NOKSK Tll>SSKRlkT FOR MISJON 311998 175 Egede Instituttet 1997 1. Styret og administrasjonen Egede Instituttets styre har fra Arsinotet 1997 bestitt av Viggo Koch (leder), Arne Tolo, Tormod Engelsviken, Notto R. Thelle, Jan-Martin Berentsen (oppnevnt av staten f.0.m. 1/1-96), Tore Laugerud (instituttleder) - og varamedlenlnler Reidun Kyllingstad, Arild Roinarheim og Karl Olav Sandnes. Det har vxrt holdt 4 mmter, og 30 saker har vxrt behandlet. Instituttet har vxrt ledet av misjonsprest, cancl, theol. Tore Laugerud, i 30 % stilling. Instituttleder har ogsi vxrt redaksjonssekretxr for Norsk tidsskrift for misjon. Biblioteket har vzrt ledet av bibliotekar Sigrid Sei~n Halse t.0.m. 30.08 og av Eva Berger J0rgensen f.o.tn. 01.09, begge i halv stilling. Arbeidet n~ed nyreligiasitet har vxrt ledet av instituttlektor Arne Tord Sveinall i 20 % stilling. Professor dr. theol. Jan-Martin Berentsen har redigert tidsskriftet. Regnskapet har vxrt fmrt av Kai Rune Byberg. 2. Aktiviteter 2.1. Biblioteket Etter at utlinet ble autolnatisert i 1994, har det vxrt en stor mkning i MFs zrtldn. Selv on^ det fortsatt ikke er n~ulig i ta ut egen statistikk for Egede instituttets bibliotek, er det ingen tvil 0111 at dette gjelder for instituttets boker sivel sonl for MFs. Fjernlinet ligger litt lavere enn fjorirets. Tilveksten var pi 157 hind. Det gir en total mengde pi 10.530 bincl. Bokniassen onlfatter litteratnr innenfor fagon~ridene misjons- og religionsvitenskap, inklusive tredjeverdens teologi og kirker. Biblioteket pretenclerer i ha landets beste og ixlest omfattende boksanlling innen feltet nyreligimsitet.
176 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 311998 Tidsskriftabonnementet omfatter 64 periodika. En stor del av disse utgis i den tredje verden. Konvelzering av kortkatalogen ti1 data er en oppgave som normalt gjmres ved ledig kapasitet. Men i det fmrste halvir av 1997 gjennomfmrte biblioteket et ~prosjekt kortkonvertering pi grunnlag av midler gitt av Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Det ble avsatt 44.830 kroner ti1 dette og dekket lmnn ti1 bibliotekar Sigrid Seim Halse som has arbeidet med prosjektet i halv stilling i tidsrommet 01.01-15.08, ved siden av hennes ordinzre halve stilling som leder av Egede Instituttets bibliotek. I lmpet av prosjektperioden ble det konvertert 511 nye titler. Det innebzrer at litteraturen klassifisert etter Dewey klassifikasjonssystem innenfor de prioriterte faggruppene missiologi, mkumenikk, 3.verdens teologi, de store religioner (islam, buddhisme, hinduisme) samt afrikansk, asiatisk, kinesisk og japansk historie, ni er ferdig konverterte. Nzrmere 1/3 av bibliotekets litteratur er ni registrert pi data. Egede instituttet har ogsi i 1997 ordnet og lint ut innkommet materiale fra Argus ti1 klipparkiv i nyreligimitet etter et omfattende emneregister. Det er tilrettelagt for bsukere fra utdanningsinstitusjoner og organisasjoner som samarbeider on1 prosjektet. 2.2. Norsk tidsskrift for misjon Etter 9 ir rned Notto R. Thelle som redaktmr, overtok Jan-Martin Berentsen som leder av NOTMs redaksjon f.0.m. nr 1/97. Siden starten i 1947 has redaktmrstillingen alternert mellom lzrestolene i misjonsvitenskap ved Det Teologiske Menighetsfakultet og Teologisk fakultet, UiO. Instituttet mnsker i fortsette denne faglige linjen i tidsskriftets redaksjon. Sarntidig har Misjonshmgskolens oppkornst som et senter for misjonsforskning i Norge gjort det naturlig i inkludere institusjonen enda tettere i arbeidet med tidsskriftet. NOTM kom i 1997 med 4 ordinzre nummer i ca. 64 sider, som inneholdt faglige artikler om den tredje verdens kirker, evangeliuln og kultur, religionsmotet, religionsteologi, misjonshistorie, misjonsstrategi og misjonsteologi, foruten rapporter og bokanmeldelser. Tidsskriftet formidler stoff fra Egede instituttets refleksjonsprosess -Misjonsforstielse pi norsku f.o.m, nr. 4/97 (se nedenfor). Abonnelnentstallet pr. 31/12-97 var 378, av disse er 330 betalende. B1.a. et aktivt rekn~tteringsframstmt mot norske misjonzrer har gitt 28 nye abonnenter i 1997. 29 abonnement har imidlertid blitt oppsagt eller strmket p.g.a. manglende betaling i samme tidsrom. Det betyr en netto nedgang pi 1 abonnent og en irlig utskifting pi hele 9 % av abonnementsmassen i 1997.
NORSK TIDSSKRIFI FOR MISJON 311998 177 Materialet viser at den store avgangen b1.a. henger salnlnen med.foreldelsen,t av den tradisjonelle misjonsbevegelsen, og med stlukturrasjonaliseringene i organisasjonsbildet. At NOTM i denne situasjonen (nesten) har klart i holde stillingen viser en betydelig evne ti1 nyrekruttering. Det totale potensialet er imidlertid mye stmrre enn abonnementstallet tilsier. Manglende oppslutning om et felles fagtidsskrift som NOTM reflekterer trolig en g~vnnleggende mange1 pi samhandling, koordinering og konsentrert kraft i norsk misjonsbevegelse for tiden. 2.3. Missiologisk forum Missiologisk forum er et ipent fagforum for missiologi i Norge under Egede Instituttets paraply. Det har i 1997 vxrt avholdt et seminar i samarbeid med Mellomkirkelig Rid for DNK om ~~Kirkenes Verdensrids konferanse om misjon og evangelisering, Brasil 1996.8. Innledere var Sigrun Mmgedal, Ole D. Hagesxther, Tore Johnsen og Anne Karin Kristensen. Videre har man avholdt to temakvelder i en refleksjonsprosess om,-misjonsforstielse pi norskx. Prosessen vil besti av tre stadier: kartlegging, vurdering og ny praksis. Innledere pi kartleggingsmmtet var Torbjmrn Lied (Den norske Santalmisjon), Anfinn Skaaheirn (Det Norske Lutherske Indremisjonsselskapet), Reinert Innvzr (Pinsevennenes Ytremisjon) og Gyvind Helliesen (Metodistkirken). Pi vurderingslnmtet innledet Hilde Sxbm Fjeldstad, (Luthersk Bibel- og Menighetsseminar), Jan-Martin Berentsen (Misjonshmgskolen) og Notto R. Thelle (Teologisk fakultet). Formilet med prosessen, som fortsetter i 1998, er i trekke kirkesamfunn, organisasjoner og institusjoner lned i en felles refleksjon om misjonsforstielsen og den tilhmrende praksis i en tid preget av sterke endringer kirkelig, samfunnsmessig og kulturelt. Materialet fra prosessen trykkes i NOTM. Missiologisk forum har ogsi vzrt invitert ti1 et seminar med Tony Lambert om "Cults in the Chinese Church - stedegne sekter og bevegelser innen kinesisk kristenliv" - pi initiativ fra China instituttet, Fjellhaug skoler. Oppslutningen om mmtene har vzrt jevnt god med 28 pi sen~inaret og henholdsvis 32 og 22 pi temakveldene. Forumet hadde ved irsskiftet ca 70 medlemmer som lnottar lmpende informasjon om virksomheten. Mmtene er apne for alle. 2.4. Missio Nordica Gjennom Nordisk institutt for lnisjonsforskning og ekumenisk forsk-
178 NORSK TlDSSKRlFT FOR MlSJON 311998 ning (NIME) deltar Egede instituttet i det internordiske forskningsprosjektet Missio Nordica. Prosjektet sikter pi i gi en mest mulig fullstendig bibliografisk oversikt over baker, artikler og upublisert materiale om lnisjon og tilgrensende fagotnrader sol11 skrives i Norden eller av nordiske forfattere. Egede Instituttet er organisasjons~nessig forankringspunkt for Missio Nordica i Norge lned ansvar for infornlasjon om og finansiering av prosjektet. Instituttet har ogsa hatt ansvar for salg og abonnernent pi den skriftlige utgaven av misjonsbibliografien. Denne ble awiklet etter vedtak i NIMEs styre hmsten 1997. Prosjektet gar ni videre basert pa datainforlnasjon via Internett. Gjennom NIME deltar Instituttet ogsi i internordiske forskningsprosjekter om lnisjonsarkiver og religionsteologi. 2.5. Nyreligimitetsarbeidet Innenfor feltet nyreligimsitet har arbeidsoppgavene vzrt: a) Oppbygging av bok og tidsskriftsamling; b) Klipparkiv over artikler fra dags- og ukepresse (se biblioteket); c) studie- og kartleggingsarbeid; d) kurs- og foredragsvirksomhet; e) samtaler med avhoppere fra nyreligiase bevegelser; 0 pressekontakt og informasjon. Ogsi i 1997 har studie- og kartleggingsarbeidet vat konsentrert om sektofre Man har arbeidet for i skape et bedre behandlingstilbud for disse i samarbeid lned Institutt for Sjelesorg. En samtalegruppe ble opprettet hmsten 1997. Videre er det etablert en fellesskandinavisk fagkongress for sektofferproblematikk. Denne hadde sin fmrste sammenkomst i august 1997. I samarbeid med Kirkeridet og Institutt for Sjelesorg har EI arrangert et irlig kurs for kontakt- og ressurspersoner for kartlegging og informasjon om nyreligimse bevegelser i bispedmmmene og frikirkene. I tillegg har det vzrt holdt en rekke foredrag b1.a. ved skoler og utdanningsinstitusjoner. Det arbeides med smknad om stmtte ti1 et prosjekt med inforlnasjon om nyreligiasitet over internett. 2.6. Misjonsfodning Egede Instituttet har inngitt samarbeid med Stiftelsen Kirkeforskning otn prosjektet ~~Misjonerende menigheter. En undersmkelse av engasjementet for ytremisjon i Den norske kirkes menigheter.. Instit~~ttleder Tore Laugerud inngir i en forskergruppe under ledelse av Harald Hegstad son1 skal arbeide lned prosjektet. Prosjektet gir over 3 ir med oppstart 01.01.98.
NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 311998 179 3. @konomi Regnskapet for 1997 vises et driftsunderskudd pi kr. 11.745 sorn ble belastet egenkapitalen son1 dermed utgjmr kr. 86.542 pr. 31.12.97. 3.1 Inntekter Egede Instituttet driver sin virksolnhet pi grunnlag av gaver fra enkeltpersoner og menigheter, tilskudd fra kirkesamfunn/ misjonsorganisasjoner og stmtte fra staten. Statsstmtten er i dag avgjmrende for driften av instituttet (40% av inntektene). I detalj fordeler inntektene i 1997 seg slik: I gaver fra enkeltpersoner koln det inn kr. 41.050, en pen mkning Era foregiende is (34.250) og det hmyeste tallet noensinne pi denne posten. Ordningen lned skattefritak gir et godt utgangspunkt, Inen mkningen reflekterer trolig at instituttet er i ferd med i markere seg tydeligere i kirkebildet. Fra Misjonsorganisasjoner/kirkesamfunn kom det kr. 63.900, ca. 1.500 mindre enn iret fmr. Tallet has vzrt stabilt de siste 6-7 ir. Fra ~nenigheter og grupper kom det kr. 233.01, hovedsakelig i form av kirkeofringer. Det er en sterk reduksjon pi ca. kr.13.000 fra fjoriret, men tallet svinger sterkt da mange menigheter has offer ti1 instituttet 3. hvert is e.1. I et lengre perspektiv er tallet stabilt. Trolig bidrar nyreligimsitetsprosjektet ti1 at Egede instituttet klarer i holde stand i den stadig mkende konkurransen om kirkeofringene. Forretningsmessige inntekter ko~n fra nyreligimsitetsarbeidet, kr. 17.585, Missiologisk foruln kr. 4.400 og Norsk tidsskrift for rnisjon kr 145.133 (brutto). Tilskuddet fra staten var pi kr 229.000 (en mkning pi kr. 4.0001, og en hadde kr. 13.500 i diverse inntekter. I tillegg komtner kr. 15.000 ti1 prosjekt konvertering av kortkatalog. 3.2. Utgifrer I 1997 var personalkostnadene kr. 286.623. I dette inngar lmnn ti1 leder, bibliotekar og instituttlektor i nyreligimsitet, samt lnidler ti1 prosjekt konvertering av kortkatalog. Husleia var kr. 25.948, og innkjmp av bmker og tidssklifter kr, 46.459. Utgifter ti1 kontorhold og diverse belmp seg ti1 henholdsvis kr. 10.559 og 28.677. Spesielle utgifter ti1 nyreligim~itetsa~beidet belap seg ti1 kr. 2.731, og revisjons- og regnskapshonorar 12.900. Norsk tidsskrift for ~nisjon hadde utgifter pi tilsalnlnen kr. 150.868. Viggo Koch Tormod Engelsviken Tore Laugerud -1eder- -nestledel. -instituttleder-