NR 2012 VER 3.2 NOV / 2013 HS Luftnett - Fundamentering og mastereis Hva skal utføres: Det skal utføres korrekt fundamentering av ulike type mastekonstruksjoner i ulike type grunnforhold. Innhold Referanser: 2 1. Generelt 2 2. Generelle retningslinjer for fundamentering i jordsmonn 2 3. Fundamentering i jordsmonn - Enkelt stolper 5 3.1. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med oppgravd masse 5 3.2. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med stein 6 3.3. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med pukk 7 3.4. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn meget dårlig grunn med spuntkasse 8 4. Fundamentering i jord spesielle forhold 9 5. Fundamentering på fjell fjellgrop 10 5.1. Fundamentering på fjell- fjellgrop/gropspregning 10 5.2. Fundamentering på fjell - fjellgrop med overliggende jord 11 6. Fundamentering på fjell enkelt stolper 3 delt stag. 12 7. Fundamentering på fjell - 4-delt stag 15 8. Fundamentering på fjell - Trykk stag 17 9. Mastereis for enkelt stolper. 20 10. Fundamentering i jord - A-mast eller strevermast 21 11. Fundamentering på fjell - A-mast eller strevermast 23 12. Mastereis for A-mast eller strevermast 26 12.1. Sammensetning av stolpekonstruksjoner 26 12.2. Plassering av strevere/a-mast stolpebein 30 13. VEDLEGG 1 31 13.1. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (3-4 delt stag) 31 13.2. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (Strever/A-mast) 33 NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 1 av 34
Referanser: FEF 2006 Referanser: 1) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006 2) Norges Energiverks forbund gule bøker Retningslinjer uten henvisning er basert på praktiske erfaringer fra bransjen. Dette bladet inngår som en del av REN blad 2011 HS distribusjonsnett luft montasje. 1. Generelt Det skal anvendes impregnerende stoff der en borrer eller sager i stolpen. Festebolter for stag skal ettertrekkes etter 1 år. Dette kan tas i forbindelse med den årlige driftsbefaringen. Det henvises ellers til hovedbladet innen montasje, REN blad 2011 HS distribusjonsnett luft montasje, samt REN blad 2030 som gir en oversikt over materiellpakker. 2. Generelle retningslinjer for fundamentering i jordsmonn Mastekonstruksjon med skal fundamenteres korrekt i jordsmonn. Det skal anvendes labanker for A-mast. Ved prosjektering: Bestemme hvilken fundamenteringstype som skal anvendes. Bestemme hvilke grunnforhold fundamentet skal monteres i. Vurdere om det skal bygges opp et eget fundament under stolpens rotende ved særlige store trykkpåkjenninger. Ved montasje: Vurdere forholdene på stedet etter valgt metode. Ved tvil kan bør en konsultere prosjekterende enhet. Montere fundamentet etter de gitte beskrivelser. Innspenningsmomentet er regnet ut på grunnlag av stolpens diameter ved jordbåndet (2 meter fra rotende) og med tillatt bøyningsspenning for trevirke. Med andre ord: I REN metodene er nedgravningsdybden gjort uavhengig av stolpens høyde over terreng og er bare avhengig av jordbåndsdiameter og grunnforhold. Nødvendige gropdimensjoner ved fundamentering i jord er i første rekke bestemt av de hovedmomenter som er omtalt i punktene 1-3 nedenfor: 1. Grunnforhold, hvor det også er viktig å ta hensyn til telehivende og ikke telehivende jordarter. 2. Opptredende innspenningsmoment- stolpens jordbåndsdiameter. 3. Skoremassen som benyttes. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 2 av 34
Ved prosjektering og bygging av linjer med trestolper, vil det av praktiske og økonomiske grunner være lite aktuelt med nøyere geologiske undersøkelser av grunnforholdene på den enkelte masteplass. Man må derfor basere bedømmelsen av grunnforhold på praktisk erfaring og bruk av enkle hjelpemidler som spade, hakke og spett. Grunnforhold og ikke telehivende/telehivende jordarter: Jorden gir fra seg varme når det blir kaldt og vannet som blir dannet fryser, hvis temperaturen går under null grader celsius. Jorden øker i volum pga. frosten og vi får telehiv. Frysingen medfører uttørring av jorda, og det blir trukket opp vann fra dypere lag. (Avhengig av hvor finkornet jorden er.) Det er derfor viktig å grave seg ned til telesikker dybde, å bruke masse som ikke er telefarlig. F. eks er sand eller grus ikke telehivende jordarter. Disse typene er såpass grov at de ikke trekker opp vann fra massene omkring, og er samtidig fin nok til å hindre inntrengning av fin masse. Ved stein og grov grus: Disse er ikke telefarlig, men her er det fare for inntrengning av finere masse. Det henvises til nedlastbart regneark i REN blad 6028 for å finne teledybden i området. Telehivende jordarter: Morene med forholdsvis stort innhold av finkornede materialer, leire og alle leirblandede materialer. Ikke telehivende jordarter: Grus, sand, torvmyr, morene med stort innhold av sand og grus. Jord som ligger i grunnvannet regnes også som ikke telehivende masse. Grunnforhold deles opp i følgende klasser: Gode grunnforhold: Fast pakket steinblandet grus eller sand (morene). Tørrskorpleire Metode: Graving med spade er meget vanskelig uten forarbeid med spett eller hake. Middels god grunnforhold: Løs, lagret grus eller sand. Middels god leire Metode: Kan graves med spade uten bruk av spett eller hake. Dårlige grunnforhold: - Vannsyk grunn bestående av fin sand, løs leire, alminnelig god torvmyr og lignende. Meget dårlige grunnforhold: - Meget bløt leire, silt, vannsyk og dårlig torvmyr og lignende. Metode: Siger nedi jorden med egen vekt. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 3 av 34
Skoremasse som benyttes Oppgraving av groper skal utføres slik at alle fire veggene blir mest mulig loddrette fra bunn til topp. I særlig stor grad gjelder dette for sideveggene parallelle med linjeretningen. Gravemaskinen skal derfor i størst mulig utstrekning stilles opp med gravearmen i linjeretningen. God komprimering av skoremassen skal utføres, for å holde stolpenes varige (uelastiske) utbøyning på et akseptabelt nivå. Skoremassen må derfor stampes lagvis, slik at den får en fasthet som tilsvarer fastheten i gropens sidevegger. Det må videre sørges for at også nedre del av skoresjiktet får den foreskrevne minstetykkelse. Eventuell løsmasse fra gropveggene må derfor fjernes før gjenfyllingen begynner. TYKKELSEN AV STAMPELAGENE BØR IKKE VÆRE STØRRE ENN: Håndstamping: Maskinstamping: Ca. 0,40 m Ca. 0,60 m Pukkstørrelsen bør være godt fordelt innenfor området 20-50 mm. Dersom stedlige forhold gjør det ønskelig å bruke andre sorteringer, må det på forhånd undersøkes om massen er komprimerbar i samme grad som sortering 20-50 mm. Steinblandet grus må ha en alminnelig god kornfordeling. Steinene bør ikke være store enn ca. 80 mm. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 4 av 34
3. Fundamentering i jordsmonn - Enkelt stolper Fundamentering av enkelt stolper skal prosjekteres og monteres på en korrekt måte. 3.1. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med oppgravd masse RT 0200 Stolpefundament skoring med oppgravd masse I god og middels god grunn skal stolpene skores med oppgravd masse som lagvis stampes godt. Gropens tverrmål gjøres minst mulig. Skoremassen må heller ikke være av telehivende materiale og heller ikke være frossen. Se Fig. RT0200 I skråterreng må nedgravningsdybde være beregnet minst 0,8 meter fra senter hull. Ved god eller middels god grunn i bunnen av gropen, settes stolpene direkte på grunnen uten underlag. I dårlig grunn settes stolpene på en flat stein, tømmerflåte eller lignende med sidekanter ca. 0,60 x 0,60 m. tj må ikke være mindre enn teledybden på stedet. Tabell 1 min. nedgravningsdybder: Grop dybde "tj" i meter jordbåndsdiameter god grunn middels god grunn dårlig grunn 19 1,50 1,70 20 1,60 1,80 22 1,70 1,90 24 1,80 2,00 26 1,90 2,10 28 1,90 2,20 30 2,00 2,30 32 2,10 2,40 34 2,20 2,50 36 2,30 2,60 38 2,40 2,70 40 2,50 2,80 Skores med pukk, grus eller stein NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 5 av 34
3.2. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med stein RT 0202 Stolpefundament skoring med stein Det nyttes to kilesjikt med lett håndterlig skorestein. Steinene må være forholdsvis flate, og av varierende størrelse slik at det blir minst mulig hulrom. Steinene må kiles godt. Prøvebelastninger viser at dette er nødvendig, for å holde stolpenes varige (uelastiske) utbøyning på et akseptabelt nivå. Mellom kilesjiktene skal det brukes oppgravd masse, pukk eller grus som pakkes godt. Oppgravd masse må ikke være telehivende. I skråterreng må nedgravningsdybde være beregnet minst 0,8 meter fra senter hull. Se figur RT0202. Mellom kilesjiktene kan nyttes oppgravd masse som lagvis pakkes godt. Betingelsene er at massen ikke er telehivende og heller ikke frossen. Ved god eller middels god grunn i bunnen av gropen, settes stolpene direkte på grunnen uten underlag. I dårlig grunn settes stolpene på flat stein, tømmerflåte eller lignende med sidekanter ca. 0,60 x 0,60 m. Skorelagets tykkelse b må ikke være mindre enn: God eller middels god grunn: 0,20 m Dårlig grunn: 0,25 m I dårlig grunn kan det i stedet for stein og eventuelt oppgravd masse brukes steinblandet grus eller pukk. tj må ikke være mindre enn teledybden på stedet. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 6 av 34
Tabell 2 viser min. nedgravningsdybder: Jordbånd- diameter "d j " i cm Gropdybde "t j " i m God grunn Middels god grunn Dårlig grunn 19 1,50 1,70 2,10 20 1,60 1,80 2,20 22 1,70 1,90 2,40 24 1,80 2,00 2,50 26 1,90 2,10 2,60 28 1,90 2,20 2,80 30 2,00 2,30 2,90 32 2,10 2,40 3,00 34 2,20 2,50 3,10 36 2,30 2,60 3,20 38 2,40 2,70 3,30 40 2,50 2,80 3,40 3.3. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med pukk RT 0201 Stolpefundament skoring med pukk Pukken må stampes godt lagvis. Ved god og middels god grunn i bunnen av gropen, settes stolpene direkte på grunnen uten underlag. I dårlig grunn settes stolpene på en flat stein, tømmerflåte eller lignende med sideflater ca. 0,60 x 0,60 Skorelagets tykkelse b må ikke være mindre enn: God og middels god grunn: 0,15 m Dårlig grunn: 0,25 m I skråterreng må nedgravningsdybde være beregnet minst 0,8 meter fra senter hull. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 7 av 34
I dårlig grunn kan det i stedet for pukk brukes steinblandet grus. tj må ikke være mindre enn teledybden på stedet. Tabell 3 viser minimum nedgravningsdybder, tj: Jordbånd- diameter "d j " i cm Gropdybde "t j " i m God grunn Middels god grunn Dårlig grunn 19 1,50 1,70 2,10 20 1,60 1,80 2,20 22 1,70 1,90 2,40 24 1,80 2,00 2,50 26 1,90 2,10 2,60 28 1,90 2,20 2,80 30 2,00 2,30 2,90 32 2,10 2,40 3,00 34 2,20 2,50 3,10 36 2,30 2,60 3,20 38 2,40 2,70 3,30 40 2,50 2,80 3,40 3.4. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn meget dårlig grunn med spuntkasse RT 0203 Stolpefundament i meget dårlig grunn NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 8 av 34
Spuntkasse kan være av trevirke, jernfat eller betongringer. Tabell nr. 4 viser minimum nedgravningsdybder, tj. Tabell 4 Jordbåndsdiameter Gropdybde "tj" i m 19 1,50 20 1,60 22 1,80 24 2,00 26 2,10 28 2,30 30 2,40 32 2,60 34 2,70 4. Fundamentering i jord spesielle forhold Generelt: Bærestolper som skal stå i dårlig grunn må settes på en flat stein som er minst A = 0.36 m². Ved spesielle tilfeller: Ved en vinkel/endestolpe med bardun kan påkjenningene bli mye større. (Trykk i bunn). Alternativ 1 eller 2 skal anvendes. Alternativ 1: Jordsmonn Jt, Jordtrykk (kn/ m 2.) Fast grus 500-800 Fast grov sand 400-600 Middels grov sand 250-400 Fin sand 120-250 Tørr, hard leire. 300-400 Middels god leirjord 120-200 Løs leire 50-100 Tabell nr. 5 Tabell nr. 5 viser jordtrykk for ulike typer jordsmonn. I slike tilfeller skal arealet under stolpen regnes som følger: A = Ft/ Jt. (m 2 ) Der Ft er trykket i stolpen, Jt er jordtrykk får du fra tabell nr. 7. Eksempel: En mast med toppstrekk 20 kn og skrevvidde 1:5. Trykk under stolpe: 20 kn x 5 = 100 kn Areal på bunnplate med grunnforhold fin sand: (150 kn/m²) Areal: 100 / 150 = 0,67 m² Sideflater: 0,82 m. (0,82 x 0,82) NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 9 av 34
Alternativ 2: En annen måte å finne og finne korrekt areal er å anvende tabell nr. 6. Barduntverrsnitt (mm 2.) God-middels grunnforhold Dårlig grunnforhold Meget dårlig grunnforhold 50 Ingen 0.6 meter 1 meter 70 0.4 meter 0.8 meter 1.2 meter 95 0.5 meter 0.9 meter 1.4 meter Tabell nr. 6 Tabell nr. 6 viser størrelsen på sidekanten (s) til en kvadratisk flåte under en bardunert stolpe. 5. Fundamentering på fjell fjellgrop 5.1. Fundamentering på fjellfjellgrop/gropspregning Det nyttes to kilesjikt med lett håndterlig skorestein. Steinene må være forholdsvis flate, og av varierende størrelse slik at det blir minst mulig hulrom. Steinene må kiles godt. Prøvebelastninger viser at dette er nødvendig, for å holde stolpenes varige (uelastiske) utbøyning på et akseptabelt nivå. Mellom kilesjiktene skal det brukes pukk eller grus som pakkes godt. Innspenningsmomentet er regnet ut på grunnlag av stolpens diameter ved jordbåndet og med tillatt bøyningsspenning for trevirke. Med andre ord: I REN metodene er nedgravningsdybden gjort uavhengig av stolpens høyde over terreng og er bare avhengig av jordbåndsdiameter. Figur RT2801 Stolpefundament - fjellgrop i fjell NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 10 av 34
Tabell 7 viser min. gropdybden. Tabell 7 Jordbåndsdiameter "dj" i cm Gropdybde "tf" i m 18 0,9 0,25 20 0,9 0,25 22 0,9 0,25 24 1 0,25 26 1,1 0,35 28 1,2 0,35 30 1,3 0,35 32 1,4 0,35 34 1,5 0,35 36 1,6 0,35 38 1,7 0,35 40 1,8 0,35 Kilesjikt "h" i m 5.2. Fundamentering på fjell - fjellgrop med overliggende jord Utføres enten som rent fjellfundament eller som rent jordfundament, avhengig av jordlagets tykkelse. Figur RT2802 viser utførelse som rent fjellfundament. Skoring og gropdybde som i punkt 5.1 fjellgrop i fjell. ( t-fjell mindre enn t-jord, se punkt 3.2 i dette REN blad). Figur RT2803 viser utførelse som rent jordfundament. Figur RT 2802 NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 11 av 34
t-jord mindre enn t-fjell, se punkt 5.1 i dette REN blad. Skoring og gropdybde som i punkt 3.2 i dette REN blad stolpe i jord skoring med stein. Figur RT 2803 6. Fundamentering på fjell enkelt stolper 3 delt stag. Retningslinjer for montasje: Eventuelle utvekster ved stolperoten kappes vekk, og endeflaten rundes av litt for at trykket skal bli sentrisk. Ved skråfjell skal rotende (anleggsflate) tilpasses best mulig måte mot fjell. Se vedlegg 1. Fotbolter plasseres som vist på Figur RT0401 som er stolpen sett i luft perspektiv ovenifra. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig, er det viktig å ha lik vinkel mellom fotboltene. Det kan ofte være hensiktsmessig å montere 2 av boltene før stolpen reises. Fjellhullet bores med maks 5 mm større diameter enn bolten. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. RT 0401 Plassering av 3 fotbolter NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 12 av 34
Siden stolpen ikke er utsatt for strekk kan fotboltene festes til stolpen med kramper. Øverste krampe skal plasseres helt opp under nakken på bolten. Se figur RT0410 RT 0410 Montering av fotbolter RT 0411 Montering av stolpestag Stagene tilpasses. De skal ha en stigning på ca. 45º, og avstand fra fjellet og opp til nederste feste i stolpen skal være minst 1,60 meter. Stagene skal festes til stolpen i forskjellige høyder, minste avstand mellom festeboltene er 100 mm. Se figur RT0411. I forhold til linjeretningen skal stagene plasseres som vist på figur RT0403 med 120 graders vinkel. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig, er det viktig å ha lik vinkel mellom stagene. Dersom fjellformasjonene umuliggjør plassering som vist på figuren, bør det vurderes å bruke stag beregnet for trykk. Se avsnittet: Fundamentering på fjell - Trykk stag. Vær klar over at stagene er beregnet for å holde strekk, og i liten grad trykk. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 13 av 34
RT 0423 Plassering av 3 stag Stagene festes først til fjellet. Boltene må bores ned i nøyaktig rett dybde, slik at det blir passe med gjenger. Hullet bores med maks 5 mm større diameter enn fjellbolt. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. Stagene må ligge helt an mot fjellet. Evt. Jord, lyng og råttent fjell fjernes. Er jordlag over fjell større enn 0,5 m skal ikke stag benyttes. Det må da sprenges grop i fjellet. Benyttes stag der det er jordlag mindre enn 0,5 meter må antall stag og fotbolter tilfredsstille det som er kravet for fundamentering med stag på fjell. Stag må festes i foreskrevet høyde fra rotende. En må være svært nøye med fundamentering av bolter, er en i tvil må disse gyses fast. Når alle stagene er festet nede, merkes det for boring for gjennomgående bolter i stolpen. Sjekk at stolpen fortsatt er i lodd. Bor hullene ca. 10 mm høyere opp enn merkingen. På den måten oppnår man strekk i stagene. Det skal monteres ensidig tømmerforbindelse på en mest mulig plan flate mellom stagplate og stolpe. For å oppnå dette må treverket skjæres tilstrekkelig bort. Dra til alle tre stagene jevnt. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 14 av 34
7. Fundamentering på fjell - 4-delt stag Retningslinjer for montasje: Eventuelle utvekster ved stolperoten kappes vekk, og endeflaten rundes av litt for at trykket skal bli sentrisk. Ved skråfjell skal rotende (anleggsflate) tilpasses best mulig måte mot fjell. Se vedlegg 1. Fotbolter plasseres som vist på figur RT0402 som er stolpen sett i luft perspektiv ovenifra. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig, er det viktig å ha lik vinkel mellom fotboltene. Det kan ofte være hensiktsmessig å montere 2 av boltene før stolpen reises. Fjellhullet bores med maks 5 mm større diameter enn bolten. Der det er dårlig fjell må en i tillegg til splitt og kile gyse bolten fast med ekspanderende mørtel. RT 0402 Plassering av 4 fotbolter Siden stolpen ikke er utsatt for strekk kan fotboltene festes til stolpen med kramper. Øverste krampe skal plasseres helt opp under nakken på bolten. Se figur RT0412 RT 0412 Montering av fotbolter NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 15 av 34
RT 0413 Montering av stolpestag Stagene tilpasses. De skal ha en stigning på ca. 45º, og avstand fra fjellet og opp til nederste feste i stolpen skal være minst 1,60 meter. Stagene skal festes til stolpen i forskjellige høyder, minste avstand mellom festeboltene er 100 mm. Se figur RT0413. I forhold til linjeretningen skal stagene plasseres som vist på figur RT0404 der terreng og praktiske hensyn gjør dette mulig. Vær klar over at stagene er beregnet for å holde strekk, og i liten grad trykk. Dersom fjellformasjonene umuliggjør plassering som vist på figuren, bør det vurderes å bruke stag beregnet for trykk. Se egen del i dette REN bladet. Stagene festes først til fjellet. Boltene må bores ned i nøyaktig rett dybde, slik at det blir passe med gjenger. Hullet bores med maks 5 mm større diameter enn fjellbolt. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. Stagene må ligge helt an mot fjellet. Evt. Jord, lyng og råttent fjell fjernes. Er jordlag over fjell større enn 0,5 m skal ikke stag benyttes. Det må da sprenges grop i fjellet. RT 0424 Plassering av 4 stag NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 16 av 34
Benyttes stag der det er jordlag mindre enn 0,5 meter må antall stag og fotbolter tilfredsstille det som er kravet for fundamentering med stag på fjell. Stag må festes i foreskrevet høyde fra rotende. En må være svært nøye med fundamentering av bolter, er en i tvil må disse gyses fast. Der grunnforhold kan gi fare for korrosjon på stag må disse ikke tildekkes med jord. Når alle stagene er festet nede, merkes det for boring for gjennomgående bolter i stolpen. Sjekk at stolpen fortsatt er i lodd. Bore hullene ca. 10 mm høyere opp enn merkingen. På den måten oppnår man strekk i stagene. Det skal monteres ensidig tømmerforbindelse på en mest mulig plan flate mellom stagplate og stolpe. For å oppnå dette må treverket skjæres tilstrekkelig bort. Dra til alle tre stagene jevnt. 8. Fundamentering på fjell - Trykk stag Trykkstag er spesialstag som skal kunne oppta både trykk og strekk krefter. Dette har sine klare fordeler ved situasjoner hvor det er vanskelig å fordele de vanlige stagene rundt hele stolpen. For eksempel hvis en har vei på den ene siden av stolpen, og terrengforholdene gjør det vanskelig å plassere vanlige stag. Retningslinjer for montasje: Eventuelle utvekster ved stolperoten kappes vekk, og endeflaten rundes av litt for at trykket skal bli sentrisk. Ved skråfjell skal rotende (anleggsflate) tilpasses best mulig måte mot fjell. Se vedlegg 1. Fotbolter plasseres som vist på figur RT042 Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig tilstrebes det å ha lik vinkel mellom boltene. Det kan ofte være hensiktsmessig å montere 2 av boltene før stolpen reises. Fjellhullet bores med maks 5 mm større diameter enn bolten. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. Siden stolpen er utsatt for strekk skal 2 av fotboltene festes til stolpen med gjennomgående bolt. Ved de to andre fotboltene skal øverste krampe plasseres helt opp under nakken på bolten. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 17 av 34
RT 042 Montering av trykkstag REN materiellpakke 42 Ren nr. Ren 042 Innhold Tegn RT042 Ant. Pos. Trykkstag for høyspent Beskrivelse Fjellbolt 2 2 Ø 24 x 450 mm Fotbolt 2 3 Ø 24 x 600 mm m/hake Fotbolt 2 4 Ø 24 x 700 mm m/liten plate, Ø 26 Pinneskrue 4 5 M 24 x 500 mm m/skiver Firkantskive 4 6 M 24 Bulldog 4 7 Ensidige 70 X 130 mm, M 24 Krampe 6 8 For bolter 24 mm Kile 6 9 For bolter 24 mm Stagene tilpasses. De skal ha en stigning på ca. 45º, og lengde på stag må vurderes. Stagene skal festes til stolpen i forskjellige høyder, minste avstand mellom festeboltene er 200 mm. (REN tegning 042). I forhold til linjeretningen skal stagene plasseres som vist på REN tegning 042. Stagene festes først til fjellet. Boltene må bores ned i nøyaktig rett dybde, slik at det blir passe med gjenger. Hullet bores med maks 5 mm større diameter enn fjellbolt. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. Trykkstag har forskjellig lengde. Når en skal velge materiellpakke for trykkstag må en alltid velge Ren 042 som er en grunnpakke uten trykkstag, samt i tillegg velges en av pakkene Ren 042A - Ren 042D som inneholder forskjellige lengder på trykkstag. Ren nr. Ren 042A Innhold Tegn. RT042 Ant. Trykkstag for høyspent Beskrivelse Pos. Trykkstag 1 1 T-profil 60 x 60 x 7 Lengde 1300 mm Trykkstag 1 1 T-profil 70 x 70 x 8 Lengde 1500 mm Ren nr. Ren 042B Innhold Tegn. RT042 Ant. Trykkstag for høyspent Pos. Beskrivelse Trykkstag 1 1 T-profil 70 x 70 x 8 Lengde 1900 mm Trykkstag 1 1 T-profil 70 x 70 x 8 Lengde 2100 mm Ren nr. Ren 042C Innhold Tegn. RT042 Ant. Trykkstag for høyspent Pos. Beskrivelse Trykkstag 1 1 T-profil 80 x 80 x 9 Lengde 2400 mm Trykkstag 1 1 T-profil 80 x 80 x 9 Lengde 2700 mm NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 18 av 34
Ren nr. Ren 042D Innhold Tegn. RT042 Ant. Trykkstag for høyspent Pos. Beskrivelse Trykkstag 1 1 T-profil 90 x 90 x 10 Lengde 3000 mm Trykkstag 1 1 T-profil 90 x 90 x 10 Lengde 3300 mm Valget av de ulike materiellpakker for lengde på trykkstag bestemmes ut i fra terrengforhold og dimensjon på stolpe. Ren nr. Min høyde "t" [mm] Maks. jordbånddiameter [cm] Ren 042A 1000 28 Ren 042B 1070 29 Ren 042B 1190 30 Ren 042B 1320 31 Ren 042B 1450 32 Ren 042C 1600 33 Ren 042C 1800 34 Ren 042C 1910 35 Ren 042D 2200 36 Tabell nr. 8 Tabell nr. 8 viser minimum høyde "t" med hensyn til jordbånddiameter Minimumshøyden t settes ut i fra fig. RT042. Dette vil være høyde i flatt fjellterreng som betyr lik høyde på rotende stolpe og fjellbolt for trykkstag. Det er en forutsetning at stagene monteres i en vertikalvinkel ca. 45. Der det er høydeforskjell mellom rotende stolpe og fjellfeste for trykkstag må dette korrigeres. Dette vises i to eksempler nedenfor. Eksempel 1: Stolpe med jordbånddiameter 32 cm og stagene blir festet 300 mm lavere enn rotende må en velge Ren tabell 042C for å oppnå tilstrekkelig høyde "t" (min. 1800 mm). Se figur RT042A NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 19 av 34
Eksempel 2: Stolpe med jordbånddiameter 34 cm og stagene blir festet 350 mm høyere enn rotende må en velge Ren tabell 042B for å oppnå tilstrekkelig høyde "t" (min. 1450 mm). Se fig. RT042B Stagene må ligge helt an mot fjellet. Evt. Jord, lyng og råttent fjell fjernes. Er jordlag over fjell større enn 0,5 m skal ikke stag benyttes. Det må da sprenges grop i fjellet. Benyttes stag der det er jordlag mindre enn 0,5 meter må antall stag og fotbolter tilfredsstille det som er kravet for fundamentering med stag på fjell. Stag må festes i foreskrevet høyde fra rotende. En må være svært nøye med fundamentering av bolter, er en i tvil må disse gyses fast. Der grunnforhold kan gi fare for korrosjon på stag må disse ikke tildekkes med jord. Når alle stagene er festet nede, merkes det for boring for gjennomgående bolter i stolpen. Sjekk at stolpen fortsatt er i lodd. Det skal monteres ensidig tømmerforbindelse på en mest mulig plan flate mellom stagplate og stolpe. For å oppnå dette må treverket skjæres tilstrekkelig bort. Dra til stagene jevnt. 9. Mastereis for enkelt stolper. Generelt: Det er smart å montere mest mulig utstyr i masten før reising. Reis masten med høvelig utstyr: Eksempler på dette: o Gravemaskin med skuffe med hydraulisk klo. o Bilkran o Rå muskelkraft o Etc. Stolpen må loddes etter reising. Kontrollerer at den er plassert riktig i forhold til retningspluggen o Krokede stolper i bæremaster må vris slik at den får buen i linjeretningen. o Krokede stolper i mast med bardun plasseres slik at buen vendes fra linjeretningen. Stolpen blir dermed rett når bardunen monteres på. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 20 av 34
10. Fundamentering i jord - A-mast eller strevermast Retningslinjer for montasje: Det skal være like mange tømmerforbindere (bulldog) i toppen som i bunnen. Labankene må være av impregnert materiale. Dimensjon på labankene må min. være 175 x 150 mm. Stolpene må planes ut der hvor labankene skal monteres for at de dobbeltsidige tømmerforbinderne mellom stolpe og labank skal få solid feste. Stolpene legges på et plant underlag før montering. Finn målene for labank ved å anvende tilhørende figurer og tabeller. Se lengre nede. Mål og merk av i bunnen der stolpene og flåten skal plasseres. Over labankene kan en gjerne bruke steinheller for å få større vekt og utnytte tyngden massen. Når det er trykk i det ene benet er det tilsvarende løft i det andre. Er dette en mast med strever er det denne som alltid utsettes for trykk. Vær nye med fundamentringen av en A-mast, det er alltid viktig å komprimere godt under stolpen. Figur RT056 viser mastefundament for toppstrekk inntil 20 kn. RT 056 A-mastfundament, 3-4 toppbolter REN materiellpakke 057 Ren nr. Tegn. Benevning Ren 057 RT056 Amast labanker (4) MH 7-14m Innhold Ant. Pos. Beskrivelse Labanker 4 1 150 x 175 mm. Labanker 2 2 150 x 175 mm. Labanker 13,8 150 x 175 mm. A-mastbolter 4 3 M 20 X 800 mm m/firkantskiver Bulldoger 8 4 Tosidig 70x130 mm for M 20 bolt Se fig. RT056 NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 21 av 34
Mastehøyde Labanker Skrevvidde Nedgravingsdybde [m] "L" [m] "S" [m] Grunnforhold tj [m] Skrevvidde Grop med 1:5 tørr bunn God 2,2 7 2,9 1,4 Middels 2,4 8 3,1 1,6 Grop med God 2,6 grunnvann 9 3,3 1,8 Middels 2,8 10 3,5 2 Dårlig 2,8 11 3,7 2,2 12 3,9 2,4 13 4,1 2,6 14 4,3 2,8 Fig. RT058 viser mastefundament for toppstrekk inntil 30 kn. RT 058 A-mstfundament. 6 toppbolter Ren nr. Tegn. Benevning Ren 059 RT058 Amast labanker (6) MH 7-14m Innhold Ant. Pos. Beskrivelse Labanker 4 1 150 x 175 mm. Labanker 4 2 150 x 175 mm. Labanker 2 3 150 x 175 mm. Labanker 17 150 x 175 mm. A-mastbolter 6 4 M 20 X 800 mm m/firkantskiver Bulldoger 12 5 Tosidig 70x130 mm for M 20 bolt Se fig. RT058 NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 22 av 34
Mastehøyde Labanker Skrevvidde Nedgravingsdybde [m] "L" [m] "S" [m] Grunnforhold tj [m] Skrevvidde 1:5 Grop med God 2,5 tørr bunn 7 2,9 1,4 Middels 2,7 8 3,1 1,6 God 2,9 Grop med 9 3,3 1,8 grunnvann Middels 3,1 10 3,5 2 Dårlig 3,1 11 3,7 2,2 12 3,9 2,4 13 4,1 2,6 14 4,3 2,8 Vurder om det skal bygges opp et eget fundament under stolpens rotende, her er det store trykkpåkjenninger. Finn størrelse på fundament ved hjelp av tabell nr. 9. Tabell nr. 9. Jordsmonn Jt, Jordtrykk (kn/m2.) Fast grus 500-800 Fast grov sand 400-600 Middels grov sand 250-400 Fin sand 120-250 Tørr, hard leire. 300-400 Middels god leirjord 120-200 Løs leire 50-100 Tabell nr. 9 viser tillatt jordtrykk for ulike typer jordsmonn. I slike tilfeller skal arealet under stolpen regnes som følger: A = Ft/ Jt. (m 2 ) Der Ft er trykket i stolpen, Jt er jordtrykk får du fra tabell nr. 8. Eksempel: En mast med toppstrekk 20 kn og skrevvidde 1:5. Trykk under stolpe: 20 kn x 5 = 100 kn Areal på bunnplate med grunnforhold fin sand: (150 kn/m²) Areal: 100 / 150 = 0,67 m² Sideflater: 0,82 m. Diameter: 0,92 m. 11. Fundamentering på fjell - A-mast eller strevermast Retningslinjer for utførelse: Det foretas en nøyaktig utmåling av hvor mastebeina vil bli plassert. Fjellet renskes og høydeforskjell måles ut, fortrinnsvis med nivelleringskikkert. Ved dobbel A-mast kan det være hensiktsmessig å nivellere opp alle mastebeina samtidig, slik at dette kan bli tatt hensyn til ved beregning av stolpelengder. Eventuelle utvekster ved stolperoten kappes vekk, og endeflaten rundes av litt og tilpasses i størst mulig grad fjellet. Se vedlegg 1. Fotbolter plasseres som vist på figur RT0401 som er stolpen sett i luft perspektiv. ovenifra. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig, tilstrebes det å ha lik vinkel NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 23 av 34
mellom fotboltene. Fjellhullet bores med maks 5 mm større diameter enn bolten. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. RT 0401Plassering av 3 fotbolter Det er fotbolter med plater for 1 bolt og 2 bolter som på fagspråket blir kalt stor og liten labb. Dette for å tilpasse antall bolter i forhold til toppstrekk i masten. I master med maks 4 toppbolter brukes det 3 stk fotbolter med liten labb. Se figur RT046A. I master med 6 toppbolter brukes det 2 stk fotbolter med stor labb og 1 stk. med liten labb. Se figur RT046B. Dette for å få 5 bolter med tømmerforbindere i rotenden. Hvert av stagene har i tillegg bolt og tømmerforbinder. Boltene må minst 500 mm ned i fast fjell, og nederste gjennomgående bolt i stolpe minst 200 mm fra stolpeende. Det monteres 3 fotbolter som må være tilpasset antall toppbolter (se ovenfor). Hullet bores med maks 5 mm større diameter enn fjellbolt. Ved dårlig fjell må en i tillegg til splitt og kile bruke ekspanderende mørtel. Det skal være ensidig tømmerforbindelse mellom plate og stolpe. Stolpen skal planes mot platen. Stagene tilpasses. Se figur RT046. De skal ha en stigning på ca. 45º, og avstand fra fjellet og opp til nederste feste i stolpen skal være minst 1,60 meter. Stagene skal festes til stolpen i forskjellige høyder, minste avstand mellom festeboltene er 100 mm. RT 046A Montering av A- mastfotbolter (4 toppbolter) RT 046B Montering av A- mastfotbolter (6 toppbolter) NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 24 av 34
Plassering av stagene utføres som figur RT046. Stagene festes først til fjellet. Boltene må bores ned i nøyaktig rett dybde, slik at det blir passe med gjenger. Hullet bores med maks 5 mm større diameter enn fjellbolt. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel ved. Stagene må ligge helt an mot fjellet. Evt. Jord, lyng og råttent fjell fjernes. Er jordlag over fjell større enn 0,5 m skal ikke stag benyttes. Det må da sprenges grop i fjellet. Benyttes stag der det er jordlag mindre enn 0,5 meter må antall stag og fotbolter tilfredsstille det som er kravet for fundamentering med stag på fjell. Stag må festes i foreskrevet høyde fra rotende. En må være svært nøye med fundamentering av bolter, er en i tvil må disse gyses fast. Der grunnforhold kan gi fare for korrosjon på stag må disse ikke tildekkes med jord. RT 046 Montering av A-maststag Når alle stagene er festet nede, merkes det for boring for gjennomgående bolter i stolpen. Sjekk at stolpen fortsatt er i lodd. Bor hullene ca. 10 mm høyere opp enn merkingen. På den måten oppnår man strekk i stagene. Det skal monteres ensidig tømmerforbindelse på en mest mulig plan flate mellom stagplate og stolpe. For å oppnå dette må treverket skjæres tilstrekkelig bort. Dra til alle tre stagene jevnt. Vær klar over at stagene er beregnet for å holde strekk, og i liten grad trykk. Dersom fjellformasjonene umuliggjør plassering som vist på figuren, bør det vurderes å bruke stag beregnet for trykk. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 25 av 34
12. Mastereis for A-mast eller strevermast Mastekonstruksjonen skal reises, og eventuelle sammensetning/sammenføyninger skal monteres på en korrekt måte. 12.1. Sammensetning av stolpekonstruksjoner Der det blir brukt A-master eller master med strever, må stolpene monteres før mastene kan settes opp. REN har standardisert skrevvidden til 1 : 5. Nivået på toppstrekket i mastekonstruksjonen setter nivået for antall bolter som skal settes i sammenføyningen i toppen på konstruksjonen. De ulike variantene er vist i figur RT050, RT051 og RT052 RT 050 Topp A-mast 3 bolter Figur RT050 viser mastetopp med toppstrekk under 15 kn. REN materiellpakke 050 Ren nr. Tegn. Benevning Ren 050 RT050 Toppboltesett (3) Innhold Ant. Pos. Beskrivelse Amast bolter 1 1 M 20 x 300 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 2 M 20 x 350 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 3 M 20 x 400 mm m/firkantskiver Bulldoger 3 4 Tosidig 70x130 mm for M 20 bolt NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 26 av 34
RT 051 Topp A-mast 4 bolter Figur RT051 viser mastetopp med toppstrekk inntil 20 kn. REN materiellpakke 051 Ren nr. Tegn. Benevning Ren 051 RT051 Toppboltesett(4) Innhold Ant. Pos. Beskrivelse Amast bolter 1 1 M 20 x 300 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 2 M 20 x 350 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 3 M 20 x 400 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 4 M 20 x 450 mm m/firkantskiver Bulldoger 4 5 Tosidig 70x130 mm for M 20 bolt RT052 Topp A-mast 6 bolter Figur RT052 viser mastetopp med toppstrekk inntil 30 kn. REN materiellpakke 052 NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 27 av 34
Ren nr. Tegn. Benevning Ren 052 RT052 Toppboltesett(6) Innhold Ant. Pos. Beskrivelse Amast bolter 1 1 M 20 x 300 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 2 M 20 x 350 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 3 M 20 x 400 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 4 M 20 x 450 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 5 M 20 x 600 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 6 M 20 x 700 mm m/firkantskiver Bulldoger 8 7 Tosidig 70x130 mm for M 20 bolt Dybel 1 8 150x220x600 mm Retningslinjer for sammensetning: Finn to stolper som passer sammen, siden det ofte er forskjell på diameteren i toppen av stolpene. Ved strever: Hvis den ene stolpen er slankere enn den andre så anvendes den mest solide som strever. Ved A-mast :må stolpene helst ha samme dimensjon siden toppstrekket kan opptre i begge retninger Ved A-mast: må alle stolper lengdemåles siden en ønsker lik lengde. Ofte er det forskjell, og da må den korteste bestemme stolpelengden. Ved stolpe med strever: anvendes pytagoras dvs. hypotenusen i en rettvinklet trekant for å finne de riktige lengder: Eksempel: Lengde rettstolpe: 10 m Skrevvidde: 1 : 5 Stolpeavstand i rotende er 2 m siden skrevvidden er 1:5 Lengde på streveren er da: 2 10 + 2 2 =10.2meter Stolpene i toppen skal ha plane flater mot hverandre. Anvend motorsag eller lignende verktøy. Skjær vekk halvparten av diameteren helt i toppen på stolpen, og skrå utover i retning rotende. Bruk hullavstand som vist i figur RT0520. Det skal anvendes dobbeltsidige tømmerforbindere som monteres mellom stolpene før en trekker til mutterne i bolten. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 28 av 34
RT 0100 Retning på strever/a-mast i vinkel RT 0520 NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 29 av 34
12.2. Plassering av strevere/a-mast stolpebein Retning på strevere og A-mast skal ved vinkelmast plasseres i sentrum av halveringsvinkel. Se figur RT0100 RT 0100 Retning på strever/a-mast i vinkel Figur RT0101 viser retning på forankringsmast i vinkelpunkt. Ved endemaster og forankringsmaster i rettlinje plasseres streverne og A-mast beina i linjeretning. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 30 av 34
13. VEDLEGG 1 13.1. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (3-4 delt stag) Retningslinjer for montasje: Stolpen kan ha stor trykkpåkjenning mot underlag, som i dette tilfelle fjell. Ved ujevn eller skrå fjelloverflate må det gjøres tilpasninger slik at rotende får best mulig anleggsflate mot fjell. Dette kan utføres på følgende måter: 1. Er det løst fjell kan det være greit å pigge og tilpasse fjellet til rotende. 2. Et alternativ er å tilpasse dette med steinkiler som kiles mellom fjell og rotende. Er det mye skrått fjell kan det være vanskelig å få dette stabilt og det kan skli vekk. En må prøve å stenge dette mot fotbolter. Prøv å finne kiler med best mulig passform. Det kan være greit å tilpasse dette før stolpen settes på plass. 3. Rotenden kan også tilpasses ved å skråskjære og tilpasse den til fjelloverflate. 4. Ikke skjær mer enn nødvendig (se nedenfor). Her må enn ta hensyn til at det kan oppstå råteangrep. Det anbefales å bore inn 3 stk. Impel borstaver fordelt på snittflate der skjæring er foretatt. Se REN blad 2022. Normert trykklast i fiberretning [N/mm²] 32 Materillfaktor 1,6 Tillatt last [N/mm²] 20 Tabell 1 Tabell 2 Diam. I rot Stolpeareal Aksiallast i Aksiallast i Stolpeareal [mm] [mm²] stolpe [kn] stolpe [kn] [mm²] 240 45239 905 5 250 260 53093 1062 10 500 280 61575 1232 20 1000 300 70686 1414 40 2000 320 80425 1608 80 4000 340 90792 1816 120 6000 360 101788 2036 160 8000 380 113411 2268 200 10000 400 125664 2513 300 15000 Tabell 1 viser hvor stor aksialkraft stolpen kan ha ut i fra diameter i rotende Den viser også stolpens areal. Tabell 2 viser hvor stort areal stolpen må ha for å tåle aksialkraft. Med aksialkraft menes vertikallast overført fra ledninger og utstyr i masten NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 31 av 34
En kan normalt regne med 5-10 kn aksialkraft i bæremaster I bardunerte master vil trykket fra bardun komme i tillegg og vi må regne med opp mot 80 kn Master med strever eller A-master er det større krefter som blir påført aksialkraft i rotende, her må en regne med 120-300 kn. Sammenligner er tabell 1 og 2 må en stolpe med aksialkraft 300 kn kreve min. 15 000 mm² og det er 1/3 av arealet til stolpen med 240 mm diameter. Er stolpediameter 340 mm er det bare en 1/6 del av totalt areal. Disse beregninger viser at en er på sikre siden dersom en tilpasser ca. 1/3 del av stolpens diameter til fjellet, større laster gir større diameter og en er derfor på sikre siden. Legger en i tillegg en kileformet stein under er det ubetydelig som må skjæres vekk. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 32 av 34
13.2. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (Strever/A-mast) Retningslinjer for utførelse: Det foretas en nøyaktig utmåling av hvor mastebeina vil bli plassert. Fjellet renskes og høydeforskjell måles ut, fortrinnsvis med nivelleringskikkert. Ved dobbel A-mast kan det være hensiktsmessig å nivellere opp alle mastebeina samtidig, slik at dette kan bli tatt hensyn til ved beregning av stolpelengder. Stolpen kan ha stor trykkpåkjenning mot underlag, som i dette tilfelle fjell. Ved ujevn eller skrå fjelloverflate må det gjøres tilpasninger slik at rotende får best mulig anleggsflate mot fjell Dette kan utføres på følgende måter (se figur RT 0410): 1. Er det løst fjell kan det være greit å pigge og tilpasse fjellet til rotende. 2. Et alternativ er å tilpasse dette med steinkiler som kiles mellom fjell og rotende. Er det mye skrått fjell kan det være vanskelig å få dette stabilt og det kan skli vekk. En må prøve å stenge dette mot fotbolter. Prøv å finne kiler med best mulig passform. Det kan være greit å tilpasse dette før stolpen settes på plass. 3. Rotenden kan også tilpasses ved å skråskjære og tilpasse den til fjelloverflate. Ikke skjær mer enn nødvendig (se nedenfor). Her må enn ta hensyn til at det kan oppstå råteangrep. Det anbefales å bore inn 3 stk. Impel borstaver fordelt på snittflate der skjæring er foretatt. Se REN blad 2022. Normert trykklast i fiberretning [N/mm²] 32 Materillfaktor 1,6 Tillatt last [N/mm²] 20 Tabell 1 Tabell 2 Diam. I rot Stolpeareal Aksiallast i Aksiallast i Stolpeareal [mm] [mm²] stolpe [kn] stolpe [kn] [mm²] 240 45239 905 5 250 260 53093 1062 10 500 280 61575 1232 20 1000 300 70686 1414 40 2000 320 80425 1608 80 4000 340 90792 1816 120 6000 360 101788 2036 160 8000 380 113411 2268 200 10000 400 125664 2513 300 15000 Tabell 1 viser hvor stor aksialkraft stolpen kan ha ut i fra diameter i rotende Den viser også stolpens areal. Tabell 2 viser hvor stort areal stolpen må ha for å tåle aksialkraft. Med aksialkraft menes vertikallast overført fra ledninger og utstyr i masten. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 33 av 34
En kan normalt regne med 5-10 kn aksialkraft i bæremaster I bardunerte master vil trykket fra bardun komme i tillegg og vi må regne med opp mot 80 kn Master med strever eller A-master er det større krefter som blir påført aksialkraft i rotende, her må en regne med 120-300 kn. Sammenligner er tabell 1 og 2 må en stolpe med aksialkraft 300 kn kreve min. 15 000 mm² og det er 1/3 av arealet til stolpen med 240 mm diameter. Er stolpediameter 340 mm er det bare en 1/6 del av totalt areal. Disse beregninger viser at en er på sikre siden dersom en tilpasser ca. 1/3 del av stolpens diameter til fjellet, større laster gir større diameter og en er derfor på sikre siden. Legger en i tillegg en kileformet stein under er det ubetydelig som må skjæres vekk. Stolpens trykkpåkjenning (aksialkraft) mot fjell varierer mye på de forskjellige mastetyper. Her det en A-mast med store trykk- og strekkrefter. I dette tilfellet brukes det fotbolter med gjennomgående pinneskruer i stolpe. Disse er dimensjonert for å oppta alle krefter og vil gi lite trykk i rotende mot fjell. En kan tillate en mindre anleggsflate mot fjell og derfor mindre skjæring i stolperot. Er stolpen uten gjennomgående pinneskruer må en følge de regler som er beskrevet for stolpe med fotbolter festet med kramper. NR 2012 VER 3.2 NOV / Side 34 av 34