5... Østfoldbadet AS Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 2 av 9 Utgave: 1 Dato: 2012-08-03 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Østfoldbadet AS Rapportnavn: Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse Utgave/dato: Rev 1 / 2012-08-03 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Feltarbeid: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS 529079 Miljøkartlegging -ØBAD Miljøkartlegging ombygging/tilbygg ØBAD Skjalg Fredheim Miljø Miljøkartlegging av bygg Miljøsaneringsbeskrivelse Ola Nordal Ola Nordal Annette Lund www.asplanviak.no
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 3 av 9 1 INNLEDNING Denne miljøkartleggingsrapporten gir anvisninger og krav til miljøsaneringsarbeider knyttet til rivearbeid for bygging av tilbygg til Østfoldbadet. Østfoldbadet er bygget i 1999-2000, og det skal nå gjennomføres en utvidelse med bygging av friskhetssenter som skal sammenføyes med eksisterende bygg. I den forbindelse vil det bli gjennomført riving/demontering av enkelte bygningsdeler i eksisterende bygning. Østfoldbadet har engasjert Asplan Viak til å gjennomføre en miljøkartlegging av aktuelle bygningselementer for å avklare om det vil genereres avfall som må handteres og avhendes som farlig avfall.
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 4 av 9 2 UTFØRT ARBEID Det er utført miljøkartlegging av aktuelle bygningsdeler. Befaring ble utført 11.06.2012 av Ola Nordal, Asplan Viak. Nordal er kvalifisert for miljøkartlegging og utarbeidelse av miljøsaneringsplaner gjennom kurs i miljøkartlegging av bygg, kurs om bygg- og anleggsavfall, samt gjennomføring av en rekke tilsvarende prosjekter. Befaringen ble gjennomført med bistand fra David Koht- Nordby, Østfoldbadet. 2.1 Begrensninger Denne miljøkartleggingen er basert på Asplan Viak sine opparbeidede kunnskaper gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid og det som var mulig å påvise ved befaringen. Likevel tas det forbehold om at det kan være vi har oversett viktige forhold. Hvis det oppdages skjulte, nye typer forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten.
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 5 av 9 3 RESULTATER 3.1 Undersøkte bygningselementer Bygningselementer som skal rives/demonteres omfatter malt/pusset lecavegg, vinduer og dører med innfatninger, fasadeplater, takrenner, uthulling av betongvegg, utvendig skilt, takpapp mm. 3.2 Farlig avfall i bygningene Det er påvist følgende grupper av bygningsdeler som består av eller inneholder farlig avfall: 1. Alt av elektriske anlegg som skal demonteres er EE-avfall, og skal handteres og avhendes som farlig avfall dersom det ikke kan gjenbrukes. Slikt avfall omfatter bl.a. lysarmaturer panel- og andre el-varmeovner, alt av ledningsanlegg, EL-skap, røykvarslere o.l., ledninger og koblingsbokser for data. 2. Føringslister for datakabler (hvite plastlister) på kontor og i resepsjon er av PVC, og skal demonteres og avhendes som farlig avfall. 3.3 Annet avfall i bygningene som er vurdert Grupper av bygningsdeler som er vurdert/undersøkt og som er funnet å ikke inneholde farlig avfall: 3. Vinduer som skal skiftes ut er fra 1999, og inneholder ikke PCB. 4. Fasadeplater av Sembrit fibersement er ikke farlig avfall. Vi anbefaler på generelt grunnlag av platene forsøkes demontert hele og gjenbrukes. Evt knuste plater kan knuses ned og handteres på samme måte som knust betong/tegl. 5. Demontert Leca kan knuses og handteres på samme måte som knust betong/tegl. Det er etter vår vurdering/erfaring ikke fare for at det er PCB i maling eller puss fordi bygget er satt opp i 1999. 6. Takrenner, beslag o.l. av metall demonteres og leveres til metallgjenvinning. 7. Trematerialer sorteres ut og leveres som separat fraksjon. Utvendige trelister er av sibirsk lerk (ikke impregnert tre), og kan derfor også handteres som rent trevirke. 8. Gatestein ute anbefales ombrukt, evt handteres på samme måte som knust betong/tegl.
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 6 av 9 9. Logo på yttervegg anbefales levert til metallgjenvinning. 10. Dersom ytre takpapp skal fjernes er dette ordinært avfall (ikke farlig avfall). 11. Betong fra hulling og utskjæring for dør i kjeller skal knuses og armering fjernes, og kan deretter handteres på samme måte som knust betong/tegl.
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 7 av 9 4 MILJØSANERING Miljøsanering (fjerning av farlig avfall) vil etter dette begrense seg til demontering og avhending av EE-avfall og føringslister av PVC. Generelt anbefaler vi også at det tilstrebes å gjenbruke framfor å kassere bygningsdeler som skal fjernes der dette er mulig. 4.1 Kontrollplan Kontrollplan inneholder oversikt over hva entreprenøren skal fjerne ved sin miljøsanering. Avfallstype Rom Fjernet/utført Kontrollert EE-avfall Alle rom PVC-lister Kontor og resepsjon Kartlagt farlig avfall og håndtering av dette. TYPE AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) SJEKKET I BYGGET? FJERNING OG HÅNDTERING MENGDE KARTLAGT 7086 Lysstoffrør 7156 Avfall med ftalater J J Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon. Kommentar: Vi har ikke detaljkartlagt mengder EE-utstyr som skal demonteres. PVC-plast i kabelkanaler mm, vinyl gulvbelegg kan inneholde ftalater som er miljøskadelige. Avfall m ftalater sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall? Antatt ca 10 lm føringslister. EE-avfall J EE-avfall klassifiseres ikke av SFT som farlig avfall i avfallsplan, men EEavfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. Avfallet skal sorteres i flere fraksjoner; Lysrør (se ovenfor). Andre lyskilder. Kabler og ledninger. Små knuselige enheter. Store robuste enheter. Røykvarslere.? Kommentar: Vi har ikke detaljkartlagt mengder EE-utstyr som skal demonteres. Forklaring til kolonnen Sjekket i bygget : N = Nei, ikke funnet J = Ja, funnet? = Ikke sjekket, ikke mulig å påvise - = Ikke relevant, ikke undersøkt
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 8 av 9 4.2 Generell miljøsaneringsveiledning I dette kapittelet beskrives generelle opplysninger og krav til miljøsaneringen. 4.2.1 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall. Miljøkrav til sanering: Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. RENAS opererer med fem fraksjoner EE-avfall: Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6- anlegg mm. Røykvarslere er en sjette gruppe, som foreløpig ikke er med i RENAS' systembeskrivelse som separat fraksjon, men vi mener at dette må håndteres separet pga. en endring i forskriftene som SFT innførte fra nyttår 2009. Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Forslag til innsamlingsutstyr for ee-avfall. Gruppe Lysrør Andre lyskilder Kabler og ledninger Små knuselige enheter Store robuste enheter Røykvarslere Forslag til utstyr Lysrørkasse/Lysrørtube Tønne eller kasse, kvikksølvlamper må pakkes individuelt Container, kasse, stykkgods, pallebur Pallebur, europall m karmer Stykkgods, container Tønne For ytterligere info om EE-avfall, se http://www.renas.no/.
Miljøkartleggingsrapport ØBAD Side 9 av 9 4.2.2 PVC/Ftalater SFT har i begynnelsen av 2009 innført et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til å mykgjøre PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og seks av dem er forbud i barneleker. DEHP er den vanligste som brukes i bygnings-pvc, og blant de som er forbudt i barneleker. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: Gulvbelegg Kabelkanaler Gulvlister Elektriske ledninger (isolasjon) Takbelegg (Protan, Sarnafil osv) Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner