Norne årsrapport 2015

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 62

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 62

Innhold 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 8 1.3 Produksjon... 9 1.4 Oppfølging av utslippstillatelser for Norne hovedfelt med satellitter... 11 1.4.1 Tillatelser og søknader... 11 1.4.2 Etterlevelse av rammer for forbruk og utslipp av kjemikalier... 12 1.4.3 Avvik fra tillatelser... 15 1.5 Nullutslippsarbeidet på Norneskipet... 15 1.5.1 Produsertvann handtering... 15 1.5.2 EIF... 16 1.5.3 Beste praksis vannrensing... 18 1.5.4 Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann... 19 1.6 Nullutslippsarbeid på Island Wellserver... 19 1.7 Brønnstatus... 20 2 Utslipp fra boring... 21 2.1 Bore- og brønnaktivitet... 21 2.2 Boring med vannbasert borevæske... 21 2.3 Boring med oljebasert borevæske... 21 2.4 Boring med syntetiske borevæsker... 21 3 Oljeholdig vann... 22 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 23 3.2 Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller... 26 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 32 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier... 32 5 Evaluering av kjemikalier... 36 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 36 5.2 Substitusjon av kjemikalier... 40 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 41 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier... 43 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff... 43 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter... 43 7 Utslipp til luft... 44 7.1 Forbrenningsprosesser... 44 7.2 CO2... 45 7.3 NOX... 46 7.4 Utslippsfaktorer... 47 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 3 av 62

7.5 Bruk av gassporstoffer... 48 7.6 Utslipp ved lagring/lasting av råolje... 48 7.7 Diffuse utslipp og kaldventilering... 49 8 Utilsiktede utslipp... 49 8.1 Utilsiktede utslipp av olje... 49 8.2 Utilsiktede utslipp av kjemikalier... 50 8.3 Utilsiktede utslipp til luft... 52 9 Avfall... 53 9.1 Farlig avfall... 53 9.2 Kildesortert vanlig avfall... 54 10 Vedlegg... 56 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype... 57 10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgrupper... 59 10.3 Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann... 60 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 4 av 62

Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 5 av 62

1 Feltets status 1.1 Generelt Denne rapporten er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs (M107-2014, oppdatert 2015) og Norsk Olje og Gass Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering (044, oppdatert 2015). Årsrapporten for Norne omhandler forbruk og utslipp knyttet til produksjon over Norneskipet, samt aktiviteter av mobile rigger på Norne hovedfelt i 2015. Dette inkluderer: utslipp til sjø av oljeholdig vann og kjemikalier, samt utslipp til luft knyttet til prosessering av brønnstrømmer fra feltene som produseres over Norneskipet utslipp av bore- og brønnkjemikalier, samt utslipp til luft fra mobile rigger på Norne hovedfelt utilsiktede utslipp av olje og kjemikalier fra Norneskipet og mobile rigger på Norne hovedfelt avfall generert på Norneskipet og mobile rigger på Norne hovedfelt Olje og gass fra følgende felt ble produsert over Norneskipet i 2015: Norne hovedfelt Urd (Stær og Svale) Alve Skuld (Fossekall og Dompap) Marulk (ENI er operatør) Følgende innretninger har hatt aktivitet på Norne hovedfelt i 2015: Norneskipet; produksjonsinnretning (FPSO) Island Wellserver; brønnintervensjonsfartøy (LWI) Seven Viking, inspeksjons- og vedlikeholdsfartøy (IMR) I kapittel 1.4 sammenstilles dessuten totalt forbruk og utslipp av kjemikalier fra alle feltene som dekkes av Nornes utslippstillatelse opp mot kjemikalierammene i tillatelsen; Norne, Urd, Alve og Skuld. Marulk er et Eni operert felt som produseres over Norne. Eni Norge rapporterer eventuelle bore- og brønnaktiviteter på Marulk, eventuelle utilsiktede utslipp fra Marulk, samt eventuelle RFO aktiviteter mellom Marulk og Norneskipet. Kjemikalieforbruk, samt utslipp til sjø og luft som følge av produksjon av Marulk over Norneskipet er inkludert i rapporten under Norneskipet. Bore- og brønnaktiviteter på satellittene Urd, Alve og Skuld i 2015 rapporteres i egne årsrapporter. Det har ikke vært bore- eller brønnaktiviteter på Alve i 2015. Kontaktpersoner: Drift: Silje Gry Hanssen, telefon 958 10 561, e-post: sghan@statoil.com Boring & Brønn: Janne Lise Myrhaug, telefon: 90934101, e-post: jlmy@statoil.com Boring & Brønn: Veronique Aalmo, telefon: 918 38 611, e-post: veaal@statoil.com Myndighetskontakt: Unni Sandbakken, e-post: hnom@statoil.com Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 6 av 62

Om Nornefeltet og tilhørende satellittfelter Norne hovedfelt er et olje- og gassproduserende felt som befinner seg i produksjonslisens 128B, blokk 6608/10 og 6608/11 på Trænabanken utenfor Helgelandskysten. Havdypet på Norne hovedfelt er rundt 380 meter. Norne ligger ca 85 km nord for Heidrun. Norne fikk PUD i juni 1994, og ble satt i produksjon i november 1997. Norne hovedfelt har i dag sju bunnrammer, hvorav to har injektorbrønner og fem har produsenter. Eierandeler på Norne hovedfelt er fordelt mellom Petoro (54 %), Statoil (39,1 %) og Eni Norge (6,9 %). Norne hovedfelt er bygd ut med et produksjons- og lagerskip (Norne FPSO/Norneskipet) tilknyttet brønnrammer på havbunnen, hvor all olje fra feltet og tilhørende satellittfelter produseres. Norneskipet er pr i dag tilknyttet 15 brønnrammer på havbunnen. Fleksible stigerør fører brønnstrømmen fra disse til skipet. Skipet dreier rundt en sylinderformet dreieskive (turret) som er forankret til havbunnen. Skipet har prosessanlegg på dekk. Produsert olje lagres på skipet før lasting til tankskip og videre frakt til markedet. Norne har siden 2001 eksportert gass via Åsgard Transport via Kårstø til kontinentet. Fra feltet til ilandføringsstedet i Dornum i Tyskland er det vel 1400 km. Produksjon av olje fra Urd over Norneskipet startet i november 2006, mens produksjon av gass fra Alve ble igangsatt i mars 2009. Produksjon av gass/kondensat over Norneskipet fra det Eni-opererte feltet Marulk startet i april 2012. Produksjon av olje fra Skuld/Fossekall ble startet i mars 2013, mens produksjon av olje fra Skuld/Dompap ble startet i april 2014. Norne har godkjent teknisk levetid til 2021, men de påviste ressursene i området vil kunne bidra positivt til en mulig levetidsforlengelse. Figur 1.1 viser oppbyggingen av Norne med produserende brønnstrømmer til Norneskipet i 2015 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 7 av 62

Det har blitt gjennomført vedlikehold av brønner på Norne hovedfelt i 2015. Island Wellserver har vært på feltet for gjennomføring av lett brønnintervensjon på brønn 6608/10-E-1 Y2H. Utslipp knyttet til denne aktivitetene inkluderes i denne årsrapporten. I tillegg har IMR fartøyet Seven Viking utført brønnbehandlinger på Nornefeltet. Det gjøres ikke brønntesting/opprensking over brennerbom på Nornefeltet med satellitter, og opprensking av nye brønner skjer over Norneskipet. Det øves jevnlig på beredskap ombord på Norneskipet, på feltspesifikt beredskapsfartøy og områdeberedskapsfartøy. 1.2 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.1.a og tabell 1.1.b viser henholdsvis produksjonskjemikalier og bore- og brønnkjemikalier på substitusjonslisten med hensyn på ytre miljøegenskaper. Norne har byttet kjemikalieleverandør, og de fleste kjemikaliene i listen under skal derfor erstattes med produkter fra ny leverandør. Disse produktene må være miljømessig minst like gode, fortrinnsvis bedre, enn dagens kjemikalier. Substitusjon omtales nærmere i rapportens kapittel 5.2 Evaluering av kjemikalier. Tabell 1.1.a Oversikt over produksjonskjemikalier som har vært i bruk på Norneskipet i 2015 som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie Kategori nr Status substitusjon Nytt kjemikalie Operatørens frist Produksjonskjemikalier Emulsotron CC3434 102- Gul Emulsjonen på Norne er vanskelig og krever effektive kjemikalier pga komplekse brønnstrømmer og ulike oljetyper i hele spekteret fra kondensat til tungoljer. Pr i dag er det ikke identifisert miljømessig bedre emulsjonsbrytere en gul 102. Emulsotron X-8036 er felttestet i 2015, men ikke valgt. FX2504 102 Gul Avleiringshemmeren FX2504 er et effektivt lavdosekjemikalie. Det finnes et Y1 produkt tilgjengelig (EC6665AA), men krever dobbel dosering, og er totalt sett vurdert å ikke være et miljømessig bedre alternativ. EC6191A 102 Gul Det pågår flasketester for alternative flokkulanter fra ny kjemikalieleverandør. Flexoil CW288 102 Gul Det foreligger pr. dags dato ingen miljøvennlige vokshemmere. Kjemikaliet vil følge oljen fullt ut og vil ikke gå utslipp. Emulsjonsbryt er fra ny kjemikalieleverandør er under testing og utvikling Avleiringshem mer fra ny kjemikalieleverandør er under testing og utvikling Flere aktuelle skal testes Alternativ ikke identifisert Medio 2016 Q2 2017 Medio 2016 - Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 8 av 62

Hjelpekjemikalier Oceanic HW443 ND 102 Gul Det er ikke funnet substitusjonsprodukter for subsea hydraulikkvæsker med bedre miljøklassifisering. Oceanic HW443 v2 8 Rød Det er ikke funnet substitusjonsprodukter for fargede subsea hydraulikkvæsker med bedre miljøklassifisering. Oceanic HW 443 v2 benyttes kun til lekkasjesøk. Uniway LI62 3 Svart Smøremiddel på turret lagerbukker. Forsøkt skiftet til miljøvennlig produkt, medførte skader på lagerpader. Et grundig kvalifiseringsløp av mulig alternativt produkt pågår og skal være avklart innen sommeren 2016 Re-healing RF1, 1% 6 Rød Brannskummet AFFF1 (svart) ble skiftet ut med RF1 (rød) på Norne i 2014. Pt finnes det ikke miljømessig bedre alternativer. Alternativ ikke identifisert Alternativ ikke identifisert Jack-up Grease Alternativ ikke identifisert - - Hvis godkjent innen 1.september 2016 - Tabell 1.1.b Bore- og brønnkjemikalier på Norne hovedfelt prioritert for substitusjon Kjemikalie Kategori Status substitusjon Nytt kjemikalie Subsea Hydraulikkvæske Oceanic HW443 ND Brønnbehandling Diesel 102 Gul 0 Svart Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt. Eneste alternativ som ikke er korrosiv. Svart komponent i dette produktet er et lovpålagt fargestoff som tilsettes avgiftsfri diesel. Diesel benyttes i brønnbehandling og tilbakeproduseres til produksjonsenhet. Det vil dermed ikke være utslipp til sjø av diesel. Alternativ ikke identifisert. Alternativ ikke identifisert Operatørens frist - - 1.3 Produksjon Tabell 1.2 viser oversikt over forbruk knyttet til produksjonen fra Norne hovedfelt og tilhørende satellittfelter (Alve, Urd, Skuld, Marulk) over Norneskipet. Tabell 1.3 viser produksjon over Norneskipet fra Norne hovedfelt og tilhørende satellittfelter. Kolonnene Brutto olje og Brutto gass summerer all olje og gass produsert over Norneskipet. Kolonnene Netto olje og Netto gass er olje- og gassproduksjon bare fra Norne hovedfelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 9 av 62

Begge disse tabellene får sine data fra Oljedirektoratet på bakgrunn av data levert fra Norne. Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar 968 263,00 1 568 758,00 11 774 339,00 0,00 Februar 700 743,00 989 880,00 9 487 355,00 0,00 Mars 881 256,00 373 440,00 13 388 540,00 0,00 April 1 083 325,00 400 174,00 14 362 004,00 0,00 Mai 992 194,00 494 268,00 13 768 706,00 0,00 Juni 1 012 764,00 557 001,00 14 052 498,00 920 000,00 Juli 970 248,00 381 254,00 14 418 955,00 0,00 August 958 596,00 470 862,00 14 392 044,00 0,00 September 914 498,00 534 659,00 13 745 138,00 0,00 Oktober 888 683,00 494 135,00 14 054 358,00 0,00 November 934 590,00 449 811,00 13 655 201,00 0,00 Desember 856 635,00 378 755,00 13 949 595,00 610 000,00 Sum 11 161 795,00 7 092 997,00 161 048 733,00 1 530 000,00 Tabell 1.3: Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Januar 213 169,00 67 706,00 174 996 229,00 13 337 171,00 791 732,00 Februar 159 271,00 49 708,00 130 516 339,00 18 706 149,00 672 320,00 Mars 173 001,00 46 532,00 195 132 253,00 17 629 567,00 702 448,00 April 178 657,00 47 639,00 204 792 968,00 15 102 278,00 712 883,00 Mai 175 215,00 52 695,00 198 999 381,00 15 420 014,00 784 009,00 Juni 177 527,00 53 335,00 204 113 499,00 16 928 251,00 757 137,00 Juli 154 159,00 53 253,00 207 913 709,00 12 330 924,00 763 360,00 August 165 804,00 46 483,00 207 784 405,00 14 416 326,00 781 960,00 September 176 292,00 49 425,00 200 188 297,00 14 336 183,00 784 794,00 Oktober 174 145,00 54 905,00 204 506 255,00 15 077 371,00 781 209,00 November 164 466,00 52 377,00 202 367 103,00 17 438 543,00 741 349,00 Desember 160 177,00 57 155,00 214 867 135,00 13 380 635,00 784 794,00 Sum 2 071 883,00 631 213,00 2 346 177 573,00 184 103 412,00 9 057 995,00 Det har vært produksjon av olje og gass over Norneskipet i hele 2015. Den totale olje- og gassproduksjonen over Norneskipet har vært omtrent tilsvarende som i 2014. Norneskipet bruker i all hovedsak sjøvann for trykkstøtte. Andel reinjisert produsert vann er ubetydelig. Reinjeksjon av produsert vann skjer stort sett bare i forbindelse med opprensking av nye brønner. Drenasjevann injiseres også. Figur 1.2 viser historikk og prognoser for produksjon av gass og olje over Norneskipet fra Norne og tilhørende satellittfelter. Det er benyttet historiske data til og med 2015, og prognoser fra RNB 2016 videre fremover. Figur 1.3 viser historikk og prognoser for utvikling i utslipp av olje og produsert vann basert på historiske data fra årsrapportene til og med 2015, samt prognoser fra RNB 2016 for produsert vann ut feltets levetid. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 10 av 62

Fig 1.2 Total produksjon Norneskipet historiske data t.o.m. 2015 og prognoser for produksjon fremover fra RNB 2016 Fig 1.3 Historiske tall for utslipp over Norneskipet t.o.m 2015 og prognoser for utslipp av produsert vann fremover fra RNB 2016 1.4 Oppfølging av utslippstillatelser for Norne hovedfelt med satellitter 1.4.1 Tillatelser og søknader Tillatelsene til Norne omfatter også satellitt-feltene Urd, Alve, Skuld og delvis Marulk (Eni operert).når det gjelder Marulk dekker Nornes tillatelse til boring og produksjon kjemikalieforbruk samt utslipp til sjø og luft som følge av produksjon av Marulk over Norneskipet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 11 av 62

Oppdateringer og endringer i Nornes utslippstillatelser, samt søknader i 2015 omfatter: Søknad om tillatelse til bruk av kjemikalie for H2S fjerning og utslipp fra mobile rigger, datert 05.01.2015, samt endring av søknaden datert 29.01.2015 Søknad om endring i utslippstillatelse krav til beredskap, datert 16.03.2015 Søknad om unntak fra HOCNF krav og tillatelse til bruk og utslipp av Uniway LI62, datert 20.04.2015 Søknad utvidet tillatelse til bruk av Uniway LI62, datert 05.10.2015 Oppdatert utslippstillatelse Uniway LI62, beredskap og NMVOC, datert 19.05.2015 Oppdatert utslippstillatelse endring i gul ramme og NOx mobile rigger, 09.04.2015 Oppdatert tillatelse til kvotepliktige utslipp 2013-2020, datert 29.03.2015 Tabell 1.4.a viser gjeldende utslippstillatelser for Norne pr 31.12.2015. Tabell 1.4.a Gjeldende utslippstillatelser fra Miljødirektoratet for Norne hovedfelt med satellitter Tillatelser Dato gjeldende tillatelse Statoil referanse Tillatelse etter forurensningsloven for Norne med satellittene Urd, Alve, Marulk, Melke og Skuld (Tillatelse gitt 21.01.2005) 19.05.2015 Endringsnr. 13 AU-NOR-00010 og AU-NOR-00018 Oppdatert tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Norne (tillatelse gitt 29.01.2014) 29.03.2015, V2 AU-DPN ON NOR- 00068 Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven, til midlertidig bruk og utslipp av smørefettet Uniway LI61, samt unntak krav om HOCNF 15.12.2015 AU-NOR-00018 1.4.2 Etterlevelse av rammer for forbruk og utslipp av kjemikalier Det er videre gitt kommentarer til forbruk og utslipp av svart, rødt og gult stoff, samt forbruk av kjemikalier i lukket system i forhold til rammetillatelsen til Norne med satellittfelter. Tabellene 1.4 a-e oppsummerer kjemikalieforbruk og -utslipp som følge av prosess på Norneskipet, samt for aktivitet på Norne hovedfelt, Urd og Skuld. Det har ikke vært riggaktiviet på Alve i 2015. Kjemikalier injisert (subsea hydraulikkvæske, MEG) til Marulk fra Norneskipet, er med i summeringen. Brannskum er ikke omfattet av utslippsrammene, og tas derfor ikke med i disse oppsummeringene. Kjemikalieforbruk knyttet til eventuell bore-/brønnaktivitet på Marulk rapporteres av Eni som er operatør. Svart stoff Forbruk og utslipp av svart stoff på Norneskipet og forbruk av svart stoff på Urd fremkommer i tabellen 1.4.b under. Det er det registrert et forbruk av 2,75 kg svart stoff fra diesel (Statoil Marine Gassolje) til brønnbehandlinger (syrebehandlinger) og brønnoperasjoner i 2015. Dieselen følger oljefasen i prosessen og går til eksport. 2,71 kg svart stoff i diesel er benyttet på Norne hovedfelt og 0,04 kg på Urd. Det gitt en utvidet midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av smørefett på turret; Uniway LI61, i forbindelse med pågående reparasjonsarbeid på turret lagerbukker. Dette produktet har ikke HOCNF, men antas å i sin helhet være i svart miljøkategori. Det har vært et forbruk av 4690 kg av greasen, og estimert et utslipp av 797, 3 kg, hvorav ca 90% suges opp med jevne mellomrom. Det er ikke benyttet oljesporstoff på Norne hovedfelt eller satellittfelter i 2015. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 12 av 62

Tabell 1.4.b Svarte stoff i kjemikalier fra Norneskipet, Norne hovedfelt, Urd og Skuld Handelsprodukt Ramme forbruk/utslipp pr år Reelt forbruk/utslipp i 2015 (kg) (kg) Statoil Marine Gassolje (diesel) 40 2,75 Uniway LI62 (smørefett turret) 5760/980 (2015) 4690/797,3 RTGO-002 A-Z RTGO-003 A-Z RTGO-004 A-Z RTGO-005 A-Z 30* * 5 kg pr. 6 brønn fordelt på sporstoff i de fire sporstoffgruppene Rødt stoff Forbruk og utslipp av rødt stoff på Norneskipet, Norne hovedfelt og satellittene Urd og Skuld fremkommer i tabellen 1.4.c under. Det har ikke vært aktivitet på Alve i 2015. Rammen for bruk og utslipp av rødt stoff er basert på omsøkte mengder knyttet til borekjemikalier, farget hydraulikkvæske til lekkasjesøk og vannbaserte sporstoffer til reservoarundersøkelser, med utgangspunkt i kjemikalieprognoser i søknad fra 2011. Sporstoffer brukes en gang i blant, gjerne med noen års mellomrom. Men fordi behovet kan oppstå plutselig er det ønskelig å ha forbruk og utslipp inkludert i tillatelsen. Innenfor rammen for rødt stoff fra bore- og brønnkjemikalier er det det ikke forbrukt røde kjemikalier i 2015. Rød ramme inkluderer ikke rødt stoff forbrukt i oljebasert borevæske. Anslått mengde rødt stoff i oljebasert borevæske er i tillatelse satt til 10 tonn. Det er i 2015 forbrukt 6,62 tonn rødt stoff i oljebasert borevæske på Urd. Det har ikke vært benyttet sporstoffer i 2015. Det er brukt og sluppet ut 0,77 kg rødt stoff fra subsea hydraulikkvæske innenfor rammen for rødt stoff fra produksjonskjemikalier i 2015. Denne væsken er brukt i forbindelse med lekkasjesøk på subsea innretninger. Normalt brukes en hydraulikkvæske i gul miljøfarekategori. Rød korrosjonshemmer kommer inn under egen ramme for kjemikalier i lukket system, og forbruk fremkommer i tabell 1.4.e. Tabell 1.4.c Rødt stoff i kjemikalier fra Norneskipet, Norne hovedfelt, Urd, Skuld Bruksområde Ramme forbruk (kg/år) Ramme utslipp (kg/år) Reelt forbruk 2015 (kg) Reelt utslipp 2015 (kg) Bore- og brønnkjemikalier, inkl. 800** 200* 0 0 hjelpekjemikalier Produksjonskjemikalier, inkl. hjelpekjemikalier 5 5 0,77 0,77 * sporstoff til reservoarstyring slippes ut over flere år, men registreres som utslipp det året de injiseres. ** Ramme uten røde kjemikalier i oljebasert borevæske. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 13 av 62

Gult stoff Utslipp av gult stoff på Norne hovedfelt og satellittene Urd og Skuld fremkommer i tabellen 1.4.d under. Innenfor bruksområdet Bore- og brønnkjemikalier inklusive hjelpekjemikalier, er det sluppet ut totalt 139 tonn stoffer i gul kategori fra aktivitet på feltene Norne, Urd og Skuld. Dette utslippet av gult kan fordeles med 120,5 tonn fra Norne hovedfelt, 0,3 tonn fra Skuld og 18,5 tonn fra Urd. Mesteparten av gult stoff kommer fra brønnoperasjoner (brønnbehandlinger) (135,8 tonn), der de fleste er utført på Norne hovedfelt. Innenfor bruksområdet produksjonskjemikalier inklusive hjelpekjemikalier, er det sluppet ut 352,5 tonn gult stoff fra Norneskipet. Økning fra forrige år skyldes i hovedsak økt forbruk av H2S fjerner, pga økt H2S fra brønnstrømmen. Utslippene er godt innenfor anslått mengde gult stoff. Tabell 1.4.d Gult stoff i kjemikalier fra Norneskipet, Norne hovedfelt, Urd og Skuld Bruksområde Bore- og brønnkjemikalier, inkl. hjelpekjemikalier Produksjonskjemikalier, inkl. hjelpekjemikalier Anslått mengde utslipp Reelt utslipp (tonn) i 2015 (tonn/år) 150 139 551 336,2 Rørledningskjemikalier 2 0 Kjemikalier I lukket system Forbruk av kjemikalier i lukket system over 3000 kg pr år, fremkommer i tabell 1.4.e under. Omsøkte kjemikalier I lukket system er i hovedsak hydraulikkoljer i bruk på Norneskipet og rigger på Norne og satellittfeltene. I tillegg omfatter rammen en korrosjons-hemmer som er i bruk i kjølemediumsystemet på Norneskipet, og som kan komme opp i et forbruk på over 3000 kg pr år. I 2015 har det vært brukt 12499 kg av hydraulikkoljen HydraWay HWXA 46 (svart miljøkategori) og 3559 kg av korrosjonshemmeren EC1188A (rød miljøkategori). På Urd er hydraulikkoljene HydraWay HWXA 32 (960 kg), Hydraway HVXA 46 (5163 kg) og kompensatorvæsken Compenol (108,5 kg) omfattet av kravet om HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer. Disse kjemikaliene er brukt på Deepsea Bergen på Urd-feltet. Alle tre kjemikaliene er i svart miljøkategori. Tabell 1.4.e Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer på rigger på Norne hovedfelt, Urd og Skuld Totalt forbruk av kjemikalier I lukkede system Tillatt forbruk i (kg/år) inkl. «first fill» Rapporteringspliktig forbruk i kg 2015 Norneskipet svart kategori 25 670 12499 Norneskipet - rød kategori 17 000 3559 Mobile rigger svart kategori 29 720 6231 Mobile rigger rød kategori 119 090 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 14 av 62

Oljebasert borevæske Det er gitt tillatelse til å benytte oljebasert borevæske i nødvendig omfang, med en estimert forbruksramme på anslagsvis 10 tonn rødt, 585 tonn gult og 7531 tonn PLONOR. I 2015 har det vært forbrukt 153 tonn grønt stoff, 137 tonn gult stoff og 6,62 tonn rødt stoff gjennom oljebasert borevæske ved boring på Urd. Kjemikalier i oljebasert borevæske går ikke til utslipp. 1.4.3 Avvik fra tillatelser Avvik i forhold til utslippstillatelser, krav etc som er registrert i løpet av 2015 er gitt i tabell 1.5. Forholdene følges opp i internt avvikssystem, Synergi. Tabell 1.5 Avvik fra gjeldende utslippstillatelser og krav for Norne hovedfelt med satellitter i 2015 Innretning Type overskridelse Statoil Norne har ikke oppfylt meldingsplikten i forbindelse med utilsiktet utslipp av hydraulikkolje til sjø i turret ringrom Avvik Kommentar Norneskipet Avvik fra Styringsforskriftens 29 om «varsling og melding til tilsynsmyndighetene av fare- og ulykkessituasjoner» Statoil Norne vurderte at ringrommet mellom turret og skipet kunne betraktes som et lukket system, siden det var et klart avgrenset område og 14 meter kolonne sjøvann ned til åpne masser, at utslippet ikke ville ha effekt på marine organismer og at hydraulikkoljen ville bli sugd opp etter kort tid. Miljødirektoratet var under tilsyn høsten 2015 uenig i vurderingen, og avvik på manglende melding til Ptil ble gitt. 1.5 Nullutslippsarbeidet på Norneskipet 1.5.1 Produsertvann handtering Produsertvannet på Norne går i sin helhet til sjø, med unntak av små volum som reinjiseres ved spesielle situasjoner som f.eks oppstart av nye brønner. Fokus på rensing av produsertvannet er derfor sterkt i Norne-organisasjonen. Produsertvanns reinjeksjon (PWRI) var den opprinnelig planlagte løsningen for handtering av produsertvann på Norne, men på grunn av dårlig trykkstøtte mellom nedre og øvre formasjoner måtte vanninjeksjonen flyttes fra nedre til øvre sone i reservoaret. Dette ga kort avstand mellom injektor og oljeprodusent, og PWRI i denne sonen sammen med naturlig høyt innhold av organiske syrer i formasjonsvannet på Norne, medførte en kraftig forverring i forhold til forsuring. PWRI ble dermed uaktuelt som dreneringsløsning for Norne. Forsuring av reservoarene på Norne er et stadig økende problem, og de siste to årene har Norne benyttet kjemikalie for H2S fjerning for å oppnå tilfredsstillende H2S nivå i eksportgassen. Fagmiljøet i Statoil har ved to anledninger (2002, 2010) gjennomført studier for på nytt å vurdere muligheten for PWRI, men begge studiene konkluderer med at reinjeksjon av produsertvannet vil gi en betydelig tilleggsøkning i forsuringen av reservoar. Det foreligger derfor ingen planer om å øke reinjeksjonen av produsertvann på Norne. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 15 av 62

1.5.2 EIF For en samlet forståelse av miljøskadelige utslipp fra produsert vann som inkluderer både utslipp av dispergert olje, løste organiske komponenter og tungmetaller samt tilsatte kjemikalier, foretas beregning av Environmental Impact Factor (EIF) for Norneskipet. EIF er en miljøindeks som kvantifiserer risikoen for miljøskade ved utslipp av produsert vann. EIFverdien beregnes ut fra sammensetning og mengde produsert vann som slippes ut. I tillegg til et kvantitativt tall på miljørisikoen får man en oversikt over hvilke og i hvilken grad komponenter bidrar til miljørisikoen, og som indikerer hvor man bør sette inn tiltak. OSPAR utarbeidet nye retningslinjer gjeldende fra og med 2014 med en omforent liste over grenseverdier for giftighet (PNEC-verdier), og hvor det skal benyttes tidsintegrert EIF (i stedet for maksimum-verdi) samt fjernet vekting av enkeltkomponenter. Resultater fra 2014 viste at overgangen til nye PNEC-verdier ikke gav store utslag for det enkelte felt når vekting tas bort. Heller ikke forskjellen mellom vektet og ikke vektet EIF var særlig stor. Miljødirektoratet ser at tidsintegrert EIF gir et mer realistisk bilde av risikoen og det er denne endringen som utgjør den største forskjellen mellom ny og gammel metode. Det er denne metoden som benyttes videre. For å følge historisk utvikling og trender rapporteres også maksimum EIF. Tabell 1.6 viser en historisk oversikt over EIF-verdier på Norne. Tabell 1.6 EIF på utslippsvann på Norneskipet 2002* 2007* 2008* 2010* 2011* 2012* 2013 2014 EIF, maksimum 28 110 142 160 175 150 144 NA EIF, tidsintegrert 77 105 * I årene før 2014 er det angitt maks EIF beregnet iht. gammel metode (med gamle PNEC-verdier og med vekting). EIF som oppgis i årsrapporteringen er basert på rapporterte utslipp til sjø i året før rapporteringsåret; her altså på 2014 utslippstall. EIF beregnet for 2015 utslippstall vil ikke være klar før sommeren 2016. Nornes EIF har økt fra 77 i 2013 til 105 i 2014. Økning utslipp av produsertvann med 44% er hovedårsaken til økningen i EIF. Hovedbidraget til EIF kommer fra naturlige komponenter i produsertvannet, hvor bidraget fra fenoler og BTEX er størst. Av kjemikalier er det bare H2S fjerner som bidrar nevneverdig til EIF, med ca 5% i 2014. H2S fjerner ble tatt i bruk de siste dagene av 2013 og bidro dermed ikke til EIF i 2013. Dispergert olje og oljerelaterte løste komponenter utgjør tilsammen ca 61% av EIF i 2014. Historisk har dispergert olje i produsert vann vært en viktig bidragsyter til EIF, men etter ny metodikk (fra og med 2013), har nye PNEC verdier økt bidraget fra naturlige komponenter og redusert bidraget fra løst olje. Kjemikaliebidraget har vært svært lite, men har økt i EIF for 2014 på grunn av at H2S fjerner er tatt i bruk. EIF har imidlertid økt mindre først forventet, noe som henger sammen med at H2S fjerneren delvis følger oljefasen. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 16 av 62

EIF vil øke også for 2015 utslipp, pga økt vannvolum til sjø, høyere oljekonsentrasjon i produsertvannet og økt forbruk av H2S fjerner. EIF for 2015 vil bli beregnet i løpet av 2016. Norne har så langt mulig med eksisterende anlegg optimalisert og minimert forbruket av H2S fjerner, men stadig høyere H2S verdier i brønnstrømmen gjør at det likevel blir høyt forbruk av kjemikaliet. Norne skifter i februar 2016 til en mer effektiv H2S fjerner, slik at forbruket ventes å gå noe ned. Det planlegges skifte av gasseksportriser under RS2016 til en riser med høyre H2S toleranse. Dette vil bidra til lavere kjemikalieforbruk og lavere EIF for 2016-utslippene, som blir beregnet i 2017. Figur 1.4 gir en oversikt over hvilke komponenter som bidrar til EIF for Norne basert på utslipp til sjø i 2014. Figur 1.5 viser historisk utvikling av EIF for Norne. Figur 1.4 Bidrag til EIF for Norne for utslipp i 2014 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 17 av 62

Figur 1.5. EIF historikk Norne 2002-2013 (*Ny metode fra 2013) 1.5.3 Beste praksis vannrensing I 2014 ble det utarbeidet en «Beste praksis for håndtering av produsert vann Norne». Dokumentet beskriver hvordan produsertvann-anlegget bør opereres for å sikre best mulig miljøprestasjon. Beste praksisen inneholder generelle sjekkpunkter, en utstyrsgjennomgang, og anbefalte operasjonelle tiltak for handtering av ulike produksjonssituasjoner med dårlig vannkvalitet. Dokumentet oppdateres årlig, sist i januar 2016. På grunn av at PWRI ikke er aktuelt på Norne, slippes så å si alt produsertvann til sjø. Norne-oljene er utfordrende å separere, da brønnstrømmen er kompleks og sammensatt av oljetyper som representerer hele spekteret av oljer fra lette kondensater til tunge oljer. Utfordringene med separasjon har blitt ytterligere forsterket etter oppstart produksjon av Skuld/Dompap-oljen i april 2014. Optimal drift av prosessen og vannrenseanlegget for å holde oljekonsentrasjonen i produsertvannet til sjø så lav som mulig, har derfor hatt høyt fokus i mange år på Norne, og er ytterligere styrket de siste par årene. Til tross for dette, har den utfordrende separasjons-situasjonen medført at årssnittet på konsentrasjonen av olje i produsertvann har økt de siste årene. Olje i produsertvann er daglig tema både i morgenmøte mellom hav og land og i POG møte, og det settes interne konservative mål for maks OIV snitt pr måned i Statoils målstyringssystem. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 18 av 62

1.5.4 Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av 2015 for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars 2016. Eksisterende anlegg på Norneskipet er vurdert opp mot tilgjengelig teknologi, ettersom EIF er større enn 10. En faggruppe sentralt, bestående av fagleder renseteknologi i tillegg til andre medarbeidere med spisskompetanse innen fagfeltet, har hatt en gjennomgang av alle anlegg som skulle gjennomføre teknologi- og kostnyttevurderinger, og sett på mulige forbedringer og tiltak i samarbeid med Norne RE (systemansvarlig, driftsingeniør, og miljøkoordinator). Det er også sett på mulighet for bruk av teknologi under utvikling, men eventuell implementering må vurderes videre når kvalifisering har kommet til et tilstrekkelig nivå. Estimat av renseeffekt til foreslått utstyr er gjort på bakgrunn av tilgjengelig informasjon og erfaring, men vil være beheftet med usikkerhet. Det er foretatt kostnyttevurderinger av identifiserte aktuelle tiltak. Det er i rapporten Teknologi- og kost/nyttevurdering av håndtering av produsertvann fra Norne-feltet 2015/2016, konkludert med at beste tilgjengelige teknologi for rensing av produsert vann Norne benyttes slik anlegget er i dag. Rensing av produsertvann pågår over tre rensetrinn; hydrosykloner, avgassingstank og Epcon CFU anlegg. Det er vurdert at det ikke er kostnytte forenelig å modifisere eksisterende anlegg utover planlagte modifikasjoner under revisjonsstans i 2016. Blant annet skal avgassingstank modifiseres for å handtere økte vannrater og online olje i vann måling skal robustgjøres. Sammen med dette, vurderes det at det kontinuerlige arbeidet med optimalisering av drift av prosessen og vannrenseanlegget for best mulig produsertvann rensing vil være viktigste bidrag for å begrense økning i eller redusere Nornes EIF. I tillegg vil bytte til mer effektiv H2S fjerner i februar 2016, samt bytte av eksportgassriser under RS2016 kunne bidra til å redusere kjemikaliebidraget til Nornes EIF. Rapporten fra arbeidet kan oversendes Miljødirektoratet i sin helhet om ønskelig. 1.6 Nullutslippsarbeid på Island Wellserver I 2012 ble det utført en tett rigg verfikasjon av Island Frontier. Funn fra verfikasjonen blir erfaringsoverført til de andre fartøyene i Island Offshore deriblandt Island Wellserver. Det jobbes kontinuerlig med å forebygge utslipp til ytre miljø av hydraulikkoljer/væsker gjennom selskapets hose mangement system. Det pågår for tiden en vurdering av installasjon av renseanlegg for drenasjevann på Island Wellserver. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 19 av 62

1.7 Brønnstatus Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus for Norne hovedfelt og satellitter pr 31.12.2015 (snitt av status over året): Tabell 1.6 Brønnstatus Norne hovedfelt og satellitter 2015 Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Norne hovedfelt 1 0 15+3 8 Urd 2 0 5+1 3+2 Alve 3 2 0 0 Marulk 4 2 0 0 Skuld 5 0 5 2+1 Totalt Norne + satellitter 4 25+4 13+3 1 Norne hovedfelt: 15 oljeprodusenter (hvorav en bare brukt ved scalekampanjer og en normalt stengt) + 3 som krever rigg/intervensjon for å kunne produsere. 8 vanninjektorer (hvorav to normalt stengt). 2 Urd: 5 oljeprodusenter (hvorav en normalt stengt pga. prod.optimalisering) + 1 (krever intervensjon for å kunne produsere). 3 vanninjektorer + 2 som krever rigg/intervensjon for å tas i bruk. 3 Alve: 2 gassbrønner i drift. 4 Marulk: Eni-operert. 2 gassbrønner, normalt en av dem i drift 5 Skuld: 5 oljeprodusenter (hvorav 1 stengt pga. kun vannproduksjon) og 2 vanninjektor (hvorav en normalt stengt) +1 som krever rigg/intervensjon for å tas i bruk. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 20 av 62

2 Utslipp fra boring 2.1 Bore- og brønnaktivitet Det har ikke vært boreoperasjoner på Norne hovedfelt i 2015, men Island Wellserver har utført en lett brønnintervensjon (LWI) på feltet. Vedlikeholds- og inspeksjonsfartøyet Seven Viking har i tillegg gjennomført til sammen 7 brønnbehandlinger på feltet gjennom året. Tabell 2.0 gir en oversikt over brønnbehandlinger og brønnintervensjoner som er gjennomført på Norne i 2015. Tabell 2.0 Brønnbehandlinger og intervensjoner på Norne hovedfelt Fartøy Brønn Operasjon Island Wellserver 6608/10 E-1 Y2H Brønnintervensjon Seven Viking B1-BH Brønnbehandling Seven Viking K1-H Brønnbehandling Seven Viking K-4-H Brønnbehandling Seven Viking B-4 DHT2 Brønnbehandling Seven Viking K2-H Brønnbehandling Seven Viking K4-H Brønnbehandling Seven Viking M-4-BH Brønnbehandling 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det har ikke vært boring med vannbasert borevæske på Norne Hovedfelt i 2015. 2.3 Boring med oljebasert borevæske Det har ikke vært boring med oljebasert borevæske på Norne Hovedfelt i 2015. 2.4 Boring med syntetiske borevæsker Det har ikke vært boring med syntetiske borevæsker på Norne hovedfelt i 2015. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 21 av 62

3 Oljeholdig vann Norneskipet måler og analyserer tre utslippsstrømmer til sjø for oljeholdig vann; Produsertvann, jettevann fra separatorer, vannutskiller og avgassingstank, samt jettevann fra spyling av sandsykloner. Drenasjevann på Norneskipet går ikke til utslipp, men til sloptank hvor det renses før injeksjon. Dersom det har vært boring på Norne hovedfelt, kan det også være utslipp til sjø av drenasjevann fra borerigger. Det har ikke vært borerigger på Norne hovedfelt i 2015. Norneskipet har ikke fortrengningsvann. Produsertvann Figur 3.1 viser en oversikt over produsertvannsystemet på Norneskipet. Vannet skilles fra oljen i en tre-trinns separasjonsprosess, og deretter er det vannrensesystemets oppgave å fjerne mest mulig av dispergert olje fra vannet slik at oljekonsentrasjonen i produsertvannet blir lavest mulig før det slippes over bord til sjø. Produsertvann rutes fra inletseparator, testeparator og vannutskiller via sandsykloner, hvor eventuell oppsamlet sand tas ut i en egen spyle/jetteprosess, til hydrosyklonene, hvor mye olje fjernes. Etter hydrosyklonene går produsertvannstrømmen inn på avgassingstank hvor ytterligere olje fjernes fra vannet. Avgassingstanken har neddykket innløp, og små oljedråper som ikke er skilt ut i hydrosyklonene vil gjennom flotasjon bli dratt til vannoverflaten ved hjelp av oppløst gass. Oljelaget på vannoverflaten dreneres til lukket avløp (lagertank for eksportolje). Fra avgassingstank går produsertvannet inn på flotasjonsceller i et Epcon tog. Dette er et system av flotasjonsceller som skal fjerne ytterligere oljedråper fra vannet, og består av Epcon I med fire tanker og Epcon II som består av 2 tanker. Vannstrømmen samles etter Epcon-toget til et felles utløp til sjø. En online olje-i-vann måler er plassert etter epcon-anlegget. Denne brukes til operasjonell kontroll av vannkvaliteten, slik at tiltak kan settes inn raskest mulig ved behov. Produsertvann reinjiseres i svært liten grad på Norne. Reinjeksjon av produsertvann skjer via testseparator, og skjer stort sett bare ved tilbakestrømming/oppstart av nye brønner. I slike tilfeller injiseres produsertvannet sammen med sjøvann, som brukes til trykkstøtte på Norne. Jettevann og sand Sandsyklonene renser produsertvannet for sand og begrenser sand videre inn i vannrenseanlegget. Sandsyklonene spyles/jettes normalt for sand en gang pr døgn, og har eget utløp til sjø. Det analyseres på olje i vann og oljevedheng på sand fra sandsyklonene. For beregning av månedlig mengde olje til sjø benyttes en jettefaktor gitt i kg olje til sjø pr spylt syklon multiplisert med antall spylinger pr måned. Jettefaktoren beregnes ved hjelp av snittverdi av åtte siste OIWanalyser multiplisert med konservativ estimert fast vannvolum til sjø pr syklonspyling. Snittverdien justeres månedlig ved å legge til resultatet fra en ny OIW-prøve, og fjerne det eldste prøveresultatet. Separatorer, vannutskiller og avgassingstank jettes regelmessig for å fjerne sand som avsettes i separasjonsprosessen. Vannet fra jettingen har ikke eget utløp, men går til sjø sammen med det øvrige produsert vannet. Dvs. at jettevann fra separatorene og coalesheren går gjennom hele vannrensesystemet (sandsykloner, hydrosykloner, avgassingstank og Epcon-anlegg) før det slippes til sjø, mens jettevannet fra avgassingstanken får med seg siste rensetrinn gjennom Epcon-anlegget. Det tas olje-i-vann analyser av utslippsvann i forbindelse med slike jetteoperasjoner. Prøvene av Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 22 av 62

jettevannet tas på samme sted som produsert vannet ellers, og det tas ut 3 prøver i løpet av jetteperioden. Disse prøvene tas uavhengig av de prøvene som inngår i døgnprøven for produsert vann. Jettevannmengde estimeres ut fra vannrate og medgått tid for jetting. Drenasjevann Drenasjevann-systemets oppgave på Norneskipet er å drenere bort alt vann fra dekk; så som regn, sjøsprøyt, spylevann og eventuelt oljespill fra utstyr. Vannet dreneres til oppsamlingstank for separasjon av olje og vann, såkalt sloptank. Hit dreneres også prosessvaskevann og vann skilt ut i lagertank. Eventuell olje skimmes og pumpes til lagertank for eksport, mens vannet periodisk blir injisert til formasjon sammen med sjøvann. Ved vanninjeksjon, prøvetas vannet tre ganger i løpet av injiseringsperioden. Ved injeksjon av slopvann må sjøvannsinjeksjon for trykkstøtte mot Skuld og Urd stenges. Figur 3.1. Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann på Norneskipet 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Produsert vann Total mengde produsert vann til sjø i 2015 var 9 119 882 m3. Dette er en liten økning fra 2014, da produsertvann utslippet var på 8 808 367 m3. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 23 av 62

Årsgjennomsnitt for oljekonsentrasjon i produsert vann til sjø fra Norneskipet i 2015 var 12,99 mg/l, mot 8,8 mg/l i 2014. Økningen i oljekonsentrasjonen skyldes i hovedsak separasjonsutfordringer etter oppstart og produksjon av Dompap-olje fra Skuldfeltet. Det har ikke vært overskridelser av 30 mg/l grensen for gjennomsnittlig oljekonsentrasjon i produsert vann i noen av årets måneder, men det har vært tre hendelser med høyt innhold av olje i produsert vann til sjø, som har medført melding til Ptil. Andel reinjisert produsert vann fra Norneskipet er ytterligere redusert i 2015 i forhold til i 2014, og utgjorde bare 0,07% av total produsert vannmengde. Tabell 3.1.a viser utslipp av oljeholdig vann fra Norneskipet i 2015. I kolonnen «Totalt vannvolum» fremkommer produsertvann fra Norne hovedfelt, mens produsertvann fra Alve, Urd, Skuld og Marulk fremkommer som «Importert vann». «Vann til sjø» fremkommer av totalt vannvolum, minus injisert vannvolum pluss importert vannvolum. Midlere oljeinnhold i produsert vann samt mengde olje til sjø fra produsert vann fremkommer også. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø [tonn] Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Produsert 7 933 404 12,99 118,49 6 533 9 119 882 1 193 011 Fortrengning Drenasje 40 241 40 241 Annet Sum 7 973 645 12,99 118,49 46 774 9 119 882 1 193 011 Figur 3.2. viser historisk oversikt over gjennomsnittlig oljekonsentrasjon (mg/l), oljeutslipp (tonn) og utslipp av produsert vann volum (1000 m3) i perioden 2000-2015. Figur 3.2 Historiske tall for produsert og injisert vann, konsentrasjon av olje i utslippsvann, samt mengde olje til sjø fra Norneskipet 2000-2015. Injiserte vannvolum er tatt med fra og med 2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 24 av 62

Jettevann og sand Jettevann fra separatorer, vannutskiller og avgassingstank følger vannrenseanlegget sammen med det ordinære produsertvannet til sjø. Alle analyser av oljevedheng på sand har vært innenfor kravet om maksimalt 10 g olje pr kg tørr sand i 2015. Tabell 3.1. b. viser utslipp av olje til sjø fra jetteprosesser på Norne i 2015. Tabell 3.1.b: Utslipp av olje fra jetting Olje på sand, tørr masse [g/kg] Olje til sjø [tonn] 5,89 4,32 Drenasjevann Alt drenasjevann på Norneskipet injiseres via testseparator sammen med sjøvann for trykkstøtte. Det har ikke vært utslipp av drenasjevann fra mobile rigger på Norne hovedfelt i 2015. Tabell 3.1.c viser total mengde olje til sjø fra ulike utslippsstrømmer. For Norne gjelder dette produsertvann og jettevann. Tabell 3.1.c: Utslipp av olje Kilde Olje til sjø [tonn] Produsert 118,49 Fortrengning Drenasje Annet Jetting 4,32 Sum 122,81 Usikkerhet i olje i vann analysene Prøvetaking på Norne utføres i henhold til Norsk olje og gass 085 Anbefalte retningslinjer for prøvetaking og analyse av produsert vann. Skriftlige prosedyrer tilfredsstiller krav og etterleves. Usikkerhet knyttet til prøvetaking gitt at prosedyre og standard følges er vurdert å være neglisjerbar, ref rapport utarbeidet av CMR-12-F14015-RA-1 med usikkerhetsanalyser knyttet til utslipp til sjø. Usikkerhet knyttet til vannmengdemåling vurderes å være ca 3 % for Norne. Det gjøres daglig manuelle analyser av gjennomsnittlig oljeinnhold i produsert vann (3 prøver fordelt over døgnet). I tillegg tas det ekstra spotprøver ved ustabile separasjonsforhold og dårlig vannkvalitet. Det analyseres også for oljeinnhold i vann under jetting av vannrenseanlegget eller separatorer. Oljeinnhold i produsert vann og jettevann analyseres med Infracal. Infracal analyseresultater korreleres mot standard metode: OSPAR-2005-15 (modifisert utgave av ISO-9377-2) som måler oljeindeks C7-C40. Prinsippene for korrelering av infracal mot standardmetoden baserer seg på OSPAR ref.nr. 2006-6 ( Oil in produced water analysis guideline on criteria for alternative method acceptance and general guidelines on sample taking and handling»). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 25 av 62

For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden som dominerer i den totale usikkerhetsheten. Usikkerhet knyttet til olje i vann analyse med infracal er + 30 % ved måleverdier over 5 mg/l og + 50 % for måleverdier under 5 mg/l. Deteksjonsgrensen er 2 mg/l. I 2015 har Ca 25% av OIV døgnverdiene vært under 5 mg/l og 75% av OIV døgnverdiene over 5 mg/l. Usikkerhet for OIV analyser i 2015 vurderes derfor å være ca 35 %. Olje i vann analyserutinene på Norneskipet blir kontrollert en gang pr. år, ved at Statoil MFO labstøtte kommer ut på Norne for å verifisere analyserutinene. Parallellprøver sendes til akkreditert laboratorium som før. Måleusikkerheten i metoden er satt som akseptkriteria for sammenlikningen av parallellprøver. Dette skal beregnes og kommenteres i hver rapport. I tillegg skal et tredjeparts landtilsyn fra et akkreditert laboratorium verifisere/kontrollere kvalitetssystemet for olje i vann analysen. Rapporten fra olje i vann verifikasjonen skal også vurderes av tredjepart. Statoil MFO labstøtte gjennomførte audit på olje i vann analysen i juli 2015 og konkluderer at prøvetaking og analyse fungerer tilfredsstillende på Norne. 3.2 Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger fra hvert prøvepunkt som var i drift i 2015 etter avtale med Miljødirektoratet. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp, og der konsentrasjon ligger under deteksjonsnivå benyttes halve konsentrasjonen av deteksjonsgrensen. Tabell 3.2.a oppgir oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser i 2015. Tabell 3.2.a Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2015 Komponent: Akkreditert Komponent / tekninkk: Metode Laboratorie Fenoler/alkylfenoler i Intern Fenoler /alkylfenoler (C1-C9) Ja vann, GC/MS metode Sintef - MoLab AS PAH/NPD i vann, Intern PAH/NPD Ja GC/MS metode Sintef - MoLab AS Mod. NS- EN ISO 9377-2 / Olje i vann, (C7-C40), OSPAR Olje i vann Ja GC/FID 2005-15 Sintef - MoLab AS BTEX i avløps- og ISO 11423- BTEX Ja sjøvann, HS/GC/MS 1 Sintef - MoLab AS Organiske syrer i avløps- og sjøvann, Intern Organiske syrer (C1-C6)* Ja** HS/GC/MS metode Sintef - MoLab AS Kvikksølv i vann, EPA Kvikksølv Ja atomfluorescens (AFS) 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS Elementer i vann, EPA Elementer Ja ICP/MS, ICP-OES 200.7/200.8 Sintef - MoLab AS *Naftensyre skal analyseres og rapporteres for de felt hvor heksansyre ligger over kvantifiseringsgrensen. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 26 av 62

**Akkreditert for samtlige analyse unntatt pentansyre og heksansyre. Miljødirektoratet har gitt Statoil UPN tillatelse til å benytte samme laboratorium for analyse av heksansyre og pentansyre i 2016, ref mail av 18. desember 2015, samtidig som laboratoriet jobber med å få analysene akkreditert. Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Hvor stor denne usikkerheten er, vil avhenge av hvilken metode som benyttes for beregning. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 %. Fordelingen av komponenter er relativt konstant fra år til år, men vil kunne variere noe avhengig av brønnsammensetning på tidspunktet for prøvetaking til miljøanalysene. Mengden løste komponenter i analysert produsertvann følger i stor grad av mengden dispergert olje. Mengden løst olje på prøvetidspunktet er lavere i 2015 enn i 2014 (ref tabell 10.3.c) og mengden av løste komponenter er derfor også lavere, med unntak for fenolene, som det er høyere utslipp av enn i 2014. Tabell 3.2. viser utslipp av tungmetaller i produsert vann fra Norne i 2015. I figur 3.3 vises prosentvis fordeling av tungmetaller (med unntak for jern og barium) i produsert vann. Fordelingen mellom metaller er i stor grad tilsvarende som for 2014, med unntak av andelen kobber som er betydelig redusert. Endringer i utslipp av metaller kan i hovedsak forklares med at det er naturlige variasjoner i forhold til brønnsammensetning på prøvetakingstidspunktet. Figur 3.4 viser historisk oversikt (fra 2007) over utslipp til sjø av metaller unntatt jern og barium i produsertvann. Tabell 3.2: Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen 0,00 0,79 Barium 6,55 59 735,23 Jern 9,45 86 182,89 Bly 0,00 0,35 Kadmium 0,00 0,07 Kobber 0,00 0,46 Krom 0,00 3,36 Kvikksølv 0,00 0,69 Nikkel 0,00 15,05 Zink 0,00 13,47 Sum 16,00 145 952,34 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 27 av 62

Figur 3.3 Prosentvis fordeling av tungmetaller (eks. Fe og Ba) i produsert vann 2015 Figur 3.4 Historisk oversikt utslipp av tungmetaller (eks. Fe og Ba) Norne 2007-2015 Tabell 3.3.a - 3.3.d gir en oversikt over utslipp av BETEX-forbindelser, PAH-forbindelser, fenoler og organiske syrer i produsertvann fra Norneskipet 2015. Figur 3.5 viser historisk oversikt (fra 2007) over utslipp til sjø av BETEX og PAH med produsertvann, mens figur 3.6 viser tilsvarende for fenoler og alkylfenoler. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 28 av 62

Tabell 3.3.a: Utslipp av BTEX-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Benzen 9,42 85 878,89 Toluen 11,30 103 054,67 Etylbenzen 0,50 4 575,14 Xylen 3,92 35 719,54 Sum 25,14 229 228,24 Tabell 3.3.b: Utslipp av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 0,49 4 423,14 JA JA C1-naftalen 0,10 881,59 JA C2-naftalen 0,04 358,72 JA C3-naftalen 0,02 162,64 JA Fenantren 0,01 135,28 JA JA C1-Fenantren 0,01 106,09 JA C2-Fenantren 0,01 120,08 JA C3-Fenantren 0,01 46,51 JA Dibenzotiofen 0,00 26,14 JA C1-dibenzotiofen 0,00 34,20 JA C2-dibenzotiofen 0,01 52,59 JA C3-dibenzotiofen 0,00 39,98 JA Acenaftylen 0,00 5,96 JA JA Acenaften 0,00 13,07 JA JA Antrasen 0,00 2,60 JA JA Fluoren 0,01 103,36 JA JA Fluoranten 0,00 1,57 JA JA Pyren 0,00 1,54 JA JA Krysen 0,00 3,09 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,40 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,05 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,21 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,41 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,05 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,05 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,05 JA JA Sum 0,71 6 519,33 6 386,96 132,38 4 690,80 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 29 av 62

Figur 3.5 Historisk oversikt over utslipp av BTEX og PAH Norne 2007-2015 Tabell 3.3.c: Utslipp av fenoler i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol 1,93 17 631,77 C1-Alkylfenoler 3,50 31 919,59 C2-Alkylfenoler 1,35 12 311,84 C3-Alkylfenoler 0,66 6 034,32 C4-Alkylfenoler 0,13 1 185,58 C5-Alkylfenoler 0,03 255,36 C6-Alkylfenoler 0,00 3,24 C7-Alkylfenoler 0,00 4,74 C8-Alkylfenoler 0,00 0,23 C9-Alkylfenoler 0,00 1,17 Sum 7,60 69 347,84 Tabell 3.3.d: Utslipp av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre 2,13 19 455,75 Eddiksyre 248,33 2 264 770,71 Propionsyre 23,00 209 757,29 Butansyre 2,90 26 447,66 Pentansyre 1,00 9 119,88 Naftensyrer Sum 277,37 2 529 551,29 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 30 av 62

Figur 3.6 Historisk oversikt over utslipp av fenoler Norne 2007-2015 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 31 av 62

4 Bruk og utslipp av kjemikalier Dette kapittelet gir oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på Norneskipet og Norne hovedfelt i 2015. 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 viser samlet oversikt over kjemikalier på feltet fordelt på bruksområde. I tabellene 10.2.a - 10.2.h i kapittel 10, presenteres oversikt over massebalanse for kjemikalier pr. bruksområde og innretning på produktnivå. For oversikt over kjemikalieforbruk på satellittfeltene Urd, Alve og Skuld vises det til disse feltenes årsrapporter. Kjemikalieforbruk og utslipp totalt for Norneskipet og Norne hovedfelt i 2015 er betydelig redusert i forhold til i 2014. Det er spesielt forbruket av produksjonskjemikalier og bore- og brønnkjemikalier som er redusert, og i tillegg har det ikke vært forbruk av rørledningskjemikalier i 2015. Mengden gassbehandlingskjemikalier har økt som følge av økt H2S konsentrasjon i brønnstrømmen. Kjemikalier i øvrige bruksområder er omtrent på samme nivå som i 2014. Brannskum og rapporteringspliktige kjemikalier i lukket system er inkludert i kjemikalieforbruk under bruksområde hjelpekjemikalier. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] A Bore- og brønnkjemikalier 573,66 303,28 0,00 B Produksjonskjemikalier 3 297,23 3 168,16 2,89 C Injeksjonsvannkjemikalier 978,25 0,80 977,45 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 968,29 484,14 0,00 F Hjelpekjemikalier 207,60 186,42 0,68 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 50,10 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 6 075,13 4 142,81 981,02 Bore- og brønnkjemikalier bruksområde A Rapportert samlet forbruk av bore- og brønnkjemikalier på Norne hovedfelt i 2015 stammer fra brønnaktiviteter som brønnbehandlinger og lett brønnintervensjon. Det har ikke vært boreoperasjoner på feltet i 2015. Innretningsspesifikk oversikt på produktnivå over forbruk og utslipp av bore- og brønnbehandlingskjemikalier på Nornefeltet fremkommer i tabell 10.2.a og 10.2.b i denne rapporten. Forbruk og utslipp av bore- og brønnbehandlingskjemikalier på satellittfeltene rapporteres i feltenes egne årsrapporter. Forbruk av bore- og brønnkjemikalier på Norne hovedfelt er betydelig lavere i 2015 enn i 2014 på grunn lavere aktivitet og færre brønnbehandlinger. Nesten hele kjemikalieforbruket i 2015 er knyttet til brønnbehandlinger på feltet. Det er gjort sju brønnbehandlinger på Norne hovedfelt (11 i 2014). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 32 av 62

Det er ikke benyttet beredskapskjemikalier i bore- og brønnoperasjoner på Norne hovedfelt i 2015. Produksjonskjemikalier bruksområde B Det største volumet av kjemikalier som brukes og slippes til sjø på Norne hovedfelt er relatert til produksjon over Norneskipet, altså kjemikalier i bruksområde B. Totalt forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i 2015 er redusert med ca 33 % i forhold til i 2014. Dette skyldes i all hovedsak en betydelig reduksjon i forbruket av monoetylenglykol (MEG). For øvrig er forbruket av avleiringshemmer og flokkulant omtrent som i 2014, mens forbruket av emulsjonsbryter har økt noe. I arbeidet med å finne en mer effektiv emulsjonsbryter som bryter oljen fra Dompap bedre, har det vært gjennomført felttest av Emulsotron X-8036. Denne fremkommer som en del av kjemikaliemengden i dette bruksområdet. Oversikt på produktnivå over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier på Norneskipet fremkommer i tabell 10.2.c i denne rapporten. Injeksjonsvannkjemikalier bruksområde C Injeksjonsvannkjemikalier rapporteres med utslippsfaktor basert på injeksjonsanleggets funksjonalitet. Dette gir en balanse mellom mengde til sjø og injisert. Oversikt på produktnivå fremkommer i tabell 10.2.d i denne rapporten. Rørledningskjemikalier bruksområde D Det er ikke benyttet rørledningskjemikalier i 2015. Gassbehandlingskjemikalier bruksområde E H2S fjerner utgjør hoveddelen av gassbehandlingskjemikalier på Norne, og forbruket har som ventet økt i 2015 i forhold til i 2014, pga stadig økende H2S innhold i brønnstrømmen. Gul andel av produktet følger delvis oljefasen og delvis vannfase til sjø. Resten av produktet består av vann og går i sin helhet til sjø. Pga begrensninger i modellen i miljøregnskapet, er utslippsfaktor satt i forhold til gul andel. I realiteten skulle det derfor vært rapportert noe mer (grønt stoff) til sjø fra dette kjemikaliet. Forbruket av TEG er også litt høyere i 2015 enn i 2014. Oversikt på produktnivå over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier på Norneskipet fremkommer i tabell 10.2.e i denne rapporten. Det har vært felt-test av to andre H2S fjernere i 2015; GasTreas K157 og HR-2737 og disse fremkommer også under tabell 10.2.e. Norne bytter til sistnevnte i februar 2016. Hjelpekjemikalier bruksområde F Forbruk av hjelpekjemikalier på Norneskipet i 2015 har økt i forhold til i 2014. Økningen i forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er i hovedsak knyttet til økt forbruk av subsea hydraulikkvæske. I tillegg har forbruk av brannskum og hydraulikkolje økt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 33 av 62

Hydraulikkvæskeforbruket har bl.a økt som følge av en internlekkasje i en subseaventil. Denne ble oppdaget i juni og utbedret i september. Lekkasjen ble meldt til Ptil og Miljødirektoratet, og det økte forbruket ble etter meldingens dato rapportert som operasjonelt forbruk. Det er under hjelpekjemikalier også rapportert to kjemikalier i lukket system over 3000 kg; Hydraway XA46 og EC1188A. Rapporteringspliktig forbruk av EC1188A er omtrent tilsvarende som i 2014, mens forbruket av rapporteringspliktig hydraulikkolje i lukket system har økt i 2015. Økningen kan tilskrives vedlikehold på turret og utskifting av lagerbukker, samt lekkasje til ringrom turret. Kjemikalier i lukket system har egne forbruksrammer i utslippstillatelsen. Forbruk og utslipp av smørefettet som brukes på lagerbukker på turret er også omfattet av oversikten over hjelpekjemikalier. Norne er gitt en midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av dette produktet, Uniway LI62, i påvente av avklaring av mulighet for å substituere dette med et mer miljøvennlig produkt. Substitusjon avhenger imidlertid av omfattende kvalifiseringstester pga systemets sensitivitet i forhold til smøremiddel. Forbruket og utslippet av smørefett på turret har vært betydelig høyere enn normalen i 2015, noe som henger sammen med omfattende reparasjoner og vedlikeholdsarbeide på turret lagerbukker. Forbruket forventes å normalisere seg i løpet av 2016. Det er estimert konservativt at ca 17% av forbrukt smørefett vil lekke sakte til ringrom mellom turret og skip. Smørefettet som går til sjø blir liggende på vannoverflaten og suges ved behov opp ved hjelp av vakuumpumper og handteres som farlig avfall. Dette ble sist gjort i juli/august i 2015, og det ble vurdert ved visuell observasjon av vannflaten med kamera og på bakgrunn av oppsuget mengde, at ca 90% av det som var gått til sjø i ringrommet ble sugd opp. Det er imidlertid vanskelig å dokumentere oppsugd mengde godt pga vanninnblanding og rester av hydraulikkolje i oppsugd volum. Antatt utlekket mengde grease rapporteres derfor i sin helhet som gått til sjø i årsapporten. Oversikt på produktnivå over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier på Norneskipet fremkommer i tabell 10.2.g i denne rapporten. Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen - bruksområde G Forbruket av vokshemmer har økt noe. Forbruket styres av kjøpers ønsker for eksportoljen. Reservoarstyring bruksområde K Det er ikke brukt olje- eller vannsporstoffer på Norne hovedfelt i 2015. Figur 4.1 gir en historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av produksjons, samt bore- og brønnkjemikalier fra 2000 til 2015 for Norneskipet og Norne hovedfelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 34 av 62

Figur 4.1 Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier for Norneskipet og Norne hovedfelt 1997-2015 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 35 av 62

5 Evaluering av kjemikalier Dette kapittelet oppsummerer forbruk og utslipp av kjemikalier i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper fra aktivitet på Nornefeltet i 2015. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til miljøkategoriene gule, røde og svarte stoffgrupper. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser oversikt over Norne hovedfelts totale kjemikalieforbruk og -utslipp fordelt etter kjemikaliens miljøegenskaper. Figur 5.1 er en grafisk fremstilling av denne fordelingen. Figur 5.2 viser den historiske utviklingen med hensyn på utslippsmengder av grønt, gult, rødt og svart stoff for Norne hovedfelt, og inkluderer aktivitet på Norneskipet og mobile rigger på Norne hovedfelt. Totalt forbruk av kjemikaler er betydelig lavere i 2015 enn i 2014. Andelen forbruk og utslipp av grønt stoff er betydelig redusert som følge av lavere forbruk av monoetylenglykol (MEG). Andelen gult stoff til forbruk er omtrent som i 2014, både i forbruk og utslipp. Andelen rødt stoff har økt både på forbruk og utslipp. Økningen skyldes i hovedsak økt forbruk og utslipp av brannskum. Andelen rødt stoff omfatter også forbruk av korrosjonshemmer i lukket system og forbruk og utslipp av subsea hydraulikkvæske med fargestoff for lekkasjesøk. Andelen rødt stoff fra hydraulikkvæsken er liten, og mesteparten av rødt stoff til utslipp stammer fra brannskummet. Andelen forbruk av svarte kjemikalier har økt både pga økt forbruk av hydraulikkolje i lukket system, samt forbruk og utslipp av smørefett som brukes på turret lagerbukker. I 2015 rapporteres det for første gang siden 2006 om utslipp av svart stoff på Norne. Norne er gitt en midlertidig tillatelse til å bruke og slippe ut mindre andeler av smørefettet Uniway LI62, som mangler HOCNF og er svart på miljø, inntil kvalifiseringsløp for å finne ut om et mer miljøvennlig produkt kan erstatte dette. Forbruket og utslippet er betydelig høyere enn normalt i 2015, på grunn av omfattende reparasjoner og vedlikeholdsarbeid på turret lagerbukker. Det vises forøvrig til kapittel 1, tabellene 1.4 a-d for sammenlikning mot utslippsrammer, da Nornes utslippstillatelse i tillegg omfatter bore- og brønnaktivitet på satellittfeltene Urd, Alve og Skuld. Det vises også til disse feltenes årsrapporter. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 36 av 62

Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt [tonn] Mengde sluppet ut [tonn] Vann 200 Grønn 1 869,4064 884,6358 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 3 154,9568 2 782,5938 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,3777 0,0000 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 12,3141 0,7973 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 6,2686 1,7486 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0,1512 0,1101 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,2383 0,1832 Andre Kjemikalier 100 Gul 639,6392 199,6499 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 151,9751 87,1589 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 239,8049 185,9306 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 6 075,1323 4 142,8081 Figur 5.1 Prosentvis fordeling på forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøklassifisering på Norneskipet og Norne hovedfelt i 2015 (inklusive brannslukkekjemikalie og smøremiddel turret) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 37 av 62

Figur 5.2 Historisk oversikt over utslipp av stoffer fordelt etter miljøegenskaper fra Norneskipet og Norne hovedfelt 2002-2015 (inklusive brannslukkekjemikalie) Bore- og brønnkjemikalier funksjonsgruppe A Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver brønnjobb, og rapporteres inn av kontraktør. Hoveddelen av bore- og brønnkjemikalier som ble benyttet på Norne Hovedfelt i 2015 har Grønn (Plonor) eller Gul Y1 kategori. Statoil Marine Gassolje (avgiftsfri diesel) benyttes av IMR-fartøyene ved brønnopprenskning og syrebehandling av brønner, og er det eneste bore- og brønnkjemikaliet med svart miljøklassifisering som benyttes på Norne. Diesel vil følge brønnstrømmen til Norneskipet og gå til eksport med hydrokarboner fra reservoar. Det vil dermed ikke være utslipp av diesel til sjø. Oceanic HW443 ND er en hydraulikkvæske innen bruksområde hjelpekjemikalier, som benyttes i undervannsinstallasjoner. Denne har miljøklassifisering gul Y2. For hver gang ventiler opereres på disse installasjonene, vil en liten porsjon av hydraulikkvæsken slippes til sjø. For å begrense bruken av subsea hydraulikkvæske med rød miljøklassifisering benyttes hovedsakelig ND-versjonen uten fargestoff. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 38 av 62

Produksjonskjemikalier funksjonsgruppe B Det er ikke produksjonskjemikalier i rød eller svart kategori i bruk på Norneskipet. Alle produksjonskjemikaliene på Norne er i Gul Y2 kategori, foruten hydrathemmeren MEG som er i grønn miljøkategori. Emulsjonsbryteren Emulsotron CC3434, avleiringshemmeren FX2504 og flokkulanten EC6191A har alle mindre andeler av gul Y2. Emulsjonsbryteren er i hovedsak oljeløselig, men mindre mengder vil følge vannfasen. Avleiringshemmeren er fullstendig vannløselig og vil i sin helhet følge vannfasen. Flokkulanten vil i stor grad følge oljefasen, og bare mindre andeler vil gå til utslipp med vann. Norneoljene er krevende, og etter oppstart av Skuld/Dompap har separasjonsutfordringene økt og oljeproduksjonen blitt enda mer kompleks og krevende. Foreløpig er det ikke identifisert erstattere i en bedre miljøkategori, men produktene er på Nornes substitusjonsplan, og skal etter hvert erstattes med produkter fra ny kjemikalieleverandør som er miljømessig bedre eller tilsvarende. Injeksjonsvannkjemikalier bruksområde C Det eneste injeksjonsvannkjemikaliet som benyttes er nitrathemmer/amior, XC26627, som er i grønn miljøkategori. Gassbehandlingskjemikalier Fra slutten av 2013 har H2S-fjerneren EC9356A vært benyttet på Norneskipet. H2S-fjerneren har en liten andel gul 100, der reagert andel er oljeløselig og ureagert andel er vannløselig. Den gule komponenten vil dermed bare delvis gå til sjø. Produktet er giftig og den vannløste andelen vil kunne gi akutt dødelighet på planktoniske organismer nær utslippspunktet, men vil pga vannløseligheten raskt fortynnes til under sitt giftighetsnivå og brytes ned av biologiske organismer. To andre H2S fjernere har vært felttestet i 2015; GasTreat K157 og HR-2737, som miljømessig er tilsvarende som EC9356A. H2S fjerneren er det eneste kjemikaliet som har innvirkning på Nornes EIF. TEG benyttes som gasstørkekjemikalie, og vil delvis gå til sjø, delvis medrives gassen og delvis regenereres og brukes om igjen. TEG er gul Y1 og brytes ned bakterielt i sjøvann. Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen - bruksområde G Vokshemmeren Flexoil CW288, som benyttes på Norneskipet, er i gul Y2 kategori, men følger oljefasen fullt ut og vil ikke gå til utslipp. Hjelpekjemikalier bruksområde F Tilsvarende hydraulikkvæsker som beskrevet under avsnittet bore- og brønnkjemikalier benyttes som hjelpekjemikalier på Norneskipet; Oceanic HW 443ND som er i gul Y2 miljøkategori. I tillegg er det i forbindelse med subsea lekkasjesøk i en periode i 2015 benyttet hydraulikkvæske med rød miljøklassifisering, Oceanic HW443 v2. Det benyttes en del kjemikalier til vask av prosessanlegg. Disse er alle i grønn eller i gul Y1 kategori. Disse vaskekjemikaliene går i hovedsak via drenasjevannsystemet til sloptank for rensing og injiseres sammen med sjøvann som trykkstøtte i reservoar. Det benyttes også en gul korrosjonshemmer i gasstørkeanlegget; KI3791A, som heller ikke går til utslipp. Dekksvaskemidlet VK kaldavfetting går i hovedsak til delvis til sjø ved spyling av dekk. Kjemikaliet er i kategori gul Y1. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 39 av 62

I 2015 ble det benyttet to kjemikalier i lukket system over 3000 kg; Hydraulikkoljen Hydraway HWXA 46, som er i svart miljøkategori, og korrosjonshemmeren i kjølemediesystemet, EC1188A, som er i rød miljøkategori. Disse går ikke til utslipp og er inkludert i egen ramme for kjemikalier i lukket system på Norne. LWI fartøyet Island Wellserver har vært på feltet i 2015, men ikke hatt forbruk av kjemikalier i lukket system på Norne hovedfelt. Oppsummering av totalt forbruk av kjemikalier i lukkede systemer på Norne hovedfelt og satellittfeltene, finnes i tabell 1.4.e. Brannskum fremkommer også i oversikten over bruk og utslipp av hjelpekjemikalier. Norne benytter brannskummet RF1 i rød kategori, som miljømessig er det beste tilgjengelige kvalifiserte brannskummet tilgjengelig pr.nå. Det har vært et forbruk og utslipp av 25,9 tonn av brannskum på Norne i 2015. Dette både som følge av hendelser som har medført utløsning av deluge samt utslipp i forbindelse med testing av brannvannsystemet. Det benyttes en grease, Uniway LI62, på turret lagerbukker, som delvis går til sjø i ringrom mellom skip og turret. Denne mangler HOCNF, men er antatt å være i svart miljøkategori. Miljødirektoratet har gitt midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av denne i påvente av et pågående kvalifiseringsløp for å om mulig godkjenne et systemegnet smørefett som er av en miljømessig bedre kategori. Smørefettet er lett og vil flyte på overflaten. Det er etablert et FV program for oppsuging av smørefett i ringrommet ved behov, ca årlig. Oppsugingen er vurdert å fjerne minimum 90% av det som havner på sjøen i ringrommet. 5.2 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 40 av 62

møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i hht Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul milljøkategori til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle leverandører med hypoklorittbaserte produkter. Ref brev fra Miljødirektoratet 10.12.2015 vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for 2015. Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for 2015. Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som brukes opp i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på tidligere undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10%. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 41 av 62

Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 42 av 62

6 Bruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Enironmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1 ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6.2 er ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninge Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv Kadmium 0,0020 0,0020 Bly 0,0028 0,0028 Krom 0,0223 0,0223 Arsen Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 0,0271 0,0271 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 43 av 62

7 Utslipp til luft I dette kapittelet rapporteres utslipp til luft fra Norneskipet samt fra petroleumsvirksomhet utført på flyttbare innretninger på Norne hovedfelt i 2015. Det har ikke vært rigger, bare fartøyer på feltet i 2015. Utslipp til luft fra mobil aktivitet på tilhørende satellittfelter rapporteres i respektive felters årsrapporter. 7.1 Forbrenningsprosesser Utslipp av forbrenningsgasser til luft skjer i hovedsak i forbindelse med forbrenning av hydrokarboner (gass, diesel) for kraftgenerering i turbiner. De mest energikrevende operasjonene på Norneskipet er gasskompresjon for gasseksport og gassløft, sjøvannsinjeksjon for å opprettholde trykkstøtte i reservoarene, samt thrusterkjøring for styring av Norneskipets posisjon. På flyttbare innretninger stammer utslippene fra forbrenning i dieselmotorer eller kjeler. I tillegg forbrennes hydrokarboner i forbindelse med nødvendig fakling på Norneskipet. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. Energibehovet på Norne har økt noe i 2015 som følge av igangsetting av DEH kabler mot Skuld. Det har imidlertid vært gjennomført energisparingstiltak som har medført redusert energibehov på andre områder. Gass På Norneskipet skjer kraftgenerering fortrinnsvis ved bruk av brenngass til to generatorturbiner. Disse kan ved behov også kjøres på diesel. I tillegg har Norneskipet to gassdrevne turbiner (Lav-NOx) som driver to separate gasskompresjonstog. Varmen i eksosen fra de to gassturbinene benyttes forøvrig til oppvarming av varmevæskesystemet for crude-heater, fuel gas-heater, samt anti-icing for turbiner og tankvaskanlegg. CO2 utslipp fra brenngass beregnes ved å multiplisere brenngassmengde pr døgn med CO2 faktor gitt fra månedens flow-vektede brenngasskomposisjon fra online GC. Diesel Norneskipet har to «nødkraftgeneratorer» og fire brannpumper som kun går på diesel. I tillegg kjøres generatorturbinene på diesel ved behov (vedlikehold etc). På flyttbare innretninger brukes diesel normalt bare i dieselmotorer og i noen tilfeller i kjel. Utslipp fra diesel beregnes ved hjelp av standardfaktorer for 2015. Fakkelgass Norne har en høytrykks og en lavtrykks fakkel som sørger for sikker avhending av HC-gass ved behov. En pilotfakkel sørger i tillegg for at fakkelen kontinuerlig er tent. For å beregne utslipp av CO2, er utslippsfaktor for målte fakkelgassmengder simulert ved hjelp av CMR v.2 beregningsmodell (uten fratrekk for nitrogen). Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Norneskipet, fordelt på fakkel (HP-fakkel, LPfakkel, pilotfakkel), motorer, konvensjonelle turbiner og lav-nox turbiner. Tabell 7.2 viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger på Norne hovedfelt i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 44 av 62

Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Fallout olje ved Kilde Mengde flytende Mengde brennstoff [tonn] brenngass [Sm3] CO2 [tonn] NOx [tonn] nmvoc [tonn] CH4 [tonn] SOx [tonn] PCB [kg] PAH [kg] brønntest Dioksiner [kg] [tonn] Fakkel 7 151 993 18 362 10,01 0,43 1,72 0,17 Turbiner (DLE) 105 344 925 227 495 189,62 25,28 95,86 2,56 Turbiner (SAC) 449 55 703 807 121 712 502,43 13,38 50,69 1,80 Motorer 859 2 721 46,39 4,30 0,86 Fyrte kjeler Brønntest/opprenskning Andre kilder Sum alle kilder 1 308 168 200 726 370 290 748,45 43,39 148,27 5,39 LWI-fartøyet Island Wellserver er den eneste mobile innretning med rapporteringspliktige utslipp til luft som har vært på Norne hovedfelt i 2015. Utslippene stammer fra forbrenningsprosesser i motorer for generering av kraft. NOROG s standardfaktorer er benyttet for å beregne utslipp til luft med unntak av en CO2 faktor på 3,16785 tonn/tonn og en NOx faktor fra særavgiftforskriften på 54 kg/tonn energivare. Utslippene er betydelig redusert i 2015 i forhold til i 2014 pga lavere aktivitet av mobile innretninger. Tabell 7.2: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Mengde flytende Mengde brennstoff brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 Kilde [tonn] [Sm3] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] SOx [tonn] Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer 56 179 3,05 0,28 0,06 Fyrte kjeler Brønntest/oppre nskning Andre kilder Sum alle kilder 56 179 3,05 0,28 0,06 PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest [tonn] 7.2 CO2 Når det gjelder kvotepliktige CO2 utslipp vises det til Nornes kvotetillatelse 2013-2020 og Nornes rapportering av kvotepliktige utslipp for 2015. Nornes kvotetillatelse og -rapport gjelder også for satellittfeltene Urd, Alve og Skuld. Marulk-feltet som også produseres over Norne, er Eni-operert og eventuell riggaktivitet er ikke inkludert i kvotetillatelse 2013-2020 eller i kvoterapport 2015. Sammen med kvotepliktige utslippsdata fra Skuld og Urd årsrapporter, samsvarer utslippsdata i denne rapporten med de totale kvotepliktige CO2-utslippene fra produksjon over Norneskipet og aktivitet av mobile rigger på Norne hovedfelt, Urd og Skuld. Alve har ikke hatt aktivitet av mobile rigger eller fartøyer på feltet i 2015. Kvotepliktige utslipp for 2015 er beregnet til 373.434 tonn. Utslippene til luft fra Norneskipet i 2015 er minimalt høyere enn i 2014. For usikkerhet i beregning av utslipp av CO2 fra forbrenningsprosesser vises det til Nornes rapportering av kvotepliktige utslipp. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 45 av 62

Figur 7.1 viser historiske utslipp av CO2 for Norneskipet, fordelt på henholdsvis gass brent i turbiner, fakkel-/pilotgass og diesel brent i turbiner og motorer. Figur 7.1 Historisk utvikling for CO2 utslipp fra Norneskipet 1997-2015 7.3 NOX Det er for 2015 gitt egne rammer for utslipp av NOx fra Norneskipet og fra mobile innretninger på Nornefeltet og satellittfeltene omfattet av tillatelsen. Utslipp i 2015 av NOx fra kraftgenerering er innenfor eksisterende ramme på 777 tonn/år. NOX utslipp er betydelig redusert i 2015 i forhold til i tidligere år, som følge av liten aktivitet av mobile rigger på Norne hovedfelt. Ved beregning av NOx utslipp fra konvensjonelle gassturbiner benyttes NOxTool (PEMS), med usikkerhet på maksimalt 15 %. Under oppstart/nedkjøring med diesel eller ved utfall av NOx-tool benyttes faktormetoden for å estimere NOx utslippene. NOx-tool estimerer utslippene basert på normalt registrerte turbinparametre og lokalt atmosfæriske forhold. NOx-Tool benyttes kun når turbinen brenner gass. Under oppstart/nedkjøring med diesel eller ved utfall av NOx-Tool benyttes faktormetoden for å estimere NOx utslippene. NOx-Tool gir mer korrekte utslippsestimater enn faktormetoden, og erfaringene fra Nornefeltet viser at utslippene ligger ca 25 % under utslippene beregnet med faktormetoden. NOxTool benyttes ikke for lav-nox turbiner fordi disse har et garantert utslipp fra leverandøren under normale driftsforhold. PEMS vil derfor ikke gi et mer nøyaktig utslippsestimat for disse. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 46 av 62

PEMS oppetid i 2015 var >= 95 % for begge turbinene i ni av årets måneder. De tre siste månedene av året hadde PEMS stor grad av nedetid pga en feil i datainnhenting. Dette medførte at fast faktor for beregning av utslipp i stor grad ble benyttet. Fast faktor gir høyere utslipp enn det som PEMS kalkulerer, slik at NOx utslippene de tre siste månedene er høyere enn normalt. Not calculated er <1% i 10 av månedene. I årets to første måneder var Not Calculated > 1%, og NOx mengde ble korrigert i hht intern prosedyre. Figur 7.2 viser historiske utslipp av NOx for Norneskipet, og fra og med 2010 utslipp av NOx fordelt på henholdsvis gass brent i turbiner, fakkel-/pilotgass og diesel brent i turbiner og motorer. Figur 7.2 Historisk utvikling for NOx utslipp fra Norneskipet 1997-2015 7.4 Utslippsfaktorer Det brukes feltspesifikke faktorer der aktuelt, og ellers standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass sin veileder. Oversikt over utslippsfaktorer gis i tabell 7.3. Tabell 7.3 viser oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra feltet. Se forøvrig rapport av kvotepliktige utslipp, som leveres til Miljødirektoratet 31. mars. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 47 av 62

Tabell 7.3 Utslippsfaktorer Norne 2015 Kilde CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x Turbin dual fuel (brenngass) (tonn/sm 3 ) 0,002160761 N/A*** 0,00000024 0,00000091 0,0000000027** Turbin lav-nox (brenngass) (tonn/ SM 3 ) 0,002159286 0,0000018 0,00000024 0,00000091 0,0000000027** Turbin dual fuel (diesel) (tonn/tonn)* 3,16785**** 0,016 0,00003 N/A 0,000999 LP fakkel (tonn/sm 3 ) 0,002693176 0,0000014 0,00000006 0,00000024 0,0000000027** HP fakkel (tonn/sm 3 ) 0,002250227 0,0000014 0,00000006 0,00000024 0,0000000027** Motor (diesel)(tonn/tonn)* 3,16785**** 0,054***** 0,005 N/A 0,000999 Pilotfakkel (pilotgass) (tonn/ Sm 3 ) 0,002162396 0,0000014 0,00000006 0,00000024 0,0000000027** *I kvoterapporten benyttes det energibasert faktor for forbrenning av diesel, i denne massebaserte utslippsfaktorer ** SOx pr H2S; feltspesifikk H2S verdi 9 ppm i 2015 *** NOx-Tool (PEMS) **** NOROG veileder sier 3,17 tonn/tonn, faktor er noe justert i Teams for å få samsvar med energibasert utslippsfaktor i kvoterapport ***** LWI fartøyet som har operert på Norne feltet i 2015 har motorer med turtall og alder som i henhold til særavgiftforskriften skal benytte 0,54 tonn/tonn som utslippsfaktor. 7.5 Bruk av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoff ved feltet i rapporteringsåret. 7.6 Utslipp ved lagring/lasting av råolje Utslipp ved lagring og lasting av olje blir rapportert av VOC industrisamarbeidet (VOCIC) og utslipp av CH4/nmVOC fra lager og lasting er i henhold til disse data. Tabell 7.4 oppsummerer utslipp til luft ved lagring og lasting av olje på Norneskipet. Produsert olje på Norneskipet lagres i lastetanker og lastes til tankskip for transport til land. Norneskipet har lukket VOC anlegg som gjenvinner avgassing fra lagertankene via VOC-kompressor. Utslipp til luft av fra lagring av olje skjer bare i form av trykkavlastning dersom trykket i anlegget blir for høyt mot VOC kompressor. I tillegg vil det slippes nmvoc til luft når anlegget må settes ut av drift i forbindelse med vedlikeholdsjobber eller havari. Utslipp fra lagring av olje på Norneskipet har tidligere blitt beregnet ut fra oppetiden, eller regulariteten, til VOC-anlegget. Nedetiden på anlegget er imidlertid ofte sammenfallende med situasjoner hvor det ikke er behov for VOC kompressoren, f.eks ved lasting til tankbåt eller revisjonsstans. I slike situasjoner slippes det normalt ikke gass til luft fra anlegget, og disse tilfellene skal derfor ikke medregnes som nedetid ved beregning av anleggets regularitet. Norneskipet har dermed normalt sett ikke nmvoc utslipp ved lagring. Utslipp i tabell 7.4 stammer derfor i hovedsak fra lasting av skytteltankere. Regularitet for VOC anlegget (unntatt nedetid som ikke gir utslipp til luft), er for 2015 tilnærmet 100% og altså godt innenfor tillatelsens krav om 95% regularitet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 48 av 62

Tabell 7.4: Utslipp ved lagring og lasting av olje Teoretisk nmvoc utslipp Totalt volum Utslippsfaktor CH4 Utslippsfaktor nmvoc Utslipp CH4 Utslipp nmvoc Teoretisk utslippsfsktor uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon Type [Sm3] [kg/sm3] [kg/sm3] [tonn] [tonn] uten tiltak [kg/sm3] [tonn] uten gjennvinningstiltak [%] Lasting 2 068 193,30 0,04 0,41 84,80 840,51 0,78 1 619,40 48,10 Lagring 2 068 193,30 0,00 0,00 0,00 0,00 1,68 3 474,56 100,00 Sum 84,80 840,51 7.7 Diffuse utslipp og kaldventilering Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Mengde gass prosessert er lagt til grunn og dette er multiplisert med omregningsfaktor for aktuell prosess. Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og Gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. Diffuse utslipp fra bore og brønnoperasjoner rapporteres pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. Det har ikke vært boring eller komplettering på Norne hovedfelt i 2015. Tabell 7.5 gir en oversikt over diffuse utslipp til luft fra Norne FPSO. Tabell 7.5: Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 [tonn] Utslipp nmvoc [tonn] NORNE FPSO 224,77 211,33 SUM 224,77 211,33 8 Utilsiktede utslipp 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Tabell 8.1 gir en oversikt over type utilsiktede utslipp; antall og volum. Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp under kapittel 8.2. Det har ikke vært utilsiktet utslipp av olje på Norne hovedfelt i 2015. Tabell 8.1 er derfor ikke relevant. Figur 8.1 gir en historisk oversikt over utilsiktede utslipp av olje til sjø på Nornefeltet. Tall til og med 2013 inkluderer også utslipp av hydraulikkoljer. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 49 av 62

Figur 8.1 Historisk utvikling utilsiktede utslipp av olje på Nornefeltet (hydraulikkoljer inkludert t.o.m. 2013)1998-2015 8.2 Utilsiktede utslipp av kjemikalier Tabell 8.2 gir en oversikt over type utilsiktede utslipp; antall og volum. Tabell 8.2.a gir en oversikt over de enkelte hendelsene, og en kort beskrivelse av iverksatte korrektive og forebyggende tiltak. Tabell 8.3 gir en oversikt over kjemikalieutslippene fordelt etter miljøkategori. Figur 8.2 gir en oversikt over historisk utvikling av utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker på Nornefeltet. Det har vært 5 utilsiktede utslipp av kjemikalier på Nornefeltet i 2015. Tabell 8.2: Oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier Antall: Volum [m3]: Volum [m3]: Volum [m3]: Volum [m3]: Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Totalt antall < 0,05 m3 0,05-1 m3 > 1 m3 Totalt volum Kjemikalier 4 1 5 1,2240 7,5000 8,7240 Sum 4 1 5 1,2240 7,5000 8,7240 Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer med forbruk > 3000kg/år, rapporteres som kjemikalieutslipp ihht. endret regelverk gjeldende fra og med 1.1.2014. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 50 av 62

Tabell 8.2.a - Beskrivelse av utilsiktede utslipp av kjemikalier på Norne hovedfelt i 2015 Type utslipp Dato Synergi nr Installasjon og mengde Beskrivelse og årsak Tiltak 22.06.201 5 1443482 Norne FPSO 100 L brannskum RF1 Drypplekkasje brannkanon helidekk pga lekkasje på ventiler mot brannvannsringledning nede på skipet. utbedret. 26.06.201 5 1443806 Norne FPSO, subsea 03.10.201 5 1452870 Norne FPSO 21.10.201 5 1454431 Norne FPSO 15.07.201 5 1445747 NORNE FPSO 7500 L hydraulikkvæs ke Oceanic HW443ND 250 L Brannskum RF1 574 L hydraulikkolje Hydraway HWXA 46 300L hydraulikkolje Hydraway HWXA 46 Forhøyet forbruk av subsea hydraulikkvæske pga lekkasje fra kontrolllinje inn i brønnstrømmen fra E-1. Utilsiktet ESD-2 trip under B&G logistikktesting medførte utløsning av deluge i prosessområdet. Under lossing av olje til tankbåt oppstod det lekkasje av hydraulikkolje fra lossemanifold på enden av losseslange mot Norne. Hydraulikkoljelekkasje til ringrom mellom turret og skip. Oppsamling etablert, lekkasje identifisert og Ventil som feilet ble besluttet reparert ved LWI operasjon i begynnelsen av september. Økt forbruk fra meldingstidspunkt til lekkasje ble utbedret er rapportert som operasjonelle utslipp. Deluge stanset. Beste praksis for B&G logistikktesting gjennomgått i automasjonsavdeling. Lekkasje stoppet. FV program for hydraulikkslanger på lossehode opprettet. Lekkasje avdekket etter lekkasjesøk pga forhøyet forbruk. 3000 L vurdert gått til sjø i ringrom (ca 90% (2700 L) er estimert sugd opp og sendt til land som avfall. Rest på sjø i ringrom vurdert til 300 L.) Figur 8.2 Historisk utvikling utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker på Nornefeltet 1998-2015 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 51 av 62

Tabell 8.3: Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut [tonn] Vann 200 Grønn 3,9758 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 3,2130 REACH Annex IV 204 Grønn 0,1151 REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,0229 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,4665 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0,2781 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0,0028 Andre Kjemikalier 100 Gul 0,1991 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 0,1232 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,8033 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul SUM 9,1998 8.3 Utilsiktede utslipp til luft Tabell 8.4 viser oversikt over utilsiktede utslipp til luft, antall og mengde hydrokarbongass til luft i rapporteringsåret. Det har vært ett utilsiktet utslipp til luft/en akutt lekkasje av hydrokarbongass på Norneskipet i 2015. Lekkasjen oppstod som følge av en pakning som ble blåst ut på transmitter til gassmålesystemet. Lekkasjepunktet ble manuelt avsteng og transmitter byttet. Hendelsen medførte utløsning av vel 14 m3 brannskum/deluge. Hendelsen ble fulgt opp i avvikssystemet Synergi. Tabell 8.4: Oversikt over utilsiktede utslipp til Type gass Antall hendelser Mengder [kg] HC Gass 1 100 Sum 1 100 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 52 av 62

9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & Gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre offshore deklarering av avfall. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og Gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1. gir oversikt over farlig avfall generert på Norneskipet i 2015. Det er ikke generert avfall fra mobil rigg aktivitet på feltet i 2015, og mengden farlig avfall er derfor relativt liten, omtrent som i 2014. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 53 av 62

Blåsesand fra Norne i 2015 er ved en feil blitt deklarert og rapportert som farlig avfall. Sanden ble analysert og dokumentert å være under grense for kontaminerte masser, og skulle dermed vært rapportert i 9.2 som næringsavfall. Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land [tonn] Annet Rester av AFFF, slukkemidler med halogen 16 05 08 7051 0,28 Batterier Blyakkumulatorer, ("bilbatterier") 16 06 01 7092 0,63 Batterier Ikke sorterte småbatterier 20 01 33 7093 0,35 Blåsesand Forurenset blåsesand 12 01 16 7096 3,72 Kjemikalier Kjemikalierester, organisk 16 05 08 7152 4,69 Kjemikalier Kjemikalierester, uorganiske, fast stoff 16 05 07 7091 0,01 Kjemikalier Kjemikalierester, uorganiske, flytende 16 05 07 7097 13,50 Kjemikalier Laboratoriekjemikalier og blandinger herfra (med halogen) 16 05 06 7151 0,00 Kjemikalier Sekkeavfall med kjemikalierester 15 01 10 7152 0,10 Lysstoffrør Lysstoffrør, UV-lamper, sparepærer 20 01 21 7086 0,05 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen (eks. blanding med organiske løsemidler) 14 06 03 7042 3,02 Maling, alle typer Flytende malingsavfall 08 01 11 7051 1,65 Oljeholdig avfall Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds-/prosess system 16 10 01 7030 28,53 Oljeholdig avfall Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) 13 07 03 7023 24,57 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall 15 02 02 7024 0,97 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og filterduk fra renseenhet o.l. 15 02 02 7022 11,35 Oljeholdig avfall Smørefett, grease (dope) 12 01 12 7021 8,34 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding 13 08 99 7012 0,46 Prosessrelatert avfall Oljeforurenset masse - avfall fra pigging 12 01 12 7025 0,17 Prosessrelatert avfall Oljeforurenset slam/sedimenter/avleiringer med radioaktivitet, deponeringspliktig, >10 Bq/g 13 05 02 3025-1 0,17 Spraybokser Spraybokser 16 05 04 7055 0,24 Sum 102,80 9.2 Kildesortert vanlig avfall Tabell 9.2 viser generert vanlig avfall på Norneskipet og Norne hovedfelt. Mengden er noe mindre enn i 2014. Reduksjonen er i hovedsak knyttet til mindre metallavfall. Øvrige fraksjoner, med unntak av andelen restavfaller, har også blitt redusert. Økningen i andelen restavfall gir reduksjon i gjenvinningsgrad til 78% av vanlig avfall eksklusive metaller. Inklusive metaller er gjenvinningsgrad 89,7 %. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 54 av 62

Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde [tonn] Matbefengt avfall 12,40 Våtorganisk avfall 7,32 Papir 8,55 Papp (brunt papir) 0,50 Treverk 26,87 Glass 1,65 Plast 4,65 EE-avfall 7,94 Restavfall 24,73 Metall 127,33 Blåsesand Sprengstoff Annet 18,10 Sum 240,04 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 55 av 62

10 Vedlegg Vedlegget viser tabeller for følgende forhold: 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold i hver vanntype Tabell 10.1.a Månedsoversikt produsertvann og oljeinnhold Norne FPSO Tabell 10.1.b Månedsoversikt drenasjevann og oljeinnhold Norne FPSO Tabell 10.1.c Månedsoversikt jettevann og oljeinnhold Norne FPSO 10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Tabell 10.2.a Island Wellserver. A - Bore og brønnkjemikalier Tabell 10.2.b Seven Viking. A - Bore og brønnkjemikalier Tabell 10.2.c Norne FPSO. B - Produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe Tabell 10.2.d Norne FPSO. C - Injeksjonsvannkjemikalier Tabell 10.2.e Norne FPSO. E - Gassbehandlingskjemikalier Tabell 10.2.f Island Wellserver. F - Hjelpekjemikalier Tabell 10.2.g Norne FPSO. F - Hjelpekjemikalier Tabell 10.2.h Norne FPSO. G - kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 10.3 Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Tabell 10.3.a Norne FPSO. BTEX Tabell 10.3.b Norne FPSO. Fenoler Tabell 10.3.c Norne FPSO. Olje i vann Tabell 10.3.d Norne FPSO. Organiske syrer Tabell 10.3.e Norne FPSO. PAH-forbindelser Tabell 10.3.f Norne FPSO. Tungmetaller Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 56 av 62

10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Tabell 10.1a: NORNE FPSO / Produsert. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø [tonn] Januar 760 071,94 2 863,74 851 398,11 10,60 9,03 Februar 600 965,54 1 349,62 681 117,95 21,90 14,92 Mars 589 495,46 1 089,99 700 927,68 14,53 10,18 April 589 703,75 59,96 712 250,38 17,21 12,26 Mai 664 361,88 96,30 783 557,53 12,73 9,97 Juni 647 517,94 132,35 756 685,02 9,95 7,53 Juli 666 514,05 109,72 762 333,90 7,74 5,90 August 686 642,89 629,06 780 998,65 9,71 7,59 September 685 761,29 30,95 784 327,76 11,78 9,24 Oktober 683 656,96 51,91 780 851,80 8,59 6,71 November 664 426,71 26,84 741 015,63 15,55 11,52 Desember 694 285,96 92,39 784 417,66 17,16 13,46 Sum 7 933 404,37 6 532,82 9 119 882,07 12,97 118,30 Tabell 10.1b: NORNE FPSO / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø [tonn] Januar 500,00 500,00 0,00 0,00 Februar 589,00 589,00 0,00 0,00 Mars 1 060,00 1 060,00 0,00 0,00 Juni 2 845,00 2 845,00 0,00 0,00 Juli 30 450,00 30 450,00 0,00 0,00 August 698,00 698,00 0,00 0,00 September 730,00 730,00 0,00 0,00 Oktober 2 619,00 2 619,00 0,00 0,00 Desember 750,00 750,00 0,00 0,00 Sum 40 241,00 40 241,00 0,00 0,00 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 57 av 62

Tabell 10.1c: NORNE FPSO / Jetting. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Oljevedheng på sand [g/kg] Oljemengde til sjø [tonn] Januar 9,00 0,24 Februar 3,30 0,26 Mars 10,20 0,58 April 4,20 0,31 Mai 5,70 0,24 Juni 4,30 0,21 Juli 8,20 0,29 August 2,40 0,38 September 7,35 0,31 Oktober 7,25 0,36 November 6,00 0,65 Desember 2,80 0,50 Sum 4,32 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 58 av 62

10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgrupper Tabell 10.2a: ISLAND WELLSERVER / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori V300 RLWI - Wireline Fluid 24 - Smøremidler 0,06 0,03 0,00 Gul MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 37 - Andre 10,87 10,87 0,00 Grønn Sum 10,94 10,91 0,00 Tabell 10.2b: SEVEN VIKING / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori HAI-303 02 - Korrosjonshemmer 0,20 0,20 0,00 Gul Gyptron SA1820 03 - Avleiringshemmer 46,44 46,44 0,00 Gul Gyptron SA3050 03 - Avleiringshemmer 107,76 107,76 0,00 Gul Gyptron SA3190 03 - Avleiringshemmer 51,45 51,45 0,00 Gul Scale-Guard EC6660A 03 - Avleiringshemmer 48,60 48,60 0,00 Gul Barascav L 05 - Oksygenfjerner 1,44 1,44 0,00 Grønn FE-2 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,10 0,10 0,00 Grønn K-35 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,01 0,01 0,00 Grønn Sodium Chloride 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0,22 0,22 0,00 Grønn HCL 26 - Kompletteringskjemikalier 1,16 1,16 0,00 Gul Monoethylene Glycol 37 - Andre 17,28 17,28 0,00 Grønn MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 37 - Andre 17,03 17,03 0,00 Grønn Musol Solvent 37 - Andre 0,36 0,36 0,00 Gul Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri 37 - Andre 270,35 0,00 0,00 Svart FE-1 38 - Avleiringsoppløser 0,34 0,34 0,00 Grønn Sum 562,72 292,37 0,00 Tabell 10.2c: NORNE FPSO / B - Produksjonskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori FX2504 03 - Avleiringshemmer 629,84 629,41 0,42 Gul EC 6191A 06 - Flokkulant 37,92 7,58 0,00 Gul MEG 07 - Hydrathemmer 2 502,63 2 500,13 2,45 Grønn Emulsotron CC3434 15 - Emulsjonsbryter 125,49 30,71 0,02 Gul Emulsotron X-8036 15 - Emulsjonsbryter 1,35 0,33 0,00 Gul Sum 3 297,23 3 168,16 2,89 Tabell 10.2d: NORNE FPSO / C - Injeksjonsvannkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori XC26627 37 - Andre 978,25 0,80 977,45 Grønn Sum 978,25 0,80 977,45 Tabell 10.2e: NORNE FPSO / E - Gassbehandlingskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori Triethylene Glycol (TEG) 08 - Gasstørkekjemikalier 104,53 52,27 0,00 Gul EC 9356A 33 - H2S-fjerner 855,41 427,71 0,00 Gul GasTreat K157 33 - H2S-fjerner 6,30 3,15 0,00 Gul HR-2737 33 - H2S-fjerner 2,04 1,02 0,00 Gul Sum 968,29 484,14 0,00 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 59 av 62

Tabell 10.2f: ISLAND WELLSERVER / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori OCEANIC HW 443 ND 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,40 0,24 0,00 Gul Sum 0,40 0,24 0,00 Tabell 10.2g: NORNE FPSO / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori EC 1188A 02 - Korrosjonshemmer 3,56 0,00 0,00 Rød KI-3791 02 - Korrosjonshemmer 0,38 0,00 0,00 Gul OCEANIC HW 443 ND 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 138,85 138,85 0,00 Gul OCEANIC HW 443 v2 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 15,39 15,39 0,00 Rød Statoil Multi Dope Yellow 24 - Smøremidler 0,03 0,00 0,00 Gul UniWay Li 62 24 - Smøremidler 4,69 0,80 0,00 Svart CC-3700 27 - Vaske-og rensemidler 0,11 0,00 0,11 Gul Odin Gel 27 - Vaske-og rensemidler 0,41 0,00 0,41 Gul R-MC G21 C/6 27 - Vaske-og rensemidler 0,15 0,00 0,15 Gul VK-Kaldavfetting 27 - Vaske-og rensemidler 5,20 5,20 0,00 Gul RF1 28 - Brannslukkekjemikalier(AFFF) 25,90 25,90 0,00 Rød HydraWay HVXA 46 37 - Andre 12,50 0,00 0,00 Svart Spylervæske ferdigblandet offshore 37 - Andre 0,05 0,05 0,00 Gul Sum 207,21 186,18 0,68 Tabell 10.2h: NORNE FPSO / G - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori Flexoil CW288 13 - Voksinhibitor 50,10 0,00 0,00 Gul Sum 50,10 0,00 0,00 10.3 Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Tabell 10.3a: NORNE FPSO / BTEX. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Benzen M-047 GC/FID Headspace 0,01 9,42 Molab AS Vår2015, Høst 2015 85 878,89 Etylbenzen M-047 GC/FID Headspace 0,02 0,50 Molab AS Vår2015, Høst 2015 4 575,14 Toluen M-047 GC/FID Headspace 0,02 11,30 Molab AS Vår2015, Høst 2015 103 054,67 Xylen M-047 GC/FID Headspace 0,02 3,92 Molab AS Vår2015, Høst 2015 35 719,54 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 60 av 62

Tabell 10.3b: NORNE FPSO / Fenoler. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] C1-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 3,50 Molab AS Vår2015, Høst 2015 31 919,59 C2-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 1,35 Molab AS Vår2015, Høst 2015 12 311,84 C3-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,66 Molab AS Vår2015, Høst 2015 6 034,32 C4-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,13 Molab AS Vår2015, Høst 2015 1 185,58 C5-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,03 Molab AS Vår2015, Høst 2015 255,36 C6-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 3,24 C7-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 4,74 C8-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,23 C9-Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 1,17 Fenol M-038 GC/MS 0,00 1,93 Molab AS Vår2015, Høst 2015 17 631,77 Tabell 10.3c: NORNE FPSO / Olje i vann. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Olje i vann (Installasjon) Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 2005-15 GC/FID & IR-FLON 0,40 7,80 Molab AS Vår2015, Høst 2015 71 135,08 Tabell 10.3d: NORNE FPSO / Organiske syrer. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Butansyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 2,90 Molab AS Vår2015, Høst 2015 26 447,66 Eddiksyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 248,33 Molab AS Vår2015, Høst 2015 2 264 770,71 Maursyre K-160 Isotacoforese 2,00 2,13 Molab AS Vår2015, Høst 2015 19 455,75 Pentansyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 1,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 9 119,88 Propionsyre M-047 GC/FID Headspace 2,00 23,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 209 757,29 Tabell 10.3e: NORNE FPSO / PAH-Forbindelser. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Acenaften M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 13,07 Acenaftylen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 5,96 Antrasen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 2,60 Benzo(a)antrasen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,40 Benzo(a)pyren M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,05 Benzo(b)fluoranten M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,41 Benzo(g,h,i)perylen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,21 Benzo(k)fluoranten M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,05 C1-Fenantren M-036 GC/MS 0,00 0,01 Molab AS Vår2015, Høst 2015 106,09 C1-dibenzotiofen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 34,20 C1-naftalen M-036 GC/MS 0,00 0,10 Molab AS Vår2015, Høst 2015 881,59 C2-Fenantren M-036 GC/MS 0,00 0,01 Molab AS Vår2015, Høst 2015 120,08 C2-dibenzotiofen M-036 GC/MS 0,00 0,01 Molab AS Vår2015, Høst 2015 52,59 C2-naftalen M-036 GC/MS 0,00 0,04 Molab AS Vår2015, Høst 2015 358,72 C3-Fenantren M-036 GC/MS 0,00 0,01 Molab AS Vår2015, Høst 2015 46,51 C3-dibenzotiofen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 39,98 C3-naftalen M-036 GC/MS 0,00 0,02 Molab AS Vår2015, Høst 2015 162,64 Dibenz(a,h)antrasen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,05 Dibenzotiofen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 26,14 Fenantren M-036 GC/MS 0,00 0,01 Molab AS Vår2015, Høst 2015 135,28 Fluoranten M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 1,57 Fluoren M-036 GC/MS 0,00 0,01 Molab AS Vår2015, Høst 2015 103,36 Indeno(1,2,3-c,d)pyren M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,05 Krysen M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 3,09 Naftalen M-036 GC/MS 0,00 0,49 Molab AS Vår2015, Høst 2015 4 423,14 Pyren M-036 GC/MS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 1,54 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 61 av 62

Tabell 10.3f: NORNE FPSO / Tungmetaller. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Arsen EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,79 Barium EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,04 6,55 Molab AS Vår2015, Høst 2015 59 735,23 Bly EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,35 Jern EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,05 9,45 Molab AS Vår2015, Høst 2015 86 182,89 Kadmium EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,07 Kobber EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,46 Krom EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 3,36 Kvikksølv EPA 200.7/200.8 Atomfluorescens 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 0,69 Nikkel EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 15,05 Zink EPA 200.7/200.8 ICP/SMS 0,00 0,00 Molab AS Vår2015, Høst 2015 13,47 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 62 av 62