CREDO CAMPUS. innhold. 02 www.credo.no. Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet.



Like dokumenter
Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

Hvem er Den Hellige Ånd?

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Vi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

G2 Høsten Preludium Det synges lovsanger fra kl Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Hvorfor valgte Gud tunger?

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

BØNN FOR SYKE MED SALVING

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

1. januar Anne Franks visdom

Bibelske perspektiver på ledelse KARL INGE TANGEN

Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Hei, du! Aksjoner hva, hvordan, hvorfor?

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Drevet av Guds kjærlighet

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Ordet om helliggjørelsen som er nevnt mange plasser i bibelen, kan også oversettes til vår tid, med at vårt liv og læren i Guds ord må samstemme.

Velg å bli FORVANDLET

Alterets hellige Sakrament.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Preken 13. s i treenighet. 23. august Kapellan Elisabeth Lund

Skrevet av Karen Holford

Preken 28. februar S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

En reise i Randesund og ut i verden!

Dåp - folkekirke døpte 2013

NÅDEGAVER, NATURGAVER OG TJENESTEGAVER

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

DET PERSONLIGE KALLET

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Kurskveld 9: Hva med na?

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Hvem er Den Hellige Ånd?

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Profetier om Jesus i GT v/jørgen Storvoll 24.september 2014

1.5 Luthers lille katekisme.


3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

Om ordning for dåp Om dåpen Dåp av barn Dåp ved neddykking Dåp uten forsamlingens nærvær Dåp av voksne...

7 måter å være sammen med Gud på.

NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Salem Ung 4. mai Bønn og forbønn

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

om å holde på med det.

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

1. mai Vår ende av båten

Fremad, Kristi soldat

Nådegaver. Innhold: Jesus har gitt oss stafettpinnen. Hva sier Bibelen. Hva er nådegave? Må undervises om og trenes i

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet.

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

Transkript:

CREDO campus

CREDO CAMPUS Dette heftet er et hjelpemiddel for deg til oppstart av campusgruppe på ditt fakultet. innhold Side 3: Hva er en studiestedsgruppe? Side 4: Dele Jesus med medstudenter Side 5: Praktisk Side 6: Hva kan Laget bidra med? Side 7: Et liv i fellesskap - samling 1 Side 8: Ulike men like verdifulle samling 2 Side 9: Fellesskapet mellom de troende samling 3 Side 10: Tett ved sida mi går Jesus samling 4 Side 11: Et liv i vitnetjeneste samling 5 Side 12: Din betydningsfulle historie samling 6 Side 13: Samtale med Gud samling 7 Side 14: Makt i de foldede hender samling 8 Side 15: B&C samling 9 02 www.credo.no

Hva er en Studiestedsgruppe? Minimum 2 personer - Fellesskap Bønn - For hverandre, lærere, studiekamerater Deling av vitnesbyrd - Viser oss Guds kraft og tilstedeværelse Bibelen - Guds ord Credo campus hefte er et godt utgangspunkt for samtale om tro. Ønsket er at det bidrar til å komme nærmere Jesus og naturlig snakke om Han i hverdagen. Synlighet, tilstedeværelse, fellesskap og bønn er viktige komponenter i credo campus. www.credo.no 03

Snakk om Tro Å dele Jesus med våre medstudenter Studietiden gir en unik mulighet tilkontakt med studiekameratene våre. Gjennom forelesninger, kollokviegrupper, prosjektgrupper og andre situasjoner hvor vi får jobbe sammen får vi muligheten til å bygge relasjoner og snakke om tro. Vi ønsker Credo Campus skal være et fellesskap som er tilstede på universiteter og høyskoler. Å snakke om tro og tvil er ikke alltid like lett. Det må bygges en relasjon som tar oss fra det overfladiske til det dypere plan. Mange har nok flere ikke-kristne venner på studiet, og også et ønske å dele evangeliet med dem. Noen av oss skulle nok ønsket at vi fikset de mellommennesklige relasjonene bedre. Som kristne står vår evne til å bygge fellesskap med andre i forbindelse med Gudsforholdet vårt. Som kristne studenter kan vi hjelpe hverandre til et nærmere og dypere forhold til Gud. Vi ønsker CREDO campusgruppene skal være et søskenfellesskap som er tilstede på universitet og høyskoler som en trygg havn. En havn som bygger rike og fruktbare forhold til Gud. Det vil gi oss iver til å søke kontakt med andre for å dele med dem det vi selv har fått av vår Herre og Frelser. 04 www.credo.no

praktisk Noen ganger oppstår slike grupper av seg selv, men ofte er det noen få som får en visjon for sitt studiested og som ønsker å begynne et arbeide da. Da må en også ha på plass en del praktiske ting. Samlingssted Finn et rom på ditt fakultet som kan disponeres. Avtal med administrasjonen i begynnelsen av semesteret. Slik at dere kan ha dette rommet fast som møtested. Dersom en får problemer med å finne rom kan en ta kontakt med studentprest ved universitetet for å få lest mulig som hjelp. Hyppighet Det er ofte store variasjoner i timeplanen til studenter. Prøv å finn et tidspunkt for samlingene som er i en hulltime eller lignende, der flest mulig har anledning til å komme. Det er ønskelig at samlingene tar sted på dagtid. Ofte har de fleste studenter lunsjpause samtidig. Mat og prat og bønn går fint sammen. En skal ha tid til å være student og være i miljøet også, samling en gang i uke er det som er mest vanlig. Samling en gang i uken gir kontinuitet. PR I begynnelsen er det viktig å informere for at flest mulig som har lyst å være med i gruppa kan få bli med. Det er ofte flere kristne enn vi tror på fakultetet. Heng opp synlige plakater for å nå de utenfor ditt nettverk, og bruk de nettverkene du har for å få ut informasjon til flest mulig. I løpet av semesteret er det mulig å ha en stand i fellesarealet på fakultetet for å vise tilstedeværelse. I dette heftet er det lagt opp til de 9 første samlingene for CREDO campus. www.credo.no 05

Hva kan vi I laget Bidra med? Nettsider med tidsaktuelle tema og inspirasjon til daglig liv som kristen student Oppfølging/rådgiving ved studentarbeider Forbønn Ressurser til bruk i gruppa Kurs/Undervisning Støtte/materiell til utadrettet arbeid. Tilbud om studentkonferanser i Norge og internasjonalt Medlemskap i Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag, som gir deg studentmagasinet CREDO fire ganger i året, og du vet at du ikke står alene som kristen på studieplassen, det er mange med de samme verdiene som også ønsker å dele det med andre. 06 www.credo.no

Et liv i fellesskap Samling 1 Vi mennesker er skapt til fellesskap. Det er en livsnødvendighet for oss. Vi er skapt til fellesskap med Gud og Jesus. Men vi er også skapt til fellesskap med hverandre, med andre kristne. Et slikt kristent fellesskap er ikke et fellesskap for fellesskapets skyld. Det er ikke et nå-har-vi ha-det-gøy-dere-har-vi-ikke? fellesskap. Det blir bare krampeaktig og unaturlig. Det kristne fellesskapet har alltid et samlingspunkt og et mål. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg (Jesus) midt iblant dem.(matt 18,20) Jesus er samlingspunktet for de kristne og målet er å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp. (Ef. 4,12) Les: Efeserne 4, 1-16 Spørsmål til samtale: Hvordan kan vi bygge inkluderende fellesskap? Hva vil det si å være et inkluderende fellesskap? Har dere noen Bibelske eksempler? Ser jeg på andre kristne som min familie? www.credo.no 07

ULIKE MEN LIKE verdifulle Samling 2 Dagens samfunn viser oss ikke bare hva som er inn, men hvem som er inn. Variasjonen kan være liten fra uke til uke, men verdisvigningene kan være store. Synet på mennesket har gått gjennom mange faser opp gjennom tidene. Lukas viser i sitt evangeliet hvor opptatt han er av at det er stort mangfold mellom de som tror på Jesus. Bare ved å se på Jesu disipler ser vi et stort mangfold. Også i studiestedsgrupper er det mangfold av mennesker, men vi har et fellesstrekk: vi tror på Jesus Kristus. Les: 1.Korinterbrev 12, 14-22 14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. 15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. 16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. 17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? 18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. 19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.» 22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. Spørsmål til samtale: Hva kan vi si eller gjøre for hverandre når noen opplever at det ikke er skikkelig plass til dem i det kristne fellesskapet vårt? Hvordan kan denne gruppa hjelpe hverandre til å oppleve at hver enkelt er like verdifull? 08 www.credo.no

Fellesskapet mellom de troende Samling 3 I apostlenes gjerninger står det mye om fellesskap. Her er fellesskapet ofte omtalt som et bilde på menigheten. Fellesskapet mellom de troende. Et praktisk og synlig forhold mellom mennesker som var sveiset sammen med hverandre gjennom troen på Jesus Kristus. Et synlig forhold med kjennetegn som: - felles grunnlag for tro og liv i apostlenes lære og undervisning - felles omsorg for hverandre - felleskap i bønnen - felleskap i brødsbrytelse - fellesskap i nattverd - omsorg for hverandre og de fattige Les: Apostlenes gjerninger 2, 42-47 Spørsmål til samtale: Hva hindrer oss i å ha et slikt fellesskap i dag? www.credo.no 09

Nar din og jesus sin historie motes Samling 4 Det er mange historier om hvordan mennesker har tatt imot Jesus i løpet av studietiden sin. En student sa følgende: Deres (de kristnes) åpne og personlige væremåte tiltalte meg, så jeg følte meg trygg i deres nærvær. Det er mange som er alene og søker fellesskap, kanskje spesielt i studietiden. Mange er inne i en ny fase av livet og skal rive seg løs fra hjemmet og det kjente, og skal nå ut i det ukjente. Din mulighet til å dele evangeliet er stor. Vi kan hjelpe andre til å leve som Jesu disipler. Da er det også viktig å hjelpe hverandre i det kristne fellesskapet til å leve et Jesu nært liv. Vitnesbyrdet er en plass der vi deler livet vårt med hverandre. Vi ser Guds virke i våre liv. Les: Apostlenes gjerningar 9,26-30 Spørsmål til samtale: Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å dele vår tro og fortelle hva Gud har gjort i våre liv? 10 www.credo.no

Et liv i tjeneste Samling 5 Inngrodde som vi er i tankegangen lønn etter arbeid, venter vi at vi må gjøre oss fortjent til Guds godhet og fellesskap. Men nå gjelder dette: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre om ingen forkynner? (Rom 10,13-14) Noen må gå til mennesker med evangeliet, ellers vil de aldri få del i det. Gud har gjort seg avhengig av oss i så måte. Hvordan skal så dette skje? Gi eksempler: 1. Ved våre liv. 2. Ved vårt kristne fellesskap 3. Ved våre ord. www.credo.no 11

Din betydningsfulle Historie Samling 6 Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen! I apostlenes gjerninger kan vi lese et spennende og inspirerende avsnitt. Her er apostelen Paulus nok en gang blitt anklaget for arbeidet han driver med å spre evangeliet og er nå kommet for retten for kong Agrippa (romersk konge), anklaget av jødene for å drive blasfemi. Les: Apgj. 26,24-29 Paulus begynner talen med å fortelle hvordan han hadde det før han traff Jesus - og hvordan han ble en kristen. Hans historie gjør inntrykk på selv en konge. Det er få av oss som har en så mektig historie som Paulus, men vi har alle en historie å fortelle. Om du har vært kristen hele livet, om du ikke har vært det og har en før og etter historie - er du kristen så har du en historie! Kanskje du mener at du ikke har noe å fortelle, men en levende Jesus har gjort livet ditt annerledes bare tenk etter- hvilke opplevelser og gleder ville du ha manglet i dag uten Ham? Disse tingene er levende, de gjør inntrykk på våre ufrelste studiekamerater. Din historie er ikke så uvesentlig som du tror. Spørsmål til samtale: Er det noen i gruppa som har frimodighet til å dele sin historie? Dersom noen føler at de ikke har noe å fortelle, la dette være et bønneemne. 12 www.credo.no

Samtale med gud Samling 7 Gjensidig kommunikasjon er avgjørende for alle forhold, også i forhold mellom Gud og mennesker. Gud taler til oss blant annet gjennom sitt ord, gjennom drømmer og bilder. Vi kan tale til han gjennom bønn. I Romerne 8, 26-27 står det at den Hellige Ånd kommer til oss og hjelper når vi ber. Les Hebreerne 4,15-16 Spørsmål til samtale: Kjenner du denne frimodigheten til å tre fram for Gud i bønn? Hva kan eventuelt hindre oss fra denne frimodigheten? www.credo.no 13

Makt i de foldede hender Samling 8 Det er makt i de foldede hender skriver Ludvig Bjerkreim. Noen ganger kan det se ut som om Gud ikke svarer vår bønn. Be så skal du få, sier Jesus, men hvorfor mister vi da nære og kjære selv om vi har gått i forbønn for dem. Hvorfor må noen lide selv om vi legger dem fram for Gud i bønn. Les Jesaja 55, 8-9 Diskuter denne uttalelsen: Selv om det ondes problem er den største motsigelsen mot Guds eksistens er Gud likevel, når alt kommer til alt, det eneste svaret på det ondes problem. 14 www.credo.no

Beundringsverdig Ro? Samling 9 Bjørnstjerne Bjørnson sa en gang Dersom de kristne tror det de lærer, må jeg beundre deres ro. Mange ganger kan vi bli overveldet av vår oppgave på jorden med å dele Det Gode Budskap med menneskene rundt oss. Ofte har vi nok med oss selv, vi klarer så vidt å holde hodet over vannet. Det virker som en alt for stor oppgave, det føles som flere og flere blir sekulære, vi hører om at Europa og Skandinavia spesielt, blir avkristnet. Da Jesus gikk på jorden brukte han tid på enkeltpersoner: tolleren Sakkeus, Bartelimeus, fariseeren Nikodemus, søstrene Marta og Maria. Jesus brukte tid med mennesker. Først og fremst skal vi bevare troen selv, og vi kan ikke redde alle, men ved å bruke litt av tiden som student som en bevisst menneskefisker kan vi utgjøre en forskjell. Les Jak 5,16 Ta litt tid i stillhet. Blir du minnet på/tenk etter om det er - en spesiell person på studiet ditt som du kan være i forbønn for. Be for dine venner dette semesteret og se hva som skjer. Skriv ned navn på den/de du vil be for på B&C kortet og ha det tilgjengelig. www.credo.no 15

Trodd, elsket, etterfulgt www.credo.no