Gräsarter och sorter til green och fairway

Like dokumenter
Grasarter og sorter til golfbaner i Norden

Gräsarter och sorter til golfbanor i Norden

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Grasarter- og sorter til golfgreener

Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007 * * ** * ** * Hur er guiden uppbygd (? Nordisk sortsguide

Nytt fra forskningen. DGA-konferansen, 10.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Sats på de beste genene

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Nyt om vanding og sortsafprøvning

Gressarter for norske baner

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Sorter af krybende hvene

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

SCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:

Engrapp som greengress?

Den norske krypkveinsorten Nordlys

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

Resultater fra 1. plen- og grasbakkeår 2004

Low-input greener med god spillekvalitet

En sterk grasplante. NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB

En sterk grasplante Temperatur vinteren på Landvik. Snøfjerning fra deler av tunrapp-greenen, 9 Feb. 2011

Planlegg frøinnkjøpet nå!

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

Nytt fra forskningen

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007

Bevattningsstategier som styrs av evapotranspirasjonen

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

Hvor mye vann bruker graset?

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

Resultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Sorter av plengras for Norge Resultater fra sortsprøvning i programmene

Resultater fra 2. plen- og grasbakkeår 2005

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Resultater fra etableringsåret 2003

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Valg av gress til golfbaner

Reetablering af greener efter vinterskader

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Resultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg Totalsammendrag for hele forsøksperioden. Bioforsk FOKUS Vol.

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

«Filt og filtkontroll"

Salttoleranse hos gras i etableringsfasen

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Reetablering etter vinterskader

Vinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov Trygve S. Aamlid, NIBIO

Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln

Valg av gress til golfbaner

Stärk Svag En stark gräsplanta är tolerant mot sjukdomar och kan konkurrera mot ogräs. Stockholm Golfdistriktsförbund, 19.nov 2010

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

Vinterhærdning og gødning

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Avslutningsmøte i NFR s program Natur og næring, Oslo, 19.april Trygve S. Aamlid

Kort sammendrag fra. i København Tekst av Agnar Kvalbein, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO)

Gressplanter gjennom vinteren

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Grunnleggende om gressplanter

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

Vinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag

Frö, groning och etablering av gräs på golfbanor

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi. av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group

Risiko for myntflekk på Nordiske golfbaner

Valg av gress til parker, sportsarealer og landskapsområder

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Rask reetablering etter vinterskade

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Biologi og bekjempelse av hekseringer

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

Vinterdekking av greener

Vitgröe. Bekjemping eller kultivering? Vitgröe. (Poa annua): Vän eller fiende? Trygve S. Aamlid Ogräs eller kulturgräs? Innehåll

grasproduksjon i nord

Vinterpåkjenninger på golfbaner i Norden

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Reetablering av død green etter vinteren

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner

Nyanlegg og stell av plen

Transkript:

Gräsarter och sorter til green och fairway Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Helhetsinntrykk av engkvein / rödven / alm. hvene -sorter ved ulik klippehøyde, Kvithamar, 199-1998 Helhetsinntrykk (-9) 8 7 Helhetsinntrykk (-9) 8 7 Helhetsinntrykk av rødsvingelsorter ved ulik klippehøyde, Kvithamar 199-1998 3. cm 2. cm 1. cm 3. cm 2. cm 1. cm Nor Bardot Vivaldi Center Calliope Frigg Cindy Eksemplet viser: Klippehøyden har stor betydning for sortsrangeringen. Ulike sorter har ulik evne til å tåle lav klipping. Før vi begynte med nordisk sortsprøving på green kom de mest aktuelle resultatene fra: Sport Turf Research Institute, Bingley, England National Turfgrass Evaluation Program (USA og Canada) Takket vare finansiering fra STERF har vi nå gjennomført to runder med sortsprøving på green, 23-2 og 27-21. I 2 startet SCANTURF programmet med sortsprøving til fairway/tee. Arter og sorter til greener

Vi krever at graset på greener skal ha god spillekvalitet. Dette innebär arter og sorter som : Er ensartende Har god vinterherdighet (evt. vinterfarge) Er sterke mot sopp, både overvintringssopp og sopper i vekstsesongen Er tilpasset klippehøyder =< mm Har liten tilvekst Danner lite filt / ger harde greener Har fine blad Har meget høg skuddtetthet Tåler slitasje Er tilpasset golfklubbens budsjett! SPELKVALITET: Bollrull ved optimalt stell av ulike gräsarter på greener, Landvik, sept. 29 (målt 2 t etter klippning) Gräsart, klippehöjd, årlig kvävegiva Krypven, 3 mm / 2. kg N / 1 m2 Brunven, 3 mm, 1. kg N / 1 m2 Rödven, 3 mm, 1. kg N / 1 m2 Rödsvingel korta utlöpare, mm, 1. kg N / 1 m2 Rödsvingel, tätvuxen, mm, 1. kg N / 1 m2 7 8 9 1 Stimpmeterverdi, ft Innspel til greener med olike gräsarter og olik gjødselmengd, Landvik 27.okt 29 Hur långt spretter / triller bollen efter landing? Ballbevegelse, cm 7 3 2 1 Bollsprett efter landing på greener med olika gräsarter og vid olik gjödselnivå, innspel från m F.rubra 'Center' F.rubra 'Cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary' Rödsvingel tätvuxen Rödsvingel korta utlöpare Rödven Brunven % % 1 % Fast greens???? Green speed data from NTEP/USGA/ CSAA on-site creeping bentgrass trials reveals very little significant difference among the varieties entered. This indicates that management plays a much greater role in affecting green speed than varieties do. Kevin Morris, Executive Director, National Turfgrass Evaluation Program

Aktuelle arter til greener i Skandinavia Golfgreener - to tradisjoner Tunrapp / Vitgröe? Krypven Brunven ( Hundehvene) Engkvein / Rödven / Alm. hvene Rödsvingel uten Rödsvignel med korte Kärrgröe / Markrapp / Alm. rapgræs Rajgräs Den engelske: Naturlige greener Rødsvingel (og rödven) Low input Frø / resåing Gjødsel Plantevernmidler Biostimulanter Vertikalskjæring / dressing Den amerikanske: Artificial greens Krypkvein High input Frø / resåing Gjødsel Plantevernmidler Biostimulanter Vertikalskjæring / dressing m.m. Golfgreener - hva skal vi velge? Hvis klippehøyder < mm: Krypven, brunven eller rödven. Hvis langvarig snødekke og ingen bruk av plantevernmidler: rødsvingel / rödven Hvis milde vintre (regn / snøslaps), eventuelt vinterspill: rødsvingel / rödven Hvis begrensede driftsmidler: rødsvingel / rödven Slitasje? Mean Monthly Temperature, C Temperaturklima i Sverige jamført med aktuelle steder med sortsprovning av turfgräs 2 2 1 1 - -1 Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Ultuna Göteborg Malmö State College, PA (1 N) Bingley, UK Apelsvoll, N Landvik, N Rangering av rødsvingelsorter uten på green, STRI / BSPB 21 Tetthet Helhet Middel Musica 8. 8. 8. Bargreen II 8. 7.9 8. Eurocrown 7.9 7.9 7.9 Greensleeves 7.8 7. 7. Carioca 7.1 7.2 7.2 Barswing 7.3 7. 7.1 Bellaire.9 7. 7.1 Calliope 7..8 7.1 Rangering av rødsvingel med korte til green, STRI / BSPB 21 Skuddtetthet Helhet Middel Viktorka 8.2 8.2 8.2 Cezanne 7.7 7.9 7.8 Barcrown 7.8 7. 7. Turner 1 7. 7. 7.3 Valdora 7.1 7.3 7.2 Barpearl 7.1 7.3 7.2 Finesto 7.1 7.3 7.2

Rangering av engkvein / rödven / alm. hvene på green, STRI / BSPB 21 Skudd tetthet Helhet Middel Manor 7.2 7.2 7.2 Barking.7 7. 7.1 Heriot.7 7.2 7. AberRoyal.7 7.2.9 Greenspeed.7.9.8 Jorvik.7.8.8 Denso.2.. Lance.1.3.2 Rangering av krypkvein og hundehvene / brunven på green, STRI / BSPB 21 Skuddtetthet Helhet Middel Vesper (brunven) 9.3 8.3 8.8 Villa (brunven) 8.7 7.8 8.3 Avalon (brunven) 8. 87.7 8. Cobra Nova 7. 7.9 7.7 Independence.9 7.2 7. Runner 7..8.9 Penn G-..3. Penn A-1..3. SRX 1119.9.1. Providence.7.7.7 Oppsummering fra sortsprøving på green, STRI / BSPB Klart beste rødsvingel uten : Musica og Bargreen II. Andre gode: Eurocrown, Greensleeves, Carioca og Barswing. Klart beste rødsvingel med korte : Viktorka. Andre gode: Cezanne, Barcrown, Turner 1, Finesto, Barswing Ikke bare hundekvein (Vesper, Villa), men også rödven (beste sorter Manor, Barking, Heriot, AberRoyal, ) har bedre helhetsinntrykk og minst like stor skuddtetthet som krypkvein. Krypkvein: Cobra Nova best foran Independence og Runner. Små forskjeller mellom Penn A og G-sortene. Dårlig inntrykk av Providence, Bueno og L-93. L-93 T1 7 SRX 1119 Krypven från USA Providence Penn A1, A, G1, G2, G (valgt ut på green sådd med Penncross och Pennlinks) Rutgers University, New Jersey, er sentrum for foredling av turfgräs Stacy Bonos, Rutgers University, foredler bl.a. brunven.

Rangering av krypkvein og brunven på green, NTEP, 23-27 Helhet (1-9) % av steder blant 2% beste sorter Shark. 7. 2 Declaration. 2 CY-2. 38 Tyee. 38 Memorial.3 2 MacKenzie. 2 Villa (brunven).3 12. Vesper (brunven)..2 Providence (brunven).9 8.3 NTEP- trial, Penn State, 2 Jan 2 Brunven Krypven Forskingsprosjektet Evaluation of Agrostis and Festuca varieties for use on Scandinavian golf greens (23-2) Formål: Bestemme hvilke sorter av rødsvingel, rödven, krypven (og vitgröe) som egner seg best på golfgreener i to ulike klimasoner i Skandinavia Skape møteplasser for greenkeepere, planteforedlere og firmafolk for å øke sortsbevisstheten og oppmuntre til foredling av bedre sorter til golfbaner. Finasiering: Scandinavian Turfgrass Research Foundation Påmeldingsgebyrer (kr pr sort) Statens landbrukstilsyn ( Verdiprøvingspenger Engangstilfelle!) Forsøkssteder / klimasoner Southern, coastal zone T * Apelsvoll * Landvik Northern, continental zone Sorter som var med 23- Rødsvingel uten Barbirdie (NL) Bargreen (NL) Bellaire (DK) Calliope (DK) Center (NL) Darwin (NL) Blenheim (DK) Maritza (DK) Kiruna (DK) Rossignol (DK) Soberana (NL) SW Cygnus (S) Valentina (DK) Rødsvingel korte Barcrown (NL) Baroyal (NL) Cezanne (NL) Leonora (DK) Tunrapp True Putt (DK) Brunven Avalon (USA) Villa (NL) Greenwich (USA) Rödven Bardot (NL) Barking (NL) Denso (NL) Jorvik (DK) Leira (N) Lance (DK) Leirin (N) Nor (N) Pop Å (N) Krypven Bueno (USA) Cato (USA) Independence (USA) L 93 (USA) Norgreen (N) Penn A1 (USA) Penn A (USA) Penn G1 (USA) Penn G2 (USA) Penn G (USA) Penncross (USA) Providence (USA) SRX 1119 (USA)

Forsøkene ble etablert og stelt/vedlikeholdt så nært opp til normal praksis som mulig USGA-profil (1 cm drenslag + 3 cm vekstmedium/ rotsone med 2 % OM) på begge plasser Begge greenene ble etablert tidlig i juli 23 Rutestørrelse 1m x 1m; 3 rep. Klipping 3 ganger/uke med John Deere single klipper Klippehøyde: Svingel:. mm; ven og vitgröe : 3 mm. Vanning ved 1-1 mm nedbørsunderskudd. Mineralgjødsel hver andre uke, totalt 1.8 kg N / 1m 2 til bents og Poa og.9 kg N / 1m 2 til fescues. (Unntatt første år) Vertikalskjæring : Fescues: Hver. uke, Bents and Poa hver 3. uke. Topdressing: /dusting: En gang pr uke. Pakking / Simulert slitasje: Tre ganger/uke Slitasjetrommel Thatc kontroll Sorter av brunven, vitgröe og krypkven, Apelsvoll 31. mai 2 Nordlys True Putt Penn G1 Penn A1 Penn G2 SRX 1119 Providence Cato CIS AC1 Penn A Penn G L 93 Avalon Penncross Independence Bueno Thatch kontroll Apelsvoll, 8. april 2 Brunven Villa Krypven Nordlys

KONKLUSJON STERF-prosjekt 23-27 : Anbefalte sorter til greener i Skandinavia (i prioritert rekkefølge) Golfbaner med høyt driftsbudsjett og miljø/medlemmer som aksepterer pesticid-bruk Golfbaner med middels driftsbudsjett og/eller miljø/ medlemmer som ikke aksepterer pesticidbruk Sørlige og kystnære områder Hundekvein / Brunven: Villa, Greenwich Krypkvein: Independence, Nordlys, Penn G1, Penn A1, Penn G2 RS med korte : Cezanne, Barcrown RS u/ (Frc): Center, Calliope, Kiruna, Blenheim Rödven / engkvein / alm. hvene: Jorvik, Denso, Barking, Bardot Nordlige og kontinentale områder Hundekvein / Brunven : Villa Krypkvein: Nordlys, Penncross, Bueno, Independence, Penn G1 RS med korte : Baroyal, Cezanne RS u/ (Frc): Kiruna, Soberana, Bargreen Center Rödven / engkvein / alm.hvene: Jorvik, Leirin, Bardot, Nor STERF-finansiert demonstasjonsforsøk, Samuelsdals GK, Falun, Mellom-Sverige 2-28 Ansvarlige: Bengt Svärd Mikael Lagestam Erik Svärd Arter och sorter i försöket Brunven /hundekvein: Avalon Villa Rödven / engkvein Leirin Bardot Forsøksgreen 2 Sept 2, 19 dager etter såing Krypven Penn A1 Penn G SR 1119 L 93 Penncross Rödsvingel tätv. / uten Musica Calliope Rödsvingel korta utlöpare Baroyal Cezanne Leonora

Rangering av arter og sorter fra best til dårligst, Samuelsdals GK, Falun Art och Sort Medel 1 Rödsvingel k. utlöpare Leonora 8, 2 Rödsvingel k. utlöpare Cezanne 8,2 3 Rödsvingel tätvuxen Musica 7,8 Rödsvingel tätvuxencalliope 7, Krypven L93 7, 7 Rödsvingel k. utlöpare Baroyal,3 8 Krypven Penncross,2 9 Brunven Villa, 1 Brunven Avalon, 11 Rödven Bardot,3 12 Krypven Penn G,2 13 Krypven Penn A1, 1 Krypven SR1119. 1 Rödven Leirin. Nye forsøk 27-21 Testing of turfgrass varieties for use on Scandinavian golfgreens (Finansiert av STERF og påmeldingsgebyrer) I tillegg til Landvik og Apelsvoll også forsøk på Keldnaholt, Island (Östra Ljungby, Sverige) Festuca rubra ssp. commutata (11) Barswing (NL) Center (C) (NL) Excellence (D) Charme (D) Greensleeves (DK) LøRc 21 (N) LøRc 21 (N) Margret (DK) Musica (F) SW RSC 11 (S) SW RSC 28 (S) Følgende sorter inngår i green-forsøkene 27-21 Festuca rubra ssp. trichophylla () Amarone (D) Cezanne (C) (NL) Corrida (D) Finesto (D) Niola ( D) Viktorka (CZ) Poa trivialis (2) Race Horse (USA ) Qasar (USA) Agrostis canina (3) Villa (C) (USA) Legendary (USA) Vesper (USA) Agrostis capillaris () AberRoyal (GB) Jorvik (C) (D) Leirin (C) (N) LøEk 1 (N) Greenspeed (D) Lolium perenne() Chardin (DK) DP 17-997 (DK) Madrid (DK) Mascot (DK) Ligala (D) Agrostis stolonifera (1) Alpha (USA) Bengal (NL) CY-2 (JAPAN) Declaration (USA) Independence (C) (USA) L 93 (USA) MacKenzie (USA) Runner (USA) Sandhill (USA) Fornying av sortsgreen, Landvik, juni 27 Sortsforsøka på Landvik, 27-1 Landvik, Sept. 29 July 27 March 29

Sortsgreenen på Keldnaholt, Island 18 September 28 etter resåing i mai. (Photo: Gudni Thorvaldsson) Middeltall for arter, 27-21, Landvik Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Sykdom i sesongen % Mose og ugras etter tre år, % Brunven.9 1 3 Krypven. 17 1 Rödsvingel, uten.1 2 3 Rödsvingel, korte. 1 2 Rödven.3 7 3 Eng. rajgräs 3. 7 2 Kärrgröe 3. 1 2 8 Tetthet (1-9) / Prosent mose 7 3 2 1 Tette rødsvingelsorter hindrer innvandring av mose Resultater fra Landvik, 27-21 Landvik, Sep. 29 % mose ved avslutning av forsøket Tetthet (1-9) Landvik, Sep. Sep. 29 Overvintringsskade, % 3 2 2 1 1 Rangering av krypven- og brunvensorter, sørlig sone (Landvik), 27-21 7 3 2 1 Helhetsinntrykk, 1-9 Helhet (1-9) % vinterskade Finesto

Rangering av krypven- og brunvensorter, sørlig sone (Landvik), 27-21 Landvik, Sep. 29 3 7 Overvintringsskade, % 2 2 1 1 3 2 1 Helhetsinntrykk, 1-9 Helhet (1-9) % vinterskade Landvik, Sep. 29 Landvik, Sep. 29 Runner Brunven-sorter, Landvik 1.okt. 21 Legendary Vesper Villa Overvintringsskade, % 1 12 1 8 2 Rangering rödvensorter, Landvik, 27-21 Greenspeed Aberroyal Jorvik LøEk 1 Leirin 3 2 1 Helhetsinntrykk, 1-9 Helhet Vinterskade%

Landvik, Sep. 29 Landvik, Sep. 29 Greenspeed Rangering raigrassorter, Landvik, 27-21 Landvik, Sep. 29 Overvintringsskade, % 3 3 2 2 1 1 Chardin Ligala DP 17997 (Monroe) Madrid Mascot 3 2 1 Helhetsinntrykk, 1-9 Helhet, 1-9 Vinterskade, % Chardin Kärrgröe ikke tilpasset nordisk vekstrytme Apelsvoll, nov. 28 Stärke sorter til greener, basert på STERF s sortsprovningar Sørlig, kystnær klimasone Nordlig, kontinental klimasone Brunven Villa, Greenwich Villa Krypven Independence, Penn G1, Penn A1, Penn G2, Declaration, Runner Rödven Rødsvingel uten Rødsvingel med korte Jorvik, Denso, Barking, Bardot, Greenspeed, AberRoyal Center, Calliope, Kiruna, Blenheim, Musica, Barswing, Greensleeves Cezanne, Barcrown, Finesto, Viktorka, Penncross, Bueno, Independence, Penn G-1, CY-2 Jorvik, Leirin, Bardot, Nor Soberana, Bargreen, Center, Musica, Greensleeves Baroyal, Cezanne, Viktorka

GRASARTER OG -SORTER FOR FAIRWAY og TEE Spillekvalitet av grasarter og sorter på fairways og tee Evne til å bære ballen Høy skuddtetthet Evne til å tåle lav klipping: 1 mm på fairway og 1-12 mm på tee God overvintringsevne Rask etablering, god konkurranseevne mot ugras, spesielt tunrapp/ vitgröe God reperasjonsevne, (spesielt tee) Evne til å tåle slitasje (spesielt tee) Evne til å tåle skygge (spesielt tee) Evne til å tåle tørke (spesielt fairway) Sterk mot sjukdom lite behov for sprøyting Vedklikeholdskrav i samsvar med budsjettet! Aktuelle arter til fairways /tees i Skandinavia Krypven? Rödsvingel uten Rödsvignel med korte Rödven / engkvein Ängsgröe /engrapp Rajgräs Tuvtåtel / sølvbunke / mosebunke Hvilken grasart bærer ballen best? Rødsvingel Raigras Engrapp Ball-leie på fairway Demonstrasjonsfelt fairway, Landvik 23-2 87 % vil at bolden skal bæres oppe 13 % vil at bolden skal ligge tæt på jorden Norsk Strand Hurtig FK Plenfrø Sport LOG Hage Sport SPIRE Plenfrø Sport Barschampsia tuvtåtel LOG Skygge SPIRE Arena Barclay raigras Kilde; Cella et al., 21 Caddy raigras Elka raigras Taya raigras Bargold Merci raigras Darius

Turf quality, 1-9 8 7 3 2 1 Helhetsinntrykk (turfkvalitet) middel av sorter innafor hver art Såingsår 2 2 2 helhetsinntrykk Rødsvingel uten.9 Rødsvingel med korte.9 Rødsvingel med lange.3 Tuvtåtel. Ängsgröe Rödven Rajgräs Midlere.1.. Helhetsinntrykk / skuddtettthet (1-9) Rangering av rødsvingler på fairway, demofelt Landvik 23-2 8. 7. 7....... 3. 3. Helhetsinntrykk Skuddtetthet Uten Korte Lange Rangering rödsvingelsorter på fairway, STRI 21 Helhet, 1-9 8. 8. 7. 7....... Demo-fairway, Landvik, 8. mai 2 Wilma Bargreen Moccasin Carina Barcrown Frida Uten Korte Lange Helhetsinntrykk / skuddtetthet (1-9)...... 3. 3. 2. 2. Rangering av rajgräs på fairways, demofelt Landvik 23-2 Barscampsia Mixtures Lolium perenne Landvik, 8.mai 2 Poa pratensis Hvis vi skal bruke raigras på fairway og tee, er årlig resåing nødvendig. Små sortsforskjeller i overvintringsevne. Helhetsinntrykk Skuddtetthet

Mange ängsgröesorter tåler ikke klippehøyder under 1 mm -Slipper inn vitgröe - Utsatt for sjukdom -Sein veksstart om våren Rangering ängsgröesorter på fairway, STRI 21 Helhet, 1-9 8. 7. 7....... Disse ulempene er mest utpreget i sørlige kyststrøk Fellesnordiske sortsprøving av plengras (www.scanturf.org) Forsøkssteder Northern, continental zone Southern, coastal zone Plen / overvintring X X Fairway T X Fairway X Fairway X Plen / fotball X Plen / overvintring Scanturf-forsøk fairway, Landvik 3. sept 2 X Plen / fotball Scanturf fairway forsøk Apelsvoll 8. mai 2 Barcrown, FRC Rødsvingelsorter ved vekststart.april 27, Landvik Pernille (FRR) Bargreen (FRC) Capriccio (FRC) Marvin (FRR) Potter, FFR Helena (FRT) Legende (FRC) Barcrown (FRT) Center (FRC)

Bartender Tørketoleranse, fairway Ravel 1 Spire Golf Fairway (FK) Rødsvingelsorter Frc Frc Frr Frr Frc Frc Frr Frt Frc Frt Frr Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frr Frt Bareurvius Vesu- Bargold Bizet 1 Raigrassorter Spire Pantion Esquire SW ER Arena 72 (FK) Blandinger Helnorsk fairway Strand Brænderi fairway Kaitos Mozart 1 Natasha Larus Ronja Conni Limo -sine Ängsgröe-sorter, klippehøyde 1 mm Larus Limousine Ängsgröe Scanturf 2-28. Nye lovende sorter (i tillegg til de som er anbefalt i 27-utgaven av nordisk sortsguide) Rødsvingel, uten Rødsvingel korte Rødsvingel, lange Sørlig, kystnær sone Bardiva, Greensleeves, Legende, Margret, Rosetti1, Wagner1 Nordlig, kontinental sone Bardiva, Greensleeves, Legende, Rosetti1, Wagner1 Ingen bedere enn Cezanne Celianna Shadow II Engrapp / Ängsgröe Kaitos, Mozart1 Kaitos Raigras Ingen bedre enn Bargold Engkvein / rödven Ikke prøvd Ingen bedre enn Leirin Sammenlikning av ulike blandinger til fairway, Landvik 23-2 (Middel av 2- blandinger i hver gruppe) Villa bland. Sport bland. uten raigras Sport bland. med raigras Engrapp Rødsvingel -8 % 1-8% 3-% -3 % 1- % -8% -% 2-3 % Flerårig raigras % % 1-1 % -7 % Helhetsinntrykk (1-9)..3..9 Reperasjonsblandinger Skuddtetthet (1-9).8..9. Konklusjon: Hva velger vi til fairway? Klippehøyde 12-18 mm, lite gjødsling og vatning, sjelden dressing og vertikalskjæring tilsier at RØDSVINGEL bør utgjøre minst % av blandinga Nordlige, kontinentale områder: Minst to gode commutata-sorter + en vintersterk tricophylla-type (for eksempel Cezanne) + 1 norsk sort (Klett eller Frigg) Sørlige/kystnære områder: Minst to gode commutata-sorter + to gode trichophylla-sorter + to gode rubra sorter. Rødsvignel kan evt. blandes med: To ängsgröesorter: Følgende sorter ser ut til å tåle klippehøyde på 1 mm: Limousine, Kaitos, Cocktail, Miracle, Yvette. Ängsgröe-andelen kan være større i nordlige/kontinental sone enn i sørlig / kystnær sone. Rödven: Aldri mer enn %. Mest aktuelt i nordlige områder. Raigras: Frarådes til fairway, OK til reperasjon av tee! Tuvtåtel : Et mulig alternativ for skyggefulle områder (ikke klipping under 18 mm)