EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no
20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs indre marked. Sejerstedutvalgets sluttrapport Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU, populært kalt Europautredningen, har analysert Norges forhold til EU. Utredningen peker på mange viktige trekk ved EØS, blant annet det demokratiske underskuddet, og en total mangel på offentlig debatt om avtalen. Likevel er utredningen mangelfull i at den ikke vurderer EØS-avtalen i lys av andre mulige samarbeidsformer med EU. Derfor har Ungdom mot EU tatt del i prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale sammen med en rekke andre organisasjoner. Prosjektet har utredet alternativer til dagens tilknytning til EU, og i dette heftet presenterer vi hovedkonklusjonene i rapporten åtte alternativer til dagens EØS-avtale.
1. EU- MEDLEMSSKAP Dersom Norge skulle blitt et fullverdig medlem av EU, ville vi fått stemme- og representasjonsrett i de organene der beslutninger tas på vegne av EUog EØS- området. Dette vil kunne bøte på noe av demokratimangelen ved EØS-avtalen. På den annen side vil det føre til at enda flere områder kommer inn i samarbeidet, noe som gjør at Norges selvstendighet og handlefrihet vil bli ytterligere svekket. Utviklinga i EU gjør at de demokratiske organene i EU får mindre makt, og Norge som er en liten nasjon ville hatt liten stemmevekt og liten reell mulighet for å påvirke.
EUS ALTERNATIV EU, den andre parten i EØS-samarbeidet, har signalisert at de ønsker en enda mer omfattende EØS-avtale enn den som finnes i dag. Europautredningen har vurdert og presentert dette alternativet, uten å utrede andre alternativer. Utfallet blir da at dette alternativet blir stående som det eneste for både Storting, Regjering og øvrige samfunnsdebattanter. Europautredningen foreslår også å utvide EØS-avtalen til å gjelde flere politiske områder enn den gjør i dag, samtidig som den fastslår at det er et demokratisk underskudd i avtalen.
UTNYTTE HANDLINGSROMMET INNENFOR EØS Prosjektet har funnet flere områder der Norge bedre kunne utnyttet og økt handlingsrommet innenfor dagens EØS-avtale. I realiteten vil ikke dette være et alternativ til avtalen slik den ser ut i dag, men heller å utnytte den bedre på andre måter. Det kan være å sette klare grenser for EØS-avtalen slik den ble vedtatt i 1992 og avvise utvidelser av avtalen som gir mer innflytelse til ESA og EFTA-domstolen. Norge kan i større grad utnytte vår initiativ- og stemmerett i andre internasjonale fora enn det vi gjør i dag. Når det kommer til nye lover og regler fra EU, kan vi avvise det som ikke er EØS-relevant, vi kan jobbe hardere for særnorske ordninger og unntak og bruke reservasjonsretten (vetoretten) mer aktivt.
ET SLANKERE EØS I ethvert internasjonalt samarbeid vil begge parter søke å fremme sine egne interesser, så her bør norske interesser komme sterkere til uttrykk. Et slankere EØS vil si å fjerne områder som i utgangspunktet ikke var ment å være en del av avtalen, eller som Norge ikke er tjent med. En mulighet er å ha en angrefrist, der en kan prøve ut et direktiv eller regelverk, for så å ha muligheten til å trekke det tilbake dersom en ser at det får negative konsekvenser. Regional- og distriktspolitikken er for eksempel et område der Norge tar inn mer av EUs regelverk enn avtalen forutsatte i 1992. Et mål med et slankere EØS vil være å gjenvinne handlefriheten til å bestemme over politiske virkemidler.
MULTILATERALT HANDELSREGELVERK Under EØS-avtalen ligger det en frihandelsavtale fra 1973. Dersom Norge eller EU sier opp EØS-avtalen er det denne vi vil falle tilbake på. Denne avtalen kan imidlertid også sies opp av begge parter. Dersom det skjer er det regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som gjelder. WTO- regelverket vil også legge rammer for utforming av en annen handelsavtale og for endringer av EØS. På visse områder er WTO-reglene nesten identiske med EØS-regelverket, mens på andre, som tjenesteområdet, er det en betydelig forskjell. Dette betyr at Norges handlefrihet ville være større på områder som eksempelvis alkoholpolitikk. Med dette alternativet vil det altså ikke være noen særegen avtale mellom Norge og EU.
UT AV EØS MED EN FREMTIDSRETTET HANDELSAVTALE Handelsavtalen mellom Norge og EU fra 1973 er fremdeles gjeldende, og sikrer full tollfri adgang til EU-markedet for alle industrivarer. EØSavtalen sier at dersom EØS-avtalen sies opp, vil handelen reguleres av tidligere avtaler. Norge har i dag 73 ulike avtaler med EU i tillegg til EØS, som alle fortsatt ville være gyldige dersom EØS-avtalen skulle sies opp. En handelsavtale med EU vil se annerledes ut i dag enn den gjorde da EØS-avtalen trådte i kraft, på grunn av endringer i handelsmønstre og nytt regelverk fra blant annet WTO. I praksis vil likevel handelen mellom Norge og EU skje på samme premisser som før EØS-avtalen.
UT AV EØS MED EN BILATERAL HANDELS- OG SAMARBEIDSAVTALE En mulig løsning for samarbeid og handel mellom Norge og EU, ville være å fjerne de særegenhetene som preger EØS-avtalen. Det vil si kontrollorganet ESA, EFTA-domstolen og ordningen med at alt relevant regelverk EU vedtar skal komme til Norge. Slik 7. vil en ta vare på de avtalene med EU som en ønsker å videreføre, og etablere en såkalt bilateral handels- og samarbeidsavtale. I en slik avtale vil endringer gjøres i samarbeid gjennom forhandlinger mellom partene. Med en slik avtale vil det være naturlig å samarbeide om forskning, utdanning og miljøvern, uten at Norge pålegges press til å vedta nye regler fra EU. Uenigheter kan løses politisk mellom partene, uten noe overnasjonalt kontrollorgan.
8. UT AV EØS MED EN REGIONAL EFTA-EU-AVTALE Både Norge og EU fremforhandler i dag bilaterale og regionale handelsavtaler med en rekke land verden over, som supplerer det multilaterale handelssystemet i WTO. Ut fra dette har begge parter kompetanse og evner til å fremforhandle en regional handelsavtale enten bilateralt eller gjennom EFTA. I en slik avtale vil ESA og EFTA-domstolen kunne falle bort, og man kan kreve at endringer i avtalen bare skal skje gjennom forhandlinger, slik at direktiver ikke kommer på løpende bånd som i EØS. En slik avtale kan forhandles før en eventuelt sier opp EØS, og dersom det ikke går igjennom kan en se på de andre alternativene eller la EØS-avtalen være som den er.
UNGDOM MOT EU MENER... Ungdom mot EU mener at bærebjelken i det norske samfunnet er et velfungerende demokrati. Gjennom EØS-avtalen innfører Norge lovgivning som vedtas av EU og som anses for å være relevante for markedet. Avtalen og politikken vi innfører utvider seg stadig, og dette skjer utelukkende på EUs premisser mens Norge sitter igjen som passiv mottaker av politikk som oftere og oftere er kontroversiell. Det finnes i dag et betydelig handlingsrom i EØS-avtalen som ikke utnyttes av norske politikere, det et problem både for den norske samfunnsutviklinga og folkestyret. Vi mener at det må være et minimumskrav at så lenge avtalen eksisterer må handlefriheten benyttes for å ivareta norske interesser. På sikt mener likevel Ungdom mot EU at EØS-avtalen må sies opp slik at politiske avgjørelser kan tas av norske folkevalgte på lokalt og nasjonalt nivå.
Skal vi lykkes i å hindre norsk EU-medlemskap trenger vi mange medlemmer. Bli medlem du også! - MOT EU! BLI MED I KAMPEN FOR FOLKESTYRE Du kan også melde deg inn via SMS. Send UMEU MEDLEM til 1938. (50,-) eller klikk deg inn på www.umeu.no. Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU (50,-) NAVN: ADRESSE: POSTNR / STED: FØDSELSÅR: E-POST: TELEFON: Ungdom mot EU Svarsending 1037 0090 OSLO