Årsrapport til Miljødirektoratet for 215 BRAGE
Revision Date Reason for issue Prepared by Checked by Accepted by Michael Lima- Charles Alv Bjørn Solheim Document Title: Årsrapport tilmiljødirektoratet for 215 - Brage Responsible Party Click here to enter text. Wintershall Norge AS Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 23, 41 Stavanger Security Classification Internal TAG No. CTR No. External Company Document Number Registration codes Contract No. System Sub Disc Code Area Document Number Project Originator Discipline Document type Sequence BR WIN S RA 6 BR-WIN-S-RA-6
Document Approval Document Approval Prepared by Checked by Signature: Signature: Accepted by Click here to enter text. Signature: Revision Updates Revision Changes from previous version Hold Record Hold No. 1. 2. 3. Section Description of Hold Security Classification Security Public Internal Confidential Strictly Confidential Description of Security Classification Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'. Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be classed 'Internal'. Information that may only be disclosed to those employees who require such information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed 'Confidential'. Information to which only employees identified by name in a distribution list may have access shall be classed 'Strictly confidential'. Page 3 of 57
Spesielle uttrykk, definisjoner, akronymer og forkortelser Forkortelse HOCNF GOR OD OSPAR OTS PEMS PLONOR WAG Definisjon Harmonised Offshore Chemical Notification Format, datablad for kjemikaliers innvirkning på det marine miljøet Gas oil ratio Oljedirektoratet Oslo-Paris Convention for the protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic Oseberg Transport System Predictive Emission Monitoring System Pose Little Or No Risk to the marine environment Water Alternate Gas injection Page 4 of 57
Innholdsfortegnelse 1 STATUS FOR FELTET... 7 1.1 Generelt... 7 1.2 Produksjon av olje og gass... 7 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 9 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 1 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 11 1.7 Brønnstatus... 12 2 FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING... 13 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 13 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 13 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 15 2.4 Borekaks importert fra andre felt... 15 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 16 3.1 Olje og oljeholdig vann... 16 3.2 Utslipp av tungmetaller... 17 3.3 Utslipp av organiske komponenter... 2 3.4 Utslipp av BTEX... 2 3.5 Utslipp av PAH... 2 3.6 Utslipp av fenoler... 22 3.7 Utslipp av organiske syrer... 23 3.8 Informasjon om analysemetoder og laboratoriene... 23 3.9 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 24 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 24 3.11 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 24 3.12 Vurdering av usikkerhet i utslipp av dispergert olje og løste komponenter... 25 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 27 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 27 4.2 Bore- og brønnkjemikalier... 28 4.3 Produksjonskjemikalier... 29 4.4 Gassbehandlingskjemikalier... 3 4.5 Hjelpekjemikalier... 3 4.6 Eksportkjemikalier... 31 4.7 Forbruk av Sporstoffer... 31 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 32 5.1 Substitusjon av kjemikalier... 32 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 33 5.3 Kjemikalier utslipp... 34 5.4 Kjemikalier i lukkede systemer... 35 5.5 Bore- og brønnkjemikalier... 35 5.6 Produksjonskjemikalier... 36 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF... 37 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff... 37 6.2 Stoff som står på prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter... 37 7 FORBRENNINGSPROSESSER OG UTSLIPP TIL LUFT... 38 7.1 Forbrenningsprosesser... 38 7.2 Utslippsfaktorer... 4 7.3 Bruk og utslipp av gassporstoff... 4 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 4 Page 5 of 57
7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering... 4 8 UTILSIKTEDE UTSLIPP... 42 8.1 Utilsiktede utslipp av olje og kjemikalier... 42 8.2 Utilsiktede utslipp til luft... 44 9 AVFALL... 45 8.3 Farlig avfall... 45 8.4 Avfall... 47 1 VEDLEGG... 48 Page 6 of 57
1 STATUS FOR FELTET 1.1 Generelt Rapporten beskriver utslipp til sjø og luft samt håndtering av avfall fra Brage i 215. Brage er et oljefelt med noe gass. Feltet ligger 12 kilometer nordvest for Bergen og øst for Oseberg. Havdybden er 14 meter. Brageplattformen er bygd ut med en bunnfast integrert bolig-, produksjonog boreplattform med stålunderstell. Feltet startet produksjonen 23.9.1993 (Statfjord- og Fensfjordformasjonene). Det var prøveutvinning fra Sognefjordformasjonen høsten 1997, og denne formasjonen ble godkjent utbygd ved kongelig resolusjon av 2.1.1998. Produksjonsstrømmene kommer fra plattformborede brønner. Oljen transporteres i rørledning til Oseberg og videre gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. En rørledning for gass er knyttet til Statpipe. Fiskalmåling av olje og gass skjer på Brage. Det produseres fra Statfjord-, Fensfjord-, Sognefjord- og Brentformasjonene. Trykkstøtte for økt utvinning foregår ved WAG (produsert- og Utsiravann sammen med gass) fra 213 i Statfjord-, Fensfjord- og Brentformasjonene. I Sognefjordformasjonen gis det trykkstøtte med gassinjeksjon. Alle brønner produserer med gassløft. Produksjonen fra Brage nådde toppen i 1998 og er nå i haleproduksjon. Det er betydelige gjenværende mengder olje i reservoarene, og Brage startet ny borekampanje høsten 26. Kampanjen skal vare ut feltets levetid som er beregnet å være til 225. For å øke oljeproduksjonen, har man startet opp MEOR-injeksjon (mikrobakteriell forbedret oljeutvinning). Figur 1.1 Brage platformen 1.2 Produksjon av olje og gass Tabell 1.1 gir status på forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Brage. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Brage. Data i begge tabellene er gitt av Oljedirektoratet basert på tall rapportert løpende av Wintershall i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 - avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik i disse tabellene sammenliknet med det som angis i produksjonssystemet PROFF dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD (se tabell 3.1 og 7.1 a). Dieseltallene i tabell 1.a er basert på utskipet mengde fra basen, men det er ikke tatt hensyn til lagertankbeholdning ved årets start og slutt. Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og kapittel 7 vil derfor forekomme. Page 7 of 57
Tabell 1.1 (tabell 1.2 EEH) Status forbruk Måned Injisert gass [Sm 3 ] Injisert vann* [Sm 3 ] Brutto faklet gass [Sm 3 ] Brutto brenngass [Sm 3 ] Diesel [l] Januar 733 875 237 74 6 435 665 157 8 Februar 91 511 161 22 466 5 531 879 11 5 Mars 25 585 443 294 466 5 941 322 183 April 535 991 236 394 5 661 61 267 56 Mai 47 779 725 485 384 678 5 993 117 1 Juni 1 118 429 781 844 376 28 6 382 891 222 9 Juli 911 267 366 976 7 588 5 73 August 773 556 172 93 6 941 487 September 722 574 341 53 6 141 226 Oktober 64 43 637 582 316 215 5 65 566 November 1 743 25 348 23 24 23 5 52 915 295 6 Desember 1 34 276 735 937 165 38 6 269 223 Sum 4 636 3 8 2 738 3 298 358 73 59 392 1 4 55 * Injisert produsert vann og utsiravann, ikke sjøvann Tabell 1.2 (1.3 EEH) Status produksjon Måned Brutto olje [Sm 3 ] Netto olje [m 3 ] Brutto kondensat [Sm 3 ] Netto kondensat [Sm 3 ] Brutto gass [Sm 3 ] Netto gass [Sm 3 ] Vann [m 3 ] Netto NGL [Sm 3 ] Januar 52 482 52 779 21 396 426 12 52 188 1 219 99 Februar 44 899 45 682 23 363 291 15 56 51 975 915 Mars 45 363 46 155 25 466 783 16 17 162 1 11 5 April 4 923 41 231 2 289 186 12 321 66 964 123 Mai 42 189 42 463 2 875 259 11 972 246 1 87 531 Juni 56 152 56 292 2 735 513 1 937 88 1 195 84 Juli 76 989 78 517 26 89 925 15 943 737 1 41 899 August 7 975 71 19 26 624 587 16 714 661 1 297 881 September 65 638 66 163 26 51 984 16 724 855 1 228 83 Oktober 58 646 59 158 23 823 99 15 188 12 1 93 59 November 51 73 51 844 17 236 92 8 87 94 833 425 Desember 49 785 47 237 17 928 184 8 923 179 1 1 792 Sum 655 114 658 63 27 682 157 161 199 229 13 33 127 Page 8 of 57
Olje (Sm3) Gass (1 Sm3) 7 6 5 4 3 2 1-1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 221 223 225 Figur 1.2 Historisk produksjon fra feltet inkluder prognose. 4 35 3 25 2 15 1 5 - Figuren 1.2 viser at oljeproduksjonen var generelt avtagende på Brage etter produksjonstoppen i 1998, men på grunn av oppstart av ny borekampanje i 26 begynte oljeproduksjonen å stige igjen. Etter toppåret 29 har oljeproduksjonen vært avtagende igjen og forventes å fortsette i denne trenden ut feltets levetid. Gassproduksjonen har variert fra år til år på grunn av oppstart av ulike brønner. I 215 gikk gassproduksjonen opp i forhold til 214. Framover forventes gassproduksjonen å øke ved hjelp av økt gass-olje-forhold (GOR) i brønner på grunn av trykkfall i reservoarene og gassinjeksjon, flere nye brønner i Sognefjord-formasjonen (som har høyere GOR enn andre reservoar på Brage) samt gassnedblåsning i Sognefjord-formasjonen fra februar 215. 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1.3 gir utslippstillatelser som er gjeldende for Brage. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser for Brage Utslippstillatelse Dato Referanse Revidert Tillatelse til kvotepliktige utslipp på Brage 1.6.215 213/743 Tillatelse etter forurensingsloven for boring, produksjon og drift på Brage 29.1.214 213/1216 Tillatelse etter forurensingsloven til radioaktiv forurensning fra Brage i Nordsjøen 5.7.212 11/55/425.1 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ifølge tillatelsen til virksomhet etter forurensingsloven er det krav om å etablere et PEMS- system eller tilsvarende som kan sikre en usikkerhet <15prosent for utslippstallene for NO X. Page 9 of 57
Da Wintershall overtok som operatør i 213, var det på grunn av IT-tekniske forhold ikke mulig å videreføre PEMS-systemet som ble benyttet av Statoil. Wintershall beregner nå NO X -utslippene ved bruk av utslippsfaktoren Statoil benyttet for Brage. Statoil har beregnet usikkerheten til å være <15 prosent, og beregningen som gjøres nå, skal ikke påvirke resultatene eller usikkerheten. Wintershall har brukt utslippsfaktormetoden til andre kvartal i 215 og deretter tatt i bruk PEMS for å beregne NO X utslipp. I løpet av 214 har det vært brukt og sluppet ut brannvernskjemikalier, dette var klassifisert som svart, men er substituert med et som har rød fargeklassifisering. Det er ikke søkt om å få slippe ut disse kjemikaliene siden de er beredskapskjemikalier. Fra 214 må brannvernskjemikalier ha HOCNF og rapporteres i årsrapporten som hjelpekjemikalier. Det vil bli rapportert utslipp av denne typen kjemikalier hvert år så lenge disse rapporteres som hjelpekjemikalier. Det har vært brukt et kjemikalie, WT-199, som har skiftet fargeklassifisering fra gult til rødt i oktober 214. Kjemikaliet ble automatisk kalkulert av NEMS Accounter som rødt kjemikalier for hele 215. Det har ikke vært andre avvik fra gjeldende tillatelser for Brage. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5.1. Wintershall har substituert det fluorholdige brannskummet AFFF i svart kategori i oktober 214 med Rehealing Foam RF 1 (rød kategori) som ikke inneholder fluorholdige komponenter og kan rapportere at dette har vært problemfritt. Statoil påbegynte arbeid med å erstatte vokshemmeren PI-7192 (rød) med PI-769 (også rød) som er mer effektiv. Denne tekniske substitueringen var med tanke på å benytte en mindre mengde kjemikalie totalt sett. PI-769 viser seg til å være effektivt i de varme sommermånedene, men mindre effektivt i måneder med lavere temperatur, slik at det fortsatt er behov for PI-7192. Leverandøren jobber videre med forbedringer av PI-769 slik at det også blir effektivt ved lave temperaturer. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Kjemikalie for substitusjon Frist for utfasing Status utfasing Hydraway HVXA 46 HP Identifisert (Hydraulikkolje >3 kg) (svart) Nytt kjemikalie Texaco Hydraulic Oil HDZ 32 (svart) PI-7192 / PI-769 (rød) Identifisert (Hydraulikkolje >3 kg) En del systemer kan muligens erstattes av Panolin Atlantis. Wintershall må kartlegge hvor dette er mulig. For mange sikkerhetsrelaterte funksjoner vil ikke dette være mulig fordi det ikke kan stilles garantier. Det er mulig at noen systemer kan erstattes under driftsstans neste planlagte driftsstans er 217. 31.12.216 Pågående. PI-769 som brukes i dag har erstattet PI-7192. PI-769 er designet spesielt for Brage og er et mer effektivt produkt enn PI-7192. PI-769 er en wax crystal modifier og denne type kjemikalier er ikke nedbrytbare av natur og er derfor klassifisert som rødt. Panolin Atlantis PI-769 Page 1 of 57
Kjemikalie for substitusjon Frist for utfasing Status utfasing Nytt kjemikalie PI-769 er mindre effektivt under kaldere temperaturer, slik at produktene brukes vekselvis avhengig av temperatur. EB-8518 (gult Y2) 31.12.216 Alternativt produkt er testet i lab sammenheng, Ikke identifisert EB-8236 men må felttestes på Brage før implementering. Produkten er ikke lenger på marked og arbeidet må begynner igjen. SI-413 (Gult Y2) Identifisert Det er ingen gul alternativer per dags dato. Ikke identifisert Versapro P/S (rød) 31.12.215 Benyttet i oljebasertslam som ikke slippes ut. Ikke identifisert Versatrol (rød) 31.12.215 Benyttet i oljebasertslam som ikke slippes ut. Ikke identifisert WT-199 (rød) Identifisert Nylig skiftet farge kategori fra gul til rød. Ikke identifisert Rehealing foam RF 1 (rød) Identifisert Nylig substituert brannskum fra AFF type (svart) Ikke identifisert 1.6 Status for nullutslippsarbeidet 24 25 26 27 1) EIF opprinnelig 93 199 139 177 53 43 65 67 71-17 2) EIF opprinnelig metode med OSPAR PNEC 113 3) EIF ny OSPAR 81 56 tilnærming *EIF er beregnet iht. brevet fra Miljødirektoratet datert 4.7.214 på 3 forskjellige måter: 1) EIF beregnet etter opprinnelig modell, 2) opprinnelig modell (1) men med OSPAR PNEC verdier, 3) og etter ny tilnærming med OSPAR PNEC, 28 29 21 211 212 213 214* 215 Resultatene for tidsintegrert gjennomsnitt er lavere i 215 sammenliknet med 214. Også maks EIF er redusert i 215 med et resultat av 145 mot 279 i 214. Det største bidraget til EIF i 215 kommer fra H 2S-fjerneren, HR-251, som er tilsatt gasseksportsystemet og som bidrar med 53 prosent av EIF n (figur 1.3). Til sammenlikning ifjor har olje i vannkonsentrasjonen blitt redusert til 14,7mg/l i 215 mot 17,4 mg/l i 214 som bidrar til at EIF har redusert totalt sett. HR-251 som bidrar mest av kjemikaliene, er klassifisert som gult. Bidrag til løst (omlag 22%) og dispergert (omlag 4%) olje er også signifikant. Page 11 of 57
Figur 1.3 Gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Brage 215 1.7 Brønnstatus Tabell 1.7 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.215. Tabell 1.7 Brønnstatus 215 antall brønner i aktivitet på Brage Innretning Produsenter (olje og/eller gass) Vanninjektor Kaksinjektor Gassinjektor WAG-injektor (Vann, alternerende gass) Brage 22 6 2 1 Page 12 of 57
2 FORBRUK OG UTSLIPP KNYTTET TIL BORING Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. Denne faktoren er brønnspesifikk og er beregnet ut fra seksjonsspesifikke faktorer. Kjemikaliebruk fra disse aktivitetene er gitt i kapittel 4. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Det har vært ikke vært boret med vannbasert borevæske i 215, men uført andre brønnjobber i eksisterende brønn kjemikalier er omtalt i kap.4 Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 31/4-A-18 C, 123,6 28,84 26, 358,44 31/4-A-7 B T4, 147,6 294,2 61,5 53,3 SUM, 271,2 323,4 267,5 861,74 Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Total Teoretisk mengde Utslipp Brønnbane Lengde [m] hullvolum [m3] kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 31/4-A-18 C,,,,,,, 31/4-A-7 B T4,,,,,,, SUM,,,,,,, 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 og 2.4 samt figur 2.2 gir en oversikt over forbruk av oljeholdig borevæske (OBM) og disponering av kaks på Brage. Page 13 of 57
Oljebasert borevæske 6 5 4 Tonn 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 Tonn forbruk oljebasert borevæske Figur 2.1 Forbruk av oljebaserte borevæsker på Brage 28-215. Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Total Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 31/4-A-18 A 194 229,79 627,3, 286,13 341,17,, 31/4-A-18 A T2 213 149,83 49,6, 49,6,,, 31/4-A-18 B 1434 58,86 16,69,, 16,69,, 31/4-A-18 C 1975 81,6 218,86,, 218,86,, 31/4-A-7 A 3541 515,87 148,35, 148,35,,, 31/4-A-7 A T2 16 92,9 253,62, 253,62,,, 31/4-A-7 A T3 991 91,52 249,85, 249,85,,, 31/4-A-7 A T4 1895 88,71 242,18, 242,18,,, 31/4-A-7 B,,,,,,, 31/4-A-7 B T4 63 25,64 7,, 7,,,, SUM 15 425 1 334,17 3 639,91, 2 919,19 72,72,, Mengde kaks generert er en teoretisk verdi som blir regnet ut i miljøregnskapet Nems Accounter ut i fra lengde boret og teoretisk hullvolum. Det injiseres både kaks og SLOP på Brage i brønn A-33 E. Brønn A-15 brukes som back up for SLOP. Page 14 of 57
2.3 Boring med syntetiske borevæsker Ikke relevant. 2.4 Borekaks importert fra andre felt Ikke relevant. Page 15 of 57
3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN Utslipp i form av utilsiktede utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke tatt med i kapittel 3. 3.1 Olje og oljeholdig vann Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i 215. Den totale vannmengden og vannvolumet til sjø har økt i 215 sammenliknet med 214. Døgnraten for volumene av produsert vann i 214 var 24.768 m 3 /døgn, mens den har økt til 27.422 m 3 /døgn for 215, det vil si en økning på omlag 1 prosent (dette tatt i betraktning driftsstansen i 214). Oljekonsentrasjonen i produsert vann har gått ned, og oljeinnholdet i drenasjevann er også redusert. Dette har ført til at mengden olje til sjø er redusert med om lag 17 tonn sammenliknet med fjoråret. Hovedårsaken til dette er stabil drift av vanninjeksjonsanlegg med mye mindre stopp og havari av spesielt Statfjordpumpen. Sammenlignet med 214 er om lag 36 prosent mer vann injisert i 215. Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann Totalt vannvolum [m 3 ] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m 3 ] Vann til sjø [m 3 ] Eksportert prod vann [m 3 ] Importert prod vann [m 3 ] Vanntype Produsert 19 171 14,72 78,8 469976 534385 526 Fortrengning Drenasje 25779 5,13,13 25779 Annet Sum 1 34 95 14,67 78,22 4 699 76 5 33 164 5 26 6 5 4 3 2 1 Utslipp av olje og oljeholdig vann 28 29 21 211 212 213 214 215 1 8 6 4 2 Oljeholdig vann (m3) Olje til sjø (m3) Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø fra Brage i perioden 28 til 214. Figur 3.1 er en oversikt over hvor mye produsert vann som har gatt til sjø, hvor mye som er sluppet ut, og hva olje-i-vann konsentrasjonen har vært fra 28 til 215. Page 16 of 57
6 Oversikt over produsert vann 25 Utslipp m 3 5 4 3 2 1 2 15 1 5 Oljekonsentrasjon mg/l - 28 29 21 211 212 213 214 215 Utslipp produsert vann Injeksjon produsert vann Figur 3.2 Historisk oversikt over produsert vann. Det er framover forventet en økning av vann i forhold til oljeproduksjon. Brage ser på mulighetene for å øke kapasiteten på vannrenseanlegget. Et tiltak som blir vurdert er økning av kapasiteten på hydrocycloneanlegget. Det blir også utredet andre mulige kapasitetsøkende tiltak for å møte økt vannproduksjon. For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vann. 3.2 Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer gitt i tabell 1.7.6. Tabell 3.2 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret, mens i figur 3.3 under ser vi en grafisk oversikt over utviklingen i tungmetallutslipp gjennom produsert vannet fra 28 til 215. For kadmium, arsen, bly, kobber og kvikksølv er analyseresultatene under deteksjonsgrensen eller nær deteksjonsgrensen, slik at det er ikke mulig å trekker ut noen fornuftig trend/ utviklingsinformasjon. Page 17 of 57
Tabell 3.2: Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen, 1,39 Barium 128,2 67969,22 Jern 7,12 3775,74 Bly,,39 Kadmium,,3 Kobber, 5,48 Krom, 1,84 Kvikksølv,,3 Nikkel, 1,84 Zink, 6,32 Sum 716 837 Kadmium (kg) Arsen (kg) 1,2 1,8,6,4,2 28 29 21 211 212 213 214 215 2 15 1 5 28 29 21 211 212 213 214 215 Bly (kg) Kobber (kg) 3 1 2,5 8 2 1,5 1,5 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 28 29 21 211 212 213 214 215 Page 18 of 57
Krom (kg) Kvikksølv (kg) 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 28 29 21 211 212 213 214 215,2,15,1,5 282921211212213214215 Nikkel (kg) Zink (kg) 8 4 6 3 4 2 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 28 29 21 211 212 213 214 215 Barium (kg) Jern (kg) 7 6 5 4 3 2 1 4 3 2 1 282921211212213214215 Figur 3.3 Utslipp av tungmetaller (i kg) i perioden 28 til 215 på Brage. Page 19 of 57
3.3 Utslipp av organiske komponenter Produsert vann analyseres for løste komponenter to ganger i året. Tabell 3.3.a - 3.3.d gir en oversikt over utslipp av disse organiske løste komponentene som er basert på resultatene fra disse analyser. 3.4 Utslipp av BTEX Tabell 3.3.a: Utslipp av BTEX-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m 3 ] Utslipp [kg] Benzen 6,1 31 93,27 Toluen 6,39 33 873,26 Etylbenzen,44 2 333,13 Xylen 5,67 3 9,41 Sum 18,51 98 2,7 12 1 8 6 4 2 BTEX (kg) Figur 3.4 Utslipp av BTEX (i kg) i perioden 28 til 215 på Brage 3.5 Utslipp av PAH Tabell 3.3.b: Utslipp av PAH-forbindelser i produsert vann Forbindelse Konsentrasjon [g/m 3 ] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 335 1 775 985 JA JA C1-naftalen 17 569 29 JA C2-naftalen 51,2 271 533 JA C3-naftalen 25,4 134 966 JA Fenantren 11,1 58 771 JA JA C1-Fenantren 11,6 61 387 JA C2-Fenantren 13, 68 711 JA Page 2 of 57
Forbindelse Konsentrasjon [g/m 3 ] Utslipp [kg] NPD [kg] C3-Fenantren 5,43 28 785 JA Dibenzotiofen 1,72 9 13 JA C1-dibenzotiofen 2,55 13 515 JA C2-dibenzotiofen 3,94 2 92 JA C3-dibenzotiofen 3,31 17 575 JA EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Acenaftylen,67 3 555 JA JA Acenaften 1,62 8 58 JA JA Antrasen,47 2 479 JA JA Fluoren 1,1 53 385 JA JA Fluoranten,25 1 31 JA JA Pyren,19 1 17 JA JA Krysen,41 2 191 JA JA Benzo(a)antrasen,8 47 JA JA Benzo(a)pyren,2 117 JA JA Benzo(g,h,i)perylen,4 211 JA JA Benzo(b)fluoranten,7 347 JA JA Benzo(k)fluoranten,2 79,9 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren,1 3,4 JA JA Dibenz(a,h)antrasen, 24,9 JA JA Sum 585,22 3 14 214,74 3 3 488,1 73 726,73 1 98 482,63 PAH (kg) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 3.5 Oversikt over utslipp av PAH i produsert vann 22-215 fra Brage målt i kg. Page 21 of 57
3.6 Utslipp av fenoler Tabell 3.3.c: Utslipp av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m 3 ] Utslipp [kg] Fenol 2 18,29 1 75 88,55 C1-Alkylfenoler 1 83,7 9 71 728,64 C2-Alkylfenoler 7,98 3 718 271,79 C3-Alkylfenoler 33,9 1 755 217,3 C4-Alkylfenoler 65,89 349 526,35 C5-Alkylfenoler 15,36 81 455,99 C6-Alkylfenoler,33 1 754,66 C7-Alkylfenoler,36 1 886,77 C8-Alkylfenoler,5 25,48 C9-Alkylfenoler,9 491, Sum 4 962,95 26 325 391,53 4 3 2 1 Fenoler (kg) 22 24 26 28 21 212 214 25 2 15 1 5 Alkylfenol C1-C3 (kg) 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 25 2 15 1 5 Alkylfenol C4-C9 (kg) 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 3.6 Oversikt over utslipp av fenoler i produsert vann 22-215 fra Brage målt i kg. Page 22 of 57
3.7 Utslipp av organiske syrer Tabell 3.3.d: Utslipp av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m 3 ] Utslipp [kg] Maursyre 1,3 6 88,28 Eddiksyre 219,21 1 162 762,33 Propionsyre 23,2 123 79,14 Butansyre 3,2 16 982,59 Pentansyre 1,17 6 227,17 Naftensyrer,4 185,68 Sum 248,12 1 316 117,18 3 25 2 15 1 5 Organiske syrer (kg) Figur 3.7 Oversikt over utslipp målt i kilo av organisk syrer i produsert vann 22-215 fra Brage. Generelt for organiske komponenter er det en nedadgående tendens i forhold til 213 og 214, selv om mengden vann sluppet til sjø har økt med om lag 1prosent. Dettes skyldes trolig at det er mindre renset vann fra EPCON-linjen som har gått til utslipp,det vil si at dette vannet er reinjisert. Dette kan tyde på at rensing i EPCON-systemet ikke er effektivt. 3.8 Informasjon om analysemetoder og laboratoriene Laboratorier, metoder og instrumentering som inngår i miljøanalysene tatt i 214 er gitt i tabellen under. Page 23 of 57
Tabell 3.4 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser Komponent: Komponent / teknikk: Metode Laboratorie Alkylfenoler Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M- 38 Intertek West Lab AS PAH PAH/NPD i vann, GC/MS D192 Molab Olje i vann Olje i vann, (C7-C4), GC/FID OSPAR nr. 25-15 Molab BTEX BTEX i avløps- og sjøvann. HS-GC MS D1926 Molab Organiske syrer Metansyre BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M- 47 ALS Laboratory Group Noway Metansyre i vann, Derivatisering HS-GC-MS HSGC-MS ALS Laboratory Group Noway Kvikksølv Kvikksølv i vann, atomfluorescens (AFS) EPA 2.7/2.8 Molab Elementer Elementer i vann, ICP/MS EPA 2.7/2.8 Molab 3.9 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Brage kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenasjevann Brage har reinjeksjon av deler av det produserte vannet. Renseanlegget består av hydrosykloner, avgassingstank (kapasitet 21.4 m 3 /d) og to Epcon CFU (design 6. m 3 /d per enhet) enheter, som står i parallell med avgassingstanken. Dette er teoretisk kapasitet siden man normalt produserer mindre på grunn av slugging og scale i anlegget. Injeksjonsanlegget for produsert vann har en designkapasitet på 24. m 3 /d (ved 215 bar), men da trykket normalt er høyere blir kapasiteten mindre. Det resterende vannet går til sjø. Normalt går vann fra avgassingstanken til sjø, mens vann fra EPCON blir injisert. 3.11 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann System for analysering av produsert vann: Døgnprøve og spotprøve tas ved angitt prøvetakingspunkt nedstrøms i avgassingstanken VD-44-4 og Epcon CFU. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig (FT 4428) fra avgassingstanken og døgnvis avlesning via lokal mengdemåler (FI4413). Vannmengdemåler er av typen Krohne Optiflux 4 etter avgassingstanken og Magflow Rosemount på Epcon tank A og B. Usikkerheten til disse er,1 prosent av vannet fra avgassingstanken og,5 prosent for vann fra EPCON. Page 24 of 57
System for analysering av åpent avløpssystem: Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent avløpssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Døgn- og spotprøve tas fra angitt prøvetakingspunkt på vannutløpet nedstrøms sentrifugeenheten CC-568A/B. Prøve skal ikke tas når sentrifuge "skyter", eller når den går i sirkulasjon på grunn av for mye olje. Generelt skal vannet renne i minst 3 sekunder før prøve tas. Mengden vann til sjø blir målt kontinuerlig (56-FT2). 3.12 Vurdering av usikkerhet i utslipp av dispergert olje og løste komponenter Prøvetakingen er oftest det mest usikre elementet i et analyseresultat. Tabellen under gir en totaloversikt over usikkerhet i olje-i-vann analyseresultatene. Tabell 3.6.1 Usikkerhet for olje-i-vann. Usikkerhets element ± % Prøvetakingsusikkerhet ± 24,5 % Vannmengdemåling ±,5 % Analyseusikkerhet ± 15 % Total usikkerhet estimert for olje-i-vann ( (x 2 )+(x 2 )) ± 29 % Total prøvetakingsusikkerhet for løste komponenter er estimert til 17 prosent Usikkerhet knyttet til analysene vil variere. For tungmetaller varierer usikkerheten fra 1 til 2prosent, for PAH/NPD analyser fra 5 til 7 prosent, organiske syrer fra 1 til 2 prosent, BTEX fra 4 til 5 prosent og Fenoler fra 3 til 6 prosent. For løste komponenter vil det lave antallet prøver kunne bidra til usikkerhet i forhold til rapportere utslipp. Hvor stor denne usikkerheten er, vil avhenge av hvilken metode som benyttes for beregning. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vist i tabellen under. Tabell 3.6.2 For løste komponenter er det følgende måleusikkerhet Forbindelser Usikkerhet (%) Forbindelser Usikkerhet (%) BTEX: Fenoler fortsetter Benzen 5 Sum C3-Alkylfenoler 5 Toluen 4 C3 4-n-propylfenol 3 Etylbenzen 4 C3 2,4,6-trimetylfenol 5 p-xylen 4 C3 2,3,5-trimetylfenol 5 m-xylen 4 Sum C4-Alkylfenoler 5 o-xylen 4 C4 4-n-butylfenol 5 PAH/NPD: C4 4-tert-butylfenol 4 Naftalen 5 C4 4-isopropyl-3-metylfenol 5 C1-naftalen 6 Sum C5-Alkylfenoler 5 C2-naftalen 6 C5 4-n-pentylfenol 6 C3-naftalen 6 C5 2-tert-butyl-4-metylfenol 5 Fenantren 5 C5 4-tert-butyl-2-metylfenol 5 Antrasen 5 Sum C6-Alkylfenoler 5 C1-Fenantren 6 C6 4-n-heksylfenol 5 C2-Fenantren 6 C6 2,5 di-isopropylfenol 5 C3-Fenantren 7 C6 2,6 di-isopropylfenol 5 Dibenzotiofen 7 C6 2-tert-butyl-4-etylfenol 5 C1-dibenzotiofen 6 C6 2-tert-butyl-4,6-dimetylfenol 6 Page 25 of 57
Forbindelser Usikkerhet (%) Forbindelser Usikkerhet (%) C2-dibenzotiofen 6 Sum C7-Alkylfenoler 5 C3-dibenzotiofen 7 C7 4-n-heptylfenol 6 Acenaftylen 6 C72,6-dimetyl-4-(1,1-dimetylpropyl)fenol 5 Acenaften 5 C7 4-(1-etyl-1-metylpropyl)-2-metylfenol 5 Fluoren 7 Sum C8-Alkylfenoler 5 Fluoranten 5 C8 4-n-oktylfenol 5 Pyren 5 C8 4-tert-oktylfenol 6 Krysen 5 C8 2,4-di-tert-butylfenol 5 Benzo(a)antrasen 5 C8 2,6-di-tert-butylfenol 5 Benzo(a)pyren 5 Sum C9-Alkylfenoler 5 Benzo(g,h,i)perylen 5 C9 4-n-nonylfenol 6 Benzo(b)fluoranten 7 C9 2-metyl-4-tert-oktylfenol 5 Benzo(k)fluoranten 6 C9 2,6-di-tert-butyl-4-metylfenol 5 Indeno(1,2,3-c,d)pyren 5 C9 4,6-di-tert-butyl-2-metylfenol 6 Dibenz(a,h)antrasen 5 Fenoler: Organiske syrer: Fenol 3 Maursyre 9-18 Sum C1-Alkylfenoler 3 Eddiksyre 9-18 C1 2-metylfenol 3 Propansyre 9-18 C1 3+4-metylfenol 3 Butansyre 9-18 Sum C2-Alkylfenoler 5 Pentansyre 9-18 C2 4 etylfenol 5 C2 2,4dimetylfenol 3 C2 3,5dimetylfenol 5 For usikkerhet til vannmengdemåler, se punkt 3.11 Page 26 of 57
4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Wintershall sitt miljøregnskapsprogram, Nems Accounter. Data herfra kombinert med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å estimere utslipp. Drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. For historikk fra tidligere år henvises det til årsrapporter fra installasjonen. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 viser en oversikt over totalt forbruk og utslipp av kjemikalier på Brage i rapporteringsåret. Vi ser ut fra tabellen at forbruket av kjemikalier er mye høyere enn summen av det som er sluppet ut og det som er injisert, den resterende mengden er kjemikalier som er blitt sendt til land til avfallsmottak. Figur 4.1 viser en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra 28 frem til og med 214. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 5 754,51,5 1 741,87 B Produksjonskjemikalier 45,7 212,23 189,72 C Injeksjonsvannkjemikalier 87,88, 87,88 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 123,45 64,99 58,4 F Hjelpekjemikalier 16,79,94 5,93 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 14,62,, H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring,,, SUM 6 537,94 278,2 2 83,8 Hovedbidraget til forbruk av kjemikalier kommer fra bore- og brønnkjemikalier. Se forklaring til trender for de ulike bruksområdene under! Historiske forbruk og utslippstall for ulike bruksområder er vist i figur 4.2 til 4.6 Page 27 of 57
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 7 6 5 4 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 4.1 Forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier på Brage i perioden 28 til 215. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 9 8 7 6 5 4 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i perioden 28 til 215 Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstillelse av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanse av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som Page 28 of 57
vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering, er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Boreaktiviteten fra 28 til 29 økte, noe som bidro til økt kjemikalieforbruk. Boreaktiviteten gikk noe ned i 21 og 211, og den har vært enda lavere i 212 på grunn av boreoppgradering. Dette gjenspeiles i lavere kjemikalieforbruk og mindre utslipp. Fra 213 har det vært økt boring av en brønn, P&A brønnintervensjoner jobber. I 215 har det vært boring av to brønner, P&A-operasjoner på to brønner og seks brønnintervensjoner. Når kjemikalier pumpes ned i brønnen vil de følge produksjonsstrømmen når brønnen settes i produksjon igjen. Vannløselige kjemikalier vil da følge vannfasen mens oljeløselige kjemikalier vil følge oljestrømmen. På Brage injiseres deler av produsertvannet, og fordelingen mellom kjemikalier som har gått til sjø eller blitt reinjisert, er basert på injeksjonsraten på det aktuelle tidspunktet. Totalt kjemikalieforbruk for boring- og brønnaktiviteter har gått ned i forhold til 214. 4.3 Produksjonskjemikalier Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier 8 7 6 5 4 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Brage i perioden 28 til 215. Wintershall bruker vann- og oljeløsligheten i HOCNF-databladene for å beregne hvor mye av hver komponent som går til utslipp. Forbruket av produksjonskjemikalier har gått noe ned i 215, dette skyldes mer fokus på dosering av kjemikalier. Forbruket av produksjonskjemikalier domineres av avleiringshemmere, om lag 7 prosent av forbruket. Page 29 of 57
4.4 Gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier 16 14 12 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av gassbehandlingskjemikalier på Brage i perioden 28 til 215. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier er avhengig av behov for H 2S-fjerner og TEG til gasstørking. Dette er tett koblet sammen med produsert gassmengde samt H 2S-konsentrasjonen fra brønnene. Forbruket av gassbehandlingskjemikalier på Brage har økt i takt med økt gassproduksjon siden 212. 4.5 Hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 12 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier i perioden 28 til 215. Kloranlegget var ute av drift store deler av 214, men er reparert slik at Brage kan produsere hypokloritt fra sjøvann, noe som førte til høyt forbruk av natrium hypokloritt i 214. Page 3 of 57
4.6 Eksportkjemikalier Forbruk av eksportkjemikalier 25 2 15 1 5 28 29 21 211 212 213 214 215 Forbruk (tonn) Figur 4.6 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier som går med eksportstrømmen (28 til 215). Eksportkjemikalier som brukes på Brage var hovedsakelig korrosjonsinhibitorer, men nå er det voksinhibitorer som er dominerende og står for <8 prosent av forbruket. Den store økningen i eksportkjemikalier siden 213 skyldes bruken av voksinhibitor. Denne blir brukt på Brage for å forhindre voksproblemer på Oseberg, spesielt ved lavere oljeproduksjon. Lav oljeproduksjon fører til lavere strømningshastighet og kaldere olje, som igjen fører til utfelling av voks i rør til Oseberg feltsenter. Wintershall har byttet kjemikaliet fra PI-7192 til PI-769, som er mer effektivt, og dermed gir håp om redusert forbruk. PI-769 fungerer ikke like godt i kaldt vær, og dermed er det behov for å bruke begge kjemikaliene. PI-7192-forbruket er i gjennomsnitt 344 kg/døgn, mens PI-769-forbruket i gjennomsnitt er 221 kg/døgn, noe som viser at PI-769 er mer effektivt. I vintermåneder er forbruk av PI-769 oppe i 383 kg/døgn, hvilket er mindre effektivt enn PI-7192. Leverandøren jobber med å justere PI-769 slik at den også kan være effektiv i vintermåneder. 4.7 Forbruk av Sporstoffer Det er ikke brukt sporstoffer i 215, men det er beregnet et utslipp av 2,4 kg fra sporstoffene benyttet i 214. Page 31 of 57
5 EVALUERING AV KJEMIKALIER I tabellen under er kjemikaliene brukt på Brage delt inn i kategori etter komponentene de inneholder. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 996 183 Stoff på PLONOR listen 21 Grønn 2 736 17,1 REACH Annex IV 24 Grønn,518,268 REACH Annex V 25 Grønn Mangler testdata Svart,371, Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart 9,547, Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 86,,64 Svart Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 56,3,245 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul,369, Andre Kjemikalier 1 Gul 2 29 31,1 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 11 Gul 119 57,1 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 12 Gul 127 5,5 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 13 Gul Sum 6 339 294 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals. I NEMS Chemicals finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytbarhet Bioakkumulering Akutt giftighet Page 32 of 57
Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper Grønne: PLONOR-kjemikalier, REACH Annex IV, REACH Annex V og vann Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer er klassifisert i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller gul Y2 klassifisering identifiseres og inngår i Wintershall sine substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg, og/eller at det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst ved å ta i bruk disse kjemikaliene. Wintershall vurderer kontinuerlig behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Wintershall vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø og kjemikalier med potensielle bioakkumulerende egenskaper. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS Chemicals sørger for at alle HOCNFdatablad oppdateres hvert tredje år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn klasse) blir dermed vurdert minimum hvert tredje år. Rød og svart klassifiserte kjemikalier blir årlig risikovurdert. 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering På tanker med kjemikalier er det nivåmåling. Denne målingen blir automatisk avlest en gang i uken og lagt inn i kjemikalieregnskapssystemet Mikon. Når tanker blir fylt opp, blir dette manuelt registrert i Mikon. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør ± 3 Prosent. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Komponenter blir i enkelte tilfeller oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF settes til ± 1 prosent. Page 33 of 57
Tabell 5.2 Total usikkerhet for kjemikalier rapportering. Usikkerhetselement ± % Komponent % fordeling i HOCNF databasen ± 1 % Vannmengdemåling ±,5 % Overføring mellom base-båt-offshore ± 3 % Total usikkerhet estimert for olje-i-vann (etter( (x 2 )+(x 2 )) modellen) ± 1.5 % 5.3 Kjemikalier utslipp I forhold til 214 har både totalt forbruk av kjemikalier gått ned fra 9.38 til 6.339 tonn, og total utslipp av kjemikalier har gått ned fra 661 i 214 til 278 tonn i 215. Tonn utslipp Tonn utslipp 1 25 8 2 6 15 4 1 2 5 282921211212213214215 28 29 21 211 212 213 214 215 Tonn utslipp Tonn utslipp 1 1,8,8,6,6,4,4,2,2 28 29 21 211 212 213 214 215 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 5.1 Historisk utvikling av mengde kjemikalier som går til utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori på Brage mellom 28 og 2155. Page 34 of 57
Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Figur 5.2 Figurene viser fordeling av fargene eter kjemikalieklassifiseringen i aktivitetsforskriften; figuren til venstre viser forbruk av kjemikalier i 215 mens figuren til høyre viser utslipp. 5.4 Kjemikalier i lukkede systemer I januar 21 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3. kilo. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene har vært vellykket, og i dag mangler Wintershall ikke HOCNF for noen av disse kjemikaliene (bortsett fra additivpakker). De fleste produktene i denne kategorien er klassifisert som svarte kjemikalier grunnet tung nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene, og de vil ikke medføre noen reell miljørisiko ved ordinær bruk. Wintershall følger videre opp arbeidet med å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse produktene innenfor tekniske forsvarlige rammer. Mobil SHC-524 er et kjemikalie som tidligere år har oversteget 3. kg/år på grunn av lekkasje. Forbruket har vært mye diskutert med Miljødirektoratet siden hydraulikkoljen ikke har HOCNF. Ved normal bruk har kjemikaliet et forbruk under 3.kg/år. Hydraulikkoljen har blitt benyttet til alle nedhulls sikkerhetsventiler. Hver brønn er koblet til samme reservoartank slik at det er ikke mulig å isolere brønn for brønn for å erstatte hydraulikkoljen. Wintershall har funnet en erstatter, men selv om den er HOCNF-deklarert (ikke addativpakkene), er den også klassifisert som svart. Det kan være en mulighet for å finne andre alternativer innen neste planlagte nedstengning i 217, hvor man kan oppnå er bedre miljøgevinst, men selve substitueringen vil være utfordrende. Ved å holder fokus på lekkasjer og gjenbruk, har forbruk i 215 vært 1.674 kilo. 5.5 Bore- og brønnkjemikalier I forhold til rammene i utslippstillatelsen har Brage brukt 59 tonn i 215 sammenliknet med 214, hvor det blir brukt 45,2 tonn rødt stoff av bore- og brønnkjemikalier av en ramme på 151 tonn. I hovedsak er dette bruk av Versatrol og Versapro P/S som er benyttet i forbindelse med oljebasert slam. Av stoff i gul kategori er det ikke sluppet ut kjemikalier, men derimot er det sluppet ut 48 kg av stoff i grønn kategori. Page 35 of 57
5.6 Produksjonskjemikalier Det er brukt 161 tonn rødt stoff i produksjonskjemikalier i 215 mot 148,2 tonn i 214 av en ramme på 251 tonn. Utslippet var på 36 tonn med tillatelse for 11 tonn. I hovedsak er dette fordi kjemikalet WT- 199 skiftet fargekategori fra gul til rød i oktober 215, uten at Wintershall var oppmerksom på dette. Leverandøren tester også hva fordeling til olje-vann (partitioning co-efficient) egentlig er siden dette tidligere var et antatt tall og ikke målt gjennom laboratorietester. Hovedandelen av forbruket i rød kategori er voksinhibitor som tilsettes eksportstrømmen, men denne slippes ikke til sjø. Voksinhibitoren følger eksportoljen til Sture. Utslippet av rødt klassifisert kjemikalie stammer fra det nye brannvernskjemikaliet som erstatter det svart klassifiserte brannvernskjemikaliet, som ble HOCNF og rapporteringspliktig i 214. Siden man er pliktig å teste brannvernsutstyr periodisk vil det fortsatt være utslipp av rødt klassifisert kjemikalie i framtiden, til man eventuelt klarer å utvikle et brannvernkjemikalie som ikke inneholder rødt klassifiserte komponenter. I og med at brannvernskjemikalier skal rapporteres som hjelpekjemikalier vil de vise igjen som utslipp av hjelpekjemikalier, siden det ikke er en egen kategori for beredskapskjemikalier. Det er sluppet ut 229 tonn gult-klassifiserte produksjonskjemikalier, og hovedkilden er bruk og utslipp av avleiringshemmer SI-453. Både bruk og utslipp er redusert i forhold til 214, hvor det er brukt 282 tonn og sluppet ut 176 tonn i 214, mens i 215 er det brukt 265 tonn og sluppet ut 141 tonn. Page 36 of 57
6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt tillatelse til bruk og utslipp av, og som inneholder miljøfarlige stoff ført opp, siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Tabell 6.2 viser miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter i rapporteringsåret. Organohalogener som er sluppet ut (118 gram) her, kommer fra det røde klassifiserte sporingstoffer benyttet i reservoaret. Organohalogener er nå svært redusert ved bytting av Brannskummet til Rehealing Foam RF-1. Tabell 6.2: Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetning i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv Kadmium Bly Krom Arsen Tributyltinnforbindelser Organohalogener,1184,1184 Alkylfenolforbindelser PAH Sum,1184,1184 Page 37 of 57
7 FORBRENNINGSPROSESSER OG UTSLIPP TIL LUFT Wintershall har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i 215. Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom Miljødirektoratets aksept av Wintershalls årlige utslipp. Se også rapportering av kvotepliktige utslipp for 215. Det er benyttet fast dieseltetthet på 855 kg/sm3 for beregning av CO2-utslipp fra diesel i 215 etter at det i tilbakemelding fra Miljødirektoratet på CO2-kvoterapport 21 ble gitt aksept for at operatører benytter en fast verdi for tetthet når det legges til et bidrag i usikkerhetsbudsjettet på,5 prosent. Statoil gikk over til å estimere NOX-utslipp fra faktormetoden til å benytte PEMS fra og med august 211 på Brage. Da Wintershall overtok som operatør var det på grunn av IT-tekniske forhold ikke mulig å videreføre PEMS-systemet. Wintershall beregner nå NOX -utslippene manuelt ved bruk av utslippsfaktoren Statoil benyttet. Det er selvsagt stor usikkerhet ved bruk av en fast faktor. Denne er imidlertid godkjent av Miljødirektoratet for bruk ved NOX-beregninger fram til Wintershalls nye PEMSsystem kom i drift. PEMS var etablert fra 1. juli 215. For usikkerhet i forbindelse med CO2 vises det til rapportering av kvotepliktige utslipp for Brage. Utslippsfaktorer brukt for å beregne utslipp til luft er vist i tabell 7.4. Se også kvoterapport for utslippsfaktor for CO2. Diffuse utslipp beregnes i henhold til Norsk olje og gass sine faktorer, se tabell 7.5. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1a gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Figur 7.1 gir en sammenlikning pr. år for utslipp av CO 2 og NO x. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: Turbiner (gass) Dieselturbiner Dieselmotorer Fakkel Følgende tabeller er ikke aktuelle for Brage: Tabell 7.1aa - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (Turbiner - Lav NO X) Tabell 7.1b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Tabell 7.1bb - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (Turbiner - Lav NO X) Page 38 of 57
Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 Fakkel 3 89 358 9 831 5,33,23,91,1,,, Turbiner (DLE) 1 78 73 59 392 188 88 789,94 17,69 66,97 1,28,,, Turbiner (SAC) Motorer 12 38 6,59,6,,12,,, Fyrte kjeler Brønntest/opprenskning Andre kilder Sum alle kilder 1 197 77 399 75 199 19 81,86 18,52 67,88 1,41,,, NOx nmvoc CH4 SOx PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Figur 7.1 Utslipp av CO 2 og NO x i perioden 28 til 215 på Brage I 215 ble det faklet mindre enn i 214. Årsaken til mindre sikkerhetsfakling er at Brage har fokusert på reparasjon av lekkasjer til fakkel og driftsprosesser rundt sikkerhetsfakling. Det har også vært færre problemer med driftsstans og produksjonsstopper. Hver stopp og oppstart av produksjonen fører til økt sikkerhetsfakling. Pilotfakkel er lagt til fakkelmengdene. Denne gassmengden måles ikke, men er konservativt estimert til 356 Sm3 pr. dag. Page 39 of 57
Det er brukt fire ganger mindre diesel i forhold til 214. Dieselforbruket i 214 har i hovedsak øktpå grunn av revisjonsstansen som varte i 25 dager. Det har vært og vil være fokus på å kjøre kun én generator for å holde et lavere brenngassforbruk enn i 214, men det økte brenngassforbruket i 215 i forhold til 214 er relatert til både et normalår (dvs. ingen revisjonsstans) og økt regularitet for vannreinjeksjon. Vannreinjeksjon krever om lag 66 prosent av energiforbruket på Brage det vil si brenngassforbruket. 215 vil bli benyttet som et normalår for å etablere grunnlinjer i henhold til KPI er og trendovervåking for energiledelser. Totalt har det vært en jevn nedgang i CO2-utslipp siden 29, i 214 har det vært en liten økning. Det er flere grunner til dette; først og fremst økt behov for vanninjeksjon for trykkstøtte til reservoaret, økt gasskompresjon til trykkstøtte og gassløft, men også inkludert boreaktivitet og revisjonsstans i 214. Generelt følger grafen for utslipp av NOX stort sett grafen til CO2, mens utslippet av NOX har sunket ytterligere og var lavere i 214 enn tidligere år. I 215 ble det første halvår kalkulert med faktormetode og andre halvåret med feltspesifikk utslippsfaktor for NOX ved forbrenning av naturgass i turbiner. Økt brenngassforbruk er årsaken til økt NOx-utslipp. 7.2 Utslippsfaktorer Tabell 7.2 Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft Kilde CO2 Utslippsfaktor NOX Utslippsfaktor nmvoc Utslippsfaktor CH4 Utslippsfaktor SOx Utslippsfaktor Fakkel 2,59 kg/sm 3 1,4 g/sm 3,6 g/sm 3,24 g/sm 3,27 g/sm 3 Turbin gass 2,546 kg/sm 3 8, g/sm 3,24 g/sm 3,91 g/sm 3,27 g/sm 3 Motor diesel 3,17 tonn/tonn 55 kg/tonn,5 tonn/tonn,1 tonn/tonn Turbin diesel 3,17 tonn/tonn 16 kg/tonn,3 tonn/tonn,1 tonn/tonn 7.3 Bruk og utslipp av gassporstoff Ikke aktuelt. 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje All olje fra Brage sendes i rør via Oseberg Feltsenter til Sture i Øygarden kommune for lasting til skip, og derfor er det ingen utslipp til luft å rapporterte i tabell 7.2. Lastingen medfører utslipp til luft knyttet til avlufting av tankatmosfæren på lasteskipene. Dette gjelder for alle felt som leverer olje til terminalen. Det er installert et gjenvinningsanlegg for nmvoc på terminalen, men for at anlegget skal benyttes, må skipene ha en spesiell tilknytningsstuss. Det er fra 1. januar 22 krav til alle fartøy som anløper Sture terminal om slik tilkoblingsstuss. Se rapporten Sture for data vedrørende utslipp av VOC og CH 4. EEH tabell nr. 7.2 er ikke aktuell for Brage. 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 gir oversikt over utslipp til luft fra feltet relatert til diffuse utslipp. Diffuse utslipp beregnes i henhold til Norsk olje og gass sine retningslinjer som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. Utslippene er relatert til total mengde gass produsert, inklusiv gassløft. Gassløft ble tatt med i beregningene fra og med 211. Page 4 of 57
Etter deltakelse i Miljødirektoratets gjennomgang av metodikk for beregning av diffuse utslipp, forventes utslippene å øke betraktelige for 216. Gjennomgangen av 214- tall viste at rapportert verdi av CH4 = 98 tonn ble til 245 tonn. For nmvoc i 214 var det rapportert 58 tonn, mens gjennomgangen ga 13 tonn. Tall for 215 er kalkulert etter metodikk som før, dvs. faktormetoder Norsk olje og gass. Tabell 7.5 - Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH 4 Utslipp nmvoc BRAGE 11,54 54,16 SUM 11,54 54,16 Tabell 7.6 Oversikt over gjennomsnittsfaktorer benyttet ved beregning av diffuse utslipp til luft (NOROG) Kilder Releva ID nt for Brage NMVOC [g/sm 3 ] CH4 [g/sm 3 ] X 1 Glykol regenerering,65,265 2 Gass fra produsertvannsystemet,3,3 3 Oppløst gass i væske fra væskeutskillere,4,25 4 Tetningsoljesystemene,15,1 X 5 Tørre kompressorpakninger,14,12 X 6 Trykkavlastning av utstyr,5,16 X 7 Spyle- og teppegass,32,23 8 Spyling av instrumenter og broer,21,5 X 9 Sluknet fakkel,14,15 X 1 Små lekkasjer,7,22 11 Lekkasje gjennom ringrom i prod. streng,5,5 12 Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn),55,25 X 13 Startgass for gassturbiner,4,36 Page 41 of 57
8 UTILSIKTEDE UTSLIPP Akutt forurensning er definert i henhold til Forurensningsloven; blant annet ulovlige utslipp med forurensning av betydning. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Wintershall definerer som forurensning av betydning og derfor varslingspliktige, er gitt internt i Matrise for kategorisering av uønskede hendelse. Omnisafe benyttes til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp, og datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8 (se tabell 8.). Wintershall varsler all akutt forurensing umiddelbart etter en hendelse. Tabell 8. - Rapportering i Omnisafe Report ID Record Type: Incident One Line Summary Date Potential Severity Status Case Owner Incident Category: Oil- and Chemical Spill Utslipp av mindre mengder oljebasert IR-15-1 mud til sjø 8.8.215 E Closed IR-15-97 Person fikk dråpe av brannskum på øyet 4.8.215 C Open IR-15-87 Utslipp av Barite 5.7.215 E Closed Oil- and Chemical Spill - Released To WINO-BRA- Boreleder Water,5 WINO-BRA- Planvedlikehol d-leder- Offshore Air/water,1 WINO-BRA- Boreleder Water,8 Oil- and Chemical Spill - Amount released(m 3 ) 8.1 Utilsiktede utslipp av olje og kjemikalier Tabell 8.1 - Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall: <,5 m 3 Antall:,5-1 m 3 Antall: > 1 m 3 Antall: Totalt antall Volum [m 3 ]: <,5 m 3 Volum [m 3 ]:,5-1 m 3 Volum [m 3 ]: > 1 m 3 Volum [m 3 ]: Totalt volum Råolje Spillolje Sum Tabell 8.2 - Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall: <,5 m 3 Antall:,5-1 m 3 Antall: > 1 m 3 Totalt antall Volum [m 3 ]: <,5 m 3 Volum [m 3 ]:,5-1 m 3 Volum [m 3 ]: > 1 m 3 Volum [m 3 ]: Totalt volum Kjemikalier 1 1 2,1,8,9 Oljebasert borevæske 1 1,5,5 Sum 2 1 3,15,8,95 Figur 8.1 og 8.2 gir en oversikt over utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. Det har ikke vært akutte utslipp av olje i 215, men tre uhell med oljebasert slam og kjemikalier. Page 42 of 57
Uhellutslipp 1,2 1,8 m 3,6,4,2 28 29 21 211 212 213 214 215 Olje Kjemikalier Figur 8.1 Total volum akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier på Brage i perioden 28 til 215. Antall uhellutslipp 5 4 3 2 1 28 29 21 211 212 213 214 215 Olje Kjemikalier Figur 8.2 Antall akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier på Brage i perioden 28 til 215. Tabell 8.3 viser en oversikt over akutt forurensing av borevæsker og kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper. Se tabell 8.1 og 8.2 for detaljer om de ulike utslippene. Tabell 8.3 - A Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Page 43 of 57
Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn,17 Stoff på PLONOR listen 21 Grønn,3477 REACH Annex IV 24 Grønn REACH Annex V 25 Grønn,44 Mangler testdata Svart, Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød,1 Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød,1 Andre Kjemikalier 1 Gul,76 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 11 Gul,1 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 12 Gul Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 13 Gul SUM,3617 8.2 Utilsiktede utslipp til luft Det har ikke vært akutt utslipp til luft på Brage i 215. Page 44 of 57
9 AVFALL Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte retningslinjer for Avfallsstyring i offshorevirksomheten. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert. Avfallskontraktørene benyttes som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Alt avfall behandles av Norsk Gjenvinning Industri. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig bore SLOP og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Væske/SLOP som ikke kan gjenbrukes sendes videre til Norsk Gjenvinning Industri. Oljeholdig SLOP og slam/ sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av Norsk Gjenvinning Industri. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Tabell 9.1 gir et oversikt over farlig avfall rapportert for 215, mens Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen av farlig avfall 8.3 Farlig avfall Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EALkode Avfallstoffnr. Tatt til land Annet Baser, uorganiske 6 2 5 7132 8,29 Annet Baser, uorganiske 2 1 15 7132,4 Annet Basisk organisk avfall 7 6 4 7135,2 Annet Kadmiumholdig avfall 12 1 16 783 13,8 Annet Olje- og fettavfall 13 8 99 721,11 Annet Oljeemulsjoner, sloppvann 16 5 71 73 31,3 Annet Oljefiltre 16 1 7 724,9 Annet Oljeforurenset masse 16 7 8 722 1,98 Annet Organisk avfall uten halogen 16 3 5 7152 1 691,92 Annet Organisk avfall uten halogen 16 5 73 7152 1,42 Annet Organiske løsemidler uten halogen 15 1 1 742 52,3 Annet Organiske løsemidler uten halogen 16 1 14 742,4 Annet PCB- og PCT- holdig avfall 8 1 11 721,4 Annet Småbatterier 16 6 5 793,5 Annet Spillolje, ikke refusjonsberettiget 13 2 5 712,3 Annet avfall Asbest 17 6 1 725 2,77 Annet avfall Gasser i trykkbeholdere 16 5 4 7261 1,2 Annet avfall Uorganiske salter og annet fast stoff 17 6 3 791,17 Batterier Blyakkumulatorer 16 6 1 792 4,61 Batterier Kadmiumholdige batterier 16 6 2 784,22 Page 45 of 57
Blåsesand Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand mm 12 1 16 796 1 929,66 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske 16 5 72 7143 1 498,53 Borerelatert avfall Oljebasert borevæske 16 571 7142 1 435,36 Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med Brønnrelatert avfall råolje eller kondensat 13 82 725,18 Kjemikalier Organisk avfall med halogen 16 5 8 7151 2,24 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen 15 1 1 7152,5 Kjemikalier Spillolje, ikke refusjonsberettiget 15 1 1 712 415,37 Lysstoffrør Lysstoffrør 2 1 21 786,18 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall 8 1 11 751 2,55 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall 8 117 751 1,5 Avfall som består av, inneholder eller er forurenset med Oljeholdig avfall råolje eller kondensat 13 899 725 1,2 Oljeholdig avfall Drivstoff og fyringsolje 13 7 3 723,1 Oljeholdig avfall Olje- og fettavfall 12 1 12 721,71 Oljeholdig avfall Oljefiltre 15 2 2 724,8 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse 15 2 2 722 1 95,86 Oljeholdig avfall Spillolje, ikke refusjonsberettiget 13 8 99 712 579,4 Spraybokser Spraybokser 16 5 4 755,21 Tankvask-avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk 16 7 8 731 14, Sum 18 56,3 Farlig avfall 2 18 16 14 12 Tonn 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 9.1 Historisk utvikling mht. farlig avfall 28-215 Figur 9.1 viser i 21 var det en kraftig økning i mengde farlig avfall. Dette skyldes blåsesand (Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand mm.) fra økt vedlikehold som er foretatt. Page 46 of 57
8.4 Avfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret, og figur 9.2 gir et grafisk fremstilling av fraksjonsandelen. Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Mengde Type Matbefengt avfall 1549,35 Våtorganisk avfall 29,33 Papir 722,5 Papp (brunt papir) 216,35 Treverk 224,6 Glass 22,71 Plast 7,66 EE-avfall 27,95 Restavfall 1744,44 Metall 4959,54 Blåsesand Sprengstoff Annet 1,72 Sum 1 118,14 Mengde (tonn) Matbefengt avfall Våtorganisk avfall Papir Papp (brunt papir) Treverk Glass Plast EE-avfall Restavfall Metall Blåsesand Sprengstoff Annet Figur 9.2 viser andelen av de forskjellige avfallstypene. Page 47 of 57