Grasarter og sorter til golfbaner i Norden

Grasarter og sorter til golfbaner i Norden Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Disposisjon Cool-season og warm-season - gräs Rangering av grasarter etter ulike egenskaper Sortsprøving / sortsgodkjenning av gras til grøntanlegg Grasarter og sorter til greener Vitgröe / tunrapp / enårig rapgræs Sortsprøving ved STRI, Bingley, England Sortsprøving, National Turfgrass Evaluation Program, USA STERF-prosjekt på Landvik og Apelvoll, 2003-2006 STERF-finansiert demo-felt, Falun, Sverige STERF-prosjekt 2007-2010 foreløpige resultater Grasarter og sorter til fairway og tee Demonstasjonfelt på Landvik og Hallingdal GK Litt fra STRI, Bingley Scanturf 2005-2008 Litt om frøblandinger Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg Grasfamilien (Graminae) kan deles i to grupper: Temperate / Cool season grasses : Tropical / Warm season grasses Grasarter for de tempererte, subarktiske og arktiske klimasoner (Grasarter for de tropiske og subtropiske klimasoner) C 3 planter Temperaturoptimum 15-24 C Tilpasset kjølig, fuktig klima Grunt rotsystem, svake for tørke Opprett vokseform Etablerer seg hovedsakelig fra frø Utsatt for soppskader Reservekarbohydrat: Fructan C 4 -planter Temperaturoptimum 27-35 C Tilpasset varmt, tørt klima Dypt rotsystem, sterke mot tørke Krypende vokseform Ofte vegetativ formering Utsatt for insektskader Reservekarbohydrat: Stivelse Grasfamilien (Ca 10.000 arter) Underfamilie (Pooideae): Cool season grasses (Poeae): (Avenae): Slekt: Poa (rapp / rapgræs Slekt: Agrostis (kvein / / gröe) hvene / ven) Slekt: Festuca (svingler) Slekt: Phleum (timotei) Slekt: Lolium (raigras) Slekt: Deschampsia (bunke) Totalt er ca 15 arter aktuelle for golfbaner i Skandinavia Raskest Seinest Generell rangering av grasarter til golfbaner Etter etableringshastighet Raigras Markrapp / Kärrgröe / alm. rapgræs Tunrapp / vitgröe / enårig rapgræs Hundekvein / krypkvein / engkvein Rødsvingel (alle underarter) Sølvbunke / Mosebunke / Tuvtåtel Strandsvignel / rörsvingel Stivsvingel / Hårdsvingel Engrapp (ängsgröe) Sauesvingel / Fåresvingel modifisert e. Turgeon

Etablering av sortsforsøk på green, Landvik, juni 2007 Demonstrasjonsfelt med ulike grasarter til fairway, 3 uker etter såing Raigras Rødsvingel Rödven engkvein og brunven / hundekvein Markrapp / Kärrgröe Krypven Barschampsia Blandinger Raigras Engrapp Engkvein Rødsvingel Flerårig raigras - Generell rangering av grasarter til golfbaner - rask etablering fin til reperasjon Dårligst Best Etter evne til å tåle lav klipping Tunrapp (Vitgröe / enårig rapgræs) Hundekvein / brunven Krypkvein Engkvein (rödven / alm. hvene) Markrapp / alm. rapgræs / kärrgröe Rødsvingel / stivsvingel / sauesvingel Raigras Sølvbunke / Mosebunke / Tuvtåtel Engrapp (ängsgröe) Strandsvingel / rörsvingel Tunrapp-green klipt til 2.4 mm Dårligst Best Generell rangering av grasarter til golfbaner Etter skyggetoleranse Sølvbunke / Mosebunke / Tuvtåtel Strandsvingel / rörsvingel Markrapp / kärrgröe / alm. rapgræs) Rødsvingel Tunrapp (Vitgröe / enårig rapgræs) Stivsvingel / sauesvingel Engkvein (rödven / alm. hvene) Raigras Krypkvein Engrapp (ängsgröe)

Testing av skyggetoleranse under trær, Rutgers University, mai 2006 Testing av grasarter og sorter under skyggeduk Ohio State Univ., august 2007 Stivsvingel Markrapp / kärrgröe / Alm. rapgræs Strandsvingel / rörsvingel Generell rangering av grasarter til golfbaner Etter tørketoleranse Sauesvingel / stivsvingel Hundekvein (brunven) Rødsvingel med lange utløpere Rødsvingel uten eller med korte utløpere Raigras Engrapp (ängsgröe) Sølvbunke / mosebunke / tuvtåtel Dårligst Best Engkvein (rödven / alm. hvene) Krypkvein Markrapp (kärrgröe / alm rapgræs) Tunrapp (Vitgröe / enårig rapgræs) Engkvein Sauesvignel / stivsvingel Rødsvingler FAIRWAY, Landvik, juni 2008, etter 6 ukers tørke Ravel 1 Spire Golf Fairway (FK) Rødsvingelsorter Frc Frc Frr Frr Frc Frc Frr Frt Frc Frt Frr Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frr Frt Raigras Bareurvius Vesu- Bargold Bizet 1 Raigrassorter Spire Pantion Esquire SW ER Arena 7026 (FK) Blandinger Helnorsk fairway Strand Brænderi fairway Kaitos Mozart 1 Natasha Bartender Larus Ronja Conni Limo -sine Engrappsorter

Dårligst Best Generell rangering av grasarter til golfbaner Etter overvintringsevne (fysiske og biotiske skader) Engrapp (ängsgröe) Hundekvein (brunven) Engkvein (rödven / alm. hvene store sortsforskjeller) Sølvbunke / mosebunke / tuvtåtel Rødsvingel uten utløpere Rødsvingel med korte eller lange utløpere Markrapp / alm. rapgräs / kärrgröe Krypkvein Raigras Tunrapp (Vitgröe / enårig rapgræs) Overvintringsevne Hallingdal golfbane, 9.mai 2004 Foto: Ole Martin Lilleby Leirin L-93 Nordlys Penncross Nor Heriot Penncross Nordlys Nor Leirin L-93 Heriot Heriot L-93 Nor Leirin Nordlys Penncross Forsøksgreen, Apelsvoll, 8.mai 2006 Generell rangering av grasarter til golfbaner Etter vinterfarge Rødsvignel uten utløpere Rødsvignel korte utløpere Engkvein / hundekvein / rödven Krypkvein Dårligst Best Tunrapp (Vitgröe / enårig rapgræs) Raigras Hundekvein (brunven) Engkvein (rödven / alm. hvene store sortsforskjeller) Rødsvingel med korte utløpere Krypkvein Kärrgröe / alm. rapgræs / markrapp Rødsvingel uten utløpere Sauesvingel / stivsvingel Engrapp / Ängsgröe Vinterspill? I områder med mild vinter og lang vekstsesong er vinterfarge og tidspunkt for vekststart / green-up viktig Krypkvein Brunven / hundehvene Engkvein/ alm. hvene Kärrgröe Landvik, 17 November 2008. Rødsv. korte utløpere Raigras Rødsv. uten utløpere Raigras Engrapp Sauesvingel Landvik, 17.mars 2009, like etter snøsmelting Rødsvingler

Landvik, 17.mars 2009, 31.mars Rødsv. Barcrown Engrapp Limousine Engrapp Conni Ulike rødsvingler Ny engrappsort Rødsv. KU Rødsv. KU Barcrown Rødsv. KU Sauesvingel Rødsv. UU Rødsv. Center LU Pernille Engrapp Limousine Engrapp Conni Korte utløpere Raigras Dickens1 Raigras Bargold Raigras Engrapp Stivsvignel Sauesvingel Rødsvingler Raigras 6.april Stivsvingel Sauesvingel Korte utløpere Rødsvingler Rødsv. KU Rødsv. KU Barcrown Raigras 13.april Rødsv. KU Sauesvingel Rødsv. UU Rødsv. Center LU Pernille Stivsvingel Sauesvingel Engrapp Korte utløpe Limousine Engrapp Conni Rødsvingelsorter Green, 17.mars Green, 31. mars Enårig rapgræs / tunrapp / vitgröe Bogstad Krypkvein Independence Brunven / hundekvein Legendary Alm. Hvene/ engkvein / rödven Barking Rødsvingel Cezanne Rødsvingel Center Brunven / hundekvein Legendary Alm. Hvene/ engkvein / rödven Barking Rødsvingel Cezanne Rødsvingel Center Enårig rapgræs / tunrapp / vitgröe Bogstad Krypkvein Independence

Green, 6.april Green, 13.april Krypkvein Independence Brunven / hundekvein Legendary Alm. Hvene/ engkvein / rödven Barking Rødsvingel Cezanne Rødsvingel Center Enårig rapgræs / tunrapp / vitgröe Bogstad Rangering av grasarter til golfbaner Dårligst Best Etter motstandsevne mot de mest alvorlige sjukdommer i vekstsesongen på golfbaner i Norden: Fusarium/ Microdochium, rotdreper, Pythium, antraknose, rust, rød tråd, Drechslera Tuvtåtel / Sølvbunke / mosebunke Rødsvingel /stivsvingel / sauesvingel Raigras Engrapp (ängsgröe) Krypkvein Hundekvein (brunven) Engkvein (rödven / alm. hvene) Tunrapp (vitgröe / enårig rapgræs) Microdochium flekker i krypkvein Krypkvein Independence Brunven / hundekvein Legendary Alm. Hvene/ engkvein / rödven Barking Rødsvingel Cezanne Rødsvingel Center Enårig rapgræs / tunrapp / vitgröe Bogstad Rotdreper (Gaeumannomyces graminis) i krypkvein Rød tråd (Laetisaria fuciformis) I raigras I rødsvingel

Rangering av grasarter til golfbaner Mest Minst Etter filtdanning Raigras Tunrapp (Vitgröe / enårig rapgræs) Markrapp / kärrgröe / alm. rapgræs Rødsvingel /stivsvingel / sauesvingel Sølvbunke / tuvtåtel Engrapp (ängsgröe) Engkvein (rödven / alm. hvene) Krypkvein Hundekvein Filt / thatch, på 18 måneder gammel golfgreen Landvik Rødsvingel Engkvein Krypkvein Hundekvein Rangering av grasarter til golfbaner Etter slitasjetoleranse Raigras Engrapp (ängsgröe) Strandsvingel / rörsvingel Sølvbunke / tuvtåtel / mosebunke Tunrapp (Vitgröe / enårig rapgræs) Krypkvein Hundekvein Mest Minst Rødsvingel med korte utløpere Rødsvingel uten utløpere Rødsvingel med lange utløpere. Engkvein (rödven / alm. hvene) Stivsvingel / sauesvingel Konkurranseevne under slit: Størrelsen på Poa annua propper plantet inn i greenen etter to år (Opprinnelig størrelse 86.6 cm2): Med slitasje Uten slitasje Rødsvingel med korte utløpere, Cezanne 76.5 cm2 77.4 cm2 Rødsvingel ute utløpere, Musica 85.9 cm2 82.9 cm2 Ren rødsvingelblanding, 50% Cezanne + 50% Musica 80.7 cm2 81.3 cm2 Alm. Hvene, 100% 103.0 cm2 106.7 cm2 Greenblanding, 85% rødsvingel + 15% alm. hvene 83.5 cm2 80.0 cm2 e. Niels Chr. Nielsen Underarter rødsvingel Godkjenning av nye sorter Gjennom en 10-20 år lang foredlingsprosess blir utgangsmaterialet utsatt for gjentatt krysning, utvalg og testing Når et foredlingsfirma har tro for at et foredlingsmateriale (nummersort) kan bli godkjent, sendes det til offisiell prøving: DUS-test (morfologiske karakterer) Distinkt: Sorten skal være skillbar fra tidligere godkjente sorter Uniform: Sorten skal være ensartet Stabil: Sorten skal ikke forandre seg ved flere generasjoners oppformering DUS-testen er grunnlag for plant breeders rights Utføres en gang for alle (samme test gyldig i mange land). Nordiske prøvesteder for gras: Loimaa, Finland og Tystofte, Danmark VCU-test (dyrkingsverdi) Value of Cultivation and Use (Verdiprøving) Ulike opplegg i ulike land Grunnlag for nasjonale sortslister Ikke lenger krav for gras til grøntanlegg.

T Offisiell sortsprøving (VCU-testing) av gras til grönytor har lange tradisjoner i Norden * * * * * ** * ** * * * * * * * * * * En innvending mot alle disse forsøk er at de ikke ble klippet / stelt som på en golfbane Offisiell, statlig finansiert VCU-testing av gras til grøntanlegg i de nordiske land har nå forsvunnet Fram til midten av 1990-tallet ble VCU-testing (verdiprøving) av turfgras gjennomført i de fleste europeiske land, også de nordiske. I dag er det i Europa (så vidt vites!) bare Frankrike som fortsatt har krav om VCU-testing for opptak av turfgras på nasjonal sortsliste. I andre land er DUStest tilstrekkelig. Etter at EU-kravet om nasjonal sortsliste for turfgras forsvant, avsluttet Sverige VCU-prøving allerede 2000. Siste oppsummering: Beskrivande sortslista av grönytegräs (2002). I Norge ble de siste sortsforsøk med offentlig finansiering avsluttet i 2006. Danmark og Finland har fremdeles noe få offentlige forsøk, men disse forventes å opphøre i nær framtid. Nasjonal sortprøving er nå erstattet av fellesnordisk sortsprøving: Scanturf I hvor stor grad har resultatene fra ordinære plen (gräsmatte) forsøk relevans for golfbaner? Hvilken betydning har klippehøyden for sortsrangeringa? I den norske VCU-serien 1995-1998 inngikk et felt med ulik klippehøyde: 1.0, 2.0 eller 3.5 cm Dette feltet lå på Kvithamar ved Trondheim Helhetsinntrykk av engkvein / rödven / alm. hvene -sorter ved ulik klippehøyde, Kvithamar, 1995-1998 Helhetsinntrykk (0-9) 8 7 6 5 4 3.5 cm 2.0 cm 1.0 cm Nor Bardot Vivaldi Helhetsinntrykk (0-9) 8 7 6 5 4 Helhetsinntrykk av rødsvingelsorter ved ulik klippehøyde, Kvithamar 1995-1998 3.5 cm 2.0 cm 1.0 cm Center Calliope Frigg Cindy Eksemplet fra Kvithamar viser: Klippehøyden har stor betydning for sortsrangeringa. Ulike sorter har ulik evne til å tåle lav klipping. Av denne grunn var vi lenge henvist til resultater fra andre klimaområder når det gjelder sorter til green, og langt på vei fairway/tee. De mest aktuelle resultatene kom fra: Sport Turf Research Institute, Bingley, England National Turfgrass Evaluation Program (USA og Canada) Takket vare finansiering fra STERF kom i vi i 2003 i gang med nordisk sortsprøving av gras til golfgreener. I 2005 kom vi i gang med fellesnordisk sortsprøving til fairway/tee. I 2007 ble resultatene fra disse forsøka, og fra de siste 20 års VCUtesting, tilrettelagt for skandinaviske golfbaner gjennom Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg.

Hvilke karakterer blir vanligvis registrert i sortsforsøk? I etableringsåret Spiredato ( field emergence date ) Dekningsprosent tre uker etter såing En gang pr måned: Helhetsinntrykk (General appearance / visual merit / turfgrass quality) To-tre ganger i sesongen Dekningsprosent ( per cent living ground cover (of sown species) ) Skuddtetthet (1-9, der 9 er flest skudd) (Eng: Shoot/tiller density) Bladbredde (1-9, der 9 er smalest blad) (Eng: Leaf width / texture) Farge (1-9, det 1 er lysest og 9 er mørkest) Eng: Genetic colour Når graset er i vekst Når graset er i hvile ( dormancy colour ) Prosent av ruta med synlig sjukdomsangrep Høydetilvekst (ofte akkumulert over sesongen) Om våren: Prosent vinterskade (Eng: Winter injury) Dato for vekststart (Eng: Spring green-up) Arter og sorter til greener Vi krever at graset på greener skal ha god spillekvalitet. Dette innebærer arter og sorter som : Er ensartende Har god vinterherdighet (evt. vinterfarge) Er sterke mot sopp, både overvintringssopp og sopper i vekstsesongen Er tilpasset klippehøyder <5 mm Har liten tilvekst Danner lite filt Har fine blad Har meget høg skuddtetthet Tåler slitasje Er tilpasset golfklubbens budsjett! Aktuelle arter til greener i Skandinavia Tunrapp / Vitgröe? Krypven Brunven ( Hundehvene) Engkvein / Rödven / Alm. hvene Rödsvingel uten utløpere Rödsvignel med korte utløpere Kärrgröe / Markrapp / Alm. rapgræs Rajgräs Tunrapp Rikelig frøproduksjon Morfologiske kjennetegn Lysegrønne blader med båtspiss Ugras eller kulturgras? Grunt rotsystem

Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Morfologiske kjennetegn II Hvorfor så tilpasningsdyktig? Det antas at tunrapp er oppstått ved kryssing av to andre arter Oppformering Poa infirma Ettårig Opprett Tuedannende Vokser i Middelhavsområdet Poa supina (veirapp / trampgröe) Flerårig Krypende Seintblomstrende Vokser og foredles i Sentral Europa ~ Tunrapp er sjølbestøvende, akkurat som kornartene. Pollineringa skjer før blomstene åpner seg. Frøsettinga kan skje helt ned til 2 mm over bakken. ~ Men 5-15 % av plantene vil vanligvis kryssbestøves. Dette gir opphav til stor variasjon. Den viktigste spredningsveien for tunrapp er med frø Mange års naturlig seleksjon i ulike miljø har gitt opphav til to hovedformer av tunrapp Ettårig tunrapp Flerårig tunrapp (Poa annua var. annua) Fremmes av åkerbruk og langt gras (eks. rough) Produserer store mengder frø Frøkvile Stor frøbank i jorda Rask blomstring uansett temperatur og daglengde Grove, breie blad Moderat skuddtetthet Opprett vokseform Følsom for ugrasmidler Mellomformer er vanlig! (Poa annua var.reptans) Fremmes av permanent grasmark, spesielt kortklipt gras Produserer lite frø Ikke frøkvile Liten frøbank i jorda Sein blomstring, og bare etter spesiell temperatur og daglengdepåvirkning Fine blad Stor (enorm) skuddtetthet Krypende vokseform Sterkere mot ugrasmidler

Ettårig Mindre tett mellomform Flerårig Tett, typisk flerårig type Mellomform Poa annua var. reptans Antall skudd pr cm2: 10 Penncross Prof. David Huff, Penn State University, startet med foredling av vitgröe for amerikanske golfgreener i 1994 20 Penn G2 80 Greentype Poa Ved Penn State University testet vi i 2005-06 ulike vitgröeseleksjoners resistens mot vinterpåkjenninger bl.a. snømugg

og simulert isdekke Resultatet var som regel DEAD TURF % overlevelse Vitgröe og krypvens toleranse for simulert isdekke 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10 20 30 40 50 Dager med simulert isdekke Tun-rapp Penn A-4 Erfaringene med vitgröesorten True Putt er også meget dårlige 8.mai 2005, Apelsvoll Konklusjon arter til greener: Golfgreener - to tradisjoner Vitgröe? Krypven Brunven Rödven Rödsvingel uten utløpere Rödsvignel med korte utløpere Kärrgröe Rajgräs Den engelske: Naturlige greener Rødsvingel (og rödven) Low input Frø / resåing Gjødsel Plantevernmidler Biostimulanter Vertikalskjæring / dressing Den amerikanske: Artificial greens Krypkvein High input Frø / resåing Gjødsel Plantevernmidler Biostimulanter Vertikalskjæring / dressing m.m.

Golfgreener - hva skal vi velge? Hvis klippehøyder <4 mm: Krypven, brunven eller rödven. Hvis langvarig snødekke og ingen bruk av plantevernmidler: rødsvingel / rödven Hvis milde vintre (regn / snøslaps), eventuelt vinterspill: rødsvingel / rödven Hvis jordgreener: rødsvingel / rödven Hvis begrensede driftsmidler: rødsvingel / rödven Modifisert etter Engelsjord 2004 For green har vi hittil vært henvist til utenlandske sortsprøvinger, for eksempel fra Sport Turf Research Institute, Bingley, England STRI Green Trial, Nov 2003 Mowing height: 4-7 mm Rangering av rødsvingelsorter uten utløpere på green, STRI / BSPB 2008 Tetthet Helhet Middel Musica 8.2 8.1 8.2 Greensleeves 8.0 7.6 7.8 Eurocrown 7.8 7.4 7.6 Carioca 7.3 7.3 7.3 Bellaire 7.0 7.5 7.3 Calliope 7.6 6.8 7.2 Barbirdie 7.0 7.4 7.2 Center 7.3 7.0 7.1 Monuela 7.0 7.3 7.1 Rangering av rødsvingel med korte utløpere til green, STRI / BSPB 2008 Helhet Middel Viktorka 8.6 8.3 8.4 Cezanne 7.8 7.4 7.6 Barcrown 7.8 7.4 7.6 Barpearl 7.0 7.3 7.2 Corsaire 7.0 7.4 7.2 Moccasin 6.9 7.3 7.1 Carousel 6.5 7.2 6.9 Musette 7.0 6.8 6.9 Rangering av engkvein / rödven / alm. hvene på green, STRI / BSPB 2008 Skudd tetthet Helhet Middel Manor 7.3 7.4 7.4 Barking 6.9 7.6 7.3 Heriot 6.9 7.4 7.1 AberRoyal 6.8 7.3 7.1 Greenspeed 7.0 7.1 7.1 Jorvik 6.9 6.9 6.9 Denso 6.5 6.9 6.7 Lance 6.4 6.7 6.6 Rangering av krypkvein og hundehvene / brunven på green, STRI / BSPB 2008 Skuddtetthet Skuddtetthet Helhet Middel Vesper (hundekvein) 9.5 8.5 9.0 Avalon (hundekvein) 8.8 8.1 8.4 Independence 6.8 7.4 7.1 Penn G-6 6.5 6.5 6.5 Penn G-2 6.3 6.4 6.3 Penn A-1 6.4 6.2 6.3 SR 1119 5.9 6.1 6.0 Providence 5.8 5.7 5.8 Bueno 6.1 5.2 5.6 L 93 5.5 5.7 5.6

Oppsummering fra sortsprøving på green, STRI / BSPB Klart beste rødsvingel uten utløpere: Musica. Andre gode:, Greensleeves, Eurocrown, Carioca, Bellaire, Calliope, Barbirdie Klart beste rødsvingel med korte utløpere: Viktorka. Andre gode: Cezanne, Barcrown Ikke bare hundekvein (Vesper, Avalon), men også rödven (beste sorter Manor, Barking, Heriot og AberRoyal) har bedre helhets-inntrykk og minst like stor skuddtetthet som krypkvein. Krypkvein: Independence best. Små forskjeller mellom SRX 1119 og Penn A og G-sortene. Dårlig inntrykk av Providence, Bueno og L-93. Sortsprøving i USA / Canada: National Turfgrass Evaluation Program (www.ntep.org) I USA har utviklinga gått i retning av tettere og mer konkurransesterke krypkveinsorter Sort Skudd pr dm 2 Middel av tre år % gjenværende tunrapp etter innsetting av plugg Penncross 1369 58 Providence 1656 37 Pennlinks 1723 52 Penn A1 2456 9 Penn G1 2225 24 Penn G2 2344 0 Penn G6 2634 4 Eldre krypkveinsorter utsatt for grain Nyere sort 1.generasjon 2.generasjon 3.generasjon Penncross, 1955 Rutgers University, New Jersey, er sentrum for foredling av turfgras Stacy Bonos, Rutgers University, foredler bl.a. brunven.

7.0 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 Helhetsinntrykk av ulike krypkveinsorter på green, NTEP 1993-1997 og 1998-2002 1993-1997 1998-2002 L-93 Penn A1 Penn A2 Penn A4 Penn G1 Penn G2 Penn G6 Cato Providence Pennlinks Penncross Bueno NTEP-resultater, krypven og brunven på green, 2003-07 Helhetsinntrykk, middel 7.0 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 Helhet, middel Krypven Brunven Prosent av steder blant 25% beste sorter 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Prosent av steder blant 25% beste NTEP- trial, Penn State, 20 Jan 2006 Brunven Krypven Fast greens???? Green speed data from NTEP/USGA/ CSAA on-site creeping bentgrass trials reveals very little significant difference among the varieties entered. This indicates that management plays a much greater role in affecting green speed than varieties do. Kevin Morris, Executive Director, National Turfgrass Evaluation Program Forskingsprosjektet Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens (2003-2006) Formål: Bestemme hvilke sorter av rødsvingel, rödven, krypkvein (og tunrapp) som egner seg best på golfgreener i to ulike klimasoner i Skandinavia Skape møteplasser for greenkeepere, planteforedlere og firmafolk for å øke sortsbevisstheten og oppmuntre til foredling av bedre sorter til golfbaner. Finasiering: Scandinavian Turfgrass Research Foundation Påmeldingsgebyrer (kr 5000 pr sort) Statens landbrukstilsyn ( Verdiprøvingspenger Engangstilfelle!)

T Forsøkssteder / klimasoner Sorter som var med 2003-06 Southern, coastal zone * Apelsvoll * Landvik Northern, continental zone Rødsvingel uten utløpere Barbirdie (NL) Bargreen (NL) Bellaire (DK) Calliope (DK) Center (NL) Darwin (NL) Blenheim (DK) Maritza (DK) Kiruna (DK) Rossignol (DK) Soberana (NL) SW Cygnus (S) Valentina (DK) Rødsvingel korte utløpere Barcrown (NL) Baroyal (NL) Cezanne (NL) Leonora (DK) Tunrapp True Putt (DK) Brunven Avalon (USA) Villa (NL) Greenwich (USA) Rödven Bardot (NL) Barking (NL) Denso (NL) Jorvik (DK) Leira (N) Lance (DK) Leirin (N) Nor (N) Pop Å (N) Krypven Bueno (USA) Cato (USA) Independence (USA) L 93 (USA) Norgreen (N) Penn A1 (USA) Penn A4 (USA) Penn G1 (USA) Penn G2 (USA) Penn G6 (USA) Penncross (USA) Providence (USA) SRX 1119 (USA) Sorter av brunven, vitgröe og krypkven, Apelsvoll 31. mai 2005 Apelsvoll, 8. april 2005 Nordlys True Putt Penn G1 Penn A1 Penn G2 SRX 1119 Providence Cato CIS AC1 Penn A4 Penn G6 L 93 Avalon Penncross Independence Bueno Brunven Krypven Villa Nordlys

KONKLUSJON STERF-prosjekt 2003-2007 : Anbefalte sorter til greener i Skandinavia (i prioritert rekkefølge) Golfbaner med høyt driftsbudsjett og miljø/medlemmer som aksepterer pesticid-bruk Golfbaner med middels driftsbudsjett og/eller miljø/ medlemmer som ikke aksepterer pesticidbruk Sørlige og kystnære områder Hundekvein / Brunven: Villa, Greenwich Krypkvein: Independence, Nordlys, Penn G1, Penn A1, Penn G2 RS med korte utløpere: Cezanne, Barcrown RS u/utløpere (Frc): Center, Calliope, Kiruna, Blenheim Rödven / engkvein / alm. hvene: Jorvik, Denso, Barking, Bardot Nordlige og kontinentale områder Hundekvein / Brunven : Villa Krypkvein: Nordlys, Penncross, Bueno, Independence Penn G1 RS med korte utløpere: Baroyal, Cezanne RS u/utløpere (Frc): Kiruna, Soberana, Bargreen Center Rödven / engkvein / alm.hvene: Jorvik, Leirin, Bardot, Nor STERF-finansiert demonstasjonsforsøk, Samuelsdals GK, Falun, Mellom-Sverige 2006-2008 Ansvarlige: Bengt Svärd Mikael Lagestam Erik Svärd Arter och sorter i försöket Brunven /hundekvein: Avalon Villa Rödven / engkvein Leirin Bardot Forsøksgreen 25 Sept 2006, 19 dager etter såing Krypven Penn A1 Penn G6 SR 1119 L 93 Penncross Rödsvingel tätv. / uten utløpere Musica Calliope Rödsvingel korta utlöpare Baroyal Cezanne Leonora

Rangering av arter og sorter fra best til dårligst, Samuelsdals GK, Falun Art och Sort Medel 1 Rödsvingel k. utlöpare Leonora 8,6 2 Rödsvingel k. utlöpare Cezanne 8,2 3 Rödsvingel tätvuxen Musica 7,8 4 Rödsvingel tätvuxencalliope 7,5 5 Krypven L93 7,0 7 Rödsvingel k. utlöpare Baroyal 6,3 8 Krypven Penncross 6,2 9 Brunven Villa 5,6 10 Brunven Avalon 5,6 11 Rödven Bardot 5,3 12 Krypven Penn G6 5,2 13 Krypven Penn A1 5,0 14 Krypven SR1119 5.0 15 Rödven Leirin 4.6 Nye forsøk 2007-2010 Testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens (Finansiert av STERF og påmeldingsgebyrer) I tillegg til Landvik og Apelsvoll også forsøk på Keldnaholt, Island Östra Ljungby, Sverige Følgende sorter inngår i green-forsøkene 2007-2010 Sortsgreenen på Keldnaholt, Island 18 September 2008 etter resåing i mai. (Photo: Gudni Thorvaldsson) Festuca rubra ssp. commutata (11) Barswing (NL) Center (C) (NL) Excellence (D) Frc 0420 (D) Greesleeves (DK) Linda (N) LøRc 0215 (N) Margret (DK) Musica (F) SW RSC 6101 (S) SW RSC 6028 (S) Festuca rubra ssp. trichophylla (6) Amarone (D) Cezanne (C) (NL) Corrida (D) FRT 04213 (D) Niola ( D) Viktorka (CZ) Poa trivialis (2) Race Horse (USA ) Qasar (USA) Agrostis canina (3) Villa (C) (USA) Legendary (USA) Vesper (USA) Agrostis capillaris (5) AberRoyal (GB) Jorvik (C) (D) Leirin (C) (N) LøEk 0015 (N) TAT 720 (D) Lolium perenne(5) Chardin (DK) DP 17-9974 (DK) Madrid (DK) Mascot (DK) Ligala (D) Agrostis stolonifera (10) Alpha (USA) Bengal (NL) CY-2 (JAPAN) Declaration (USA) Independence (C) (USA) L 93 (USA) MacKenzie (USA) Nordlys (C) (N) Runner (USA) Sandhill (USA) Sortsforsøka på Landvik, 2007-10 July 2007 March 2009 Raigras Sortsgreenen på Apelsvoll, 5 May 2008. Store forskjeller i overvintring (Photo: Bjørn Molteberg) Rødsvingel Markrapp / Kärrgröe Rödven / engkvein / alm.hvene Brunven / hundekvein Krypkvein Norske nummersorter

Middeltall for arter, 2007-2009 Preliminary results from the STERF project testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens 2007-2010 Climatic zone 1 = Landvik Climatic zone 2 = Apelsvoll = ranked no.1 = rankedno.2 = rankedno.3 Visual merit (1-9), 9 is best Species Mean Climatic Climatic zone 1 + 2 zone 1 zone 2 Frc Rødsvingel uten utløpere5,2 5,4 4,9 Acan Brunven / hundehvene 5,1 5,4 4,8 Frt Rødsvignel, korte utløpere4,9 5,4 4,4 As Krybende hvene 4,9 5,6 4,2 Ac Alm. Hvene / rödven / engkvein 3,6 3,4 3,8 Pt Alm. rapg/ kärrgröe / markrapp 3,3 2,9 3,6 Lp Flerårig raigras 2,6 2,4 2,8 Engkvein / rödven / alm. hvene Preliminary results from the STERF project testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens 2007-2010 Climatic zone 1 = Landvik Climatic zone 2 = Apelsvoll = ranked no.1 = rankedno.2 = rankedno.3 Visual merit (1-9), 9 is best Variety Mean Climatic Climatic zone 1 + 2 zone 1 zone 2 Nordlys (C) 4,7 4,4 5,0 TAT 720 3,8 4,0 3,5 Leirin (C) 3,7 3,0 4,3 LøEk 0015 3,7 3,0 4,4 AberRoyal 3,5 4,0 3,0 Jorvik (C) 3,5 3,0 3,9 Brunven / hundehvene Preliminary results from the STERF project testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens 2007-2010 Climatic zone 1 = Landvik Climatic zone 2 = Apelsvoll = ranked no.1 = rankedno.2 = rankedno.3 Hundekvein / brunven Vesper is darker than Villa. Landvik, 3 September 2008. (Photo: Trygve S. Aamlid) Visual merit (1-9), 9 is best Variety Mean Climatic Climatic zone 1 + 2 zone 1 zone 2 Villa (C) 5,5 5,9 5,1 Legendary 4,9 5,4 4,4 Vesper 4,8 4,9 4,7 Krypven Preliminary results from the STERF project testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens 2007-2010 Climatic zone 1 = Landvik Climatic zone 2 = Apelsvoll = ranked no.1 = ranked no.2 = ranked no.3 Visual merit (1-9), 9 is best Variety Mean Climatic Climatic zone 1 + 2 zone 1 zone 2 Runner (IS AP 14) 5,4 6,7 4,0 Declaration 5,3 6,8 3,7 Independence (C) 5,3 6,4 4,1 CY-2 5,0 5,8 4,2 MacKenzie 5,0 5,7 4,2 Sandhill 4,7 5,1 4,3 L93 4,7 5,2 4,2 Nordlys (C) 4,7 4,4 5,0 Bengal 4,5 5,0 3,9 Alpha 4,4 4,8 4,0 Rødsvingel uten utløpere, 2007-09 Preliminary results from the STERF project testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens 2007-2010 Climatic zone 1 = Landvik Climatic zone 2 = Apelsvoll = ranked no.1 = ranked no.2 = ranked no.3 Visual merit (1-9), 9 is best Variety Mean Climatic Climatic zone 1 + 2 zone 1 zone 2 Musica 6,3 7,5 5,2 Barswing 5,6 6,1 5,1 Greensleeves 5,3 5,8 4,8 Margret 5,3 5,6 4,9 Frc 04210 5,2 5,3 5,0 Center (C) 5,0 5,3 4,7 SW RSC6028 5,0 4,9 5,1 Excellence 4,9 4,8 5,0 Linda (LøRc 0021) 4,8 5,2 4,5 LøRc 0215 4,8 4,7 4,9 SW RSC6101 4,7 4,5 4,8

Lovende rødsvingelsorter på Landvik, 3.sept 2008 Rødsvingel, korte utløpere (Frt) 2007-09 Preliminary results from the STERF project testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens 2007-2010 Climatic zone 1 = Landvik Climatic zone 2 = Apelsvoll = ranked no.1 = ranked no.2 = ranked no.3 Visual merit (1-9), 9 is best Variety Mean Climatic Climatic zone 1 + 2 zone 1 zone 2 Frt 04213 5,8 7,1 4,5 Viktorka 5,3 6,5 4,1 Amarone 5,3 6,3 4,2 Cezanne (C) 4,5 4,2 4,7 Niola 4,3 4,1 4,5 Corrida 4,2 4,2 4,1 Flerårig (engelsk) raigras, 2007-10 Preliminary results from the STERF project testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens 2007-2010 Climatic zone 1 = Landvik Climatic zone 2 = Apelsvoll = ranked no.1 = ranked no.2 = ranked no.3 Dead perennial ryegrass to the left, red fescues to the right. Apelsvoll 16 May 2008. (Photo: Bjørn Molteberg Visual merit (1-9), 9 is best Variety Mean Climatic Climatic zone 1 + 2 zone 1 zone 2 Chardin (DP 17-2147) 3,2 3,0 3,4 Madrid 2,6 2,2 3,0 Ligala 2,5 2,4 2,7 DP 17-9974 2,4 2,2 2,6 Mascot (INLP 634) 2,2 2,0 2,3 Chardin (DP 17-2147) was ranked significantly before the other perennial ryegrass varieties in climate zone 1. Landvik, 3 September 2008. (Photo: Trygve S. Aamlid) Konklusjon lovende sorter til green i tillegg til de som allerede er omtalt i nordisk sortsguide (2007) Rødsvingel uten utløpere: Musica, Barswing, Greensleeves Rødsvingel med korte utløpere: Viktorka, Amarone Rödven / alm. hvene / engkvein: Aberroyal og TAT 720 (bare i sørlig klimasone) Brunven / hundekvein: Små forskjeller, ingen bedre enn Villa Krypkvein: Declaration og Runner (bare i sørlig klimasone) Raigras: Beste greensort Chardin Kärrgröe: Små forskjeller mellom Qasar og Race Horse

GRASARTER OG -SORTER FOR FAIRWAY og TEE Spillekvalitet av grasarter og sorter på fairways og tee Evne til å bære ballen Høy skuddtetthet Evne til å tåle lav klipping: 15 mm på fairway og 10-12 mm på tee God overvintringsevne Rask etablering, god konkurranseevne mot ugras, spesielt tunrapp/ vitgröe God reperasjonsevne, (spesielt tee) Evne til å tåle slitasje (spesielt tee) Evne til å tåle skygge (spesielt tee) Evne til å tåle tørke (spesielt fairway) Sterk mot sjukdom lite behov for sprøyting Vedklikeholdskrav i samsvar med budsjettet! Aktuelle arter til fairways /tees i Skandinavia Krypven / brunven? Rödsvingel uten utløpere Rödsvignel med korte utløpere Rödven / engkvein Ängsgröe /engrapp Rajgräs Tuvtåtel / sølvbunke / mosebunke Kärrgröe / markrapp / alm. rapgræs Hvilken grasart bærer ballen best? Rødsvingel Raigras Engrapp Demonstrasjonsfelt fairway, Landvik 2003-2006 Norsk Strand Hurtig FK Plenfrø Sport Caddy raigras Bargold LOG Hage Sport SPIRE Plenfrø Sport Barschampsia tuvtåtel Elka raigras Merci raigras LOG Skygge SPIRE Arena Barclay raigras Taya raigras Darius Turf quality, 1-9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Helhetsinntrykk (turfkvalitet) middel av sorter innafor hver art Såingsår 2004 2005 2006 helhetsinntrykk Rødsvingel uten utløpere 5.9 Rødsvingel med korte 4.9 utløpere Rødsvingel med lange 4.3 utløpere Tuvtåtel 5.5 Ängsgröe Rödven Rajgräs Midlere 4.1 5.0 5.0

Helhetsinntrykk / skuddtettthet (1-9) Rangering av rødsvingler på fairway, demofelt Landvik 2003-2006 8.0 7.5 7.0 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 Demo-fairway, Landvik, 8. mai 2006 Wilma Bargreen Moccasin Carina Barcrown Frida Helhetsinntrykk Skuddtetthet Uten utløpere Korte utløpere Lange utløpere Rangering av rødsvingelsorter uten utløpere, klippehøyde 10-15mm, STRI / BSPB 2008 Tetthet Helhet Middel Musica 8.5 8.4 8.4 Blenheim 8.1 8.1 8.1 Caroica 7.5 7.8 7.7 Greensleeves 7.3 7.8 7.6 Dorianna 7.3 7.9 7.6 Florasol 7.7 7.5 7.6 Center 7.2 6.9 7.1 Helhetsinntrykk / skuddtetthet (1-9) 6.5 6.0 5.5 5.0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0 Rangering av rajgräs på fairways, demofelt Landvik 2003-2006 Bargreen 6.6 6.7 6.6 Wilma 4.9 4.8 4.9 Helhetsinntrykk Skuddtetthet Sammenlikning av to raigrassorter ved fairway-klippehøyde, Landvik 2004 Barscampsia Mixtures Lolium perenne Landvik, 8.mai 2006 Poa pratensis Hvis vi skal bruke raigras på fairway og tee, er årlig resåing nødvendig. Små sortsforskjeller i overvintringsevne.

T Rangering av ängsgröe ved klippehøyde 10-15mm, STRI / BSPB 2007 Skudd tetthet Bladbredde Veksthastighet Helhet Middel Lincolnshire 8.3 7.7 6.2 8.3 7.6 Limousine 8.3 7.9 5.7 8.0 7.5 Linares 8.3 8.5 5.1 7.8 7.4 Yvette 7.6 7.6 6.4 7.5 7.3 Julius 8.2 7.4 5.7 7.5 7.2 Cocktail 7.1 7.4 6.0 7.6 7.0 Mange engrappsorter tåler ikke klippehøyder under 15 mm -Slipper inn tunrapp - Utsatt for sjukdom -Sein veksstart om våren Disse ulempene er mest utpreget i sørlige kyststrøk Frigg Klett Center Barcrown Frigg Center Fryd Calliope Klett Barcrown Frigg Sortsforsøk, fairway, Hallingdal golfbane, 540 m o.h. Hallingdal golfbane, 9.mai 2004 Foto: Ole Martin Lilleby I de mest vinterutsatte områdene bør vi til fairway bruke norske vintersterke sorter av rødsvingel, selv om de er mindre skuddtette enn de beste utenlandske sorter. Sort Helhet % dekning 1.mai % dekning i juli / august Frigg 5,1 70 95 Klett 5,0 68 93 Calliope 4,5 28 94 Barcrown 4,0 15 90 Center 3,7 25 88 Signifikans * *** ns Resultater fra Hallingdal golfbane, 2004 Fellesnordiske sortsprøving av plengras (www.scanturf.org) Forsøkssteder Southern, coastal zone Plen / overvintring X X Fairway T X Fairway X Fairway X Plen / fotball Northern, continental zone X Plen / fotball X Plen / overvintring

Scanturf fairway forsøk Apelsvoll 8. mai 2006 Scanturf-forsøk fairway, Landvik 3. sept 2006 Barcrown, FRC Potter, FFR Ängsgröe-sorter ved vekststart 4.april 2007 Rødsvingelsorter ved vekststart 4.april 2007, Landvik Limousine Mozart 1 FK Spire Fairway Kaitos Rajgräs Pernille (FRR) Bargreen (FRC) Capriccio (FRC) Marvin (FRR) Helena (FRT) Legende (FRC) Barcrown (FRT) Center (FRC) Larus Conni Ängsgröe-sorter, klippehøyde 15 mm Larus Limousine Scanturf 2005-2008. Nye lovende sorter (i tillegg til de som er anbefalt i 2007-utgaven av nordisk Rødsvingel, uten utløpere Rødsvingel korte utløpere Rødsvingel, lange utløpere sortsguide) Sørlig, kystnær sone Bardiva, Greensleeves, Legende, Margret, Rosetti1, Wagner1 Celianna Ingen nye Nordlig, kontinental sone Bardiva, Greensleeves, Legende, Rosetti1, Wagner1 Shadow II Engrapp / Ängsgröe Kaitos, Mozart1 Kaitos Raigras Engkvein / rödven Ingen nye Ingen nye

Frøblandinger til fairway Mixture: Blanding av ulike arter. Blends: Blanding av ulike sorter innafor samme art. Påstand: Mixtures egner seg bedre for private hager enn for profesjonelle turfgrass-arealer. Uensartet utseende Skjøtselsplanen blir alltid et kompromiss Bruk av blends har derimot mange fordeler. Sammenlikning av ulike blandinger til fairway, Landvik 2003-2006 (Middel av 2-5 blandinger i hver gruppe) Villa bland. Sport bland. uten raigras Sport bland. med raigras Engrapp Rødsvingel 50-85 % 15-80% 35-50% 0-35 % 15-45 % 50-85% 40-50% 20-30 % Flerårig raigras 0 % 0 % 10-15 % 40-70 % Helhetsinntrykk (1-9) 6.6 6.3 6.0 5.9 Reperasjonsblandinger Skuddtetthet (1-9) 6.8 6.4 4.9 5.4 Strand Brænderi Fairway 15% FRC Center 15% FRC Alice 10% FRT Baroyal 10% FRT Moccasine 15% FRR Frigg 15% ängsgröe Cocktail 15% ängsgröe Limousine 5% rödven Jorvik FK Spire Fairway 25% FRC Calliope 25% FRC Raisa 25% ängsgröe Cocktail 10% ängsgröe Limousine 10% ängsgröe Conni 5% rödven Nor Sammenlikning av tre fairwayblandinger, Landvik 2.nov 2007 Norsk fairway 25% FRR Klett 25% FRR Frigg 40% ängsgröe Ryss 5% rödven Nor 5% rödven Leirin Det er et klart behov for mer forsking når det gjelder sammensetning av optimale frøblandinger! Konklusjon: Hva velger vi til fairway? Klippehøyde 12-18 mm, lite gjødsling og vatning, sjelden dressing og vertikalskjæring tilsier at RØDSVINGEL bør utgjøre minst 60% av blandinga Nordlige, kontinentale områder: Minst to gode commutata-sorter + en vintersterk tricophylla-type (for eksempel Cezanne) + 1 norsk sort (Klett eller Frigg) Sørlige/kystnære områder: Minst to gode commutata-sorter + to gode trichophylla-sorter + to gode rubra sorter. Rødsvignel kan evt. blandes med: To ängsgröesorter: Følgende sorter ser ut til å tåle klippehøyde på 15 mm: Limousine, Kaitos, Cocktail, Miracle, Yvette. Ängsgröe-andelen kan være større i nordlige/kontinental sone enn i sørlig / kystnær sone. Rödven: Aldri mer enn 5%. Mest aktuelt i nordlige områder. Raigras: Frarådes til fairway, OK til reperasjon av tee! Tuvtåtel : Et mulig alternativ for skyggefulle områder (ikke klipping under 18 mm)