Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondhelin Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021 7002 Trondhelin Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr ntern Journal nr nternt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 153 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr Oversendt fra Forirolig pga Fortrolig fra dato: Trondhennske NGU1882/16 Tittel Samlet plan for forvaltning av vannressurser. Geologiske undersøkelser i Sør-Trøndelag Forfatter Dato Bedrift Torkill Nordahl Olsen 19 NGU Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Sør - Trøndelag Trondheimske Fagområde Dokumenttype Forekomster Geologi Råstofftype Emneord Vann/grunnvann Vann Sammendrag

NGU-rapport 1882/16 SAMLET PLAN FOR FORVALTNNG AV VANNRESSURSENE GEOLOGSKEUNDERSØKELSER SØR-TRØNDELAG 1982

Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006Postgironr. 5 16 82 32 Tlf. (075) 15 8607001 TrondheimBankgironr. 0633.05.70014 Rapport nr. 1882/1 6 ApenARRAfiffty(15 lttel: SAMLEEPLANFOR FORVALNNGENAV VANNRESSURSENE. GEODMSKE 1.141DERSMELSER SØR TRCNDELAG. Oppdragsgiver: Forfatter: MLJØVERNDEPAREMEN. TET STATSGEOLOGTORKUL NCRDARLCSEN Forekomstens navn og koordinater: Kommune: OPPDAL RENNEBUORKDAL MEDAL MELHUS RSSA Fylke: Kartbladnr.og-navn(1: 50000): 1520 NNSE 1521 H(JDONDA SØR TRMDELAG 1522 EJUGN 1622 V AFJORD 1522 Utført: Sidetall: 4g 1982 Tekstbilag: Kartbilag: 3 Prosjektnummer og -navn: Prosjektleder: STATSGEOWOMRFni NOPDARLDSEN Sammendrag: Sum en del av Miljøverndepartenentets prosjekt "samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør - Trøndelag. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingaplaner i de ehkelte vassdrag. Naturvern Nøkkelord Vassdragsvern Ved referansetil rapportenoppgisforfattertittelog rapportnr.

NNHOLD side 1 NNLEDNNG 1 1.1 Generelt om berggrunnsgeologi 1 1.2 Genereltom geomorfologi 2 1.3 Generelt om kvartærgeologi 2 1.3.1 Morenemateriale 2 1.3.2 Breelvavsetninger 3 1.3.3 Bresjøavsetninger 3 1.3.4 nnsjøavsetninger 3 1.3.5 Hav- og fjordavsetninger 3 1.3.6 Strandavsetninger 3 1.3.7 Forvitringsmateriale 3 1.3.8 Skredmateriale 3 2 GSNA 4 2.1 Sammenfatningav hva vi vet om området 4 2.2 Undersøkelserdette äret 4 2.3 Berggrunnsgeologi 4 2.4 Geomorfologi/storformer 5 2.5 Kvartærgeologi/løsmasser 5 2.6 Områdetsegenart 6 2.7 Verneverdigeområder og forekomster 6 2.8 Referanseområder 6 2.9 Foreløpigkonklusjon/vurderingav området 7 2.10 Pålitelighetav datagrunnlaget 7 2.11 Lite undersøkteområder 7 2.12 Virkningerav utbygginga 7 2.13 Konfliktvurdering 7

side 3 SVORKA 8 3.1 Sammenfatningav hva vi vet om området 8 3.2 Undersøkelserdette året 8 8 3.3 3.4 Geomorfologi/storformer Berggrunnsgeologi 9 ll 3.5 Kvartærgeologi/løsmasser 9 3.6 Områdetsegenart 10 3.7 Verneverdigeområder og forekomster 10 3.8 Referanseområder 11 3.9 Foreløpigkonklusjon/vurderingav området 11 3.10 Pålitelighetav datagrunnlaget 11 i 3.11 Virkningerav utbygginga 11 3.12 Konfliktvurdering 12 4 SØRFJORDENOSAVATNET 13 4.1 Sammenfatningav hva vi vet om området 13 4.2 Undersøkelserdette året 13 4.3 Berggrunnsgeologi 13 4.4 Geomorfologi/storformer 14 4.5 Kvartærgeologi/løsmasser 14 4.6 Områdetsegenart 15 4.7 Verneverdigeområder og forekomster 15 4.8 Referanseområder 16 4.9 Foreløpigkonklusjon/vurderingav området 16 4.10 Pålitelighetav datagrunnlaget 16 4.11 Lite undersøkteområder 16 4.12 Virkningerav utbygginga 17 4.13 Konfliktvurdering 17 LTTERATUR 18

13TLAG TEGN1G 1-1882/16-01 Oversiktskartmed utbyggingsplanfor Gisnavassdraget. 2-1882/16-02 Oversiktkartmed utbyggingsplanfor Svorka. 3-1882/16 Oversiktskart med utbyggingsplanfor Osa-/Stjørnavassdraget.

1. NNLEDNNG Som en del av Miljøverndepartementetsprosjekt "Samlet plan for forvaltningav vannressursene"ble det sommeren1982 etablert en befaringsgruppefor Midt-Norge. Denne gruppen befarte et utvalg vassdrag i Møre og Romsdal Sør-Trøndelagog Nordland. Befaringsgruppenbesto av en botanikeren geolog og en person med ansvar for landskapsbeskrivelseog friluftsinteresser. StatsgeologTorkill Nordahl Olsen deltok i befaringsgruppenmed ansvar for geofag. Prosjektledelsenhar utarbeidetvelledningsmaterialefor innsamling presentasjonog lagring av opplysningerom det enkelte vassdrag. Dette er forsøkt fulgt ved gjennomførelsenav prosjektet. de tilfellerdet tilsendtematerialet ikke har gjort det mulig med en konsekvensvurderinghar arbeidet vært konsentrertomkring egnethetsvurderingen. Den korte tiden som er brukt til innsamlingav geologiskedata gjør at faren for feilvurderingerer stor. Dette gjelder i første rekke de fra før dårligstkjente vassdragene. Fra før godt kjente vassdrag vil lett bli vurdert for høyt i forholdtil d8rligerekjente vassdrag. 1.1. Generelt om ber runns eolo i For 8 framskaffeen oversiktover de berggrunnsgeologiskeforhold er det kun benyttet data kjent fra kart og litteratur. Det er ikke gjort noen forsøk på 8 forklare de ulike fagtermersom blir brukt.

1.2. Generelt om eomorfolo Geomorfologi- læren om jordens overflateformer- omfatter både former i fjell og løsmasser. disse undersøkelseneer det bare lagt vekt på storformer. De mest vanlige storformerer de som vitner om ulik erosjon ved dalutforming. Daler med U-formetetverrsnittog lengdeprofilsom faller via basseng og tersklervitner om iserosjon. V-formetetverrprofilvitner om hovedsakligelveerosjon. Botner er skålformetetrau utvikletved erosjon av små breer. Tinder og egger er restprodukteri områder hvor det har vært aktiv botnbreerosjon. Landskap preget av disse former blir oftest omtalt som alpint landskap. Områder dekket av hauger rygger og terrasseri løsmasservitner om de prosessersom var virksommeda isen smeltet bort. 1.3. Generelt om kvartær eolo i Under istidene var landet mer eller mindre dekket av innlandsbreer som gravde ut og transportertemed seg store mengder løsmateriale. Mye av dette materialetble fraktet ut havet og avsatt der. Tyngden av ismasseneførte til at jordskorpable presset ned. Da isen smeltet vekk hevet landet seg igjen i forholdtil havnivåetmest i indre strøk noe mindre ved kysten. Løsmassenesom finnes på land i dag er for det meste dannet under og etter siste istid. De største forekomsteneer knyttet til hevete hav- og fjordområderdalfører og enkelte viddeomr8deri innlandet. 1.3.1. Morenematerialeer løsmasseravsatt direkte av isbreer. Det danner et mer eller mindre sammenhengendedekke over besprunnen. Andre løsmassetyperligger ofte på et underlag av morenemateriale. Morenematerialetbestår av alle kornstørrelserfra blokk til leir men mengden av ulike kornstørrelserkan

-3- variere. Bergartsfragmenteri materialeter oftest relativt skarpkantet. På og nær markoverflatener som regel blokk- og steininnholdethøyere enn mot dypet. 1.3.2. Breelvavsetniner er løsmasseravsatt av strømmendesmeltevann fra isbreer. De kjennetegnesved at materialeter lagdelt og sortert etter kornstørrelsen. Sand og grus er oftest de dominerende kornstørrelser. Stein og gruskorner som regel rundet. 1.3.3. Bresøavsetniner er løsmasseravsatt ved relativt rolige strømningsforholdi bredemtesjøer. De kjennetegnesved nær horisontal lagdelingog består oftest av finsandog silt. 1.3.4. nns øavsetniner har mange fellestrekkmed bresjøavsetninger men inneholderofte organiskmateriale. På grunn av skjev landhevningelveerosjoni demmende løsmassereller vassdragsreguleringkan de finnes over dagens nnsjønivå. 1.3.5 Hav- o fjordavsetniner er løsmasserbunnfelti havet. På grunn av landhevningenfinnes disse avsetningeneofte høyt over dagens havnivå. Silt og leir er de dominerendekornstørrelser. 1.3.6. Strandavsetniner er materialeutvasket ved bølge- og strømaktiviteti strandsonen. Det ligger oftest som et dekke over andre løsavsetningermen forekommerogså direkte p8 fjell. Kornstørrelseog sorteringkan varieremeget. 1.3.7. Forvitrinsmaterialeer dannet ved mekanisk eller kjemisk nedbrytingav berggrunnen. Materialetkjennetegnesved at fragmenteneer skarpkanteteog ved en gradvis overgang fra løsmassertil fjell. Kun bergarterfra den underliggendeberggrunn finnes i løsmassene. Kornstørrelsenveksler sterkt. 1.3.8. Skredmaterialeer brukt om materiale bratte dal- eller fjellsider og består av en blandingav nedrast forvitringsmateriale og morenematerialemed innslag av ur og organiskmateriale.

2. VASSDRAGSNR./NAVN: 49304 Gisna FYLKE: Sør-Trøndelag KOMMUNER: Oppdal Rennebu KARTBLADM711: 1520 nnset.1520 Rennebu DATO FOR BEFARNG: 2. okt. 1982 BEFART AV: Torkill Nordahl Olsen 2.1. Sammenfatnin av hva vi vet om området Områdets berggrunnsgeologidekkes av Berggrunnsgeologiskart over Norge Holtedahl0. og Dons J.A. (1960). Kvartærgeologisk kart over Trollheimen-Sunndalsfjella- Oppdal Sollid et al. (1980)dekker hele området bortsett fra de nordligeog østlige deler av Bynas dalgang nordovertil samløpetmed Orkla. 2.2. Undersøkelserdette året Vassdragetbilag nr. 1 er kort befart og litteraturkart og bilder fra området er studert. 2.3. Ber runns eolo i Området fra og med Gisnafallettil og med samløpetmed Orkla består av granittiskebergarter. Svartebekkdalenog Grytdalen ligger i kambro-siluriskesedimentbergarter.

-5-2.4. Geomorfoloi/Storformer Gisnadalener en vid åpen innlandsdalmed slake avrundete former mot de omkringliggendehøyfjellspartiene.disse høyfjellspartienefår mot nord og vest et mer alpint preg med botner og tinder. Bindeleddetmellom Gisnadalenog disse høyfjellsområdenegår via Svartbekkdalenmot nord og Grytdalenmot vest. Begge disse dalene er vide og åpne og har sine utspring mer en 1000 m o.h.. Hele området bærer tydelig preg av å være iserodert. Slettestjørna ligger i et bassengdemmet av terskelenmot Bynas dalgang - Gisnadalenmunner ut hengendetil Bynas dalgang. Denne dalgangener klart iserodertmed U-formet tverrsnittog terskler dalbunnen. Rett sør for Slettestjørnaer et område med godt utvikleteelvemeandere og avsnørte sjøer. Dette er et flatt område med løsavsetningerog formene skyldes elvas sideveiserosjon. 2.5. Kvartærgeoloi/Løsmasser Under maksimum av siste nedisingvar hele området isdekket. Området antas også å ha vært nediset under den siste kalde periodenyngre Dryas (11000-10000år siden)men isdekketantas å ha vært tynt på den tiden. Etter Yngre Dryas antas området raskt å ha blitt isfritt. En dalbre med fall mot Oppdal synes i en periodeå ha stengt Orklas drenering slik at smeltevannetble dirigertmot Oppdal gjennom Bynas dalgang Sollid et al. (1980). Avsetningerfra isen og dens avsmeltingi området finnes flere steder. Hele Gisnadalener hovedsakeligdekket av tykke sammenhengendemoreneavsetninger. Over disse ligger flere steder mektige myrer med stor utbredelse. Det samme bildet gjør seg også gjeldende Svartbekkdalenog Grytdalen. Dette morenedekket tynnes ut oppover dalsideneog forsvinnermot de høyeste fjellpartiene. Disse partieneer hovedsakeligbart fjell med

noe forvitringsmateriale. Bekke- og elvesedimenterligger som elvesletterlangs elven de flateste partiene. Oppe i Grytdalenligger en klart utformetesker fra isavsmeltingen. Sør for denne høyt oppe i dalsidenhar Sollid et al. (1980) kartfestetet randmorenebelte. Ellers finnes rikt med solifluksjonstungerspredt ut over det meste av dalsiden i dette sørlige området. Dette er former som skyldesprosessersom er aktive i dag. Ved Gisnadalensmunning og øst for Slettestjørnaligger også israndavsetninger.dette er mindre avsetningeravsatt langs kanten av en bre i Bynas dalgang. Langs Byna fra Gisnafallet mot Bynas samløp med Orkla ligger en del breelvavsetninger. Størrelseog mektighetav disse avsetningeneer ikke kjent. 2.6. Områdets e enart ngen store klart utformetegeologiskeformer eller områder som synes 3 være vesentligsårbare er kjent innen vassdraget. Områdets geologiskeforhold synes 8 være lite berørt fra før. Vassdrageter lett tilgjengelig. 2.7. Verneverdie områder o forekomster ngen vernede eller foreslåttvernede geologiskeforekomster eller områder innen vassdrageter kjent fra før. Denne undersøkelsengir heller ikke grunnlag til å foreslå noen. 2.8. Referanseomr8der ngen deler av vassdragetpeker seg ut som spesielt velegnettil bruk som geologiskreferanseområde.

-7-2.9. Forelø i konklus on/vurderin av området Geologiskeforekomstereller områder som synes 8 ha særlig stor verdi i naturvernsammenhenger ikke kjent innen vassdraget. 2.10. Påliteli het av data runnla et Ut fra befaringstudier av bilder kvartærgeologiskekart over området og litteraturstudiersynes pålitelighetenav datagrunnlaget 8 være forholdsvisgod. 2.11. lite undersøkteområder Området fra Gisnafallettil Bynas samløp med Orkla og tilgrensede områder østover og nordoverer mangelfulltundersøkt. 2.12. Virkniner av utb in en ngen av de foreliggendeutbyggingsalternativenebilag nr. 1 synes 8 forårsakevesentligeendringer i de geologiskeforholdene innen vassdraget. midlertidgir ikke disse planene opplysninger om eventuellebehov for massetak anleggsveiereller tipp-plasser for fyllmasser. Disse behov bør klarleggesfør fullstendige geologiskevirkningerav utbyggingablir fasts18tt. 2.13. Konfliktvurderin Vassdragetsynes 8 inneholdefå geologiskeforekomstereller omr8der av stor verdi i naturvernsammenheng.dette gjør det vanskeligå peke på noe område innen vassdragetsom grunnet geologiskeforhold vil skape konflikt ved et av de foreliggende utbyggingsalternativene.

-8-3. VASSDRAGNR./NAVN: 49321 Svorka FYLKE: Sør-Trøndelag KOMMUNER: Orkdal Meldal Melhus KARTBLADM711: 1521 Hølonda DATO FOR BEFARNG: 27. aug. 1982 BEFART AV: Torkill Nordahl Olsen 3.1. Sammenfatnin av hva vi vet om området Berggrunnsgeologiskdekkes vassdragetav BerggrunnskartHølonda M 1:50 000 ChaloupskyJ. (1977) BerggrunnskartTrondheim M 1:250 000 Wolff F.C. (1976) og Berggrunnskartover Norge M 1: 1 000 000 Holtedahl0. og Dons J.A. (1960). Kvartærgeologiskdekkes vassdragetav kvartærgeologiskekart HelondaM 1:50 000 Reite A.J. (1975). 3.2. Undersøkelserdette året Vassdragetbilag nr. 2 er kort befart etter samtale med A.J. Reite. Litteraturog kart er studert. 3.3. Ber runns eolo i Hele vassdragetligger i bergarter som tilhører avdelingen "skjøvnebergarteri Trondheimsdekket." nnen denne avdelingen tilhørerbergartenehovedsakelighovingruppeneog Størengruppen. Bergarteneer av kambro-siluriskalder. Vestoverfra Svorksjøener det vesentliggrønnsteinog grønnskifer. Sørover og nordover er det hovedsakeliggrågrønn fyllitt

-9- og gr8vakke av ulik omvandlingsgrad. Østover ligger innimellom de nevnte bergartenemindre omrlder med porfyrittog kalkstein. 3.4. Geomorfolo1/Storformer Vassdragetstrekker seg fra Svorkmo 1 Orkdalenmot SV og S til områdene SV for Holsjøen. Storpartenav vassdragetligger mellom 230 og 500 m o.h.. Helt i sør er terrengetsvakt undulerende med store flate områdermellom oppstikkendekoller. Mot nord blir omr8det noe mer kupert med klarere utformetedaldrag. Vassdragetmunner ut hengendetil Orkdalen. De siste 2 km før samløpetmed Orkla rinner Svorka 1 velutvikletegjel stedvis mer enn 10 m dype. Hele landskapetbærer preg av iserosjon med klare støt-/lesiderterskler og basseng. Dominerende i kartbildeter Svorksjøensom er et stort iserodert basseng. Dette demmes mot SØ av store breelvavsetninger.gjennom disse avsetningenerinner Skolla. Dens løp har stedvis utviklet klare elvemeandere. 3.5. Kvartær eolo i/løsmasser Under siste nedisingsmaksimum var hele vassdragetisdekket. den siste kalde periodenyngre Dryas (11000-100008r siden) antas vassdraget8 ha vært isfritt. nnlandsisen18 da med en brearm ned i de øvre delene av Orkdalen. Under avsmeltingenble store løsmassemengderavsatt 1 dalgangen SØ-over fra Svorksjøen. Disse breelvavsetningenehar bygd seg opp inntil en bre som 18 i Svorksjøen. Overflatenligger rett SV for Svorksjøenca. 5 m over dagens vannstand. Noen få km lenger sør ligger 2-3 løsmasseryggereskere 1 tilknytningtil disse breelvavsetningene.etter at Svorkas utløp ved Svorkmo ble isfritttrengte fjorden inn og det ble avsatt marine sedimenter i le av breelvavsetningene1 dette omr8det. tillegg til disse breelvavsetningeneligger breelvavsetninger

-10- også som eskere mellom Prestbuvatnetog Buvatnet. Ellers finnes 1 spredtemindre breelvavsetningerlangs Svorkas løp. Den dominerendejordarteninnen vassdrageter morene. Oftest er denne jordarten avsatt som et tynt usammenhengendedekke over berggrunnenmen stedvis opptrer den som tykke sammenhengende avsetningerover større områder. Eksemplerpå dette finnes rundt 1 1 Prestbuvatnetog langs det meste av Svorkasdalgang sør for Buvatnet. Det samme gjelder langs de øvre partier av Skolla og i områdene øst for Litlebumyra. flate områder langs elvene finnes små elvesletter. Ellers dominererorganiskejordarterinnen store områder av vassdraget. Myrdannelserforekommeri de fleste forsenkningene. 3.6. Områdets e enart Vassdragetinneholderområder med mektige breelvavsetninger.av disse peker først og fremst avsetningenesø for Svorksjøenseg ut. Denne typen breelvavsetningerkan sies å være noe spesiell i dette området. Et mindre område men med klare ryggformer ligger mellom Prestbuvatnetog Buvatnet. Ryggene her er allerede berørt ved veibyggingmen dokumentererfremdelesklart sin del av avsmeltingshistorien.flere rygger av denne typen finnes imidlertidrundt om i de tilgrensendeområdene. Disse breelvavsetningeneer de mest sårbare avsetningeneinnen vassdraget. Totalt kan det sies at geologien vassdrageter forholdsvis lite berørt. 3.7. Verneverdie områder o forekomster ngen geologiskevernede eller foreslåttvernede forekomster 1 1 eller områder innen vassdrageter kjent fra før. Størst geologisk verdi i naturvernsammenhengsynes breelvavsetningenesø for Svorksjøen8 ha.

3.8. Referanseområder Områdetspedagogiskeverdi synes ikke å være spesielt stor. Den geovitenskapeligeinteressenknytter seg i første rekke til breelvavsetningeneved Svorksjøenog til området ved Svorkmo. Disse områdenekan bidra til økt forståelseav områdets avsmeltingshistorie og landhevning. 3.9. Forelø i konklus on/vurderin av området Ut over de nevnte områdenemed breelvavsetningersynes ikke vassdragetå inneholdegeologiskeforekomstereller områder som gjør det spesielt verdifullti naturvernsammenheng. 3.10. Pålitelihet av data runnla et Vassdrageter b8de berggrunnsgeologiskog kvartærgeologiskkartlagt i M 1:50 000. Kvartærgeologis kartbladbeskrivelser under utarbeidelse(reitepers.medd.). Samtalemed A. Reite som har kartlagtkvartærgeologien i området befaring og kartstudier gjør at pålitelighetenav datagrunnlagetantas å være god. 3.11. Virkninen av utb in en De to foreliggendeutbyggingsalternativenebilag nr. 2 dekker begge skiller seg hovedsakeligved ulik bruk av vannet fra Holsjøen. Magasinetved Prestbuvatnet- Buvatnet vil legge breelvavsetningene mellom vannene under vann. Samtidig vil en få erosjon i nye strandsonerbeståendeav tykke morenedekker. Vannstandsreguleringenei Svorksjøenmellom 234-238 m.o.h. (idag 237 m.o.h.) vil skape ny erosjon i strandnivået. Skolla vil ved lavere vannstandgrave seg ned i breelvavsetningene. Dette kan tildels unngås ved en terskel ved utløpet i sjøen. Dersom vannet

-12- fra Holsjøentaes direkte til Orkdalenvil vannføringeni Skolla endres. Dette vil sannsynligvisendre grunnvannsforholdenelangs elvas løp. hvilken grad det blir behov for løsmasserved dambygging og hvor disse skal taes er ukjent. Videre er det ukjent hvorvidt det blir behov for anleggsveierog tipp-plasser for tunnelmasser. Dersom det taes hensyn til breelvavsetningene ved Svorksjøenantas de geologiskeforhold innen vassdragetå endre seg forholdsvislite ved gjennomføringav de foreliggende utbyggingsplaner. 3.12. Konfliktvurderin De områdene som ser ut til å forårsakekonfliktermellom geologiske verdier og utbygginger områdene rundt Prestbu-Buvatnetog SØ-siden av Svorksjøen. Breelvavsetningerer svært sårbare for fornyet erosjon samtidigsom grunnvannsforholdlett endrer seg denne typen avsetninger. Moreneområdersom blir liggende i en ny strandsonevil bli vasket ut og danne sår i terrenget. Hvor langt en slik utvaskinggår før stabile forhold igjen blir opprettetavhenger for en stor del av morenens materialsammensetning.

1-13- 4. VASSDRAGSNR./NAVN: 54101 Sørfjorden 54102 Osavatnet FYLKE: Sør-Trøndelag KOMMUNER: Rissa Afjord KARTBLADM711: 1522 Bjugn 1522 Rissa 1622 Leksvik 1622 V Afjord DATO FOR BEFARNG: 28.-29. sept. 1982 BEFART AV: Torkill Nordahl Olsen 1 4.1. Sammenfatnin av hva vi vet om området Berggrunnsgeologiskdekkes vassdragetav Berggrunnskart TrondheimM 1:250 000 Wolff F. C. (1976)og Berggrunnskart over Norge M 1:1 000 000 Holtedahl0. og Dons J. A. (1960). Kvartærgeologiskdekkes området av kvartærgeologiskkart over Nord-Trøndelagog Fosen M 1:250 000 Sollid J. L. (1976). 4.2. Undersøkelserdette året Storpartenav vassdragetbilag nr. 3 er befart. Bilder kart og litteraturfra området er studert. 1 1 4.3. Ber runns eolo i Hele vassdragetligger innen bergarterav kambro-siluriskalder. De ulike bergarteneligger i soner som strekkerseg NØ-SV. Hoveddelenav vassdragetligger i grågrønn leirskifer. Området mellom sørlige del av Rødsjøvatnetog Holvatnetligger i grønnstein og grønnskifer. Gjuvvatnetøst for Austdalenligger

-14- biotittskifer. Lysvatnetog Gjuvvatnetsør for Lysvatnet ligger 1 granodiorittiskgneis. 4.4. Geomorfoloi/Storformer Vassdrageter sterkt strukturbetinget. Det følger de to hovedsprekkeretningeneinnen området N-S og NØ-SV. Storpartenav vassdragetliggermellom 100 og 300 m o.h.. Landskapet er svakt undulerendemed slake og avrundetelandskapsformer. En rekke basseng og støt-/lesideformervitner om aktiv breerosjonunder utformingen. Dalgangeneer smale delvis trange med forholdsvisbratte dalsider. Gjennom basseng og terskler vitner også dalutformingen om aktiv iserosjon. 4.5. Kvartær eolo i/løsmasser Under siste nedisingsmaksimim var hele området nediset. Under den siste kalde periodenyngre Dryas (11 000-10 000 år siden) 18 isfrontenfra innlandsisenøst for vassdragetsom på den tiden var isfritt. Havet sto den gang omlag 120-130m over dagens havnivå og dannet fjorder inn Nordelvasdalgang til Kringsvatnetog Rødsjøvatnetog inn Sørfjordentil Osavatna. Ut i disse fjordarmeneble de eneste løsmasseneav betydning innen vassdragetavsatt. De største avsetningsresteneligger fra SØ-enden av øvre Osavatnetog ut til Sørfjorden. Ved Øyan helt SØ i ø. Osavatnetligger terrassertebreelvavsetninger. Disse når opp til vel 120 m o.h. og er avsatt fra sør. Aktivt masseuttakforegår i disse avsetningenei dag. Et større delta av nyere dato er avsatt nordover fra breelvavsetningene og ut i ø. Osavatnet. NØ i vatnet ved Storslettliaer hele sørskråningenned mot vatnet løsmassedekket. Mektighetener ukjent. Dette materialet synes i overflatenå bestå av strandvasketmorene.

-15- Vest for utløpet av nedre Osavatnetved Osen ligger breelvavsetningermed 2-3 m mektighet over fjell. Vestover fra dette området ligger marine laminertesedimentermed mektigheterpå stedvismer enn 10 m. Ut mot sjøen Sørfjordenligger det elvesletteri dalbunnenog breelvavsetningerinn mot dalsidene. tillegg til dette finnesmindre erosjonsrestermed breelvavsetningermellom Litllia og Rødsjøvatnetog deltaavsetningerved Fjøsnes SØ i Rødsjøvatnethelt nord i Kringsvatnetog ved utløpet av Bjørndalselvai Nordsatervatnet. Øst for Rødsjøvatnet-Austdalener vassdragetså godt som fritt for løsmasserav betydning. Disse fjellomrsdenebestår hovedsaklig av bart fjell stedvis dekket av lynghumuseller myr. Under bratte skrenterned mot vatna ligger enkelte steder skredmateriale i form av mindre urer. Helt nord i Holvatneter et mindre delta avsatt fra nord. 4.6. Områdets e enart Området er meget løsmassefattigslik at de løsmassenesom finnes blir ekstra sårbare. Hele vassdrageter forholdsvislett tilgjengelig. ngen klare store eller direkte godt utviklete landsformereller løsmasseavsetningerer kjent men de løsmassene som finnes må reknes for sjeldne i dette området. 4.7. Verneverdie områder o forekomster ngen geologiskvernede eller foreslåttvernede forekomstereller områder innen vassdrageter kjent fra før. Det er vanskeligpå bakgrunn av denne undersøkelsen8 foreslå et område innen vassdragetvernet av geologiskegrunner.

-16-4.8. Referanseområder Detaljkunnskapom området mangler. vassdragmed sparsomtløsmassedekkevil lett slik kunnskap gi grunnlagtil vurderingsendringer. Det er derfor vanskeligå uttale seg om eventuelle egnete referanseområderinnen vassdragetpå bakgrunn av denne undersøkelsen. 4.9. Forelø i konkluson/vurderingav området Vassdragetmed sin mangel på løsmasserer karakteristiskfor området. Det gir de løsmassenesom finnes i området øket verdi i naturvernsammenheng.totalt sett kan imidlertidikke vassdraget ut fra denne undersøkelsenvurderes8 ha spesieltstor geologiskverdi i naturvernsammenheng. 4.10. Pålitelihet av data runnla et Kun de store trekk i det geologiskebildet er kjent. Kunnskap om detaljer vil utvilsomtendre vurderingsgrunnlageti dette vassdraget. Det må derfor antas at pålitelighetenav datagrunnlagetbare er middels eller dårligere. 5.11. Lite undersøkteområder Når det gjelder detaljkunnskapersom i dette vassdragetantas vil ha betydninger vassdragetlite undersøkt. Det tenkes i denne sammenhengenførst og fremst på området vestover fra og med Rødsjøvatnet.

-17-4.12. Virknin en av utb ggin en Ut fra de forelagteutbyggingsalternativenebilag nr. 3 synes kun omradene rundt Osavatn 8 f8 noen vesentliggeologiskverdiendring ved en eventuellutbygging. Hvor stor denne verdiendringenvil bli er vanskelig8 uttale seg om p8 grunnlagav denne undersøkelsen. 4.13. Konfliktvurderin Det er vanskeligut fra et geologisksynspunkt8 peke ut områder innen vassdragethvor det vil oppst8 vesentligekonflikterved en av de foreslåtteutbyggingene. Trondheim20. desember 1982 ifc.427l44 Torkill Nordahl Olsen

-18- LTTERATUR ChaloupskyJ. 1977: HØLONDA berggrunnskart1521 - M 1:50 000. Nor es eolo iske undersøkelse. Holtedahl 0. og Dons J. A. 1960: Berggrunnskartover Norge. NGU nr. 208 Reite A. J. 1975: HØLONDA kvartærgeologiskkart 1521 - M 1:50 000. Nor es eolo iske undersøkelse. Sollid J. L. 1976: Kvartærgeologiskkart over Nord-Trøndelagog Fosen. En foreløpigmelding. Norsk eo r. Tidsskr. 30 25-26. Sollid J. L. Carlson A. B. & Torp B. 1980: Trollheimen-Sunndalsfjella-Oppdal. Kvartærgeologiskkart - M 1:500 000. Kort beskrivelse til kartet. Norsk eo r. Tidsskr. 34 177-189. Wolff F. Chr. 1976: Geologiskkart over Norge berggrunnskart TRONDHEM - M 1:250 000. Nor es eolo iske undersøkelse.

Or.? X P3 ti 01/41. 11 rtr- 978-- 100 i.. sn 122 = tkl" = Reo st: q 1 i f 49-1f ø M f --..... lb- rtt - 4 177 * :. <.---.-.. -.- V s..---... - - --...- A. % 11. A-/ //j/s.n. 9C----. ;i ha 1 <hl/ 1. sit.. 43 -. 1)1 r m." -so\\ _ ra il.cii" ti <1r)plll. \.p - -.. -4PCala":13.{ :-.. \ \ \ \P Cve to `ka Ps-41q 1? 1;mmt 411 iry Pu/huo:iy. _ * ; * - tr A rn. k4 _ Krverk r"dam elloom Vannvei --- --Nedbbrfeltgrense r \ - \ Oversiktskart med utbyggingsplan for Gi snavassdraget. Samlet plan for forvaltning av vannressursene. GSNAVASSDRAGE NORGESGEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM T MÅLT MÅLESTOKK TEGN 1: 50 000 TRAC Bla 1 TEGNNGNR 1882 /16-1 KFR KARTBLADNR 1520 11

-_ g Aaki "`g r tage C...r) fr: frrt7h-m < r / n Nnt s \ r (41 cj " V40 i00;) ftranbucihrt \ SNpyin 41.04100d /t ump.fit2 " 1 001.1100 / Sattber42 i. <0 le n *Se" S4bter r nedgelse _ ierw.411. 711.1 ris 1234-38 \ =nnin ` Hfr4 1v.11mug (y -_ :t= tw" dv y0ø1 cute4 G t f..nl kittie il l: c -10 ($vorrtie 1 azt-sm- _- r? k/s/) ilf: 4f ;. (FlY 12 \et k-wrt _ \-L.:-:1-T.1-1<k...trh":-/141-9: r.ftr"--- T// -de " - fi177.4.1-s" /.dfl 7111 =.11 t 1 <-1 n 9\N totkt\ ifts - 00 0 ---rn.: 2:::;(7":-.. -. --.)r-a.--... i -.. -\\_ - 7._----. Re.~._ / \ er4 Srtr ( SvcirtvuSs rexiketer l -F ii Nonsåser = Reys 95 v t 0 0ct itses^spp - Cr riappen txvt1... Lttn". 1 ort 6ielk-h{fi.re e knuttse e 38 35 :)40. _ - ( t)-c tw` N ti 92 - -.....- fortnnsee-.. / -t`"..---- ni s 1 40 $terhaug;r4 - ekn.ppen 8?taen nip er ernafjeliet A e-.reinesen 5 t Risen 88 01. ; K..):1TR7 "" \ " - t-" %bs-clelly4 `1-< t utw -< "+/ twneee-kxf Storrn/rnsen "e NlåntM :Kt \ 4er 87 1/4(. 1. 529-534 xt >;(3 freyi Hor leteltoinnturril...-" _.2.a. _.01111r r E...cu - fr.i. 1) \ 85 \ < fl r ( ) \ f " - tc tvt Fe111:1 37 39 40 41 ) etst 44 45 46 47 -- 48. 49 51 52 \`. \ 53 54 01010 0111M Vannvei NedbOrfeltgrense K raftverk f=1\ Dam Regulert vann Oversiktskart med utbyggingsplan for Svorka - vcssdraget. Samlet plan for forva tning av vannressursene SVORKA-VASSDRAGET NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM MÅLT MÅLESTOKK TEGN 50000 TRAC Bi a 2 LKFR TEGNNG NR 1882 /16-02 KARTBLAD NR 1520 1 1521 11

:K.jel-bpfelheich \ $s \en 4 r.1 ALS orelhon~ t --0" r n o c 11) ;.. - 7."? ni;; t" Kuborr:en 6 $ 1klAN:4:1 l k ; 274 Pere -Storhei4.4 ES-5.KNldernheja \ \4 C\ f ta g" 4". 57.. -.--; a : sjohem dl k - :jr-:-\1 /-2`...si.oeic / i g-y \ \ 2 0 v" nente \.. rtve4luk P 4 \. 7-1 -- _ :.4. een-. i 4 5L --- -.--.n. : -70 2 > a * i.ss s - ;. \tvnil c ll_;-"t -: -"i Nyvassdalshelaa. - 4 1-1. Y Sel:sortklt leec_ ji.:?u -1.- ; ii -; ir/riretl \)t -!---<-. - /.heitic L - _; rrnpen :-:1 e;- eee "- 8 fieio C.; ;1 nrorn-bn \ Voyf \..w.neir.. onr er.(17 Storkbelet tj%f : :".\-TC;17.:". K ettfreitil.onta.<1 c..4- ei Vak li frsceterl - cr totophein e rcz fri.; Notoeli 9 lawykcemmen C41-2 e ysvngslt.-?os Avkrokhaug Sdrlin 01-< b fe 11fin f n fiv \ \ ""rt".." v.1.) \ --t. -).: 1 v \ : Gjuvveossfjel el. Krinlikof : ; HommOlTdOS. ll Ts "": \ 1 _. klunepen.... V.." \----- "i-----_-_- - a "x\ x ei 1 1 " iear Llj k 1/4" Fuslikummen. OversiktskGrt 4.1 o Fj -ko71.1- - - ne r-almt-tri 3 Krnsliheep. ee 1 J 75 henir7. i 21 V " e -. 4$". 7(- 1 BJOr rld 0 $ med utbyggingsplan vr 7Jululhelo for " r 0s4d-/StjOrnavassdraget. _ ter tj / A i. msvr Lnuvkamr dals qjtiv vkg: fl5i. e Hurbokk nsen l 1. fttj "" /. t. \ 5\.\\ ` < - - - ) -. lez S_torosheia./. -".-33f72 J 1.. /C will" - d strondeiljellet n en \ e (/ / i rk \* ""5/-k...r-1k / _ olklum --\<:.. - -. "N.e. L. /.in.knyen 7.. : -;L 1 - - Cull ti eno +... ik! - i t / ne;ened NedbOrteltgrense Dam...4: 2.4.417 11.1 er e lir $ngtjdn - Flunes- 1.. re - \ h. d.;4511 i 4 Kraftverk.:-.-.111.11phr il flultum y n. /-. cd 7 : Vannvei (...---f ---- Ve ke.9 Strn-ashelo offim 14erigheZni..>" ReguLert vann... eid Feollarr j MÅLESTOKK Samlet elo - Lumeti eso / - 1.46 -. N n 7.00 82 NshieiC 6 j67 6 68 69 x - 71 73 MÅLT for forvaltning av vannressursene. OSAVASSDRAGET OG STJORNAVASSDRAGET et arti\ plan NORGES GEOLOGSKE UNDERSØKELSE TRONDHEM TEGN 1:50000 TRAC 1 KFR Bila 3 TEGNNG 1882/16-03 NR.1g5Tri)ClåAii) 1622 ST