INNHOLD Sak Side 1. Konstituering 3 Vedtekter for NBBL 5 Sakliste og møteplan 12 Forretningsorden 13 2. Årsberetning og årsregnskap for 2014 15 Styrets årsberetning 18 Årsregnskap 22 Revisors beretning 36 3. NBBLs strategiplan 2014 2017, 39 NBBLs strategiplan - status 42 4. Kontingent til NBBL for 2016 51 5. Godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor 55 6. Strategiske utfordringer for boligbyggelagene 59 7. Valgkomitéens innstilling 63 1
2
Sak 1 Konstituering 3
4
Vedtekter for Norske Boligbyggelags Landsforbund SA sist endret 11. juni 2014 Kapittel 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1-1 Foretaksform og formål (1) Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) er et samvirkeforetak og en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som har til formål å samle boligbyggelag i Norge. (2) NBBL skal fremme boligbyggelagenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i NBBLs og datterselskaps virksomhet. NBBL skal videre arbeide for boligbyggelagenes felles interesser, samt påvirke myndighetene slik at det føres en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle medlemmer i boligbyggelagene rett til en god bolig og et godt bomiljø. (3) NBBL har forretningskontor i Oslo kommune. 1-2 Norske Boligbyggelag boligsamvirket - samvirke (1) Norske Boligbyggelag er fellesbetegnelsen på NBBL og de boligbyggelag som er medlemmer av NBBL. (2) Boligsamvirket er fellesbetegnelsen på NBBL, boligbyggelagene som er medlemmer av NBBL, disse boligbyggelagenes medlemmer og deres tilknyttede borettslag. (3) NBBL er en del av samvirkebevegelsen nasjonalt og internasjonalt. NBBL samarbeider med samvirke i Norge gjennom medlemskap i Samvirkesenteret og internasjonalt gjennom medlemskap i International Cooperative Alliance (ICA). 1-3 Virkemidler (1) NBBL skal fremme sitt formål ved å arbeide for at boligbyggelagene får ramme- og arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og gjør dem best mulig egnet til å ivareta sine medlemmers behov 5
ivareta boligbyggelagenes felles interesser overfor myndigheter, andre organisasjoner og bransjer både nasjonalt og internasjonalt og overfor samfunnet for øvrig bidra til et høyt faglig nivå gjennom opplysnings- og kursvirksomhet, arbeide for god yrkesetikk og skape arenaer for kontakt og erfaringsutveksling mellom boligbyggelagene yte service og tjenester til boligbyggelagene såfremt dette ikke virker konkurransevridende eller hindrer konkurranse mellom boligbyggelagene drive utviklingsarbeid innenfor områder som er av særlig betydning for boligsamvirket Kapittel 2 MEDLEMSKAP OG MEDLEMSPLIKTER 2-1 Medlemmer (1) Bare boligbyggelag kan bli medlemmer. (2) Søknad om medlemskap avgjøres av styret. 2-2 Andelsinnskudd (1) Nye medlemmer skal betale andelsinnskudd på kr 100 000,-. (2) Innskuddene forrentes ikke. (3) Medlemmenes ansvar for NBBLs forpliktelser er begrenset til andelsinnskuddet. 2-3 Medlemmenes plikter (1) Medlemmene plikter å gi NBBL generelle opplysninger om sin virksomhet på en måte som gir grunnlag for boligpolitisk aktivitet og for erfaringsutveksling mellom lagene. Medlemmene skal sende regnskaper, årsmeldinger og alle vedtektsendringer til NBBL. 2-4 Kontingent (1) Medlemmene skal betale kontingent. Kontingenten fastsettes av landsmøtet. 2 6
2-5 Utmelding og utelukking (1) Medlem kan tre ut ved å sende skriftlig melding til styret. Utmelding med virkning fra førstkommende årsskifte må være mottatt senest 30.06. Utmelding etter 30.06 får først virkning 12 måneder etter at den er mottatt. Boligbyggelag som er medlem på tidspunkt for forfall av kontingent skal betale kontingent for hele året. (2) Styret kan med en måneds skriftlig varsel utelukke et medlem hvis det har krenket NBBL ved vesentlig mislighold eller når tungtveiende grunner tilsier utelukking. Medlemmet kan kreve at styret legger utelukkingen fram for landsmøtet. Kravet har utsettende virkning. (3) Utmeldt eller utelukket medlem har ikke krav på å få tilbakebetalt andelsinnskuddet. Kapittel 3 LANDSMØTET 3-1 Landsmøtets myndighet (1) Landsmøtet er NBBLs øverste myndighet. 3-2 Tidspunkt og sted for landsmøtet (1) Ordinært landsmøte holdes hvert år innen seks måneder etter utgangen av foregående regnskapsår. (2) Landsmøtet holdes i Oslo med mindre landsmøtet vedtar at neste års landsmøte skal holdes et annet bestemt angitt sted. (3) Ekstraordinært landsmøte skal holdes når styret finner det nødvendig, når 1/10 av medlemmene eller revisor forlanger det skriftlig og samtidig oppgir hvilke saker som ønskes behandlet. 3-3 Varsel om og innkalling til landsmøtet (1) Innkalling til ordinært landsmøte skal skje med minst to måneders varsel. Sakliste og forslag som skal behandles skal være sendt medlemmene senest 20 dager før møtet. Forslag som et medlem ønsker behandlet på ordinært landsmøte, skal føres opp på saklista når styret har mottatt krav om det i så god tid at det kan tas med i innkallingen. (2) Ekstraordinært landsmøte holdes innen en måned etter at kravet er satt fram. For ekstraordinært landsmøte skal innkalling, sakliste og forslag sendes slik at det er kommet fram senest en uke før møtet skal holdes. 3 7
3-4 Landsmøtets sammensetning (1) Landsmøtet består av en - 1 - representant fra hvert medlemslag, samt 100 representanter som fordeles mellom medlemslagene slik: Lagenes medlemstall pr. 1. januar året før deles med 2-4-7-11-16-22-29-37 osv. Representantene tilfaller de lag som har størst kvotienter. Har flere lag samme kvotient, foretas loddtrekning. (2) Sammen med innkallingen til landsmøtet sender NBBL melding om lagenes representantantall. (3) Lagene bør tilstrebe en tilnærmet lik representasjon av begge kjønn til deltakelse på landsmøtet. (4) Styrets leder og daglig leder plikter å være tilstede på landsmøtet. Ansatte i NBBL eller dets datterselskaper kan ikke velges som representanter til landsmøtet. (5) Det er kun medlemmer registrert pr. 31.12. året før som kan sende representanter til landsmøtet. (6) Styret kan innvilge søknad fra medlem om å sende observatør til landsmøtet, i tillegg til dets ordinære representanter. 3-5 Stemmerett (1) Medlemslaget har like mange stemmer som de har representanter i henhold til 3-4 (1) og (2). (2) Laget kan bestemme at en av dets representanter kan stemme på vegne av en eller flere av lagets øvrige representanter. Representanter som deltar uten stemmerett har tale- og forslagsrett. (3) Ingen lag kan avgi stemme på vegne av annet lag. (4) For å ha stemmerett på landsmøtet må det medlem som representeres ha overholdt sine forpliktelser etter 2-4. 3-6 Saker som skal behandles på landsmøtet På ordinært landsmøte skal disse sakene behandles: 1. Godkjenning av årsberetning og årsregnskap 2. Godtgjørelse til revisor og tillitsvalgte. 3. Innkomne forslag. 4. Valg. a) Styrets medlemmer og varamedlemmer, jf 5-1 (1) og (2) b) Valgkomiteens medlemmer og varamedlemmer, jf 4-1 (1) c) Valg av revisor når det er framsatt forslag om det i innkallingen. 4 8
3-7 Møteledelse og protokoll (1) Landsmøtet velger møteleder. Møteleder skal sørge for at det føres protokoll. Vedtak skal tas inn i protokollen sammen med stemmetall. Liste over landsmøtets representanter skal legges ved protokollen. 3-8 Avstemning (1) Vedtak på landsmøtet krever flertall av de avgitte stemmer, hvis ikke annet framgår av loven eller vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det styreleder slutter seg til. (2) Valgene foregår skriftlig dersom ikke noe annet er bestemt. For å bli valgt kreves mer enn halvparten av alle avgitte stemmer. Dersom et slikt flertall ikke foreligger ved første gangs votering, skal det foretas ny avstemning blant de kandidater som har fått flest stemmer ved den første avstemningen. Kapittel 4 VALGKOMITÉ 4-1 Størrelse og funksjonstid (1) Valgkomiteen består av leder, samt 6 medlemmer og 3 varamedlemmer. Valgkomiteens funksjonstid er ett år. 4-2 Valgkomiteens oppgaver (1) Komiteen innstiller til landsmøtet på kandidater til NBBLs styre og valgkomité. Valgkomiteen innstiller på godtgjørelse til styrets og valgkomiteens medlemmer. (2) I sin innstilling bør valgkomiteen fremme kandidater til NBBLs styre og valgkomité som representerer forskjellige deler av landet. Tillitsvalgte i medlemslagene bør utgjøre minst en tredjedel av styrets medlemmer. (3) Ved valg skal det tilstrebes en tilnærmet lik representasjon av menn og kvinner. (4) Revisor eller ansatte i NBBL eller dets datterselskap kan ikke være medlem eller varamedlem til valgkomiteen eller styret, unntatt er ansattes representanter som nevnt i 5-1 (1) siste punktum (5) Ansatte som er valgt i henhold til 5-1 (1) siste punktum trer ut av sine verv dersom de slutter i NBBL eller dets datterselskap. 5 9
Kapittel 5 STYRET 5-1 Styrets sammensetning, funksjonstid og møter (1) Styret består av leder og 7-8 medlemmer, samt 3-4 varamedlemmer. Ett av styremedlemmene og varamedlemmet for dette kan velges av og blant de ansatte i NBBL og dets datterselskap. (2) Leder og øvrige styremedlemmer velges for to år. Varamedlemmene velges for ett år. Fire styremedlemmer velges hvert år og i tillegg holdes suppleringsvalg ved behov. Styret velger nestleder blant sine medlemmer. (3) Styremøte holdes så ofte som ledelsen og kontrollen av NBBL tilsier det. I tillegg holdes styremøter når et styremedlem eller daglig leder krever behandling av en bestemt sak. 5-2 Styrets oppgaver (1) Forvaltningen av NBBL hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal også føre tilsyn med den daglige ledelsen og virksomheten for øvrig. (2) Styret ansetter og fastsetter instruks for daglig leder. (3) NBBLs firma tegnes av styreleder eller nestleder og et styremedlem i fellesskap. Styret kan gi prokura. (4) Styret skal avgi innstilling om saker som legges fram for landsmøtet. 5-3 Styrets vedtak (1) Styret skal behandle saker i møte med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som skal behandles uten møte. Årsregnskap og årsberetning skal alltid behandles i møte. (2) Styret kan treffe vedtak når minst 5 medlemmer er til stede og minst 5 er enige. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Denne skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmene. 6 10
Kapittel 6 DIVERSE 6-1 Anvendelse av årsoverskudd konsernbidrag (1) Årsoverskudd godskrives NBBLs egenkapital. (2) NBBL kan yte konsernbidrag til andre foretak i konsernet 6-2 Revisor (1) NBBLs regnskaper skal revideres av en statsautorisert revisor. Revisor skal delta på landsmøtet når det skal behandles saker som gjør dette nødvendig. Utover dette har revisor rett til å være tilstede. 6-3 Vedtektsendringer (1) Landsmøtet kan vedta å endre disse vedtekter med 2/3 flertall dersom ikke loven stiller strengere krav, jf samvirkeloven 54 annet ledd. 6-4 Oppløsning og fordeling av nettoformuen (1) Vedtak om frivillig oppløsning er bare gyldig dersom det er vedtatt på to på hverandre følgende ordinære landsmøter. På begge landsmøter kreves at minst 2/3 av de avgitte stemmer er for oppløsning. (2) Medlemmene har rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd dersom det er midler i NBBL etter at NBBLs forpliktelser er dekket. Gjenværende midler utover dette skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål som er mest mulig beslektet med NBBLs formål. **** Norske Boligbyggelags Landsforbund ble stiftet på konstituerende generalforsamling 17.-18. juni 1946. På dette møtet ble det også fastsatt vedtekter for NBBL. Vedtektene har blitt endret en rekke ganger senere. En totalrevisjon fant sted på NBBLs kongress i Bergen 28. september 1991. Senere endringer har funnet sted på NBBLs landsmøter 15. juni 1993, 15. juni 1994, 14. juni 1995, 14. juni 1996, 17. juni 1997, 13. juni 2001, 17. juni 2009, 16. juni 2010, 16. juni 2011, 13. juni 2012, 7. desember 2012, 11. juni 2013. En ny totalrevisjon av vedtektene fant sted på NBBLs landsmøte 11. juni 2014. 7 11
Sakliste og møteplan for NBBLs landsmøte 10. juni 2015 Kl. 11:00 Kl. 12:00 Kl. 13:00 Registrering Lunsj Frammøte i salen Velkomsthilsen v/styreleder Svein Dalsbø Sak 1 Konstituering a) Godkjenning av innkalling b) Valg av møteleder, sekretær og protokollunderskriver c) Godkjenning av sakliste, møteplan og forretningsorden d) Godkjenning av representanter og antall stemmer Sak 2 Årsberetning og årsregnskap for 2014 Sak 3 NBBLs strategiplan 2014 2017 - statusrapport Sak 4 Kontingent til NBBL for 2016 Sak 5 Godtgjørelse til tillitsvalgte og revisor Sak 6 Strategiske utfordringer for boligbyggelagene Innledninger v/ Torbjørn Sotberg, Boligbyggelaget TOBB Kirstin M. Leiros, OMT BBL Johnny Brevik, Boligbyggelaget Romerike Sak 7 Valg i henhold til vedtektene Kl. 17:30 Avslutning Kl. 19:30 Landsmøtemiddag 12
FORRETNINGSORDEN FOR NBBLs LANDSMØTE 10. JUNI 2015 1. Landsmøtets forhandlinger er åpne for representanter og observatører som styret har godkjent. Representanter, observatører og funksjonærer må bære og eventuelt forevise adgangstegn ved inngangen. 2. Det velges én møteleder som leder Landsmøtets forhandlinger. 3. Det velges én sekretær som fører Landsmøtets protokoll. I protokollen skal føres de sakene som behandles, navn på de som har ordet, alle forslag som framsettes og beslutninger som fattes, med angivelse av forslagsstiller og antall avgitte stemmer. 4. Tale- og forslagsrett har representanter, revisor, medlemmer av styret og administrerende direktør. Alle som ønsker ordet viser det ved å rekke opp skilt med representantnummer. Alle som skal ha ordet må tale fra den faste talerstol. Møteleder har rett til å stille forslag om begrensning av taletiden og om strek med de inntegnede talere. 5. Forslag må leveres skriftlig til møteleder, undertegnet med forslagsstillers navn og det boligbyggelag/organ vedkommende representerer. Etter at det er vedtatt å sette strek, kan det ikke fremmes nytt forslag, og framsatt forslag kan heller ikke trekkes. Forslag som ikke har forbindelse med de saker som er ført opp på saklisten, kan ikke behandles. 6. Boligbyggelag som deltar på Landsmøtet har like mange stemmer som det antall representanter laget har rett til å møte med i henhold til NBBLs vedtekter 3-4. Boligbyggelaget kan bestemme at en av dets representanter kan stemme på vegne av en eller flere av lagets øvrige representanter. Representanter som deltar uten stemmerett har tale- og forslagsrett. Ingen boligbyggelag kan avgi stemme på vegne av annet lag. 7. Vedtak på Landsmøtet krever flertall av de avgitte stemmer, med mindre annet framgår av loven eller vedtektene. Står stemmetallet likt, gjelder det styreleder slutter seg til. 8. Representanter som ønsker å forlate Landsmøtet for en begrenset tid, eller for resten av møtet, må melde dette til møteleder, som meddeler dette til Landsmøtet. 13
14
Sak 2 Årsberetning og årsregnskap for 2014 15
16
Til Landsmøtet 2015 Årsberetning og årsregnskap for 2014 Vedlagt følger styrets årsberetning og årsregnskap for 2014, med kontantstrømoppstilling og noter, samt revisors beretning. Styret vedtok i møte 19. mars 2015 å fremme følgende innstilling til landsmøtet: Innstilling: Den framlagte årsberetningen og det framlagte årsregnskapet som viser et overskudd for morselskapet på kr 1 768 678 og et overskudd for konsernet på kr 2 128 211 fastsettes som årsberetning og årsregnskap for 2014. Årsoverskuddet for morselskapet og årsoverskuddet for konsernet overføres annen egenkapital. 17
Styrets årsberetning 2014 NBBLs viktigste oppgave er å påvirke myndighetene slik at det føres en bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer medlemmene rett til en god bolig og et godt bomiljø. Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som har til formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBLs viktigste oppgave er å påvirke myndighetene slik at det føres en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer medlemmene rett til en god bolig og et godt bomiljø. Boligbyggelagenes hovedformål er å skaffe og forvalte boliger for medlemmene. NBBLs hovedoppgave er å bidra til at boligbyggelagene kan oppfylle formålet. Styret har fulgt utviklingen i boligbyggelagenes rammevilkår nøye og har arbeidet aktivt for å fremme boligsamvirkets interesser i 2014. Det viktigste har vært å tilskynde til at det bygges et tilstrekkelig antall gode og varierte boliger. Det konstateres at de nasjonale igangsettingstallene for nye boliger i 2014 har gått ned med ca. 10 prosent. Boligbyggelagenes andel av nyproduksjonen har derimot økt fra 8,4 prosent i 2013 til 12,8 prosent i 2014. Det er gledelig, men nedgangen nasjonalt er bekymringsfullt sett på bakgrunn av den betydelige befolkningsveksten som finner sted, og at produksjonsunderskuddet av boliger gjennom flere år har ført til sterk boligprisvekst. NBBL har derfor hatt spesielt fokus på arbeidet med forenkling og effektivisering av regelverket for planlegging og bygging av boliger. Ved siden av jevnlige møter med sentrale myndigheter, politikere og alliansepartnere, har NBBL etablert boligpolitiske møteplasser hvor de bolig- og bygningspolitiske spørsmålene har blitt satt på dagsorden. Solberg-regjeringen har iverksatt mange tiltak med sikte på en mer effektiv byggeog planprosess i kommunene, men det er foruroligende at det så langt ikke synes å ha hatt noen positiv effekt på byggetallene. Mye av svakheten og problemet ligger tilsynelatende på lokalplanet. Sentrale myndigheter overlater til lokale myndigheter å sørge for den viktige jobben det er å tilrettelegge for at det bygges tilstrekkelig med boliger, men stiller ingen krav det er opp til lokalpolitikerne å bestemme utviklingen. NBBL har påpekt at staten må sterkere på banen. Det må stilles krav til kommunene, og staten må bidra med insitamenter for at det skal være attraktivt for kommunene å tilrettelegge for boligbygging. Som et ledd i å styrke boligbyggelagenes konkurransekraft har styret også i 2014 fokusert på så vel strukturelle som driftsmessige utfordringer som boligbyggelagene står overfor. I tråd med landsmøtets vedtatte strategiplan har NBBL fortsatt spissingen av virksomheten mot det bolig- og interessepolitiske området. Ved siden av dette, ytes det et omfattende organisasjonsarbeid gjennom kurs- og konferansevirksomhet, samt tjenesteyting til boligbyggelagene. Styret Ved utgangen av 2014 besto styret av: Svein Dalsbø, leder morten Aagenæs, nestleder Berit Tiller Janne K. rasmussen Jan Terje Olsen Ole Fritjof godtfredsen Kirstin m. Leiros geir-ove Skogø Line Bjerkek, ansattes representant 1. Terje W. gilje, varamedlem 2. Sven O. Nylænder, varamedlem 3. Lars Braastad, varamedlem Lina Støen, varamedlem for ansattes representant Styret har hatt 7 møter og behandlet 68 saker. Styrets 1. varamedlem møter fast på styremøtene. Styret følger tett og løpende opp det boligog interessepolitiske arbeidet gjennom jevnlige rapporteringer og drøftinger. 4 18
Stjernehuset borettslag Borettslaget i Kristiansand har blitt et miljøforbilde for hele Norden. Blokka med 60 leiligheter over ti etasjer har gått fra å være iskald til å bli et lavenergihus med svært god varme. Sørlandet boligbyggelag star bak rehabiliteringen KjELL INGE søreide Organisasjon, arbeidsmiljø og personalforhold Ved årsskiftet hadde NBBL 23 ansatte, 13 kvinner og 10 menn. I datterselskapet NBBL Fulltegningsforsikring AS er det 8 ansatte, 3 kvinner og 5 menn. Det avholdes regelmessige kontaktmøter mellom tillitsvalgte og ledelsen. NBBL har avtale med bedriftshelsetjeneste for å ivareta ansattes helse og forebygge sykefravær. Sykefraværet i 2014 utgjorde for NBBL 6,61 prosent. Korrigert for langtidssykemeldte var det 1,73 prosent. Sykefraværet i NBBL Fulltegningsforsikring AS har vært 1,3 prosent. Det har ikke vært registrert skader eller ulykker i driftsåret. Selskapet driver ikke med virksomhet som i nevneverdig grad forurenser det ytre miljø. NBBL-konsernet Pr. 31.12.2014 består konsernet av følgende selskaper: Norske Boligbyggelags Landsforbund SA NBBL FF Holding AS NBBL Fulltegningsforsikring AS Boligsamvirkets Media AS (67 prosent) Styret har lagt vekt på at NBBL og tilknyttede selskaper skal sees og rapporteres som en samlet virksomhet. NBBLs adm. direktør er også adm. direktør i NBBL FF Holding AS. Adm. direktør er videre styreleder i NBBL Fulltegningsforsikring AS og i Boligsamvirkets Media AS. SeLSKAPer I NBBL KONSerNeT Andre virksomheter I tillegg til de selskapene som inngår i konsernet er følgende virksomheter nært knyttet til NBBL: Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond Skadeforsikringsselskapet Borettslagenes Sikringsordning AS NBBL NBBL FF HOLDINg AS BS media AS NBBL FULLTegNINgS- FOrSIKrINg AS 19 NBBL ÅRsRAppORt 2014 5
økonomi NBBL. Som interesse- og serviceorganisasjon for boligbyggelagene er det viktig at NBBL har en sunn økonomi. God drift og god kostnadskontroll har gitt et positivt driftsresultat i 2014. Årsresultatet etter skatt gir et positivt resultat på kr 1 768 678 som overføres annen egenkapital. DATTerSeLSKAPer. NBBL FF Holding AS er morselskap til NBBL Fulltegningsforsikring AS. Selskapets eneste formål er å forvalte aksjene i forsikringsselskapet. Selskapet har mottatt et konsernbidrag fra datterselskapet på kr 200 000. Etter konsernbidrag fikk selskapet et overskudd på kr 96 150. NBBL Fulltegningsforsikring AS tilbyr boligbyggelagene fulltegningsforsikring. Forsikringsproduktet dekker økonomisk tap på usolgte boliger i nye byggeprosjekter. Selskapet fikk et årsoverskudd etter skatt på kr 408 651. Boligsamvirkets Media AS innehar utgiverrettighetene til bladkonseptet «Bomagasinet». Selskapet fikk et overskudd på kr 734. NBBLs eierinteresse er 67 prosent. KONSerNeT. Det samlede resultat for konsernet etter skatt for 2014 gir et overskudd på kr 2 128 211. Likviditeten i morselskapet og i konsernet er meget god. Egenkapitalen i NBBL utgjør 102,7 mill. kroner, hvorav annen egenkapital utgjør 54,5 mill. kroner. Konsernet har en samlet egenkapital pr 31.12 på 189,5 mill. kroner. risikostyring i NBBL Fulltegningsforsikring AS Selskapet opererer innen virksomhetsområdene fulltegningsforsikring og finansforvaltning. For fulltegningsforsikring følges fastlagte rutiner for å kartlegge og håndtere risiko. Alle prosjekter utredes etter faste rutiner for å avgjøre om det skal tilbys forsikring eller ikke. Forhåndssalgskravet som settes til prosjektene er et viktig element i styringen av selskapets risikoeksponering. I et svakt boligmarked vil det være vanskeligere å oppnå forhåndssalget og dermed oppfylle selskapets krav. Statusrapporter innhentes fra alle prosjekter hvert kvartal og er et viktig element i styringen av risikoen i forsikringsporteføljen. Det rapporteres om utvikling i salg, fremdrift, kostnader og endringer i prosjektet. Innen finansforvaltning følges strategier som omhandler aktivaklasse, rating av verdipapir, løpetid og risikospredning. Overordnet mål for forvaltningen er å ha relativt lav risiko og tilfredsstillende likviditet. Dette følges opp kontinuerlig ved å påse at fastsatte rammer for ulike aktivaklasser følges. I 2014 har kredittspreaden på industri- og kraftobligasjoner gått noe inn. Kredittspreaden på bankobligasjoner er også litt redusert, mens den for high-yield obligasjoner har økt. Obligasjonsporteføljen er delt mellom investeringer i relativt sikre papirer som stat, kommune og finans og litt mindre sikre papirer som industri. Nye investeringer i mer risikable papirer er hovedsakelig gjort gjennom high-yield fond. Likviditetsrisikoen har gjennom året vært relativt lav, da en stor del av porteføljen er investert i lett omsettelige verdipapirer, og bankbeholdningen har vært høy. Renterisikoen på obligasjonsporteføljen er relativt lav som følge av at den hovedsakelig består av papirer med flytende rente. Fra venstre: Thor Eek, Ole Fridtjof Godtfredsen, Kirstin M. Leiros, Line Bjerkek, Jan Terje Olsen, Svein Dalsbø, Morten Aagenæs, 6 20
Aksjefondene har utviklet seg positivt i 2014 både i Norge og utlandet. I 2014 har de aktivt forvaltede fondene noe bedre avkastning enn indeksfondene, både i Norge og utlandet. Aksjeporteføljen har stor diversifisering da den er delt mellom plasseringer i ulike norske og utenlandske aksjefond. Selskapets forsikringsvirksomhet i nyboligmarkedet er sensitivt for renteøkninger, og selskapet foretar derfor noen rentesikringer (renteswap), for å begrense noe av denne risikoen. Gjennom 2014 falt rentene kraftig og det er bokført et tap på rentesikringen i 2014. I 2014 er det realisert kr 6,0 millioner i tap på rentesikringen, og bokført et urealisert tap på kr 15,6 millioner for perioden frem til juni 2019. Som en følge av lavere rentenivå forventer selskapet lavere skadeutbetalinger fremover. Selskapet har som mål å ha en lav korrelasjon mellom de to virksomhetsområdene fulltegningsforsikring og finansforvaltning. Forutsetning om fortsatt drift NBBL har viktige oppgaver å utføre for å sikre boligbyggelagene gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som grunnlag for lønnsom og god drift, til beste for deres medlemmer. Med en god økonomi, solid finansiell stilling og dyktige medarbeidere er NBBLs regnskap avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Etter styrets vurdering gir de framlagte resultatregnskapene, balansene og notene med kontantstrømoppstillinger et riktig bilde av selskapets og konsernets drift og stilling pr. 31.12.2014. Styret vil også uttrykke en stor takk til de ansatte for godt utført arbeid. Janne K. Rasmussen, Berit Tiller, Geir-Ove Skogø. NYEBILDER.NO 21 NBBL ÅRsRAppORt 2014 7
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
Sak 3 NBBLs strategiplan 2014-2017 - statusrapport pr. juni 2015 39
40
Til Landsmøtet 2015 NBBLs strategiplan 2014 2017 - statusrapport pr juni 2015 Strategiplanen for NBBL 2014 2017 ble vedtatt av landsmøtet i fjor. Som en integrert del av strategiplanen ble det også utarbeidet og vedtatt et interessepolitisk program for NBBL. Hensikten med strategiplanen og det interessepolitiske programmet er å styrke NBBL som interesseorganisasjon for boligbyggelagene. Styret prioriterer hvilke oppgaver NBBL skal arbeide med kommende periode på første styremøte etter landsmøtet. Vedlagt følger styrets statusrapport for den første perioden. Det vises til hvilke prioriteringer som er gjort og beskrivelse av en del av de områder/saker NBBL har engasjert seg i for å følge opp landsmøtets fastsatte strategiplan. I tillegg til statusrapporten blir det gitt en presentasjon på landsmøtet. Innstilling: Landsmøtet tar styrets statusrapport vedrørende NBBLs strategiplan 2014 2017 til orientering. 41
Sak 3 Vedlegg NBBLs strategiplan status styrets rapport Landsmøtet 2014 vedtok ny Strategiplan for NBBL 2014 2017 med vedlegget NBBLs interessepolitiske program. 1. NORSKE BOLIGYGGELAG Norske Boligbyggelag omfatter interesseorganisasjonen NBBL og de boligbyggelag som er medlemmer av NBBL. Strategiplanen beskriver utfordringer som Norske boligbyggelag står overfor og søker å definere noen hovedmål, verdier og grunnleggende prinsipper som boligbyggelagene står sammen om og som sikrer Norske Boligbyggelags egenart. Gjennom NBBLs interessepolitiske program har boligbyggelagene gitt en felles plattform for NBBLs interessepolitiske arbeid. Verdigrunnlaget for Norske Boligbyggelag Boligbyggelagene er samvirkeforetak regulert av lov om boligbyggelag. De er eid av medlemmene og har medlemsnytte som hovedformål. Dette kommer klarest til uttrykk ved at boligbyggelagene skaffer sin medlemmer boliger og forvalter boliger i tilknyttede borettslag og andre boligselskap. Norske Boligbyggelags verdigrunnlag baserer seg på de internasjonale samvirkeprinsippene, hvor følgende verdier er grunnleggende: Medlemsnytte Boligbyggelagene er uavhengige foretak eid av medlemmene og driver sin virksomhet til beste for medlemmene. Medvirkning Medlemmene styrer boligbyggelagene gjennom demokratiske prosesser. Alle medlemmer har like stor mulighet til å engasjere seg og påvirke. Åpenhet Medlemskap i boligbyggelag er frivillig og åpent for alle. Samfunnsansvar Norske Boligbyggelags virksomhet har et sosialt og miljømessig perspektiv ved sin boligbygging, rehabilitering og boligforvaltningen - ikke bare for medlemmene, men også for samfunnet som helhet. 42
Samlet sett utgjør Norske Boligbyggelag en av landets aller største medlemsorganisasjoner, og medlemstallene har økt betydelig de siste årene. Dette er en ønsket og gledelig utvikling. Som stor samfunnsaktør er det viktig å tydeliggjøre boligsamvirkets egenart og nytte for medlemmene og samfunnet. Det er ingen motsetning mellom det å være et samvirkeforetak og det å drive effektiv kommersiell virksomhet. Overskudd i boligbyggelagenes virksomhet betales ikke ut til kapitaleiere, som i aksjeselskap, men settes i stedet inn i lagenes virksomhet for å oppfylle medlemmenes ønsker og behov Hovedmål for Norske Boligbyggelag Boligbyggelagene skal tilby gode boliger og boområder for medlemmene NBBL skal arbeide for at boligbyggelagene kan: - utvikle og framskaffe et variert tilbud av nye boliger - yte den beste forvaltning av boligselskaper i Norge - medvirke til at eksisterende boliger og boområder holdes i god hevd og oppgraderes til framtidens behov - bidra til økt medlemsnytte 2. NBBLs virksomhet 2014-2015 Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) er boligbyggelagenes interesseorganisasjon som har til formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. NBBL skal arbeide for å påvirke myndighetene slik at det føres en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle medlemmer i boligbyggelagene rett til en god bolig i et godt bomiljø. Hovedmål for NBBLs virksomhet: NBBL skal arbeide for å skaffe boligbyggelagene arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift til beste for deres medlemmer. NBBLs arbeid inndeles i tre virksomhetsområder: Interessepolitisk arbeid Organisasjonsarbeid Trygghetsskapende tiltak 3. Rapportering Interessepolitisk arbeid NBBLs landsmøte vedtok i 2014 nytt Interessepolitisk program 2014 2017. 43 2/9
Styret har satt følgende prioriteringer for første periode fram til LM 2015: - At det blir bygd et tilstrekkelig antall gode og varierte boliger. - Nødvendige forenklinger og effektiviseringer i lov- og regelverk for boligbygging. - Bedre målrettede økonomiske tiltak for å gjøre eksisterende boliger mer energieffektive og lettere tilgjengelige. - Tiltak som gjør at ungdom skal ha mulighet til å etablere seg i en god bolig med boutgifter de kan leve med. Hva har preget første året i ny programperiode? NBBLs interessepolitiske program for 2014-2017 ble utarbeidet i en boligpolitisk kontekst preget av en nyetablert regjeringskonstellasjon. På det boligpolitiske området ble det gitt klare signaler om et skifte av retning. Styringsmessig ble ikke minst dette manifestert gjennom å samle bolig- og planpolitikken i ett departement et grep som NBBL hadde etterlyst gjennom mange år. Fortsatt ligger det imidlertid viktige «boliglover» i andre departementer enn KMD, så NBBLs arbeid for å samle boligpolitikken i ett departement, vil fortsette utover i programperioden. Innholdsmessig har regjeringen vært tydelig på at de ønsker å stimulere til økt boligbygging. Tiltakene for å få til dette har vært konsentrert rundt forenklinger og effektivisering av lover og regler som angår boligbyggingen. NBBL ser i all hovedsak positivt på regjeringens tiltak, men det har så langt ikke gitt noen økning i boligbyggingen. Her tror NBBL at det må mer til enn bare forenklinger, og det er grunn til å vente i spenning på regjeringens handlingsplan for et bedre boligmarked herunder økt tempo i boligbyggingen - som skal legges fram før sommeren 2015. Det kan også konstateres at så langt har ikke de politiske partiene som står i opposisjon til regjeringen, framstått med noen markert alternativ boligpolitikk til det regjeringen står for. Regjeringens satsing på forenkling og økt boligbygging Det er lagt fram flere forenklingsforslag i teknisk forskrift som er i tråd med hva NBBL har jobbet for. De statlige planretningslinjene for areal og transport er revidert og omfatter nå også boligbygging som er i tråd med blant annet krav fra NBBL. Samtidig satses det på økt kommunal frihet til å gjennomføre lokal politikk. For tiden hersker det derfor stor usikkerhet rundt kommunenes vilje til å følge opp de statlige føringene på området. Innsigelsesinstituttet har vært sterkt kritisert og det legges nå opp til at fylkesmannen skal sikre samordning og prioritering, samt at det legges inn kortere frister for alle som har innsigelser til plan- og byggeprosessene. Regjeringen har annonsert at staten vil bidra med 50 prosent av kostnadene til store kollektivsatsinger i storbyområdene, som også NBBL har gått inn for. Veidirektoratet har fått i oppdrag å framforhandle bymiljøavtale mellom staten og StorOslo. Senere skal det inngås bymiljøavtaler med de andre storbyene. Ungdom og boligetablering Ungdom som skal erverve egen bolig, har store utfordringer med dagens høye boligpriser og krav om 15 prosent egenkapital. Det er forståelig at finansmyndighetene 44 3/9
er bekymret for fortsatt høy boligprisvekst med stor gjeldsvekst som resultat. Finanstilsynet har foreslått en rekke innstramminger i utlånspraksisen for å begrense presset i boligmarkedet og dempe gjeldsveksten. I høringen har NBBL vært sterkt kritisk til at retningslinjene for innvilgelse av boliglån foreslås fastsatt i forskrift. En forskrift vil føre til et langt mindre fleksibelt system og frata bankene muligheten til en forsvarlighetsvurdering for å avgjøre om lånsøkere har betalingsevne. Et absolutt krav om 15 prosent egenkapital vil slå skjevt ut og hindre ungdom med betalingsevne å kjøpe seg en bolig, med mindre de har foreldre som kan bistå. Samlet sett har NBBL gitt uttrykk for at de foreslåtte tiltakene går alt for langt. NBBL har rettet kritikk mot at startlånordningen kun skal forbeholdes langvarig vanskeligstilte, og ikke kan bidra til å hjelpe mer ordinær ungdom som har vanskeligheter på boligmarkedet. NBBL rettet også kritikk mot at regjeringen ikke videreførte en økning av sparebeløpene i BSU-ordningen, som de hadde gått inn for i opposisjon. Regjeringen har økt satsingen for bygging av studentboliger, men det gjenstår mye for å nå opp i 3000 boliger årlig som har vært fremmet som et mål. Heis-satsing boliger for eldre NBBL har i mange år arbeidet for at det må tas et krafttak for å bidra til etterinstallering av heis i eldre i bebyggelse. I de to senere årene er det satt av betydelige beløp til heisprosjekter, slik at alle godkjente prosjekter har fått tilskudd. I 2015 dreier det seg om ca. 100 mill. kroner som dekker ca. 40 50 prosent av kostnadene. Flere boligbyggelag jobber nå med heisprosjekter, og NBBL støtter opp om arbeidet. I samarbeid med Husbanken er det utarbeidet en ny heisbrosjyre og det er gjennomført en studietur til Finland. En liten, men viktig endring fikk NBBL på plass i statsbudsjettet etter flere års «kamp». Heistilskuddet kan nå overføres fra et år til det neste. Det gir nødvendig forutsigbarhet og letter arbeidet og planleggingen av heisprosjektene. NBBL har i lengre tid arbeidet for at investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger kan tildeles såkalte «trygghetsboliger». Helse- og omsorgsministeren har bebudet en avklaring om trygghetsboliger i statsbudsjettet til høsten, da det også kommer en ny omsorgsplan. Høyres landsmøte vedtok at det skal satses på nye boformer for eldre; herunder trygghetsboliger, og at Husbankens tilskuddsordninger tilpasses dette. Med midler fra Husbanken har NBBL fått utarbeidet en kartlegging av erfaringene fra de ca. 6 000 omsorgsboligene som ble bygd på 1990- og begynnelsen av 2 000-tallet. Erfaringene fra disse prosjektene benyttes i det videre arbeid med gode boliger for eldre. Husbanken Husbanken har fra 2014 strammet inn på kriteriene for utlån til nye boliger. NBBL har spesielt påpekt at kravet om at igangsetting må finne sted innen tre måneder etter tilsagn er svært vanskelig å forholde seg til, da det som oftest tar mer enn tre måneder å avklare om det foreligger tilstrekkelig forhåndssalg for igangsetting. Uklarhet om man får lån eller ei gjør derfor Husbanken lite aktuell, og mange boligbyggelag vurderer ikke lenger Husbanken som relevant ved finansiering av nye byggeprosjekter. Konsekvensen er at søknadsinngangen til Husbanken har gått ned, og Husbanken finansierer færre ordinære byggeprosjekter. NBBL har ikke fått gjennomslag for mer fleksibilitet i Husbankens lånetildeling for å stimulere til økt bygging. NBBL har også jobbet sammen med boligbyggelag, for å få til vilkår på husbankfinansiering av utleieboliger til ungdom slik at private aktører, herunder boligbyggelag kan finne det interessant å engasjere seg på dette området. Mange boligbyggelag har vist interesse, men det er et vilkår at det må foreligge gode finansieringsløsninger. NBBL vil følge opp dette arbeidet. 45 4/9
Rammebetingelsene for energieffektivisering Regjeringen har bestemt seg for å innføre skattefradrag for Enøk-tiltak. NBBL har i samarbeid med andre bransje- og miljøorganisasjoner vært en pådriver i dette arbeidet. Høyest prioritet for NBBL, har vært å sikre at boligselskapene kommer inn under den nye ordningen. Regjeringens arbeid har foreløpig kun resultert i en rettighetsbasert tilskuddsordning til private gjennom Enova, men det er lovet at skattefradragsordningen vil komme. For boligselskap er resultatet så langt at det er innført en tilskuddsordning til rådgivning for de som skal gjennomføre tiltak. Regjeringen har sendt ut forslag med høringsfrist medio mai om nye energikrav i teknisk forskrift. NBBL har samarbeidet med flere boligbyggelag og fått innspill til kommentarer til forslaget. Hovedkonklusjonen er at NBBL er positiv til at det legges opp til redusert energiforbruk i nye bygg, men at det stilles for omfattende krav i et for raskt tempo. NBBL er positiv til at elektrisk oppvarming kan være eneste energikilde i boligbygg under 1000 kvm, men mener at grensen er unødvendig. Med svært lite behov for oppvarming av passivhus er det lite mening i å etablere alternative og svært kostnadskrevende energikilder til oppvarming. Hvis det må være en grense bør størrelsen heves til minimum 3000 kvm. NBBL er positiv til forslaget om å gå bort fra krav om fjernvarmetilknytning i nye bygg. Det er mange utfordringer når det gjelder passivhus, bl.a. med hensyn til tetthet. Det er bygd svært få boligblokker av denne karakter, og det bør ikke gås for fort fram med obligatorisk oppfylling av nye krav. Bransjen trenger også tid på omstilling hvis dette skal bli vellykket. I samarbeid med Istad Nett og OBOS har NBBL arbeidet for at det fortsatt skal være mulig med fellesmåling i borettslag, hvor en kan slippe installering av AMS målere i hver leilighet. Samtidig vil et forbud mot fellesmåling vanskelig la seg forene med ønsket om at boligselskap skal bli plusskunder, det vil si produsere egen kraft via solceller eller på annet vis. Det er boligselskapene som kan foreta beslutninger om større energieffektiviseringstiltak og da er det vesentlig at selskapet får oversikt over energiforbruket og kan styre dette. Det lar seg ikke gjøre uten fellesmåling. Det har vært avholdt flere møter med NVE og OED uten at det har resultert i noen bevegelse. Det er riktignok skapt en viss forståelse for at myndighetenes ønske om vekst i plusskunde ordningen kan bli vanskelig å oppnå med individuell måling i boligselskap. Gode rammebetingelser for effektiv boligforvaltning Tomtefeste. I 2012 tapte den norske stat en sak i Menneskerettsdomstolen om rett til forlengelse av feste på samme vilkår. Høsten 2012 ble det gitt en midlertidig lov som skal gjelde til en permanent lov trer i kraft. Et nytt lovutkast ble lagt fram i 2015, og dette forslaget anses svært lite gunstig for de som fester sine tomter, dette omfatter også et stort antall boligselskaper. NBBL har sammen med Tomtefesteforbundet, Norges Hytteforbund og Norges Huseierforbund hatt et godt samarbeid hvor det har vært avholdt en rekke møter både før og etter lovforslaget av 2015 med stortingspolitikere, samt administrasjonen og statssekretæren i Justisdepartementet. NBBL har deltatt i stortingshøringen i justiskomiteen. Lovforslaget forventes vedtatt før sommerferien. Scheel-utvalget Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Utvalget la fram et forslag til hvordan finansiere inndekningen av en lavere selskapsskatt. NBBL mener forslaget var spesielt uheldig, med hensyn til økt formuesbeskatning av primærbolig, fjerning av BSU-ordningen og begrenset mulighet for rentefradrag for selskaper. Merverdiavgift på forvaltningstjenester for tilknyttede borettslag. NBBL nedla sommeren og høsten 2014 et betydelig arbeid for å opprettholde unntaket om merverdiavgift på forvaltningstjenester for tilknyttede borettslag. Unntaket ble vedtatt opphevet med virkning fra 1.1.2015, mot stemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. 46 5/9
Boligpolitisk konferanse og frokostmøte NBBLs Boligpolitiske konferanse som i år arrangeres for fjerde gang har blitt en tradisjon. Den representerer en viktig årlig markering av NBBL som en sentral boligpolitisk aktør og premissleverandør. Konferansen i 2014 samlet ca 130 deltakere. Økt boligbygging krever modige politikere var utfordringen. Kommunalminister Jan Tores Sanner holdt innledning og deltok i debatten med partileder fra KrF, og nestlederne i AP og SV. På konferansen i år settes også boligbyggingen på dagsorden. Statsråd Sanner har takket ja til å innlede om «Hvordan bygger vi nok for fremtiden?». I kommunevalgåret settes det dessuten fokus på om kommunene er forberedt og om de har fått nødvendige verktøy. I debatten møter Sanner ordfører Søviknes fra Os og byrådslederkandidatene Raymond Johansen, Oslo og Kristin Røymo, Tromsø. I forbindelse med lederkonferansen sist høst arrangerte NBBL et frokostmøte med tema bolig- og byutvikling. Ekstern kommunikasjon og synlighet i media Som en interesseorganisasjon med mål om å få gjennomslag for egen politikk, er det viktig å være en synlig samfunnsaktør. Målrettet arbeid for å være tilstede i media er derfor en prioritert oppgave for NBBL, og har i denne perioden også blitt styrket ressursmessig. Saker som kommer med jevne mellomrom, som statsbudsjett, prisstatistikker, høringer etc. systematiseres og legges inn i et årshjul for å påse at de blir forberedt både med tanke på publisering på egne nettsider og med innsalg til media. Det er videre etablert interne rutiner som gjør at NBBL bedre fanger opp dagsaktuelle saker og vurderer om, og i så fall hvordan, sakene kan utnyttes i media. Egne innlegg som skrives har økt i omfang. Det har gitt gode oppslag både i tidsskrifter, nasjonale aviser, og fylkesaviser. Dette er tidkrevende arbeid, men allikevel prioritert, fordi det er en svært god måte å få synliggjort NBBLs politikk. NBBLs prisstatistikk har blitt solgt inn som NTB nyhet hvert kvartal det siste året. Det har representert publisering fra 25 opptil 70 aviser/nettsteder pr. statistikk. Kommunikasjon på sosiale medier er systematisert og brukes i større grad enn tidligere. Både for å spre saker fra NBBLs nettside, eller innlegg som NBBL har på trykk i aviser. Twitter brukes også aktivt for å formidle meninger om relevante saker, men også ved å twitre fra møter vi er på, bl. a med politikere. Dette har resultert i invitasjon til møter med stortingspolitikere og deltagelse i NRK Dagsnytt 18 og Nyhetsmorgen på NRK P2. Kommunikasjon og synlighet i sammenheng med politisk påvirkningsarbeid har fått økt fokus. Det gjøres ved å kombinere høringssvar med nettsaker og eventuelt innsalg til media, men også her ved aktiv bruk av sosiale medier. Samarbeid med andre organisasjoner har i denne perioden også gitt god uttelling i media. Aftenposten, Dagens Næringsliv, Adresseavisen, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende ligger på topp 10 over aviser hvor NBBL har vært synlige. Styret holdes løpende orientert om NBBLs medieaktivitet. 47 6/9
Organisasjonsarbeid Samlinger Et av NBBLs vedtektsfestede formål er å samle boligbyggelagene i Norge. NBBL gjennomfører hvert år landsmøte og avholder lederkonferanser. I tillegg er kurs og andre konferanser viktige arenaer for å samle ansatte i boligbyggelagene til kompetanseheving og erfaringsutveksling. Fusjoner og vekst i Norske Boligbyggelag I løpet av 2014 ble tre fusjoner mellom NBBLs medlemslag gjennomført. Det var fusjonene mellom BOB BBL og Boligbyggelaget Boivest, mellom Bate Boligbyggelag og Sandnes Boligbyggelag, samt mellom OBOS BBL og Storbergen Boligbyggelag. Ved sist årsskifte var det 47 medlemslag i NBBL. Fusjonsprosessene fortsetter og så langt i år (april) er det truffet tre nye fusjonsvedtak. I tillegg har NBBL mottatt utmelding fra Namsskogan Boligbyggelag med virkning fra kommende årsskifte. Det er fortsatt god vekst i Norske Boligbyggelag. I løpet av 2014 fikk boligbyggelagene 46.014 nye medlemmer, det ga en nettovekst på 24.473 medlemmer til totalt 925.000. Antall forvaltede boligselskaper økte med 417 til 10.379. Den samlede totale forvaltede boligmassen er nå på 450.837 boliger som er en økning på 10.610 sammenlignet med 2013. Kommunikasjon med boligbyggelagene NBBL på nett: nbbl.no er tilgjengelig for alle, men hovedmålgruppene er politikere, media og fagmiljøet. Portalen er NBBLs ekstranett som er rettet mot ansatte i boligbyggelagene. Husnettet er NBBLs intranett rettet mot ansatte i NBBL. Den viktigste kanalen for løpende kontakt mellom boligbyggelagene og NBBL, er Ukebrevet. Det sendes ut en gang pr. uke til alle ansatte i boligbyggelag som har registrert seg som brukere på Portalen. Innholdet i Ukebrevet er i utgangspunktet de siste sakene som har blitt publisert på Portalen. Gjennom Ukebrevet når NBBL ut med informasjon om viktige saker og hendelser som NBBL er engasjert i, samt ulike typer nyheter som kan være av interesse for boligbyggelagene. Via Ukebrevet og Portalen ber NBBL også om innspill til det interessepolitiske arbeidet, herunder høringsarbeid. Saker som boligbyggelagene selv tipser NBBL om, representer også en særdeles viktig informasjonskilde. Nyheter knyttet til boligbyggelagenes egen virksomhet, er stoff med høy leserfrekvens i Ukebrevet. Som NBBLs nye nettsted for kommunikasjon med lagene, ble Portalen lansert i desember 2013. Høsten 2014 gjennomførte NBBL en evaluering av Portalen og resultater fra denne ble presentert på NBBLs lederkonferanse i november 2014. Evalueringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å bedre kommunikasjonsflyten mellom NBBL og boligbyggelagene. I 2014 var det registrert 1165 brukere på Portalen for ansatte i boligbyggelag. Ved siden av kommunikasjon via Ukebrevet og Portalen benytter NBBL i spesielle tilfeller e-post til daglige ledere. 48 7/9
Rådgivning Som felles interesseorganisasjon for boligbyggelagene har NBBL en viktig oppgave med å støtte opp under boligbyggelagenes virksomhet. NBBL besitter kunnskap og kompetanse innenfor et bredt spekter. Dette er av stor betydning blant annet for det interessepolitiske arbeidet. Med en stor bredde i kompetansen yter NBBL også rådgivingsbistand til boligbyggelagene. Innenfor det juridiske området har NBBL en betydelig kontakt med medlemslagene, ikke minst gjelder dette spørsmål om bolig- og eiendomslovgivningen og spørsmål knyttet til boligbyggelagenes nyboligprosjekter. Juridisk og annen rådgivning som går utover enkel telefonsupport faktureres på ordinære vilkår. Opplæring Kunnskap og kompetanseoppbygging er viktig for å sikre et høyt faglig nivå og profesjonell drift i boligbyggelagene. Kurs og konferansearenaene er samtidig viktige møteplasser for ansatte for utveksling av erfaringer og utfordringer i det daglige arbeidet. I 2014 ble det gjennomført 22 kurs og konferanser med 800 deltakere som til sammen deltok på 1635 kursdager. Tjenesteproduksjon NBBL har en abonnementsordning for boligbyggelagenes bruk av standarddokumenter. Det ajourholdes og nyproduseres standarddokumenter ved behov knyttet til boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier. Målet er å etterkomme de ønsker som boligbyggelagene har for gode og tilfredsstillende dokumentmaler, og at disse til enhver tid er oppdatert i henhold til lov og forskrifter. NBBL produserer og selger fagbøker, brosjyrer og hjelpemateriell. I 2014 ble heftene Bo i borettslag og Bo i sameie lansert. De egenproduserte bøkene Borettslagsboka og Lov og rett i borettslag er laget med sikte på å hjelpe styrene i borettslagene. Det tilbys og formidles i tillegg gode løsninger for internkontroll i boligselskaper. Trygghetsskapende tiltak NBBL Fulltegningsforsikring AS og Skadeforsikringsselskapet Borettslagenes Sikringsordning AS er viktige innretninger for å sikre boligbyggelagene og borettslag mot økonomisk tap. NBBL Fulltegningsforsikring AS markerte i fjor høst 20 år med aktiv tjeneste for boligbyggelagenes byggevirksomhet. Selskapet forsikrer utbygger mot tap på usolgte boliger i nye prosjekter. Ved siden av tapsdekning på usolgte boliger er en av de viktige fordelene ved produktet at utbygger kan starte bygging tidlig da kravet til forhåndssalg er satt lavere enn det bankene normalt krever i markedet. Totalt pr 31.12.2014 har selskapet forsikret 436 prosjekter med til sammen 12.421 boliger. I 2014 forsikret selskapet 20 prosjekter med 599 boliger. Tidlig i 2014 endret selskapet prisingen på fulltegningsforsikring. Premienivået er generelt noe lavere, og i tillegg kan det tilbys forsikringspremie ned til 1% mot forhøyet egenandel. Dette har vært populært hos kundene, og har ført til økt forsikringsvolum. Selskapet har de siste tre årene arbeidet målbevisst med å utvikle og forbedre forsikringsproduktet med sikte på et mer effektivt skadeoppgjør for kundene og enklere for selskapet. Styret i NBBL har vedtatt at det etableres et nytt datterselskap som sammen med NBBL Fulltegningsforsikring AS kan gjennomføre skadeoppgjør i forsikrede prosjekter etter ny modell. 49 8/9
Skadeforsikringsselskapet Borettslagenes Sikringsordning AS er eid av Stiftelsen Borettslagenes Sikringsfond. Selskapet forsikrer borettslag forvaltet av boligbyggelag i NBBL mot tap av felleskostnader som følge av mislighold fra andelseierne. Borettslagenes Sikringsordning er et av flere selskap i Norske Boligbyggelag som tilbyr sikring i henhold til bestemmelsene gitt i lov om borettslag. Selskapet har hatt en viss reduksjon av forsikringsporteføljen i 2014 som følge av fusjoner og endret samarbeid mellom lag som er tilbydere av sikringsordninger. Ved årsskiftet bestod selskapets forsikringsportefølje av 2.891 borettslag med til sammen 92.009 boliger. De ulike sikringsordningene i Norske Boligbyggelag er viktige omdømmeskapende tiltak for borettslagsformen. ---- 50 9/9