023 Verneplan IV Ferskvannsbiologiske befaringer i 6 kystvassdrag i Nordland Bjørn Walseng NINA NORSK 1NSTITUTT FOR NATURFORSKNING
VerneplanIV Ferskvannsbiologiske befaringer 6 kystvassdrag i Nordland Bjørn Walseng NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNING
nina- utredning023 NINAs publikasjoner N1NAutgir seksulike faste publikasjoner: NINA Forskningsrapport Her publiseresresultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spreforskningsresultaterfra institusjonentil et større publikum. Forskriingsrapporterutgis som et alternativ til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art; målgruppemm. gjør dette nødvendig. NINA Utredning Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivåetinnen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andresmaterialeog annet som ikke primært er et resultat av NINAsegen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINAgir til oppdragsgiveretter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplageter begrenset. NINA Notat Serieninneholder symposie-referater,korte faglige redegjørelser, statusrapporter, prosjektskissero.l. i hovedsakrettet mot NINAsegne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeidermed tilsvarendeemner. Opplageter begrenset. NINA TeMahefter Dissebehandlerspesielletema og utarbeidesetter behovfor - å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger,turist- og friluftslivskretsero.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevntepublikasjoner. NINA Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse,ideelleorganisasjoner,naturfärvaltningen på ulike nivåer,politikere og interesserteenkeltpersoner). I tillegg publiserernina-ansattesineforskningsresultateri internasjonalevitenskapeligejournaler, gjennom populærfaglige tidsskrifterog aviser. SeniorforskerSvein Myrberget er redaktør for NINA Forskningsrapportog NINAUtredning. Walseng,B Verneplan IV, Ferskvannsbiologiskebefaringer i 6 kystvassdragi Nordland NINAUtredning 23: 1-33 Oslo,april 1991 ISSN0802-3107 ISBN82-426-0132-1 Klassifiseringav publikasjonen: Norsk: Vassdragsutbyggingog andre tekniske inngrep - Evertebrater, Engelsk:Hydro-power construction and other technical development - Invertebrates Rettighetshaver: NINANorskinstitutt for naturforskning Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse Redaksjon: SveinMyrberget NINA,Trondheim Erik Framstad NINA,Ås-NLH Designog layout: KlausBrinkmann NINA,Ås-NLH Sats:NINA,Ås-NLH Trykk: Henning MelsomNS Opplag: 200 Trykt på 100% resirkulertpapir! Kontaktadresse: NINA Tungasletta2 N-7004 Trondheim Tel: (07) 58 05 00
Referat Walseng, B. 1991. Verneplan IV. Ferskvannsbiologiskebefaringer i 6 kystvassdragi Nordland. - NINAUtredning 23:1-33. Denne rapporten beskriver ferskvannsbiologiske forhold i 6 mindre vassdragi Nordland. Arbeidet er utført som et ledd i Verneplan IV hvor i alt 42 vassdragi Nordland fylke skal vurderes med hensyntil vern. To av vassdragenei denne undersøkelsen, Hestadelvaog Østerdalselva,hører med blant disse. I tillegg tar rapporten for segfire nyevassdragsom også er vurdert tatt med i verneplanen under kategorien kystvassdrag.fireav vassdragene ligger på kysten nord for Sandnessjøen,hvorav tre på øyene Dønna,Tomma og Alder. Hestadelvapå Dønnaog Stuvlandselva på Alder ble gitt høyestprioritet i vernesammeng.dissevassdragene antas å ivareta mye av variasjonen i området både berggrunnsgeologisk,vannkjemisk og faunistisk. Straumdalsvassdraget vest for Svartisener gitt middels høy prioritet. Andre vassdrag området antas å ivaretaverneinteressenebedre. Helgåga sører tidligere gitt høyesteprioritet. Østerdalselvasreferanseverdi reduseresved at ny kystriksveitraséskalfølge deler av nedbørfeltet. De to nordligste vassdrageneligger på Steigenhalvøya, Hasselbakkelvai nord og Mellomelva i sør. Det var stor forskjell mellom dissebåde med hensyntil berggrunnsgeologi,vannkjemi og bunndyrfauna. Hasselbakkelvahar skifrig kalkholdig berggrunn med gunstig ph og høy ledningsevneog bunndyrfaunaen er rikere her enn i Mellomelva. Beggevassdragenehar imidlertid høy prioritet i vernesammenhengda de sammenutfyller hverandre og ivaretarvariasjonenpå Steigenhalvøya. Emneord:Verneplan IV - Ferskvann- Plankton - Bunndyr- Nordland BjørnWalseng, NINA, Boks1037, Blindern, N-0315 Oslo3 Abstract Walseng, B. 1991. Plan IV for watercourse conservation(verneplan IV). Investigationof the freshwater biology of 6 coastalwatercoursesin Nordland County. - NINAUtredning 23:1-33. This report describesthe freshwater biology of 6 coastalwatercoursesin Nordland County, North Norway. This is a part of investigationsfor PlanIV for watercourse conservation(verneplan IV)which includesa conservationassessmentof 42 watercourses in Nordland.Theseinclude two of the watercoursesin this investigation, Hestadelvaand Østerdalselva.Four additional watercourseson the coast have also been assessedhere. Four of the watercoursesare situated on the coast north of Sandnessjøen, three on the islands Dønna, Tomma and Alder. The rivers Hestadelvaon Dønna and Stuvlandselvaon Alder were given highest priority for conservation. These watercourses are presumed to representmuch of the variation of the area. The watercourse Østerdalselvawest of the glacier Svartisenwas considered of medium interest for conservation. Other watercoursesin the area are presumed better to represent the conservationinterest. The river Helgåga in the south has previouslybeen given topp priority. The reference value of Østerdalselvawill be reduced by the construction of a new coastal highway in parts of the watershed. The two northernmost watercoursesare on the Steigen peninsula, Hasselbakkelvain the north and Mellomelva in the south. There were great differences between these rivers in geology, water chemistry and benthic fauna. Hasselbakkelva lies on schists containing calsium with beneficial ph and high conductivity and with richer benthic fauna than Mellomelva. Both watercouseswere given high conservationpriority, however, as they complement each other and represent the variation on the Steigenpeninsula. Keywords: Conservationplan - Freshwater- Plankton - Benthos - Nordland Bjørn Walseng, NINA, PO Box 1037, Blindern, N-0315 Osio Norway Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
Forord I forbindelse med Verneplan IV har undertegnede utført ferskvannsbiologiske undersøkelseri seks vassdrag i Nordland etter oppdrag fra Norgesvassdrags-og energiverk (NVE).NVEhar bekostet alt arbeid i forbindelse med denne rapporten. Forfatteren har hatt hjelp.avflere personerbåde i felt og senere under bearbeidelseog skrivingen av denne rapporten. Jeg vil derfor få takke følgende personer: Syverin Lierhagen som har vært behjelpelige med analyser, av innsamletevannprøver Svein-ErikSloreid som har artsbestemt og kommentert fåbørstemark John Brittain for artsbestemrnelseav døgnfluer, steinfluer og vårfluer Gunnar Halvorsenog Erik Framstadsom har lest igjennom manus Til slutt vil jeg få takke de personeri NVEsomjeg har stått i kontakt med under skriving av rapporten, og da spesieltjon Arne Eieog JanOlav Nybo for et behageligsamarbeidunder alle faser av arbeidet. Blindern,28.01.91 BjørnWalseng Innhold Referat 3 Abstract 3 Forord 4 1 Inniedning 5 2 Områdebeskrivelse 5 2.1 Beliggenhet 5 2.2 Klima 9 2.3 Berggrunnog løsmasser 9 2.4 Vegetasjon 10 3 Materialeog metoder 12 4 Lokalitetsbeskrivelse 13 5 Resultaterog diskusjon 15 5.1 Vannkjemi 15 5.1.1 ph 15 5.1.2 Ledningsevne 15 5.1.3 Oppløstesalter 16 5.2 Krepsdyr 16 5.2.1 Registrertearter 16' 5.22 Planktoniskekrepsdyr 17 5.2.3 Littorale krepsdyr 20 5.3 Bunndyr 21 5.3.1 Littorale bunndyr 21 5.3.2 Bunndyrfaunaeni elvene 22 5.3.3 Årtssammensetning 24 6 Oppsummeringog konklusjon 29 7 Sammendrag 31 8 Litteratur 32
1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet som et ledd i å avklare de ferskvannsbiologiskeinteresser knyttet til seks kystvassdragi Nordland. Fylkesmanneni Nordland hadde opprinnelig utpekt 42 vassdragsom aktuelle i Verneplan 1V-sammenheng.To av disse er omtalt i denne rapporten. Ytterligere fire vassdrager kommet til seinere,og i dag er det 46 aktuelle vassdragi Nordland som skal vurderes i Verneplan IV. Feltarbeidet ble utført sommeren 1990. Vassdrageneligger langs kysten fra Dønna nær Sandnessjøeni sør til Steigen i nord. De tre sørligsteobjektene ligger på øyene Dønna,Tomma og Alder. Straumdalsvassdraget ligger nær Jektvika vest for Svartisen,mens de to sisteobjektene ligger på Steigenhalvøya. Undersøkelsenomfatter prøver av vannkjemi, planktoniske og littorale krepsdyr,samt bunndyr. Bådevann og elvelokaliteterer undersøkt. Avhengig av tilgjengelighet og tid til disposisjoner kun et begrensetantall lokaliteter innen hvert objekt besøkt. Vitenskapsmuseeti Trondheim har gjort en rekke undersøkelseri Nordland,spesielti forbindelsemed tidligere konsesjonssaker.fra de sørligedeler av Nordland foreligger det rapporter fra Åbjøravassdraget(Jensen1974),Vefsnavassdraget(Koksvik1976), Indre Visten (Jensen1978, Nøst 1984), Eiteråga(Koksvik 1979), Krutåga (Koksvik & Dalen 1979) og Lomsdalsvassdraget(Arnekleiv 1981). I de rricltre deler er Saltfjellet godt undersøkt (Koksvik 1977a,b, 1978a,b,c).Nord for Saltenforeligger det rapporter fra Kobbelv(Koksvik& Dalen 1977) og Hellemoområdet(Koksvik& Dalen 1980). Det er ellers gjort krepsdyrundersøkelseri Balvatnområdet østfor Rognan(Halvorsenupubl.). I 1989 og 1990er det i tillegg utført undersøkelseri de fleste aktuelle Verneplan IVvassdragenei Nordland,somfordeler segover helefylket (Koksvik et al. 1990,Walseng 1989). Områdebeskrivelse 2.1 Beliggenhet Beliggenhettil de forskjellige vassdrageneer vist i figur 1, mens figurene 2a og 2b viserde enkelte vassdrag. Objekt 154/1 Hestadelva (vassdragsnr. 154.22) Kartbladet Sandnessjøen1827 III(M 711-serien). Hestadelva (figur 2a) ligger på den sørøstlige delen av øya Dønna nord for Sandnessjøen.Øya har et areal på 193 km2 og er egen kommune. Området tilhører Nordlands kystalpine region, kysten Alstahaug-Gildeskål(42a). Øyasog nedbørfeltets utforming bærer preg av berggrunnens strøkretning som går sørvest-nordøst.feltethar sitt utspring i et lite navnløstvann ved foten av Høgtuven,nedbørfeltetshøyestetopp (736 m o.h.). Nedenfor vannet renner elva mot nordøst gjennom Ramnskardlia som har en flat, myrlendt dalbunn og en bratt nordvendt dalside. Elvarenner ut i Finnbuvatnetsom sammen med Matstuvatnet og Babylonvatneter de største innsjøene. FraBabylonvatnet renner Hestadelvamot sørvesttil utløp ved Hestadsom er et lite kirkested på Dønna. Større myrpartier omkranser elva på denne strekningen. Foruten de nevnte vannene er vassdragetfattig på ferskvannslokaliteter.fra Hestad og inn til Babylontjern er det anlagt traktorvei, og det står ei hytte i østenden av Matstuvatnet. Områdene rundt vannene og myrene langs nedre del av Hestadelvaer viktig utmark for gardsbrukene som ligger ved utløp av elva. Feltet brukessom oppsamlingsområdefor reinsdyr om våren. Objekt 158/1 Tomsvikelva (vassdragsnr. 158.5) KartbladeneLurøy1827 I og Nesna1827 li (M 711-serien). Vassdraget(figur 2a) ligger på øya Tomma i Nesnakommune. Øya har et areal på 48 km2 og ligger innenfor Nordlandskystalj pine region, kystenalstahaug-gildeskål(42a).tomsvikelvaer lite og drenerer kun et areal på nær 5 km2 sentralt på øya.vassdraget er orientert fra nordøst mot sørvestmed utløp ved Tomsvika sørvestpå øya. Nedbørfeltet er svært fattig på ferskvannslokaliteter. Tomsvikvatnetsentralt i nedbørfeltet er størst Med et areal i underkant av 0.05 km2. Sørøstfor vannet går trærne ca 200 m opp i lia, mens motsatt side har sparsomt med trevegetasjon. Beggesider av vannet er omgitt av bratte fjell. I nordvest ligger Breitomma(803 m o.h.) og i sørøstbreitinden(818 m o.h.). Den størstesideelvaslutter seg til hovedelvanedenfor vannet. Denne drenerer de nordvestlige deler av feltet. Etter samløp faller elva jevnt til snaue 1 km før utløp i sjøen. Påden sistestrekningen'er fallet ubetydelig. Tomskjevelen(922 m o.h.), som ligger nord for nedbørfeltet, er øyashøyestefjelltopp. Med unntak av en vei på flata nedersti vassdrageter det lite berørt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
nina utredning023 Objekt 169/2 Hasselbakkelva tr, St, M1I.1 I IIi Steigen Objekt 169/1 Mellomelva o\624. Sverige Bodø,7 2 f5 6 Objekt 159/2 Østerdalselva Objekt 157/4 Stuvlandselva Objekt 158/1 Tomsvikelva Mo i Rana Obj. 154/1 Hestadelva Mosjøen Sandnessjøen Sverige Figur 1 Beliggenhetentil de undersøktevassdrag. Locationof the investigatedwatercourses. 6
Objekt 158/1 Objekt 154/1 Tomsvikelva Hestadelva Finilbuvatnet 167 Babylonvatnet Breidtornma,Matstuvatnet Tomma Tomsvikvatnet Høgtuven Tomsvika 43\c'4\ Breidtinden Hestad Stigfjorden Objekt 157/4 Stuvlandselva Objekt 159/2 østerdalselva z Stuvlandsvatnet Østewseive Straumdalsvatnet Kista Straumdal n Mollevatnet Straumdalstinden Botnvatnet o,alder tinden Hjarttinden Aldersvatnet Østerdalen Straumdalssetra 2 km Figur2a Nedbørfeltenetil Hestadelva,Tomsvikelva,Stuvlandselvaog - Straumdalselva. Thewatershedsof Hestadelva,Tomsvikelva,Stuvlandselvaand Straumdalselva. 7 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
nina utredning023 Objekt 169/2 Hasselbakkelva Markvatnet Åsmarka Hasselbakk, Skotsfjorden Botnfjorden Åsjorda.2 Asjordvatnet Kråktindan Figur2b Mellomelvasog Hasselbakkelvasnedbørfelter. Thewatershedsof Mellomelva andhasselbakkelva 2 km Objekt 169/1 Mellomelva Objekt 157/4 Stuvlandselva (vassdragsnr.157.62) Kartbladet Lurøy1827 I (M 711-serien). Vassdraget(figur 2a) ligger sentralt på øya Alder i Lurøy kommune. Aldersundet skiller øya fra fastlandet. Området tilhører Nordlands kystalpine region, kysten Alstahaug-Gildeskål(42a). Øyaer tilnærmet rund og bestårav to høyefjell som er adskilt av et skar. Hjarttinden, 967 m o.h., ligger i sør og er øyashøyeste topp, mensaldertinden i nord når opp i 774 m o.h. Det har fra gammelt av gått kjerrevei gjennom Alderskaret mellom de to toppene. Vassdragetfølger skaret til utløp ved Stenrud på nordvestsida av øya. Øyas tre største vann dekker store arealer i skaret. Aldervatnet er minst (ca 0.1 km2)og ligger nær vannskillet i sørøst. Vassdraget har sitt utspring her. Botnvatnet ligger inntil Aldervatnet mens Stuvlandsvatnetligger lenger nede i hovedvassdragetomgitt av myr. Begge disse vannene har arealer på ca 0.2 km2. Fra det nederstevannet, som ligger 178 m o. har Stuvlandselvajevnt fall ned mot utløpet i sjøen. Objekt 159/2 Østerdalselva(vassdragsnr.159.52z) Kartbladet Rødøy1827 I (M 711-serien). Østerdalselva(figur 2a) er et typisk kystvassdragomgitt av fjordarmer og med utløp innerst i Værangen, ca 4-km øst for Jektvika. Værangen er en sidearm til Melfjorden og ligger i Rødøy kommune. Området tilhører Nordlands kystalpineregion, kysten Alstahaug-Gildeskål(42a).,Nedbørfelteter kupert med flere høye fjell. Straumdalstinden i nordøst ruver høyest, 905 m o.h., og den karakferistisketoppen er synlig lang vei. Vassdragetbestår av to grener, Østerdalenog Sørdalen,som drenereromtrent like store arealer. Mens Østerdalener vid og flat med våtmarksområder i dalbunnen, har Sørdalenskåret seg ned i terrenget og er 8
nina utredning023 omgitt av steilefjell. Elvenefra henholdsvissørdalenog Østerdalen møtesved Straumdal gård. Herfra renner hovedelvai en vid og flat dalbunn før elva på den sistestrekningenfør utløp i Kista har et fall på ca 100 meter. Kistaer et brakkvannsområdepå ca 1400 daa. Nedbørfeltet er fattig på størrevann, men har områder som er rike på mindre ferskvannslokaliteter,bl a i de indre deler av Østerdalenog fjellområdene i sør. Straumdalsvatneti nord er nedbørfeltets største innsjø. Elva fra --detsirkelrunde vannet renner via nedre Møllevatnet til Østerdalen.Vassdraget er i dag lite påvirket av inngrep med vei kun inn til Straumdal gård. I løpet av 1991 vil imidlertid ny veitrasé for riksvei 17 få tunnelgjennomslagøst for Straumdalgård og følge dalføret ned til utløp. ForutenStraumdal,Straumdalssetrainnerst i Østerdalen og Kista gård er det ingen bebyggelsei feltet. I nedre del fins flere granplantefelt. Objekt 169/1 Mellomelva (vassdragsnr.169.21) Kartbladet Steigen2030 Il (M 711-serien). Nedbørfeltet(figur 2b) ligger på den sørvestredelen av Steigeni Steigen kommune og tilhører Nordlands kystalpine region, kysten Gildeskål-Ofotfjorden(42b). Det har et areal på i underkant av 20 km2som blir drenert nordover med utløp ved Åsjorda på sørsidaav Botnfjorden. Dette er den innerste fjordarmen til Leinesfjorden.Vassdraget har sine kilder oppunder Kråktinden som delvis er bredekket. Her ligger feltets høyeste topp som ruver 1045 m o.h. Elvagår i fra dette tindepregede landskapeti fosserog stryk ned til ca 50 m o.h. der terrenget flater ut. Nonselva, som elva kalles her, meandrerer gjennom et myrlendt område ned til Åsjordvatnet. Dette er feltets største innsjø med et areal på 0.3 km2. Før innløpet i vannet renner Nonselva sammenmed elva fra Fuglevatnetsom ligger i den østlige delen av feltet. Vannet tilhører et våtmarksområdemed mange pytter 6g dammer. FraÅsjordvatnet renner Mellomelva nordover til utløpet i sjøen. Den nederste strekningen er påvirket av flo og fjære. Her slutter Sagelvafra vest og elva fra Trolldalen i øst seg til hovedvassdraget.det går traktorvei inn til Åsjordvatnet. Foruten bebyggelsenved utløp,eter nedbørfeltet lite berørt. Objekt 169/2 Hasselbakkelva(vassdragsnr.169/4z) Kartbladet Steigen2030 I (M 711-serien). Objektet (figur 2b) ligger i Steigen kommune på den nordlige delen av Steigenog tilhører Nordlandskystalpine region, kysten Gildeskål-Ofotfjorden (42b). Nedbørfeltet har utløp i Skotsfjorden som munner ut i Vestfjorden. Nedbørfeltetsutseendeer bestemt av Markvatnet, også kalt Gynnelvatnet, som er langt og smalt og er orientert fra øst mot vest. Vannetsareal er i overkant av 2 km2 og utgjør derfor en betydelig del av det totale nedbørfeltet på 9 km2. Det ligger 28 m o.h. og er 4.5 km langt. Fra vestenden av vannet renner Hasselbakkelvasørover til utløp i sjøenved Hasselbakk.Denneelvestrekningener ca 1 km. Åsvatna er to småvann på sørsidaav Markvatnet. Elvafra disserenner nordvestoveri et myriendt terreng og munner ut i den vestlige delen av Markvatnet. Gardsdrift fins i den østlige delen av feltet, samt på nordsida av Markvatnet der det også ligger et fåtall hytter. 2.2 Klima Alle de aktuellevassdrageneer lokalisertnær kystenog haret matitimt klima. Normaltemperaturer og månedlige gjennomsnittstemperaturer i periodenaugust 1989 til og medjuli 1990 er vist i figur 3 for stasjonenenord-solvær(stasjon8010) og Finnøyi Hamarøy (8355) (Det norske meteorologiske institutt 1985, Det norskemeteorologiskeinstitutt 1986). Nord-Solværligger sentralt i forhold til de fire sørligstevassdragenepå en øy mellom Tomma og Alder. Finnøyi-Hamarøyligger nord for de to kystvassdragenei Steigenog skulleværerepresentativtfor dette området. Begge de to aktuelle områdene har milde vintre og forholdsvis kjølige somre. Nord-Solvær har det mest utpreget maritime klima med normaltemperaturerfor kaldeste(februar) og varmeste måned (juli) på henholdsvis-0.4 C og 13.4 C. Tilsvarende temperaturer for Finnøyi Hamarøyer -3.2 C og 14.5 C. Året forut for innsamlingenvar karakterisertmed høyetemperaturer i periodenjanuar - mars, mens det på slutten av 1989 var kaldere enn normalt. Gjennomsnittstemperaturenvar spesielt høy i februar med ca 5 C mer enn normalt. I perioden før befaringen var temperaturforholdene nær det normale. Årlig nedbør er ca 1200 mm på Dønnaog Tomma. Alder mottar hoe mer på årsbasis,ca 1500, mens Straumdalsvassdraget,som ligger på fastlandet med Svartiseni øst mottar mellom 2000 og 2500 mm i året. Mellomelva og Hasselbakkelvai Steigen har en årlig nedbør på i underkant av 1200 mm. Årlig nedbør ved stasjonen på Finnøyi Hamarøyer 1025 mm. Ved begge stasjonene fordeler nedbøren seg relativt jevnt over året med en svaktopp i september-oktober. I periodenaugust 1989 til juli 1990 var den årlige nedbørennær det normale ved begge nedbørstasjonene.det kom mer nedbør enn normalt i perioden februar-april og da i form av regn på grunn av unormalt høyetemperaturer. Månedenefør befaringen hadde noe mindre nedbør enn normalt. 2.3 Berggrunn og løsmasser Berggrunneni Hestadelvabestårav omdannede kambro-siluriske bergarter, glimmerskifer og glimmergneis(sigmondet al. 1984).
ninautredning 023 14$ 1 2 T 1 0 \ 8010 Nord-Solvær E 86 \ 4 2 0 2 augsep okt novdesjan feb marapr maijun ju I 161-14o T 1 29 10 a 8 M 6 p \ti 4 c 0 8355 Finnøy i Hamarøy 13,..._ - 4 augsep okt novdasjan feb marapr maijun jui 8010 Nord-Solvær.. 8355 Finnøy i Hamarøy 200 160 I 120 8 0& 4 0 N 28 0 1 E 24 0 D 20 0 16 0 Ø R 120* 8 OD m 4 0 \ o cr ci."1:3 D -, < *----,...4 0 augsepokt novdesjan feb marapr maijun jul 0 augsepokt novdesjan febmarapr maijun j ui normal Nord-Solvær 1989-90 - Finnøy i Hamarøy 1989-90 Figur3 Månedligegjennomsnittstemperaturer og gjennomsnittligmånedlignedbørfor Nord-Solværog Finnøyi Hamarøyog i periodenaugust 1989-juli 1990,samtnormalenefordesammetostasjonene. Monthlymeantemperaturesand monthlyprecipitationat Nord-Solværog Finnøyi Hamarøyfor theperiodaugust1989 tojuly1990comparedto the30-yearnormalsforthesamestations. Førinnløp i Finnbuvannhar elva bygd opp en liten elveslette,mens det på strekningen Matstuvatnet til utløp fins glasifluvialeavsetninger. Tomma har også en berggrunn av omdannede kambro-siluriske bergarter, glimmerskifer og glimmergneis, mens Alder tilhører Høgtuva-massivet. Dette er et grunnfjellsvindu bestående av tungt forvitrelig granittisk gneis. Den østlige delen av øya består imidlertid av lettere forvitrelig berggrunn (glimmerskiferog glimmergneis),men Stuvlandsvassdragetdrenererikke dette området. Straumdalsvassdragetligger også innenfor Høgtuva-massivet. Søri Sørdalengår det imidlertid et bergartsskille.her fins innslag av glimmerskiferog litt marmor. I følge Sigmond et al. (1984) består hele den sørlige delen av Steigenav omdannede kambro-siluriskebergarter, glimmerskifer og glimmergneis.observasjonerfra Mellomelvaindikerer imidlertid at berggrunnen her består av tungt forvitrelige bergarter. Hasselbakkelvanord på Steigen har en berggrunn som hovedsakelig består av glimmerskifer og glimmergneis. På nordsida av Markvatnet går det et belte med kalkspat-og dolomittmarmor. 2.4 Vegetasjon Størstedelenav Hestadvassdragetligger i nordboreal sone og er dominert av skog. Skoggrensenligger normalt på 200 m o.h., men når unntaksvisopp til 300 m o.h. (Høgåsen).Tresjiktetdomi- 10
nina utredning023 neresav bjørk, stedvisfuru eller osp foruten flere store granplantefelt. Fattigmyrdominerer, men intermediær myr er ogsåvanlig. I Tomsvikvassdrageter det frodig bjørkeskog i dalsideneopp til Tomsvikvatnetog i lia på sørsidaav vannet. Nedre deler av Stuvlandsvassdrageter preget av gammel kulturmark, som går over i forholdsvis tett bjørkeskog langs begge sider av Stuvlandsbekken.Omgivelsenerundt vannene bestårav mye myr med glissenbjørkeskog. Fattige bjørkeskoger dominerer vegetasjonsbildet i Straumdalsvassdraget,men det finnes også innslagav rikere typer. Høgstaudeskoger ganskevanlig i Østerdalen.Størstmyrarealer lokalisert øst i feltet med veksling mellom fattige og intermediæreflat- og bakkemyrer. Enblanding av bjørk- og furuskog omgir det mesteav Åsjordvatnet. Påvestsidaav vannet er det et mindre granplantefelt. Feltskiktet er dominert av skrubbær og røsslyngmed innslagav noe blåbær. Vegetasjonen rundt Markvannet er både frodigere og rikere enn hva somvar tilfelle i Mellomelva. Bjørker viktigste treslag, men det er også mye seljeog einer i området rundt vannet. 11
3 Materiale og metoder Materialet på vannkjemi, plankton og bunndyr ble innsamlet i løpet av perioden 16-3117-1990.Tilsammenforeligger det åtte vannprøver,31 krepsdyrprøverog 36 bunndyrprøver. Det foreligger fire vannprøver fra innsjøer og fire fra rennende vann. Vannprøver i stilleståendevann er tatt i strandsonen,mens de i rennendevann er tatt i partier med sterk turbulens. Krepsdyrprøvenefordeler seg på 12 "plankton"- og 22 littoralprøver. Det ble ikke brukt båt, og det foreligger derfor ikke vertikaltrekk. Ved seks lokaliteter ble det imidlertid kastet med stor hov rett ut fra land på et dypt, eksponert sted for på den måten å få et bilde av planktonsamfunnet ("planktonprøver"). Ved innsamling av krepsdyrmaterialeter det brukt P[anktonhåv med maskevidde90 p.m,diameter 27 cm og dybde 57 cm. Prøvene er tatt ved å kaste håven ut fra land, og trekke den inn igjen så nær bunnen som mulig uten å få med for mye av det fine bunnmaterialet. Bunndyrprøvenefordeler seg på 18 prøver fra elv og 18 prøver fra littoralsonen i vann. Der det var vannvegetasjon,bte en av prøvenetatt her, mensto prøver ble tatt fra stein/grusbunn. Bunndyr i strandsonenog i rennendevann er innsamletmed en kvadratisksparkehov,24.3 x 24.3 cm, med maskevidde500 p.m. Normalt ble det sparket 1 minutt ved hver prøve, men både kortere og lengre tid ble benyttet avhengig av substrat og individtetthet. Hversparkeprøvedekker et areal på ca 25 cm x 4 m pr minutt sparkeprøve. Det ble tatt tre prøver fra hver lokalitet. Halvpartenav prøvene ble fiksert på 96 % sprit i felt og plukket på laboratoriet, mens de øvrige prøvene ble renplukket i felt. Sorteringog artsbestemmelseer foretatt inne på laboratoriet. Cladocereneer bestemt ved hjelp av Smirnov (1971), Flössner (1972) og Herbst(1976), menscopepodeneer bestemtved hjelp av (Sars1903, 1918), Rylov(1948) og (Kiefer 1973, 1978.). 12,
4 Lokalftetsbeskrivelse Tabell 1 og 2 gir en oversikt over noen karakteristiskedata fra henholdsvisni innsjøer,én dam og sekselvelokaliteter. Beliggenheten går fram av figur 4. UTM koordinatene er angitt for det sted hvor prøveneer tatt. Vannenesog nedbørfeltenesareal er planimetrert ut fra 1:50 000 kart og må derfor betraktes som omtrentlige verdier. Lokalitetenefordeler segfra havnivåog opp til 229 m o.h. De undersøktevassdrager små, og ingen av vannene har nedbørfelt somer størreenn 10 km2. I vannene ble to av prøvenealltid tatt i det dominerende bunnsubstratet, mens den tredje prøven ble tatt i vegetasjonsbelter der dette fantes. Til høyre i tabell 2 er dominerendevegetasjon angitt. I strandsonenvar det vanlig med 5-20 cm stor stein, ofte med algebegroing. Innholdet av detritus var forholdsvisbeskjedent, mens innslaget av alger ofte var betydelig. Vassdragene hadde generelt lite vegetasjon i strandsonen,og i flere vann ble det ikke tatt prøveri vegetasjon. I elvelokalitetenevar bunnsubstratet gjennomgåendenoe grovere (10-40 cm) enn i littoralsonen. Innslagetav detritus var også størreenn i prøvenefra littoralsonen, mens innslagetav algervar noe mindre. Tabell 1 Noenkarakteristiskedata for de undersøktevannene. Somecharacteristicdata for the investigatedlakes. LokalitelLokalitet Nedbørfelt Dato U T M nr navn navn INNSjØ/DAM V1 Babylonvatnet Hestadvelva 170790 33WUP 887 Matstuvatnet 170790 33WUP 884 V3 Tomsvikvatnet Tomsvikelva 180790 33WVP 009 V4 Stuvlandsvatnet Stuvlandselva 190790 33WVP 142 V5 Aldervatnet 190790 33WVP 146 'V6 Ned. Møllevatnet Østerdalselva 190790 33WVP 322 V7 Dam 190790 33WVP 323 V8 Straumdalsvatnet 190790 33WVP 326 V9 Asjordvatnet Mellomelva 310790 33WWIR 015 V10 Markvatnet Hasselbakkelva 310790 33WWR 033 ELVELOKALITET El Hestadelva Hestadvelva 170790 33WUP 877 E2 Tomsvikelva Tomsvikelva 180790 33WVP 008 Stuvlandselva Stuvlandselva 190790 33WVP 127 Østerdalselva Østerdalselva 200790 33WVP 303 E5 Mellomelva Mellomelva 310790 33WWR 015 E6 Hasselbakkelva Hasselbakkelva 310790 33WVR 988 h o.h. Nedbørfelt Areal "Plankton" Littorale Bunndyr m km2 km2 kre sd r 312 52 9.0 0.1 x 309 63 7.5 0.2 x x x 501 166 2.0 0.05 x x x 677 178 4.5 0.2 x x x 665 185 1.0 0.1 x 905 217 3.0 0.05 x x x 905 217 <0.1 <0.1 x 908 229 2.0 0.3 x 129 41 10.0 0.3 x x x 308 28 7.5 2.0 x x x 284 2 12.0 501 165 2.0 687 45 7.0 x 909 70 22.0 x 143 2 12.0 x 284 5 9.0 x Tabell2 Substratbeskrivelseav de undersøkteinnsjø-og elvelokalitetene. Substratedescriptionof the samplestationsin lakesand strearns. Lokalitet Lokalitet nr navn INNSJOLOKAUTETER V2 Matstuvatnet V3 Tomsvikvatnet V4 Stuvlandsvatnet V6 Ned. Mellevatnet V9 Asjordvatnet V10 Markvatnet ELVELOKALITETER El Hestadelva E2 Tomsvikelva E3 Stuvlandselva E4 Østerdalselva E5 Mellomelva E6 Hasselbakkelva Dominerende substrat tein 5-15 cm, algebegrodd stein 3-10 cm, godt fastkittet stein 5-20 cm, noe rnose- og algebegrodd stein 5-30 cm, algebegrodd stein 5-20 cm stein 5-20 cm, fint algebelegg stein 10-40 cm, alge- og mosebegrocd stein 10-40 cm, sterkt mosebegrodd stein 5-40 cm stein 10-40 cm stein 5-25 cm stein 5-20 cm, mosebearodd Detritus Mose Alger Sand/grus Evt.prøve i ve etas'on litt noe litt litt rtlye litt RO9 noe noe spredt elvesnelle noe litt mye noe nce litt noelmye noe flaskestarr noe noe/mye noe havsivaks litt litt noe noe mye noe/mye mye litt litt mye noe noe noe noe noe litt litt r11, 143 nce noe 13
Objekt 158/1 Objekt 154/1 El Objekt 157/4 E3 Objekt 159/2 V4 V6Å;(7/ (?:7 /! c j, ) \ ( ) 0.. Ob ekt 169/2 Objekt 169/1 Littorale krepsdyr Littorale krepsdyr og bunndyr Bunndyr eiv Figur4 Prøvetakingsstasjoner i Hestadelva,Tomsvikelva,Stuvlandselva,Straumdalselva,Mellomelvaog Hasselbakkelva. Samplestations for Hestadelva,Tomsvikelva,Stuvlandselva,Straumdalselva,Mellomelvaand Hasselbakkelva. 14
5 Resuitater og diskusjon 5.1 Vannkjemi Vannkjemiske data er vist i tabell 3. Mange forbehold må tas i vurderingen av analyseresultater da dataene kun er basert på én tilfeldig prøve fra ett eneste besøk. De vannkjemiske forhold vil normalt variere både med årstid og vannføring., 5.1.1 ph ph (tabell 3) er,målt potensiometrisk på laboratoriet etter at de har vært oppbevart på et mørkt kjølerom i ca fire måneder. Med unntak for Mellomelva var gunstig og varierte mellom 6.58 og 7.21. I Åsjordvannet var ph derimot 5.98. Et betydelig areal i de høyereliggende områder består her av bart fjell, og vassdraget for øvrig er også fattig på løsmasser. Mye bart fjell og lite løsmassedekning resulterer mange steder i at nedbøren kommer til hovedvassdraget som overflateavrenning. Ifølge lokalbefolkningen ble først Fuglevatnet og så seinere Åsjordvatnet fisketomt midt på 80-tallet. I det seinere er det imidlertid observert vak i Åsjordvatnet, som derfor neppe er helt tomt for fisk. Nedbørfeltet er utvilsomt sårbart for sur nedbør, men det er ikke kjent at området har mottat nedbør med kritisk lav p1-1. Blant de øvrige nedbørfeltene ble lavest ph registrert i Stuvlandsvatnet. Feltet tilhører her Høgtuvagranitten som er et grunnfjellsvindu med tungt forvitrelig berggrunn. Høyest ph ble registrert Tomsvikelva. ph var her i overkant av 7.0, og dette er i godt samsvar med tidligere registreringer innen samme berggrunnsområde. Langvasselva (Walseng 1989) har liksom de fleste vassdragene i denne undersøkelsen innslag av glimmerskifer og ble her registrert til ca 7.0. Dette vassdraget ligger på fastlandet nordøst for Tomma. 5.1.2 Ledningsevne Ledningsevnen (ms/m) gir et mål for oppløste salter. Laveste og høyeste ledningsevne, 1.42 ms/m og 9.81 ms/m, ble registrert Tabell3 Vannkjemiskedata fra åtte prøverstilleståendeog rennendevann. Chemicaldata from eight samplestaken in standingand running water. Lokalitet Nr. kond. PH Ca Mg Na K SO4 C1 NO3-N ms/m m /1 m /1 m /1 m /1 m /1 m /1 /1 Hestadelva El 7.53 6.97 4.04 1.16 9.32 0.44 3.33 15.5 4 Matstuvatnet V2 6.75 6.96 3.77 0.92 8.18 0.58 3.48 13.6 4 Tomsvikelva E2 6.01 7.21 6.19 0.67 5.30 0.32 3.33 8.45 11 Stuvlandselva E3 4.71 6.58 1.90 0.88 6.09 0.53 3.11 10.9 9 Østerdalselva E4 2.77 6.85 1.74 0.37 2.85 0.45 2.18 4.16 3 Åsjordvatnet V9 1.42 5.98 0.34 0.19 1.82 0.15 1.31 2.86 6 Markvatnet V10 9.52 7.16 8.00 1.34 8.85 0.91 4.26 15.3 27 Hasselbakkelva E6 9.81 7.13 25.0 1.78 8.77 0.66 4.35 15.1 4 Tabell 4 Ekvivalentvektenetil de viktigsteanioner og kationer. Equivalentweights of anionsand cations,aswell asanions/cations. Lokalitet Nr. Ca Mg Na K Z SO4 Cl S anioner anioner/ me /I me /I m e /I me /I kationer me /I me '/I kationer Hestadelva El 201 48 405 11 666 72 438 510 1,30 Matstuvatnet V2 188 38 356 15 596 76 384 460 1,30 Tomsvikelva E2 309 28 230 8 575 72 239 311 1,85 Stuvlandselva E3 95 36 265 14 409 68 308 375 1,09 Østerdalselva E4 87 15 124 12 237 47 118 165 1,44 Åsjordvatnet V9 17 8 79 4 108 29 81 109 0,99 Markvatnet V10 399 55 385 23 862 92 432 525 1,64 Hasselbakkelva E6 768 73 381 17 1240 95 427 521 2 38 15
nina utredning023 på Steigenhalyøyai henholdsvisåsjordvatnet og i utløpet av Hasselbakkelva.Berggrunneni Âsjordvassdragetbestårav mer tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter. På HinnøYa (Walseng et al. 1991) og i Sjonaområdet(Walseng 1989) er det registrert tilsvarende lav ledningsevne. Begge disse områdene består også av tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter. Høytelektrolyttinnhold i prøvenefra både Markvatnet (9.52 ms/ m) og ved utløpet av Hasselbakkelva(9.81 ms/m) skyldessannsynligvisbåde en lett forvitrelig berggrunn med innslag av skifrige kalkbergarter og bidrag fra gards- og skogsdrifitrundt Markvatnet. Det er i få tilfeller registrert tilsvarende høyt elektrolyttinnhold i Nordland når en ser bort fra små sjøvannspåvirkete vannansamlinger.også på Dønna og Tomma ble.det registrert høyt elektrolyttinnhold. Innslaget av NaCI er også betydelig på disseøyene. Et forholdsvis,høyt elektrolyttinnhold på Alder kan delvistilskrivesinnhold av sjøsalter,men vitner også om tilskudd av ioner fra løsmassenesom fyller bunnen i Alderskaret. Vassdrag innen samme berggrunnskompleks i Sjona-området har lavere ledningsevne (Walseng 1989). Elektrolyttinnholdet i Straumdalsvassdraget var som forventet. 5.1.3 Oppløste salter Følgendeioner ble målt i vannprøvene: Ca, Mg, Na, K, NO3-N, SO4og Cl. Da alkaniteten ikke er kjent, er det ikke mulig å beregne ionebalansen.ved å beregne forholdet anioner/kationer vil en imidlertid få en indikasjon på bikarbonatets betydning for ionebalansen(tabell 4). Ikke uventet betyr HCO3minst for ionebalansen i Mellomelva og Stuvlandselvader ph var lavest og hvor berggrunnen i hovedsakbestårav en tungt forvitrelig berggrunn:de to prøvenesom foreligger fra Hasselbakkelva,har det høyesteinnholdet av HCO3. I global sammenheng er mengdeforholdet mellom kationene i ferskvann:ca > Mg > Na > K. Unntak er bl a ionefattige vann og vassdrag i kystområder hvor Na > Mg, noe som i høyeste grad var tilfelle i de aktuelle vassdragene. Ferskvannetsinnhold av Mg, Na, og K påvirkeslite av biologiske prosesser,og konsentrasjoneneav disse er derfor mer stabile enn for Ca (Økland 1983). Dette stemmer godt med denne undersøkelsenhvor høyesteverdi av Ca var 45x større enn laveste, mensden var bare 5x størrefor Na (tabell 4). Hasselbakkelvakan karakteriseressom bikarbonatvann til tross for at HCO3ikke er beregnet. Her er HCO3sannsynligvisdominerende anion etterfulgt av Cl og SO4. Det samme er tilfelle også i Tomsvikelva,mens i de øvrige vassdragenevar Cl viktigste anion. Dette sisteer vanlig i kystvassdrag(walseng 1989, Wal-. senget al. 1991). 5.2 Krepsdyr. 5.2.1 Registrertearter Tilsammen 26 arter krepsdyr er påvist i denne undersøkelsen (tabell 5), henholdsvis 19 arter cladocerer og, syv hoppekreps. Alle artene er påvist i Norge tidligere, og ingen kan karakteriseressom sjeldne.cladocerenealona affinis og Chydorussphaericus ble påvist i alle vassdrag og manglet kun i én lokalitet (tabell 6). Copepoden Acanthocydops robustus manglet kun i Hasselbakkelva. Tabellene 7 og 8 viserforekomsten av cladocererog copepoder i tidligere undersøkelserfra Nordland. Totalt antall undersøkte Tabell5 Artsliste for krepsdyr funnet i seks undersøkte vassdragi Nordland. Specieslist of crustaceansfound in six watercoursesin Nordland. Hest. Tomsv. Stuv. Straum. Mell. Hassel. CLADOCERA D. brachyurum S. crystallina H. gibberum C. quadrangula S. mucronata longispina 0. gracilis S. serricaudatus A. harpae A. affinis A. guttata A. rustica A. excisa A. nana A. elongata sphaericus E. lamellatus R. falcata P. pediculus COPEPODA E. graciloides M. laciniatus M. albidus E. serrulatus C. scutifer M. gigas A. robustus Totalt X x x x x x x 1 3 6 1 7 1 6 1 5 9 x 16
nina utredning023 Tabeil 6 Artslistefor krepsdyrfunnet i de undersøktelokaliteter. Specieslist of crustaceansfound in 10lakes. Nr. V1 V2 V3 Lokalltet Babylon, Matstu- Tomsvik- Stuvlandsvatnet vatnet vatnet vatnet CLADOCERA Diaphanosoma brachyurum (Lièv) Sida crystallina (0.F.M.) HolopediumgibberumZaddach Ceriodaphniaquadrangula(0.F.M.) Scapholeberis mucronata (0.F.M.) Bosmina longispinaleydig Ophryoxus gracills Sars Streblocerus serricaudatus Acroperus harpae (Baird) Alona affinis (Leyd1g) A. guttatasars A. rustica Scott Alonella excisa (FisOher) A. nana (Baird) A. elongatasars Chydorus sphaericus (0.F.M.) Eurycercus lamellatus (0.F.M.) Rhynchotalonafalcata Sars Polyphemus pediculus (Leuck.) V5 V6 V7 V8 V9 V10 Alder- n Mølle- Dam MelleStraumdals- Asjord- Mark - vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet vatnet COPEPODA Eudiaptomus graciloides (Lillj.) Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) Macrocyclops albidus (Juv.) Eucyclops serrulatus (Fisch.) Cyclops scutlfer Sars Megacyclopsgigas AcanthocyclopsrobustusSars Co Ind. Totalt antall arter 7 8 6 13 1 5 12 8 1 5 9.lokaliteter, samt artenes prosentvise forekomst går fram av begge tabellene. Av tabell 7 går det klart fram at alle de registrerte cladocerenei denne undersøkelsenhører til de som oftest også er funnet i andre undersøkelserinnen fylket. Planktoniske former som Daphnia longispina, D. galeata og Bythotrephes longimanus er vanlige arter som ikke ble registrert i denne undersøkelsen.dette er ikke uventet og kan ha sammenhengmed at det ikke ble tatt planktontrekk fra båt. Typiskelittorale former er derimot godt representert. Også blant copepodene var de fleste vanlige artene til stede (tabell 8). Heterocopesaliensvar representertmed et skallav cop V i starrvegetasjonsprøvenfra Åsjordvantet. Dette er eventuelt ny nordlig utbredelsesgrensefor arten som tidligere bareer registrert nord til Bodø(Sars1903).Tidligerefunn av arten nær dens nordgrenseer blitt gjort i smådammer(walseng1989). Dette har sammenhengmed at den årlige gjennomsnittstemperaturblir høyerei mindre vannansamlinger,noe som gjør det mulig for arten å fullføre syklusi løpet av én sesong.i så måte er eventuelleksistensav H. saliensi Åsjordvatnet interessant.acanthocyclopsrobustus ble funnet i forholdsvismangelokaliteter sammenlignetmed hvasom har vært tilfelle i tidligere undersøkelser.ogsåi Faulevatnområdet ble arten sammeår funnet i størreantall. Flerefunn av arten i de seinereår kan ha sammenheng med at den er i ferd med å ekspanderei den nordlige landsdelen. Blant calanoideneble både Mixodiaptomus laciniatusog Eudiaptomus graciloidesfunnet. E. graciloides er tidligere bare påvist i noen få lokaliteter i Nordland(Koksvik1976, Walseng 1989, Walseng et al. 1991). E graciloideser relativt sjeldenog regnessom en østlig art med hovedutbredelse langs svenskegrensen.flest funn av arten er gjort i Finnmark (Sæther et al: 1971). Den er funnet sålangt sørsomtil Kongsvingertraktene(Walseng1990). Flest arter ble funnet i Stuvlandselvaog Østerdalselvamed 17 arter fordelt på henholdsvisto og tre lokaliteter. Åsjordvatnetvar den lokaliteten som hadde flest arter (16), etterfulgt av Aldervatnet (15). Beggedissevannene hadde velutviklete vegetasjonsbelter der de fleste artene ble funnet. 5.2.2 Planktoniskekrepsdyr I tabell 9 er vist prosentvisforekomst av alle artene i kastsom ble 17
nina utredning023 Tabell 7 Artsliste for vannlopperfunnet i 13undersøkteområder i Nordland.Antall lokaliteter der den enkelteart ble funnet erangitt i tabellen. Specieslist for cladocerafound in 13areasin Nordland. Numberof localitieswhere eachspecieswas found isgivenin the table. 0 N. CO 0) N 0),-- 715 c» c a) 0 a) CD CISco a> 1,- 0, 06 \> *ö "lc-d >.> 03 Cr) C 0 C 1.- Y"- C - o C 03 c 7:._ 3 as -, cu i-.7 < 1.)o,... a) E '.c) w r- g - ' u) c u) > CD 1(:))4--- ecl,..7,,w I:D >CD 05,_ 0 f,i,,... "ro)- L............ C2 "r- Z Antall lokaliteter 88 7 20 12 29 17 1 21 13 12 13 10 10 Bosmina longispina Leydig 62 7 18 x 18 16 1 5 20 11 9 13. 6 7 Alonopsis elongata Sars 44 6 19 x 12 12 1 1 14 9 4 13 10 9 Polyphemus pediculus (Leuck.) 45 3 15 x 11 14 1. 4 11 4 10 11 7 7 Chydorus sphaericus (0.F.M.) 52 11 x 11 5 17 6 8 9 9 9 Holopedium gibberum Zaddach 43 10 x 11 12 1 6 6 8 8 9 4 3 Acroperus harpae (Baird) 33 2 14 x 8 10 1 10 6 4 8 4 6 Daphnia longispina (0.F.M.) T 45 2 x 13 14 2 11 7 6 Alona affinis (Leydig) 44 1 5 x 5 5 1 8 2 4 6 7 Rhynchotalona falcata Sars 45 1 2 3 5 1 1 9 4 5 2 4 Alonella nana (Baird) 26 4 3 3 3 11 2 5 8 1 3 Eurycercus lamellatus (A.F.M.) 4 1 4 x 14 7 i 1 6 3 2 7 1 3 Alonella excisa (Fischer) 17 3 x 1 2 1 10 2 9 2 4 Scapholeberis mucronata (0.F.M.) 9 1 3 5 3 3 3 6 1 Bythotrephes longimanus Leydig T 7 2 7 9 1 2 2 2 Daphnia galeata Sars 22 7 1 Diaphanosoma brachyurum (Liv.)T 12 2 7 2 1 Sida crystallina (0.F.M.) 1 2 10 1 4 1 2 1 1 1 Acantholeberis curviostris (0.F.M.) 9 1 1 7 6 Ophryoxus gracilis Sars 8 2 3 2 1 1 2 4 Chydorus sp. 6 2 7 1 1 4 Ceriodaphnia quadrangula (0.F.M.) 2 1 4 3 i i 3 1 Alona rustica Scott 1 x 6 4 Alona intermedia Sars 12 1 2 Streblocerus serricaudatus (Fisch.) 9 1 1 3 Alona guttata Sars 10 1 1 Simocephalus serrulatus (Koch) 12 Daphnia pulex (0.F.M.) 6 Alonella exigua (Fischer) 1 1 1 3 1 Chydorus piger Sars 1 1 1 2 1 Alona costata Sars 1 1 2 Eurycercus glacialis Lilljeborg T 4 Leptodora kindti (Focke) 4 Latona setifera (0.F.M.) 1 Simocephalus vetula (0.F.M.) 1 2 llyocryptus acutifrons Sars 1 1 1 Alona rectangula Sars 1 1 Daphnia magna Straus 2 Drepanothrix dentata (Eur&I) 2 Chydorus latus Sars 1 Pleuroxus truncatus (0.F.M.) 1 1 Pseudochydorus globosus (Baird) 1 1 Ceriodaphnia pulchella Sars Macrothrix hirsuticornis Norm. Brady 1 Macrothrix sp. 1 Alona quadrangularis (0.F.M.) x 1 Disparalona rostrata (Koch) 1 Monos ilus dis ar 1 -ci5.- 1-- < 259 193 74,5 154 59,5 143 55,2 137 52,9 121 46,7 106 40,9 100 38,6 88 34,0 82 31,7 69 26,6 54 20,8 51 19,7 34 13,1 32 12,4 31 12,0 24 9,3 24 9,3 24 9,3 23 8,9 21 8,1 16 6,2 16 6,2 15 5,8 14 5,4 13 5,0 12 4,6 7 2,7 7 2,7 6 2,3 4 1,5 4 1,5 :,225 433 111 3 1,2 3 1,2 2 0,8 2 0,8 2 0,8 2 0,8 2 0,8 1 0,4 1 0,4 1 0,4 1 0,4 1 0,4 1 0 4 18
nina utredning023 Tabell8 Artslistefor hoppekrepsfunnet i 13undersøkteområderi Nordland.Antall lokaliteter der den enkelteart ble funnet erangitt i tabellen. Specieslist for copepodafound in 13areasin Nordland.Numberof localitieswhere eachspecieswasfound isgiven in the table. Antall lokaliteter 8 8 Cyclops scutifer 4 9 Eucyclops serrula s (Fisch.) 4 8 Heterocope saliens (Lillj.) Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) 8 Macrocyclops albidus (Jur.) 21 Cyclops abyssorum s.l. 30 Diacyclops nanus (Sars) 12 Eudiaptomus graciloides (Lillj.) 18 Diaptomus sp. 8 Arctodiaptomus laticeps (Sars) Megacyclops viridis (Jur.) Acanthocyclops robustus Sars Acathodiaptomus denticornis (Wierz.) 9 Megacyclops gigas/viridis 2 E. speratus (Lillj.) Megacyclops gigas (Claus) 2 Cycl. indet. Eucyclops denticulatus (A. Graet.) 1 Acanthocyclops vernalis (Fisch.) Arctodiaptomus bacillifer (Koelbel) Parac clo s affinis Sars 1 (ts c cd N 0) 0) c c cp 0 iy `17 (f) oo tz, o E 5 ->- - coco -0 0 0 -FtS 0 7 20 12 29 5 10 x 14 2 4 2 10 1979 Dalen 13) & Visten Krutvatn Koksvik ) Indre en 2 12, 1 14 3 3 2 1 7 x 2 8 x 2 2 3 1 3 2 2 1 7 2 03 7 4 1 13 8 3 4 3 - o C =as cs) c o 1987 Z 1984 c Nøst 3 5 6 3 2 4 9 3 1 6 2 1 2 re;,2 > o -0 m ws 0) 0 0) 0 c Rosna Z < 13 10 10 259 12 2 6 138 53,3 3 6 2 71 27,4 1 1 43 16,6 2 3 3 41 15,8 7 1 1 38 14,7 2 35 13,5 4 29 11,2 2 1 28 10,8 26 10,0 2 18 6,9 16 6,2 3 6 5 16 6,2 14 5,4 1 10 3,9 8 3,1 8 3,1 7 2,7 5 1,9 3 1,2 2 0,8 1 0,4 tatt fra land ved plassersom var mest mulig eksponert, og hvor det var størst mulig dyp. Antall dyr pr m3 er beregnet da lengden på trekket er kjent. Av tabellen går det klart fram at den anvendte metodenfor innsamlingav planktoniskekrepsdyrhar sinesvakheter. Littoraleformer dominerer i antall, og de fleste artene er også typiske littoralformer. Tomsvikvatnet (V3) og Markvatnet (V10) hadde dominans av henholdsvis Alonella excisa og Alonopsis elongata, beggetypiskelittorale former. I beggedisselokalitetene var det vanskeligå finne et egnet stedfor prøvetaking,og trekkene ble derfor tatt på grunt vann. I de øvrige lokalitetene dominerer imidlertid planktoniskeog planktonlittorale former. Diaphanosoma brachyurum, Bosminalongispina,og Polyphemuspediculus er alle planktonlittorale former, og særlig de to sistekan opptre i store mengder bådepelagiskog littoralt. I følge Pennak(1957) er planktonsamfunnet i gjennomsnitt sammensattav henholdsvistre hoppekrepsog fem vannlopper. Artsantallet var mindre i samtlige lokaliteter. Stuvlandsvatnet(V4) hadde flest, henholdsvistre cladocerer og to copepoder. Dette kan forklaresved at det ikke ble tatt planktontrekk fra båt. Cyclopsscutifer, som er Norgesvanligste planktoniske cyclopoide art og samtidig den best undersøkte(elgmork 1981), er muligenstil stede i alle seksvann. Den ble med sikkerhet påvisti tre lokaliteter, men kan også være representert blant nauplierog små copepoditter, som ble funnet i de øvrige vannene. Arten finnes fra havnivåog opp til høyfjellet og synesbare å mangle i sterkt eutrofe lokaliteter. Livssyklusvariererfra rent ettårig til treårig med eller uten diapausei slamiaget. En kombinasjonav ettårig og toårig livswklusuten diapauseer vanlig i størreoligotrofe og oligohumøsevann (Halvorsen& Elgmork 1976). CalanoidenEudiaptomusgradoides, som ble funnet i Stuvlandsvatnet (V4), utgjorde her antallmessig ca 1/4 av samfunnet, 19
Tabell 9 _ Planktonsamfunnetsstruktur (%) der det ble tatt kast fra land. Tabelleninkluderer ogsålittorale arter. Structureof the plankton community (%) indicated by landbasedsampling. Littoral crustaceansare alsoincluded. V2 V3 V4 V6 V9 V10 CLADOCERA D. brachyurum 66,5 H. gibberum 3,6 B. longispina 70,4 2,6 2,8 14,7 3,9 S. serricaudatus 5,3 A. harpae 1,0 9,1 A. affinis 21,1 0,2 0,2 1,5 A. rustica 0,4 1,3 A. excisa 60,5 1,5 A. nana 1,3 A. elongata 7,4 0,1 2,6 37,9 sphaericus 10,5 0,4 0,1 1,5 R. falcata 1,5 P. pediculus 14,8 3,2 81,0 72,4 COPEPODA E. graciloides 31,8 M. laciniatus 24,1 M. albidus 4,6 scutifer 1,0 0,1 15,2 A. robustus 0,4 Co ind. 2,8 5,3 0,3 13,2 Total andel 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt antall ind. 108 38 498 1056 76 66 Trekklengde (m) 13 12 15 16 8 16 Antall ind. r m3 145 55 581 1155 166 72 mensandelen av M. lanciniatus i Markvatnet (V10) varnær 1/3. Mixodiaptomus laciniatus er beskrevet som en kaldtvannsform (Ekman1922), men den er funnet både i og under skoggrensen både i Trøndelag (Langeland 1974) og i Sør-Norge (Eie 1974, Walseng 1989). Forekomstenpå grunt vann i Markvatnet, som i den aktuelle perioden holdt ca 20 C, viserat arten også er tolerant overfor høye temperaturer. I Nordland er arten funnet både nord (Walsenget al. 1991), øst (Koksvik& Dalen 1980) og sør (Koksvik1976) for Markvatnet. brachyurum, som dominerte i prøven fra Stuvlandsvatnet,er normalt ikke blant de vanligste artene verken i planktonet eller i littoralen. I undersøkelserfra Lofoten og Vesterålen(Walsenget al. 1991) som tilsammen omfatter 88 lokaliteter, dominerte den i kun to tilfeller. Arten er beskrevet som en varmtvannsform (Herzig 1984), og før materialet fra Lofoten og Vesterålen ble bearbeideti 1990 var arten tidligere bare registrert nord til Vefsnavassdraget(Koksvik 1976). Undersøkelserfra Sør-Norge har vist at arten kan ha minst to generasjoner i året (Wærvågen 1985), og at den har liten døgnvandring(sandøy1984). B. longispina dominerte "planktonet" i Matstuvatnet (V2). Arten er kjent for at den kan vandre mellom pelagialen og littoralsonen. Variasjoni antall mellom de forskjellige lokalitetene i denne undersøkelsener lite å legge vekt på da arten formerer seg partenogenetisk i løpet av sommermånedene. Dette resulterer i store svingninger i individantallet. Arten regnessom den vanligste cladoceren i norske innsjøer og opptrer hyppig i vassdragi Nordland (tabell 7). Enviktig forklaring til artensvide utbredelse er dens evne til å benytte ulike ernæringsstrategieralt etter tilgjengelig føde (DeMott 1982, Hessen 1985). ph synes heller ikke å være noen begrensningfor arten som er funnet helt ned til ph 3.3 i Nord-Sverige(Vallin 1953). Holopediumgibberum ble kun påvisti Straumdalsvatnet(V6)der den også forekom i stort antall i littoralsonen. Artens økologi er trolig ikke begrensendefor at den mangler i flere av lokalitetene. Arten er karakterisert som en ren sommerform (Lampert & Krause 1976), men er funnet i høyfjellet ved temperaturer helt ned til 5 C (Halvorsen 1973). Arten er av Hamilton (1958) regnet som en indikatorart for kalkfattige vann og opptrer derfor ofte tallrik i sure til svakt sureområder. I følge Hutchinson (1967) er den vanlig i vann med kalkkonsentrasjonlavereenn 14 mga og er i få tilfeller funnet i vann med kalkinnhold over 28 mg/i. Av vannene i denne undersøkelsenhadde Markvatnet det høyesteinnholdet av Ca med 8 mga. Arten manglet i Kvitforsvassdragetved Evenesflyplass, der Ca-innholdet var mellom 20 og 30 mg/i (Walsenget al. 1991). Polyphemuspediculus er vanligvis knyttet til littoralsonen, men kan migrere ut i pelagialen.arten er blant de vanligste i Nordland (tabell 7), og stor dominans av arten i både Straumdalsvatnet og Åsjordvatnetvar derfor ikke uventet. Arten er en rovform som ofte opptrer i store tettheter. 5.2.3 Littorale krepsdyr Tabell 10 viser den prosentvisefordelingen av littorale krepsdyr. Alonopsis elongata var vanligste krepsdyri halvpartenav de undersøktelokalitetene,med størstdominansi Markvatnet(V10)der den utgjorde hele 84.6 % av littoralsamfunnet. Bosminalongispina,Acroperusharpae, Chydorussphaericusog Polyphemuspediculusble ivarierendeantall funnet i merenn halvpartenav lokal tetene. ITomsvikvatnetvar det en noe uvanligartssammensetning med dominansav artene Alonella excisaog A. harpae. 20
Tabell 10 Littoralsamfunnenesstruktur (%) og artssammensetning. Structureof the littoral community (%). V1 V2 V3 V4 V5 V6 V7 V8 V9 V10 CLADOCERA Diaphanosomabrachyurum(Lièv) Sida crystallina (0.F.M.) HolopediumgibberumZaddach Ceriodaphniaquadrangula(0.F.M.) Scapholeberismucronata(0.F.M.) BosminalongispinaLeydig 9,5 Ophryoxusgracilis Sars 1,8 Streblocerus serricaudatus (Fisch.) 2,4 Acroperus harpae (Baird) 5,3 36,9 Alona affinis (Leydig) 1,2 A. guttatasars 2,4 A. rusticascott Alonella excisa (Fischer) 1,2 55,5 A. nana (Baird) AlonopsiselongataSars 71,4 67,8 Chydorussphaericus(0.F.M.) 0,6 3,0 Eurycercuslamellatus (0.F.M.) 1,3 RhynchotalonafalcataSars Polyphemus-pediculus(Leuck.) 1,2 8,2 COPEPODA Eådiaptomus graciloides (Lillj.) Mixodiaptomus laciniatus (Lillj.) Macrocyclopsalbidus (Juv.) 1,2 Eucyclops serrulatus (Fisch.) CyclopsscutiferSars Megacyclopsgigas 1,8 AcanthocyclopsrobustusSars 4,8 5,3 1,3 Co ind. 4 8 9 4 2 1 Totalandel 100,0 100,0 100,0 Totalt antall individer 84 171 236 Trekklengde (m) 15 12 16 Antall individer r m3 98 249 258 23,5 14,6 17,0 0,7 3,0 0,1 0,6 10,3 0,8 0,2 1,5 6,1 1,5 0,6 3,6 1,0 0,5 0,3 0,7 2,0 0,2 4,1 1,0 13,2 0,1 0,7 2,0 4,0 2,0 4,0 1,0 2,0 19,1 7,0 4,4 6,9 53,7 27,8 84,6 2,9 0,4 0,2 0,3 2,1 23,7 0,1 16,8 2,9 0,1 9,6 5,4 7,4 89,0 0,6 12,1 19,1 0,1 0,5 2,0 0,1 3,0 0,5 73,3 3,5 4,0 2,1 3,5 77 1 2 1 9 1 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 68 1735 658 728 288 198 149 16 16 18 12 7 15 20 74 1898 640 1062 720 231 130 Blant copepodene ble Acanthocyclopsrobustus funnet i flest lokaliteter. I tidligere undersøkelserfra Nordland (tabell 8) har Macrocydops albidus og Eucyclopssertulatus vært de vanligste copepodene. Hele 11 copepodearter må ut fra tidligere arbeider betraktessom mer vanlig enn A. robustus i Nordland. Det ble funnet lave tettheter i alle lokalitetene. Størst tetthet hadde Aldervatnet med ca 1900 individer pr m3. I Matstuvatnet (V1) og Stuvlandsvatnet(V4)var antallet under 100 pr m3 hvilket må karakteriseressom meget lavt. Til sammenligning ble tettheten av dyr i Gårdsvatnet i Langvasselwassdragetberegnet til ca 120000 individer pr m3(walseng1989). 5.3 Bunndyr 5.3.1 Littorale bunndyr Antall dyr pr minutt sparkeprøveer vist i tabell 11 hvor alle gruppene er tatt med. Fåbørstemark(Oligochaeta), fjærmygg (Chironomidae)og vårfluer (Trichoptera)var tilstede i alle prøvene med fjærmygg som den vanligste. Rundormer(Nematoda)ble funnet i alle prøvenesom ble plukket på laboratoriet under lupe. Denne gruppen er meget vanlig og fins i de aller fleste lokaliteter. De fleste rundormeneer "imidlertid 21
Tabell 1l Bunndyrfaunaen istillestående og rennende vann (antall individer pr min. sparkeprøve). The benthic fauna of standing and running water (no. of individuals per min. of kicksample). Lokalitet V2 V3 V4 V6 V9 V10 El E2 E3 E4 E5 E6 Rundormer (nematoda) 1 4 10 2 5 1 Fåbørster (oligochaeta) 27 152 7 1 5 7 52 49 2 313 43 Igler (hirudinea) 1 Snegler (gastropoda) 3 19 9 1, 18 Muslinger (bivalvia) 7 1 54 3 Tangloppe (amphipoda) 1 42 Døgnfluer (ephemeroptera) 8 2 1 1 82 23 241 45 28 Steinfluer (plecoptera) 3 4 2 1 62 27 26 71 8 20 Buksvømmere (corixidae) 1 1 Ryggsvømmere (notonectidae) Biller (coleoptera) 3 1 2 1 15 1 2 1 14 Fjærmygg (chironomidae) 48 48 56 26 300 104 136 320 50 288 42 47, Sviknott (ceratepogonidae) 1 1 1 1 Knott (simulidae) 6 16 142 17 32 9 Tovinger ind. (dipt. ind.) 1 2 1 3 9 5 3 2 2 6 Vårfluer (trichoptera) 6 1 5,- 1 2 33 39 7 8 22 f 2 18 Midd h dracarina 1 6 2 29 22 10 44 13 116 6 45 Totalt antall r min. røve 98 212 102 34 355 253 422 492 484 565 456 252 sværtsmåog er derfor vanskeligå semed det blotte øye. I prøver somer plukket i felt, vil gruppen være sterkt underrepresentert. Steinfluer(Plecoptera)ble funnet i fire innsjøer,med kun noen få individer i hver. Steinfluerer karakterdyrfor oksygenriktvann og fins vanligvispå eksponerte lokaliteter i strandsonenog spesielti rennende vann, bekker, elver oi. De foretrekker ofte stein- og grusbunn. Døgnfluer (Ephemeroptera) ble funnet i tilsammen fem vann med et fåtall individeri hvert. I undersøkelserfra SaltfjellsomrAdet (Koksvik 1977ab, 1978a,b,c) og midtre deler av Nordland (Walseng 1989) kunne døgnfluene mangle helt, opptre i noen fåtalls individer, eller dominere bunndyrfaunaen. Døgnfluene har på seinerenymfestadier gjelleblader på bakkroppen og er i mindre grad enn steinflueneavhengig av oksygenriktvann. Surt vann og predasjonfra fisk er imidlertid negativefaktorer for døgnfluene. Lavetettheter i denne undersøkelsenkan ha sammenhengmed at prøveneer tatt på et tidspunkt da mange arter nettopp har klekket. Snegl (Gastropoda) ble funnet i tre lokaliteter, mens muslinger (Bivalvia)kun manglet i Matstuvatnet (V2). Snegl er spesieltlite tolerant overfor lav ph og mangler derfor i de fleste vassdragpå Sørlandet(Halvorsen1983, 1985b). Forholdene med hensyn til ph er gode i store deler av Nordland, og begge gruppene har derfor vært brukbart representert i tidligere undersøkelser(halvorsen 1985a, Koksvik 1977ab, 1978a,b,c, Walseng 1989). Tettheten av sneglvar størst i Markvatnet som hadde høy ph og et høyt innhold av Ca. Ca er et viktig kation for oppbygning av både snegl- og muslingskall. Snegl manglet i Åsjordvatnet til tross for at prøveneher ble tatt i vegetasjonsbeltersom normalt skulle være egnet for snegl. LavpH i perioder av året kan være årsakentil at gruppen mangler her. Antallet bunndyr pr minutt sparkeprøvevarierte fra 34 i Straumdalsvatnettil 355 i Åsjordvatnet. Det er vanskeligå sammenligne antallet med andre undersøkelserda den anvendte metoden er vanskelig å standardisere,og den er dessuten svært personavhengig. I tidligere undersøkelserfra midtre Nordland (Walseng 1989) der samme innsamlingsmetode har vært benyttet, var bunndyrtetthetene i sammestørrelsesorden. Dominansforholdeneer vist i figur 5. Fjærmyggenedominerte i fem vann, mensfåbørstemarkenedominerte i det siste,tomsvikvatnet. Med unntak av Markvatnet utgjør disseto gruppene antallmessigtilsammen 60-90 % av bunndyrfaunaen. I Markvatnet er det fortsatt fjærmygg som er viktigste gruppe, men her utgjør andre grupper større andeler av faunaen. Diversitetener med andre ord størst her. 5.3.2 Bunndyrfaunaen i elvene Fleregrupper var representerti elveprøveneenn i littoralprøvene (tabell 11). Tettheten var også gjennomgåendestørreog varierte fra 252 pr minutt sparkeprøveindivider i Hasselbakkelvatil 565 i Østerdalselva.Sammenlignet med tilsvarende undersøkel- 22
1 0 0 8 0 6 0 4 0 2 0 0 V2 V3 V4 V6H V9 V10 51-1,2 Andre Midd Vårfluer eafjærmygg 111Muslinger Fåbørster FigurS Bunndyrfaunaens sammensetning i vannene gfr. tabell 11). Composition of the benthic fauna from the lake samples (cf. Table 11). 10 0 8 0 0 6 0 4 0 2 0... 0 El E2 E3 E4 E5 E6 El Andre Midd ffi Vårfluer [5] Knott 121Fjærmygg Effi Steinfluer E. Døgnfluer Fåbørster Figur6 Bunndyrfaunaens sammensetning i rennende vann (Ifr. tabel111). Composition of the benthic fauna from the stream samples (cf. Table11). serfra både Nordland og andre deler av landet var det usedvanlig liten variasjon i individtettheter mellom stasjonene. Dette til tross for at utløp av vann også er representerti materialet. Utløp har vanligvisstore tettheter.av bunndyr da næringstilgangenher er god (Halvorsen 1982). Den høye tettheten i Åsjordelva (E5) kan forklares ved at en av prøven ble tatt nederst i elva på en plasssorn er berørt av sjøvannved flo sjø. Her var tettheten av fåbørstemarkca 1000 individer pr minutt sparkeprøve.tangloppen Gammaruszaddachi ble også funnet i stort antall ved denne lokaliteten. Dennearten er nær beslektet med G. lacustrissomer vår vanligste ferskvannsamfipode. G. zaddachi er normalt en brakkvannsform,men arten kan foreta lange vandringer oppover i elver. Tettheten i de to andre prøvene fra Mellomelvavar ikke spesieltstor. 23
Steinfluerog døgnfluer var representertmed langt flere individer ved elvestasjonene enn i littoralsonen. Færrest individer ble funnet i Åsjordelvader døgnfluer manglet helt. Vårfluer var tilstede ved alle elvestasjoneneog var representert med alle de tre økologiske gruppene, frittlevende, husbyggende og nettspinnendevårfluer. Nettspinnendevårfluer er en karaktergruppe for rennendevann. Det sammeer tillfelle rfied knott som også ble funnet ved alle elvelokalitetene. Gruppen kan opbtre i meget store tettheter i utløp av vann (Halvorsen1981). Flestindivider ble funnet i 'Stuvlandselvamed 142 individer pr minutt sparkeprøve. Figur 6 gir den prosentvisefordelingen av de viktigste gruppene ved elvestasjonene.liksom i littoralsonen er fjærmygg også her viktigste gruppe, med særlig stor dominans i Tomsvikelva(E2)og i Østerdalselva(E4).Ved de øvrige elvelokaliteteneer bildet mer sammensatt der blant annet gruppene døgnfluer og steinfluer utgjør betydelige deler av faunaen. Bunndyrfaunaeni Stuvlandselvavar dominert av knott og døgnfluer. Mellomelva hadde en spesiell faunasammensetning med stor dominans av fåbørstemark sammenmed et høyt antall tanglopper. Dette har sammenheng med at en av prøveneble tatt ved en sjøvannspåvirketloka- Iitet. Tidligere undersøkelseri midtre Nordland (Walseng 1989) viste en tendens til at gruppene midd og fjærmygg dominerte i kystvassdragene,noe som til en vissgrad ogsåvar tilfelle i denne undersøkelsen. I Svartisenområdet var døgnfluer den vanligste gruppen i rennende vann etterfulgt av fjærmygg og steinfluer (Koksvik 1978b). Også i vassdrag sør for Dønna var det dominansav døgnfluer (Arnekleiv 1981, Koksvik& Dalen 1979). 5.3.3 Artssammensetning I denne undersøkelsener det bare øyeblikksbildersom er gjengitt ved hver enkelt stasjon. Variasjoner innen vassdrageneer mangelfullt kjent, likeså variasjoner gjennom sesongen. Artsbe- stemmelserkan likevelgi interessanteinformasjoner når materialet først foreligger. Fåbørstemark Artsfordelingen og antall individer-avfåbørstemark i henholdsvis stilleståendeog rennende vann er vist i tabellene 12 og 13. Arter som utgjør mer enn 40% er avmerket med to kryss. Tilsammenble det registrert 14 taxa. Dette er et minimumstall, da enkelte individer bare ble bestemt til slekt. Det ble registrert ni taxa i både stilleståendeog rennendevann. Tabell 12 Fåbørstemarkfaunaeni stilleståendevann. TheOligochaetaof standing water. Lokalitet Eiseniella tetraedra (Savigny) Lumbriculus variegatus (Mülter) Stylodrilus heringianus Clap. Tubifex tubifex (M011er) - Uncinais uncinata (Ørstedt) Nais variabilis/communis Chaetogaster diaphanus (Gruit.) Tubificidae Ench traeidae Totalt antall arter Tabell 13 Fåbørstemarkfaunaenirennende vann. TheOligochaetaof running water. Lokalitet Dendrobaena spp. D. octaedra (Savigny) Eiseniella tetraedra (Savigny) Lumbriculus variegatus (Müller) Stylodrilus heringianus Clap. Enchytraeidae Nais elinguis M011. N. simplex Pig Tubificidae Totalt antall arter V2 V3 V4 V6 V9 V10 x xx x xx xx x x x x x x xx xx x x x 5 3 6 1 4 4 E1 E2 E3 E4 Forskjellenei antall og artssammensetningskyldestrolig mer forskjeller i substrat der prøvene ble tatt, enn reelle forskjeller som kan tilskrivesforskjeller i miljøet. Av vannenevar Stuvlandsvatnet det mestartsrike med syvtaxa. Ut fra beliggenhetog vannkjemiske forhold haddevannet uventet mangetaxa sammenlignetmed f eks Markvatnet. Lokaliteten skilte seg ikke ut på noen spesiell måte. bet bør presiseresåtprøvenfra Stuvlandsvatnetble plukket på laboratoriet under lupe. Sjansener stor for at småindividerkan bli oversettved plukking i felt. Dette sistekan muligensforklare at det var få taxai prøvenefra Markvatnet som ble plukket i felt. Flesttaxa ble funnet i i Hestadelvader hele åtte taxa var tilstede. Denne lokaliteten ligger nederst i vassdragetog mottar avrenning fra kulturmark. Prøvenefra Hestadelvable også plukket på laboratoriet. Alle de påvistearter er tidligere funnet i Norge, og en må anta at de artene somer funnet er vanlig forekommende i hele landet. Av arter funnet i vanneneer Lumbriculusvariegatusog Siylodrilus x xx xx 8 2 2 E5 E6 24
Tabell 14 Døgnfluefaunaeni stilleståendevann. TheEphemeropteraof standing water. Lokalitet Siphlonorus lacustris Etn. Siphlonuridae Baetes rhodani Pict. Baetessp. Centroptilum luteolum Cloeon simile Etn. Caenis horaria L. Le to hlebia ves ertina L. Antall arter V2 V3 4 1 Tabell 15 ' Døgnfluefaunaeni rennendevann. TheEphemeropteraof running water. V4 V6 V9 Lokalitet Ei E2 E3 E4 E5 E6 Siphlonorus lacustris Etn. Baetis fuscatus L. B. fuscatus/scambus x x xx x B. muticus L. B. rhodani Pict. x xx xx B. subalpinus Bgtss. x x Baetessp. xx x x X X Heptagenia joernensis Bgtss. Ephemerella aurivilli Bgtss. Le to hlebia s. Antall arter 5 3 3 4 V o heringianus i flere tilfelledominerende.i elvelokalitetenedominerteenchytraeidaeneved tre av stasjonene.dette er en gruppe somhovedsakeligforekommeri terrestremiljøerog somer tolerant overforuttørring.alle de undersøktevassdragenei denne undersøkelsener små,og deleravelveløpenevilkunneværetørrlagtei perioderavåret. Familienmeitemarkvar representertmed tre arteri rennendevann;dendrobaenaoctaedra, Eiseniellatetraedra samtytterligereen art tilhørendeslektendendrobaena.tubifex tubifex blebarefunnetvedutløpetavstuvlandsvatnet. I fortsettelsenfølgernoenkommentarertil enkelteavartene: Fam. Lumbriculidae. Denne familien er representertmed artenel. variegatusog S. heringianussombeggeer vanligforekommendei hele Holarktis(Brinkhurst& Jamieson1971). L. variegatus regneså være euryøkog forekommeri nær sagt alle typerav vannforekomster.dener i Norgefunnet bådei rennende og stilleståendevann,fra oligotrofetil organiskpåvirkedelokaliteter(bjerke& Halvorsen1982, Bremnes1986, Dahl 1970). x 2 Arten har av den grunn liten verdi som indikatorpå bestemte miljøforhold.s. heringianus har også en vid utbredelse,men i motsetningtil L. variegatus, regnesarten å væreen god indikator på oligotrofeforholdi innsjøer(lang1984, lang 1985). Milbrink(1973) anserden somen karakteristiskart for uproduktive vanni Sverige.Dener ogsåvanligi elverog bekker.artener øm- fintligoverfororganiskforurensing,og den forsvinnernår oksygentilgangenreduseresvedøkt nedbrytning.ingenav lokaliteten i denneundersøkelsener i nevneverdi gradpåvirketavorganisk forurensing.markvatnetog Hasselbakkelvahadderiktignokhøyt elektrolyttinnhold,men det må først og fremst tilskrivesberggrunnsgeologiske forholdi nedbørfeltet. Fam. Tubificidae. S. ferox ble ikke funnet i denne undersøkelsen.artenregnesi likhetmeds. heringianuså væreen god indikator på oligotrofeforhold i profundaleni innsjøer.i rennende vannharartenen mer sparsomutbredelse.i Walseng(1989) ble arten, med et par unntak,funnet i samtligevann. Enforklaring kanværeat arten Syneså prefererefint bunnsubstratpå beskyttede lokaliteterog finsi størstforekomstpå dyperevann(sloreid pers. medd.). T. tubifex, som ble funnet i Stuvlandsvatnet, er vanlig over store deler av verden. Arten har en tendenstil å opptre i ytterkantenepå trofiskalaen(milbrink 1973). Den er meget tolerant overfor organiskforurensingog kan overleve langeperioderuten oksygen.den er ogsåvanligå finne i oligotrofe innsjøerog vanni Skandinavia(Milbrink1973). Artenstendenstil å opptre i ytterkantenepå trofiskalaenforklaresved at den er konkurransesvak, og at den under mer normaleforhold fortrengesav andrearter. Stuvlandsvatnet er et oligotroftvann, og blant de undersøktelokalitetenehadde kun Åsjordvatnet lavereelektrolyttinnhold.arten er i Nordlandtidligerefunnet i Markavatnet(Walseng1989) som er påvirketav organiskforurensing. Fam. Naididae. Naidideneer en artsrikfamiliemed mangekosmopolitiskearter og somførst og fremster knyttettil rennede vannog til littoralsoneni innsjøer.de harsinestørstetettheterpå grusog steinbunnog på lokalitetermedvegetasjon(learneret al. 1978). lite er kjentom de enkelteartersmiljøkrav.allede tre påvistearteneertidligerekjentfra Nordland(Walseng1989). Fam. Lumbricidae.Arterfra dennefamiliener i førsterekketerrestre,men E. tetraedra regneså væreen semiakvatiskart. Den er vanligå finnei oligotrofevannforekomster,og dener tidligere påvisti fem vassdrag.inordland(walseng1989). E. tetraedra ble i denneundersøkelsenbarefunnet i Tomsvikvatnet.Dendrobaena octaedra, somble funnet i Hestadelva,er en art somer knyttet til terrestre,fuktigemiljøer,og somsporadiskpåtreffesi elveprøver(stöp-bowitcz pers.medd.).slektenvar ikke representerti materialetfra undersøkelseni 1989 (Walseng1989). 25
nina utredning023 Fam. Enchytraeldae. Familienbestårav vesentlig terrestrearter, men noen få er akvatiske. De er vanlige i.myr og temporære vannforekomster. Det har vist seg at mange av de terrestre artene kan leve i vann. Det er vanlig å finne enchytraeideri litto- "ralsoneni innsjøerog i elver og bekker. Døgnfluer. Døgnfluervar sammen méd fjærmygg den mest tallrike gruppen i rennendevann. I innsjølokaliteterble det kun funnet et fåtall individer. Døgnfluene er etter-traktet som fiskeføde både som larve,subimagoog Voksen.De er forholdsvisstore og har et levevis som gjør dem lette å fange for fisk. Tilsammener det registrert 43 døgnfluearter i Norge hvorav 11 med sikkerhet påvist i denne undersøkelsen.artene går fram av tabellene 14 og 15 som viser døgnfluefaunaen i henholdsvis stilleståendeog rennende vann. Artsantallet er noe 1underkant av hvasom er funnet i tidligere undersøkelseri regionen(koksvik 1977ab, 1978a,b,c,Walseng 1989), og langt lavereenn hva som ble funnet i Vefsnavassdraget(Koksvik 1976). Tatt i betraktning av at det kun er små kystvassdragsom inngår i denne undersøkelsen,er artsantalletomtrent som forventet. Ingen av artene kan karakteriseressom sjeldne for landsdelen, og alle ble f eks registrert i Vefsna (Koksvik 1976). Cloeonsimile er foruten i Vefsnaellers,barefunnet i Flostrandvassdraget(Walseng 1989), mensheptageniajoernensis kun er funnet i Lakselva (Koksvik 1978c). I følge Nøst et al. (1986) fins Cloeon simile spredt over hele landet, mens H. joernensis har en mer østlig utbredelse. Siphlonorus lacustris, Baetis rhodani og Leptophlebia vespertina er vanitgutbredt i hele landet og er funnet i de fleste undersøkte vassdragenei Nordland. Det samme er tilfelle med Baetislapponicus og B. subalpinus som har en mer nordlig utbredelse, men som også finnes i fjellområdene i sør. Ephemerellaaurivilli er også vanlig for regionen. Denne arten er beskrevetsom østlig og mangler stort sett på Vestlandet. De øvrige artene er utbredt over hele landet. I denne undersøkelsenble det funnet seks arter i stillestående vann og ni arter i rennende vann. Med unntak av Matstuvatnet, der det ble funnet fire arter, var vannlokalitetene artsfattige og. med få individer. Nedre Møllevatnet manglet døgnfluer helt. Cloeon simile var den eneste døgnflua som med sikkerhet ble påvist i mer enn ett vann. Arten har vanligvistilhold i rennende vann. Funneneav arten i henholdsvismatstuvatnet og Stuvlandsvatnet ble gjort i eksponerte lokaliteter med oksygenriktvann. Funnetav Baetisrhodani i Åsjordvatnetvar interessantda vannet hadde ph under 6.0 og da det ifølge lokalkjente skullevære forsuringsskadet.dette skjedde midt på 80-tallet og resulterte i at fisken i Fuglevatnaog sannsynligvisogså i Åsjordvatnetforsvant. Dette tilsier at ph må ha vært lavereenn det B. rhodani tolererer. Undersøkelserhar vist at B. rhodani er følsom for lav ph og blir borte ved ph lavere enn 5.5 (Raddum & Fjellheim 1982). Funnet av B. rhodani indikerer at ph ikke under noen omstendigheter skullevære kritisk for fisk i Åsjordvatnet i dag. Observasjoner av fiskevak i vannet bekrefiterdette. Funnet av døgnfluearten sier imidlertid ikke noe om hvordan situasjonenvar midt på 80-tallet, da arten kan ha kommet inn i vassdragetseinere. Prøvenefra Mellornelvamanglet døgnfluer. Dette var forventet i den saltvannspåvirketelokaliteten der den nederste prøven ble tatt. De to siste sparkeprøveneble imidlertid tatt høyere opp i elva der det var antatt at selv ikke springflo påvirket forholdene. Mangel på døgnfluer kan skyldesat de arter som eventuelt har tilhold i elva nettopp har klekket. Flest døgnfluer var representert i Hestadelvaog østerdalselva hvor det ble funnet fem arter. SlektenBaetisdominerte, og fire arter tilhørende denne slekten ble med sikkerhet registrert.vanligst var B. rhodani og B. fuscatus/scambussom dominerte i fire av fem lokaliteter der det ble funnet døgnfluer. Dette er i overenstemmelsemed erfaringer fra tidligere undersøkelseri Nordland (Walseng 1989). Størsttetthet ble registrert i Stuvlandselva med hele 241 individer pr minutt sparkeprøver.her var det dominans-av B. fuscatus/scambus.dette er to nærståendearter som er vanskeligå artsbestemme. Steinfluer Steinfluer er en karaktergruppe for rennendevann, og sammen med døgnfluer dominerer den ofte evertebratfaunaen.i stillestående vann fins også steinfluer, men utgjør her oftest en liten del av faunaen. Liksomdøgnfluer er både larverog voksnesteinfluer viktige næringsobjekt for fisk. I følge Lillehammer(1988) er det 35 steinfluearter i Norge. Tilsammen ble det i rennende vann (tabell 16) og stilleståendevann (tabell 17) registrert 12 arter. I tilsvarende undersøkelseri regionen i 1988 (Walseng 1989) ble det registrert 11 arter. Diura bicaudata, Leuctra digitata og Amphinemura standfussi mangler i lavlandet sørpå, mens de øvrige artene er utbredt i hele Norge(Lillehammer1988). Flerearter har sannsynligvisklekket i perioden\før befaringen og er derfor ikke registrert.archynopteryx compacta og Brachyptera risi er eksempler på arter som er vanlige i Nordland, og som sannsynligviser tilstede i flere av de aktuellevassdragene. I stilleståendevann ble det kun registrert fire arter. Liksomfor 26
nina utredning023 Tabell 16 Steinfluefaunaeni stilleståendevann. ThePlecopteraof standing water. Tabell 18 Vårfluefaunaeni stilleståendevann. TheTrichopteraof standing water. Lokalitet Nemoura cinerea Retz. Nemurella picteti Klp. Leuctra fusca L. Diura bicaudata L. Antall arter V2 V3 V4 V6 V9 V10 x x Lokalitet V2 V3 Polycentropus flavomaculatus PictE x x Cyrnus trimaculatus Curtis xx Phryganeidae Limnephilidae Lepidotoma hirtum Fbr. Leptoceridae Sericostoma personatum K. & Sp. indet Antall arter 5 1 V4 V6 xx 2 1 1 Tabell 17 Steinfluefaunaeni rennendevann. ThePlecopteraof running water. Lokalitet E1 E2 E3 E4 E5 E6 Taeniopteryx nebulosa L. x x x x x x Amphinemura borealis Morton A. standfussi Ris A. sulcicollis Steph. Protonemura meyeri Pictet x x Leuctra sp. x xx Leuctra fusca L. xx xx xx L. digitata Kmp. x xx x Capnia sp. Diura nanseni Km. Antall arter 3 5 4 7 2 Tabell 19 Vårfluefaunaeni rennendevann. TheTrichopteraof running water. Lokalitet Rhyacophila nubila Zett. Wormaldia sp. Hydropsyche siltalai Dähler Polycentropus flavomaculatus Pictet Limnephilidae Silo pallipes Fabr. Leptoceridae Sericostoma personaturnk. & Sp. indet: Antall arter El E2 E3 E4 E5 E6 xx xx x xx x x x x x 6 2 2 2 døgnfluer ble det funnet få' individer i strandsonen,og Tomsvikvatnet og Nedre Møllevatnet manglet steinfluer helt. NedreMøllevatnet manglet også døgnfluer, noe som kan tyde på at lokaliteten der prøvene ble tatt, var lite egnet som biotop for disse gruppene. I rennenedevann ble det funnet flest arter i Østerdalselvasom hadde syv arter. Færresthadde Mellomelva med kun to arter. Denne lokaliteten manglet døgnfluer, og det er derfor et spørsmål hvorvidt prøvetakingsstasjonenlikevel kan være påvirket av sjøvannved springflo. ph var forholdsvis lav i Mellomelva, men undersøkelserfra Sørlandet viser at dette i liten grad påvirker artsmangfoldet (Halvorsen 1981, Saltveit 1980). Leuctra fusca dominerte i de tre elvelokalitetene hvor den med sikkerhet var tilstede, mens slektningen L. digitata dominerte i Mellomelva. Den er som tidligere nevnt en nordlig art, mensl. fuscafins mer spredt lengst nord i landet (Lillehammer1988). Taeniopteryxnebulosa var eneste art som var tilstede i samtlige elvelokaliteter. Dennearten er vanlig i både små bekker og store elver og ernærer seg hovedsakeligpå detritus (Lillehammer1988). I den nordli- \ ge delen av utbredelsesområdetfins den også i innsjøer. Vårfluer Det er kjent 176 arter av vårfluer i Norge (Nøst et al. 1986). I denne undersøkelsenble det tilsammen påvist 10 taxa (tabell 18 og 19) hvorav seksi stilleståendevann og åtte i rennendevann. Med unntak av Hydropsychesiltalai er alle artene funnet i de tidligere undersøkelsenefra Nordland. I følge Nøst et al. (1986) er imidlertid også denne arten utbredt over hele Norge selvom den har en mer spredt utbredelseenn de øvrige artene. Cyrnustrimaculatus, som dominerte vårfluefaunaen i Matstuvatnet, synes også å være forholdsvissjeldeni Nordland. Den er i følge Nøstet al. (1986) vanlig utbredt over hele landet, men er mer knyttet til lavereliggendeområder. Artsantallet i stilleståendevann varierte fra en til fire arter med størst artsrikdom i Matstuvatnet og Markvatnet. Husbyggende vårfluer tilhørende familien Leptoceridaedominerte i både Stuvlandsvatnet og Markvatnet. Polycentropusflavomaculatus, som er en av landetsvanligste arter i både renhende og stillestående vann, ble funnet i tre vann uten å dominere i noen av disse. Artsantallet i rennendevann variertefra to til seksmed flest arter i 27
Hestadelvader det også ble funnet størsttetthet (tabell 11). Rhyacophilanubila ble funnet ved samtligeelvestasjonerog dominerte i tre tilfeller. Dette er en aktiv rovform som-erknyttet til rennendevann. Dener en avvårevanligstearter (Nøstet al. 1986)og har en ettårig livssyklus(karlstrøm1976).polycentropusflavomaculatus er en nettspinnende art som bare manglet i Hasselbakkelva. Deøvrigetaxavar barerepresentertved en enkelt lokalitet. 28
6 Oppsummering og konklusjon Undersøkelsenomfatter seksvassdragi Nordland. Fireav dissse ligger ved kysten nord for Sandnessjøenhvorav tre på øyer og ett på fastlandetvest for Svartisen.De to sisteobjektene er lokalisert henholdsvispå den nordlige og den sørlige delen av Steigenhalvøya. I en samletvurdering med hensyntil vern er det naturlig å vurdere de tre vassdragenesom ligger på øyene Dønna, Tomma og Alder under ett. De respektivenedbørfeltene, Hestadelva,Tomsvikelva og Stuvlandselva,er små med Hestadelvasom det største. Det er et betydelig innslagetav skifrige bergarter,i Hestadelva og Tomsvikelva.Påøya Alder er det også innslag av omdannede kambo-siluriske bergarter, men disse ligger utenfor nedbørfeltet til Stuvlandselva. Hestadelvaog Stuvlandselvahar størst utvalg av ferskvannsbiotoper. Innsjødekningener minst i Tomsvikelva.Høyest ph hadde Tomsvikelva,mensHestadelvahadde høyesteinnhold av elektrolytter. Stuvlandselvahadde både lavereph og elektrolyttinnhold. Dette er i god overensstemmelsemed hva en kan forvente ut fra berggrunnsgeologiskeforhold. Innholdet av Na og Cl indikerer stor sjøsaltpåvirkning,særligi Hestadvassdraget. Artsrikdommen av krepsdyrvar størst I Stuvlandsvassdraget,som sannsynligvishar sammenhengmed godt utviklete vegetasjonsbelter nær land der de fleste artene ble funnet. Tomsvikvatnet, som manglet overflatevegetasjonhelt, hadde færrest arter. Artsrikdommen av de fire bunndyrgruppenesom ble artsbestemt (tabell 20) var klart størsti Hestadvassdraget,med tilsammen30 arter. Bådeelve- og innsjøstasjonenevar her rikere på arter enn Tomsvikvassdragetog Stuvlandsvassdraget.Tomsvikvassdraget hadde færrest arter. Steinfluer var den eneste gruppen der Hestadvassdragetikke haddeflest arter. Deter imidlertidviktig å presiereat det kun er avlagt ett besøkved én elve- og innsjøstasjoni hvertavobjektene,og at det reelleartsantalletderfor er høyere. Hestadelvaog Stuvlandselvaer to kystvassdragsom tilsammen ivaretar både variasjonenog artsmangfoldet på øyene langs den aktuelle kyststrekningen. Vassdragenehar forskjellig utseende. Hestadelvahar et spennende løpsmønstersom følger strøkretningen i berggrunnen, mens Stuvlandselvahar flere størrevann som fyller opp bunnen av skaret som går på tvers av øya. Begge vassdragenevurderes som godt egnete typevassdrag.til tross for at deler av feltene er berørt av beiting og gardsdrift er de ellersurørt og egner segogså godt som referanevassdrag. Det er naturlig å sammenligneøsterdalselva(objekt 149)vest for Svartisenmed andre vassdragpå nordsida av Sjona. Silavatnet (objekt 144), Kjerringåga (objekt 145), Flostrandvatnet (objekt 146), Helgåga (objekt 147) og Gjervalelva(objekt 148) ligger i dette området og er tidligere vurdert i Verneplan IV Sammenheng. I tillegg foreligger det undersøkelserfra Langvasselwassdraget (Walseng 1989) som er nabovassdragtil Østerdalselvai sør. Berggrunnsgeologiskog vannkjemisk er det mange fellestrekk mellom de nevnte nedbørfeltene. I tillegg til Høgtuvagranitten, som består av tungt forvitrelig grunnfjell, har de fleste nedbørfeltene også innslagav omdannede kambro-siluriskebergarter. Dissegir høyereph og et økt elektrolyttinnhold. Innslagetav sjøsalteri vannprøveneviser at den marine påvirkningen er omtrent den samme innen hele dette området. Til forskjell fra Silavatnet, Flostrandvatnet og Helgåga mangler Østerdalselvaen større innsjø. Vassdragethar imidlertid flere mellomstore vann. Krepsdyr-og bunndyrfaunaen må karakteriseressom fattig, noe som også er tilfelle med de andre vassdragene i regionen. Unntak er steinfluefaunaen i hovedelva som var representert med syvarter. Ferskvannsbiologisker Helgåga tidligere gitt høyeste prioritet (Walseng1989). Dette feltet er forholdsvis rikt på store, mellomstore og små ferskvannsbiotoperinnenfor både grunnfjellsområder (Høgtuvagranitten)og mer skifrige områder. Som typevassdrag vil Straumdalsvassdragetkunne ivareta interesser i den Tabell20 Antall arter av fåbørstemark,døgnfluer, steinfluer og vårfluer de undersøktevassdrag. Number of speciesof Oligochaeta,Ephemeroptera,Plecoptera and Tricopterain the investigatedwatersheds. Vassdra Hest. Tomsv. Stuv. Straum. Mell. Hassel.' Arter innsjo/dam Fåbørstemark 5 3 6 1 4 4 Døgnfluer 4 1 1 1 2 Steinfluer 1 2 1 1 Vårfluer 5 1 2 1 5 Total 15 11 7 12 Arter elv/bekker Fåbø rstemark 8 2 2 4 1 Døgnfluer 5 3 3 4 3 Steinfluer 3 5 4 7 2 4 Vårfluer 6 2 2 2 2 4 Total 22 12 9 15 8 12 Totalt ant erter 30 14 20 16 13 22 29
nordlige deleh av området. Der fins bl a interessantevåtmarksområder i de laverelig,gendedeler innerst i Østerdalen. Referanseverdienblir sannsyriligvissterkt redusertved den nye trasen til riksvei7 som vil følge sentraledeler av nedbørfeltet. De to vassdragenepå Steigenhalvøyarepresentererkyststrekningen i denne regionen, og det er ikke naturlig å se dissesammen med vassdragenelenger sbr eller nord. Lappvasselva(objekt 160) ligger øst på Steigenhalvøyaog er en annen type vassdragmed en stor fjordsjø sentralt i feltet. Avstanden til åpent hav er også større,og den marihe påvirkningener derfor noe mindre. Mellomelva og Hasselbakkelvaer to vassdrag som på mange måter er forskjellig. Dette skyldesførst og fremst forskjeller i de berggrunnsgeologiskeforhold. Mellomelvabeståravflere interessanteelvestrengerog noen forholdsvissmåvann. Hasselbakkelva har kun noen få korte elvestrekninger, men har en-innsjø som dekker et betydelig areal. Vassdragetsutseende er preget av strøkretningeni berggrunnen, noe som i liten grad er tilfelle med Mellomelva. Skifrige bergarter med innslag av kalk bidrar til en gunstig ph og et meget høyt elektrolyttinnhold i Hasselbakkelva. Mellomelva består derimot av en tungt forvitrelig bergrirunn der bådeph og elektrollyttinnholdet er lavt. Felteter sannsynligvisfølsomt for sur nedbør. Det er imidlertid noe usikkert hvorvidt det var surnedbør'somforårsaketat fisken ble borte fra deleravvassdraget en gang på midten av 1980-tallet. Krepsdyrsamfunnetvar mer artsrikt i Åsjordvatnetenn i Markvatnet noe som sannsynligvis har sammenhengmed at Åsjordvatnet er rikt på vegetasjonsbelter somerfaringsmessighuser mange krepsdyrarter.bunndyrfaunaenvar klart mer artsrik i Hasselbakkelvaenn i Mellomelva. De to kystvassdrageneer svært forskjellige og kan ikke erstatte hverandre.et vern av begge vil imidlertid ivaretanoe av variasjonen i de ferskvannsbiologiskeforhold på Steigenhalvøya,og de er derfor godt egnet som typevassdrag.begge vassdrageneer noe preget av menneskeligvirksomhet, men det er tvilsomt om det fins andrevassdragi området somer mindre berørt og bedre egnet som referansevassdrag. 30
7 Sammendrag Undersøkelsenomfatter seksvassdragi Nordlandsom ble befart i perioden 17fi - 31/7-1990. Vassdrageneligger på strekningen Dønna i sør til Steigen i nord. Tre av objektene ligger på øyene Dønna, Tomma og Alder. Straumdalsvassdragetligger vest for Svartisen,mensde to sisteobjektene ligger på Steigenhalvøya. Klimaet er maritimt med milde vintre og forholdsvis kjølige somre. Nedbørenpå Dønna,Tomma og Steigenhalvøyaer i størrelsesorden1200-1500 m. Alder mottar noe mer, mens deler av Østerdalselvahar en årlig nedbør på mer enn 2500 mm. Berggrunneni Hestadelvaog Tomsvikelvabestår av omdannede kambro-siluriskebergarter. Østerdalselvahar i tillegg innslag av grunnfjell mens Stuvlandselvahovedsakeligbestår av grunnfjell. Mellomelvahar ogsåen tungt forvitrelig berggrunn. I Hasselbakkelva består berggrunnen av glimmerskifer og glimmergneismed innslagav kalkspat-og dolomittmarmor. Skoggrensenvarierer noe, men ligger normalt 200-300 m o.h. Tresjiktet domineres av bjørk og stedvis furu. I Hestadelvaog Hasselbakkelvafins også innslagav edelløvtrær. Undersøkelsenomfatter prøver av vannkjemi, planktoniske og littorale krepsdyrsamt bunndyr. Bådevann og elvelokaliteter er undersøkt. ph varierte mellom 5.98 og 7.21, med lavest ph i Åsjordvannet og høyest ph i Tomsvikelva.Lavesteog høyeste ledningsevne, 1.42 ms/mog 9.81 ms/m, ble registrert på Steigenhalvøyai henholdsvis Åsjordvatnet og i utløpet av Hasselbakkelva. I Hasselbakkelvaog Tomsvikelvavar HCO3viktigste anion, menscl dominerte i de øvrige. Tilsammen26 arter krepsdyrer påvist,hvorav 19 arter cladocerer og syv hoppekreps. Alle artene er påvist i Norge tidligere, og ingen kan karakteriseressom sjeldne. Heterocopesaliensi Åsjordvatnet er ny nordlig utbredelsesgrensefor arten. Flestarter ble funnet i Stuvlandselvaog Østerdalselvamed 17 arter. Av enkeltlokaliteter hadde Åsjordvatnet og Aldervatnet flest arter med henholdsvis16 og 15. Alle de vanligste bunndyrgruppene var tilstede, med dominans av fjærmygg. Fåbørstemarkble funnet i størstantall i den brakkvannspåvirkete lokaliteten nederst i Mellomelva.Tilsammenble det registrert 14 taxa. Flesttaxa ble funnet i Hestadelvamed åtte. Det ble funnet få individer av døgnfluer og steinfluer i vannene, mens tettheten i elvene var høyere. Stuvlandselvahadde størst tetthet av døgnfluer, mens Østerdalselvahadde flest steinfluer. Tilsammenble det registrert 11 døgnfluearter og 12 steinfluearter. Ingen kan karakteriseressom sjeldne. Av ti registrertevårfluetaxamå Hydropsychesiltalai karakteriseres somsjeldeni landsdelen.størstartsrikdom hadde Hestadelva. I vernesammenhenger Hestadelva, Stuvlandselva,Mellomelva og Hasselbakkelvagitt stor verneverdi. De ivaretar den ferskvannsbiologiskevariasjonenbåde på kystennord for Sandnessjøen og på Steigenhalvøya.De er godt egnet både som type- og som referansevassdrag. Tomsvikelvaog Østerdalselvaer gitt middelsverneverdi.tomsvikelva er fattig på ferskvannssystemer,og de ferskvannsbiologiske forekomster på øyenei området synesbedre ivaretatt ved vern av Hestadelvaog Stuvlandselva.De ferskvannsbiologiskeforhold i Østerdalselvaer delvis ivaretatt gjennom vern av Helåga, som i forbindelse med en tidligere undersøkelseer gitt høyestprioritet. Ny kystriksveitraségjennom Østerdalselvavil dessuten redusere vassdragetsreferanseverdi. Cladocerene hører til de vanligst forekommende i Nordland. Alona affinis og Chydorussphaericusble påvist i alle vassdragene og manglet kun i én lokalitet. Planktoniskeformer er dårlig representert,noe som skyldtesat det ikke ble tatt planktontrekk fra båt. Også de vanligst forekommende copepodene i Nordland var tilstede. Acanthocyclops robustus manglet kun i Hasselbakkelva. Denne arten hører ikke med til de aller vanligste i landsdelen, men er funnet forholdsvishyppig i de seinereår. Forekomstenav 31
n ina utredning 023 8 Litteratur Arnekleiv, J.V. 1981. Ferskvannsbiologiskeundersøkelseri Lomsdalsvassdraget1980-81. - K. norskevidensk.selsk.mus. Rapport, Zool. Ser.1981, 20: 1-69. Bjerke,G. & Halvorsen,G. 1982. Hydrografiog evertebrateri innsjøerog elver i Hemsedal.- Kontaktutv. vassdragsreg.,univ. Oslo,Rapp.49: 1-50. Bremnes,T. 1986. Miljøforhold og bunndyr i en lavlandsbekk, med spesiellvekt på Oligochaetaog Chironomidae. - Hovedfagsoppgavei limnologi, Universiteteti Oslo.221 s. Brinkhurst,R.O.& Jamieson,B.G.M. 1971. Aquatic oligochaetaof the world. - Oliver& Boyd,Edinburgh,860 s.. Dahl, 1.0. 1970. Børsteorme(Oligochaeta)fra indvande i Thy. - Floraog Fauna76: 49-65. DeMott, W.R. 1982. Feeding selectivitiesand relative ingestion rates in Daphnia and Bosmina.- Limnol. Oceanogr.27: 518-527. Det norskemeteorologiskeinstitutt 1985. Nedbørnormaler1931-60, oktober 1985.- Stensil,13 s. Det norske meteorologiske institutt 1986. Temperaturnormaler 1931-60,januar 1985. - Stensil,11s. Eie,J.A. 1974. A comparative study of the crustaceancommunities in forest and mountain localitiesin the Vassfaretarea(southern Norway).- Norw. J.Zool. 22: 177-205. Ekman,S. 1922. Djurvårldensutbredningshistoriapå skandinaviskahalvön.- Stockholm,614. Elgmork,K. 1981. Extraordinaryprolongation of the lifecyclein a freshwatercopepod. - Holarct.Ecol.4: 278-290. Flössner,D. 1972. Krebstiere,Crustacea,Kiemen-und Blattfüsser, Branchiopoda,Fischläuse,Branchiura.- Tierwelt Deutschl.60: 1-501. Halvorsen,G. 1973. Crustaceafrom the high mountain area Hardangervidda, South Norway. - Rapp. Høyfjellsøkol. Forskn. Stn.,Finse,Norge 1973, 2: 1-17. Halvorsen,G. 1981. Hydrografiog evertebrateri Lyngdalsvassdraget i 1978 og 1980. - Kontaktutv. vassdragsreg.,univ. Oslo, Rapp.26: 1-89. Halvorsen,G. 1982. Ferskvannsbiologiskeundersøkelseri Joravassdraget.- Kontaktutv. vassdragsreg.,univ. Oslo, Rapp.38, del I: 1-59. Halvorsen,G. 1983. Hydrografiog evertebrateri Kosånavassdraget 1981.- Kontaktutv. vassdragsreg.,univ.oslo,rapp,62: 1-62. Halvorsen,G. 1985a. Ferskvannsbiologiskeundersøkelseri vassdrageneimsaog Trya,Hedmarkfylke. - Kontaktutv. vassdragsreg., Univ,Oslo.Rapp.82: 1-44. Halvorsen, G. 1985b. Hydrografi, plankton og strandlevende krepsdyr i Kilåvassdraget, Fyresdal, sommeren 1984. - Kontaktutv.vassdragsreg.,Univ.Oslo.Rapp.80: 1-48. Halvorsen,G. & Elgmork, K. 1976. Vertical distribution and seasonalcycleof Cyclopsscutifer Sars(Crustacea,Copepoda)in two oligotrophic lakes in southern Norway. - Norw. J. Zool. 24: 142-160. Hamilton, J.D. 1958. On the biology of Holopedium gibberum Zaddach (Crustacea,Cladocera). - Verh. int. Verein. theor. angew. Limnol. 13: 785-788. Herbst, H.V. 1976. BlattfuBkrebse (Phyllopoden: Echte Blattfüsser und Wasserflöhe). - Stuttgart, Kosmos-Verlag Franckh,130 s. Herzig,A. 1984. Temperatureand life cyclestrategiesof Diaphanosoma brachyurum: An experimental study on development. Growth and survival.- Arch. Hydrobiol. 101: 143-178. Hessen,D.O. 1985. Filteringstructuresand particle sizeselection in coexistingcladocera.- Oecologia(Berl.)66: 368-372. Hutchinson, G.E. 1967. A treatise on limnology. II. lntroduction to lake biology and the limnoplankton. - New York, John Wiley & Sons,Inc. - 1115 s. Jensen,J.W. 1974. En hydrografisk og biologisk inventering i Åbjøravassdraget,Bindal. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport,Zool. Ser. 1974, 4: 1-30. Jensen,J.W. 1978. Hydrografi og evertebrater i tre vassdragi Indre Visten. - K. norskevidensk. Selsk.Mus. Rapport,Zool. Ser. 1978, 11: 1-23. Karlsträm, U. 1976. Notes on the life cycle of Rhyachophila nubila Sett. (Trichoptera) in a north Swedish river. - Ent. Tidskr.97: 92-99. Kiefer, F. 1973. RuderfuBkrebse(Copepoden).- Kosmos-Verlag, Franckh,Stuttgart, 99 s.. Kiefer, F. 1978. FreilebendeCopepoda. - 1Elster, H. J. & Ohle, W. red. DasZooplankton der Binnengewässer26: 1-343. Koksvik,.1.1.1976. Hydrografi og evertebratfauna i Vefsnavassdraget i 1974. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1976, 4: 1-96. Koksvik, 1.1.1977a. Ferskvannsbiologiskeog hydrografiske undersøkelser i Saltfjell-/Svartisområdet. Del I. Stormdalen, Tespdalenog Bjøllådalen. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport,Zool. Ser. 1977, 2: 1-58. Koksvik, 1.1.1977b. Ferskvannsbiologiskeog hydrografiske undersøkelseri Saltfjell-/Svartisområdet.Del 11.Saltdalsvassdraget. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1977, 16: 1-62. Koksvik, J.I. 1978a. Ferskvannsbiologiskeog hydrografiske undersøkelseri Saltfjell-/Svartisområdet.Del 111.Vassdragved Svartisen.- K. norskevidensk. Selsk.Mus. Rapport,Zool. Ser. 1978, 5: 1-57. Koksvik, J.I. 1978b. Ferskvannsbiologiskeog hydrografiske undersøkelser i Saltfjell-/Svartisområdet. Del IV. Stormdalen, Beiarvassdraget. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport, Zool. Ser. 1978, 9: 1-66. 32
nina utredning023 Koksvik,J.I. 1978c. Ferskvannsbiologiske og hydrografiskeundersøkelseri Saltfjell-/Svartisområdet. Del V. MisværVassdraget. - K. norskevidensk.selsk.mus. Rapport,Zool. Ser. 1978, 12: 1-43. Koksvik,J.I. 1979. Hydrografiog ferskvannsbiologi i Eiteråga, Graneog Vefsnkommuner.- K. norskevidensk.selsk.mus. Rapport,Zool.Ser.1979, 9: 1-34. Koksvik,1.1.,Arnekleiv,J.V., Haug, A. & Jensen,J.W. 1990. Ferskvannsbiologiske undersøkelser og vurderingav 21 vassdrag i Nordland.- Universiteteti Trondheim,Vitenskaprnuseet,Rapport,Zoologiskserie1990, 5: 1-98. Koksvik,J.I. & Dalen,T. 1977. Kobbelvog Sørfjordvassdreget i Sørfjordog Hamarøykommuner.Foreløpigrapportfra ferskvannsbiologiskeundersøkelser i 1977. - K. norskevidensk. Selsk.Mus. Rapport,Zool.Ser.1977, 18: 1-43. Koksvik,J.I.& Dalen,T. 1979. Hydrografiog ferskvannsbiologi i Krutvatnog Krutåga,Hattfjelldalkommune.- K. norskevi-.densk.selsk.mus. Rapport,Zool.Ser.1979, 10: 1-45. - Koksvik,J.I.& Dalen,T. 1980.Ferskvannsbiologiske oghydrografiske undersøkelser i Hellemoområdet,Tysfjordkommune.- K. norskevidensk. Selsk.Mus.Rapport,Zool.Ser.1980, 10:1-57. Lampert,W. & Krause,I. 1976. Zur Biologieder CladoceraHolopedium gibberumzaddachin Windgefällweiher(Schwarzwald).- Arch.Hydrobiol.Suppl.48: 262-286. Lang,C. 1984. Eutrophicationof LakesLemanand Neuchatel (Switzerland)indicatedbyoligochaetecommunities.- Hydrobiol. 115: 131-138. Lang,C. 1985. Theoligochaetecommunitiesof the sublittoralas indicatorsof LakeGenevaeutrophication.- Arch.Hydrobiol. 103: 325-340. Langeland,A. 1974. Ørettbestandeni Holdeni Nord-Trøndelag etter 60 årsregulering.- K. norskevidensk.selsk.mus. Rapport,Zool.Ser.1975, 10: 1-2. Learner,M.A., Lochhead,G. & Huges,B.D. 1978. A reviewof the biologyof BritishNaididae(Oligochaeta)with emphasis on the loticenvironment.- Freshw.Biol.8: 357-375. Lillehammer,A. 1988. Stoneflies(Plecoptera)of Fennnoscandia and Denmark.- FaunaEntomologicaScandinavia21: 1-165. Milbrink,G. 1973. On the useof indicatorcommunitiesof tubificidae and some lumdriculidaein the assessmentof water pollutionin Swedishlakes.- Zoon1: 125-139. Nøst,T. 1984. Hydrografiog evertebrateri IndreVisten,Nordland fylke, 1982-83,. - K. norskevidensk.selsk.mus. Rapport,Zool.Ser.1984, 4: 1-69. Nøst,T., Aagaard,K., Arnekleiv,J.V.,Jensen,J.W., Koksvik,J.I.& Solem,J.O. 1986. Vassdragsreguleringer og ferskvannsinvertebrater.enoversiktoverkunnskapsnivået. - ØkoforskUtredning 1986, 1: 1-80. Pennak,R.N. 1957. Speciescompositionof limneticzooplankton communities. - Limnol.Oceanogr.2: 222-232. Raddum,G.G. & Fjellheim,A. 1982. Dyrsomlagerfor miljøinformasjon.- I Nicholls,M. red. Vassdragsovervåking og vannforskning.norsklimnologforening: 92-101. Rylov,W.M. 1948. FreshwaterCyclopoida.FaunaUSSR,Crustacea 3 (3). - IsraelProgramfor ScientificTranslations,Jerusalem 1963, 314. Saltveit,S.J. 1980, Bunndyri elver og bekker i Tovdal,Aust- Agder. - Rapp.Lab. Ferskv.økol.Innlandsfiske,Oslo,42: 1-50. Sandøy,S. 1984. Zooplanktonsamfunnet i to forsuravatni Gjerstadi Aust-Agder.Virkningav biotiskeog abiotiskefaktorer på livssyklusog populasjonstetthet. - Hovedfagsoppgavei spesiellzoologi,universiteteti Oslo.247 s. Sars,G.O. 1903. An accountof the Crustaceaof Norway.IV Copepoda,Calanoida.- Bergen,171 s. Sars,G.O. 1918. An accountof the Crustaceaof Norway.VI Copepoda,Cyclopoida.- Nergen,225 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson,M. & Roberts,D. 1984. BerggrunnskartoverNorge- 1:1 million- Norgesgeologiskeundersøkelse. Smirnov,N.N. 1971. Chydoridae.FaunaUSSR,Crustacea1 (2). - IsraelProgramforScienticTranslations, Jerusalem1974, 644 s. Sæther, O.A. 1971. Phytoplanktonand Zooplanktonof some lakesin northeasternnorway.- Schweitz.Z. Hydrol.33: 200-219. Vallin, S. 1953. Zwei acidotropheseen im Küstengebietvon Nordschweden.- Rep. Inst. Freshwat.Res. Drottningholm 34: 167-189. Walseng,B. 1989. Ferskvannsundersøkelser i 8 vassdragi midtre delerav Nordland.- NINAUtredning3: 1-49. Walseng,B. 1990. Ferskvannsbefaringer i 13 vassdragi Oppland og Hedmark.- NINAUtredning16: 1-61. Walseng, B., Eie, J.A. & Halvorsen,G. 1991. Utbredelsentil ferskvannskrepsdyr (cladocererog copepoder)i Lofotenog Vesterålen.- Forskningsrapport. 12: 1-n. Wærvågen,S.B. 1985. En limnologiskstudieav Gjerstadvatni Aust-Agder,med spesiellvekt på Zooplanktonsamfunnets livshistorierog populasjonsdynamikk. - Hovedfagsoppgave i spesiellzoologi,universiteteti Oslo.177 s. Økland, J. 1983. Ferskvannetsverden. I: Miljø og prosesseri innsjøog elv.- Universitetsforlaget, Oslo,203 s. 33
á