KRAVSPESIFIKASJON VVS

Sogn 2012 Fortetting sogn studentby KRAVSPESIFIKASJON VVS 1

30. VVS-TEKNISKE ANLEGG Kravspesifikasjon VVS- tekniske anlegg for utbygning av sogn studentboliger. 30.1 Innledning VVS-anleggene skal inngå som del av totalentreprisen. Entreprenøren skal gi tilbud, levere og montere et komplett VVS-anlegg som dekker alle ytelseskrav i denne beskrivelsen og brannteknisk notat, i hht arkitekttegninger og gjeldende forskrifter, kommunale krav, regler og normer. Utbyggingen består av ett tilbygg (Hus H), rehabilitering RES9 og påbygg (hus Y). Hus H og RES9 følger TEK07, mens Hus Y følger TEK10. I den følgende beskrivelse er det stilt krav til de VVS-tekniske anleggene, herunder systemkrav, materialkrav, prosjekteringsunderlag, tegninger og nødvendig dokumentasjon. Det må påregnes et nødvendig samarbeid med byggherre og TE i valg av systemer, design og utstyr. Dette dokumentet er en kravspesifikasjon for de VVS- tekniske anleggene, hvor funksjonskravet har klar prioritet og er ment som grunnlag for utvikling av de VVS-tekniske anleggene i en totalentreprise. VVS-anleggene inngår som del av byggeprosjektet administrert av totalentreprenør. Anlegget skal oppfylle alle krav til SiO s prosjekt håndbok etc. slik det fremgår av de generelle bestemmelser for prosjektet. Det skal medtas komplette anlegg inkl. levering, montering, prosjektering, kvalitets- og funksjonskontroll. Det henvises til vedlagte arkitekttegninger hvor det skal installeres aktuelt sanitær og luftbehandlingsutstyr med nødvendig reguleringsutrustning. Anleggene skal tilfredsstille kravene gitt i denne spesifikasjonen, samt gjeldende forskrifter og standarder. 2

Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og etterfølgende kravspesifikasjon. Klima- og komfortkrav skal oppfylles ved en samordnet prosjektering og utførelse av de ulike tekniske anlegg samt byggets konstruktive og arkitektoniske utforming. Inneklima skal være i tråd med angitte krav, dette sett i forhold til kravet til god totaløkonomi. Løsninger som sikrer en slik kombinasjon skal prioriteres. Luftbehandlingsanlegget skal forsynes med regulerings- og styringsutrustning for automatisk drift. Eventuelle angivelser av effekter og kapasiteter i denne beskrivelsen er kun veiledende. Ansvaret for komplett prosjektering med utarbeidelse av nødvendige arbeidstegninger, masser mv pålegges entreprenøren. Alt synlig utstyr skal forelegges byggherre for godkjenning. All tegningsproduksjon skal foregå på DAK og filformatet ved kommunikasjon mellom de prosjekterende skal være dwg. Det skal utføres samplott med andre tekniske konsulenter. Dokumentasjon av tilbud Entreprenør skal levere en fullstendig utstyrsdokumentasjon og teknisk beskrivelse av sitt tilbud. Evt. alternative løsninger og utstyr skal dokumenteres i tillegg. 3

TILBUDSSKJEMA Kap: 30 Generelle bestemmelser: Rørarbeid: Ventilasjonsarbeider: Kap: 31 Sanitæranlegg SUM: Kap: 32 Varmeanlegg SUM: kr.. Kap: 33 Sprinkleranlegg: SUM: Kap: 36 Ventilasjonsanlegg SUM: Kap: 56 Automatikk SUM: Sum eks. mva: Mva: Sum Inkl. mva: Opsjon: Gjenvinningsanlegg kap. 31: 300: Serviceavtale røranlegg (Sanitær, varme og sprinkler): kr/år 360: Serviceavtale Ventilasjonsanlegg: kr/år 4

30.2 Energiøkonomisering Anlegget skal utføres slik at energibruken blir mest mulig optimalisert. 30.3 Klima- og lydkrav For krav til lydforhold henvises generelt til NS8175, avsnitt 4 for boliger og til den hver tid gjeldene lydrapport for prosjektet. Lydreduserende tiltak skal løses iht. detaljblader fra NBI. UE har varslingsplikt hvis tekniske anlegg behøver bygningstekniske tiltak for å redusere lyd. Installasjoner skal i hovedsak ikke krysse lydreduserende vegger. Der det ikke er til å unngå skal dette ikke redusere veggens lydreduksjonstall. 30.4 Prosjektering Entreprenør skal på grunnlag i denne beskrivelse og tegninger fra arkitekt, landskapsarkitekt mv prosjektere sine installasjoner. Vedlagte RIV tegninger er å betrakte som orienterende. Det skal utarbeides komplette underlag for utsparingstegninger for bærende konstruksjoner som sendes RIB elektronisk. Angivelse av størrelse og plassering av tekniske installasjoner skal klart fremkomme av tegningene. Tegningene skal koordineres mot de øvrige prosjekterende. Entreprenøren skal også utarbeide alle nødvendige arbeidsbeskrivelser og tekniske spesifikasjoner for VVS-anleggene. Tegningsinstruksjoner Plantegninger skal generelt utarbeides i målestokk 1:50 med detaljer i 1:20 Ved overlevering av bygget skal det være utarbeidet oppdaterte som-bygget tegninger. Tegningene skal utarbeides i henhold til: -NS 8340 -tegnesymboler for VVS-installasjoner -NS 8342 -tegnesymboler for automatisk styring For en kontroll på byggherresiden av planlagt utførelse samt for hensiktsmessig bygging og dokumentasjon av anleggene, skal det i tillegg til plantegninger lages følgende tegninger: Nødvendige detaljtegninger, koordinering flerfaglig, planer og snitt System-og oppleggsskjema All nødvendig kopiering og digitalisering av egne tegninger og dokumenter skal være inkludert i tilbudet. 5

30.5 Tekniske bestemmelser for VVS anlegg generelt. 30.5.1 Anmeldelser Anleggene skal anmeldes av entreprenøren til myndighetene og gebyrer i forbindelse med anmeldelsene skal medtas i tilbudet. Tilknytningsavgifter for vann og avløp dekkes av byggherre. 30.5.2 Lover og forskrifter Entreprenøren plikter å påse at alle leveranser tilfredsstiller kravene gitt i lov, forskrift eller annen offentlig bestemmelse, så som; - Byggeforskrifter - Plan og bygningsloven - Brannforskrifter - NS3031 - Arbeidstilsynets forskrifter - Forskrifter om Elektriske Lavspenningsanlegg og NEK 400-2006, 3 utgave - Norsk Standard NS 3931 elektrotekniske installasjoner i boliger - Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser. - Relevante NBI-blader. 30.5.3 Lydforhold Installasjonene skal minimum tilfredsstille myndighetenes krav til ekstern og intern støy. UE plikter å varsle når lydreduserende tiltak er påkrevet. Videre henvises til punkt 30.3 30.5.4 Leveranser Generelt skal det benyttes utstyr av anerkjent fabrikat med gode servicemuligheter og tilgang til reservedeler i Oslo-området. Prosjekthåndboken skal følges. Benyttes det materialer med forskjellig elektrisk potensial slik at det kan oppstå skadelig korrosjon, skal disse isoleres fra hverandre eller beskyttes på annen like effektiv måte. Driftssikkerhet og vedlikehold skal ha prioritet ved valg av produkter. Tekniske anlegg skal utformes for størst mulig driftssikkerhet. Vedlikeholdsintervall skal ikke for noen deler av anlegget være hyppigere enn 2 ganger pr. år. Levetid for tekniske anlegg skal generelt dimensjoneres for 15 år ved definerte driftstider. Alt utstyr må tilfredsstille bygningsloven og krav fra arbeidstilsynet vedrørende sikring, montasje og tilgjengelighet. Det skal medleveres tilbud på serviceavtale hvor det beskrives omfang og hyppighet. 30.5.5 Montering Det pålegges entreprenørene å anvende og dokumentere at montasje foretas i henhold til gjeldende anbefalinger i Byggdetaljblader / Byggebransjens Våtromsnorm, etter beste håndverksmessige kvalitet og i overensstemmelse med retningslinjer og anvisninger fra produsenter. Generelt gjelder at utstyr skal ha tilstrekkelig klaring på de sidene man må komme til for vedlikehold, spesielt foran luker, elektriske tilkoblingsbokser og paneler. Entreprenør skal påse at rommet rundt utstyr ikke blir blokkert. 6

Generelt skal elementer posisjoneres mest mulig diskret og i samsvar med byggets moduler og geometri. Nøyaktige posisjoner skal avtales med byggherre/arkitekt. Alle rørgjennomføringer i brannskiller skal utføres etter Byggeforskriftene og Brannvesenets krav og i korrosjonsbestandige materialer. Alle ledninger må legges slik at ledningenes ekspansjon kan foregå uhindret. Det skal anbringes kompensatorer for ekspansjon der dette er nødvendig Ventiler og stakepunkter mv skal være lett tilgjengelig. Hengere og klammere skal være solide. Klammer for kobberrør skal være av kobber eller messing med gummiforing mot rør. Alle termometre skal anbringes i lommer med kontaktpasta. Alle rørender skal være forseglet ved levering til byggeplass og skal holdes tildekket i hele montasjeperioden inntil rørene kobles sammen. Det skal ikke blandes materialer som kan medføre spenningskorrosjon i anlegget. Rørstyringer for ledninger med ekspansjonskompensatorer skal være vel avstivede og tistrekkelig lange. Ved fastpunkter må forankringene motstå opptredende ekspansjons- og trykkrefter. Rørledninger som normalt er vannfylte, må kunne tømmes i sin helhet, med fall mot avtapningspunkt. Varmeanlegget må i sin helhet kunne luftes. Det anordnes lufteinnretninger på alle høydepunkter. For alle luftepotter monteres kran for manuell avstengning. Sjakter skal prosjekteres med tilkomst for inspeksjon. 30.5.6 Merking Alle komponenter merkes og koordineres med nødvendig FDV materiell. 30.5.7 Funksjonsprøving, kapasitetsprøving, innregulering og igangkjøring. Funksjonsprøving, kapasitetsprøving, innregulering og igangkjøring skal inkluderes. Det må påregnes samordnet prøving mot andre fag. Trykk-og tetthetsprøving av rørledninger skal utføres seksjonsvis i den utstrekning fremdriften av bygningsarbeidene gjør det nødvendig. Etter oppfyring og prøvekjøring av anlegget, skal det nedtappes, eventuelle filtre tas ut og rengjøres og rørsystemet gjennomspyles. Hele røranlegget skal kunne nedtappes i sin helhet. 30.5.8 Protokoller Byggherren skal på forlangende kunne få framlagt protokoll fra utførte prøvinger samt beregninger for deler som utsettes for spesiell påkjenning. Protokoll fra trykkprøving skal forelegges byggherren etterhvert som arbeidet skrider frem. 30.5.9 Drift og vedlikehold Følgende dokumentasjon skal følge skriftlig ferdigmelding: Produktspesifikasjoner med oppgave over leverandører. 7

Protokoll fra tetthetsprøving av luft-og vannsystemer. Protokoll fra innregulering av luft-og vannsystemer. Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll. Drifts-og vedlikeholdsinstruks inkluder som-bygget tegninger. Enkel brukerinstruks for tekniske installasjoner i hver leilighet/hybel. 30.5.10 Overtagelse Overtagelse finner sted når anlegget er igangsatt for normal drift, alle forlangte protokoller er overlevert og godkjent og de påpekte feil og mangler er rettet. Det er entreprenørens ansvar å sørge for godkjenning fra offentlige myndigheter. 30.5.11 Opprydding og rengjøring Entreprenøren er ansvarlig for en komplett opprydding etter gjennomførte arbeider og prosesser. Anlegget skal overleveres i rengjort stand. 30.5.12 Dokumentasjon Alt utstyr og installasjoner skal dokumenteres med fabrikat, type og ytelse gjennom produktdata, brosjyrer og montasjeanvisninger fra leverandør. Utstyret skal dokumenteres løpende som en del av entreprenørens deltagelse i prosjekteringen, og godkjennes av byggherren. Etter godkjennelse vil annet utstyr kun aksepteres mot prisreduksjon. I forbindelse med tilbudet skal entreprenør fremlegge en liste over tilbudte produkter og systemer. Anleggene skal tilfredsstille alle krav i NS3421 for montering og komponentkvalitet, samt aktuelle gjeldende norske standarder. Det skal kunne leveres dokumentasjon på produktgodkjenning i hht. norske godkjenningsordninger på produkter som leveres til bygget. Alternativt godkjenninger i henhold til europeisk CEN-kriterier. 31 SANITÆRANLEGG 31.0 Orientering / generelt Anlegget skal utføres i henhold til de krav som er gitt i PBL med tekniske forskrifter, og de til enhver tid gjeldende kommunale bestemmelser. Det skal leveres og monteres et komplett sanitæranlegg inkl. tilknytning til hovedledninger. Det kan påregnes krav til fordrøyningsmagasin for overvann med utslipp til hovedledninger for tilbygget (Hus H). Fra fjernvarmeleverandør monteres varmeveksler for varmt forbruksvann. Alle nødvendige arbeider med tilknytning til fjernvarmesentral skal medtas. Det monteres en vekslersentral i teknisk rom plan 1 i hus Y. Avvanning fra inngangspartier skal medtas der det er nødvendig. Sjakter: For sjakter skal det etableres lekkasjevarsling med avrenning fra sjakt til baderom i underliggende etasje. For inspeksjon skal det medtas luker 60x60 med EI30 brannmotstand. Farge skal kunne bestemmes av arkitekt i ettertid. 8

31.1 Avløpsledninger Det skal medtas komplett avløpssystem, inkl. stikkledninger og tilknytning av disse til utvendig ledningsnett. Stikkledninger/bunnledninger skal tilbys utført i PP evt. PVC. For nye bunnledninger i RES9 og hus Y (rehab) bestemmes rørkvalitet iht. valgt føringsvei og leggemåte. 31.1.1 Ledninger avløp Vertikale og horisontale avløpsrør (SPV og OV.) i bygget utføres av MA-rør og deler. Mindre dimensjoner kan legges med plastmateriale såfremt den ikke krysser brannceller. Avløpsledninger legges fortrinnsvis skjult, men unntaksvis godtas det synlige rørføringer fra utstyr i våtrom. Lufteledninger for spillvann føres over tak. Bruk av vakuumventiler skal unngås. Takhatt for spillvannsluftinger skal være inkludert. Avløpsrør fra luftinntakskanaler og jetthetter til sluk skal medtas. 31.1.2 Takavvanning/Overvann Det forutsettes avvanning fra flate tak med innvendige taknedløp som UV-system. Det skal medtas nødvendige taksluk for takene. UV-anlegget skal beregnes også med hensyn til trykkpåkjenningen på MA-rørene. Spesial fester (klo) i rørsammenføyningene skal brukes der beregningen påviser at dette er nødvendig. 31.2 Ledningsnett k.v. og v.v. Kaldtvanns, varmtvanns- og varmtvannssirkulasjonsledninger føres til vært opplegg. Røroppleggene etableres i sjakt bak baderomene. Varmt-og kaldtvannsledningene samt VVC i byggene legges av: - PEX- rør i rør fra fordeler til utstyr -Cu for større dimensjoner. Alle rørledninger for kaldt-, varmtvann og sirkulasjon legges av utskiftbare PEX-rør, PN10, i varerør. Rørene skal være godkjent for temperaturer opptil 95 C. Rørene legges uten skjøter og skal lagres og installeres slik at de ikke utsettes for direkte sollys. Utførelse i henhold til systemleverandørens monteringsanvisning. Alle koblinger skal gjøres i fordelerskap, som har avrenning til baderom. Alle PEX - rør skal ha fri ekspansjon og være utskiftbare. Nødvendig tetting mellom inner-/ytterrør skal medtas, for å lede evt. lekkasje tilbake til fordelerskapet. I hver sjakt tilknyttet hybel skal det være fordelerskap med avstengingsventiler. I tillegg skal det monteres vannmåler for varmtvannet med utgang for fjernavlesning. Installasjon av røranlegg i leilighetene skal være iht. våtromsnormen. Ingen ledninger legges i yttervegg. Vann og avløp til utstyr legges skjult i vegger og utføres iht. offentlige bestemmelser. Synlige rørføringer skal unngås, men der det må brukes skal forkromede rør benyttes. Alle synlige rørgjennomføringer dekkes med dekkskiver. Det skal ikke legges vannledninger i bygningskonstruksjoner hvor det ikke er mulig å komme til for inspeksjon i ettertid. 9

Entreprenøren skal medta alle nødvendige brannsikringer av ledningene, gjennomføringer med mer i henhold til materialtypene som velges. Det skal medtas sirkulasjonsledning med pumpe for varmtvannssirkulasjon. VVC-ledninger monteres for samtlige opplegg med føring i kjeller frem til fjernvarmesentral. Maks hastighet i sirkulasjonsledning settes til 0,5 m/s og det kan regnes temperaturtap på 5 o C. Alle ledninger skal trykkprøves. 31.3 Brannutstyr Alle områder dekkes av hensiktsmessig slokkeutstyr iht. brannrapport. Brannskap monteres i korridor. Ved montasje i vegger med brannmotstand skal det leveres kasse med brannmotstand som brannskapet monteres i. Brannposter merkes med plogskilt. I bodarealer skal det monteres brannskap i nødvendig utstrekning for å dekke tilgjengelig areal. Maksimal slangelengde defineres til 25 m. Innvendig diameter på brannslanger skal være minimum 20 mm. 31.4 Armatur På alle hovedkurser og opplegg samt fordelingskurser skal det være avstengningsventiler. Det skal være stoppekran på varmt og kald vann i fordelserskap. Stoppekran i fordelerskap skal stenge all vanntilførsel til hybel. Foran hvert utstyr skal det være avstengningsventiler (eks. type Ballofix) eller felles avsteging i fordelerskap for grupper av utstyr innen en hybel. For kjøkkenbenk leveres blandebatteri for kjøkken med svingbar tut med egen avstengningskran for oppvaskmaskin. Det skal være opplegg for oppvaskmaskin på alle Kjøkken. Energimålere: Det monteres en energimåler for varmtvann i fordelerskap per leilighet. Alt forbruk skal kunne fjernavleses via eget system fra BKK s målerinnsamlingssystem. Varmtvannsenergi skal baseres på trådbunden BUS forbindelse. Overføringsenhet for avlesninger tilpasset BKKs målerinnsamlingssystem. Fordelerskap: Fordelerskap plasseres i sjakt og skal ha volum/utforming for å gi plass til samtlige rørkoblinger, ventiler og energimålere. Stammen føres via fordelerskapet slik at avgreningene/koblingene blir i skapet. Det er begrenset med plass i sjaktene og det bør vurderes bruk av egne prefabrikerte skap tilpasset prosjektet, hvor KV/VV og Varme plasseres i samme skap. Det skal monteres utvendige slangekraner i tilstrekkelig omfang for å nå alle arealer rundt byggene med 20 m slange. Det skal benyttes tappekraner av frostfri type. Det leveres og monteres selvspylende filter, reduksjonsventil og nødvendig antall vannmålere i vanninntak. Vannmålere skal leveres med pulsutgang for fjernavlesning. 10

31.5 Utstyr Bad: Det medtas servantbatteri levert som ettgreps vannsparende armatur, med keramiske skiver og trykkstøtutjevning. I dusjen skal det benyttes termostat dusjbatteri med keramiske skiver, skoldingssikring og trykkutjevning (Oramix). Komplett dusjløsning med sparedusj, lang dusjstang og garnityr. Vegghengt WC med utenpåliggende sisterne. Det skal leveres toaletter (m/propensete), servanter (som Gustavsberg 590-2), innredning, dusjforheng, sluk og annet utstyr i henhold til arkitektens tegninger. Det skal benyttes, hvitt sanitærutstyr porselensutstyr. Kjøkkenbatterier: "vannbesparende som type Oras. Bottekott: Det monteres en stk. Intra GUB 460 eller likeverdig per bøttekott Gulvsluk skal medtas i tekniske rom og øvrige rom der forskrifter krever det. Gulvsluk tilpasses det valgte gulvbelegg. Risten skal være i kjøresterk utførelse. Det skal medtas nødvendige taksluk for takene med varmekabel. I fjernvarmesentraler og ventilasjonsrom skal rustfri utslagsvask med varmt-og kaldtvann medtas. 31.6 Isolasjon Alle vann- og taknedløpsledninger skal isoleres mot varmetap, støy og kondens. Vannledninger mellom vegg og utstyr isoleres ikke. Synlige isolerte rørledninger skal være mantlet. Forbruksvannledning for kaldtvann isoleres diffusjonstett med neoprencellegummi eller tilsvarende. Varmtvannsledning isoleres med mineralullskåler. Synlig isolasjon mantles med plastmantel. 31.7 Prøving og innregulering Prøving Varmtvannet i blandesentralen reguleres til + 55 o C hvis ikke annet er foreskrevet. Varmtvannet skal kunne heves til +75 o C helt frem til forbrukssted i korte perioder for å unngå bakterievekst All trykkprøving av KV og VV-ledninger foretas før ledningenes isolering påbegynnes og før nedforinger og slisser tildekkes. Det skal lages en oversikt over planlagte prøvinger for VVS arbeidene. Merking Alle kurser og komponenter som ventiler, inspeksjonsluker, pumper, etc. skal merkes i hht. RIF-norm. Utstyr skal merkes med skilt som angir komponenttype og anleggsnummer. Rørledninger skal merkes med strømningsretning, anleggstype og anleggsnummer. Merkeplan for anlegget skal utarbeides av entreprenør og forelegges byggherren for godkjenning før utførelse. 11

Byggekontroll Entreprenøren skal sørge å ha ansvarlig byggeplassformann med dokumentert kompetanse innen anleggets fagområde kontinuerlig for byggeplassen i byggeperioden. Entreprenøren skal under montasjetiden føre nøye kontroll med at alt utstyr er riktig og fagmessig montert, at alle isolasjonsarbeider er nøyaktig og fagmessig utført. Overlevering Ferdigbefaring utføres i samarbeid med hovedentreprenør og denne skal stille minst 1 kvalifisert person tilgjengelig for gjennomføringen. Opsjon kap. 31: Som opsjon skal det gis tilbud på gjenvinning av gråvann fra dusjanlegg. Det skal i opsjonen medtas ett separat avløpsnett fra dusjer som føres til akkumuleringstanker med coiler for gjenvinning til tappevannsanlegget. Det må også medtas akkumulering i tappevannsystemet for overføring av varmen. Nødvendig utstyr for rengjøring av coiler skal medtas. Komplett inklusive elektro- og automatisering. 32 VARMEANLEGG 32.0 Generell beskrivelse Hafslund Fjernvarme skal levere fjernvarme til bygget. Grensesnitt mot Hafslund Fjernvarme er ved stusser på sekundærsiden av varmevekslerne. Varmeanlegget utføres som et mengderegulert anlegg og skal inneholde alle nødvendige komponenter for tilfredsstillende funksjon og regulering. Teknisk Forskrift for tilknytning til fjernvarmenettet utgitt av Hafslund fjernvarme skal følges. Det skal leveres et komplett radiatorsystem. Radiatoranlegget skal dekke transmisjons-, infiltrasjons-og ventilasjonstap. Baderom skal ha elektrisk gulvvarme som er beskrevet i elektrokapitelet. Fjernvarme anlegget er etablert inn på tomten. Det skal medtas nødvendig koordinering mot Hafslund. Fjernvarmesentral: Fjernvarmesentralen er etablert i teknisk rom i plan 1 hus Y og skal dekke tappevann med direkteveksling, samt radiatoranlegg og ventilasjonsbatterier for hus Y, RES9 og Hus H. Sentralens sekundærside skal bygges iht. retningslinjer gitt av Hafslund Fjernvarme. Temperaturnivåer. Radiatorkurs: 55/45 o C. Varmebatterier i aggregater: 55/30 o C. 32.1.1 Ledningsnett Ledningsnett skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. Varmeledninger skal ikke støpes inn. Fordelingsrør fra fordelserskap til radiatorer legges som rør-i-rør (diffusjonstett) over himling og i vegg frem til hver radiator/konvektor. Maks tillatt trykkfall i rørledninger er 100pa/m, evt. dimensjonering etter Rydbergs-diagram, uten nedtrapping av dimensjon i sjakter. Det legges vekt på lave trykkfall ved 12

dimensjonerende forhold slik at forinnstillingen på radiatorventilene får autoritet. Det må legges betydelig vekt på leggemåte, da det stilles strenge krav til utseende på rørene opp i radiator. Det kreves at synlig pex skjules via kappe/mansjett som godkjennes av byggherre. I varmesentralen etableres samlestokk med egne pumpede kurser til radiatoropplegg og ventilasjonsbatterier. 32.1.2 Trykkprøving Det vil bli forlangt trykkprøving for kontroll av tetthet. 32.4 Armaturer Fordelerskap leveres med avstegningsventiler på radiatorkurser og montasje av energimåler. Nødvendig avstengningsventiler, innreguleringsventiler og luftanordninger medtas. Alle hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengingsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Som avstengningsventiler skal det benyttes kuleventiler eller spjeldventiler. Alle rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingspunkter. Alle hovedkurser og batterikurser forsynes med termometre i tur og returledninger. Alle pumper utstyres med differansetrykkmanometer. Ekspansjonsanlegg leveres med manometer ved påfyllingsstedet. Filter, microbobbleutskiller og luftsutskillere i nødvendig omfang. Energimålere: Det monteres en energimåler for radiatorkurs i fordelerskap per leilighet. Alt forbruk skal kunne fjernavleses via eget system fra BKK s målerinnsamlingssystem. Energimåleren skal baseres på trådbunden BUS forbindelse. Overføringsenhet for avlesninger tilpasset BKKs målerinnsamlingssystem. Fordelerskap: Fordelerskap plasseres i sjakt og skal ha volum/utforming for å gi plass til samtlige rørkoblinger, ventiler og energimålere. Stammen føres via fordelerskapet slik at avgreningene/koblingene blir i skapet. Det er begrenset med plass i sjaktene og det bør vurderes bruk av egne prefabrikerte skap tilpasset prosjektet, hvor KV/VV og Varme plasseres i samme skap. 32.5 Utstyr Varmeanlegget tilkoples varmeveksler i energisentral etter anvisning fra fjernvarmeleverandør. Varmeanlegget skal være mengderegulert. Hovedpumpe leveres som dobbelpumpe, 2 single pumper montert i parallell. Alt utstyr skal være enkelt utskiftbart. Det installeres radiator i bunn av trapperom og i inngangspartier, vindfang etc. Veggmonterte radiatorer montert under hvert vindu som standard. I RES9 monteres det radiator vertikalmontert på innervegg (Som Purmo). 13

Samtlige radiatorer skal leverer med mulighet for forinnstilling. Forinstillingsventilen skal være trinnløs regulerbar slik at ønsket trykk kan innstilles, ikke kun hele strupelinjer. Radiatorer med flere paneler skal ha dekkrist. Type skal godkjennes av byggherren. Røroppstikk skal dekkes av mansjetter eller tilsv. i samme farge som radiator. Radiator skal monteres sentrisk under vindu. For RES9 er montasje på innervegg. Tilknyttingen skalvære pen og rett. Samtlige radiatorer skal ha direktevirkende termostathoder. 32.6 Isolasjon Alle varmeledninger skal være isolert. Dersom mineralullskåler benyttes skal mineralullen være beskyttet/tildekket og synlige ledninger mantlet med Isogenopak. Ventiler og filtre større enn DN 50 isoleres med avtakbare puter. 32.7 Prøving, innregulering, instrumentering Termometre i tur og retur for hovedkurser og batterikurser. Differansetrykkmanometre for alle pumper. Manometer for ekspansjonsanlegg ved påfyllingsstedet. Igangkjøring forutsettes utført med vakuumutskiller som er i drift på anlegget de første 14 dagene etter igangkjøring. 33 BRANNSLOKKINGSANLEGG Brannskap og brannslanger er beskrevet under kapittel 31-sanitæranlegg. Det skal medtas tørropplegg for hovedtrapp i RES9 iht. til brannvesenets krav. Se også brannrappport. 33.1 Sprinkleranlegg Alle installasjoner som er nødvendig for å møte brannkrav og den overordnede brannstrategien skal være inkludert i leveransen. Det medtas sprinkelanlegg for hus Y for betjening av alle aktuelle arealer i bygget. Sprinkelanlegget skal installeres i det omfang som framgår av prosjektets brannrapport og tilfredsstille alle krav som stilles. Dette gjelder både prosjektering, installasjon og vedlikehold. Regelverket setter krav til og omfatter klassifisering, krav til vannforsyning, komponenter, installasjon, prøving av anlegget, samt vedlikehold. Sprinkleranlegget skal prosjekteres og utføres iht. HO-1/99 og NS-INSTA. Sprinkleranlegget skal ha signaloverføring, slik at det ved utløsning gis signal til brannalarmanlegg, for evakueringslarm og videre alarmoverføring til 110-sentral. Ledningsnett for sprinkler skal være utført av stålrør og rørdeler. Anlegget må koordineres med andre installasjoner. Alle stålrør må grunnes hvor de eventuelt blir liggende i korrosive miljøer. Det tillates ikke pressfittingsrør i sprinkelanlegget. 14

36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 36.0 Generell beskrivelse Hybelventilasjon Hyblene skal ventileres med balansert ventilasjon med varmegjennvinning. Det skal være felles aggregat i kjeller.. kjøkkenhette med timer for forsert ventilasjon og volumdel leveres. Fuktstyrte avtrekksventiler monteres på våtrom. Tilluftsventiler i stue/soverom. HUS H og RES9: Luftmengder tas ut i hht. Veiledningen til TEK07, 8-34 tabell 1, og skal aldri være lavere enn 0,5 luftvekslinger per time for å sikre tilfredsstillende kvalitet på inneluften selv når boligen ikke er i bruk. Forsert avtrekk fra kjøkkenhette skal være minimum 108 m 3 /h. Ved uttak av tilluftsventiler og avtrekksventiler skal det vektlegges lavt støynivå. Aggregater er plassert i bodområde i øverste plan skal være støysvake. Avkastluft og inntak fra aggregat etableres på tak. HUS Y: Prosjektet er rammesøkt på to forskjellige tidspunkter. Hus Y skal derfor leveres iht. TEK10. Hus Y har felleskjøkken og forsert avtrekk fra kjøkkenhette skal være minimum 150 m 3 /h. Ved forsert ventilasjon må tilsvarende luftmengder tilføres rommet som de som trekkes av. Ved uttak av tilluftsventiler og avtrekksventiler skal det vektlegges lavt støynivå. Aggregatet plasseres i vifterom i plan 1 og skal være støysvakt. Avkastluft og inntak fra aggregat etableres på terreng. Heissjakt Heissjakt ventileres i henhold til forskriftskrav og heisleverandørs anbefalinger. Trapperom: Eksisterende trapperom i RES9 skal trykksettes for å redusere risiko for røykspredning til trapperommet. Boder: Boder ventileres balansert via boligaggregatet. 36.1 Kanalanlegg Kanalene utføres i henhold til NS 3560, 3561 og 5090.5.9. Ved overlevering vil byggherre ta støvprøver i anlegget. Dersom støv blir avdekket, vil det bli krevet full rengjøring av samtlige kanaler. Kanalanlegget skal tilfredsstille krav til at kondens, fett o.l. ikke samler seg på ugunstige steder. Kanalanlegget skal ha den kvalitet som er angitt i denne beskrivelsen. Det er en forutsetning at kanalene lagres forseglet på byggeplass og at alle ender holdes tette med endelokk under montasjen. Det benyttes fortrinnsvis spiro-kanaler. Der hvor plasshensyn krever det, kan rektangulære kanaler benyttes. Maksimale tillatte hastigheter i kanalnettet skal tilrettelegges slik at trykkreguleringen 15

fungerer som forutsatt (5 m/s). Primært ønskes kun innkassinger/evt. himlinger i gangarealer, våtrom og kanalstrekk frem til kjøkken. Kanalarbeidene må ta hensyn til dette og omfatte koordinering mot andre fag 36.1.2 Luker, etc. I alle horisontale kanaler innsettes nødvendige luker for inspeksjon og rengjøring. Alle kanaler skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Bygningsmessige løsninger skal være slik at rengjøring kan utføres mens bygget er i drift. 36.4 Luftfordelingsutstyr 36.4.0 Generelt Plassering og montasje må være koordinert med andre fag (arkitekt, bygg, elektro m.v.). Ventiler skal kunne kontrollmåles, låses, samt kunne demonteres for rengjøring. Inntaks-og avkast løsninger utformes og plasseres i samarbeid med arkitekten. Lydkravet må opprettholdes og inndriving av regn og snø hindres. Luftfordelingsutstyret skal tilpasses de ventilasjonstekniske systemer og funksjonskrav. Avtrekkshetter, innblåsningsventiler, avtrekksventiler, kontrollventiler, reguleringsspjeld og brannspjeld skal være av førsteklasses kvalitet og anerkjent merke. Det lufttekniske utstyret dimensjoneres iht. de rom det plasseres i. Brannisolasjon utføres i hht. byggeforskriftene. Anbyder må selv påse at ventilasjonsanlegget utføres iht. gjeldende brannforskrifter. Brannspjeld monteres inn i alle kanaler som krysser brannklassifiserte skillevegger og tak / etasjeskillere. Entreprenøren må selv påse at ventilasjonsanlegget utføres iht. gjeldende brannforskrifter. Det er forutsatt at sjakter gjenstøpes i hver etasje for å unngå bruk av brannisolering på kanalanlegget. I kanalnett skal det innmonteres nødvendig antall lydfeller for å oppnå et riktig støynivå iht. Byggeforskriftene. Reguleringsspjeld innmonteres i kanalnett i den utstrekning det er nødvendig for å muliggjøre en riktig og god innregulering. 36.4.1 Tilluftsventiler Det benyttes innluftsventiler som tilfredsstiller krav til hastighet i oppholdssonene. Gjeldende lydkrav skal overholdes. Alle ventiler skal utstyres med måleuttak for luftmengde. Ventiler skal kunne demonteres for renhold. 36.4.2 Fraluftsventiler Kjøkkenhette med forseringsfunksjon. Forsert avtrekk fra kjøkkenhette skal være minimum 108 m 3 /h (Hus H og RES9). Forsert avtrekk fra kjøkkenhette skal være minimum 150 m 3 /h (Hus Y). Forsert avtrekk fra kjøkken forutsettes løst med avtrekkshette som utformes og plasseres slik at forurensning fra komfyr og lignende fanges opp på en effektiv måte og forhindrer matlukt 16

fra å spre seg i bygningen. Ugunstig plassering og utforming vil medføre behov for økt avtrekksvolum. Kjøkkenhette bestående av: Metallspjeld med timerfunksjon (60 min), innebygget lavenergiarmatur for belysning, innebygget reguleringsmodul med måleuttak for innregulering og den skal leveres med helsveiset kabel og plugg. Trykkfall over kjøkkenhetten skal være 100Pa. Våtrom Våtromsventilen har følgende funksjon: Forseringsmulighet ved stigende fuktighet der luftmengden tilfredsstiller byggeforskriften som et minimum uten tilkobling av strøm eller batteri. Rengjøringsvennlig spjeld og deksel. Mulighet for montasje på vegg eller i tak. Trykkfall over våtromsventil skal være 100Pa. Ventilen skal tilfredsstille forsering som beskrevet i byggeforskriften Ventilen skal ha metallisk bakplate. 36.4.3 Innregulerings-/avstengningsspjeld Reguleringsspjeld innmonteres i kanalnett i den utstrekning det er nødvendig for å muliggjøre en riktig og god innregulering. 36.4.4 Brannspjeld Godkjent for bruk i ventilasjonsanlegg med evt. nødvendige innmuringsrammer. 36.4.5 Inntaks- og avkast Inntaks- og avkast etableres på terreng for Hus Y og på tak for Hus H og RES9. Utformes og plasseres i samarbeid med arkitekten. På terreng skal det leveres ventilasjonstårn av høy kvalitet, som tårn fra Dantherm Air handling as. Ved kanalføring til tårn benyttes uponor kanaler i grunn. 36.4.6 Lyddempere Lyddemping settes inn i form av standard lydfeller for å tilfredsstille gjeldende lydkrav. Aggregat- og sekundærfeller medtas. 36.5 Luftbehandlingsutstyr Luftbehandlingsaggregat med integrert automatikk Ventilasjonsaggregat skal være oppbygget med filter EU7/F7, varmegjenvinner, vannbårent varmebatteri (55/30 o C), spjeld og vifter. Samtlige system skal utformes for å oppnå lavt energiforbruk. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Skal tilkobles opp mot SD-anlegg, se kap. 56. 36.6 Isolasjon Brannisolering av kanaler utføres i henhold til forskriftskrav. 17

56 AUTOMATIKK SD-anlegg Det sentrale driftskontrollanlegget for skal være et web-basert anlegg med egen unik IP-adresse som blir gitt av SiO IT. SD-anlegget skal kunne ha minimum 3 samtidige brukere uten at dette påvirker responstid i systembilder eller data. SD-anlegget skal installeres på en egen PC som leveres av SiO IT. SiO IT sørger for operativsystem av typen Windows XP norsk versjon. Annen nødvendig programvare leveres av entreprenøren. SD-anlegg og PC skal ha kapasitet til å lagre alarmer og historiske loggedata i minimum 2,5 år. Bortfall av kommunikasjon skal vises som stjerner, spørsmålstegn eller lignende i systembildet (det vil si at gamle verdier før kommunikasjonsbrudd skal ikke bli hengende igjen i bildet). Kommunikasjonsbrudd skal i tillegg gi alarm på SD-anlegget. SD-programvare skal ha norsk språk og enkel betjening. SD-programvare skal være menystyrt med trestruktur på venstre side for navigering til de forskjellige tekniske systemene. Det skal leveres et dynamisk systembilde pr. system. Diverse signaler kan samles på et felles systembilde etter avtale med byggherre. Systembildene skal i tillegg til å vise status og verdier ha klikkpunkter for tidsprogram, setpunkt-/kurvebilder, samt link til pdf filer for funksjonsbeskrivelse og tavletegning for det aktuelle systemet. SD-anlegget skal ha programvare for overføring av hendelser som alarmer og overskredet serviceintervall til en database for innhenting til et overordnet FDV-system. SD-anlegget skal kunne sende utskrift (farge og sort/hvitt) av alarmhistorie, skjermdump og historiske logger til pdf-skriver eller lignende som finnes i nettverket. SD-anlegget skal leveres med programvare for overføring av kritiske alarmer etter en prioritert liste av mottakere. Denne skal inneholde en kvitteringsfunksjon med mottaker. Ved manglende lesebekreftelse fra mottaker etter en innstilt tid, skal neste prioritetsgruppe varsles. Alarmer skal kunne sendes både via e-post og via GSM sender som eventuelt leveres av SiO IT. Som opsjon skal det oppgis pris for å legge hendelser (serviceintervall, alarmer/varslinger) inn i en database for overføring til overordnet FDV system. SD-anlegget skal inneholde backupprogram for automatisk backup av nødvendig programvare og historiske data. Backupprogrammet skal legge dette ned i en fil som SiO s overordnede backupprogram skal ta backup av. Backupprogram skal kunne scheduleres både med klokkeslett og dag (ukeprogram) hvor backup skal skje. Ved eventuell PC-havari skal SiO enkelt hente inn og installere siste backup slik at anlegget er operativt uten å ha mistet data/funksjonalitet. SD-anlegget skal ha lese og skrivetilgang til aktuelle punkter i undersentralene som tidsprogram i undersentral, setpunkter og kompenseringsverdier, innstilling av serviceintervall for utstyr med driftsindikering og alarmgrenser for analoge verdier. Manuelt overstyrte punkter i undersentraler eller SD-anlegg skal indikeres med farge rundt verdi i aktuelt systembilde. Det skal i tillegg være mulig å lage rapport som inneholder manuelt overstyrte punkter. Bruker skal kunne stilles inn alarmgrenseverdier (lav og høygrense) for alle analoge punkter i systemet. Undersentraler Undersentralene skal være av enhetlig type og kommunisere med SD-anlegg ved hjelp av en åpen kommunikasjonsprotokoll. Fortrinnsvis leveres undersentraler med egen IPadresse. Undersentralene skal være autonome og ikke være avhengige av at SD-anlegget er i drift. Undersentralene skal være selvdiagnostiserende og gi alarm til SD-anlegget ved feil. 18

Undersentralene skal ha intern logging av hovedkomponenter i hvert system, og ved kommunikasjonsbortfall skal undersentral overføre historiske data til SD-anlegget. Undersentral skal leveres med hvert sitt operatørtablå, med klartekst norsk språk. Hver adresse skal inneholde klar tekst for hva komponent/variabel er samt komponentkode iht. TFM merkesystem. Operatørtablå monteres i tavlefront (front av aggregat ved intern automatikk) 1,7 m over ferdig gulv. Det skal monteres egen RJ45 kontakt i fordeling/ved aggregat som tilknyttes det tekniske nettverket til SiO. Denne skal benyttes som servicestikk for drifts-/servicepersonell. Alle sirkulasjonspumper skal ha overvåking av drift og feil. Ved interne motorvern på sirkulasjonspumper, skal det hentes ut feilsignal fra sirkulasjonspumpens kretskort. Dersom driftssignal ikke kan hentes ut fra sirkulasjonspumpe, skal automatikktavle inneholde strømrelèer for overvåking av drift. I tillegg til definerte komponenter i tilbudsspesifikasjon, skal følgende punkter overvåkes i undersentral og SD-anlegg: - Temperaturovervåking tur og returvann alle varmekurser inklusiv hovedvarmekurs - Trykkovervåking, samt eventuell drift og feil ekspansjonskrets - Vannmengdemåling påfyllingskrets varmeanlegg - Vannmengdemåling kaldtvannsinntak (måler leveres av Oslo kommune) - Trykkovervåking tur og returvann (samt utregning av differansetrykk som vises i bilde) - Temperatur kaldtvannskrets - Trykk kaldtvann - Temperatur tur tappevann og sirkulasjonsledning tappevann - Temperatur varmtvannstank - Diverse signaler fra el. anlegg; jordfeil, overspenningsvern, heis (drift og feil), brannsentral (drift + systemfeil + utløst/detektert brann), adgangskontroll (drift + feil), nødlysanlegg (drift + feil + batteridrift), el. kabler (drift og feil), el. kolbe varmtvannstank (drift og feil), kommunikasjon med hovedtavleinstrument (spenning alle faser +N+jord, strøm alle fase +N, cosφ, effekt, registrering av maks og min verdier med tidsangivelse). - Driftstimeregistrering på alt roterende utstyr, med alarmering/varsling ved overskredet serviceintervall - Overspennings- og jordfeilvern automatikktavler. - Luftmengder tilluft og fraluft ventilasjonsanlegg - Temperatur tilluft og fraluft etter hver enkelt varme-/kjølekilde - Feil på sprinkleranlegg. 19