Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport PETEDALSHEIA BARNEHAGE PETEDALSHEIA 166, SANDSLI

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport PETEDALSHEIA BARNEHAGE PETEDALSHEIA 166, SANDSLI 12.11.2015

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plan, snitt og fasadetegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Energivurdering av tekniske anlegg 6. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen a. Aktsomhetsrapport b. Radonrapport c. Rasvurderingsrapport 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. a. Referat fra vernerunde 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999 9. Rapport fra jordundersøkelse v/ NIVA 10. Kartlegging av personalfasiliteter v/ barnehagen 11. Merknader fra høringsrunde

Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Therese Immerstein Noraberg Sandnes, 27.11.2015 DOKUMENTKODE: 217769-I-RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen PETEDALSHEIA BARNEHAGE Tilstandsbeskrivelse Petedalsheia barnehage - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høring 18.11.2015. Merknader mottatt fra EBE 25.11.2015 og barnehagestyrer i Petedalsheia barnehage, Aud Jorun Lerås, 26.11.2015. Relevante merknader er innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Therese Immerstein Noraberg Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

NOTAT OPPDRAG Petedalsheia barnehage DOKUMENTKODE 217769-I -RIBfy-NOT-001 EMNE Luftkvalitetsmåling TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Marte Wigen Nilsson KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. 1 Sammendrag Det er foretatt målinger i tre ulike rom i Petedalsheia barnehage. I tabell 1 vises et kortfattet sammendrag av resultatene. Tabell 1 Sammendrag for målinger utført i Petedalsheia barnehage Byggnavn Etg. Romnr. Personbelastning Areal/ volum CO 2 max/min (ppm) CO 2 gj. snitt i måleperioden (ppm) Temp ( C) Relativ luftfukt (% RF) Avvik iht. adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Virvelvind 1.etg 16 ca. 26 m 2 ca. 77 m 3 1237/326 501 21,8 41,7 Høye CO 2- verdier Øke tilluftsmengde Stjernedryss 1.etg 18 ca. 37 m 2 ca. 111 m 3 928/367 515 21,8 42,4 Ingen Regnbuen 1.etg 10 Ca.25 m 2 ca. 75 m 3 1038/365 601 20,7 41,7 Høye CO 2- verdier Øke tilluftsmengde Generelt viser målingene at CO 2-verdiene stort sett er innenfor anbefalt nivå, men stiger over anbefalt nivå på enkelte tidspunkt i avdeling Virvelvind og Regnbuen. Anbefalt tiltak er å øke tilluftsmengden. Personbelastningen i rommet er i perioder over arealnormen for barnehager og kan bidra til de høye CO 2-verdiene. Gjennomsnittlig innetemperatur og gjennomsnittlig relativ fuktighet er innenfor anbefalte nivå i alle rom. 00 11.11.2015 Luftkvalitetsmåling Marte Wigen Nilsson Olav Aga Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 2 Kort om målingen Benyttet utstyr er to stk. TSI Q Trak 7575 og en Q-Trak 7565, kalibrert i juli 2015 (gyldig til juli 2016). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til målerene og verdier som blir logget. Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO 2, temperatur og relativ fuktighet). Utstyret ble plassert i barnas hodehøyde, ca. 0,6-0,9 m over gulvet. Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m. Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte sollys. Helst i midten av rommet. Resultatet av målingene er grafisk fremstilt. 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3 Målinger og resultat Måling 1 3.1.1 Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Virvelvind Måler: Q-Trak 7565 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 Ventiler avtrekk: 2 Antall åpningsvinduer: 5 + dør Varmeanlegg: Varmekabler Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca 26 m 2 Volum: ca. 77 m 3 Solskjerming: Gardiner og rullegardiner Værforhold/utetemp. under logging: Overskyet, 9 ⁰C 3.1.2 Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: 9.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 12.20 13.20 17+4 13.20 14.20 10+3 14.20 15.30 15+2 15.30 16.20 7+1 16.20 17.00 6+1 Kommentar: Dør var åpen for lufting kl. 15.15-15.30 Personbelastning, dato: 10.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 7.30 8.30 4+1 8.30 9.30 9+2 9.30 10.30 17+3 10.30 11.30 7+3 11.30 12.30 14+4 12.30 16.00 18+4 Kommentar: To vinduer var åpne kl. 9.30-10.00, 11.00-11.15, 12.50-13.10. 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Personbelastning, dato: 11.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 7.35 8.40 2+2 8.40 9.40 12+4 9.40 13.00 12+3 Kommentar: Ett vindu var åpent kl. 10.20-13.00 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.1.3 Resultat Figur 1 Resultat for oppholdsrom i avd. Virvelvind CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks. 1800 mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 1 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 326 og 1 237 ppm. CO 2-nivået er over anbefalt nivå i måleperioden, og kan ha sammenheng med at personbelastningen i rommet til tider er over arealnormen for barnehager. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom 20 24 C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom 23 26 C. Verdiene i figur 1 viser at temperaturen varierer mellom 18,6 C og 23,5 C i måleperioden. Den laveste temperaturen forekommer i det måleapparatet blir slått på. Denne temperaturen er ikke representativ for temperaturforholdene i rommet. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur gjennom hele måleperioden. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og 20-40 % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 41,7 % i måleperioden. Figur 1 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå. 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling 2 3.2.1 Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Stjernedryss Måler: Q-Trak 7575X1406001 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 Ventiler avtrekk: 2 Antall åpningsvinduer: 4 + dør Varmeanlegg: Varmekabler Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 37 m 2 Volum: ca. 111 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/utetemp. under logging: Overskyet, 9 ⁰C 3.2.2 Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: 9.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 12.30 13.30 17+3 15.00 16.00 16+2 16.00 16.30 4+2 Personbelastning, dato: 10.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 7.15 8.15 3+2 8.15 9.15 10+1 9.15 11.20 16+2 11.20 12.20 17+2 12.20 13.20 17+2 13.20 14.20 1+1 14.40 15.00 0+0 Kommentar: Dør var åpen for lufting kl. 12.00-12.20. Personbelastning, dato: 11.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 7.15 8.15 8+2 8.15 9.15 16+2 9.15 10.15 17+3 10.15 12.00 13+4 Kommentar: Dør var åpen for lufting kl. 11-12. 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 6 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.2.3 Resultat Figur 2 Resultat for oppholdsrom i avd. Stjernedryss CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks. 1800 mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 2 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 367 og 928 ppm. CO 2-nivået er innenfor anbefalt nivå i måleperioden. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom 20 24 C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom 23 26 C. Verdiene i figur 2 viser at temperaturen varierer mellom 19,5 C og 23.1 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og 20-40 % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 42,4 % i måleperioden. Figur 2 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå. 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 7 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no Måling 3 3.3.1 Skjema fylt ut av RIBfy før måling Bygg/Rom: Regnbuen Måler: Q-Trak 7575X1519010 Sjekkliste før logging: Ventilasjon: Balansert Ventiler tilluft: 2 Ventiler avtrekk: 2 Antall åpningsvinduer: 2 + dør Varmeanlegg: Varmekabler Er rommet knyttet til SD-anlegg: Nei Areal: ca. 25 m 2 Volum: ca. 75 m 3 Solskjerming: Lyse gardiner Værforhold/ute-temp. under logging: Overskyet, 9 ⁰C 3.3.2 Skjema fylt ut av barnehagen under/etter måling Personbelastning, dato: 9.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 12.00 13.00 3+2 13.00 14.00 3+4 14.00 15.00 7+3 15.00 16.00 6+3 16.00 16.30 2+1 Kommentar: Ett vindu var åpent kl. 14.00-14.30. Personbelastning, dato: 10.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 7.30 8.30 4+1 8.30 9.30 6+3 9.30 12.30 8+2 12.30 13.30 2+1 13.30 14.30 3+2 14.30 15.30 0+1 Kommentar: Ett vindu var åpent kl. 9.30-10.00 og kl. 12.10-12.20. Personbelastning, dato: 11.11.15: Fra kl. Til kl. Antall barn + voksne 7.30 8.30 4+1 8.30 9.30 8+2 9.30 10.30 3+2 10.30 11.30 1+1 Kommentar: Ett vindu var åpent kl. 9.00-10.00. 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 8 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 3.3.3 Resultat Figur 3 Resultat for oppholdsrom i avd. Regnbuen CO 2 Anbefalt nivå for CO 2 er maks. 1800 mg/m 3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene i figur 3 viser at CO 2-nivået i rommet ligger mellom 365 og 1038 ppm. CO 2-nivået er over anbefalt nivå i måleperioden, og kan ha sammenheng med at personbelastningen i rommet til tider er over arealnormen for barnehager. Lufttemperatur Lufttemperaturen bør ved normalt aktivitetsnivå og bekledning ligge mellom 20 24 C i fyringssesongen. Om sommeren bør lufttemperaturen ligge mellom 23 26 C. Verdiene i figur 3 viser at temperaturen varierer mellom 19,3 C og 20,7 C i måleperioden. Temperaturen er innenfor anbefalt lufttemperatur. Relativ fuktighet Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er < 60 % sommerstid og 20-40 % vinterstid. Gjennomsnittlig relativ fuktighet i rommet var 41,7 % i måleperioden. Figur 3 viser at relativ fuktighet ligger innenfor anbefalt nivå. 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 9 av 10

Petedalsheia Barnehage - Luftkvalitetsmåling Luftkvalitetsmåling multiconsult.no 4 Kalibreringsbevis 217769-I-RIBfy-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 10 av 10

NOTAT OPPDRAG Petedalsheia barnehage DOKUMENTKODE 217769-I-RIEn-NOT-001 EMNE Forenklet enøk-analyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Ann Helen Johannessen KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Jürgen Kiedaisch KOPI ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning og bygn.fysikk SAMMENDRAG Multiconsult har foretatt en forenklet enøk-analyse av Petedalsheia barnehage. Det er vurdert to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, da det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrige tiltak vurderes til å ikke være lønnsomme isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. 5.11.15 Sendt oppdragsgiver JUK SK/NAK REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf 51 22 46 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Petedalsheia barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beregningsforutsetninger... 3 2 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 4 Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg... 4 Tiltak 2: Utskifting av vinduer... 4 Samlet gjennomføring av de to tiltakene... 4 3 Forenklet lønnsomhetsanalyse... 5 4 Konklusjon... 5 217769-I-RIEn-NOT-001 5. november 2015 / Revisjon 0 Side 2 av 5

Petedalsheia barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 1 Beregningsforutsetninger Petedalsheia barnehage er en barnehage som ble bygget i 1988. Samlet oppvarmet BRA er ca. 485 m 2. Det gjøres oppmerksom på at notatet beskriver en forenklet enøk-analyse på overordnet nivå. Arealer er beregnet fra forelagte tegninger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra enøk-analysen må brukes med varsomhet. Tabell 1 viser inndata brukt i beregningene i SIMIEN. Tabell 1. Inndata SIMIEN. Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 314 Areal tak [m²]: 483 Areal gulv [m²]: 449 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 97 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 483 Oppvarmet luftvolum [m³]: 1589 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,30 U-verdi tak [W/m²K] 0,21 U-verdi gulv [W/m²K] 0,16 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 2,29 Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 20,1 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,06 Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 76 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 3,00 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 55 Tabell 2 viser beregnet levert energi etter lokalt klima. Tabell 2. Beregnet levert energi. Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el. 108727 kwh 225,1 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum 1-6 108727 kwh 225,1 kwh/m² 217769-I-RIEn-NOT-001 5. november 2015 / Revisjon 0 Side 3 av 5

Petedalsheia barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 2 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult har foreslått to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Følgende forutsetninger gjelder for kostnadsberegninger. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter lokalt klima. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og lik 0,85 kr/kwh eks. mva. for olje er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 3 nedenfor. Tabell 3. Tekniske levetider. Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år Tiltak 1: Utskifting av ventilasjonsanlegg Bygget har et ventilasjonsanlegg fra byggeår, som har nådd teknisk levealder. Et nytt anlegg vil redusere energibruk til viftedrift og vil ha bedre varmegjenvinning. Det antas SFPfaktor (specific fan power; beskriver energibruk til viftedrift) på 1,5 kw/m 3 s og varmegjenvinning på minst 80 %. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 215 000 eks. mva. Et nytt ventilasjonsanlegg vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca. 22 000 kwh/år. Tiltak 2: Utskifting av vinduer Bygget har vinduer fra 1988. Vinduene har to-lags isolerruter med trekarm og -ramme. Gjennomsnittlig U-verdi vinduer er satt til 2,40 W/m 2 K. Totalt vindusareal er ca. 70 m 2. Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer med gjennomsnittlig U-verdi på 1,0 W/m 2 K. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 420 000 eks. mva (6 000 kr/m 2 ). Innsetting av nye vinduer vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på ca. 9 000 kwh/år. Samlet gjennomføring av de to tiltakene Gjennomføres de tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 31 000kWh/år. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre de tre tiltakene er ca. kr 635 000 eks. mva. 217769-I-RIEn-NOT-001 5. november 2015 / Revisjon 0 Side 4 av 5

Petedalsheia barnehage Forenklet enøk-analyse multiconsult.no 3 Forenklet lønnsomhetsanalyse Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-2 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-2 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de tre tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 4 viser lønnsomhetsanalysen som er utført. Tabell 4. Lønnsomhetsanalyse. Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg 22 000 215 000 18 000 256 000 41 000 15,7 0,69 2 Utskifting av vinduer 9 000 420 000 7 000 129 000-291 000 Eks. ikke 2,54 1+2 Tiltak 1-2 31 000 635 000 25 000 460 000-175 000 63,9 1,11 4 Konklusjon Det er vurdert to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Kun utskifting av ventilasjonsanlegg anses som lønnsomt, da det har positiv nåverdi over levetiden. Øvrige tiltak vurderes til å ikke være lønnsomme isolert sett. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. 217769-I-RIEn-NOT-001 5. november 2015 / Revisjon 0 Side 5 av 5

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.01 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren og Maren Joensen Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK Norge AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Petedalsheia 166 5254 Sandsli 39/387 Bergen kommune Jarle Hansen Telefon E-post Org.nummer 41220049/93092977 maria.korsgren@gk.no/maren.joensen@gk.no 952 392 992 Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: 94525267 E-post: Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.01 1988 Timer/døgn Timer Type lokale: Barnehage Antall pers.: 262 Byggeår: 1988 Areal(m 2 ): 524 Hele bygget Takhøyde (m): 10 Døgn/uke 5 Volum (m3): 0 2600 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig 6 0 13 365 26 11 383 22 24 748 47 4,8 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad 51,3 % varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) #DIV/0! #DIV/0! h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått JA JA JA JA Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF JA NEI JA NEI NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Andre forbedringspunkter for anlegget Ser ut til at det er en vannlekkasje fra taket gjennom der hvor avkastkanalen går. Fukt på gulv og tydelige merker i tak. Rust i inntaksskammer, bør fikses. Lave luftmengder ifht dagens krav. Kommentarer Anlegget fungerer som det skal men er gammelt og modent for utskifting. Anlegget har høy SFP, dagens nye aggregater har normalt en SFP på 2 eller lavere. Det anbefales å bytte ut anlegget til et nytt med direktedrevne vifter og roterende gjenvinner med høyere gjenvinningsgrad. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift, anbefales det å opprette energioppfølgingssytem og installere energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: 07.00-17.00 man-fre Utført 03.11.15 av Maria Korsgren og Maren Joensen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr. Spenning 230 V Avlest - Beregnet Verdi / status - Målt - Nominell Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 3 250 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 2 871 m³/h Målt Luftmengde tilluft utenfor drift 0 m³/h 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde FDV: 3800 m3/h, målt (1850+1400) Litt dårlige målepunkter Luftmengde FDV: 3800 m3/h Målt (2871 m3/h) Litt dårlige målepkt Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Kun én hastighet Totaltrykkheving vifte tilluft 622 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 628 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 9 11,8 2870 2189 O/min Avlest Reim SPZ 850 Turtall avtrekksvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte 11,2 15 2870 2143 O/min Avlest Reim XPZ 950 Direktedrevne vifter Turtall Turtall til.vifte avtr.vifte O/min Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 5,0 5,5 5,3 0,83 2,10 kw Målt Stemplet kw 2,2 Vifteeffekt avtrekk i driftstid 5,6 6,1 5,5 0,83 2,28 kw Målt Stemplet kw 2,2 Stemplet Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 cosφ 0,00 kw kw Stemplet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 cosφ 0,00 kw kw Filter tilluft type/kvalitet Avlest 446x390x375 2 stk F7 - Filter ser ok ut. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 146 Pa Målt Flter avtrekk type/kvalitet Avlest 446x390x375 2 stk F7 - Filter ser ok ut. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 93 Pa Målt Set-punkt tilluft 20 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C styring i skap Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Ja / nei: Konstant tilluft Elektrisk batteri NEI Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum kw Nominell effekt 16 kw Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Ikke relevant Gjenvinner type Kryss / plate gjenvinner Temp Temp Temp Virkningsgrad gjenvinner Gjenvinningsgr tilluft avtr. ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 16,2 21,7 10,4 51 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 51 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Tempertur etter gjenvinner: 16,2 grader, inntak: 10,4 grader, avtrekk: 21,7 grader, avkast: 16,5 grader Feltmålt momentanverdi Kommentarer Mye støv og rusk i avtrekkskammer Mye rust i inntakskammer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.01 Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA JA NEI NEI NEI NEI JA JA JA JA JA 1988 FDV på bygget 1988 FDV på bygget Ikke fremvist 1988 FDV på bygget 1988 FDV på bygget 1988 FDV på bygget 1988 FDV på bygget 2015 Oversikt over driftstider JA Ur i sikringsskap Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI JA NEI 2015 Logg over filter- og reimskifte Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.01 Type PM Luft MA EE Fabrikat / serienr. PM luft 1-2-04-1-054 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT OK OK OK SE kommentar Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger Ser ut til at det er en vannlekkasjefra taket gjennom der hvor avkastkanalen går. Fukt på gulv og tydelige merker i tak. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK OK OK Ikke relevant Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder OK JA OK OK NEI OK Ikke relevant Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert SWEMA 3000 10 % 3800 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 3250 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 3800 m 3 /h FDV FDV Total avtrekksluftmengde: Målt 2871 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK JA NEI Ikke relevant 1988 Ikke relevant Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå Miljødirektoratet), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

Utlistet 23.11.2015 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr 39/387 i Bergen kommune Miljørapporter Oppdragsnr Oppdragsnavn Kunde Rapportnr Rapportdato Emne Sted Utførende konsulent 0 Prosjekt ren barnehagejord Bergen kommune, 0 2009 Jordundersøkelse div. PETEDALSHEIA BARNEHAGE NIVA Helsevernetaten barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte PETEDALSHEIA BARNEHAGE 85.327 Barnehager 19 Side 2

Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr Gnr/Bnr 39/387 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #þ Side 3

Side 1 av 3 62 Søreide-Steinsvik Generell områdebeskrivelse: Bergensbuenes bergarter preger også dette området. Mylonittgneis lengst nord, med soner av amfibol-granatglimmerskifer, metagabbro anortositt, stedvis med metagabbro, er de dominerende bergartene. Et tynt og usammenhengende forvitringsmateriale under et dekke av jord og humus sees innen soner med skifer og anortorsitt. Løsmassedekkets tykkelse varierer betydelig. I senkninger kan det bli 1-2 m. Stagnerende drenering sammen med det småkuperte terrenget har flere steder gitt større arealer med myr. Ekerdalen 94 Beskrivelse: Inn mot fjellsiden er det her et betydelig dekke av løsmasser, vesentlig forvitringsmateriale. En nyanlagt vei er gravd inn i skråningen, og massene er blitt ustabile. Øverst i skråningen er det blottet fjell og noen løse blokker sees i fjellskjæringer. Type skråning: 1 og 3 Konklusjon: Stabiliteten av skråningen bør vurderes. Foto: Skråning med løsmasser ved vei og hus (Ekerdalen 94). Steinsvikveien 46-6 Beskrivelse: I den bakenforliggende skråningen sees det noen løse blokker i de øvre deler. Ved fjellskråningens basis ligger det blokker, noen med friskt utseende. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. NGU Rapport 2006-095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

Side 2 av 3 Ytrebygdsvegen 126B Beskrivelse: Huset ligger i en sydvest-vendt skråning med tynt dekke av morenemateriale. Dette blottes i skjæring langs tomtegrense. Bak huset er det vesentligste av løsmassene fjernet. Type skråning: 2 og 3 Konklusjon: Dersom utvidelser mot eiendomsgrensen finner sted bør faren for utrasing av løsmasser vurderes. Tipphaugen Søreideterrasse Beskrivelse: Søreideterrasse er plassert sydvendt i Tipphaugen. Mot nord har anlegget medført en mer enn 10 m høy skjæring, som nå er sikret med nett og bolter. Imidlertid sees det her, og videre mot sydøst, løs stein og mindre blokk som ligger utenfor de monterte sikkerhetsnettene. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang utenfor nett bør vurderes. Feråsvegen 6 Beskrivelse: Huset er plassert helt inntil fjellsiden med ca 1m klaring. I bakenforliggende fjellskrent, som er omtrent 10 m høy, falt det ut steiner/blokker i 2005. Noen blokker ligger på plenen. Under byggingen av huset ble en større løs blokk tatt ned. Spesielle forhold: Det er foretatt noe bolting, men bolting synes utilstrekkelig. I følge eier skal det bygges en vei langs fjellsiden sydøst for huset. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Sprengningsarbeider i fjellveggen over vil kunne øke faren for steinsprang. Foto: Fjellskråninger ligger inntil hus Feråsvegen 6. Detaljfoto viser forholdene mot syd. NGU Rapport 2006-095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

Side 3 av 3 Steinsvikveien 125 Beskrivelse: Dette er nabotomt til Feråsvegen 6. Et markert løst overheng sees øst for bolig. En betydelig blokk falt ut av veggen og ned på plenen til hus Feråsvegen 6. Utfallsretning for henget er mot bolighus Steinsvikveien 125. Type skråning: 2 Konklusjon: Overheng bør vurderes med tanke på steinsprang. Sprengningsarbeider i tilknytning til planlagt vei (er stukket) bør vurderes for økt fare for steinsprang ved hus Feråsvegen 6. Foto: Fjellskråning med heng og oppsprukket fjell ved Steinsvikveien 125. Kokstaddalen-Kokstadveien Generell områdebeskrivelse: Området er preget av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter. Disse forvitrer lett og har gitt området et varierende tynt løsmasse dekke med et varierende vegetasjonsdekke. Næringstomter er plassert i et småkupert fjellområde. Dette har gitt skjæringer i flankene til næringstomtene. Her sees bratte fjellvegger, ofte 3-5 m høye. Løst fjell sees i flere av fjellveggene, også utenfor de områder hvor sikringsarbeider er foretatt. Storrinden 11G Beskrivelse: Husrekken er mot nord lagt inn mot en omtrent 10 m høy utsprengt fjellskrent. Bergarten fliser her lett opp og noe forvitringsstein er falt ut gjennom sikringsnett. Type skråning: 2 Konklusjon: Sikringsarbeidet bør vurderes med tanke på utfall av stein. NGU Rapport 2006-095 Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: Innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640 ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR SKOLER OG BARNEHAGER Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Teknisk utbygging Bygg- og eiendomsseksjonen 20. august 1999 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av kartleggingsprosjektet frem til ovennevnte dato. Prosjektet har til nå omfattet kommunens skoler og barnehager, totalt 165 bygg. (En skole, Christi Krybbe, ble utelatt pga. av pågående rehabilitering). En oversikt over de aktuelle skoler og barnehager følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av de enkelte bygg har jeg hatt hjelp av en lokalkjent person utpekt av kommunens driftsavdeling. Navnet på denne ledsageren er tatt med under beskrivelsen av de respektive bygg. Ved mange av byggene er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Disse prøvene har jeg analysert for asbest ved lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Prøvene fra de respektive bygg er gitt et prøvenummer og blir i rapporten beskrevet under rubrikkene med asbest eller uten asbest, alt etter analyseresultatet. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og klassifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Også velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (trepanel, sponplater, strietapet, mineralullisolasjon, betong, murpuss, osv.) er i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante asbestfrie materialer er bare summarisk beskrevet i rapporten.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr. 20.08.99 2 Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold som bør påaktes hvis det f.eks. skal foretas arbeider som innebærer inngrep i en bygningskonstruksjon. Skulle det ved slike anledninger avdekkes materialer av usikker sammensetning, og som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Alt arbeid med asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. De enkelte byggs asbeststatus, slik den presenteres i denne rapporten, var gjeldende på det aktuelle befaringstidspunktet (siste angitte befaringsdato). For mange bygg kommer det etterhvert til å bli gjennomført saneringstiltak som vil endre deres status. Disse endringene tas det sikte på å få registrert i tiden fremover, slikt at de aktuelle byggenes tilstandsbeskrivelse og risikogradering kan bli behørig justert.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Skoler og barnehager pr. 20.08.99 72 Byggeår: 1986. Befaringsdato: 260598. Ledsager ved befaring: A. Myhre. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Moderne materialer i tak, vegger og gulv (trepanel, spon- og gipsplater, vinylbelegg). - Loft: Glassvatt i bjelkelag. Moderne balansert ventilasjonsanlegg på sponplategulv, steinullisolerte stålkanaler. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr. 1039 - Petedalsheia barnehage. Byggeår: 1987. Befaringsdato: 140499. Ledsager ved befaring: A. Myhre. En materialprøve uten påvist asbest. Materialer uten asbest: - Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv. Spesielle himlingsplater med mineralsk innhold uten asbest (prøve 1). - Ventilasjon: Moderne balansert anlegg i rom kledd med gips- og sponplater; stål kanalsystem i himlingsrom. - Moderne bereder og røropplegg. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr. 1040 - Haugatun barnehage. Byggeår: 1991. Befaringsdato: 150698. Ledsager ved befaring: Ingen. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest: - Moderne asbestfrie materialer i tak, vegger, gulv og ventilasjonsanlegg. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr. 1042 - Solhaug barnehage. Byggeår: 1979. Befaringsdato: 251198. Ledsager ved befaring: E. Selstad. Ingen materialprøver. Materialer uten asbest:

RAPPORT LNR 5746-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune

Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks 1266 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 2218 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 23 24 95 Telefax (47) 73 54 63 87 Internett: www.niva.no Tittel Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune Forfatter(e) Ingunn Kristin Forfang Løpenr. (for bestilling) 5746-2009 Prosjektnr. O-28288 Fagområde Miljøgeologi Undernr. Geografisk område Hordaland Dato 29.1.2009 Sider 17 Distribusjon Trykket NIVA Pris Oppdragsgiver(e) Bergen kommune Oppdragsreferanse Viviann Sandvik Sammendrag På oppdrag fra Bergen kommune har NIVA undersøkt jord i kommunale og private barnehager for innhold av miljøgifter og tungmetaller. Det er samlet inn prøver fra ulike lokaliteter i barnehagen. Alle prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) samt organiske miljøgifter (PAH og PCB). Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser. Dette er benyttet ved vurdering av analyseresultatene. Det er også uført registrering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke rundt sandbasseng og i lekeapparater i barnehagen. CCA-kontroll er utført ved hjelp av et portabelt analyseinstrument (XRF-pistol), mens kreosotimpregnert trevirke er registrert visuelt. Prøvetaking og analyser er utført etter beskrivelsene i SFT sin veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). Totalt tretti barnehager er undersøkt i Ytrebygda bydel. Resultatene fra undersøkelsen viser at jorda i åtte barnehager er forurenset med metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene. To barnehager går under definisjonen grønn barnehage. Bruk av CCA-trykkimpregnert trevirke er registrert i varierende omfang i nitten barnehager, totalt ca. 1250 løpemeter. Kreosotimpregnert trevirke er ikke registrert i noen av de undersøkte barnehagene i Ytrebygda bydel. Fire norske emneord 1. Tungmetaller 2. Miljøgifter 3. Miljøgeologi 4. Jordforurensning Fire engelske emneord 1. Heavy metals 2. Hazardous chemicals 3. Environmental geology 4. Contaminated soil Ingunn Kristin Forfang Prosjektleder Karl Jan Aanes Forskningsleder ISBN 978-82-577-5481-5 Jarle Nygard Fag- og markedsdirektør

Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune

NIVA 5746-2009 Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon 9 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler 9 3. Gjennomføring av prosjektet 10 3.1 Prøvetaking 10 3.2 Kjemiske analyser 10 3.3 Kvalitetssikring 10 4. Resultater 12 5. Anbefalinger om tiltak 14 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 14 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 14 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter 14 6. Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 15 6.1 Tilfør kun ren jord 15 6.2 Vær obs ved rehabilitering 15 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen 15 7. Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen 16 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager 16 7.2 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager 16 8. Referanser 17

NIVA 5746-2009 Vedlegg 1 Iristunet barnehage 2 Nordås barnehage 3 Nordåsgrenda barnehage 4 Nordåstræet barnehage 5 Tirilltoppen barnehage 6 Helgatun barnehage 7 Rå barnehage 8 Råtun barnehage 9 Solsikken barnehage 10 Vindharpen barnehage 11 Eldshovden barnehage 12 Fremtiden barnehage 13 Pandus barnehage 14 Steinsviken barnehage 15 Søreide Menighets barnehage 16 Søreidtunet barnehage 17 Energiparken barnehage 18 Aurdalslia barnehage 19 Einerhaugen barnehage 20 Eldsbakkane barnehage 21 Ytrebygda barnehage 22 Akrobaten barnehage 23 Furuholtet barnehage 24 Petedalsheia barnehage 25 Regnbuen barnehage avd. Kokstad 26 Bedehusbarnehagen 27 Blomsterdalen barnehage 28 Liland barnehage 29 Sion Menighets barnehage 30 Krokusbakken barnehage 31 Sandsli barnehage 32 Spredningsdiagram dobbeltprøver 33 Bekreftelse på resultater av kontrollprøver, NGU

NIVA 5746-2009 1. Innledning Miljøverndepartementet vedtok i november 2006 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser. Handlingsplanen innebærer i første omgang at overflatejorda i alle barnehager i de ti største byene og på fem store industristeder skal undersøkes innen utgangen av 2008. I de barnehagene der det avdekkes uakseptabel forurensning skal det gjennomføres oppryddingstiltak innen sommeren 2010. Bergen er en av byene som er med i SFTs handlingsplan. Kommunen er delt inn i åtte bydeler (Fana, Ytrebygda, Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Årstad og Bergenhus). Denne rapporten gjelder barnehager i Ytrebygda bydel. I denne bydelen er trettien barnehager undersøkt. Tabell 1 gir en oversikt over alle barnehagene i denne bydelen og figur 1 viser en oversikt over de undersøkte barnehagenes geografiske beliggenhet. 6

NIVA 5746-2009 Tabell 1: Oversikt over barnehager i Ytrebygda bydel. Barnehage-ID Barnehagenavn Kommunal Privat YB-1 Iristunet barnehage X YB-2 Nordås barnehage X YB-3 Nordåsgrenda barnehage X YB-4 Nordåstræet barnehage X YB-5 Tirilltoppen barnehage X YB-6 Helgatun barnehage X YB-7 Rå barnehage X YB-8 Råtun barnehage X YB-9 Solsikken Barnehage Skeie AS X YB-10 Vindharpen barnehage X YB-11 Eldshovden barnehage X YB-12 Fremtiden barnehage X YB-13 Pandus barnehage X YB-14 Steinsviken barnehage X YB-15 Søreide menighets barnehage X YB-16 Søreidtunet barnehage X YB-17 Energiparken barnehage X YB-18 Aurdalslia barnehage X YB-19 Einerhaugen barnehage BA X YB-20 Eldsbakkane barnehage X YB-21 Ytrebygda barnehage X YB-22 Akrobaten barnehage A/S X YB-23 Furuholtet barnehage X YB-24 Petedalsheia barnehage X YB-25 Regnbuen barnehage Kokstad X YB-26 Bedehusbarnehagen X YB-27 Blomsterdalen barnehage X YB-28 Liland barnehage X YB-29 Sion Menighets barnehage X YB-30 Krokusbakken barnehage X YB-31 Sandsli barnehage X SUM 31 6 25 7

NIVA 5746-2009 Figur 1: Kart med oversikt over lokaliseringen til de undersøkte barnehagene i Ytrebygda bydel. 8

NIVA 5746-2009 2. Bakgrunnsinformasjon 2.1 Kvalitetsverdier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Nasjonalt folkehelseinstitutt har fastsatt grenseverdier/kvalitetskriterier for hva som er trygge konsentrasjoner av miljøgifter i jord i barnehager og på lekeplasser (tabell 2). Grønne barnehager defineres som barnehager som dyrker egne bær og/eller grønnsaker på et areal større enn 0,5 2 per barn. Her er kriteriene strengere for innhold av organiske miljøgifter sammenlignet med kravene til vanlige barnehager. Tabell 2: Kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler (Alexander, 2006). Stoff (mg/kg) Normal barnehage Grønn barnehage Stoffer med samme kriterier for normale og grønne barnehager Arsen 20 20 Bly 100 100 Kadmium 10 10 Krom 6 + 5 5 Kvikksølv 1 1 Nikkel 135 135 Stoffer med strengere kriterier for grønne barnehager Benzo(a)pyren 0,5 0,1 1) PAH sum16 8 4 PCB sum7 2) 1) PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner 2) PCB = Polyklorerte bifenyler 0,5 0,01 Krom har liten helsemessig effekt når det foreligger som krom III, mens den seksverdige forbindelsen krom VI kan være svært helseskadelig. Det er derfor kun utarbeidet grenseverdi for krom VI. I Bergen er det bestemt at jordprøver med innhold av krom total som overskrider 100 mg/kg skal analyseres for innhold av krom VI. 9

NIVA 5746-2009 3.1 Prøvetaking 3. Gjennomføring av prosjektet Undersøkelsen i Ytrebygda bydel ble gjennomført i juli 2008. Fra hver barnehage er det i utgangspunktet tatt ti prøver av overflatejord. I noen barnehager var utearealet så lite og/ eller hadde så mye fast dekke at et lavere prøveantall var tilstrekkelig. I barnehager med spesielt store uteareal er det tatt flere prøver enn ti. For å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse er det tatt dobbeltprøve ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Forekomsten av CCA-impregnert trevirke er påvist ved bruk av et portabelt analyseinstrument (NITON XRF-måler). Registrering av kreosotimpregnert trevirke er utført visuelt. Prøvene er tatt av overflatejord og pakket i Rilsanposer før oversendelse til laboratoriet for kjemisk analyse. Prøvetakingen er utført i henhold til SFTs Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og lekeplasser (TA-2260/2007). 3.2 Kjemiske analyser Kjemiske analyser er utført av laboratoriet ALS Scandinavia. Prøvene er analysert for innhold av de stoffer og etter de analysemetoder som er beskrevet i SFTs veileder TA-2260/2007 (tabell 3). Tabell 3: Oversikt over kjemiske analyser, prøvepreparering og analysemetode. Kjemiske analyser Prøvepreparering Analysemetode Arsen Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Bly Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kadmium Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Krom Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES Kvikksølv Oppsluttes etter NS 4770 AAS kalddampteknikk Nikkel Oppsluttes etter NS 4770 ICP-AES PAH sum16 Nordtest 1143-93 GC-MS PCB sum7 Nordtest 1143-93 GC-MS 3.3 Kvalitetssikring For å sikre at kvaliteten på kartleggingen er god er det tatt dobbeltprøve av jorda ved en lokalitet i halvparten av barnehagene. Dobbeltprøvene er analysert for samme innhold som resten av jordprøvene og ved samme laboratorium (ALS Scandinavia). Dobbeltprøvene er en viktig del av kvalitetssikringen og brukes for å kontrollere reproduserbarheten på prøvetaking og analyse. I Ytrebygda er det tatt til sammen femten dobbeltprøver à tretti dubletter. Det er laget spredningsdiagram for arsen, bly, krom, kvikksølv, nikkel og benzo(a)pyren, kadmium, PAH sum16 og PCB sum7. Som et ledd i kvalitetssikringen har NGU (Norges geologiske undersøkelse) fremstilt kontrollprøver med kjent innhold av arsen, PAH og PCB. Disse prøvene er tilfeldig satt inn i prøveseriene fra Bergen og sendt til laboratoriet for analyse. Til sammen åtte kontrollprøver er sendt sammen med de øvrige jordprøvene fra Bergen til laboratoriet ALS Scandinavia. 10

NIVA 5746-2009 NGU har kontrollert analyseresultatene av kontrollprøvene og bekrefter at disse tilfredsstiller NGUs kvalitetskrav (vedlegg 33). 11

NIVA 5746-2009 4. Resultater Totalt trettien barnehager er undersøkt i Ytrebygda bydel. I åtte av barnehagene er det i ett eller flere prøvepunkt påvist innhold av metaller og/eller miljøgifter over de anbefalte kvalitetskriteriene for barnehagejord. Barnehagene Søreidtunet og Furuholtet går under klassifiseringen grønn barnehage. CCA-impregnert trevirke er registrert i varierende omfang i nitten barnehager, totalt ca. 1250 løpemeter er registrert i trevirke/kantstokker som er i direkte kontakt med jord/sand. Det er i tillegg registrert CCA-impregnering i ulike lekestativ og terrasser/plattinger. Kreosotbehandlet trevirke er ikke registrert i noen barnehage i Ytrebygda. Ingen av barnehagene benytter vann fra egen brønn. Tabell 4 gir en oversikt over resultatet fra undersøkelsen. 12

NIVA 5746-2009 Tabell 4: Oversikt over jordforurensning og CCA-impregnering i barnehager i Ytrebygda. Barnehagenavn Jordforurensning CCA rundt sandkasser/sandbasseng CCA i annet trevirke Iristunet barnehage X Nordås barnehage X Nordåsgrenda barnehage Nordåstræet barnehage Tirilltoppen barnehage Helgatun barnehage Rå barnehage Råtun barnehage Solsikken Barnehage Skeie AS X X Vindharpen barnehage Eldshovden barnehage X Fremtiden barnehage Pandus barnehage X X Steinsviken barnehage X Søreide menighets barnehage X Søreidtunet barnehage X Energiparken barnehage X Aurdalslia barnehage X Einerhaugen barnehage BA X Eldsbakkane barnehage X X Ytrebygda barnehage Akrobaten barnehage A/S X Furuholtet barnehage Petedalsheia barnehage X X Regnbuen barnehage Kokstad X Bedehusbarnehagen X Blomsterdalen barnehage X X Liland barnehage X X Sion Menighets barnehage X Krokusbakken barnehage X Sandsli barnehage X SUM 8 16 3 Vedlegg 1 31 inneholder detaljrapporter for hver enkelt barnehage i Ytrebygda bydel. Detaljrapportene inneholder kart der alle prøvetakingssteder er avmerket og nummerert, sammenstilling av analyseresultater og en kort beskrivelse av anbefalte tiltak. Anbefalte tiltak er omtalt stikkordsmessig for hver barnehage i detaljrapportene. En mer detaljert beskrivelse av ulike typer tiltak gis i kapittel 5. 13

NIVA 5746-2009 5. Anbefalinger om tiltak 5.1 Fjerning av CCA-trykkimpregnerte kantstokker rundt sandbasseng 1 Alle CCA-trykkimpregnerte kantstokker i og rundt sandbasseng/sandkasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 2 Jord og sand rundt stokkene må fjernes. Det er vist at CCA-forurensningen bindes sterkere til jord, derfor må jord fjernes i større avstand fra trevirket enn det som er nødvendig for sand. Fjerning av jord i 1 meters bredde eller sand i 50 cm bredde, begge deler i 30 cm dybde. Hvis det kan dokumenteres at sanden har blitt skiftet ut i løpet av siste år, vil det ikke være nødvendig å fjerne sanden på nytt. 3 Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak. 4 De CCA-trykkimpregnerte kantstokkene erstattes med miljøvennlige alternativer. 5 Massene som fjernes må erstattes med rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). 5.2 Gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke 1) På sikt bør alt gjenværende CCA-trykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. 2) Det anbefales at trevirke i lekeapparater, amfier og liknende som ikke skiftes ut i denne omgang oljebeises. Oljebeising på gjøres minimum annethvert år, dette begrenser ytterligere utlekking av miljøgifter til jorden. Det er viktig at trevirket får tørke godt før det oljebeises (være særlig oppmerksom på stokker med jordkontakt). 5.3 Jord forurenset med metaller og/eller organiske miljøgifter Ved overskridelser av fastlagte kvalitetskriterier anbefales følgende tiltak: 1 Grave bort de øverste 30 cm jord i det forurensede området. 2 Gravemassene leveres til godkjent avfallsmottak. 3 Dekke til underliggende masser med fiberduk der det er mulig. (Vil for eksempel ikke være aktuelt i et blomsterbed). 4 Massene som eventuelt fjernes må erstattes med 30 cm rene masser. Med rene masser menes jord/sand der leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumenterer at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). I noen tilfeller kan det være et akseptabelt alternativ å tildekke det forurensede området med fiberduk og 30 cm rene masser uten først å fjerne forurensningene. Hvis det forurensede området dekkes til med jord, bør denne såes til med plen. 14

NIVA 5746-2009 6. Hvordan hindre fremtidig forurensning av barnehagen? 6.1 Tilfør kun ren jord Gjennom undersøkelsene av jordforurensning i barnehager er det avdekket en rekke eksempler på barnehager med flatt uteareal som har fått anlagt kunstige jordhauger bestående av forurensede masser. I tillegg finner man i mange barnehager forurenset jord i blomsterbedene, mens jorda ellers i barnehagen er ren. Dersom det trengs jord for å anlegge jordhauger, plen, blomsterbed eller lignende må leverandøren i hvert enkelt tilfelle dokumentere at massene tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Tabell 5: Eksisterende og forslag til nye normverdier for de stoffer det er utarbeidet kvalitetskriterier for. Stoff mg/kg Forslag til reviderte Eksisterende grenseverdi grenseverdier (mg/kg) (mg/kg) (ennå ikke vedtatt) Arsen 2 8 Bly 60 60 Kadmium 3 1,5 Kobber 100 100 Krom (total) 25 50 Krom VI 2 Kvikksølv 1 1 Nikkel 50 60 Sink 100 200 16 PAH 2 2 Benzo(a)pyren 0,1 0,1 7 PCB 0,01 0,01 6.2 Vær obs ved rehabilitering Bygninger kan ofte inneholde mange miljøgifter, for eksempel i maling og murpuss. Ved større rehabiliteringsprosjekter er det viktig å unngå at barnehagejorda tilføres disse miljøgiftene. 6.3 Vær obs ved terrenginngrep i barnehagen eller på lekeplassen I forbindelse med denne undersøkelsen er det kun overflatejorden i barnehagene som er undersøkt. Dypereliggende masser er ikke undersøkt og det må derfor utøves stor påpasselighet ved større og mindre terrenginngrep i barnehagen, for eksempel ved nedgraving av et nytt lekeapparat. Jord fra dypere lag må ikke ende opp som overflatejord i barnehagen etter endt graving dersom man ikke har dokumentert ved kjemiske analyser at jorda tilfredsstiller normverdiene. Det er derfor viktig å dekke til masser som ikke er dokumenterte rene med minimum 30 cm ren jord. 15

NIVA 5746-2009 7. Krav til dokumentasjon av tilkjørt ny jord til barnehagen Kommunen og eventuelt andre ansvarlige for gjennomføring av opprydding, bygging eller øvrige terrenginngrep i barnehagen vil være ansvarlig for å dokumentere at jorda tilfredsstiller SFTs forslag til reviderte normverdier for alle stoffer (tabell 5). Videre må ikke massene inneholde rester av avfall (teglstein, plast, asfalt, ledninger, betong, glassbiter etc.). Dokumentasjon kan bestå av resultater fra prøvetaking av: 19 enkeltprøver hos produsent fire ganger pr. år. 1 blandprøve pr. 20 m 2 levert produkt 7.1 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et større antall barnehager Det tas ut ti enkeltprøver (ca. 0,5 kg per enkeltprøve) av ferdig produkt fire ganger pr. år. Undersøkelse gjennomføres av uavhengig konsulent. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. For at jorda skal kunne leveres til barnehager og lekeplasser må resultatene av de kjemiske analysene gi en middelverdi (aritmetisk gjennomsnitt) som er lavere eller lik SFTs forslag til reviderte normverdier (tabell 5). En enkeltprøve kan overskride normverdien med inntil 50 %. Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser er oppsummert i tabell 6. Tabell 6: Krav til kjemisk sammensetning av jord som skal leveres til barnehager og lekeplasser. Stoff (mg/kg) Middelverdi av 10 prøver Maksimal konsentrasjon i enkeltprøver Arsen 8 12 Bly 60 90 Kadmium 3 4,5 Krom (total) 35 52 Krom IV 2 2 Kvikksølv 1 1,5 Nikkel 60 90 16 PAH 4 6 Benzo(a)pyren 0,1 0,15 7 PCB 0,01 0,015 7.2 Prøvetaking fra produsenter som leverer masser til et lite antall barnehager Det tas ut en blandprøve per 20 m 3 produsert produkt. Blandprøven består av fem underprøver (hver på 0,3 kg) fra de 20 m 3. Prøvene tas ut av tiltakshaver eller uavhengig konsulent og sendes fortløpende til analyse. Prøvene tas tilfeldig fra ferdigprodusert jord, pakkes i Rilsanposer og sendes til godkjent laboratorium der de analyseres på de samme stoffene og med samme metodikk som jordprøver fra undersøkelser i barnehager. 16

NIVA 5746-2009 8. Referanser Alexander J., 2006: Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Nasjonalt folkehelseinstitutt, november 2006. TA-2260/2007: Veileder for undersøkelse av jordforurensning i eksisterende barnehager og på lekeplasser. 17

YB-24 Petedalsheia barnehage Prøvenummerkart

YB-24 Kart som viser forekomst av arsen over de anbefalte kvalitetskriterier.

YB-24 Kommentarer I Petedalsheia barnehage er det i to jordprøver påvist arsen over de anbefalte kvalitetskriterier. Kilden er mest sannsynlig utlekking fra CCA-impregnerte kantstokker. Det er registrert CCA-trykkimpregnering i en stokk i skogen og i kantstokker rundt sandbasseng og fallmatter, totalt ca. 60 løpemeter. Kreosotbehandlet trevirke er ikke observert i barnehagen. Barnehagen har ingen kjøkkenhage og benytter ikke lokal grunnvannsbrønn. Forslag til tiltak Fjerne alt CCA-impregnert trevirke rundt sandkasser og sandbasseng. Fjerne eller oljebeise annet gjenværende CCA-impregnert trevirke. På sikt bør alt gjenværende CCAtrykkimpregnert trevirke erstattes med miljøvennlige alternativer. Fjerne jord og finsand, bortsett fra støtsand, rundt alt CCA-impregnert trevirke i sandkasser og sandbasseng (se detaljert beskrivelse i avsnitt 5.1 og 5.2). Bildet viser hvor prøve 8 ble tatt.

YB-24 Bildet viser hvor prøve 10 ble tatt. Stokken på bildet inneholder CCA-impregnering.

YB-24 Kantstokkene i sandbassenget/sandkassen med sklie og rundt huskestativet og lekestativet på bildet inneholder CCA-impregnering. Analyseverdier for Petedalsheia barnehage (mg/kg). Prøve Arsen Bly Kadmium Krom Kvikksølv Nikkel B(a)p 1 PAH 2 PCB 3 YB-24-1 4,8 13 <0.1 12,7 0,07 11 <0.01 0,17 n.d YB-24-2 14,1 5 <0.1 15 0,03 9 <0.01 n.d n.d YB-24-3 3,1 5 <0.1 13,6 0,04 12 <0.01 0,01 n.d YB-24-4 2,2 4 <0.1 11,2 0,04 10 <0.01 n.d n.d YB-24-5 8,5 6 <0.1 9,15 0,05 7 <0.01 n.d n.d YB-24-6 4,8 6 <0.1 13,5 0,04 11 <0.01 n.d n.d YB-24-7 2,5 12 <0.1 20,5 0,08 9 <0.01 n.d n.d YB-24-8 26,6 7 <0.1 12,3 0,03 7 <0.01 n.d n.d YB-24-9 3,9 25 0,1 15,2 0,07 10 0,03 0,33 n.d YB-24-10 31 2 0,1 6,86 0,02 38 <0.01 n.d n.d Kvalitetskriterier 20 100 10 100 4) 1 135 0,5 5) 8 6) 0,5 7) 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Benzo(a)pyren Polyaromatiske hydrokarboner (sum 16) Polyklorerte bifenyler (sum 7) Grenseverdien for krom total er satt til 100 mg/kg i Bergen På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,1 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 4 mg/kg På dyrket område i en grønn barnehage er kvalitetskriteriet 0,01 mg/kg

NOTAT OPPDRAG Petesdalsheia barnehage DOKUMENTKODE 217769-I-RIB-NOT-001 EMNE Kartlegging personalfasiliteter TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune OPPDRAGSLEDER Ann Helen Johannessen KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEHANDLER Ann Helen Johannessen KOPI ANSVARLIG ENHET 2163 Stavanger Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har vurdert personalfasilitetene i Petesdalsheia barnehage basert på kartleggingsskjema utført av barnehagen og befaring utført av Multiconsult. Det konkluderes med at Petesdalsheia barnehage har forholdsvis tilrettelagte personalfasiliteter, men har behov for et eget arbeidsrom for de ansatte. 00 11.11.15 Karlegging personalfasiliteter Ann Helen Therese I. Noraberg Johannessen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Petesdalsheia barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no 1 KARTLEGGING PERSONALFASILITETER BARNEHAGER Petesdalsheia Barnehage På bakgrunn av vedtak i arbeidsmiljøutvalget for Byrådsavdeling for barnehage og skole har Bergen kommune igangsatt en grov kartlegging av personalfasiliteter som omfatter arbeidsplasser, kontor, møterom, personalrom samt også fasiliteter som kjøkken, garderobe og stellerom. Kartleggingsskjema er utarbeidet av BBS/ AMU-bygg og besvart av styrer i barnehagen, eventuelt sammen med verneombud og/ eller tillitsvalgt(e). Kartleggingsskjema ble drøftet med rådgiver i forbindelse med tilstandskartlegging av barnehagen utført av Multiconsult. Målsetningen er at kartleggingene samlet vil gi en god oversikt over fysiske forhold i de kommunale barnehagebyggene til arbeidet med revidering av barnehagebruksplanen for Bergen kommune. Innkomne resultat er nedenfor bearbeidet og vurdert av Multiconsult. Det presiseres at vurderte kostnader ikke inngår i kostnadsoppsettet for tilstandsrapporten. Toaletter Oppgitte verdier Vurdert mot (norm/krav) Multiconsult sin vurdering Må tiltak Kr Bør Kr Anbefalt tidsplan Antall ansatte pr. toalett 13 kvinner og 1 mann gir 7 ansatte pr. toalett VAPF 1 toalett/15 kvinne 1 toalett/20 menn Vurderes som tilfredsstillende Dusjer Antall ansatte pr. dusj Garderobe for ansatte Antall m² / skap antall Personalrom 14 - Vurderes som tilfredsstillende 7,3 m²/- - Antall skap ikke oppgitt, kun at det finnes tilgjengelige låsbare skap. Vurderes som tilfredsstillende. Antall m² 15 m² VAPF Min 6 m 2 /1,2 m 2 Kontor/møterom (Administrasjon) pr spiseplass Vurderes som tilfredsstillende. Ikke alle benytter seg av personalrommet samtidig. Antall m²/ Antall kontor 5,7 m² /1 VAPF 6 m 2 /arbeidsplass Vurderes som tilfredsstillende Arbeidsrom for ansatte Antall m²/ antall ansatte 7,8 m² / 3 arbeidsplasser VAPF 6 m 2 /arbeidsplass For lite. Vurderes som ikke tilfredsstillende. Se på mulighet for å nyttiggjøre andre arealer i barnehagen. 0 0 0-3 år TOTALT 0 0 Vurderte kostnader er netto entreprisekost.(eksl mva, rigg/ drift, adm., pro, PL, BL og marginer/ reserver) Forkortelser brukt: APF= Arbeidsplassforskriften (Forskrift om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler) VAPF=Veilleder til arbeidsplassforskriften BK=Norm for nye barnehager i Bergen kommune ref bystyresak 144/11 BF=Sintef-Byggforsk. Byggdetaljblad 342.107-Barnehager. Planlegging og utforming Vurderingene er videre forsøkt gruppert i en overordnet tiltaksklassifisering etter følgende kriterier: 217769-I-RIB-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 3

Petesdalsheia barnehage Kartlegging personalfasiliteter Kartlegging personalfasiliteter multiconsult.no 0= Ansatteforhold vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak vurderes nødvendig. 1= Ansatte forhold vurderes som forholdsvis tilfredsstillende. Noe mindre og overkommelige tiltak anbefales utført 2= Ansatteforhold vurderes som mindre tilfredsstillende. Noe større ombyggingstiltak, evt. mindre påbygging nødvendig. 3= Ansatteforhold er ikke tilfredsstillende. Behov for større ombyggingstiltak, evt. større påbygg nødvendig etter dagens normer. Rådgivers vurdering Petesdalsheia barnehage består av 14 ansatte, hvorav 13 er kvinner og en mann. Barnehagen har et personalrom/møterom, et kontor, samt et arbeidsrom. Personalrommet/møterommet er ca. 15 m 2. Kontoret benyttes av ledelsen i barnehagen. Arbeidsrom er på 7,8 m 2. Det er en felles garderobe, denne er beregnet til å være ca. 7,3 m 2. Totalt er det to toaletter for ansatte, hvorav ett er HCWC. Begge toalettene er unisex. Det er installert en dusj. Basert på kartleggingsskjema konkluderes det med at Petedalsheia barnehage har forholdsvis tilrettelagte personalfasiliteter. Personalets arbeidsrom er lite og en bør se på muligheter for å nyttiggjøre seg av andre arealer i barnehagen. OVERORDNET TILTAKSKLASSIFISERING VURDERT TIL: 1 Forbehold/ begrensninger Besvarelser gitt i spørreskjemaets punkt om «Tidsriktige barnehagebygg/ andre fasiliteter» inngår ikke i dette vurderingsnotat. Aktuelle spørsmål er likevel vurdert og lagt inn i selve tilstandsrapporten der dette har hatt relevans i fm tilstandskartleggingen. Multiconsult presiserer at rådgivers vurderinger baserer seg på en skjønns- og fagmessig helhetsvurdering opp mot tolkning av forskriftskrav/ normer og omfang/ alvorlighet av avvik og tilbakemeldte registreringer. Veileder til arbeidsplassforskriften angir de fleste arealenheter som «bør-krav» og er således vurdert deretter. Stavanger, 11.11.15 Ann Helen Johannessen Multiconsult Vedlegg: Besvart spørreskjema Kartlegging personalfasiliteter 217769-I-RIB-NOT-001 11.november 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 3