike tilfeller der bygninger har ulike funksjoner, vil hver funksjon takseres for seg. En eiendom kan ha mer enn en boenhet. Boliger av dårlig standard legges fram for nemnda til særskilt vurdering. 4.6 Sjablongverdier for eiendomsgruppene Sjablongverdier for eiendomsgrupper er valgt etter at sakkyndig nemnd har innhentet informasjon om omsetningstakst for eiendommer i Hemne kommune. På grunnlag av faktainformasjon og vurderinger som er hentet inn, har sakkyndig nemnd fastsatt sjablongverdier inkludert etasjefaktor og sonefaktor til de enkelte eiendomsgruppene som vist nedenfor. Side 7/15
Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger (BRA på bygning): Bygningstype Tomt og bygning Enhet Pris 110, 120, 130, 140 Enebolig, tomannsbolig, enebolig m/ hybel, Pr. m 2 Kr. 10 000,- sokkelleilighet, terrassehus, blokker, rekkehus, kjedehus og andre småhus 113, 124 Våningshus, kårbolig (faktor 0,6 ref. pkt. 5.3) Pr. m 2 Kr. 6 000,- 163 Våningshus som brukes som fritidsbolig Pr. m 2 Kr. 6 000,- (faktor 0,6 ref. pkt. 5.3) 160, 170 Fritidsbolig Pr. m 2 Kr. 10 000,- 171 Seterhus i drift (faktor 0,6 ref. pkt. 5.3) Pr. m 2 Kr. 6 000,- 181, 182 Garasje, uthus i tilknytning til bolig/ Pr. m 2 Kr. 1 500,- fritidsbolig 183 Naust Pr. m 2 Kr. 500,- 240 Landbruksbygning (fritatt 5h) Pr. m 2 Kr. 0,- Ubebygd tomt, fradelt og matrikulert Pr. m 2 Kr. 50,- Bebygd tomt boligeiendom Pr. m 2 Kr. 75,- Bebygd tomt fritidseiendom Pr. m 2 Kr. 100,- Næringstomt Kyrksæterøra sentrum iht til Pr. m 2 Kr. 50,- sone 1 boligeiendommer Næringstomt utenfor Kyrksæterøra sentrum Pr. m 2 Kr. 30,- LNF-områder (uten fritak etter 5h) Pr. m 2 Kr. 0,40 For kraftanlegg er det Skattekontoret som utarbeider takster, jf eiendomsskatteloven 8. Øvrige verk og bruk, samt næringseiendommer, takseres særskilt. Linjenett, trafoer og teleinstallasjoner er også en del av dette. Etasjefaktor på bolig- og fritidsbolig Etasje Etasjefaktor Hovedetasje(r) 1,0 Loft 0,4 Underetasje 0,4 Kjeller 0,2 Sokkelleilighet (112 i Matrikkelen) 0,8 4.7 Sonefaktorer Bolig- og fritidseiendommer: Ved fastsettelse av eiendommens totale verdi reguleres sonefaktor for hele eiendommen. Side 8/15
Boligeiendommer Sone Område Beskrivelse Sonefaktor 1 Kyrksæterøra Grensene i kommunedelplan for Kyrksæterøra 1,0 sentrum sentrum med kart datert 31.05.06. 2 Kyrksæterøra Grensen starter i Haugaelva fra det punktet som grensa for kommunedelplan Kyrksæterøra slutter, og går videre vestover fram til grense over parsell av gnr 102 bnr 3. Grensen fortsetter så i sydøstlig retning fram til Sjersantstubekkens start og videre etter denne ned til Rovatnet og fram til Roøyan. 0,9 Derfra går grensen i nordøstlig retning etter fjellsiden overfor eksisterende bebyggelse fram til Hagaelva. Grensen følger Hagaelva mot vest til sjøen og går videre over Hemnefjorden fram til Grense for kommunedelplan i Grøtvågen. Hellandsjøen Gnr 46 Vinjeøra Gnr 118, 119, 135 3 Øvrige 0,8 Fritidseiendommer Sone Område Beskrivelse Sonefaktor 11 Vinjefjorden og Fra sjøkant og 400m innover land 1,0 Hemnefjorden 12 Trondheimsleia Grensa starter i sjøen ved Kattavika og følger Heimsfjellet i syd, syd vestlig retning til 1,2 fylkesgrensa mot Møre og Romsdal. Samtlige fritidseiendommer innenfor følgende gnr inngår i sone 12: Gnr 31-47. 13 Øvrige Over 400m i Vinjefjorden og Hemnefjorden, samt øvrige eiendommer som ikke inngår i sone 11 og 12. 0,8 5. Rammer for enkelttaksering For å sikre mest mulig likebehandling er det utarbeidet rammer og retningslinjer for besiktigelse og taksering av enkelteiendommer. Alle eiendommer skal besiktiges. Som hovedregel utføres utvendig besiktigelse. Rammene nedenfor er retningsgivende. Nemnda kan avvike reglene ved befaring. Ved avvik gis det kommentar på hvorfor rammene avvikes. Side 9/15
5.1 Bruk av faktorer Sakkyndig nemnd benytter ekstern faktor og eiendomsfaktor i takseringsarbeidet for bolig- og fritidseiendommer. Eksempler på skjønnsmessige vurderinger er: Ekstern faktor Besiktiger kan benytte ekstern faktor dersom enkelteiendommers verdi påvirkes av spesielle lokale forhold rundt eiendommen. Eksempler på skjønnsmessige vurderinger: 1. Adkomst/ tilgjengelighet til eiendommen 2. Trafikksikkerhet 3. Randbebyggelse mot trafikkårer 4. Randbebyggelse mot industri (støy) 5. Utsikt 6. Høyspent over tomt 7. Andre forhold Eiendomsfaktor Eiendomsfaktor benyttes for å korrigere sjablongtaksten ut fra forhold på eiendommen. Funksjonalitet, standard og kvalitet kan variere fra eiendom til eiendom. Gjelder funksjonalitet som beskues under besiktigelsen. Eksempler på lav funksjonalitet kan være store våningshus med lite hensiktsmessig arealløsning i forhold til dagens bruk. Et annet eksempel er gamle driftsbygninger i landbruk, fiskebruk etc. Eksempel på lav standard kan være svært manglede vedlikehold. Eksempel på lav kvalitet kan være råtne vinduer, drenering som ikke fungerer, setninger i fundamentet etc. 5.2 Spesielle eiendommer/ bygninger Spesielle eiendommer/ bygninger legges fram for sakkyndig nemnd som enkeltsaker. Årsak til avvik legges fram for nemnda og skal alltid begrunnes. Eiendomskattekontoret legger fram liste der kriterier for takserings går fram, med egen kolonne for vurdering og hvilke kriterier som er lagt til grunn. 5.3 Andre rammer for taksering Konsesjonspliktige og/ eller aktive landbrukseiendommer: Identifisering: Bebygde eiendommer i LNF-område som er større enn 100 dekar eller har mer enn 25 dekar dyrket mark samt ubebygde eiendommer i LNF-området betraktes som konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Det finnes ikke-konsesjonspliktige landbrukseiendommer som likevel blir ansett for aktive landbrukseiendommer. Informasjon om hvilke eiendommer i Hemne kommune som anses som konsesjonspliktige og/ eller aktive, innhentes fra landbrukskontoret. Eiendommer der jord leies bort som tilleggsjord, kan også omfattes av unntaksbestemmelsen. Side 10/15
Taksering av konsesjonspliktige og/ eller aktive landbrukseiendommer: Alle bygninger som benyttes til boligformål, takseres med evt. tilhørende garasjer/ uthus og tilhørende tomt. Tilhørende tomt settes til 1 da pr. boligbygning. Hytter/ fritidsboliger regnes også som boligbygninger, dvs. med 1 da tomt. Seterhus som ikke er i drift omfattes også av dette. Utleiehytter/ utleieboliger som ikke er selvstendig fradelte enheter beskattes ikke for tomt. Gjelder også kårboliger og andre hus ut over bolig nr. 1 på konsesjonspliktige og/ eller aktive landbrukseiendommer (Presisering i sakkyndig nemnd sak 17/12 den 06.09.12). Driftsbygninger takseres ikke, med mindre de brukes til annet formål. Konsesjonspliktige landbrukseiendommer med tilhørende takstberettiget bygningsmasse er gitt en reduksjonsfaktor på 0,6 (landbruksfaktor endret i møte i sakkyndig nemnd i sak 112/12 den 09.10.12) grunnet begrenset omsetningsmulighet. Dette gjenspeiles i bygningstype 113 /124 i punkt 4.5. Dette før evt. ekstern faktor/ eiendomsfaktor i pkt. 5.1. Der det er tvil om eiendommen er i aktivt bruk, eller bygningsmasse brukes til andre formål, legges hvert enkelt tilfelle fram for nemnda for behandling iht. pkt. 5.2. Eiendommer i LNF-områder (Landbruk, Natur og Friluftsområder): All bygningsmasse i LNF-områder takseres etter funksjon (slik det gjøres for bolig-, fritids-, og næringseiendommer for øvrig), mens tomteareal settes til maks 1 da pr boligbygning. Eiendommer som er fradelt som selvstendig bruksenheter til eks bolig, fritid, naust eller næring, blir skattlagt for det arealet som eiendommen har. For konsesjonsfrie eiendommer over 2 da, beregnes takst opp til 2 da etter funksjon. Resterende areal takseres etter sjablong for LNF-område (uten fritak etter eiendomsskatteloven 5h). Utbyggingsområder: Tomteareal, som i kommuneplanene er angitt som framtidig utbyggingsområde, behandles som LNF-område fram til tomtene er godkjent til andre formål samt at det er foretatt fradeling og den enkelte parsell har fått nytt bruks nr. og/ eller seksjonsnr. Ved tildeling av festenr. blir eiendommen skatteobjekt der fester svarer for eiendomsskatt. Det finnes i dag regulerte områder for framtidig utbygging der utbyggingen ikke er/ eller delvis er gjennomført. Nemnda vurderer disse områdene ut fra områdenes funksjon. Sjablong for taksering av LNF-områder er gitt i punkt 5.2. Side 11/15
5.4 Juridiske avklaringer Lovverket, uttalelser fra finansdepartementet, juridiske miljø og rettsavgjørelser trekker opp de juridiske rammer for takserings- og forvaltningsarbeider knyttet til lov om eiendomsskatt. Nedenfor gjennomgås viktige juridiske avklaringer som vil være viktig for Hemne kommune i forbindelse med alminnelig taksering. Det er eiendommen som objekt som takseres Eiendommen som objekt slik den framstår 01.01. skal takseres. Eiendommens potensial tillegges liten vekt. Privatrettslige avtaler og heftelser vektlegges ikke ved taksering Det er eiendommen som objekt som takseres. Hvem som drar nytte av eiendommen gjennom private avtaler, skal ikke vurderes. Avtale om borett vil for eksempel ikke påvirke taksten. Statlige og kommunalt eide AS Alle organisasjoner som har vært en del av statens virksomhet, men som er omdannet til offentlig eid AS, og dermed er egen juridisk organisasjon, skal betale eiendomsskatt på lik linje med andre juridiske organisasjoner dersom lovverk eller forskrift til lovverket entydig sier noe annet. Dersom forhold ved eiendommen oppfyller visse vilkår, kan kommunestyret velge å frita den aktuelle eiendommen etter eiendomskatteloven 7a. Hvilke eiendommer som skal ha fritak iht. eiendomsskatteloven 5, er ikke gjenstand for politisk vurdering Eiendomsskattekontoret utarbeider liste som sakkyndig nemnd vurderer. Listen legges fram for kommunestyret til orientering. 6. Rammer for kommunikasjon med eiendomsbesittere Sakkyndig nemnd er ansvarlig for takstene som legges ut til offentlig ettersyn. Nemnda har derfor interesse av at eiendomsbesittere har kunnskaper om hvordan taksering er lagt opp og hvilke rettigheter eiendomsbesitter har i forbindelse med taksering. Nedenfor følger strategi og konkrete tiltak når det gjelder kommunikasjon. 6.1 Åpen kommunikasjon Alle som ønsker det, får innsyn i takseringsgrunnlaget for sin egen eiendom både når det gjelder metode for taksering, faktagrunnlag, sjablonger og vurderinger. Informasjon med sikte på å skape bred forståelse for omtakseringen. Det kreves skriftlige henvendelser fra eiendomsbesitterne når det gjelder henvendelser om faktafeil der de dokumenterer feilene. Det kreves skriftlige henvender fra eiendomsbesitterne om å delta på besiktigelse. Side 12/15
Hemne kommune bør informere sine innbyggere om 7 i lov om eiendomsskatt slik at innbyggerne i størst mulig grad har informasjon om hva loven sier og hva kommunestyret har vedtatt om bruk av 7. Informasjon om beregningsmetode ved taksering gis i forbindelse med utsending av brev om takst og skatt. 6.2 Krav til kunnskap Alle som skal kommuniserer med publikum skal tilegne seg kunnskap slik at de kan informere om: Lovgrunnlag og viktige elementer i lovgrunnlaget. Politiske rammer for arbeidet. Rammer som sakkyndig nemnd trekker opp, herunder: - Takseringsmetode. - Gruppering av eiendommer. - Metode for arealberegning. - Sjablonger som benyttes. - Metode for vurdering av eiendommene. Eiendomsskattekontoret bes se til at alle som skal kommuniserer med eiendomsbesitterne har kunnskap om takserings som spesifisert ovenfor. 6.3 Kommunikasjonsatferd Prosjektet vil få mange typer henvendelser. Viktige rammer for atferden er: Skilleklart mellom takseringsfaglige henvendelser og politiske henvendelser. Politiske henvendelser henvises til politisk ledelse. Vær vennlig, presis, imøtekommende og fast. Henvendelser som avviker vanlig høflighet, henvises til prosjektleder eller rådmann. Muntlige henvendelser som er av informativ art og faktaopplysninger kan besvares muntlig. Skriftlige henvendelser besvares skriftlig. 7. Saksbehandling av takstforslag Sakkyndig nemnd får forelagt takstlister for kontroll. Takstlistene har informasjon om eier, eieradresse, sjablongtakst, valgte faktorer for den enkelte eiendom og forslag til takst. Nemndmedlemmene merker eiendommer som de ønsker skal gjennomgås spesielt i møte. Sakkyndig nemnd gjennomgår listene. Nemnda gjør stikkprøver for å sjekke at rammene angitt i dette dokumentet følges. Side 13/15
Enkeltsaker som er vanskelig på å vurdere, registreres av eiendomsskattekontoret og legges fram for sakkyndig nemnd som enkeltsaker. 8. Saksbehandling av klager på takst Klager skal være skriftlig. Klager behandles av sakkyndig nemnd som retter opp eventuelle feil som er gjort. Spesielt for saker der det vises til feil i faktagrunnlag, gir eiendomsskattekontoret rett til å korrigere og gi svar til klager om at faktagrunnlag og takst er rettet opp. Klager der sakkyndig nemnd ikke gir fullt og helt medhold, oversendes til sakkyndig ankenemnd til endelig behandling. 9. Kvalitetssikring 9.1 Dokumentasjon Dokumentasjon av virksomheten er viktig. Det gjelder både dokumentasjon av grunnlag for taksering og dokumentasjon av saksbehandlingen knyttet il taksering. 9.2 Riktig saksbehandling Alle takstforslag gjøres foreløpige til de er gjennomgått og vedtatt av sakkyndig nemnd. 10. Opplegg for behandling av klager på takst og feil Offentlig ettersyn og behandling av klager på takst er viktige elementer i arbeidet med å sikre likebehandling av hjemmelshaver. Behandling av takster skal ha sterkt kvalitetsfokus. Ved siden av den enkelte hjemmelshaver har også formannskapet klageadgang på takster fastsatt av sakkyndig nemnd. 10.1 Feil og feiloppretting Dersom sakkyndig nemnd har gjort åpenbare feil, kan dette rettes opp av nemnda selv. Ved feilretting av takst skal hjemmelshaver få tre nye uker klagefrist på ny takst. 10.2 Behandling av klager Behandling av klager er beskrevet u pkt 8. Ut over dette skal eiendomsskattekontoret: Journalføre og skanne alle klager og argumenter om feil Kategorisere klager og meldinger om feil Side 14/15
11 Endringer i 10 årsperioden Prisene som er bruk i dette dokumentet skal gjelder framtidig taksering inntil ny generell taksering gjennomføres. 12 Takstgrunnlag Hjemmel for taksering av eiendommer er eiendomsskatteloven 33, jf. byskatteloven 5: Ved taksering ansættes eiendommens takstverdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Takstgrunnlagene som ble satt ved innføring av eiendomsskatt i 1990 gjenspeiler ikke dagens omsetningsverdier. Kommunestyret har i perioden valgt å legge seg på maksimal skattesats, dvs. 7 promille. I tillegg er det foretatt kontormessig oppjustering av takstene ved tre anledninger, totalt 35 % økning av tillatte 100 %. Sakkyndig nemnd følger dagens retningslinjer etter eiendomsskatteloven. Taksten skal avspeile omsetningsverdien. Mange eiere vil oppleve å få et betydelig høyere takstgrunnlag. Side 15/15