Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2010

2

Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 4 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene... 4 2.1 Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital... 4 2.2 Bankens egenvurdering av samlet kapitalbehov og myndighetenes tilsynsfunksjon (ICAAP)... 5 2.3 Pilar 3 - Offentliggjøring av finansiell informasjon... 5 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 6 3.1 Ansvarlig kapital... 6 3.2 Kapitalkrav... 6 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko... 7 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall... 7 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger... 7 4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder... 8 4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid... 9 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger... 9 4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger på lån... 10 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål... 10 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav... 11 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater... 11 5 Egenkapitalposisjoner... 12 6 Renterisiko... 12 7 Risiko- og kapitalstyring i Skudenes & Aakra Sparebank... 13 7.1 Innledning... 13 7.2 Formål... 13 7.3 Risikogrupper... 16 7.3.1 Kredittrisiko... 16 7.3.2 Markedsrisiko... 17 7.4 Elementer i risiko- og kapitalstyringen... 13 3

1 Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Det legges opp til å utarbeide et tilsvarende dokument hvert år i tilknytning til årsrapporten. Vesentlige endringer som gjør at innholdet i dokumentet avviker betydelig fra faktiske forhold vil kunne medføre hyppigere oppdatering av informasjonen. Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2010 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Banken inngår ikke i regnskapspliktig konsern, slik at all rapportering er på banknivå. 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene Skudenes & Aakra Sparebank har rapportert kapitaldekning basert på Basel II regelverket siden 2008. Formålet med kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer risikosensitivt kapitalkrav, bedre styring og kontroll. Stabilitet skal sikres gjennom 3 pilarer: Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2 - Bankens egenvurdering av samlet kapitalbehov og myndighetenes tilsynsfunksjon Pilar 3 - Offentliggjøring av finansiell informasjon Dette dokumentet redegjør nærmere for innholdet i de tre pilarer, og dekker kravene etter pilar 3 for Skudenes & Aakra Sparebank 2.1 Pilar 1 - Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omfatter det regulatoriske minimumskravet til kapitaldekning. Minimumskravet til ansvarlig kapital (Kjernekapital + Tilleggskapital) er 8 % av beregningsgrunnlaget. I beregningsgrunnlaget inngår Kredittrisiko, Markedsrisiko og Operasjonell risiko. Bankene har mulighet til å benytte alternative metoder for å vurdere kapitalkravet for de ulike risikokategoriene. Avanserte metoder for å beregne kapitalkrav krever tillatelse fra Finanstilsynet. Figuren under viser de alternative metodene bankene kan benytte. 4

Metodene som er valgt av Skudenes & Aakra Sparebank er markert med gult i tabellen. Banken bruker således sjablongregler for å vurdere beregningsgrunnlaget til kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Beregningsgrunnlaget, kapitalkrav og ansvarlig kapital er beskrevet og spesifisert i eget kapittel i dette dokumentet, og fremgår også av bankens års- og kvartalsrapporter. 2.2 Bankens egenvurdering av samlet kapitalbehov og myndighetenes tilsynsfunksjon (ICAAP) Denne delen av regelverket består av bankens egen prosess for vurdering av risiko og nødvendig kapital. I tillegg til en prosess for å vurdere total ansvarlig kapital i forhold til risikoprofil, har banken også en strategi (prosess) for opprettholdelse av vurdert kapitalnivå. 2.3 Pilar 3 - Offentliggjøring av finansiell informasjon Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Dette dokumentet oppfyller bankens plikt til offentliggjøring av informasjon etter denne delen av kapitaldekningsregelverket. 5

3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Bankens ansvarlige kapital består utelukkende av kjernekapital. Kjernekapitalen utgjøres av sparebankens fond med tillegg av et gavefond og fondsobligasjon. Ansvarlig kapital Kjernekapital 2010 Sparebankens Fond 347.568 Gavefond 6.805 Fondsobligasjonslån 3mndr NIBOR + 1.79% Forfall 24.11.2014 40.000 Fradrag 13.026 Sum kjernekapital 381.347 Sum tellende ansvarlig kapital 381.347 3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfor viser kapitalkrav for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften. I tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og sum kapitalkrav. Det gjøres fradrag i kapitalkravet for nedskrivinger. Minimumskravet til ansvarlig kapital Engasjementskategorier 2010 Lokale og regionale myndigheter (herunder kommuner) 238 Institusjoner 11.886 Foretak 38.189 Massemarkedsengasjementer 13.017 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 107.419 Forfalte engasjementer 706 Andeler i verdipapirfond 4.412 Øvrige engasjementer 8.635 Kapitalkrav for kredittrisiko 184.862 Kapitalkrav for motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko 5.689 Fradrag i kapitalkravet 884 Sum kapitalkrav 189.667 6

4 Kredittrisiko og motpartsrisiko 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall Definisjon misligholdte engasjement: Et engasjement anses for å være misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket som avtalt innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Definisjon øvrige tapsutsatte engasjement: Et engasjement anses for å være tapsutsatt, selv om det ikke er misligholdt ennå, når det er blitt identifisert objektive bevis på verdifall. Definisjon verdifall: Utlån og garantier vurderes etter Forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner av 21.12.2004 ( utlånsforskriften ). Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi (lånebeløpet som er overført til kunden). Ved senere måling vurderes utlån til restverdi med fradrag for antatt verdi av pant. Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall, foretas nedskrivning for verdifallet. Objektive bevis for at et utlån har verdifall, inkluderer observerbare data banken har kjennskap til om blant annet følgende tapshendelser; - Vesentlige finansielle problemer hos debitor - Betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd. Utsatte engasjementer vurderes fortløpende og minimum kvartalsvis. 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Banken har interne retningslinjer for vurdering og verdsetting av engasjement i samsvar med utlånsforskriften. Alle utlån hvor der foreligger objektive bevis for en fremtidig tapshendelse, vil bli vurdert individuelt. Dersom det kan dokumenteres at et utlån har verdifall, blir en nedskrivning foretatt. I vurderingen blir det tatt hensyn til deponerte sikkerheter og en nøktern salgsverdi, inkludert salgsomkostninger. Regnskaper blir vurdert i den grad disse er aktuelle. For personlige engasjement benyttes vurdering av kundens personlige økonomi i stedet for regnskapsvurdering. Gruppenedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån foretas dersom det foreligger objektive bevis for verdifall i den aktuelle utlånsgruppen. Banken har forsøkt å dele inn bankens utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Skudenes & Aakra Sparebank benytter i den anledning et risikoklassifiseringssystem. Banken foretar gruppenedskrivninger ut fra en antakelse om at tapshendelser har inntruffet, uten at disse er kommet til kunnskap. Dette begrunnes med at det tar tid fra en hendelse finner sted før dette oppfanges i risikoklassifiseringssystemet. 7

4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Tabellen viser utlån og garantier fordelt på geografiske områder (basert på kundens adresse). Majoriteten av Skudenes & Aakra Sparebank sine engasjement befinner seg på Karmøy og omegn Brutto utlån Garantier Rogaland fylke 3.942.460 139.611 Resten av landet 208.389 16.777 Utlandet 6.483 Sum 4.157.332 156.388 Tabellen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger og uten hensyn til eventuell sikkerhetsstillelse. Sektor/næring Brutto utlån Garantier Utrukne kreditter Sum engasjement Brutto mislighold Individ. nedskr. Netto mislighold Personmarked 3.465.447 33.474 248.446 3.747.367 5.289 494 4.795 Primærnæring 163.462 5.423 168.885 Ind/bygg/anl 184.626 25.832 210.458 Varehandel 53.409 11.952 65.361 200 Transport 176.623 29.825 206.448 Finans/eiendom 474 Forretn./tj.yt 113.911 55.305 169.216 Andre 46.005 97.144 143.149 Sum 4.157.332 156.388 351.013 4.664.733 5.963 494 4.795 Gj.sn 2009/2010 4.093.035 139.431 328.744 4.561.261 Utrukne kreditter er kun splittet opp på personmarked og landbruk; de øvrige er satt i kolonnen andre da banken ikke har den nødvendige fordelingen på næringslån. 8

4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Matrisen viser beløp for ulike engasjementstyper fordelt på løpetid (beløp i tusen kroner) Engasjementstyper Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån og fordringer 242 206 33 440 199 443 823 293 2 429 201 644 926 4 372 509 Ubenyttede rammer 89 702 67 911 193 399 351 012 Garantier 103 939 25 833 26 616 156 388 Sum 242 206 33 440 289 145 891 204 2 429 201 838 325 4 723 521 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger Tabellen viser misligholdte utlån og individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier fordelt på typer av motparter. Sektor/næring Misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Nedskrivninger på individuelle utlån og garantier Personmarked 2.203 1.606 294 Primærnæring Ind/bygg/anl Varehandel 199 Transport Finans/eiendom og forretn. tj. yting 474 1.481 200 Andre Nedskrivninger på grupper av utlån og garantier Sum 2.876 3.087 494 11.050 9

4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger på lån Endringer i nedskrivninger på lån 2010 2009 Individuelle nedskrivninger på lån 01.01. 1.153 350 + Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivninger for 0 0 + Økte nedskrivninger i perioden 0 0 + Nye nedskrivninger i perioden 76 803 - Tilbakeføring av nedskrivninger på individuelle utlån i perioden 735 0 = Nedskrivninger pr. 31.12. 494 1.153 Endringer i nedskrivninger av grupper på lån 2010 2009 Gruppenedskrivninger på lån 01.01. 10.200 7.050 +/- Periodens endring i nedskrivning 850 3.150 = Gruppenedskrivninger pr. 31.12. 11.050 10.200 Endringer i nedskrivninger på garantier 2010 2009 Nedskrivninger på garantier 01.01. 0 0 + Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivninger for 0 0 + Økte nedskrivninger i perioden 0 0 + Nye nedskrivninger i perioden 0 0 - Tilbakeføring av nedskrivninger i perioden 0 0 = Nedskrivninger pr. 31.12. 0 0 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. I så fall er det rating fra Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er mest aktuelle. Skudenes & Aakra Sparebank har per rapporteringstidspunktet ingen engasjementer hvor ratingen påvirker kapitaldekningen. 10

4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Tabellen viser samlet engasjementsbeløp før og etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp som er fratrukket den ansvarlige kapitalen. Engasjementskategorier Engasjementsbeløp før sikkerheter Stater og sentralbanker 139 816 Lokale og regionale myndigheter 14 889 Institusjoner 354 850 Foretak 558 708 Massemarkedsengasjementer 261 823 Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 3 829 062 Forfalte engasjementer 8 167 Obligasjoner med fortrinnsrett 44 955 Andeler i verdipapirfond 55 150 Øvrige engasjementer 149 714 Sum 4 858 426 Hovedtyper av pant som benyttes for kapitaldekningsformål er pant i bolig og fritidseiendom. Garantier har i liten grad betydning for kapitaldekningen. I noen tilfeller benyttes garantier fra banker eller regionale myndigheter. Skudenes & Aakra Sparebank benytter ikke kredittderivater. Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi. Sikkerhetsobjekter som er ukjente for oss, skal dokumentere sin verdi gjennom offentlig takst. På eiendommer i vårt primærmarked benyttes enten takst, verdi beregnet av Eiendomsverdi eller bankens egen markedskunnskap ved fastsettelse av verdi. Det tas hensyn til konsentrasjonsrisiko i bankens ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følge av konsentrasjon av typer av sikkerheter ikke eksplisitt tilordnes kapitalbehov. Verdivurdering av boligeiendommer oppdateres ved vesentlige endringer i markedet. 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater Banken har ikke derivater med positiv verdi for banken. Det er derfor ikke beregnet motpartsrisiko. Samlet volum med rentesikringsavtaler er XXX kroner. Derivatene har en samlet verdi på XXX kroner. 11

5 Egenkapitalposisjoner Kortsiktige plasseringer i aksjer er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksje og pengemarkedsfond som inngår i en handelsportefølje, vurderes til markedsverdi kvartalsvis. Aksjer som er klassifisert som langsiktig plassering, er vurdert til anskaffelseskost og reguleres ikke for fortløpende kursendringer. Aksjene blir likevel nedskrevet dersom virkelig verdi er lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke anses å være av forbigående art. Tabellen under viser markedsbaserte finansielle omløpsmidler og anleggsmidler. Balanseført verdi Realisert gevinst/ -tap i perioden Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 Virkelig verdi Omløpsmidler Børsnoterte aksjer 5.845 5.845 74 74 0 Egenkapitalbevis 8.335 8.335 0 0 0 Andeler i aksje- og 55.148 55.148 0 0 0 pengemarkedsfond Anleggsmidler Ikke børsnoterte aksjer 31.993 0 0 0 Sum 101.321 1 Herav sikter til urealiserte gevinster/tap 6 Renterisiko Renterisiko i forbindelse med utlån og innskudd forbindes i første rekke med fastrentelån og fastrenteinnskudd. Banken har for tiden bare et ubetydelig beløp i fastrentelån. På innskuddssiden har vi ingen innskudd som har en rentebinding utover 6 måneder. Tendensen siste år er igjen at andelen fastrenteinnskudd har øket noe etter en relativ stor reduksjon i 2009. Trolig skyldes dette signalene om at renten vil forbli lav en god stund til. For banken utgjør dette likevel lav risiko i og med at bindingstiden er så kort, det aller meste på 3 mnd. Renteendringer i markedet vil derfor bare i liten grad påvirke bankens driftsresultat, idet vi for den altoverveiende del av både innskudds- og utlånsmassen står fritt til å tilpasse oss rentenivået i markedet. Renterisikoen på bankens innskudd og utlån anses derfor å være liten. Banken har litt renterisiko på bankens obligasjonsbeholdning. Vi inngikk i 2005 en renteswap på en statsobligasjon pålydende 20 mill. kroner med forfall i 2013. Rentesikringen av denne obligasjonen har medført at durasjonen er redusert fra opprinnelige 2,8 mill. kroner til 148.000 kroner ved utgangen av 2010. I tillegg er det gjort en rentebytteavtale på bankens fondsobligasjon, forfall 2014. 12

7 Risiko- og kapitalstyring i Skudenes & Aakra Sparebank 7.1 Innledning I forbindelse med Basel II-implementeringen vedtok styret en overordnet risikopolicy, der det er fastsatt hvilket risikonivå som er akseptabelt på hvert område. Det er også utarbeidet en rekke styringsdokumenter som til sammen, etter styret sin oppfatning, på en god måte tilfredsstiller de 21 prinsippene for god risikostyring som er nevnt i Modul for overordnet styring og kontroll som er utarbeidet av Finanstilsynet. 7.2 Formål Risiko- og kapitalstyringen i Skudenes & Aakra Sparebank skal støtte opp under bankens strategiske målbilde, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal sikres gjennom; En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de til enhver tid strategiske kapitalmål oppfylles. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. Videre skal risikostyringen bidra til å sikre banken en langsiktig finansiering til gode priser fra kapitalmarkedene. 7.3 Elementer i risiko- og kapitalstyringen Innledning For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring skal rammeverket baseres på de elementer som reflekterer den måten styret og ledelsen ønsker å styre banken på. Strategisk målbilde Organisering og bedriftskultur Risikokartlegging Risikoanalyse Stresstester Risikostrategier Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning) Rapportering Oppfølging Beredskapsplaner Etterlevelse (compliance) Sammenhengen mellom de enkelte elementene kan oppsummeres som i figuren nedenfor. Det er gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i de påfølgende kapitler. 13

Organisasjon og bedriftskultur Bedriftskultur I prosessen for risikostyring er bedriftskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Bedriftskulturen omfatter menneskene i organisasjonen (deres individuelle egenskaper og integritet, verdigrunnlag og etikk), ledelsesfilosofi/-stil og styringsprinsipper. Dårlig bedriftskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. Skudenes & Aakra Sparebank har derfor etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er godt kommunisert i hele organisasjonen. Organisering Banken legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Styret har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatte risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastlegger videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken, samt etiske regler som skal bidra til en høy etisk standard. Banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at banksjef er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. De enkelte fagansvarlige rapporterer løpende til banksjef om vesentlige endringer i risikofaktorer, og minst årlig skriftlig om resultatene av internkontrollen som er foretatt i den enkelte avdelingen i løpet av året. 14

Internkontroll-konsulent er styrets og adm. banksjefs redskap for uavhengig overvåking av at risikostyringen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisor rapporterer til banksjef /styret. Internkontroll-konsulent sine rapporter og anbefalinger knyttet til forbedringer i bankens risikostyring blir løpende gjennomgått og implementert. Har også ansvar for at løpende compliance-evalueringer blir foretatt. Strategisk målbilde Risiko- og kapitalstyringen i Skudenes & Aakra Sparebank tar utgangspunkt i det definerte strategiske målbildet slik dette fremkommer i strategiplanen. Risikokartlegging/risikoanalyse Minst årlig skal alle vesentlige og mindre vesentlige risikofaktorer samles i en felles oversikt, og bli gradert etter sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og alvorlighetsgraden hvis hendelsen inntreffer. Denne matrisen blir sett opp mot internkontroll-tiltakene som er etablert på hvert fagområde, for å sikre at det er etablert kontrolltiltak for å forebygge de mest kritiske risikoene. Stresstester Det gjennomføres periodiske stresstester for å analysere hvordan negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Stresstester kjøres for å få fram effekter av situasjoner som en ikke forventer skal inntreffe, men som vil kunne påføre banken større uventede tap. Stresstestene skal gjennomføres på de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko, og skal ta hensyn til en negativ makroøkonomisk utvikling over en periode på minimum tre år. Risikostrategier Gjennom risikostrategiene definerer styret ønsket risikoprofil gjennom etablering av risikobaserte rammer og måltall på de ulike risikoområder. Strategiene revideres årlig. Kapitalstyring Skudenes & Aakra Sparebank skal ha en kapitalstyring som sikrer: en effektiv kapitalanskaffelse og anvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi konkurransedyktig avkastning kapitaldekning på minimum 15 % konkurransedyktige vilkår, og langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene utnyttelse av vekstmuligheter i bankens til enhver tid definerte markedsområde at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad På grunnlag av det strategiske målbildet skal det årlig utarbeides en kapitalplan for å sikre en langsiktig og målrettet kapitalstyring. Kapitalplanen skal ta hensyn til fremskrivning av bankens finansielle utvikling for de neste tre årene. Disse fremskrivningene skal ta hensyn til forventet utvikling i perioden samt en situasjon med alvorlige økonomiske tilbakeslag over minimum tre år. 15

Med grunnlag i fremskrivingene av det samlede kapitalbehovet skal ledelsen og styret gjøre en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilstrekkelig og tilpasset Skudenes & Aakra Sparebanks nåværende og fremtidige risikoprofil samt strategiske målbilde. Skudenes & Aakra Sparebank har en strategisk målsetting om en regulatorisk kapitaldekning på minimum 15 % for banken. Denne skal sikre en tilstrekkelig kapital til : å overoppfylle myndighetenes krav ivareta vernet av bankens kreditorer å gjøre banken attraktiv som låntaker i kapitalmarkedene Oppfølging, rapportering og overvåking Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor eget ansvarsområde, og skal påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret og administrerende banksjef. Bankens risikorapportering har som formål å sikre at alle organisasjonsnivåer har tilgang på tilstrekkelig og pålitelig risikorapportering. Kontroll av den overordnede risikoeksponering og risikoutvikling foretas av fagansvarlig risikostyring og følges opp gjennom periodiske rapporter til styret og administrasjonen. Beredskapsplaner Bankenes kjernevirksomhet er å ta kalkulert risiko. Denne vil over tid kunne påføre bankene større uventede tap, på tross av gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon vil kunne medføre alvorlig press på likviditet og drift. Skudenes & Aakra Sparebank har derfor utarbeidet beredskapsplaner på nevnte områder. Etterlevelse av intern kontroll Det finnes prosesser som sikrer etterlevelse av gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer. Dette skjer gjennom: et tydelig verdigrunnlag og en etisk standard som er klart kommunisert og forstått en prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter halvårlig gjennomgang av om vesentlige lovendringer er korrekt implementert i banken 7.4 Risikogrupper Banken eksponeres for en rekke ulike typer risiko. Nedenfor blir de enkelte risikogruppene gjennomgått 7.4.1 Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter 16

ikke dekker utestående krav. Denne typen risiko knytter seg hovedsakelig til større privatog næringsengasjement, men også til bankens plasseringer i verdipapirer. Vårt regelverk, både i kreditthåndboken og i reglene for virksomheten på verdipapirmarkedet, gir klare begrensninger i volum og krav til sikkerhet. En stor del av bankens utlån er sikret ved pant i fast eiendom, og ved årsskiftet er kun ca 0,4 % av våre utlån gitt uten noen form for sikkerhet. Dette dreier seg i stor grad om små lønnskontolån og kreditter gitt på såkalte standardiserte vilkår samt mindre forbrukslån. Bankens obligasjonsportefølje er anskaffet for å sikre en nødvendig likviditetsbuffer, og består av obligasjoner utstedt av andre kredittinstitusjoner, kommuner og industriselskaper. Det knytter seg liten til middels kredittrisiko til denne porteføljen. Ved årsskiftet er porteføljen vurdert til det laveste av kostpris og markedspris. Både person- og bedriftskundene blir risikoklassifiserte. Risikoklassifiseringssystemet gjør banken bedre i stand til å beregne og styre risiko innenfor utlånsområdet. Selve risikoklassifiseringssystemet fordeler kundene i 11 risikoklasser etter hvor stor sannsynlighet for mislighold kunden har i løpet av det neste året (der den svakeste klassen brukes for kunder som allerede har misligholdt). I tillegg beregnes og overvåkes sikkerhetsmessig underdekning på porteføljen, fordelt på hver risikoklasse. Ved denne beregningen er alle sikkerheter omregnet til realisasjonsverdi, der bolig gis verdi på 80 % av markedsverdi, næringseiendommer 70 % av markedsverdi, biler 50 % av markedsverdi. Aksjer, kundefordringer, varelager og driftstilbehør gis verdi på 25 % av vårt anslag på dagens verdi. 7.4.2 Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. 7.4.2.1 Aksjekursrisiko Aksjekursrisikoen omhandler risiko i forhold til aksjer, aksjefond og pengemarkedsfond. Disse deles gjerne inn i handelsportefølje, øvrige omløpsmidler og anleggsmidler. Omløpsporteføljen består hovedsakelig av aksje-/pengemarkedsfond hvor banken har plassert deler av sin overskuddslikviditet. Disse aksje-/pengemarkedsfondene inngår som en del av bankens likviditetsreserve. Størrelsen på og kursutviklingen for denne beholdningen inngår i den månedlige rapporteringen til bankens styre. Anleggsbeholdningen består hovedsaklig av aksjer i strategiske selskaper. Virksomheten styres av egne regler fastsatt av styret, og det er gitt klare fullmakter og volumbegrensninger på området. 7.4.2.2 Valutarisiko Banken har gjennom året ikke hatt posisjoner i valuta utover kjøp og salg av reisevaluta til våre kunder. Valutarisikoen vurderes som minimal. 17

7.4.3 Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Tapet kan være forårsaket av bevisste eller ubevisste handlinger/hendelser. Operasjonell risiko blir en form for restrisiko som ikke dekkes av de øvrige risikoområdene. Banken har utarbeidet en risikomatrise knyttet til operasjonell risiko, der enkelt-risikoene er listet opp og evaluert etter sannsynlighet og konsekvens. Denne danner igjen et utgangspunkt for intern-kontroll. Avdekkede avvik rapporteres løpende via avdelingslederne til banksjef, som igjen i enkelte situasjoner rapporterer videre til bankens styre. 7.4.4 Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko defineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon om: Enkeltkunder Enkelte bransjer Geografiske områder Banken har tre kundeengasjement som kvalifiserer som store engasjement (overstiger 10 % av bankens ansvarlige kapital). Dette er det samme som i 2009 og 2008. Det er satt egne rammer for hvor store enkeltbransjer banken kan ha (skal ikke overstige 5 % av brutto utlån). Så lenge disse grensene ikke overskrides, vurderes ingen bransjer å være så store at det settes av tilleggskapital for dem. Vi har vurdert om vi har en hjørnesteinsbedrift i vårt marked. Banken har kommet fram til at så ikke er tilfelle. Banken har mest utlån i primærområdet (Karmøy kommune). Øvrige utlån er fordelt på resten av Rogaland og øvrige Norge, samt en liten andel i utlandet. Vi mener dette gir en god risikospredning. 7.4.5 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Bankens utlånsportefølje har lang løpetid, mens innskuddene ikke har oppsigelsestid. 18

Dette innebærer likviditetsrisiko. Da innskuddene er fordelt på svært mange uavhengige innskytere, er imidlertid risikoen liten for at en stor del av innskuddene skal bli tatt ut samtidig. Banken regner derfor innskuddene som en del av den langsiktige fundingen. Banken har alltid hatt en god innskuddsdekning sett i forhold til sparebankvesenet for øvrig. Innskuddsdekningen fikk og en svært god utvikling i 2010 hvor den for vår bank steg med hele 11,4% til 83,3%. God innskuddsdekning er et strategisk mål for banken og det vil derfor være stor fokus på innskuddsvekst også i tiden fremover. Styret har også i sitt strategiarbeid satt sterkt fokus på bankens finansieringsstruktur med formål å holde bankens likviditetsrisiko på et fortsatt lavt nivå. Styremøtene setter fortløpende fokus på likviditetsutviklingen med kvartalsvis oppfølging av vedtatte måltall fastsatt i eget dokument strategi for likviditetsstyring. Den gode innskuddsveksten i 2010 har gjort at banken har nedbetalt en del markeds lån. 7.4.6 Forretningsrisiko Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekstsvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeatferd. Risikoen vurderes av bankens styre en gang hvert år eller oftere ved behov. 7.4.7 Omdømmerisiko Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter. Omdømmerisiko vurderes årlig av bankens styre og anses som lav. 7.4.8 Strategisk risiko Risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Banken anser risikoen for sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp som lav. 19