Den norske lægeforening Sekretariatet Fullført og godkjent den 24.9.2003 Referat fra sentralstyrets møte 24.9. 2003 på Soria Moria, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet: President Hans Kristian Bakke, Yngve Mikkelsen, Lars Eikvar, Anne Mathilde Hanstad, Ottar Grimstad, Torunn Janbu, Terje Bjørn Keyn, Asle W. Medhus, Ragnhild Øydna Støen. Generalsekretær Terje Vigen, Ellen Juul Andersen og Sverre Strand. Avdelingslederne Anne Kjersti Befring (kst), Audun Fredriksen (kst), Åsmund Hodne, Hans Asbj. Holm, Olav Rabben, Anne-Gry Rønning Moe (kst) og Einar Skoglund deltok ved behandlingen av sakene fra de respektive avdelinger. Leder i Aplf, Kjell Maartmann-Moe, deltok i møtet i forbindelse med behandlingen av sak 247/03. Sak 238/03 Oppnevning. Legeforeningens utvalg for prehospital akuttmedisin (LUPA) Legeforeningens utvalg for prehospital akuttmedisin har vært oppnevnt av hvert sentralstyre siden 1993. Det har vært rådgivende for sentralstyret, og har også vært ansvarlig for revisjon av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Utvalget var foreslått oppnevnt som fast utvalg med uendret mandat, og relevante yrkes- og spesialforeninger hadde foreslått representanter. Legeforeningens utvalg for prehospital akuttmedisin oppnevnes for perioden inntil 31.8.05 med uendret mandat. Utvalgets sammensetning er som tidligere en representant fra Alment praktiserende lægers forening, en representant fra Offentlige legers landsforening og to representanter fra Norsk anestesiologisk forening. Sentralstyret oppnevner følgende medlemmer: Lars A. Nesje, Aplf Eva Liahjell, Oll Hanne Klausen, NAF Mårten Sandberg, NAF Utvalget utpeker selv sin leder.
2 Utvalgets utgifter belastes posten for faste råd og utvalg, og sekretariatsressurser stilles til rådighet etter generalsekretærens anvisning. Budsjettrammen for utvalgets arbeid fastsettes ved sentralstyrets behandling av det detaljerte budsjettet for 2004. Sak 239/03 Høring. Veileder - helsetjenesten for innsatte i fengsler Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til revidert veileder for helsetjeneste for innsatte i fengsel. Det var ansett å være på høy tid at sentrale helsemyndigheter gjennomgår og gir føringer for organiseringen av og innholdet i fengselshelsetjenesten. Mye har endret seg i løpet av de siste 15 år, både når det gjelder lovgivning, helsetjenester, samfunnsforhold og de helsemessige utfordringer blant innsatte i norske fengsler. Hovedinntrykk etter gjennomgangen av utkastet var positivt, men samtidig var det klare behov for presiseringer, justeringer og utdypinger. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes Sosial- og helsedirektoratet i samsvar med fremlagt utkast, med enkelte endringer og tilføyelser. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 240/03 Høring. Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjonssystem for pleieog omsorgstjenesten Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjonssystem for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Innkomne høringsuttalelser hadde vært kritiske til beskrivelse av legens journal i dokumentasjonssystemet, og hadde kommentarer til punkter i kravspesifikasjonene. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes direktoratet i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 241/03 Høring. Kravspesifikasjon elektronisk dokumentasjon av sykepleie i helseforetak Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til nasjonal standard for dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal i helseforetak. Det var et krav at elektronisk dokumentasjon av sykepleie skulle være en integrert del av pasientens elektroniske journal. Intern høringsuttalelse hadde kritiske bemerkninger til tilgangskontroll og formålet med journalnedtegnelsen. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Høringsuttalelse sendes direktoratet i samsvar med fremlagt utkast, med enkelte endringer. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 242/03 Høring. Optikers rett til å forskrive medikamenter Fra Sosial- og helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt forslag til endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler som skulle gi
3 optiker rett til å rekvirere øyedråper til diagnostisk bruk. Initiativet var kommet fra Norges Optikerforbund, og forslaget hadde fått tilslutning fra Statens legemiddelverk. På grunnlag av uttalelser fra interne instanser var det utarbeidet utkast til høringsuttalelse som gikk i mot at optikere skulle kunne rekvirere øyedråper. Sentralstyret mente at optikere kunne bruke øyedråper for en bestemt prosedyre, man bare i et organisert samarbeid med øyelege. Høringsuttalelse sendes direktoratet. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 243/03 Høring. Forskrift om HMS for petroleumsanlegg på land. Fra Oljedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt utkast til midlertidig forskrift om HMS for enkelte petroleumsanlegg på land. Det ble opplyst at det skulle utvikles et regelverk som var logisk, selvforklarende og enkelt. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse som stort sett støttet forslaget, men hadde noen kommentarer og endringsforslag. Presidenten gis fullmakt til å godkjenne høringsuttalelse til Oljedirektoratet. Sak 244/03 Oppnevning av representant med personlig vara til Utdanningsfond I i perioden 2003 2005. Fondsutvalget for Utdanningsfond I er oppnevnt for en periode på 4 år. Utvalget er sammensatt av representanter fra departement og universitet, leger utenfor institusjon, overlegene og de underordnede legene. Siden oppnevningen av nytt utvalg i 2002 har Ylf vært representert med Tone Dorthe Sletten, og vara har vært Per Henrik Randsborg. Tone Dorthe Sletten hadde uttrykt ønske om å trekke seg fra utvalget. Per Henrik Randsborg bor i utlandet og er dermed uaktuell som fast representant. Ylf hadde i brev av 3. september d.å. foreslått Ingvild Brunborg som fast representant og Synne Torkildsen som vara for resten av oppnevningsperioden. For perioden 24.09.2003-2005 oppnevnes Ingvild Brunborg som fast representant i fondsutvalget for Utdanningsfond I. Som personlig vara oppnevnes Synne Torkildsen. Sak 245/03 Søknad om godkjenning som spesialist Godkjent ble Allmennmedisin Azam, Ezat Bahar, Arian Banseviciene, Jovita Barucija, Romana Crafoord, Eva Hilda K overført fra Sverige Dahl-Hansen, Anne Birgitte overført fra Danmark Grorud, Christian Klemetsdal, Bjørg Schreiber, F. J. Detlef overført fra Danmark Sørli, Unni-Britt Velle
4 Tønseth, Thomas A. Zimmermann, Birgit Allmennmedisin fornyelse Aarflot, Arne Arnesen, Per Kristian Bergersen, Nina Bergstrøm, Hans Eggesvik, Jan Arild Elvebakk, Guri Finckenhagen, Morten Ghezai, Beraki Gjølstad, Bente Heier, Kai-Ottar Hjelle, Kirsten Hjelmeland, Grete Hvidsten, Helge Høst, Jan Herman Johansen, Aslak Juvkam, Kari Hilde Kjørholt, Lars Knudsen, Dag Arild Kongshavn, Trygve Meidell Krogstad, Knut R. Kvammen, Håkon Lauridsen, Lars Legernes, Tove Line, Øystein Moe, Ragnar Nes, Sigurd Ohren, Marianne Ongkiehong, Hans Rattan, Singh Rattan Røegh, Hilde Råstad, Øivind Shank, James Martin Skeie, Ivar Skjolden, Trond Thaulow, Inger Størmer Thomassen, Svein Ø. Thomle, Sigurd B. Udnæs, Ivar-Henrik Vatne, Johannes Vestheim, Ulf Vig, Bjarne O. Wold, Nils Espen Hauff Anestesiologi Böckert, Carin Margareta overført fra Sverige Dalsgaard, Jørgen overført fra Danmark Nellgård, Bengt Magnus Gustaf overført fra Sverige
5 Weber, Frank overført fra Tyskland Arbeidsmedisin Aandahl, Gry Helene H. Andorsen, Gerd Sissel Barne- og ungdomspsykiatri Hedman, Per-Jörgen Christer overført fra Sverige Barnesykdommer Blodsykdommer Fysikalsk medisin og rehabilitering Fødselshjelp og kvinnesykdommer Generell kirurgi Geriatri Hjertesykdommer Hud- og veneriske sykdommer Indremedisin Infeksjonssykdommer Klinisk nevrofysiologi Nevrokirurgi Nevrologi Onkologi Jovcevski-Ribic, Biljana overført fra Sverige Ødegård, Rønnaug Astri Iversen, Per Ole Standal, Per Arne Kjer, Terje Ebbing, Cathrine Madzak, Ferid overført fra Danmark Meyran, Kathrin overført fra Tyskland istad, Ingvild Beuke, Hans-Peter overført fra Danmark Rudberg, Claes Ragnar overført fra Sverige Herfjord, Jo Kåre Dimmen, Arild Hovstad, Thomas Sjødin, Christer overført fra Sverige Stålnacke, Staffan Anders overført fra Sverige West, Piera Niiles Lejlic, Vasvija overført fra Island Stålnacke, Staffan Anders overført fra Sverige Aukrust, Pål Hynås, Inger Anette Markhus, Rune Meling, Torstein Ragnar Ertesvåg, Janne Marit Hagen, Ellen Merete Jebsen, Nina Louise
6 Ortopedisk kirurgi Patologi Psykiatri Radiologi Revmatologi Urologi Øre-nese-halssykdommer Øyesykdommer Lorenz, Karin Marianne E. overført fra Sverige Hansen, Lars Uhlin Akslen, Kjell Harry Behrens, Kay Jonsdottir, Halldora overført fra Island Langsrud, Knut Rongve, Arvid Rydså, Birgit Johanne Schjetne, Linda Sæther, Trude Nanette Hove, Eli Cathrine Mohn Iveland, Hege Hoff, Mari Beisland, Christian Zare, Reza Goplen, Frederik Kragerud Stjernquist, Håkan Fredrik overført fra Sverige Sak 246/03 Søknad fra Erling Petersen om spesialistgodkjenning i karkirurgi Søkeren fikk konvertert sin spesialistgodkjenning i generell kirurgi fra Sverige og Danmark til norsk spesialistgodkjenning august 2003. Han hadde ikke tellende tjeneste i karkirurgi i Norge. Karkirurgi er ikke en spesialitet i Sverige. En svensk karkirurg kan derfor ikke få overført sin medisinske kompetanse til norsk spesialistgodkjenning i karkirurgi i henhold til verken Nordisk overenskomst eller EØS-avtalen. Dvs at søkeren måtte vurderes i hht de norske spesialistregler i karkirurgi. Etter at søkeren fikk sin spesialistgodkjenning som allmennkirurg i Sverige 1990, hadde han vært i underordnet legestilling frem til 1.5.1996 og hadde senere fungert i overlegestilling tilknyttet karkirurgisk seksjon, Norrland universitetssykehus, Umeå i Sverige. Han hadde flere publikasjoner, svensk doktorgrad og fyldige operasjonslister. Når det gjaldt kurs hadde han kun gjennomført tre relevante kurs i karkirurgi. Som erstatning for det obligatoriske kurs i administrasjon og ledelse hadde han søkt om å få godkjent Ledarutveckling i Umeå Sjukvård. Denne utdanningen har bl.a. ikke innføring i helsejuss, og kan ikke erstatte det obligatoriske kurset i administrasjon og ledelse. Søkeren hadde således ingen formelt tellende tjeneste i karkirurgi.
7 Spesialitetskomiteen hadde vurdert søknaden, og hadde funnet å ville pålegge ham å supplere sin utdanning med ett års tjeneste i godkjent utdanningsstilling i karkirurgi i Norge, samt gjennomføre ytterligere minimum 20 timers på forhånd godkjente karkirurgiske kurs, samt gjennomføre det obligatoriske kurs i administrasjon og ledelse før spesialistgodkjenning i karkirurgi kunne påregnes. Sentralstyret fant i tråd med spesialitetskomiteens innstilling og etter sekretariatets anbefaling å avslå søknaden. Søknad fra Erling Petersen om spesialistgodkjenning i karkirurgi, avslås. Søkeren kan påregne spesialistgodkjenning i karkirurgi ved å supplere tjenesten med minimum 1 års tjeneste i utdanningsstilling i Norge ved godkjent utdanningsinstitusjon i karkirurgi, og gjennomføre ytterligere 20 timers forhåndsgodkjent kurs i karkirurgi, samt gjennomføre obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Sak 247/03 Oppnevning av Legeforeningens medlem og varamedlem til styret i GRUK (Gruppe for utvikling av kvalitet i helse- og sosialtjenesten) Fra Stiftelsen GRUK (Gruppe i kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten) hadde Legeforeningen mottatt anmodning om oppnevning av medlem og varamedlem av styret for den neste fireårs periode. Stiftelsen ble registrert som stiftelse i august 1999. Ved utgangen av første fireårs periode er Legeforeningens representant i styret Hans Asbjørn Holm med Bjørn Hoftvedt som varamedlem. Hans Asbjørn Holm og Bjørn Hoftvedt gjenoppnevnes som medlem og varamedlem i styret for Stiftelsen GRUK for kommende periode. Sak 248/03 Norsk allmennmedisinske forskningsenheter basert på etableringen av et allmennmedisinsk forskningsfond. Aplf s generalforsamling i Stavanger 2002 ba styret utrede mulighetene for å etablere norske allmennmedisinske forskningsenheter og finansiere disse. Det ble etablert et Strategiutvalg for allmennmedisinsk forskningsorganisering. Med representanter fra de allmennmedisinske universitetsinstitutter/seksjoner ved de fire medisinske fakulteter. Utvalget ble ledet av Aplf s leder, Kjell Maartmann-Moe. En enstemmig innstilling hadde anbefalt at det opprettes forskningsenheter i nær tilknytning til de allmennmedisinske institutter/seksjoner ved alle de medisinske fakulteter. Drifts- samt prosjektmidler skaffes tilveie ved at det etableres et fond. Utvalget hadde beskrevet oppgaver, organisering, økonomi og ledelses- og styringsorganer. Innstillingen ble overlevert Aplf s styre i mars 2003 og en enstemmig generalforsamling i Aplf sluttet opp om innstillingen, men med det unntak at det allmennmedisinske forskningsfondet legges inn under Legeforeningen og
8 ikke Aplf. Sentralstyret gir sin tilslutning til forslaget om å styrke allmennmedisinsk forskning. Sentralstyret forutsetter at en slik styrking skjer ved offentlig finansiering. Med utgangspunkt i forslaget fra Aplf vil sentralstyret utarbeide forslag til vedtekter og finansiering etter modell fra øvrige fond knyttet til forhandlinger om normaltariffen. Sentralstyret vil ta endelig stilling til forslaget når utkast til slike vedtekter foreligger. Sak 249/03 Protokoll fra siste landsstyremøte vedtak for videre bearbeidelse Fra sekretariatet forelå en redegjørelse for de vedtak som var truffet i siste landsstyremøte og som forutsatte videre særskilt behandling. Redegjørelsen viste også når sekretariatet ville legge frem vedtakene for sentralstyret med forslag til videre fremdrift. Sekretariatets redegjørelse tas til etterretning. Sak 250/03 Program for sentralstyrets arbeidsmøte 19 23.november Fra sekretariatet forelå forslag til program for sentralstyrets arbeidsmøte 19-23 november 2003. Fremlagt programforslag godkjennes. Sak 251/03 Forslag til møtekart for sentralstyret 2004 Fra sekretariatet forelå forslag til møtekart for sentralstyret i 2004. Følgende møtekart vedtas: Onsdag 14.01 Tirsdag 10.02 Tirsdag 16.03 Tirsdag 20.04 Mandag 24.05 (landsstyremøte 25-27.05) Torsdag 17.06 Tirsdag 24.08 Tirsdag 21.09 Onsdag 20.10 (sentralstyrets arbeidsmøte 21-24.10) Tirsdag 16.11 Fredag 10.12 Møtene starter kl 10.00 hvis ikke annet besluttes i det enkelte tilfelle ved møter utenfor Legenes hus.
9 Sak 252/03 Høring: 1) Forskrift om markedsføring av alternativ behandling 2) Forskrift om frivillig registerordning for alternative behandlere Fra Helsedepartementet forelå høringsnotater om utkast til ny forskrift om markedsføring av alternativ behandling samt utkast til ny forskrift om frivillig registerordning for alternative behandlere. I disse skulle fastsettes blant annet de innholdsmessige kravene til alternative behandleres markedsføring samt godkjennelseskrav, plikter og øvrige vilkår for godkjennelse av de organisasjoner og for registrering av de alternative behandlere, som ønsker å inngå i den frivillige registerordning. Høringsuttalelse oversendes Helsedepartementet i samsvar med fremlagt utkast. Uttalelsen vedlegges referatet. Sak 253/03 Orientering: Unntak for merverdiavgift ved private legers bruk av vikar eller leie fra driftsselskap Sentralstyret ble orientert om sekretariatets arbeid med å unnta fra momsplikt tilfeller hvor vikar betaler dekning av utgifter/ leie av praksis til privatpraktiserende leger, samt de tilfeller hvor legen har organisert virksomheten med driftsselskap. Det forelå et brev fra Skattedirektoratet hvor det fremgår at det vurderes varig unntak for merverdiavgiftsplikt som kan omfatte disse ytelser. Legeforeningen hadde understreket betydning av at en slik ordning etableres, i sin høringsuttalelse Informasjonen tas til orientering. Sak 254/03 Søknad om godkjenning for bruk av takst 129 d og e. Søker var godkjent spesialist i klinisk fysiologi, men ikke i indremedisin/hjertesykdommer. I sin 39 år lange virksomhet ved hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus hadde han framstått som en av pionerene i etablering og bruk av ekkokardiografi/ doppler. Han hadde lang erfaring i slik diagnostikk både på barn og voksne, og hadde dessuten forestått opplæring av spesialister i hjertesykdommer i bruk av ekkokardiografi og doppler. Legen måtte anses usedvanlig godt kvalifisert for å kunne benytte taksten. Søker godkjennes til å benytte takst 129d og e i forbindelse med ekkokardiografiske undersøkelser og dopplerundersøkelser. Sak 255/03 Nytt avtaleverk for praktiserende spesialister godkjenning av anbefalt forslag. Etter forhandlinger med de fem regionale helseforetak i fellesskap forelå det anbefalt forslag til ny avtale for privatpraktiserende spesialister. Avtalen erstatter Overenskomst vedrørende avtaler og drift av privat spesialistpraksis etter lov om sykehus mv. (ASA 4311) med virkning fra og med 1. september 2003.
10 Anbefalt forslag til ny avtale for praktiserende spesialister godkjennes. Sak 256/03 Generalsekretærens fullmakter I henhold til Legeforeningens lover 16, er generalsekretæren foreningens forretningsfører. For å ivareta foreningens økonomiske disposisjoner må derfor generalsekretæren ha en generell fullmakt fra sentralstyret, Det undertegnes dokument som viser generalsekretærens fullmakter som forretningsfører. Sak 257/03 Den nye mediehverdagen tillitsvalgtkurs trinn 3 3. og 4. november orientering om program Sentralstyret ble orientert om det planlagte trinn-3 kurs, Den nye mediehverdagen, som finner sted 3. og 4. november på Soria Moria. Det ble fremhevet at dette er et viktig kurs og nye sentralstyremedlemmer ble oppfordret til å delta. Sentralstyremedlemmer som vil delta på kurset Den nye mediehverdagen, på Soria Moria 3. og 4. november 03, melder fra til sekretariatets informasjonsavdeling. Sak 258/03 Sosial- og helsedirektoratets oppfølgingskampanje om tobakk. Sentralstyret ble muntlig orientert om en anti-tobakkskampanjen som planlegges fra Sosial- og helsedirektoratet i oktober 2003. Sekretariatet hadde antatt at Legeforeningen bør informere organisasjonsleddene om kampanjen når materiale foreligger fra direktoratets side. Direktoratet hadde anmodet Legeforeningen om å delta på et seminar som markerer starten på kampanjen fredag 24. oktober. Sekretariatet hadde anbefalt at foreningen burde være representert på seminaret. Opplysningene om den forestående kampanjen i regi av Sosial- og helsedirektoratet om tobakk tas til etterretning. Kampanjematerialet vil bli distribuert til relevante organisasjonsledd når det foreligger. I forbindelse med åpningen av kampanjen fredag 24. oktober, vil Legeforeningen være tilstede ved et seminar. Sak 259/03 Fylkesavdelingenes rapporter om det videre arbeid med organisasjonssaken. Utkast til veiledende mal for rapportene pr. 31.oktober og 31.desember 2003 Det forelå utkast til veiledning for de rapporter som landsstyret har pålagt fylkesavdelingene å avgi pr 31. oktober og 31. desember 2003. Fylkesavdelingene tilskrives i samsvar med fremlagt utkast.
11 Sak 260/03 Oppnevning av sentralstyrets representant i Tidsskriftets redaksjonskomité I henhold til 17 i Legeforeningens lover skal sentralstyret oppnevne en redaksjonskomité på åtte medlemmer. En av de som oppnevnes skal komme fra det til enhver tid sittende sentralstyre. Som sentralstyrets representant i Tidsskriftets redaksjonskomité oppnevnes Ragnhild Øydna Støen. Sak 261/03 Oppnevnelse av ny representant til styret for Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Ved at Terje Vigen, som har vært Legeforeningens representant i styret for Norsk legemiddelhåndbok, er blitt generalsekretær, var det behov for å oppnevne ny representant i styret. Det ble foreslått at Audun Fredriksen, som har vært vararepresentant til styret oppnevnes til fast representant, med Hans Asbjørn Holm som vararepresentant. Audun Fredriksen oppnevnes som Legeforeningens representant til styret i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, med Hans Asbjørn Holm som sin vararepresentant. Sak 262/03 Godkjenning av referat fra dagens møte Utkast til referat ble fremlagt og godkjent ved møteslutt. Hans Kristian Bakke Yngve Mikkelsen Lars Eikvar Anne Mathilde Hanstad Ottar Grimstad Torunn Janbu Terje Bjørn Keyn Asle W. Medhus Ragnhild Øydna Støen Vedlegg: Godkjente høringsuttalelser
12 Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep 0031 Oslo Vedlegg 1 Deres ref.:03/3603 T/TK Vår ref.: 2380/2003-331.9 Dato: 24.9.2003 Høring - Veileder for helsetjenesten for innsatte i fengsel Det vises til høringsbrev av 01.08.03 fra Sosial- og helsedirektoratet vedlagt utkast til ny revidert veileder for helsetjenesten for innsatte i fengsel. Utkastet til veileder har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Generelle kommentarer Det er viktig at sentrale helsemyndigheter nå gjenomgår og gir føringer for organiseringen av og innholdet i fengselshelsetjenesten. Mye har endret seg i løpet av de siste 15 år, både når det gjelder lovgiving, helsetjenester, samfunnsforhold og de helsemessige utfordringer blant innsatte i norske fengsler. Fylkeslegenes tilsyn med helsetjenesten til innsatte i fengsel i 2001 har også avdekket kritikkverdige forhold på flere områder. Imidlertid må det vært klart at det er stor variasjon mellom fengslene, mht størrelse, type innsatte, type fengsel osv. Veilederen mangler denne nyansen. Dette viser seg i flere kapitler. Det må være ganske klart at tilbudet til en som har en lang dom som går over flere år, har helt andre behov og krav enn til en som får en kort dom på noen uker eller måneder. Tjenestetilbudet må nyanseres i forhold til disse momentene dette gjelder særlig i forhold til helseundersøkelser og behov for individuelle planer. Fengselshelsetjenesten er fra 1995 hjemlet i kommunehelsetjenesteloven av 1982. I lovendringens forarbeid (Ot.prp. nr. 60, 1993-1994) er det lite føringer om tjenestens utforming og faglige innhold. Det kan reises spørsmål om ikke helsetjenestetilbudet til en så spesiell og utsatt gruppe burde vært utdypet gjennom en forskrift til kommunehelsetjenestelovens 1-3, punkt 1e. Det foreliggende forslaget til veileder bærer preg av dels å skulle være et forskriftssubstitutt, dels et utfyllende rundskrift til en manglende forskrift, og dels en gjennomgang av hva som anses som god faglig praksis. Hovedinntrykket etter gjennomgang av utkastet er positivt, - men Legeforeningen mener samtidig at det er klare behov for presiseringer, justeringer og utdypinger. Omfang Fengselshelsetjenesten omfatter ikke helsetjenester til innsatte i politiarrest. Dette kunne med fordel vært presisert og kommentert. Likeverdig, men ikke likt Det presiseres i pkt. 1.1 at helsetjenesten til de innsatte skal være likeverdig med den helsetjenesten som befolkningen ellers har krav på. Samtidig framgår det tydelig at fengselshelsetjenesten i praksis på flere punkt ikke er lik den tjenesten andre personer i samfunnet tilbys. Dette dilemmaet kunne med fordel vært utdypet.
13 Pasientrettigheter Det er påfallende at det nesten ikke refereres til pasientrettighetsloven i dokumentet. Spesielt nevnes ikke lovens 3-1 om pasientens rett til medvirkning, 3-2 om rett til informasjon og 3-3 om informasjon til nærmeste pårørende. Helsesituasjonen for innsatte i fengsel I pkt. 1.4, 3. avsnitt nevnes ganske riktig at innsettelsen i seg selv kan være en helsebelastning. Det motsatte kan imidlertid også være tilfelle; hardt nedkjørte personer kan få en mulighet til helsetjenestetilbud og til å legge grunnlag for en bedre helsemessig utvikling i framtida. Det er viktig at fengselshelsetjenesten bevisst utnytter dette potensialet, og at den ressursmessig er i stand til å gjøre det. Pkt. 1.4. avsnittet 4 som omhandler innsatte med fremmedkulturell bakgrunn bør endres. Det er ikke bare folk med fremmedkulturell bakgrunn som har tuberkulose og HIV, og en ensidig fremheving av dette for denne gruppen er uheldig. Derimot vil språkproblemer og språkforståelse vanskeliggjøre arbeidet for denne gruppen, og dette bør etter Legeforeningen fremheves i dette avsnittet. Innsatte fra fremmede kulturer vil ofte bruke andre ord og beskrivelser enn det helse-personell tradisjonelt er vant til, i tillegg kan det være vanskelig å gi en forståelig forklaring. Det er derfor en stor utfordring for helsetjenesten i fengslene å gi denne gruppen et fullverdig tilbud. Pkt. 1.4. avsnitt 6 som bør også endres. Her poengteres hvor viktig det er ifht forebyggelse av videre kriminalitet at førstegangsinnsattes nettverk utenfor fengselet opprettholdes. Selv om vi naturligviser enig i dette, må tiltak differensieres ifht hva slags bemanning og kapasitet som er i fengselet, og hvor lang soning det er snakk om. Fengselshelsetjenesten kan vanskelig "nøste opp" eksisterende støtteapparat rundt hver enkelt. Særlig vil dette bli problematisk i fengsler med mange innsatte. Utkastet kan med fordel tydeliggjøre behovet for individualisering av tilbudet til de innsatte ut fra den enkeltes forutsetninger og sårbarhet. Visse vulnerable grupper bør omtales spesielt, for eksempel ungdom, kvinner og funksjonshemmede. Rapport om fengselsmedisinske problemstillinger I pkt 1.5.3. henvises det til en rapport som pr 1.9.03 ikke er tilgjengelig. Det er derfor ikke mulig å vurdere om denne rapporten er representativ for helseproblemer i fengslene. Kommunalt ansvar, oppgaver og organisering I pkt. 2.2. heter det at "Kommunen har ansvaret for å sikre at helsetjenesten i fengselet tilbyr helsehjelp". Vi mener teksten bør presisere at det er nødvendig helsehjelp kommunen har ansvaret for å dekke. Det må være helsepersonell som vurderer viktigheten av problemene innsatte kommer med. Det er også dette som er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven. Regionale helseforetaks ansvar I pkt. 2.3. heter det at de regionale helseforetakene har ansvar for å utarbeide en plan for de tjenester som skal ytes til de innsatte i regionen.uten en nærmere spesifikasjon av hvilke behov en slik plan skal dekke, er det uklart hvorfor dette presiseres. Så vidt vi har brakt i erfaring er dette en formulering som skriver seg fra en tidligere instruks fra staten til fylkeskommunene. Historisk var dette kravet ledsaget av øremerkede midler og knyttet til et særskilt behov for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Etter den statlige eierskapsreformen er disse midlene innarbeidet i de statlige rammene for de regionale helseforetakenes virksomhet.
14 Avsnitt 2.2. henviser til avsnitt 2.3 i forbindelse med omtalen av ansvarsforholdene for det psykiske helsevern. Sett i sammenheng og på bakgrunn av historikken i utviklingen av veilederen, fremgår det indirekte at det her dreier seg om plikten til å utarbeide en plan for ivaretakelse av ansvaret for de innsattes psykiske helsevern. Etter Legeforeningens syn ville det ha vært en fordel om dette var tydelig spesifisert og utdypet i avsnitt 2.3. Fylkeskommunens ansvar - spesielt om tannhelsetjeneste Av punkt 2.4 framgår at undersøkelse og behandling av innsatte i tannhelsetjenesten eller hos tannlege skal skje på grunnlag av henvisning fra fengselslegen. Norske leger har generelt dårlige forutsetninger for å vurdere tenner og tannproblemer hos innsatte. Skal fengselslegen også se på tannproblemer øker dette behovet for legetjenester relativt dramatisk. Videre står dette punktet delvis i motstrid til punkt 3.7. der det fremgår at innsatte med opphold lengere enn tre måneder skal tilbys tannundersøkelse og behandling i tannklikk i fengselsanstalten, og at innsatte i utgangspunktet har større rettigheter til fri tannbehandling enn den øvrige befolkning. Disse to punktene må samkjøres bedre. Det er heller ikke alle anstalter som har egen tannklinikk, slik at fremstilling til tannlege må kunne tilpasses annet program. Under pkt. 3.7. er det videre henvist til Helsetilsynets veileder Tannhelsetjenester til Innsatte i fengsler IK -28/89. Det eneste som finnes med dette nummer er et rundskriv undertegnet av daværende helsedirektør Torbjørn Mork. Dette rundskrivet er ikke kjent i en del fengsler. Rundskrivet burde absolutt oppdateres, slik at det tilpasses en ny veileder. Varetekt og forholdet til fastlegen Av punkt 3.2 framgår at varetektsinnsatte har mulighet til kontakt med sin fastlege dersom det er rimelig grunn til det - uten at det presiseres hva som er rimelig grunn og hvem som avgjør om slik grunn foreligger. Legeforeningen vil bemerke at det vil i stor grad være vanskelig at varetekts-innsatte lar seg behandle av fastlege eller egen tannlege. Det dreier seg til dels om lange avstander mellom pasientens fastlege på hjemstedet og aktuell anstalt. Ved anstalter med varetektsinnsatte bør tilgangen til en fast tilsynslege derfor være enkel og fleksibel.- dette innebærer en tilgjengelighet ikke bare til faste timer, men tilkalling på andre tidspunkt. Helsetjenestetilbudet i fengsler må m.a.o. organiseres slik at de innsatte har et reelt tilbud om nødvendig helsehjelp på døgnbasis alle ukedager, og ikke avgrenset til visse kontortider. Videre bør det i veilederen omtales behovet for kommunikasjon mellom fengselshelsetjenesten og fastlegen, bl.a. før løslatelse. Helseundersøkelser I pkt. 3.3. heter det at den innsatte så raskt som mulig etter fengsling skal få tilbud om helseundersøkelse av lege. Dette bør differensieres noe avhengig av soningens varighet og de innsattes reelle behov for hjelp. Også i fengsler bør generelle helseundersøkelser være målrettede. I fengsler med mange innsettelser pr dag og stor gjennomtrekk vil det være vanskelig å gi alle en helseundersøkelse. Hvis alle derimot får tilbud om kontakt med helseavdelingen kan sykepleier i stor grad avgjøre om det er behov for legeundersøkelse. Legekapasiteten i dag er ikke stor nok til å kunne gi alle tilbud om legeundersøkelse. Legemidler og legemiddelhåndtering Rundskrivets punkt 3.6 viderefører den ansvarsforståelse som hittil har vært den gjeldende når det gjelder legemiddelhåndtering i fengselshelsetjenesten. Legeforeningen har tidligere påpekt behovet for en ny vurdering av disse ansvarsforholdene, bl a på bakgrunn av helsepersonellovens regulering av ansvar. Med den legebemanning som finnes i norske
15 fengsler i dag vil ikke legen kunne føre en løpende kontroll med verken opplæringen av, eller selve gjennomføringen av utdelingen fra annet personell. Det forutsettes mao en delegasjon, men uten at legen gis reell innflytelse på oppfølgningen. Slik hverdagen er i norske fengsler må utdeling av legemidler fra annet personell være et systemansvar for institusjonen. I utøvelsen av systemansvaret må legen være en nødvendig premissleverandør. Vanedannende legemidler og rusmisbruk I punkt 3.6.1 vises til Helsetilsynets veileder IK-2755, som er fra september 2001. Så vidt vites, foreligger denne bare i nettversjon. Fra 2002 er det Sosial- og helsedirektoratets oppgave å ivareta det klare behovet for revisjon og bredere publisering av denne veilederen. I punkt 3.6.2 ser det ut som om helsepersonell i fengsel kan nekte å ta ansvar for gjennomføring av legemiddelassistert rehabilitering hos pasienter som er godkjent for dette. Vi mener formuleringen nekte er lite dekkende for den faktiske situasjonen. I dag er det slik at dersom personalet selv mener de ikke har faglige kvalifikasjoner kan de reservere seg mot å ta ansvaret for gjennomføring av legemiddelassistert rehabilitering, men dette er da ikke det samme som at "man nekter å ha behandlingsansvaret for disse pasientene". Legeforeningen mener videre det er uheldig at veilederen i hovedsak omfatter prinsipper og rettigheter vedr. behandling med vanedannende medikamenter. Vi savner retningslinjer for undersøkelse og håndtering i akuttsituasjoner av innsatte som mistenkes for å være påvirket av rusmidler, enten det dreier seg om vanedannende medikamenter foreskrevet av lege eller rusmidler anskaffet på egen hånd. Forebyggende tiltak - smittevern I punkt 3.8.1 bør det enda klarere presiseres behovet for et gjennomtenkt smittevern, derunder individuell informasjon om smittsomme sykdommer og forebyggende tiltak, institusjonelle tiltak for å gjøre det mulig å beskytte seg og fremfor alt kommunens ansvar for å ha en smittevernsplan. I punktet henvises det til heftet Hygiene og smittevern Smitteforebyggende arbeid i kriminal-omsorgen (Justisdepartementet 2001). Dette heftet er skrevet for ansatte i fengselsvesenet og ikke for helsepersonell, og er derfor lite egnet til bruk på en helseavdeling i et fengsel. Heftet overser blant annet at alle landets kommuner er pålagt å ha en smittevernsplan. Helsetjenesten for innsatte i landets fengsler skal være en integrert del av den offentlige helsetjenesten i kommunen, og Legeforeningen vil derfor fremheve at kommunens smittevernsplan også skal omfatte fengselsanstalter i kommunen. Kommunale smittevernsplaner bør være førende for smittevern i hvert enkelt fengsel. Videre bør spørsmålet om tilgang til rene sprøyter drøftes, problemstillingen er vanskelig, men bør like fullt tas opp. Klageadgang m.v. I tredje avsnitt i punkt 3.10 omtales klage på helsepersonell. Dette er noe upresist formulert sett i forhold til de foregående avsnitt, men det antas at man her refererer til helsepersonelllovens 55. Legeforeningen mener det må presiseres at det her ikke er snakk om klage på linje med det som er omtalt i foregående avsnitt, men om anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd. Dersom helsetilsynet i fylket følger opp en slik anmodning, er det i prinsippet en sak mellom helsepersonellet og tilsynsmyndigheten, der pasienten ikke har ordinære partsrettigheter.
16 Tvangsmidler I punkt 4.2 er omtalt disiplinære reaksjoner. Det savnes imidlertid omtale av nødrettsbasert tvang for eksempel hos psykiatriske pasienter i påvente av overføring til psykiatrisk institusjon. Tvangsernæring Punkt 4.4 omtaler situasjoner hvor innsatte nekter å ta til seg væske eller næring. Det refereres til betenkningen fra Justisdepartementets lovavdeling i 1985. Legeforeningen stiller seg undrende til denne henvisningen, og utsagnet om at pasientrettighetsloven gir ikke noe entydig svar på om helsepersonell har adgang til å gripe inn og tvangsfore en person som sultestreiker. For oss ser det ut til at Sosial- og helsedirektoratet har oversett reguleringen i pasientrettighetslovens 4-9. I dag er det denne bestemmelsen som er gjeldende rett. Lovavdelingens uttalelse er kun av historisk interesse. Det er helt nødvendig med en grundig redegjørelse for pasientrettighetslovens 4-9 i rundskrivet. Vi mener for øvrig at også World Medical Association Maltadeklarasjon fra 1991 om sultestreik burde omtales. Den gir retningslinjer for hvordan leger bør opptre ved sultestreik. Taushetsplikt I punkt 4.5 bør det presiseres at helsepersonellet skal kunne kommunisere med innsatte utenfor syns- og hørehold for tjenestepersonellet. Det må legges fysisk til rette for at dette kan skje, bl.a. med alarmsystem. Journalføring I vedlegget er vist til forskrift om pasientjournal. Journal for hver enkelt bør imidlertid klarere omtales også i hoveddelen. Trusler overfor helsepersonellet Legeforeningen vil til sist anføre at veilederen bør omhandle hvorledes ansatte i fengselshelsetjenesten skal forholde seg til trusler fra de innsatte. Den norske lægeforenings sentralstyre Etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Jorunn Fryjordet spesialrådgiver helsepolitisk avdeling
17 Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep. Vedlegg 2 0031 Oslo Deres ref. Vår ref. 2232/2003 311.6 Oslo, 24. september 2003 Høring. Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjonssystem for pleieog omsorgstjenesten. Det vises til brev av 25.06. 2003 fra Sosial- og helsedirektoratet. Høringsdokumentene har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er forelagt foreningens sentralstyre. Legeforeningen mener det er svært viktig at rapporten understreker behovet for bruk av nasjonale standarder og protokoller og samordning med andre kravspesifikasjoner. Det er svært viktig at kravspesifikasjonene samordnes på en slik måte at det muliggjør elektronisk kommunikasjon mellom aktører og organisasjoner i helsevesenet. Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) har gjort et betydelig standardiseringsarbeide gjennom flere år, men programvareleverandørene har i beskjedent omfang tatt standardene i bruk. Helsemyndighetene må etter Legeforeningens mening ta et større ansvar for å gi standardene nødvendig status, og kreve at de tas i bruk. For eksempel bør ikke statlige helseforetak anskaffe programvare som ikke følger vedtatte standarder Spesifikasjonen åpner for utstrakt utveksling om informasjon mellom flere aktører, og Legeforeningen vil advare mot at dokumentasjonen spres til flere aktører enn de som har behov for den ut fra sin rolle og funksjon i forhold til pågående behandling av pasienten. Vi innser at strukturen slik den er beskrevet skal muliggjøre kommunikasjon mellom en rekke aktører, men hvilke aktører som skal delta i kommunikasjonen om den enkelte pasient må alltid begrenses. Regelverkets krav til beskyttelse av personopplysninger må følges. En del av standarden beskriver journalen som en modul i legens dokumentasjon. Legeforeningen finner fremstillingen av legejournalen sterkt mangelfull, men antar dette skyldes at spesifikasjonen har vært tenkt anvendt på legers anførsler i sykehjem. For øvrig i kommunehelsetjenesten har legen egne journalsystemer. Legeforeningen vil imidlertid påpeke at legetjenesten i sykehjem ikke fortjener en dårligere journalføringsløsning enn legen har i ordinær praksis, og mener at journalen må utvikles slik at den blir et velfungerende dokumentasjonssystem. Legeforeningens mener at behovet for kommunikasjon med fastlegen er undervurdert. Det vil med få unntak være fastlegen som har den samlede oversikt over pasientens helsetilstand.
18 Også i kommunikasjonen med spesialisthelsetjenesten vil det være behov for fastlegens samordning av spesialistvurderingene i forhold til pasientens øvrige medisinske tilstand. Etter Legeforeningens syn er det viktig at informasjonsutvekslingen mellom helsepersonell skjer på en hensiktsmessig måte og at fastlege, sykehjemslege og sykepleiertjenesten sammen finner frem til et innhold og en presentasjonsform som sikrer pasientene tjenester av høy kvalitet. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.
19 Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep. Vedlegg 3 0031 Oslo Dere ref. 03/3238 Vår ref. 2129/2003 311.6 Oslo, 24. september 2003 Høring. Kravspesifikasjon for elektronisk dokumentasjon av sykepleie i EPJ i helseforetak. Det vises til brev av 25.06.2003 fra Sosial- og helsedirektoratet. Høringsdokumentene har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen mener det er svært viktig at rapporten understreker behovet for bruk av nasjonale standarder og protokoller og samordning med andre kravspesifikasjoner. Det er avgjørende at kravspesifikasjonene samordnes på en slik måte at det muliggjør elektronisk kommunikasjon både mellom informasjonssystemer innen samme helseforetak og aktører andre steder i helsevesenet. Kompetansesenter for IT i helsevesenet (KITH) har gjort et betydelig standardiseringsarbeide gjennom flere år, men programvareleverandørene har i beskjedent omfang tatt standardene i bruk. Helsemyndighetene må etter Legeforeningens mening ta et større ansvar for å gi standardene nødvendig status, og kreve at de tas i bruk. For eksempel bør ikke statlige helseforetak anskaffe programvare som ikke følger vedtatte standarder Spesifikasjonen åpner for utstrakt utveksling om informasjon mellom flere aktører, og Legeforeningen vil advare mot at dokumentasjonen spres til flere aktører enn de som har behov for den ut fra sin rolle og funksjon i forhold til pågående behandling av pasienten. Vi innser at strukturen slik den er beskrevet skal muliggjøre kommunikasjon mellom en rekke informasjonssystemer og aktører, men hvem som skal få tilgang til opplysninger om den enkelte pasient må alltid begrenses. Regelverkets krav til beskyttelse av personopplysninger må følges. Det er svært omfattende dokumentasjon det legges opp til, og faren for at tiden til å dokumentere fratar tid til pasientkontakt bør vurderes nøye. Sykepleiedokumentasjonen må representere en fornuftig del av en behandlingsenhet. Det tar også tid å skulle lese omfattende dokumentasjon, og virkelig viktige opplysninger vil kunne drukne i mengden. Legeforeningen mener det er problematisk at forslaget virker mer tilrettelagt for en enkelt yrkesgruppe enn av behovet for ivaretakelse av pasientens beste.
20 Deler av dokumentasjonen omfatter spørsmål og forhold som også vil være dokumentert i legens journalnedtegnelser. Dette kan føre til at pasienten vil bli stilt det samme spørsmålet av forskjellige personer. For å unngå misforståelser og uklarheter er det viktig at det tydelig fremgår av journaloppsettet hvilken personellkategori det er som har nedtegnet opplysningene. Under pkt. 1.2.1 En kravstruktur forekommer en figur som kan tolkes som om spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og sykepleie er tre selvstendige virksomhetsområder innen helsetjenesten. Legeforeningen vil påpeke at sykepleie utøves enten innenfor spesialisthelsetjenesten eller i primærhelsetjenesten og kan ikke ses atskilt fra disse. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.
21 Sosial- og helsedirektoratet Divisjon for sosial- og helsetjenester Postboks 8054 Dep. 0031 Oslo Vedlegg 4 Deres ref. 02/4478 Vår ref. 2025/2003 360.0 Oslo, 24. september 2003 Høring. Vedr. optikers rett til å forskrive medikamenter Det vises til brev av 28.05.2003 fra Sosial- og helsedirektoratet. Forslaget er forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er forelagt foreningens sentralstyre. Øyeleger og optikere har et godt samarbeid i Norge i dag. Legeforeningen mener optikernes hovedoppgave er å utnytte eksisterende syn best mulig med briller og andre synshjelpemidler, samt rådgivning i ergonomiske synsspørsmål. Dette er en oppgave som yrkesgruppen ivaretar på en god måte. Det har vært argumentert at øyelegene er lite tilgjengelige og at optikere derfor kan fylle et diagnostisk behov. Dette er etter Legeforeningens mening ikke riktig. Verken optikere eller øyeleger finnes i særlig antall utenfor større byer og tettsteder. Allmennlegenes erfaring er at det sjelden oppleves som problematisk å få en rask vurdering hos øyelege når det er indikasjon for det. Ut fra habilitetsbetraktninger vil det etter Legeforeningens syn være en uheldig rolleblanding at optikere som markedsfører og selger synshjelpemidler i større grad skal kunne drive diagnostikk. Legeforeningen ønsker å kommentere bruken av de aktuelle medikamenter som følger. 1) Mydriatika. Ved refraksjonsmåling (brillebestemmelse) hos barn kan resultatet bli upålitelig uten først å lamme ciliærmuskelen med dråper. Det medisinsk aktuelle medikamentet er i dette tilfellet cyclopentolat. Etter gjennomgått formalisert opplæring og i samarbeid med en navngitt øyelege ser Legeforeningen positivt på optikeres bruk av dette medikamentet. Den aktuelle aldersgruppen vil da være barn fra 5-12 år. 2) Lokalanestetikum. Når det gjelder bedøvende medikamenter til bruk ved måling av trykket i øyet har optikerne intet reelt behov for bruk av disse, ettersom de fleste optikere benytter non-contact lufttonometer som gir pålitelige verdier.
22 3) Miotikum. Disse medikamentene har ofte sjenerende og noen ganger også alvorlige bivirkninger. Det er derfor heller ikke rutine blant øyeleger å bruke medikamentell tilbakedrypping etter man har benyttet pupilleutvidende dråper. Når det gjelder pupilleutvidende dråper hos voksne, er behovet for å bruke dette kun i diagnostisk og terapeutisk øyemed. Særlig hos små barn rapporteres det til dels alvorlige bivirkninger av diagnostiske øyedråper. For å kunne benytte medikamentene forsvarlig kreves kompetanse innen akuttmedisinsk behandling av alvorlige komplikasjoner, eventuelt anafylaksi. Det virker etter Legeforeningens syn lettvint å vise til at optikere kan læres opp til å gi behandling med adrenalin, hvilket vel også må innebære forskrivningsrett for injiserbart adrenalin. Adekvat behandling av slike reaksjoner krever et klinisk trenet blikk for hva som er i ferd med å skje. Eldre mennesker med redusert hjertefunksjon er også en gruppe som kan rammes av farlige bivirkninger av enkelte øyedråper. En øyemedisinsk undersøkelse omfatter anamnese (sykehistorie) og en helhetlig bedømmelse av pasientens helse sammenholdt med øyeundersøkelsen. Dette gir grunnlag for rådgivning og tiltak med informasjon til fastlegen. Å utføre en øyemedisinsk undersøkelse er etter Legeforeningens syn ikke en optikeroppgave. En omfattende undersøkelse med medikamenter hos en optiker kan gi inntrykk av at øynene er fullstendig undersøkt. Dette kan gi falsk trygghet for pasienten og skaper uklare ansvarsforhold. Legeforeningen mener imidlertid det kan være et behov for et utvidet samarbeid med optikere for bruk av cyclopentolat ved refraksjonsmåling hos barn, men kun etter opplæring og i nært samarbeid med øyelege. Vi kan ikke se at optikere har behov for bruk av medikamenter i noen annen sammenheng. Norsk oftalmologisk forening tilbyr seg å utarbeide opplæringsprogram for optikere i bruk av cyclopentolat for refraksjonsmåling hos barn. Medikamentet må kun brukes i samarbeid med øyelege, som vil være den som rekvirerer medikamentet. Optiker vil således ikke ha behov for å kunne rekvirere medikamentet. Den norske lægeforenings sentralstyre etter fullmakt Terje Vigen generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.
23 Vedlegg 5 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: KMT/2256/2003/650.0 Dato: 24.9.2003 03/01989, 03/02890 dokument4 Høring. 1. Forskrift om markedsføring av alternativ behandling. 2. Forskrift om frivillig registerordning for alternative behandlere. Det vises til departementets brev av 15. juli 2003 vedlagt høringsnotater. Forslagene har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. I. Forskrift om markedsføring av alternativ behandling Innledningsvis bemerkes at Legeforeningen er enig med departementet i at det er behov for mer detaljerte markedsføringsregler for alternative behandlere enn de som gjelder for autorisert helsepersonell og den ordinære helsetjeneste. Legeforeningen er også enig i at det er nødvendig at slike regler fastsettes i medhold av lov og forskrift og ikke overlates til bransjeintern kontroll. Legeforeningen støtter derfor i hovedtrekk innholdet i forslaget til ny forskrift. Legeforeningen finner imidlertid at det foreliggende forslag med fordel kan presiseres og utdypes på visse punkter. Disse punktene gjennomgås nedenfor. 1. Formålet med alternative behandleres markedsføring Legeforeningen er enig med departementet i hva som skal være formålet med alternative behandleres markedsføring av deres ytelser, nemlig å gi forbrukerne relevant, informativ, ikke-villedende opplysning om det pågjeldende behandlingstilbudet. Det er av stor betydning
24 at brukene av disse tjenestene kan få en mest mulig realistisk oppfatning av behandlingstilbudet. Etter Legeforeningens vurdering vil det ovennevnte formålet med kravene til markedsføring av alternative behandlere med stor fordel kunne presiseres i selve forskriften. Alternative behandlere vil således få mer presise retningslinjer for hva som er akseptabel markedsføring og hva som må forventes å bli straffsanksjonert. 2. Mangelfulle opplysninger og unnlatelse av å gi relevante opplysninger Etter sin ordlyd stiller forskriftsforslaget kun krav til innholdet av de opplysninger som den alternative behandleren gir til forbrukerne. Av hensyn til forbrukernes sikkerhet er det etter Legeforeningens vurdering minst like viktig at det uttrykkelig stilles krav om at alternative behandlere ikke gir mangelfull informasjon eller helt unnlater å gi relevant informasjon om det pågjeldende behandlingstilbudet, eksempelvis opplysning om bivirkninger, om dokumentasjon på manglende virkninger eller om manglende dokumentasjon på virkninger. Legeforeningen anbefaler at det i forskriftens 3 uttrykkelig presiseres at det vil være i strid med forskriften å gi mangelfull informasjon samt å unnlate å gi relevant informasjon, når den informasjon som således ikke er formidlet til forbrukerne må antas å være egnet til å påvirke forbrukernes vurdering av behandlingstilbudet. Bestemmelsen bør kombineres med en regel om omvendt bevisbyrde slik at den alternative behandleren må bevise at en ikke-formidlet opplysning ikke var egnet til å påvirke forbrukerens vurdering. 3. Innholdet av markedsføringen Departementet anfører i høringsnotatet at det vil være tillatt å reklamere med at en behandlingsform kan benyttes ved. Etter Legeforeningens vurdering er det stor sannsynlighet for at et slikt ordvalg av den jevne forbruker vil bli oppfattet som synonymt med hjelper mot, virker mot, har effekt på, forebygger, helbreder eller lignende. Etter Legeforeningens vurdering vil slik markedsføring i strid med forskriftens 2, 2. ledd være utformet slik at den gir inntrykk av å ha virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. Etter Legeforeningens vurdering bør det derfor ikke være tillatt å benytte seg av uttrykk som kan benyttes av og lignende i forbindelse med markedsføring av alternativ behandling. Alternativt bør det uttrykkelig fremgå av forskriften at slike formuleringer må ledsages av opplysning om at den pågjeldende behandlingsform ikke har en dokumentert eller påvist effekt. 4. Markedsføringsbegrepet Departementet har i høringsnotatet anført at forskriftens 3 også gjelder den markedsføring som skjer i behandlingssammenheng både hvor det reklameres for tjenester og produkter under eller i forbindelse med selve behandlingen og hvor den alternative behandleren retter markedsføringen mot tidligere pasienter eller pasienter som er inne i et behandlingsopplegg. Legeforeningen er enig at markedsføringsbegrepet må forstås slik og foreslår at dette tydeliggjøres. Etter Legeforeningens oppfatning er imidlertid forbrukerne særlig påvirkelige for slik markedsføring i en behandlingssituasjon noe som bør foranledige at denne situasjon omtales uttrykkelig. I forskriftens 3 bør det stå at den også gjelder markedsføring av tjenester og produkter overfor den enkelte pasient i behandlingssituasjonen.