Metode for meldingsutvikling i helsesektoren

Metode for meldingsutvikling i helsesektoren forprosjektrapport 23. desember 1998 KITH R 12/98 ISBN 82-7846-053-1

KITH-rapport Tittel Metode for meldingsutvikling i helsesektoren - forprosjektrapport Forfatter(e) Jim J. Yang Oppdragsgiver(e) Sosial- og helsedepartementet Rapportnummer 12/98 ISBN 82-7846-053-1 Godkjent av Bjørn Engum Direktør Sammendrag URL http://www.kith.no/rapportarkiv/met_meld_utv_v10.pdf Dato 23.12.98 Antall sider ii + 22 Kvalitetssikret av Edgar Glück Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset 7005 Trondheim Besøksadresse Sverresgt 15 Telefon 73 59 86 00 Telefaks 73 59 86 11 e-post firmapost@kith.no Foretaksnummer 959 925 496 Prosjektnummer Gradering Åpen I forbindelse med omorganiseringen av standardiseringsarbeid i helsesektoren både nasjonalt (Standardiseringsprogrammet) og internasjonalt (CEN/TC251), foregår det en nasjonal prosess hvor det metodiske grunnlaget for standardiseringsarbeidet gjennomgås og beskrives, deriblant, metode for utvikling av meldingsstandarder. Denne rapporten er resultatet av et forprosjekt hvor metodegrunnlaget for den nasjonale meldingsutviklingen blir gjennomgått og beskrevet, dog avgrenset i denne omgangen til det overordnede prosessnivået. Rapporten vektlegger spesielt forhold mellom det nasjonale og europeiske standardiseringsarbeidet i helsesektoren. Rapporten foreslår til slutt noen viktige områder for videreføringen av dette forprosjektet.

Forord Rapporten er utarbeidet i forbindelse med Sosial- og helsedepartementets program for standardisering av informasjonsutveksling i helsesektoren (Standardiseringsprogrammet). Rapporten er resultatet av et forprosjekt hvor det metodiske grunnlaget for meldingsutviklingen blir gjennomgått og beskrevet på et overordnet prosessnivå. Arbeidet er planlagt videreført i 1999, hvor de ulike delene i prosessen for meldingsutviklingen blir nærmere gjennomgått og beskrevet. i

Innhold 1. INNLEDNING 1 1.1. Problemstilling 1 1.2. Målsetting og avgrensninger 1 1.3. Om dette dokumentet 2 2. MELDINGSUTVIKLING GENERELT 3 2.1. Europeisk standardisering 3 2.2. Nasjonal standardisering 5 2.3. Nasjonale og europeiske meldingsstandarder 6 2.4. Prosess for nasjonal meldingsutvikling 7 3. NASJONALE SUBSETT AV CEN STANDARDER 9 3.1. Innledning 9 3.2. Hvorfor lage nasjonale subsett? 11 3.3. Arbeidsprosessen for subsetting 11 4. NASJONALE STANDARDER (UTEN CEN STANDARDER) 14 4.1. Innledning 14 4.2. Utvikling av nasjonale DIM og GMD/HGMD 15 4.3. Utvikling av nasjonale meldinger 15 4.4. Utvikling av nasjonale Implementasjonsguider 16 5. KONFORMITET MED CEN STANDARDER SENERE 17 5.1. Konformitet med innholdsmessige standarder 17 5.2. Konformitet med syntaksspesifikke meldingsstandarder 17 6. VIDEREFØRING AV PROSJEKTET 19 REFERANSER 20 LISTE OVER FORKORTELSER 22 ii

1. Innledning Dette kapitlet beskriver kort bakgrunnen for dette forprosjektet og for denne rapporten. 1.1. Problemstilling Det europeiske standardiseringsarbeidet innen Helseinformatikk foregår i regi av CEN/TC251 (Comité Européen de Normalisation, Technical Committee 251, Health Informatics, http://www.centc251.org/). I løpet av 1997 ble CEN/TC251 omorganisert fra tidligere 7 til nå 4 arbeidsgrupper (Working Groups). Det nasjonale standardiseringsarbeidet i regi av Sosial- og helsedepartementets program for standardisering av informasjonsutveksling i helsesektoren (Standardiseringsprogrammet) ble også omorganisert tilsvarende i løpet av 1998. I forbindelse med denne omfattende omorganiseringen, foregår det en nasjonal prosess hvor det metodiske grunnlaget for standardiseringsarbeidet gjennomgås og beskrives, deriblant, metode for utvikling av meldingsstandarder. Denne rapporten er et resultat av et forprosjekt hvor metodegrunnlaget for den nasjonale meldingsutviklingen blir gjennomgått og beskrevet. 1.2. Målsetting og avgrensninger På grunn av den begrensede ressursrammen som er avsatt til dette forprosjektet, er forprosjektet avgrenset til det overordnede prosessnivå av meldingsutviklingen. Dette betyr at det ikke er foretatt noe detaljert gjennomgang og beskrivelse av de enkelte delene i meldingsutviklingsprosessen. Dette forprosjektet har som hovedmålsetting å gjennomgå utviklingsprosessen med hensyn på forholdet mellom det nasjonale og europeiske standardiseringsarbeidet i regi av CEN/TC251, med spesiell fokus på utviklingen av nasjonale standarder i forhold til europeiske standarder (CEN ENVer og CEN ENer). Forprosjektet har også som mål å foreslå områder for videreføring i neste fase av prosjektet, med tanke på å etablere et mer fullstendig metodegrunnlag for meldingsutviklingen. 1

1.3. Om dette dokumentet Dette dokumentet er organisert videre som følger: Kap. 2 gir en generell beskrivelse av meldingsutviklingen, europeisk (CEN) og nasjonalt, samt forholdet mellom det europeiske (CEN) og nasjonale standardiseringsarbeidet på dette området. Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 gir en generell beskrivelse av metoden og prosessen for meldingsutviklingen når det foreligger tilsvarende europeiske (CEN) prestandarder eller standarder. gir en generell beskrivelse av metoden og prosessen for meldingsutviklingen når det på utviklingstidspunktet ikke foreligger tilsvarende europeiske (CEN) prestandarder eller standarder. foreslår områder for videreføring av dette foreliggende resultatet, med tanke på å etablere et mer fullstendig og systematisk metodegrunnlag for meldingsutviklingen i det norske helsevesenet. 2

2. Meldingsutvikling generelt Dette kapitlet beskriver den generelle fremgangsmåten for meldingsutviklingen. Kapitlet tar også for seg det europeiske og nasjonale standardiseringsarbeidet samt forholdet mellom disse. 2.1. Europeisk standardisering CEN/TC251/WGI DIM GMD & HGMD syntaksspesifikk meldingsstandard MIG Europeisk standardisering innenfor Helseinformatikk skjer i regi av CEN/TC251 (Comité Européen de Normalisation, Technical Committee 251, http://www.centc251.org/). WGI (Working Group I - Information Models) under CEN/TC251 utarbeider bl.a. forslag til europeiske prestandarder og standarder for meldingsbasert informasjonsutveksling innen ulike standardiseringsområder (f.eks. laboratoriekommunikasjon). Forslagene behandles og godkjennes av CEN til å være europeiske prestandarder (ENV). ENVer revideres og godkjennes som europeiske standarder (CEN ENer) innen tre år etter publikasjonsdatoen (eller forkastes). CEN har utviklet en metodikk for utviklingen av meldingsstandarder for helsesektoren, som er dokumentert i CEN CR 12587 - Methodology for the development of healthcare messages (1). I henhold til denne metodikken skal et standardiseringsområde 1 dokumenteres vha. en Domain Information Model (DIM). En DIM kan imidlertid danne grunnlaget for flere beslektede meldinger 2. Hver av disse meldingene dokumenteres i standarden vha. General Message Description (GMD) og Hierarchical GMD (HGMD). Fra GMD/HGMD utvikler man syntaksspesifikke meldingsstandarder, i syntaks som f.eks. EDIFACT (2), SGML (3), XML (4), ANS.1 (5). For å implementere syntaksspesifikke standarder lager man Message Implementation Guidelines (MIG). Dette er forsøkt illustrert i figur 1. 1 f.eks. laboratoriekommunikasjon. 2 f.eks. innen laboratoriekommunikasjon: laboratorierekvisisjon og laboratoriesvarrapportering. 3

Business domain DIMs (Domain Information Models) GMDs (General Message Descriptions )... <!DOCTYPE SGML-DIS> <DIS-message> <document content>. </document content> <security elements>. </security elements> </DIS-message> SGML-MIG UNH M 1 BGM M 1 DTM C 9 FTX C 9 SG1 M 99 SEQ M 1 PNA M 9 IDE C 9 SPR C 9 QUA C 9 : : EDIFACT-MIG MgmObject::=SEQUENCE { MasterUID [0].. MasterAID [1].. MasterSID [2].. SlaveUID [3].. SlaveAID [4].. SlaveSID [5].. MessURN [6].. MasterADDID [7].... } ASN.1-MIG Figur 1: Meldingsutvikling (DIM/GMD/MIG). Hvorfor DIM/GMD/HGMD? UML som modelleringsspråk Eksisterende CEN ENV med DIM og GMD/HGMD Det gjøres oppmerksom på at CEN/TC251 har valgt kun å legge vekt på DIM og GMD/HGMD ettersom disse informasjonsmodellene beskriver det logiske innholdet og strukturen i meldingene, helt uavhengig av den faktiske implementeringen av meldingene. En slik implementasjonsuavhengig meldingsbeskrivelse er nødvendig for både å kunne lettere takle teknologiskifte over tid og å tillate sammeneksistens av ulike meldingssyntakser (implementeringer). Det er derfor svært viktig å ha konsise og korrekte informasjonsmodeller (i første rekke DIM, og dernest GMD og HGMD ettersom GMD og HGMD er basert på tilhørende DIM). CEN har valgt objektorienterte informasjonsmodeller i UML (Unified Modeling Language, 6) til å dokumentere informasjonsmodeller (DIM/GMD). CEN TC251 har i skrivende stund utgitt følgende fire DIM/GMD/HGMD prestandard dokumenter: ENV 1613 - Messages for exchange of laboratory information (for rekvisisjon og svarrapportering innenfor klinisk kjemi og mikrobiologi), 1995 (i skrivende stund under revisjon) ENV 12538 - Messages for patient referral and discharge (for henvisning og epikrise), 1997 ENV 12539 - Request and report messages for diagnostic service departments (for rekvisisjon og svarrapportering innenfor røntgen og patologi), 1997 4

ENV 12612 - Messages for the exchange of healthcare administrative information (for overføring av administrativ informasjon om pasienter), 1997. Disse prestandardene har en gyldighet på tre år. Ikke-konforme, nasjonale standarder kan eksistere i denne 3-års-perioden. Etter to år skal ENVen kommenteres/oppdateres og fremmes som EN (europeisk standard). Etter dette vil ikke nasjonale standarder som ikke er konforme med CEN EN være gyldige. EBES/EEG09 UN/EDIFACTstandardiserte meldinger ikke nødvendigvis 100% konforme med CEN DIM/GMD/HGMD Nasjonale MIGer/ implementasjonsguider Syntaksspesifikke meldingsstandarder utvikles av andre organisasjoner/parter enn CEN/TC251. EDIFACT-baserte meldingsstandarder standardiseres gjennom UN/EDIFACT-organisasjonen som har et europeisk entry-point i form av EBES (European Board for EDI/EC Standardization, derunder EEG09 - EBES Expert Group 09 Healthcare, http://195.101.128.210/, for helserelaterte meldingsstandarder). UN/EDIFACT- meldingsstandarder blir også separate CEN standarder i henhold til en generell avtale mellom disse to organisasjonene. Se http://www.unece.org/trade/untdid/ for UN/EDIFACT-standardiserte meldinger. EBES ble imidlertid oppløst i juni 1998 og gikk over til å være et Workshop. Det er i skrivende stund uklart hvilke konsekvenser denne endringen vil medføre når det gjelder utarbeidelse av EDIFACTspesifikke meldingsstandarder på europeisk nivå. Det finnes dessuten foreløpig ingen formell organisasjon som håndterer meldingsstandarder i andre syntaks enn EDIFACT i Europa. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at en UN/EDIFACTstandardisert melding ikke nødvendigvis er 100% konform med den tilsvarende CEN-standardiserte DIM/GMD/HGMD som meldingen kan ha tatt utgangspunkt i. Dette skyldes dels av syntaksen selv og dels av at UN/EDIFACT-standardene er ment å dekke mer enn kun Europa. Når en meldingsstandard skal tas i bruk nasjonalt vil en vanligvis basere seg på den tilgrunnliggende internasjonale (pre-)standarden på meldingsinnholdet, dvs. i vårt tilfelle CEN (pre-)standard (DIM, GMD, HGMD), samt velge en hensiktsmessig internasjonal meldingsstandard for den konkrete overføringen, f.eks. en EDIFACT meldingsstandard. Den nasjonale implementeringen vil vanligvis basere seg på et nasjonalt subsett av meldingsinnholdet, CEN DIM/GMD/HGMD, og et nasjonalt subsett av meldingsstandarden, EDIFACT-meldingen. Dette dokumenteres i form av nasjonale implementasjonsguider (MIGer). 2.2. Nasjonal standardisering Standardiseringsprogrammet/FG1 Standardisering innenfor området helseinformatikk i Norge skjer i regi av Sosial- og helsedepartementets Standardiseringsprogram 5

(http://www.kith.no/std_programmet). Utviklingen av nasjonale standarder for meldingsbasert informasjonsutveksling koordineres via FG1 (Faggruppe 1 - Informasjonsmodeller) i Standardiseringsprogrammet. Til meldingsutvikling har Standardiseringsprogrammet valgt å følge metodikken utviklet av CEN som beskrevet i avsnitt 2.1 foran. FG1 og WGI FG1 i Standardiseringsprogrammet fungerer også som den nasjonale speilgruppen i Norge overfor CEN/TC251/WGI. FG1 fungerer derfor som informasjonskanalen mellom det nasjonale og europeiske standardiseringsarbeidet innenfor dette området. Gjennom aktiv deltagelse i CEN Project Teams hvor meldingsstandardene utarbeides, forsøker man også å påvirke utviklingen fra tidlige faser. 2.3. Nasjonale og europeiske meldingsstandarder Tilpasning av CENstandarder til norske standarder Utvikling av norske standarder uten foreliggende CEN-standarder Når det er behov for å utvikle nasjonale standarder for meldingsutveksling i helsesektoren, vil et av følgende tilfeller være mulig (jfr. også figur 2): 1. Det eksisterer CEN (pre-)standarder på det aktuelle området. Nasjonale meldingsstandarder skal derfor samordnes med de eksisterende CEN meldingsstandardene, ved at det blir laget nasjonale subsett av tilsvarende CEN standarder. Se kap. 3 for nærmere beskrivelse av prosessen med å utvikle nasjonale subsett av CEN meldingsstandarder. 2. Det eksisterer ingen tilsvarende CEN standard på det aktuelle området. Det lages derfor nasjonale standarder for å dekke nasjonale behov. Når det på et senere tidspunkt foreligger tilsvarende CEN standarder, skal de nasjonale standardene tilpasses CEN standarder. Se kap. 4 for en nærmere beskrivelse av prosessen med å utvikle og revidere nasjonale meldingsstandarder. Det er viktig å være klar over at CEN TC251 kun lager standarder som definerer informasjonsinnhold og innbyrdes datastruktur i form av DIM/GMD/HGMD. For å ha en implementerbar melding kreves det at standarden er implementert ved bruk av en gitt syntaks, f.eks. EDIFACT. En nasjonal MIG beskriver hvordan en slik syntaksspesifikk implementasjon av CEN-standarden skal implementeres i Norge. 6

Europeisk standardisering DIM GMD HGMD Syntaksspesifikk meldingsstandard MIG Nasjonal standardisering DIM GMD HGMD Syntaksspesifikk meldingsstandard kan eksistere MIG konformitetskrevende veiledende Figur 2: Forholdet mellom europeiske og nasjonale standarder. 2.4. Prosess for nasjonal meldingsutvikling Utarbeidelse av meldingsstandarder Pilotprosjekter Konsensus Implementering Figur 3: Prosess for nasjonal meldingsutvikling. Som illustrert i figur 3 foreslås følgende iterativ prosess for nasjonal meldingsutvikling: 1. Meldingsstandarder (DIM, GMD/HGMD, syntaksspesifikk meldingsstandard og MIG) utarbeides i regi av Standardiseringsprogrammet og i samarbeid med nasjonale leverandører og andre impliserte parter. 2. Meldingsstandardene utprøves i mindre skala i form av pilotprosjekter. 3. Meldingsstandardene samt tilhørende dokumentasjon fastsettes i en konsensusprosess. 4. Meldingsstandardene innføres og implementeres i stor skala. 7

Varighet av den enkelte delprosessen vil være avhengig av faktorer som meldingens kompleksitet (struktur og innhold) og omfang (berørte parter/områder). 8

3. Nasjonale subsett av CEN standarder Når det allerede foreligger CEN standarder på det aktuelle området, utvikles nasjonale standarder basert på tilsvarende CEN standarder. Dette kapittelet beskriver den anbefalte metoden for utarbeidelse av nasjonale subsett av CEN meldingsstandarder. 3.1. Innledning Eksisterer det tilsvarende CEN standarder? Ved behov for å utvikle nasjonale meldingsstandarder, skal en først undersøke om det allerede foreligger tilsvarende CEN (pre-)standarder på det aktuelle området. I skrivende stund foreligger det fire CEN ENV (europeiske prestandarder) med DIM/GMD/HGMD og flere vil komme. Se CEN/TC251 sin hjemmeside http://www.centc251.org/ for løpende oppdatering av tilgjengelige CEN ENVer/ENer. Den enkelte CEN-standard (eller prestandard) må deretter implementeres ved bruk av en gitt meldingssyntaks som EDIFACT, ASN.1, HL7, XML eller tilsvarende. For en rekke av CEN prestandardene finnes det EDIFACT-implementeringer mens det for andre CEN prestandarder ikke finnes noen implementerbar melding. Dersom en nasjonalt ønsker å implementere en melding før det finnes en internasjonal syntaksspesifikk meldingsstandard, må også denne syntaksspesifikke meldingsstandarden utvikles nasjonalt. Oversikt over internasjonalt tilgjengelige EDIFACT meldingsstandarder finnes i UN/EDIFACT-katalogene som er tilgjengelig fra http://www.unece.org/trade/untdid/. MIGer som alt er utviklet kan finnes i GMR (The Global MIGs Repository, http://migs.ecworkshop.riv.be/) for løpende oversikt over tilgjengelige MIGer. Konformitetskrav Hvorfor også ta utgangspunktet i CEN prestandarder? Hvis det finnes tilsvarende CEN meldingsstandarder skal en ta utgangspunktet i de CEN standardene når nasjonale meldingsstandarder utvikles. Dette fordi nasjonale standarder som ikke er konforme med tilsvarende CEN standarder (ENer) ikke er gyldige. Man bør også ta utgangspunktet i CEN prestandarder (ENVer) hvis slike foreligger, selv om nasjonale, "ikke-konforme", standarder kan eksistere sammen med tilsvarende CEN prestandarder inntil CEN 9

prestandardene blir godkjent som CEN standarder. Dette vil gjøre overgangen til senere å ta i bruk CEN standarder lettere, men ikke minst også for å kunne vinne erfaringer med prestandarder slik at Norge reelt kan være med på å påvirke godkjenning/utforming av de endelige CEN standardene. Figur 4 illustrerer prosessen med å utvikle nasjonale meldingsstandarder med utgangspunktet i eksisterende CEN (pre-)standarder. Europeisk standardisering DIM GMD/ HGMD Syntaksspesifikk meldingsstandard MIG Nasjonal standardisering DIMoversettelse Syntaksspesifikk meldingsstandard subsett GMD-/ HGMDsubsett MIGsubsett kan eksistere konformitetskrevende veiledende Figur 4: Utvikling av nasjonale standarder basert på CEN (pre-)standarder. Det kan imidlertid være et tidsmessig gap mellom CEN DIM/GMD/HGMD og tilhørende syntaksspesifikke meldingsstandarder og MIGer, slik at det kan være behov for å utvikle nasjonale MIGer som senere samordnes med CEN MIGer når slike foreligger. Dette er illustrert i figur 5. 10

Europeisk standardisering DIM GMD/ HGMD norsk syntaksspesifikk meldingsstandard MIG Nasjonal standardisering DIMoversettelse GMD-/ HGMDsubsett norsk syntaksspesifikk meldingsstandard norsk MIG norsk syntaksspesifikk meldingsstandard subsett MIGsubsett kan eksistere konformitetskrevende veiledende Figur 5: Nasjonal meldingsutvikling uten internasjonale syntaksspesifikke meldingsstandarder og MIGer. 3.2. Hvorfor lage nasjonale subsett? Internasjonale standarder Forenkling og presisering Internasjonale standarder vil være med på å skape et stort og stabilt marked som i sin tur vil være med på å skape et grunnlag for storskala alle-til-alle kommunikasjon. Internasjonale standarder er på den annen side som regel bredt dekkende og alt omfattende for nettopp å kunne ivareta alle medlemslandenes interesser og behov. En CEN/TC251 meldingsstandard inneholder derfor ofte deler som kun er aktuelle i enkelte land. Når en internasjonal standard skal anvendes på nasjonalt nivå, vil man på den ene siden typisk ha behov for kun de delene av standarden som det er aktuelt å benytte i Norge, og på den annen side ønske en mer presis spesifikasjon av de aktuelle delene av standarden som skal benyttes. Forenklingen og presiseringen som ønskes kan oppnås ved å utarbeide nasjonale subsett av internasjonale meldingsstandarder. 3.3. Arbeidsprosessen for subsetting Forutsetning for subsetting Denne prosessbeskrivelsen antar at det finnes en CEN standard hvor en eller flere GMDer/HGMDer 3 er definert, og at det skal lages ett nasjonalt subsett av disse, dvs. en nasjonal profil av standarden. Det antas 3 Underforstått at det også foreligger tilsvarende DIM som den aktuelle GMD er avledet fra da DIM og tilhørende GMDer/HGMDer som regel blir utgitt i samme CEN-dokument. 11

videre at CEN standarden er komplett, dvs. at en ikke behøver å forholde seg til andre (relaterte) standarder samtidig. Prosessen med subsetting Med utgangspunkt i en CEN (pre-)standard Fornorskning og subsetting av CEN (pre-)standarden Valg av meldingsstandard og meldingssyntaks Prosessen med å lage et norsk subsett (nasjonal profil) av en internasjonal meldingsstandard består av følgende skritt: 1. Ta utgangspunkt i en informasjonsmodell (DIM/GMD/HGMD) som er en CEN standard eller prestandard. En bør unngå å bruke forslag (prenver) til prestandarder da en må regne med at disse endrer seg raskt. Dersom man benytter slike forslag må man oppdatere alle berørte dokumenter så snart den endelige (pre- )standarden foreligger. 2. Gjennomføre en fornorskning av CEN (pre-)standarden. Det er viktig å opparbeide en god forståelse av den CEN (pre-)standarden fordi begrepene må tolkes i sin sammenheng. Man bør derfor vurdere å oversette hele (pre-)standarden og dokumentere evt. tolkninger. Legg merke til at objekter og attributter dels kun er definert gjennom navn i CEN DIM/GMD/HGMD standardene. Det er derfor svært viktig å være ryddig med hensyn på navngiving. Oversettelsen kan utføres på: Hele Domain Information Model (DIM) dersom det skal (eller sannsynligvis skal) utvikles flere norske meldinger basert på DIMen. Det er da viktig at hele DIMen blir vurdert under ett for å oppnå konsistent bruk av norske begreper. En hel General Message Description (GMD) med tilhørende HGMD dersom det kun er en melding som skal (eller sannsynligvis skal) tas i bruk i Norge. Det er viktig at hele GMDen/HGMDen blir vurdert under ett for å oppnå konsistent bruk av norske begreper. Kun de delene av GMDen/HGMDen som skal være med i det norske subsettet dersom det er rimelig klart hva som skal være med i profilen og at sannsynligheten for endringer er svært liten. Begrepsapparatet (navn og definisjoner) bør dokumenteres i samme dokument som profilen. 3. Dernest må en evaluere om det foreligger noen syntaksspesifikke meldingsstandarder som kan benyttes. Situasjonen videre vil avhenge av om en finner ingen, kun en eller flere alternative meldingsstandarder som kan benyttes. Når det gjelder seleksjon av alternative EDIFACT-meldingsstandarder er det meldingens funksjon som skal legges til grunn og ikke meldingens muligheter for å overføre et gitt informasjonsinnhold. Dersom det finnes en og bare en meldingsstandard for den gitte meldingsfunksjonen og denne forefinnes i en aktuell syntaks som er en internasjonal standard så skal denne be- 12

nyttes. Dersom meldingen ikke omfatter det totale meldingsinnholdet må meldingen eventuelt utvides. Dersom det finnes flere meldingsstandarder som ivaretar den gitte meldingsfunksjonen vil en først lete etter en meldingsstandard som benytter den foretrukne syntaks. Dersom det kun finnes meldinger som benytter andre internasjonalt standardiserte syntakser må en avveie alternativene. Dersom det ikke finnes noen melding i det hele tatt, eller de foreliggende meldingene benytter en syntaks som ikke er akseptabel, må en definere den nødvendige meldingen nasjonalt. Utvikling av MIG Den norske profilen blir da en syntaksuavhengig meldingsbeskrivelse. Denne skal fungere som spesifikasjon for syntaksspesifikke Implementasjonsguider (Message Implementation Guide - MIG). Det er viktig å dokumentere konformitet til den nasjonale profilen når MIGen utvikles. Dette innebærer sporbarhet av objekter, attributter og relasjoner fra informasjonsmodellen (DIM/GMD/HGMD) til den aktuelle MIGen. Dette gjelder for EDIFACT så vel som for andre syntakser (f.eks. SGML/XML). Hvis det foreligger tilsvarende MIGer internasjonalt, bør det i tillegg dokumenteres konformitet med slike. Ved utarbeidelse av MIGen bør en ta i betraktning eventuelle andre forekommende MIGer som foreligger på språk vi er i stand til å nyttiggjøre oss. Resten av utviklingsprosessen (pilotprosjekter, konsensus og implementering) vil være den samme som den beskrevet i avsnitt 2.4. 13

4. Nasjonale standarder (uten CEN standarder) Dette kapittelet beskriver den anbefalte arbeidsprosessen for utarbeidelse av egne nasjonale meldingsstandarder når det ikke foreligger tilsvarende CEN (pre-)standarder på det området som nasjonale standarder skal utvikles. 4.1. Innledning Eksisterer det tilsvarende CEN standarder? Utvikling av egne nasjonale standarder Dersom det foreligger internasjonale standarder skal en følge beskrivelsen gitt i kapittel 3. Hvis det viser seg at det ikke finnes tilsvarende (pre-)standarder fra CEN (eller andre internasjonale standardiseringsfora), er man nødt til å utvikle egne nasjonale standarder. Selv om det skal utvikles egne nasjonale standarder som på utviklingstidspunktet ikke forekommer noe tilsvarende internasjonalt, bør en likevel ta hensyn til følgende under utviklingen: En bør bruke den samme metodikken for meldingsutviklingen som er utviklet av CEN TC251 på dette området (jfr. avsnitt 2.1 for metodikken utviklet av CEN for meldingsutviklingen). En bør være med på å påvirke evt. utviklingsarbeid/-resultater internasjonalt (CEN) på tilsvarende områder. Jfr. avsnitt 2.2 for koordinering mellom CEN og norsk standardiseringsarbeid. En bør revidere nasjonale standarder når det foreligger tilsvarende CEN (pre-)standarder på et senere tidspunkt slik at det blir utviklet nasjonale subsett av CEN (pre-)standarder med utgangspunktet i både den nasjonale og tilsvarende CEN (pre-)standard. Jfr. kapittel 5 for konformitering med CEN (pre-)standarder. Den anbefalte prosessen med å utvikle og senere revidere nasjonale meldingsstandarder er illustrert i figur 6. 14

Europeisk standardisering DIM GMD/ HGMD Syntaksspesifikk meldingsstandard MIG Nasjonal standardisering DIM GMD/ HGMD MIG DIMoversettelse Syntaksspesifikk meldingsstandard subsett GMD-/ HGMDsubsett MIGsubsett kan eksistere Figur 6: Meldingsutvikling - uten tilsvarende CEN ENV. konformitetskrevende veiledende MIG uten DIM/GMD/HGMD Det vil forekomme tilfeller hvor det finnes internasjonalt standardiserte meldinger og tilhørende MIGer uten at det foreligger en tilsvarende CEN standard som definerer den underliggende DIM/GMD/HGMD (eks.: det finnes i skrivende stund allerede en Status 0 EDIFACT melding for elektroniske resepter - MEDPRE, uten at det foreligger noen DIM/GMD/HGMD fra CEN og tilsvarende en status 0 EDIFACTmelding for rapportering av bivirkninger). Av pragmatiske og praktiske grunner kan det av og til være hensiktsmessig å foreta en fornorskning og subsetting av den foreliggende MI- Gen uten å måtte først utarbeide DIM/GMD, forutsatt at den foreliggende MIGen innholdsmessig mer eller mindre kan brukes direkte og at meldingen i den nære fremtiden ikke vil bli implementert i andre syntakser enn den som MIGen representerer. 4.2. Utvikling av nasjonale DIM og GMD/HGMD Som beskrevet foran, bør man bruke metodikken utviklet av CEN (1), når nasjonale DIM og GMD/HGMD skal utvikles. Dette temaet blir derfor ikke utdypet mer i denne omgangen. 4.3. Utvikling av nasjonale meldinger På samme måte som beskrevet i kapittel 3 må det vurderes om det foreligger syntaksspesifikke meldingsstandarder som kan benyttes eller om det må defineres en nasjonal melding. 15

4.4. Utvikling av nasjonale Implementasjonsguider En implementasjonsguide (IG eller Message Implementation Guideline - MIG) er en teknisk detaljert beskrivelse av hvordan en meldingstype skal implementeres i en valgt syntaks. En MIG er derfor implementasjons- og syntaksavhengig. Metoden for hvordan MIGer utarbeides vil derfor også være syntaksavhengig. For EDIFACT-basert implementasjon, har bl.a. UN/ECE utarbeidet en "Guide to Message Implementation Guidelines". For XML/EDI foreligger det i skrivende stund et forslag til en foreløpig versjon av "Guidelines for using XML for Electronic Data Interchange" (14), utarbeidet av CEN XML/EDI Group. Dette temaet blir ikke utdypet mer i denne omgangen. 16

5. Konformitet med CEN standarder senere 5.1. Konformitet med innholdsmessige standarder Når det på et senere tidspunkt foreligger tilsvarende CEN standarder på det aktuelle området, bør en revidere nasjonale standarder slik at de blir nasjonale subsett som er konforme med tilsvarende CEN standarder. Se avsnitt 3.1 for hvorfor det er viktig å ta utgangspunktet i tilgjengelige CEN standarder. Norsk deltakelse i standardiseringsarbeidet bør sikre at slike standarder inkluderer alle norske behov. Som forklart i avsnitt 3.1, anbefaler vi også å være konform med CEN prestandarder dersom prestandardene ikke i den nærmeste fremtid forventes å bli revidert og/eller godkjent som standarder. Når det gjelder selve prosessen med å revidere nasjonale standarder til å bli nasjonale subsett av CEN (pre-)standarder, blir prosessen nokså lik den som er beskrevet i kap. 3. Ved evt. konflikt mellom nasjonale og CEN (pre-)standarder, bør en velge CEN (pre-)standarder fremfor nasjonale. Det er derfor, som beskrevet foran, viktig å være med på å påvirke utforming av CEN (pre-)standarder ved å bringe frem nasjonale resultater fra den nasjonale meldingsutviklingen. Se ellers kap. 3 for prosessen med utvikling av nasjonale standarder som subsett av CEN (pre-)standarder. 5.2. Konformitet med syntaksspesifikke meldingsstandarder Dersom en har valgt å fastsette nasjonale syntaksspesifikke meldingsstandarder og det senere foreligger tilsvarende internasjonale syntaksspesifikke meldingsstandarder, bør en vurdere en overgang til disse. Nye meldingsstandarder kan være nye EDIFACT-meldinger. Norge er ikke forpliktet til å benytte disse før de samme meldingene eventuelt blir godkjent som CEN standarder i henhold til avtale mellom UN/EDIFACT og CEN. For andre syntakser kan det gjelde andre regler. 17

Dersom syntaks og meldingsinnhold er uforandret vil overgangen være en rent teknisk oppgave som kan gjennomføres uten større konsekvenser. 18

6. Videreføring av prosjektet Dette kapitlet beskriver kort forslag til videreføring av dette forprosjektet. Det foreslås at dette forprosjektet videreføres i 1999, men hensyn på bl.a. følgende: 1. Utviklingsprosessen: beskrive nærmere prosessen for utviklingen av meldingsstandarder med hensyn på bl.a.: utarbeidelse-, godkjennings- og vedlikeholdsprosesser; publisering av standarddokumenter (her under også publikasjonstidspunkt/-frekvens, form og mal). 2. Metodedokument for informasjonsmodellering (DIM/GMD/HGMD): beskrive nærmere metodegrunnlag med hensyn på bl.a.: informasjonsmodellering ved bruk av UML (revisjon av KITH rapport 2/92, "Informasjonsmodellering som grunnlag for utarbeidelse av EDIFACT-meldinger i helsesektoren"); regler for subsetting; felles datatypedefinisjoner og attributtstatus-typer; standard mal for utgivelse av DIM/GMD/HGMD. 3. Metodedokument for utarbeidelse av syntaksspesifikke meldinger for hver av aktuelle syntakser (EDIFACT, XML osv.), beskrive nærmere metoden for utarbeidelse av syntaksspesifikk meldinger, her under også standard mal for slike dokumenter. 4. Metodedokument for utarbeidelse av syntaksspesifike Implementasjonsguider: for hver av aktuelle syntakser (EDIFACT, XML, etc.), beskrive nærmere metoden for utarbeidelse av syntaksspesifike implementasjonsguider, her under også standard mal for slike dokumenter. 19

Referanser 1 CEN CR 12587 Methodology for the development of healthcare messages. http://www.centc251.org/finwork/greensheetpwd.htm 2 ISO 9735: UN/EDIFACT, United Nations rules for Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport. ISO 1997. 3 ISO 8879: Standard Generalized Markup Language (SGML). ISO 1986. 4 W3C: Extensible Markup Language (XML). http://www.w3.org/xml/ 5 ISO/IEC 8824: Information technology -- Open Systems Interconnection -- Specification of Abstract Syntax Notation One (ASN.1), ISO 1990. 6 CEN/TC251 Short strategic study, Enabling technologies, Unified Modeling Language. CEN, 1998. http://www.centc251.org/sss/n98-082.pdf 7 CEN ENV 1613- Messages for exchange of laboratory information. CEN 1995 (i skrivende stund under revisjon). http://www.centc251.org/finwork/greensheetpwd.htm 8 CEN ENV 12538 - Messages for patient referral and discharge. CEN 1997. http://www.centc251.org/finwork/greensheetpwd.htm 9 CEN ENV 12539 - Request and report messages for diagnostic service departments. CEN 1997. http://www.centc251.org/finwork/greensheetpwd.htm 10 CEN ENV 12612 - Messages for the exchange of healthcare administrative information. CEN 1997. http://www.centc251.org/finwork/greensheetpwd.htm 11 CEN CR 12700: Supporting document to ENV 1613 - Messages for Exchange of Laboratory Information. CEN 1997. http://www.centc251.org/finwork/greensheetpwd.htm 12 United Nations Directories for Electronic Data Interchange for Administration, Commerce and Transport, http://www.unicc.org/unece/trade/untdid/welcome.htm 20

13 The global MIGs repository. http://migs.ecworkshop.riv.be/ 14 CEN XMI/EDI Group: Guidelines for using XML for Electronic Data Interchange. http://www.geocities.com/wallstreet/floor/5815/guide.htm 15 KITH R 2/92, Informasjonsmodellering som grunnlag for utarbeidelse av EDIFACT-meldinger i helsesektoren. 1992. 21

Liste over forkortelser ANS.1 CEN Abstract Syntax Notation One Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (Comité Européen de Normalisation, eller på engelsk: European Committee for Standardization) CEN/TC251 Teknisk komite 251, Helseinformatikk (Technical Committee 251, Health Informatics), under CEN CR DIM EBES EDI EDIFACT EEG09 EN ENV FG1 GMD GMR HGMD HL7 MIG prenv SGML UML CEN Report Domene informasjonsmodell (Domain Information Model) European Board for EDI/EC Standardization Elektronisk data utveksling (Electronic Data Interchange) EDI for Administration, Commerce and Transport EBES Expert Group 09 - Healthcare Europeisk standard (Europaïsche Norm) Europeisk prestandard (Europaïsche Norm Vorausgabe) Faggruppe 1 - Informasjonsmodellering, under Standardiseringsprogrammet Generell meldingsbeskrivelse (General Message Description) The Global MIGs Repository Hierarkisk GMD (Hierarchical GMD) Health Level Seven Implementasjonsguide (Message Implementation Guideline) Forslag til europeisk prestandard Standard Generalized Markup Language Unified Modeling Language WGI Arbeidsgruppe 1 - Informasjonsmodellering (Working Group I - Information Models) under CEN/TC251 XML Extensible Markup Language 22