Tillatelse til skadefelling av 1 ulv i Sunndal kommune

Sunndal kommune Postboks 94 6601 Sunndalsøra Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/6776 ART-VI-MG 22.05.2013 Arkivkode: Tillatelse til skadefelling av 1 ulv i Sunndal kommune Vi viser til søknad fra Sunndal kommune den 21.mai 2013 der det søkes om å få felle en skadegjørende ulv i Sunndal kommune. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, gir direktoratet tillatelse til felling av en (1) ulv innenfor et nærmere avgrenset område i Sunndal kommune. Bakgrunn I perioden fra 19. til 20. mai ble det meldt om mulige observasjoner av ulv i området Lønset-Sunndal. Morgenen 21.mai ble det funnet til sammen 7 kadaver av lam i Svisdalen. Statens Naturoppsyn konkluderte med at dyrene var antatt drept av ulv. Det er nå sluppet ca. 2300 sau og lam på innmarksbeite på Gjøra fordelt på 6 besetninger. Det vil fremover slippes fra ytterligere besetninger og ulven anses å utgjøre et betydelig skadepotensiale i området. Direktoratets vurdering Lovgrunnlaget: Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) danner den juridiske rammen for direktoratets vedtak i saken. Formålet i naturmangfoldloven ( 1) lyder: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold blir ivaretatt på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal likevel avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås Besøksadresse: Brattørkaia 15 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Marit Gystøl Telefon: 99 51 90 27

på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Naturmangfoldloven 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskriften og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i loven 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven 8 til 10 og 12 er omtalt senere. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved miljøforringelse, og blir ikke sett på som relevant i denne saken. Det vises til naturmangfoldloven 18 første ledd b) og 77, jf. rovviltforskriften 13, jf. 1 og 3, der det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller ved enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom, Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn. ( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt for gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling 2

eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det er vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Om bestandssituasjonen og overvåking av ulv: Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på eksisterende og tilgjengelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil vise til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, og Rovdata er den sentrale leverandøren av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. Overvåkingen av ulv i Norge blir utført i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland. Høgskolen i Hedmark på Evenstad er på oppdrag fra Rovdata gitt ansvaret for koordinering og kvalitetssikring av bestandsovervåkingen av stasjonære og ynglende ulver i Norge. Statens naturoppsyn følger opp streifdyr og de individene som ikke har etablert egne territorier i Norge. Det rapporteres årlig på overvåking av ulv i Skandinavia, og rapporteringsfristen for dette er 1. september hvert år. Utover dette leverer Høgskolen i Hedmark foreløpige statusrapporter i løpet av året. Foreløpig statusrapport for vinteren 2012/2013 (pr 15.april) viser at det i vinter er påvist 64-77 ulver i Norge, hvorav 42-46 dyr kun er bekreftet på norsk side av riksgrensen. De 64-77 ulvene registrert i vinter er fordelt på 11 fylker i Sør-Norge. Av disse er 47-51 dyr påvist i Hedmark fylke, hvorav de aller fleste innenfor ulvesonen. I Akershus, Oslo og Østfold fylker er til sammen 11-17 ulver påvist, alle innenfor ulvesonen. Dessuten er 2 ulver påvist både i Akershus og Hedmark. De resterende 4-7 ulvene er påvist i Sør-Trøndelag, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder fylker Tre årskull med ulvevalper født i 2012 er så langt i vinter bekreftet i helnorske revir. Dette gjelder revirene Slettås, Julussa og Letjenna, alle øst for Glomma sentralt i Hedmark fylke. For samtlige av disse 3 helnorske valpekullene manglet én av foreldrene påfølgende vinter. Ingen av valpenes fedre er påvist nå i vinter. I to av revirene ble det ved sporing og DNA-analyser dokumentert at tispa hadde fått ny partner. Ulvene i Slettåsreviret og Letjennareviret er kun registrert innenfor ulvesonen. Ulvene i Julussareviret er registrert både innenfor og utenfor ulvesonen. Hittil i vinter er 51 % av revirets areal kartlagt til innenfor ulvesonen. Det er også påvist valpekull i fem grenserevir, dvs. ulveflokker som lever på begge sider av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Gjennom statusrapporter og annen informasjon fra overvåkingen og det skandinaviske ulveprosjektet (Skandulv) foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen ulvebestanden blir utsatt for, jf. naturmangfoldloven 10. Undersøkelser fra Skandinavia viser at ulovlig jakt er en vesentlig faktor som påvirker den samlede belastningen på ulvebestanden. Det registreres også noe sykdom på ulv og avgang gjennom påkjørsler. Utover dette påvirkes bestanden av den høye innavlsgraden i bestanden, skadefellinger og lisensfellinger. Direktoratet har vurdert den samlede belastningen som ulvebestanden utsettes og vil bli utsatt for, og anser ikke at beslutningen er i strid med prinsippet i 10 i naturmangfoldloven. Direktoratet legger til grunn at Stortinget gjennom vedtaket om forvaltningsområde for ynglende ulv har ivaretatt de hensyn som senere er nedfelt naturmangfoldloven 12. Dette innebærer at 3

avgrensingen av områder der ynglinger av ulv kan forekomme er foretatt ut fra en samlet vurdering, og forventes å gi de beste samfunnsmessige resultater. Føre-var-prinsippet, jf. naturmangfoldloven 9, kommer til bruk i situasjoner der man ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter direktoratets syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Direktoratet sin vurdering av uttak av ulv i Sunndal kommune: Ulv er fredet etter Lov 29. mai 1981 om jakt og fangst av vilt (viltloven) og naturmangfoldloven. Samtidig er det slik at ulv volder skade på husdyr- og tamreinnæring. For blant annet å hindre skade på husdyr og tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldlova 18 første ledd b). Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner som kan oppstå, jf. rovviltforskriften 9 og 13, mens regulering av bestandsstørrelsen skal skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt (gaupe), jf. rovviltforskriften 10, 11 og 13. Jf. rovviltforliket punkt 2.2.19 skal soneinndelingen forvaltes tydelig. Det følger av forvaltningsplanen, føringer i brev fra LMD og MD av 28. juli 2006, og rovviltforliket av 2011 punkt 2.2.19 at i de områder som er definert som prioriterte rovviltområder skal næringsutøverne tilpasse driften med utgangspunkt i at rovvilt forekommer i beiteområdet. I motsatt fall skal næringsutøverne i de prioriterte beiteområdene kunne påregne at rovvilt ikke vil være til hinder for tradisjonell drift med dyr på utmarksbeite. Det aktuelle skadeområdet ligger utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Det er nå sluppet ca. 2300 sau og lam på beite i Gjøra, og det vil i tiden fremover til å bli sluppet ytterligere. Fylkesmannen og Sunndal kommune har tatt initiativ til iverksetting av tiltak som kan forebygge fremtidig skade i området. Både forsinket slipp og oppsett av enkle elektriske gjerder for å samle sauen er initiert i enkelte besetninger, men er ikke mulig å gjennomføre i hele området. Fôrtilgang vil bli en faktor om sauen må holdes på innmarka over lengre tid. Det er et betydelig antall sau i området, og en ulv vil utgjøre et betydelig skadepotensiale her. Konklusjon Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av situasjonen, anser direktoratet at det ikke foreligger annen tilfredsstillende løsning i det aktuelle området enn felling av ulv. Et slikt uttak er vurdert ikke å være til skade for ulvebestandens overlevelse, eller å komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for ulv, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004) og rovviltforskriften 3 og 4. Ut fra vurderingene ovenfor og med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, gir direktoratet tillatelse til felling av en (1) ulv innenfor et nærmere avgrenset område i Sunndal kommune. Følgende vilkår er knyttet til iverksettelse av fellingstillatelsen: 1. Fellingstillatelsen gjelder: Sunndal kommune sør for FV 70, nord for grensene til Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark og øst for Åkersetra/Gråhøa. 2. Fellingstillatelsen er gitt til Sunndal kommune. Kommunen oppnevner fellingslag og fellingsleder, og skal ha oversikt over alle personer som deltar på fellingslaget. Alle deltakere i fellingslaget skal være kjent med dette brevets innhold, samt de generelle gjeldende bestemmelser i rovviltforskriften og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. 3. Tillatelsen gjelder i tidsrommet 21. mai 24. mai 2013. 4

4. Ved felling skal det benyttes våpen og ammunisjon godkjent for storviltjakt, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, fastsatt av direktoratet den 22. mars 2002, jf. 15 og 16. 5. Ulv felt i medhold av denne tillatelsen er Viltfondets eiendom. Ingen kan derfor på noen måte gjøre seg nytte av felt dyr uten nærmere samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning. Felt dyr skal så raskt som mulig bringes til Norsk institutt for naturforskning i Trondheim. 6. Felling eller forsøk på felling av ulv skal umiddelbart meldes til Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn. Den som feller dyr skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og skytter skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen. 7. Dersom ulv skadeskytes plikter de ansvarlige å gjøre det de kan for å avlive dyret snarest mulig. Skytter plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Ved skadeskyting skal skytter uten opphold underrette Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen avgjør videre gjennomføring og avslutning av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på felling skal uten godtgjørelse bistå forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det videre ettersøk. 8. Fellingsforsøk og felling i henhold til denne tillatelsen kan skje uten hensyn til grunneierretten, jf. lov om jakt og fangst av vilt 35. 9. Direktoratet kan til enhver tid trekke tilbake fellingstillatelsen. 10. Godtgjøring for fellingsforsøk reguleres av rovviltforskriften 9a, samt kommentarene til rovviltforskriften 9a. Det følger av forskriften at der forsøk på skadefelling utføres av kommunalt/interkommunalt oppnevnt fellingslag, kan kommunen utbetale godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere, jf. rovviltforskriften 15. I henhold til rovviltforskriften 9a skal deltakere fra det kommunale fellingslaget få godtgjøring for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn at fellingsforsøket skal gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det settes av en ramme på inntil kr 28 000,-. Utgangspunktet er en sats på kr 1 400,- pr deltaker pr døgn. Av kommentarene til forskriften framgår også hvilke forhold som faller utenfor ordningen. Utbetaling skjer på grunnlag av disse vilkårene, samt rapport fra fellingsleder om fellingsforsøket og den tid som er benyttet. Den totale utbetalingen fra kommunen må ikke overskride de rammer som fremgår av direktoratets vedtak om felling. Fylkesmannen yter etter søknad tilskudd til kommunen til dekning av godtgjøring utbetalt etter vilkårene nevnt over. Kommunen må sørge for at deltakerne i fellingslaget fører timelister og oversikt over kjørte kilometer mv. Kommunen skal sende fellingslogg til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fellingslogg skal sendes innen tre uker etter at fellingsforsøket er avsluttet. Dette vedtaket ble formidlet i kort versjon til Sunndal kommune i e-post av 21.mai. Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for direktoratet, jf. forvaltningsloven 32. 5

Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Knut Morten Vangen e.f. Fung.seksjonssjef Marit Gystøl Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus 7468 Trondheim Rovviltnemnda i region 6 v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer 6