Start programmet, Gå inn på rullegardinmenyen File og velg New Session

Pro Tools Kompendium nov 2007, Cato Langnes Lage en Session Start programmet, Gå inn på rullegardinmenyen File og velg New Session I tekst boksen bak Save As skriver du et navn som er relevant for arbeidet ditt. I pop-up boksen Where bestemmer du hvor du skal lagre prosjektet ditt. Dette er det viktig å ha orden på slik at det blir lett for deg å finne tilbake til arbeidet ditt. Når du holder på med Pro Tools her på Notam skal du alltid lagre på brukerdisken på maskinen der du jobber. Videre skal prosjektene dine ligge i ei mappe med ditt fulle navn (For og etternavn). Gjør du ikke det risikerer du at prosjektene dine kan bli kastet når vi rydder på maskinene. Pop-up boksen under Audio File Type Her kan du velge mellom AIFF, BWF (.WAV) eller SD II. Filformatene er nokså like. AIFF er appell sitt lydfilformat. WAV filer er oftest brukt på PC. SD II er Digidesigns eget gamle format som er lite brukt nå for tiden. Jeg anbefalere dere og konsekvent benytte BWF (.WAV) som er det mest brukte formatet. Da vet dere alltid hvilket filformat dere bruker. Digidesign anbefaler selv WAV. Pop-up boksen under Sample Rate: Velg 44.1 khz dersom prosjektet ditt skal ende opp på CD. Velg 48 khz dersom prosjektet ditt skal på DVD eller video. Flere systemer kan bruke høyere samplerate men dersom du jobber med store prosjekter får du færre spor når du bruker høyere sample rate Trykk knappene under Bit Depth. 1

24 bit lyd gir deg bedre oppløsning men lydfilene blir ca 50 % større en16 bit. Dette gjør at maskinen jobber tyngre men stort sett er det lurt å bruke 24 bit Pop-up boksen under I/O Settings Når du lager en ny session står det alltid Last Used på I/O Settings. Det kan være hva som helst, for eksempel et 5.1 oppsett. Det er viktig at du sjekker dette. Velg en I/O setting som passer til prosjektet ditt. Velg Stereo mix eller Standard Stereo dersom du skal jobbe i stereo og Notam 5.1 dersom du holder på med et 5.1 prosjekt her på Notam. Dersom du ikke gjør det kan det bli problemer med rutingen av lyden til de forskjellige høytalerne. Når en ny session åpnes ser det slik ut: Spor Det første man gjør etter å ha laget en ny session er å lage noen spor. Du går inn på rullegardin menyen Track og velger New. Da kommer dette bildet opp: Her kan du lage forskjellige typer spor. I tekstboksen etter Create bestemmer du hvor mange spor du vil ha. I den første pop-up boksen etter new bestemmer du hvor mange kanaler sporet ditt skal ha. Du kan velge mellom mono og stereo. På de store TDM systemene er det i tilegg flere multikanal spor. I neste pop-up boks står det Audio Track på når du åpner vinduet. Her kan du velge mellom Audio Track (for lydfiler), Aux input (for ekstra innganger og effekter) Master Fader (kan kontroller lydnivået på hele sessionen din kjekt å ha), Midi Track (Her kan du skrive inn MIDI) og Instrument Track (Dette er et midispor som du også kan kjøre soft synter og liknende på) I den siste pop-up boksen velger du om sporet ditt skal være Samples eller Ticks basert. Lydspor er som oftest Sample basert og MIDIspor (som egentlig er kontroll data) spor er som oftest Tick-basert. Dersom du ønsker og kvantifisere eller gjøre store tempoforandringer i lydspor må du velge Tick. Dette kan du forandre på senere i arbeidet. og + knappene bruker du dersom du ønsker å ta vekk eller lage flere spor. 2

Importere en lydfil: Gå til rullegardinmenyen File. Velg Import Audio to Track eller Audio to Region List. Dersom du vil at den nye lyden din skal være et eget spor i Sessionen din velger du Audio to Track. Da dukker den importerte lyden opp I et nytt spor. Men vil du bruke den på et spor du allerede har laget velger du Import to Region List. Da kan du dra lydfila inn i det sporet du vil. Importvinduet. Importvinduet fungerer som en browser der du kan se ale lydfilene i datamaskinen din. I Import Audio vinduet finner du den lydfilen du ønsker. Marker den slik at den dukker opp i Regions in Current File ruten Her får du noen valg. Dersom filen du ønsker å importere er i samme format som sessionen din kan du velge mellom Add eller Copy. Velger du Add legger du til filen og den blir fortsatt liggende i den mappen du fant den. Velger du Copy lager du en 3

kopi av filen i Audio Files mappa som hører til Sessionen din. Jeg anbefaler deg og bruke Copy slik at filen ikke blir borte dersom prosjektet du fant den i blir sletta fra harddisken. Er filen i et annet format en sessionen din får du opp valget Convert. Da konverterer du en kopi av filen til Audio Files mappa di. Editerings Vinduet Slik ser Editeringsvinduet ut med noen spor. Denne illustrasjonen er hentet fra http://www.glantz.nu/ I Editeringsvinduet har du oversikt over sporene og lydene dine, tilgang på redigeringsverktøy, transportknapper og så videre. Dette er det viktigste vinduet i Pro Tools. Boksene rundt illustrasjonen viser hvor du finner forskjellige verktøy og filer. Mikse Vinduet. I miksevinduet har du blant annet oversikt over lydnivået på alle sporene dine, panoreringer, virtuelle instrumenter og plug-ins. Du kan også se hvordan sporene i mikseren er rutet (se kapitlet om Busser) og hvilke spor som er i de forskjellige gruppene. Nederst i venstre hjørne finner du disse to symbolene. Trykker du på får du fram en oversikt over spor og grupper i miksen din. Trykker du på det andre symbolet kan du velge hva som skal vises i miksevinduet. 4

Redigering av lyd: Pro Tools har gode verktøy til å redigere lyd. Verktøysymbolene som du finner øverst i editeringsvinduet ser slik ut: Zoomer eller lupa på norsk bruker du når du trenger å zoome deg inn på et punkt i sessionen din. Du kan også bruke knappene til venstre og høyre på bildet nedenfor til å zoome med. Trimmer bruker du til å klippe i endene av filen din. Selector (velger på norsk) bruker du til å markere et område i sessionen din som du ønsker å gjøre noe spesielt med. 5

din Grabber (eller hånden på norsk) bruker du når du skal flytte en fil i sessionen Trykker du inn knappen under Trimmer/Selector/Grabber aktiverer du Smart Tool som er en kombinasjon av disse tre verktøyene. Man sparer en god del tid og slitasje når man slipper å trykke inn knappene hver gang man skifter verktøy. Symbolet for hvilket verktøy som er aktivt forandrer eg når du beveger deg rundt i sporet. Er du på enden av en lydfil kommer symboler for Trimmer fram. På midten av sporet kommer symbolet for Selector fram. Når du beveger den mot den nedre kanten på sporet blr Grabber aktiv. Scrubber kan du bruke til å skrubbe deg fram og tilbake på et spor. Pencil (blyant på norsk) brukes til å tegne automasjoner eller forandre på amplityden dersom du zoomer deg langt nok inn på lyden din. Fades Når du klipper i en lydfil er det lurt å lage en kort inn-fade og ut-fade på den for å slippe at den begynner eller slutter med et klikk. Dersom du setter to lydfiler sammen er det lurt å fade de sammen for å unngå klikk i skøyten. Fades finner du nederst i Edit menyen eller du kan bruke tastatursnarveien eple F (mac) eller ctrl F (PC). Fades kan lages på mange måter. Du kan for eksempel markere den delen av fila som du vil ha utfadingen på å bruke eple F snarveien. Da får du opp Fades vinduet slik du ser det på illustrasjonen under. Trykker du på den svarte pils som peker nedover kan du velge forskjellige utfadings kurver. Du kan også markere hele fila og trykke eple F eller velge Fades fra Edit menyen. Da får du opp vinduet du ser på illustrasjonen under. 6

Kryss av for Create new fade ins & outs, du kan velge inn og ut fade kurver sant hvor lange fades du ønsker. Når du skal fade to filer sammen kan du markere der du ønsker faden og trykke eple F. Velg de fade kurvene du ønsker og trykk OK Du kan også markere begge filene og velge Fades. Da får du opp Batch Fades vinduet. Her kan du velge fade kurver, hvor lenge faden skal vare (i millisekunder) og om den skal være Pre Splice, Center eller Post Splice. Til Perkusjonslydene jeg har brukt i eksemplene bør den være Pre Splice Under <<-Link->> har du tre valg. Equal Power, Equal Gain og None. Dersom du bruker Equal Power eller Equal Gain kan du ikke velge alle de forskjellige inn og ut fading kurvene. Velger du None er alle tilgjengelig. Automasjoner: Volum (lydstyrke), Panoreringer, Mute (av og på med lyden på sporet) Sends til bus eller interface samt de fleste funksjoner på Plug-Ins kan automatiseres (se eget kapittel om Plug-ins) i Pro Tools. Du finner oversikten over parametere du kan automatisere under Track View selector i Edit vinduet. 7

Hva som kan automatiseres vil variere litt fra spor til spor alt etter hva du velger å bruke på sporene dine men Volum, Mute og Pan finner du på alle sporene dine. Automasjonens kommer opp som knekkpunkt kurver som legger seg over sporene i Edit vinduet. Du redigerer knekkpunkt kurven med de vanlige redigerings verktøyene (Trimmer, Selector, Grabber og Pencil) Med Blyanten (Pencil) kan du tegne rett på kurven. Hånden (Grabber) blir til en finger når du har valgt en knekkpunkt kurve. Med fingeren setter du punkter på kurven som du kan dra opp eller ned. Selector bruker du til å markere punkter du ønsker å slette eller for eksempel kopiere. Trimmer er et hendig verktøy når du må redigere knekkpunkt kurver. Med den kan du løfte eller senke alle punktene på en region, slik som du ser på illustrasjonen under. Har du mange volum punkter på et spor å ønsker å heve eller senke volumet på deler av eller hele sporet bruker du selektoren til å markere den delen av sporet du ønsker å forandre på. Dermed kan du bruke Trimmer til å justere alle punktene i det markerte området likt. Veldig greit når en del av et spor med avansert automasjon blir for høyt eller lavt i miksen din. Når du setter inn punkter på Volum og Pan Automasjons kurvene låser du også Volum faderen og Panoreringsfaderen. Et punk på knekkpunkt kurven fører til at fadernivået og Panorerings faderne blir låst til å lese kurven. Dersom du skrur ned nivået på sporet ved å dra i faderen spretter den tilbake til kurveavlesning når du slipper den. Ønsker du å styre lydnivået med faderen kan du trykke på auto read knappen å velge den til off. Da slutter sporet å lese automasjons kurvene. 8

Du kan også bruke volum faderen og panoreringsfaderen til å skrive automasjoner. Trykk på auto read knappen og velg write. Start avspilling av sessionene din. Når du beveger på volum faderen skriver du inn ny automasjonskurve for volumfaderen. Slik kan du også skrive andre typer automasjon manuelt, enten fra mikservinduet eller fra pop-up vinduene til send kontrollere eller plug-ins. Med å velge touch og latch kan du også skrive inn automasjoner. Se Pro Tools Reference guide for mer informasjon. Innspilling av digital lyd Dersom du f. eks har lyden din på DAT eller Minidisk er det lurt å gjøre et digitalt opptak av lyden i sessionen din. Når man gjør et digitalt opptak kloner man lyden slik at man ikke får noen form for signaltap. Først må du sette hardwaren din til digital sync. Gå inn på rullegardinmenyen Setup og velg Hardware. I pop-up boksen under Clock Source velger du den aktuelle digitale sync-en, og så trykker du inn den aktuelle knappen du finner på inngangslista di. I dette eksemplet bruker vi en mbox og du trykker på knappen S/PDIF som du finner under CH.1-2 Input Source. Når du er ferdig med å spille inn den digitale lyden er det viktig at du setter Clock Source tilbake til Internal. Dersom du ikke gjør det kan lyden din bli spilt av med feil hastighet og tonehøyde. 9

Innspilling av analog lyd Dersom man for eksempel ønsker å lage opptak med en mikrofon spiller man inn lyden analogt, Når du skal lage et analogt opptak kobler du kilden din til hardwaren, for eksempel kobler du mikrofonen til mboxen din. Sjekk i hardware setup at hardwaren din er satt opp med internal sync og at de analoge inngangene er valgt. Det er viktig å trimme lydsignalet slik at du får høyest mulig signal. Da får du god uttelling på Bit Raten din og god tar godt vare på dynamikken i lyden. Men det er også viktig at du ikke vrenger inngangene dine. Overstyring/vreng på opptaket låter sjeldent pent og det er vanskelig å gjøre noe med det etterpå. Plug-Ins Plug-ins er små programmer som kjører inne i programmet ditt og kan gjør et eller annet med lyden din. Noen plug-ins fungerer både som selvstendige programmer og plug-ins i lydprogrammene dine. I Pro Tools er det to måter å bruke plug-ins på. Du kan hente dem inn i fra rullegardin menyen AudioSuite eller så kan du inserte RTAS og TDM plug-ins i mikser eller editeringsvinduet ditt. Dette er to forskjellige bruksområder og det er viktig å være klar over forskjellene. Når du bruker AudioSuite plug-ins prosesserer de den fila du har markert direkte. RTAS og TDM plug-ins kjører du i miksen din. Disse forandrer ikke på fila men de forandrer på lyden av sporet i miksen din. Noen plug-ins virker ikke i sanntid og kan ikke insertes på mikseren. Normalisering og strekke plug-ins er eksempler på dette. Disse finner du bare i AudioSuite menyen. Andre plug-ins som for eksempel soft synther fungerer bare i sann tid og finnes bare i insert menyen Bruk av AudioSuite plug-ins. Marker området du ønsker å prosessere. Trykk på AudioSuite feltet i rullegardin menyen. Her finner du ei liste over plug-ins som er installert på maskinen din som Pro Tools kan bruke. Listen kan se forskjellig ut fra maskin til maskin både fordi de ikke har de same pluggene installert og fordi du kan velge hvordan lista skal organisere seg i preferences (set-up, rullegardin menyen). 10

Velg en plug-in som gjør det du ønsker med filen din. Still inn kontrollene slik at du er fornøyd. Trykk på prosess knappen. Audio Suite Plug-ins prosesserer filen dine. Det vil si de skriver en ny fil som låter slik du stiller inn pluggen din. Dersom du har valgt use in playlist (dette velges når knappen er hvitt) legger den nye fila seg rett over den gamle i editerings vinduet. Den gamle fila ligger fortsatt uforandret under. Dersom du ikke velger use in playlist legger fila seg i regionlista di. Når du bruker en Audio Suite plug-in og prosesseres ei ny fil får den navn etter sporet og pluggen det prosesseres med. I dette tilfellet heter den Gitar-NORM Prosessene er ikke destruktive og du kan bruke undo kommandoen ( z) dersom du ikke er fornøyd med resultatet Bruk av RTAS og TDM plug-ins. Disse fungerer i sanntid og former lyden på hele sporet der du insertet dem TDM plug-ins finnes bare i store HD systemer og bruker datakraften fra Digidesign sine DSP kort. RTAS er native varianten som bruker prosessorkraft fra datamaskinen din. Bruker du et HD system kan du velge mellom TDM og RTAS plug-ins. Ofte finnes pluggene i både TDM og RTAS versjoner. Kvaliteten på TDM pluggene er bedre med de koster dobbelt så mye og virker bare i de store og dyre HD systemene. I LE systemene finnes det bare RTAS plugger. Trykk på insert punktene på mikseren din. Du kan også få opp insert punktene i editerigsvinduet. 11

Nå åpner Plug-in menyen seg og du kan velge en plug som egner seg til den operasjonen du ønske å gjøre. Når du har valgt en plug-in popper det opp et vindu som gir deg tilgang på parametrene du kan justere på. Dersom du ønsker å ha flere plug-in vinduer åpne samtidig kan du trykke på en røde knappen som er merket med enten RTAS eller TDM (avhengig av hvilke Pro Tools versjon du jobber på og hvilken type plug-in du velger) For å justere parametrene starter du avspilling av prosjektet ditt og juster kontrollene til pluggen gjør det du ønsker. Når du lukker vinduet lagres justeringene dine. For å forandre på dem må du åpne plug-in vinduet igjen. Automasjonen Kontrollene på de aller fleste pluggene kan automatiseres. Trykk på Auto knappen i Plug-in vinduet. Nå spretter det opp et vindu som heter Plug-in Automation. 12

Til venstre i bildet kan du se ei liste over de parametrene som det er mulig å automatisere. Trykk pilen på de parametrene du vil automatisere og trykk Add>>. Nå ser du at navnet på kontrolleren flytter seg over på høyre side i bildet. Dersom du ønsker å automatisere flere kontrollere kan du enten gjenta operasjonen eller shift klikke på de du ønsker å automatisere. Ønsker du å ta vekk noen kontrollere igjen markere du de på høyre side og trykker <<Remove. Trykk OK når du er ferdig å velge. Nå finner du de parametrene du ønsker å automatisere som knekkpunkt kurver der du finner volum og panorerings kurvene og du kan skrive inn automasjoner med å bruke hånden eller blyanten. Her finner du automasjons kurvene til plug-ins. For å ta vekk automasjoner markere du de punktene du vil fjerne med markøren og trykker delete. Automasjon Kurve. Filter eller EQ. Filtrering eller EQ er den mest brukte metoden for å forme lyden. Når du bruker et filter eller en equalizer forandrer man den frekvensmessige sammensetningen i lyden. Du kan filtrerer ut uønskede frekvenser eller forsterke frekvenser lyden har for lite av. Høypassfiltre brukes til å ta vekk uønsket bass, båndpass-filtre brukes til for eksempel for å gjøre lyden varmere ved legge til lav mellomtone, dempe frekvenser man ikke liker eller legge til høy mellomtone eller diskant for å gjøre lyden luftigere. Hi og Low shelving kan brukes til å dempe eller legge til bass eller diskant. EQ blir brukt i hele produksjonskjeden fra opptak via miksing til mastering av den ferdige miksen. Når man gjør opptak i studio fester man gjerne lyden til hardisk med sublim bruk av EQ. For eksempel kan det være lurt å bruke basskutt når man tar opp stemmer og instrumenter som ikke er utpregede bassinstrumenter for å unngå støy i bassområdet, båndpass-filtre med smale Q verdier for å dempe uønskede frekvenser eller Hi-shelv filtre til å forsterke de lyseste frekvensene for å lage et rikere overtonespekter (noe som ofte gir lyden en tydeligere karakter). To Equalize betyr å utligne eller likestille og det opprinnelige formålet var å gjenskape den akustiske lyden som det ikke lot seg gjøre å fange i vanskelige opptakssituasjoner. I den tidlige EA musikken brukte man gjerne støygeneratorer som man båndpass-filtrerte for å ta vekk deler av frekvensspektret for å gi støyen en slags tonal kvalitet. 13

De vanlige filtertypene. Lavpass og høypass. (high-pass og low-pass) Dette er de enkleste filtrene. Lav pass betyr at alle frekvensene under den verdien du velger passerer filtret ditt, høy pass slipper forbi alle frekvensene over frekvensen du velger. Illustrasjonen viser et høypassfilter som blir brukt til basskutt fra 150 Hz og nedover Du velger et høypassfilter ved å trykke på symbolet Dette symbolet finner du på de aller fleste EQ er. På mange EQ-er kan du velge hvor bratt kurven skal være. På denne kan du velge mellom 6, 12 og 18 db pr oktav. Jo høyere tall du velger jo brattere kurve får du. Prøv å dra frekvensvelgeren oppover til du hører at lyden din begynner å få for lite bass. Det er ofte lurt å høre på lyden når de andre sporene i miksen din er åpne for da hører du når lyden begynner å bli for tynn i lydbildet ditt. Som regel bruker vi lydene i en sammenheng og det er der de skal fungere. Lavpass fungerer på samme måten i diskantområdet. Velg og dra frekvensvelgeren nedover til du hører at lyden din mister de skarpe kantene og begynner å høres ut som den kommer fra naborommet. Figuren viser et lavpassfilter som tar vekk diskant og høy mellomtone. Diskant og bass terskel (Hi & Low Shelving). I denne sammenhengen er terskelen den frekvensen du velger som utgangspunkt for å forsterke eller dempe deler av frekvens spektret og den delen som forblir uendret. Shelving kan oversettes med å legge deler av spektret opp eller ned i en hylle (shelf). Med Gain kontrollen bestemmer du hvor mye du vil heve eller senke hylla. Low Shelving hever eller senker spektret nedenfor frekvensen du velger og Hi Shelving hever eller snekrer spektret over terskelen du velger. Disse filtrene tilsvarer de tradisjonelle bass og diskantkontrollene vi finner på stereoanlegg. På de fleste EQ-er kan vi velge frekvensen selv, i motsetning til stereoanlegg der den er satt av fabrikanten. Trykk på symbolet for terskel som ser slik (hi shelving) eller slik (low shelving). De aller fleste EQ modellene bruker disse symbolene. Du velger en frekvens og skrur opp eller ned diskanten eller bassen fra den frekvensen. 14

På illustrasjonen skrur jeg opp diskanten fra 6 khz og oppover, altså mer høy mellomtone og diskant på lyden min. Dette er et mye brukt triks for å få lyden til å bli tydeligere i miksen. Båndpass filter eller parametriske EQ. Disse bruker du når du ønsker å forsterke eller dempe en del av spektret på lyden din. Q-faktor eller Bell: Denne kontrolleren bestemmer hvor stor del av frekvensspektret du ønsker å dempe eller forsterke.. Jeg bruke smal Q-faktor når jeg demper uønskede frekvenser i lyden min og bred Q-faktor for å forsterke frekvenser jeg ønsker meg mer av. På illustrasjonen har jeg dempet 360 Hz (romlig i lav mellomtone) og lagt til endel rundt 2 khz for å gi lyden litt mer energi i mellomtone spektret. Når man demper eller forsterker noen frekvenser i lyden forandrer man også nivået på lyden. Equalizere har kontrollere til å justere styrken på lydsignalet på inngangen og utgangen. Disse bruker du til å utjevne forskjellen i styrken på lyden før og etter filtrering. Særlig når du legger til mye energi til lyden din er det viktig å holde øye med nivåene før og etter filtrering. Du kan overstyre Equalizeren med å legge til mye energi og det låter som regel ikke noe særlig vakkert. Noen praktiske bruksområder for EQ. Når man balanserer en miks er det første man justerer volumkontrollene på de forskjellige sporene. Skal noe fram i lydbildet ditt, må noe annet legges lengre bak. 15

Men ofte er det to kilder som er omtrent like viktige i lydbildet. Da kan det være greit å justere på EQ-ene. Trekker du av 3 db på 2kHz på den ene lyden demper du også volumet på den i dette frekvensområdet. Da kan du gjerne skru opp 3 db i samme frekvensområdet på den andre lyden. Dermed hører du begge lydene tydeligere i miksen siden de ikke konkurrerer på de samme frekvensene. Når to instrumenter har mye energi i samme frekvensområdet vil de maskere hverandre. Hver for seg (bruk solo knappen) kan de låte fantastisk men sammen fungerer de ikke. Ofte er det lurt å lytte på sporene både med solo knappen inne og i miks når man justerer på filtrene. Der er nesten alltid lurere å trekke vekk frekvenser som søler til lydbildet ditt enn å legge til. I et komplekst lydbilde er det mange elementer som slåss om oppmerksomheten. Du kan balansere lydbildet ved å gi alle sin del av spektret. Får du dempet ulydene vil helheten framstå som mer ryddig dette er nesten som å luke ugress. Bass eller bunn: Bunnen i lyden din er fra 20 Hz til ca 300 Hz. De fleste høytalere spiller ikke frekvenser under 40 Hz, men de spiller overtonene til instrumenter som har en grunntone som er lavere en 40 Hz og hjernen identifiserer grunntonen selv om den mangler. Mange instrumenter skal ha fast og fin bass. Vi bruker gjerne uttrykk som trøkk i bunnen når vi beskriver lyd. Det er viktig å få avstemt de lave frekvensene slik at det låter ryddig i bunnen men det som avgjør hvor tydelig du hører f.eks en kontrabass i lydbildet ditt er ofte hva du gjør med lyden av instrumentet lengre opp i frekvensspektrumet der overtonene til instrumentet befinner seg. Et godt tips for å sjekke bunnen i lyden din er å sette inn et lavpass filter på for eksempel 200 Hz slik at du kan lytte på bare de lave frekvensene. Det er en fordel å slippe å bli distrahert av resten av lydbildet når du skal rydde opp i bunnen av lyden din, men husk å bruk bypass knappen på lavpass filtret hyppig, de lave frekvensene er bare en del av lydbildet ditt! For å finlytte lytte etter støy og stående frekvenser i bunnen av lydbildet ditt kan det være god hjelp i å bruke hodetelefoner med en frekvensrespons fra 20 til 20kHz dersom du ikke har høytalere som spiller disse frekvensene og et godt kontrollrom. En 20 Hz lydbølge er ca 15 meter lang så dyp sub bass fungerer rett og stell dårlig i små rom. Mellomtone: Fra ca 300 Hz til ca 6 khz. Vi snakker ofte om høy og lav mellomtone og setter skiller et sted mellom 1 og 2 khz. Ørene våre er mest følsomt mellom 1 og 5 khz. Denne delen av spektret er mest relevant for hørselen vår, spesielt når det gjelder stemmer. Her er det flere feller å gå i. Mange har en tendens til å dempe litt vel mye her og lage klassisk hengekøye lyd med mye topp og bunn men en god miks skal ha en avbalansert mellomtone. Det er ofte finjusteringer i filtreringen av mellomtonen som skaper et godt og rikt lydbilde. Det er lurt å avstemme de forskjellige elementene i lydbildet ditt her slik at de forskjellige elementene ikke konkurrerer om de samme frekvensene. Noen lyder profiterer kanskje på telefonlyd (ingen bunn og topp) men andre bør dempes endel i mellomregistre for å fungere optimalt i lydbildet. Det lønner seg å lete etter frekvenser som er kraftige her. Finner du dem og demper dem vil det høres ut som om hele lydbildet åpner seg. Prøv med båndpass filtre med høy Q verdi forsterk frekvensene maksimalt - når du finer frekvenser som hyler kan du dempe dem med -9 til -16 db. 16

Diskant eller topp: Fra ca 6 khz til 20 khz. Det er ikke så mange instrumenter som har grunntonene sin eller mye energi i denne delen av spektret men de har masse overtoner her. Stemmer kan ha stygge s-lyder fra 7 til 10 khz, og det er lurt å sjekke dem nøye her. Når noen av lydene dine låter kaldt og hardt kan det være lurt å dra av litt diskant. Like så når du vil flytte lyder lengre bak i lydbildet ditt. Luftmotstanden absorberer mer energi fra de høye frekvensene så når du demper dem skaper du en illusjon om at lyden er langt borte. Når noe låter ullent i miksen er det fristende å legge til diskant men det kan være lurt å forsøke å ta bort bunn eller lav mellomtone først. Området mellom 12 khz og 20kHz kalles ofte for luft frekvenser. I noen tilfeller er det fint å skru disse opp for å forsterke overtonene og lage luftig høyfrekvent ambience uten å forandre på klangen til lyden. Prøv å lag et hi-shelv filter med 6-9 db forsterkning på 20kHz. Så drar du sakte filtret nedover i frekvensregistret til du hører det tar tak i lyden din. Juster filtret slik at det høres bra ut. Prøv med bypass av og på slik at du tydelig får med deg forskjellen før og etter forsterkningen. Dette trikset fungerer bra på stemmer fra ca 11kHz, piano fra ca 10kHz og på gitarer og strykere fra ca 8kHz. På fløyteopptak bør du sjekke at du ikke forsterker lyden av lufta som blir blåst ned i instrumentet for mye. Kunsten å legge til luftfrekvenser er å gjøre lyden din mer luftig og briljant uten at trikset ditt blir avslørt av lytteren. Det er all grunn til å være nøye med de høye frekvensene. Er det for lite av dem låter miksen din matt og ullen men blir det for mye av dem blir miksen fryktelig slitsom å høre på og det gjør nesten vont i ørene. Flisete og vrengt diskant er et sikkert tegn på amatørmessig miksing og vanskelig å pynte på når man masterer lyden. Etter en lang dag i studio blir man sliten i ørene spesielt dersom man lytter med høyt volum hele tiden. Ørene blir fortere slitne i de høye frekvensene og har du sittet lenge foran monitorene dine og lyttet på høyt volum er det fristende å dra på mer diskant for å kompensere. Dette låter ikke bra når du hører igjennom miksen med uthvilte ører dagen etter. Panorering og filtrering Når du syntes at lydbildet ditt blir trangt og mange elementer slåss om oppmerksomheten er det fristende å legge på litt fra 4-6 khz og oppover får å gjøre noen lyder litt mer framtredende i miksen. Det kan være lurere å panorere konkurrerende spor ut til sidene i stede. Dersom for eksempel stemmen i miksen din drukner kan det være lurere å panorere ut de instrumentene som maskerer den enn å legge mer topp på vokalen. Du kan også dra av litt topp på de instrumentene som maskerer stemmen. Noen triks: 50Hz Her er de frekvensene som gir deg fyldig sub-bass. Legg gjerne litt på basstrommer og andre bassinstrumenter her. Er det mye uryddig bass i miksen din kan det være lurt å bruke høypassfiltre fra rundt 50-60 Hz og oppover på de lydene det ikke er nødvendig med sub-bass på. 100-200 Hz 17

Her ligger mye av basslyden i trommer, stemmer, blåsere og piano. Dersom instrumentene låter for tynne i miksen din er det lurt å skru opp litt her. Låter de rumlete kan du dempe i dette frekvensområdet. Lyder som ikke har mye bassinformasjon kan du godt bruke basskutt på enten her eller enda høyere. 200-500 Hz Her kan du legge på litt for å få hardere basslyd og for å få fyldigere lyd på f.eks stemmer, feler, gitarer og blåsere trekk i fra for å ta bort lave grumsete mellomtone frekvenser på de samme instrumentene. På koringer er det greit å dempe fra ca 300 og ned for at de ikke skal ta for stor plass i miksen din. Ambiente lyder kan du gjøre mindre framtredende med å slanke de litt her. 500 Hz - 1 khz Dette frekvensområdet konkurrerer ikke med så mye bassen. Lyder som skal være varme og runde uten å dundre i bassen kan skrues opp her. Legg til for litt mer distinkt lyd på f.eks kontrabass, bassklarinett, bassgitar og litt mer tyngde i lyden på lettere instrumenter som fiolin. Dra av for å redusere uønsket ambience og bøttete lyd i f.eks blåsere, trommer, gitarer og piano. 1 khz - 2kHz Nå er vi inne i det frekvensområdet der øret er mest følsomt (ca 1 til 5 khz) Legger du til her vil sporene definere seg bedre i lydbildet. Her kan det ofte være lurt å dempe frekvenser som er for kraftige siden de har en tendens til å maskerer detaljer i lydbildet ditt på en uheldig måte 2kHz - 4kHz Her må du høre etter skjærende frekvenser i miksen din. Vi er i den delen av spektre som øret er absolutt mest følsomt i og stående kraftige frekvenser her vil maskere resten av lydbildet ditt. Her kan det være lurt å bruke filtre med høy q-faktor til å dempe frekvenser på gitarer, stemmer og andre lyder du oppfatter som skarpe i miksen din. Mye av taletydeligheten til stemmer ligger her og da kan være fint å bruke filtre med lav Q-faktor og forsiktige løft for å gjøre dem tydeligere i miksen. 4kHz-7kHz Her kan du legge til når du vil ha mer attack/anslag og hardere lyd. Mange lyder, særlig stemmer vil også høres tydeligere i lydbildet med forsiktige løft her. Ønsker du luftigere lyd kan det være lurt å dra av litt her for å legge til lengre oppe. Demper du i dette frekvensområdet kan du også legge lyden litt lengre bak i lydbildet ditt. Stemmer har ofte harde s-lyder i mellom 6 og 10kHz. Disse kan det lønne seg å dempe. 7-12 khz Her kan du legge til for å få lydene til å høres luftige og lyse ut, men vær litt forsiktig. Legger du på for mye kan det låte både hardt, stygt og kaldt. Vær spesielt oppmerksom på stemmer. I denne delen av spektret kan s-lyder bli nokså stygge. Ønsker du å trekke noe bakover i lydbildet han du dempe litt her. Strykere og gitarer har ikke så mye lyd i dette frekvensområdet med de har et stort overtonespekter her. Bruker du en Hi-Shelv her vil instrumentene låte mer briljant og tydelige i miksen din men vær litt kritisk så de ikke blir for skarpe. 18

12-20 khz Denne delen av spektret blir noen ganger kalt for luftfrekvenser (se lengre opp i teksten). Her kan du legge til en god del på stemmer, piano og flere andre instrumenter for å forsterke overtone spektret. Sliter du med flisete og susete diskant på lydene dine trekker du i fra her. Ikke alle kildene i lydbildet ditt kan være like briljante. Her er et bilde som gir en god pekepinne på hvor i frekvensspektret vi finner de forskjellige instrumentene. Illustrasjonen er henta fra http://www.dak.com Spektralanalysatorer og EQ Et nyttig verktøy når det gjelder filtrering av lyd er spektralanalyse meter. Disse gir deg en visuell oversikt over hvordan energien er fordelt på de forskjellige frekvensene. 19

Illustrasjonen viser en mannsstemme. På den horisontale aksen kan du se frekvensene i spektret. På den vertikale aksen kan ser du nivåene på frekvensene. Se på den mørkeste linjen. Her kan du lese at det er unødvendig mye sub-bass (90 Hz og ned) på sporet, stemmen er kanskje litt vel fyldig fra 100 til 600 Hz og har litt lite energi mellom 600 og 1500 Hz. Det er også en topp som bør undersøkes på 16 khz. Ikke se deg blind på slike kurver du har en visuell oversikt over energifordelingen i frekvensspektret på lydsporet ditt, men det er ørene som bestemmer hva som låter bra ikke øynene. Jeg pleier å sette inn et filter før spektral analysen slik at jeg umiddelbart kan lese responsen på justeringene mine. Nedenfor kan du se frekvensresponsen etter noen justeringer på filtret. Her har jeg brukt basskutt på 127 Hz for å bli kvitt sub-bass. Stemmer har lite interessant informasjon under 100 Hz, men det er ofte lekkasje fra andre instrumenter eller annen uønsket lyd som ventilasjons anlegg i bassfrekvensene på stemmesporene. I dette tilfellet kunne jeg gå helt opp til 127 Hz uten at stemmen ble for tynn i miksen. Jeg la til 3 db med lav Q-faktor og senterfrekvens 650 Hz for å gjøre stemmen fyldigere. Som du ser på den mørkeste streken på spektergrafen er det et hull mellom 600 og 1500 Hz. Først forsøkte jeg å forsterke rund 1000 Hz, men det fungerte bedre når jeg gikk ned til 650 Hz. Videre brukte jeg båndpass med høy Q-faktor på 267 og 409 Hz for å dempe romlete frekvenser. Disse frekvensene kunne jeg ikke uten videre se på spektergrafen men det var lett å høre dem. Jeg la også til 4 db med lav Q-faktor og senterfrekvens 3,75 khz for å øke taletydeligheten og for å få stemmen til å skjære igjennom miksen. På illustrasjonen nedenfor ser du innstillingene på EQ-en og du responsen på spektrometret. Sammenlign kurvene på spektralmetret før og etter EQ-en Merk deg forskjellene i frekvensrespons kurven. Legg også merke til at klipp indikatoren på output metret til EQ-en er rød husk på at når du legger til i noen frekvensområder kan du overstyre EQ-en slik at lyden vrenger. 20

Link til gratis meter http://www.rogernicholsdigital.com/download_inspector.htm Kompressorer Kompressorer, limitere, de-esser, gater og expandere er eksempler på dynamiske prosessorer. Felles for disse er at de arbeider med dynamikken, det vil si variasjonene i lydstyrken på lydsporet ditt. Etter EQ-er kompressor det viktigste verktøyet du har i studioet eller PA-racket ditt. De er litt vanskeligere å mestre en EQ-en men det er ikke så vanskelig å skjønne hvordan de virker. Lydsignaler varierer i styrke og de svakeste partiene på et spor har lett for å drukne i miksen. Når vi komprimerer signalet skrur vi ned nivået på de sterkeste amplitydene. Dermed kan vi øke lydstyrken på hele sporet slik at de svake partiene blir tydeligere i miksen. På bildet ser du amplitydene på et trommespor. Når jeg komprimerer sporet dempes nivået på de kraftigste signalene. Lydsignalet kan dermed forsterkes litt uten å klippe og man kan høre de svake mellomslagene mye tydeligere i miksen. Kompressorer brukes på alle nivåer i en miks. De kan settes inn direkte på sporet, brukes til å klemme sammen forskjellige signaler i en gruppe og på masterfaderen for å hindre overstyringer avsignalet når man bouncer ned en miks. 21

Kontrollere eller parametere Parametrene som kan justeres på en kompressor variere litt fra modell til modell. Men de aller fleste har: Threshold - bestemmer hvilket nivå komprimeringen skal begynne på. Ratio - bestemmer hvor mye eller hvor hardt du komprimerer. Attack - bestemmer hvor fort kompressoren skal begynne å jobbe. Release - bestemmer hvor fort komprimeringen skal slåes av. Gain eller make-up gain - bestemmer hvor mye du øker lydstyrken etter kompresjon (det er ofte lurt at lydstyrken er like høy etter kompresjon som før) Hard og soft knee - bestemmer hvordan overgangen mellom komprimert og ukomprimert signal skal være Illustrasjonen viser Digidesigns Compressor/Limiter Dyn3 Threshold (terskel) : Threshold er terskelen nivået på lydsignalet skal over før kompressoren begynner å jobbe. Når nivået stiger over terskelen demper kompressoren den delen av signalet som er over terskelen. Når signalnivået synker under terskelen påvirker ikke lenger kompressoren lydsignalet. Den røde linjen på figuren under beskriver Thresholdnivået. Der amplitydene stiger over terskelen vil lydsignalet bli komprimert mens nivåene under terskelen vil være uforandret. Noen kompressorer har ikke threshold-kontroller. Der er threshold-nivået fast. På disse er det en kontroller som styrer inngangsnivået på lydsignalet ditt og du bestemmer hvor kompresjonen starter med å skru denne opp eller ned. 22

Ratio (komprimeringsgrad) Ratio heter den kontrolleren som bestemmer hvor mye du komprimerer lyden. Kompresjonsgraden blir angitt som et forholdstall, for eksempel 3:1. Dette betyr at når styrken på lydsignalet ditt øker med 3 db før kompresjon blir den redusert til 1 db etter kompresjon. Noen kompressorer har trinnløse kontroller for ratio. Det er også ganske vanlig å ha brytere der du velger mellom 2:1, 4:1, 8:1, 12:1 og 20:1. På noen kompressorer kan du til å med velge 1:1. Alle kompressorer farger lyden og noen ganger brukes de bare til å gi lyden litt spesiell karakter og da kan 1:1 være kjekk å ha. Det kan virke litt søkt å forflate lyden med komprimering men klangkarakterene på lyden forandrer du ikke. Bare tenk på hvordan en tromme eller et piano låter når man spiller forsiktig kontra voldsomt på den. Karakteren på klangen av instrumentene forandrer seg drastisk. Disse kvalitetene forandrer du ikke ved kompresjon, men du forandrer på dynamikken i lyden og det kan gå utover klarheten i opptaket dersom du komprimerer der tidlige transientene for mye. Selv om du reduserer dynamikken på opptakene dine drastisk vil det fortsatt høres ut som om det er mye dynamikk til stede i miksen din. Attack (anslag) Denne kontrolleren styrer hvor fort kompressoren skal begynne å jobbe. Du bestemmer tiden det tar før kompressoren begynner å reagere etter at lydstyrken har steget over threshold nivået. Når det gjelder attack opererer vi med millisekunder, det vil si tusendeler av et sekund. 100 ms (0,1 sekund) er for eksempel veldig lang attacktid. På perkussive lyder kan det være fint med lang attack tid for å beholde smellet i begynnelsen av lyden. Dette gjør også at lyden høres klarere ut. På vokaler kan det være fint med kort attack-tid slik at harde konsonanter og s-lyder i begynnelsen av ordene ikke blir for kraftige. På figuren viser den svarte linja thresholden og den røde pila ei attack-tid på 4 ms (0,004 sekund) Release Når kompressoren får inn et kraftig lydsignal presser den amplityden ned, Release styrer den tiden det tar fra lydstyrken har sunket under thresholden til kompresjonen slutter. Setter du release-tiden til 100 ms betyr det at kompressoren slipper taket i lyden 100 ms etter at nivået på signalet har falt under thresholden din dersom det ikke har kommet et nytt sterkt signal på sporet ditt. Jobber du med materiale som har en definert rytme er det ofte greit å stille inn releasetiden slik at den slipper opp før neste tunge slag (for eksempel en basstromme). 23

På figuren viser den svarte linja thresholden og den røde pila viser en release-tid på 50 ms som er veldig kort. Bruker du kort release-tid kan du få pumping det vil si at det høres ut som at lyden din pumpes opp når kompresjonen slipper. For å motvirke pumping kan du ganske enkelt øke release tiden. Før i tiden var pumping et skjellsord men jeg hører at det blir brukt mye som en fancy effekt i nyere pop produksjoner. Trendene kommer og trendene går... Attack og Release kontrollene er noe av det som er mest forskjellig fra kompressor til kompressor og man må prøve seg litt fram for å lære seg hvordan de forskjellige modellene fungerer. Mange kompressorer har en funksjon som setter attack og release tiden automatisk ut fra den dynamiske karakteren på lydsignalet. Ofte virker denne veldig bra og den er vel verdt å prøve. På noen kompressorer er det flere forhåndsinnstillinger (som regel kalt presets) man kan velge mellom. Disse er det ofte lurt å prøve. Moralen er at så lenge det låter bedre etter kompresjon enn det gjør før kompresjon er det greit. Hva som låter bedre er riktignok en svært subjektiv vurdering. Gain, make-up gain eller output gain: Kjært barn har mange navn. Denne kontrolleren justerer nivået på signalet etter kompresjon. Når du komprimerer de sterkeste delene av et lydsignal blir signalet svakere. Som regel bør lydstyrken på signalet være like kraftig etter kompresjon som før. Et godt utgangspunkt er å justere gainen slik at lydsignalet høres like høyt ut før og etter kompresjon. Hard og Soft Knee. Med Knee kontrolleren kan du bestemme hvordan kompressoren skal begynne å jobbe. Med Hard Knee klemmer du lyden momentant ned med en gang lydstyrken når threshold nivået. Når du bruker Soft Knee starter kompresjonen litt før lydstyrken når threshold verdien du har valgt. Kompresjonen blir da litt mykere og signalet blir jevnere rundt threshold nivået. Grafen over viser en hard knee kurve og grafen under viser en soft knee kurve. Se bøyen på kurven. Den symboliserer forskjellen mellom hard- og soft- knee. 24

Mange lyder, særlig perkussive, vil høres litt tøffere ut med hard knee prøv å bytte litt mellom hard og soft og hør nøye på forskjellene i anslaget på lydene. Soft knee fungerer bra på for eksempel strykere, stemmer og andre lyder med langsom attack. Meter: De aller fleste kompressorer har en eller annen form for meter. Her kan du se hvordan signalet behandles i prosessen. Det kan være både VU-meter og LED- eller Peakmeter. På figuren ser du nivåer for innsignalet, utsignalet og reduksjonen i lydstyrken. In er styrken på signalet ditt før kompresjon. Out er nivået etter kompresjon. Det er ofte lurt å justere på gain-kontrollen slik at nivåene på inn og ut signalet er like. Sjekk hvordan det høres ut før og etter kompresjon ved å bruke Bypass-knappen. For å kunne bedømme resultatet bør lydstyrken før og etter kompresjonen være lik. Vi blir lett forførte til ar det kraftigste lydsignalet låter best. GR står i dette tilfellet for Gain Reduksjon (nivåreduksjon på norsk) og illustrerer hvor mye kompresjonene reduserer lydstyrken på toppene i signalet. Ofte har kompressorer bare ett meter med knapper der du velger om du vil se på signaler før kompresjon, etter kompresjon eller lese reduksjonen i lydstyrken. Kompressoren på bildet over har VU-meter og du kan trykke på knappene under metermenyen for å velge hva metret skal lese. 25

Peak eller led meter viser den miste lille endring i signalet kompressoren lager mens VU-meter er mye tregere. Når VU metret så vidt beveger seg innenfor 0-1 db kan det tilsvare utslag på 3-6 db på peak/led meter. Sidechain eller Key input De fleste dynamikkprosessorer har sidechain inngang. Den brukes til å la et annet lydsignal styre kompressoren eller f.eks gaten. Du kan for eksempel la vokal sporet styre kompresjonen på gitarsporet ditt. Du lager en tapping fra vokalen til en kompressor som står på gitar sporet ditt slik at den demper det littegrann når vokalen kommer inn. Da blir det litt mer plass til vokalen i miksen din. Dette trikset har jeg brukt når jeg har mikset deathmetallåter eller annet materiale med veldig intense lydbilder. Lydsignalet går ubehandlet igjennom kompressoren så lenge vokalsporet er stille, men når det kommer inn klemmer kompressoren gitaren litt sammen fordi kompressoren hører på sidechain-inngangen. Skal man legge en voiceover på en lydmiks til for eksempel en film kan du sette opp en kompressor på miksen din. Lag en tapping fra stemmesporet ditt til sidechain/key inngangen på kompressoren din. La lydmiksen din gå ubehandlet igjennom kompressoren og juster den slik at den demper lydmiksen når den får signal inn på sidechain/key inngangen. Denne teknikken kalles for ducking og er også mye brukt på radio for å dempe bakgrunnsmusikk når noen snakker. Bruk av kompressorer. Det er som regel lurt å komprimere signalet litt flere ganger enn å komprimere mye én gang. I en produksjonssituasjon pleier jeg å komprimere stemmer med kort attack- og releasetid når jeg spiller dem inn for å dempe de aller kraftigste amplityden litt. Dette gjør jeg både for å forhindre overstyringer og for å minske de dynamiske variasjonene. Når jeg mikser bruker jeg gjerne lengre release-tid for at ikke inn- og utpust skal bli for dominerende og for at svake partier skal bli litt tydeligere. Ofte er det mange stemmer i enn låt (doblinger og koringer f.eks). Disse pleier jeg å legge ut til en gruppe som jeg klemmer sammen med en kompressor. Til slutt går gjerne hele miksen gjennom et masterspor og der står det nok en kompressor som jeg bruker til å redusere peaker for å hindre overstyringer og klemme sammen hele miksen slik at den blir mer homogen. Det er all grunn til å være forsiktig med masterkompressoren. I de aller fleste tilfeller skal miksen din masteres. Dersom du har klemt miksen din for mye sammen får masteringteknikeren nærmest en umulig oppgave når han skal tilpasse materialet ditt til et publiseringsformat (for eksempel CD, mp3, vinyl eller radio / TV bruk) Jeg har skrevet det før; vær nøye med å bruk bypass knappen ofte når du justerer kontrollene på kompressoren slik at du hører på lyden din med og uten kompresjon. Dermed finner du ut hva kompressoren egentlig gjør med lyden din. Husk å sjekk gain kontrollene, da lyden alltid høres bedre ut når den er høyere. Triks: Parallell kompresjon: Når du jobber med en miks som har trommesett innspilt på flere spor kan du i tilegg til og la lydsignalene gå rett i miks rute alle trommelydene til en stereo bus. På denne bussen setter du opp en kompressor med kort attakk og release tid og høy ratio verdi. Da klemmer du attakket sammen. Etterklangen i trommene blir fyldigere og mellomslag på for eksempel skarpen blir tydeligere. Når du blander de komprimerte signalene med de ukomprimerte beholder du attakket i trommene reint og transparent, samtidig som du får jevnere trøkk og smådetaljene 26

tydelig i miksen. Dette trikset fungerer som regel bra på alle typer beslektede signaler i en miks slik som for eksempel flere gitar spor, koringer eller strykere. Også i mastering kan parallellkompresjon fungere fint. Du kopierer miksen din over på et nytt spor slik at filene ligger parallelt. Pass på at de ligger i synk helt ned på sampelnivå. Ligger de litt ute av fase høres det med en gang og det låter neppe vakkert. På det ene sporet setter du inn en kompressor som du stiller inn omtrent slik jeg beskrev over. Dermed har du dynamikken intakt på det ene sporet og tydelige detaljer på det andre så kan du justere nivåene til du syntes det fungerer. Ofte trenger du ikke å legge det komprimerte sporet så veldig høyt i miksen og det kan være en fordel å bruke en EQ før kompressoren slik at du kan filtrere ut frekvenser som maskerer miksen før kompresjon. Vær nøye med å passe på at sporene ligger helt likt ellers vil du få faseforskyvninger. Litt om Kompressorer og mastering av Jens Jørgen Dammerud Lyd høres bedre ut når den er sterkere. Det er noe platebransjen og radiostasjoner har benyttet seg av. For ca 20 år siden ble CD-er som regel masteret slik at nivået aldri oversteg maks utslag. Med stor dynamikk i innspillingen fører det til at lydnivået på CD-en blir lavt. Ved å redusere dynamikken i CD-en kan man skru opp det generelle nivået (Make-up gain) på CD-en og den vil låte sterkere med samme nivå på forsterkeren når du spiller av CD-en. Med årene har kompresjonsgraden økt jevnt og trutt. Mange pop CD-er mastres nå slik at signalet klipper veldig ofte på CD-en for å få det så sterkt som mulig. Dette er blitt referert til som the loudness race og har i den seinere tid fått mange motstandere blant masterteknikere og Hi-Fi-entusiaster. Blant annet Bob Katz har engasjert seg i dette og har laget en liste over pop-cder som er masteret med god klarhet og dynamikk, se http://www.digido.com/misccontent/honor-roll.html. Men er ikke dette bare fint da? kan man undres. Med 16 bit oppløsningen på CD-en (teoretisk 96 db dynamikk) vil man ha god avspillingskvalitet selv om nivået ikke maksimeres fullstendig. Den man taper med komprimering er klarhet og det som kalles mikrodynamikk, de små variasjonene i signalet. Anslaget til instrumenter er viktig for oppfattelse av deres karakter. Ved å komprimere kan anslaget bli så forvrengt at klarheten går ned, og det blir ikke noe sprut i lyden (musikk med flat dynamikk låter ofte kjedelig og flatt, den egner seg bare som bakgrunnsmusikk). I mange situasjoner kan man argumentere at det er bedre at kompresjonen skjes på avspillingssiden sånn at lytteren selv kan bestemme dynamikken og klarheten. Men å bygge inn en kompressor i kommersielle Hi Fi forsterkere vil antakelig bære like galt avsted som grafiske EQ-er gjorde i sin tid, Komprimering er et nyttig verktøy, men vei fordeler mot ulemper, og vurder ut fra sammenhengen hva som passer best. Bruk av Busser Busser har fått navn etter busses eller aux sends i analoge miksebord. Funksjonen er å sende et lydsignal fra et sted i miksen til et annet. I en stereomiks går vanligvis lyden fra sporene til utgang 1 og 2 som er koblet mot monitorene i kontrollrommet ditt. Du bruker bussene i Pro Tools til å sende signalene internt i miksen din LE versjonen av Pro Tools har 32 busser og TDM / HD versjonen har mange flere. Her skal vi se på hvordan man bruker disse bussene i praksis. 27

Busser til Romklang Når man skal legge romklang på en gruppe instrumenter som for eksempel alle trommene i et trommesett er det fint å bruke samme klangen på alle. For det første er det lettere å lage en homogen lyd for det andre bruker datamaskinen mindre CPU kraft på å kjøre en klang for flere instrumenter en på å kjøre en klang per instrument. Slik gjør du: Lag et stereo Aux input spor klanger låter alltid bedre i stereo en mono. Vær nøye med å stile inn klangen din slik at det tørre signalet ikke går igjennom pluggen. Sett input på Aux sporet til Bus 1-2 og sett opp en romklang plug-in på det. Lag en send med Bus 1-2 fra alle sporene du ønsker å sende til klangen. Nå kan du sende lydsignaler fra audio sporene til klang sporet (som er et Aux Input spor) via Bus 1 og 2. Romklanger fungerer best i stereo. Når du bruker to busser til send (Bus 1-2) kan du med Pan kontrolleren i send fader vinduet bestemme om du vil legge instrumentene over til den ene eller andre siden av klangen. Når du trykker på feltet som er merket Bus 1-2 kommer dette vinduet opp: Med faderen bestemmer du nivået på signalet du sender til Bus 1-2. Jo høyere du skrur faderen jo signal sender du til klangen og dette gir deg mere klang på det 28

instrumentet Med Pan bestemmer du om du vil legge signalet mot høyre eller venstre i klangen som er stereo. Med faderne på instrument sporene bestemmer du hvor høyt de tørre signalene skal ligge i miksen. Med Send faderen bestemmer du hvor mye av signalet som skal til klangen og med faderen på Trommeklang sporet (som er et Aux input spor) bestemmer du hvor høyt klangen din skal ligge i miksen. Ofte er det lurt å sette inn en EQ etter klangen på Aux sporet slik at du kan filtrere ut frekvenser som låter dårlig i klangen din. Komprimering av Trommesett eller flere spor sammen: Når man jobber med spor som har mye dynamikk slik som trommeopptak gjerne har er det lurt å komprimere lyden slik at de svakeste slagene ikke forsvinner i miksen. Jeg pleier å rute alle trommesporene til en felles kompresjon og klemme de sammen for at mellomslagen på skarpen og syngingen av tam tam trommene skal komme fram i miksen. Her ruter jeg lydsignalet med Bus 3-4 til et Aux spor som heter kompressor på illustrasjonen. Kompressorer farger nesten alltid lyden og jeg foretrekker at anslagene og transient gjengivelsen på trommeopptakene i miksen min ikke blir komprimert. Derfor lar jeg 29

trommesporene også gå ukomprimert i miksen via den vanlige utgangen (Audio 1-2) i tilegg til de komprimerte signalene. Sub Master. I eksemplene jeg har brukt over har jeg trommene mine på 11 spor. Dette er litt tungvint dersom jeg ønsker å skru trommene litt høyere eller lavere i miksen. Derfor lager jeg en Sub miks at trommene som jeg sender med Bus 5-6 til en felles fader som jeg bruker til å kontrollere lydnivået på trommene mine. Jeg ruter trommesporene, overhead sporene, cymballen, trommeklangen og kompressor sporet til et nytt Aux Spor som her kaller trommer med å sende output signalet på kanalene til Bus 5-6. Input på Trommer velger jeg til Bus 5-6. Output går til Analog 1-2 som vanlig. Dermed kan jeg kontrollere nivået på alle trommesporene med en fader. Nå har jeg gått igjennom hvordan men kan sende samme lydsignalet til tre forskjellige veier i miksen min. Bus 1-2 bruker jeg til å sende lyden til en klang. Bus 3-4 bruker jeg til å sende lyden til en kompressor. Bus 5-6 bruker jeg til å sende lydsignalene til en sub master. 30

Bus til ekko / delay Når jeg jobber med ekko (delay på engelsk og forsinkelse på norsk) i en miks liker jeg å ha det forsinka signalet på en egen fader. Det er flere grunner for det. Først å fremst liker jeg å kunne justere nivåforskjellene mellom direktesignalet og det forsinka signalet med hver sin spak. Det kan også være fint å kunne panorere direktesignalet og forsinkelsen forskjellig, sende bare ekkoet til en klang eller sette opp en EQ bare på det forsinkede signalet og så videre. I eksemplet legger jeg ekko på et vokal opptak. Her har jeg satt opp et mono Aux spor til å kontrollere ekkoet med som også er mono. Da trenger jeg bare å bruke en enkel bus. I eksemplet over har jeg valgt Bus 11. Som du ser på illustrasjonen er det ingen panoreringskontroller på send faderen min her. Triks: Finn fram et vokal spor og lag et Aux spor og sett inn en delay plug-in. Still inn delay pluggen din slik det ikke går direktesignal gjennom den og still alle parametrene til null. Panorer direktesignalet og delay sporet ditt ut til hver sin side. Ta tak i den kontrolleren som styrer delay tiden og dra den sakte oppover. Hør på hvordan samklangen mellom direktesignalet og det forsinkede signalet begynner å forandre seg allerede ved 1.5 ms forsinkelse (et milisekund er en tusendel av et sekund). Du må forbi 50 millisekunders forsinkelse før du begynner å oppfatte forsinkelsen som en dobbling og nærmere 100 før du begynner å oppfatte forsinkelsen som et ekko. Med dette trikset kan man lage mange fine effekter uten at høres ut som ekko 31

Mikrofonopptak med plug-ins. Når det er vokal med i et musikkstykke er nesten alltid stemmen som er det viktigste instrumentet. Stemmeopptakene er også vanskelige å behandle elektronisk. Vi er så vante til å forholde oss til lyden av en menneskestemme hører vi fort når den blir manipulert. Derfor er det svert viktig at utgangspunktet er så godt som mulig før du begynner å mikse låten din. I Pro Tools tandard pakken følger det med flere gode plugins og de gode verktøy også når man gjør lydopptak. Når du spiller inn lyd rett på et Audio-spor kan du ikke bruke disse til å behandle lyden før blir tatt opp, de kan bare brukes til å behandle lyden som spilles fra harddisken din. Dersom du bruker et Aux-spor som inngang kan du behandle lyden før den blir tatt opp. For eksempel er det greit å kunne bruke en simulert gitarforsterker til å farge gitarlyden når man spiler inn gitar, eller EQ og kompressor når du tar opp en stemme slik som illustrasjonen viser. Slik gjør du: Åpne sessionen din. Gå til Track-menyen, velg New og lag et Au- Input-spor som inngangskanal og et audio-spor til å ta opp på. Du kobler mikrofonen din til en av inngangene på lydkortet ditt, og velger den samme inngangen i Aux Input-sporet. Sett opp en ledig Bus (i illustrasjonen har jeg brukt Bus 1) som output på Aux-sporet ditt. Velg den same busen som input på audiosporet ditt slik at du sender lyden fra Auxkanalen til lydsporet som du ønsker å ta opp på. Opptaksnivået inn på audiosporet ditt regulerer du med faderen på Aux-inngangen. Pass deg for røde peak-indikatorer (som varsler overstyringer). Du kan laste de plug-inene du vil bruke opp i Aux-sporet, og foreta de justeringene du ønsker for å forme inngangssignalet ditt før du tar det opp. I ekseplet har jeg satt opp en EQ og kompresjon som ofte brukes til stemme opptak. 32

Effekter til Cue miksen din Miksen musikkeren har i hodetelefonene sine når man spiler inn lydpålegg kalles gjerne en cue-miks. Når man gjør opptak av vokal ønsker ofte sangeren en litt smigrende romklang på øret slik at stemmen høres fyldigere ut i hodetelefonene. (Tørr stemme låter veldig kunstig.) Klangen bør være i stereo. For å få dette til lager du et Stereo Aux input-spor. Lag en Send på det sporet der du tar opp lyden. Bruk en ledig stereobus (i illustrasjonen bruker jeg Bus 3-4) til å sende lyden fra opptakssporet. Velg Send-Busen din som input på Stereo Aux-sporet. Last inn en klang på Stereo Aux-sporet, og dra opp faderen på senden din slik at du sender lyd fra audiosporet til klangsporet. Bruk faderen på StereoAux-sporet til å sette ønskelig nivå på klangreturen din, slik at sangeren får den støtten han eller hun trenger. Problemer med Pro Tools: Her kommer et lite tilegg til teksten. Av og til får man uforståelige feilmeldinger eller andre problemer med Pro Tools Her finner du forslag til løsninger på de mest vanlige Pro Tools problemene og nødvendige vedlikehold rutiner. Problems with Pro Tools? Please try the following: 1) Trash Preferences: Mac Hard Drive > Users > users file folder > Library > Preferences. Drag to Trash: com.digidesign.protools.plist, DAE prefs, Digisetup.OSX and any Pro Tools LE preferences files. 2) For all Mounted Hard drives trash Volume.ddb files: Go to Mac Hard Drive (or the hard drive with your OSX installation)> Digidesign Database > Volume.ddb. 33