Hiiovervåkniing ved hjjellp av DNA-anallyse fra jjervekskrementter AAVV: : Ø YYSS TTEE IINN I FFLLAAGGSSTTAADD,, HEENNRRI IIKK BBRRØØSSEETTHH,, EEVVAA HEEDDMMAARRKK,, HAANNSS EELLLLEEGGRREENN 1
BAKGRUNN Den skandinaviske jervbestanden er i dag gjennom yngleregistreringer estimert til 595 ± 69 individer og må ansees som sårbar. Omfattende overvåkning av populasjonen er av betydning for å kunne følge bestandsutviklingen på den Skandinaviske halvøy. Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i populasjonsovervåkningssammenheng som kan supplere kunnskap basert på sporing og ynglehiregistrering. Vi vil i denne rapporten redegjøre for resultatene fra alle ekskrementprøver samlet inn i Västerbotten og Norrbotten i 2002 og 2003, samt prøver samlet inn på eller i umiddelbar nærhet av ynglehi i Jämtland og Dalarna. Resultatene fra prøver som er samlet inn utenom ynglehi i Jämtland/Dalarna blir formidlet i en rapport som også tar for seg ekskrementprøver fra Sør-Norge samt Nord-Trønderlag. Hovedformålet ved innsamlingen i Västerbotten og Norrbotten har vært å kartlegge ynglehilokaliteter, mens man i Jämtland og Dalarna både ønsker å kartlegge ynglelokaliteter, samt å generere data som kan bidra til økt kunnskap om populasjonsstruktur og bestandsstørrelse. I denne rapporten vil vi kun redegjøre for hiovervåkningsdelen av prosjektet. Et viktig spørsmål i denne sammenhengen har vært å se på ynglehibruken for ynglende hunner, og kartlegge hvorvidt reproduserende hunner normalt opererer med ett eller flere ulike ynglehi. METODIKK Laboratoriearbeid og dataanalyse Totalt 90 antatte jervekskrementer og hårprøver (+ 2 vevsprøver) ble samlet inn i Västerbotten og Norrbotten i 2002 og 2003. I tillegg ble det samlet inn 138 ekskrementprøver i Jämtland og Dalarna (Tabell 1). I tilfeller av vellykket ekstraksjon av jervspesifikt kjerne-dna, har vi gjennomført genotyping på tvers av 10 mikrosatelitt markører som følger: Gg7 (Davies and Strobeck 1998), Ggu14, Ggu42, Gg443, Gg454, Gg465 (Walker et al. 2001), Gg216, Gg234 (Duffy et al. 1998), Mvis072, Mvis075 (O Connell et al. 1996). Minst tre uavhengige replikater per prøve ble kjørt for alle 10 markører. Alle fungerende prøver ble også kjønnsbestemt ved hjelp av to kjønnsmarkører (DBY3Ggu, DBY7Ggu; Hedmark et al. 2004). To uavhengige replikater per markør ble kjørt for alle prøver ved kjønnsbestemmelsen. Tabell 1 Oversikt over innsamlede prøver Prøvemateriale Län år spillning/sekret urin hår Sum Jämtland/Dalarna 2002 89-6 95 Västerbotten 2002 30 1 7 38 Norrbotten 2002 23 1 6 30 Jämtland/Dalarna 2002 48 - - 48 Västerbotten 2003 13 - - 13 Norrbotten 2003 4-5 9 Sum 207 2 24 233 2
Etter endt mikrosatelittanalyse og kjønnsbestemmelse ble de genetiske profilene til alle individuelle prøver sammenlignet. Prøver som var identiske på tvers av 10 loci samt representerte det samme kjønn, ble klassifisert som representanter for ett og samme individ. Slektskap mellom individer ble bestemt ved hjelp av metoden beskrevet av Marshall et al. (1998). Kun individer som var samplet i eller ved et ynglehi ble undersøkt. Kandidatforeldre ble plukket ut blant individer som var samplet i rimelig nærhet til det aktuelle ynglehiet. RESULTATER OG DISKUSJON Suksessrate og genotypningskvalitet Av de innsamlede prøvene (Fig 1), har vi bare lyktes å få fram resultater fra spillnings- og sekretprøver. De to vevsprøvene var i meget dårlig forfatning og fungerte ikke bra. Vi har også forsøkt å kjøre noen av hårprøvene, foreløpig uten suksess. Her behøver vi noe mer tid til metodeutviklingsarbeide. Derimot fungerte spillnings- og sekretprøvene meget bra. Vellykket genetisk analyse ble gjennomført på 140 av de totalt 207 innsamlede prøvene (67 %). En suksessrate på 67 % er tilsvarende suksessraten som vi oppnådde i et eksperimentelt studium (Hedmark et al. 2004). Det kan være verdt å merke seg at prøvene syntes å fungere bedre jo lenger nord de var samplet. I Norrbotten og Västerbotten hadde vi en suksessrate på 77%, sammenlignet med 62 % i Jämtland/Dalarna. Suksessraten for begge disse områdene er betydelig høyere enn det vi har oppnådd i Sør-Norge de to siste årene (ca 50 %). FIG 1 FIG 1 Geografisk fordeling av alle innsamlede prøver (spillning, sekret, hår- og vevsprøver). 3
Stabilt vintervær kan være en mulig forklaring på at suksessraten synes å ligge høyere jo lenger nord man kommer. Andre studier samt egne erfaringer tyder på at resultatene blir langt bedre for ekskrementer samlet på snø enn resultater fra ekskrementer samlet på barmark (Lucchini et al 2003, Flagstad et al. 2004). Kvaliteten på genotypingen av de fungerende prøvene var også god. Allelic dropout (dvs. genotypningsfeil der kun det ene av to alleler (genetiske varianter) detekteres i analysen) ble funnet i mindre enn 10% av alle replikater for heterozygote individer detektert i 2003. Vi har tidligere påvist eksperimentelt at en slik genotypningsfeilrate gir korrekte resultater med tre replikater per locus for alle prøver (Hedmark et al. 2004). Individbestemmelse, hitilhørighet og foreløpige slektskapsanalyser De 54 fungerende prøvene fra Västerbotten og Norrbotten representerte totalt 35 ulike individer (Fig 2, 3; Appendix 1). Västerbotten var representert med 17 individer (8 hunner, 8 hanner) i 2002 (inklusive individ 1036 som ble funnet på den norske siden av grensen). I 2003 fant vi 6 ulike individer (5 hunner, 1 hann), hvorav to var representert også i 2002-materialet. I Norrbotten fant vi 11 ulike individer i 2002 (9 hunner, 2 hanner). Bare tre individer var representert i 2003-materialet (2 hunner, 1 hann). De 86 fungerende prøvene fra Jämtland og Dalarna representerte 45 ulike individer Fig 4, 5; Appendix 1). 23 av disse dyra (13 hunner, 10 hanner) var representert bare i 2002, mens 15 dyr (7 hunner, 8 hanner) var representert bare i 2003. 7 individer (4 hunner, 3 hanner) var representert i begge innsamlingssesonger. Svært mange av prøvene var samlet på eller i nærheten av et ynglehi. I Fig 2 og 3 har vi gitt hver av disse ynglehiene en bokstav (a-q). Disse observasjonene med mulige slektskapsrelasjoner er oppsummert i Tabell 2. Vi ser at i de aller fleste tilfellene er det en enslig hunn som er samlet ved ynglehiet, som oftest antagelig den ynglende tispa. I tre tilfeller finner vi en enslig hann [ynglehi c, k og n]. Hannene ved ynglehi c og n er samplet i mai-juni 2002, og kan dermed representere unger født dette året. Ynglehi k ble av innsamler karakterisert som et gammelt hi, og hannen ved dette hiet (ind1015) kan enten være en ungjerv født i 2001 eller en eldre hann. I tre tifeller finner vi både hanner og hunner på ynglehiet (ynglehi i, l og m). Vi har et eneste tilfelle der et individ (1005) er samplet ved to ulike hi (ynglehi g og i). Ett av disse to hiene ble av innsamler ansett som et sannsynlig sekundærhi (ynglehi g). Foreløpige slektskapsanalyser (Tabell 2) indikerer nært slektskap mellom alle individene på ynglehiene e, f, g, h og i. Et mor/datter-forhold er f.eks. relativt sannsynlig mellom ind 1021 og 1036. Individene 1004 og 1020 er også sannsynligvis nært beslektet med disse (søster/mor/datter). Ingen av disse fire hunnene kan utelukkes som mor til individ 1005. Derimot er det bare individ 1021 og 1004 som kan være en mulig mor til individ 1034, som er samplet året etter. Her er individ 1021 den mest sannsynlige, både utifra den formelle analysen, og utifra lokaliteten til de to prøvene. For ynglehi x kan vi utelukke et mor/avkoms-forhold mellom individ 1022 (hunn) og 1012 (hann). Individ 1012 kan således være en voksen hann. For ynglehi x er det ganske klart at individ 1011 er avkom til individ 1010 eller 1016. Individ 1016 er den mest sannsynlige moren av disse to. Således blir den mest sannsynlige slektskapsrelasjonen på dette ynglehiet at individ 1016 er mor til både 1010 og 1011. 4
b a c e g f d h l i k j m n FIG 2 5
o p q FIG 3 6
u s y r t w v x FIG 4 7
v w x FIG5 8
I Jämtland og Dalarna hadde vi større suksess i å plukke ut sannsynlige familiegrupper. I tillegg til et sannsynlig far/datter-fohold (ynglehi u; Fig 4; Tabell 2), fant vi tre svært sannsynlige familiegrupper (Ynglehi v, w, x; Tabell 2, Fig 4, 5, 6). Vi ser at den reproduserende hannen i alle tre tilfeller er representert ved prøver som dekker et relativt stort område, mens hunnen i alltid er representert med prøver samplet tett på ynglehiet. Som det fremgår fra figuren, har alle disse slektskapsrelasjonene et høyt sannsynlighetsnivå. Vi understreker at en god del av betraktningene rundt mulig slektskap mellom individer i Tabell 2 er høyst foreløpige, ettersom mange av relasjonene er basert på kun 10 loci. Større sikkerhet vil kunne oppnås ved å kjøre ytterligere en del markører, men et enda sikrere resultat ville kunne oppnås dersom vi hadde prøver av flere potensielle fedre i nærheten av de ulike ynglehiene. Slike prøver er i stor grad mangelvare i det foreliggende materialet, spesielt for Norrbotten og Västerbotten. Tabell 2 Oppsummering av observasjonene på ynglehi registrert av innsamler Ynglehi Individer observert Kjønn Mulige slektskapsrelasjoner a 1001 F - b 1002 F - c 1018 M - d 1017 F - e 1036 F - f 1020 F - g 1005 M potensielle mødre: 1004, 1020, 1021, 1036 h 1021 F potensielle mødre: 1004, 1020, 1036 i 1004, 1005 F, M potensielle mødre for 1004: 1020, 1021, 1036 j 1006 F - k 1015 M - l 1012, 1022 M, F mor/avkoms-forhold kan utelukkes m 1010, 1011, 1016 F, M, F n 1014 M - o 1033 F - p 1032 F - q 1035 F - r 708, 710, 711, 732 F, F, M, M familiegruppe (se Fig 6) s 737 F - t 719 F - 1016 mest sannsynlige mor; 1010 og 1011 avkom; 1010 kan ikke utelukkes som mor for de to andre u 96, 738 M, F 96 er en svært sannsynlig far til 738; mor ikke samplet v 721, 716 trolig voksen hann og hunn; ingen avkom samplet w 715, 716, 723, 734, 736, 739 M, M, F, M, M, M familiegruppe (se Fig 6) x 14, 83, 701, 702, 704, 705, 706, 726 M,M,F,M F,F,F,M familiegruppe (se Fig 6); også ubeslektede dyr nær hiet, muligens på grunn av kjøttgjømma y 707 M - 9
0.95 0.95 0.95 FIG 6 Sannsynlige slektskapsforhold i Jämtland og Dalarna. De reproduserende parene finnes innenfor de angitte sirklene. Tegnene for hann og hunn angir de reproduserende individene. 0.95 angir sannsynlighetsnivået til de tre familiegruppene. 10
KONKLUSJON En av de sentrale problemstillingene bak disse analysene, har vært å belyse hibruken hos reproduserende hunner, og hvorvidt bruk av flere ynglehi er vanlig. Utifra de foreliggende data, synes det ikke som om reproduserende hunner bruker flere ynglehi i særlig stor utstrekning. Så vidt vi kan se, har vi bare et påvist tilfelle av en sekundærlye (ynglehi g) indirekte påvisning gjennom individ 1005 (en hann som sannsynligvis ble født i 2002). Man må likevel ta i betraktning at datamengden er relativt begrenset, og at man kan ha gått glipp av enten primær- eller sekundærlyer i flere tilfeller. En mer detaljert kartlegging av ynglehibruken i Västerbotten og Norrbotten, krever nok derfor at samplingen legges opp noe mer strukturert. Det bør i alle tilfeller samples så tett som mulig på ynglehiene i mars/april før eventuelle unger har kommet opp på snøen. Dette for å sample den reproduserende hunnen med størst mulig sikkerhet. Videre bør man vende tilbake til hiet i mai/juni for også å sample eventuelle unger. Man bør også sample i relativ nærhet av ynglehiene under hele samplingsperioden, for å plukke opp mulige fedre, og derigjennom maksimere graden av sikkerhet på slektskapsanalysene. En slik samplingsstrategi vil nok gi en god del bonus i form av både kvantitet (mer data) og kvalitet (sikrere resultater). Vi ser fruktene av en mer omfattende samplingstrategi for ynglehiene i Jämtland og Dalarna. Her kunne vi, utifra de foreliggende data, slutte oss til tre svært sannsynlige familiegrupper. I tillegg har vi en del mulige mor/avkoms-relasjoner, som utgjør et verdifullt grunnlag for de data som vil bli generert fra prøver som kommer inn under de neste innsamlingssesongene. REFERANSER Davis, C. S., and C. Strobeck. 1998. Isolation, variability, and cross-species amplification of polymorphic microsatellite loci in the family Mustelidae. Molecular Ecology 7:1776-1778. Duffy, A. J., A. Landa, M. O Connell, C. Stratton, and J. M. Wright. 1998. Four polymorphic microsatellites in wolverine, Gulo gulo. Animal Genetics 29:63 72. Flagstad, Ø., Hedmark, E., Landa, A. Brøseth, H., Persson, J., Andersen, R., Segerström, P., and H. Ellegren. 2004. Colonization history and noninvasive monitoring of a re-established wolverine population. Conservation Biology (in press). Hedmark, E., Flagstad, Ø., Segerström, P., Persson, J., Landa, A., and H. Ellegren. 2004. DNAbased individual and sex identification from wolverine (Gulo gulo) faeces and urine. Conservation Genetics (in press). Lucchini, V., Fabbri, E., Marucco, F., Ricci, S., Boitani, L., Randi, E. 2002. Noninvasive molecular tracking of colonizing wolf (Canis lupus) packs in the western Italian Alps. Molecular Ecology 11:857-868. Marshall, T. C., J. Slate, L. Kruuk, and J. M. Pemberton. 1998. Statistical confidence for likelihood-based paternity inference in natural populations. Molecular Ecology 7:639-655. O Connell, M., J. M. Wright, and A. Farid. 1996. Development of PCR primers for nine polymorphic American mink Mustela vison microsatellite loci. Molecular Ecology 5:311 312. Walker, C. W., C. Vilà, A. Landa, M. Lindén, and H. Ellegren. 2001. Genetic variation and population structure in Scandinavian wolverine (Gulo gulo) populations. Molecular Ecology 10:53-65. 11
Appendix 1 Oversikt over fungerende prøver. Individ på kart Prøve Kjønn 1 innsamlernummer Dato År Län 2 14 14 JS02-35B M 31-mar-02 2002 W 14 14 JS02-104 M 18-feb-02 2002 Z 70 70 JS03-155 F Z.030205:1A 05-feb-03 2003 Z W02M083 83 JS02-29A M 15-mar-02 2002 W Z02M096 96 JS02-99 M 08-apr-02 2002 Z Z02M096 96 JS02-102 M 03-apr-02 2002 Z Z02M096 96 JS02-118 M 07-maj-02 2002 Z Z02M096 96 JS03-174 M Z.030418:1A 18-apr-03 2003 Z Z02M513 513 JS02-92 M 13-apr-02 2002 Z W02F701 701 JS02-29C F 15-mar-02 2002 W W02M702 702 JS02-29D M 16-mar-02 2002 W W02F704 704 JS02-31A F 16-apr-02 2002 W W02F704 704 JS02-31C F 16-apr-02 2002 W W02F705 705 JS02-31D F 16-apr-02 2002 W W02F706 706 JS02-34A F 14-apr-02 2002 W W02F706 706 JS03-122 F W.030625:4A 25-jun-03 2003 W W02F706 706 JS03-123 F W.030625:5A 25-jun-03 2003 W W02F706 706 JS03-124 F W.030625:6A 25-jun-03 2003 W W02F706 706 JS03-125 F W.030625:7A 25-jun-03 2003 W W02F706 706 JS03-126 F W.030625:8A 25-jun-03 2003 W Z02M707 707 JS02-71 M 03-maj-02 2002 Z Z02F708 708 JS02-74 F 08-apr-02 2002 Z Z02F708 708 JS02-76 F 21-feb-02 2002 Z Z02F709 709 JS02-75 F 21-maj-02 2002 Z Z02F710 710 JS02-79 F 08-maj-02 2002 Z Z02F710 710 JS02-80 F 08-maj-02 2002 Z Z02F710 710 JS02-83 F 08-apr-02 2002 Z 12
Z02M711 711 JS02-87 M 12-apr-02 2002 Z Z02M711 711 JS02-143 M 04-apr-02 2002 Z Z02M711 711 JS03-179 M Z.030320:1A 20-mar-03 2003 Z Z02F712 712 JS02-89 F 21-feb-02 2002 Z Z02F713 713 JS02-93 F 12-mar-02 2002 Z Z02F714 714 JS02-100 F 24-mar-02 2002 Z Z02F714 714 JS02-127 F 20-feb-02 2002 Z Z02F714 714 JS02-128 F 20-feb-02 2002 Z Z02F714 714 JS03-175 F Z.030415:1A 15-apr-03 2003 Z Z02F714 714 JS03-176 F Z.030415:1B 15-apr-03 2003 Z Z02M715 715 JS02-106 M 12-apr-02 2002 Z Z02M715 715 JS02-114 M 2002? Z02M715 715 JS02-139 M 08-apr-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-107 M 04-apr-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-110 M 13-mar-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-111 M 14-mar-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-125 M 24-feb-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-129 M 27-mar-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-137 M 15-mar-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-138A M 21-feb-02 2002 Z Z02M716 716 JS02-145 M 15-mar-02 2002 Z Z02M716 716 JS03-141 M Z.030228:1A 28-feb-03 2003 Z Z02M716 716 JS03-142 M Z.030129:1A 29-jan-03 2003 Z Z02M716 716 JS03-144 M Z.030202:1A 02-feb-03 2003 Z Z02M717 717 JS02-108 M 07-mar-02 2002 Z Z02M717 717 JS02-123 M 25-mar-02 2002 Z Z02M717 717 JS02-134 M 26-feb-02 2002 Z Z02M718 718 JS02-112 M? 2002? Z02F719 719 JS02-120 F 06-maj-02 2002 Z 13
Z02F720 720 JS02-121 F 25-feb-02 2002 Z Z02F721 721 JS02-124 F 27-mar-02 2002 Z Z02F721 721 JS02-135A F 09-maj-02 2002 Z Z02F721 721 JS02-142A F 09-maj-02 2002 Z Z02F721 721 JS03-172 F Z.030218:1A 18-feb-03 2003 Z Z02M722 722 JS02-132 M 07-mar-02 2002 Z Z02F723 723 JS02-140 F 15-mar-02 2002 Z Z02F723 723 JS03-157 F Z.030313:1A 13-mar-03 2003 Z Z02F723 723 JS03-162 F Z.030311:1A 11-mar-03 2003 Z Z02M724 724 JS02-146 M 07-maj-02 2002 Z Z03M726 726 JS03-127 M W.030213:1A 13-feb-03 2003 W Z03F727 727 JS03-129 F W.030130:1A 30-jan-03 2003 W Z03F728 728 JS03-143 F Z.030219:1A 19-feb-03 2003 Z Z03M729 729 JS03-145 M Z.030131:1A 31-jan-03 2003 Z Z03M729 729 JS03-146 M Z.030131:2B 31-jan-03 2003 Z Z03M729 729 JS03-150 M Z.030131:1A 31-jan-03 2003 Z Z03F730 730 JS03-147 F Z.030131:1A 31-jan-03 2003 Z Z03M731 731 JS03-148 M Z.030407:1A 07-apr-03 2003 Z Z03M732 732 JS03-149 M Z.030415:1A 15-apr-03 2003 Z Z03M732 732 JS03-163 M Z.030131:2C 31-jan-03 2003 Z Z03F733 733 JS03-153 F Z.030407:1A 07-apr-03 2003 Z Z03M734 734 JS03-154 M Z.030104:1A 04-jan-03 2003 Z Z03M735 735 JS03-156 M Z.030407:1A 07-apr-03 2003 Z Z03M736 736 JS03-158 M Z.030302:1A 02-mar-03 2003 Z Z02F737 737 JS02-160 F Z.020704:1C 04-jul-02 2002 Z Z02F738 738 JS02-170 F Z.020627:2C 27-jun-02 2002 Z Z03M739 739 JS03-171 M Z.030201:1A 01-feb-03 2003 Z Z03F740 740 JS03-178 F 24-feb-03 2003 Z Z03F741 741 JS03-180 F 26-mar-03 2003 Z 14
BD02F1001 1001 JS02-01 F BD.020429:1A 29-apr-02 2002 BD BD02F1002 1002 JS02-21 F 26-apr-02 2002 BD BD02F1003 1003 JS02-24 F 20-maj-02 2002 BD AC02F1004 1004 JS02-36:1A F 25-apr-02 2002 AC AC02F1004 1004 JS02-36:3A F 25-apr-02 2002 AC AC02M1005 1005 JS02-36:2A M 25-apr-02 2002 AC AC02M1005 1005 JS02-267 M 15-maj-02 2002 AC AC02M1005 1005 JS02-268 M 15-maj-02 2002 AC AC02M1005 1005 JS02-269 M 15-maj-02 2002 AC AC02M1005 1005 JS03-132 M AC.030510:1A 10-maj-03 2003 AC AC02F1006 1006 JS02-37 F 16-maj-02 2002 AC AC02F1006 1006 JS03-115 F AC.030606:2B 06-jun-03 2003 AC AC02F1007 1007 JS02-38A F 29-apr-02 2002 AC AC02M1008 1008 JS02-38B M 29-apr-02 2002 AC AC02M1009 1009 JS02-39 M 12-apr-02 2002 AC AC02F1010 1010 JS02-41:B1 F 18-maj-02 2002 AC AC02M1011 1011 JS02-41:D M 18-maj-02 2002 AC AC02M1012 1012 JS02-042 M 02-apr-02 2002 AC AC02M1013 1013 JS02-43A M 26-mar-02 2002 AC AC02M1014 1014 JS02-300 M AC.020617:1B 17-jun-02 2002 AC AC02M1014 1014 JS02-301 M AC.020617:2C 17-jun-02 2002 AC AC02M1014 1014 JS02-44A M 09-maj-02 2002 AC AC02M1015 1015 JS02-46 M 13-mar-02 2002 AC AC02F1016 1016 JS02-47:2B F 18-maj-02 2002 AC BD02F1017 1017 JS02-48 F 03-jun-02 2002 BD BD02F1017 1017 JS02-49 F 03-jun-02 2002 BD BD02M1018 1018 JS02-50 M 03-jun-02 2002 BD AC02F1020 1020 JS02-274 F 06-mar-02 2002 AC AC02F1021 1021 JS02-277 F 18-jun-02 2002 AC 15
AC02F1022 1022 JS02-302 F AC.020617:1B 17-jun-02 2002 AC AC02F1022 1022 JS02-303 F AC.020617:2C 17-jun-02 2002 AC BD02F1023 1023 JS02-306 F BD:020615:3C 15-jun-02 2002 BD BD02F1024 1024 JS02-307 F BD.020620:1A 20-jun-02 2002 BD BD02F1025 1025 JS02-309 F BD.02XXXX:1A 2002 BD BD02F1026 1026 JS02-311 F BD.020620:1A 20-jun-02 2002 BD BD02M1027 1027 JS02-313 M BD.02XXXX:1A 15-jun-02 2002 BD BD02F1028 1028 JS02-314 F BD.02XXXX:1A 15-jun-02 2002 BD BD02F1028 1028 JS02-315 F BD.02XXXX:2A 15-jun-02 2002 BD BD02F1028 1028 JS02-316 F BD.02XXXX:3A 15-jun-02 2002 BD BD02F1028 1028 JS02-317 F BD.02XXXX:4A 15-jun-02 2002 BD BD02F1028 1028 JS02-318 F BD.02XXXX:1A 15-jun-02 2002 BD BD02F1028 1028 JS02-319 F BD.02XXXX:2A 15-jun-02 2002 BD BD03F1029 1029 JS03-105 F BD.03XXXX:1A 01-jul-03 2003 BD BD03F1030 1030 JS03-107 F BD.03XXXX:1A 01-jul-03 2003 BD BD03M1031 1031 JS03-109 M BD.030515:1A 15-maj-03 2003 BD AC03F1032 1032 JS03-116 F AC.030613:1A 13-jun-03 2003 AC AC03F1033 1033 JS03-118 F AC.030425:1A 25-apr-03 2003 AC AC03F1033 1033 JS03-133 F AC.030618:1A 18-jun-03 2003 AC AC03F1033 1033 JS03-134 F AC.030618:2C 18-jun-03 2003 AC AC03M1034 1034 JS03-135 M AC.030511:1A 11-maj-03 2003 AC AC03F1035 1035 JS03-138 F AC.030423:1A 23-apr-03 2003 AC AC03F1035 1035 JS03-139 F AC.030612:1A 12-jun-03 2003 AC NO02F1036 1036 JS02-275 F 1A 11-jun-02 2002 NO NO02F1036 1036 JS02-276 F 2A 11-jun-02 2002 NO 1 F = hunn; M = hann 2 AC = Västerbotten; BD = Norrbotten; NO = Norge; W = Dalarna; Z = Jämtland 16