ARSMELDI. NG. FJ.!J:l.. FISKE~INE~1NDA I ~ARLSØY l FISKER.IRETfLEDERE.N I KARLSØY

T l( o ARSMELDI. NG. 19 6 FJ.!J:l.. ' FISKE~INE~1NDA I ~ARLSØY l FISKER.IRETfLEDERE.N I KARLSØY

Bosetting ~.,. " bediiftslokalisering. l." ''~' NORD FUGLØY KV/\LØY KARTSPESI~~KASJONER: Bo~etti~~en i KarlsØy 31~12.86. Målestokk: ca~. r: 2 4 O o.o iy -.-.-.-. : Kommunegrense 10 persone r ' Fiskeindustribedrift Matfiskoppdrett Settefiskanlegg

F O R O R D I følge lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen, og 10 i instruks for fiskerirettledere, skal fiskerirettlederen utarbeide en årsmelding med oversikt over de ulike gjøremål ved fiskerikontoret det foregående året. I tillegg til dette skal årsmeldingen også gi et bilde av utviklingen innen kommunens fiskerinæring i året som gikk. Årsmeldingen representere som sådan et viktig instrument i saksbehandlingen for fiskerinemnda/fiskerirettleder, og forhåpentligvis som et hjelpemiddel for kommunens politikere i deres arbeide med næringsvirksomheten i KarlsØy. Årsmeldingen er utarbeidet i tråd med Fiskeridirektoratets opplegg for "standardisering av årsmeldinger for fiskerirettledere" dog med enkelte endringer tilpasset vår kommune. Meldingen vil bli sendt til samtlige skoler i KarlsØy, og en håper på denne måten å kunne spre nyttig informasjon om fiskerinæringen til den yngere delen av kommunens befolkning. Årsmeldingen er utarbeidet som et teamarbeide mellom fiskerikontorets tre ansatte. Fiskerirettleder ~~~~~,.~;; Karl Wilhelmsen l. sekretær l-\~_~l::\ (D~'\'t.--'hne~ Hanny- Ditfe\:(sen Kontorfullmektig

INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE l. Rettledningstjenestens virksomhet og funksjon l 1.1 Fiskerikontoret l 1.2 Personalet l 1.3 Korrespondanse l 1.4 Rettledning og informasjon 2 1.5 MØtevirksomhet/viktige prosjekter 2 1.6 Deltakelse i utvalg, nemnder, råd, komiteer 2 1.7 Fiskerinemnda 3 1.8 MØtevirksomhet i fiskerinemnda 4 2. Sysselsetting i fiskerinæringen 5 2.1 Fiskermanntallet 2.2 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen 2.3 Sysselsettingen i foredlingsleddet 2.4 Virksomhet avledet av fiskerinæringen 5 7 8 9 3. Fiskeflåten lo 3.1 Merkeregistret 3.2 Distriktsvis fordeling av flåten 3.3 Konsesjonsbildet for kommunen 3.4 Kommunalt næringsfond og garantier 3.5 Likviditetssituasjonen i fiskeflåten lo 11 13 13 14 4. Foredlingsleddet 15 4.1 Fiskebedriftene 4.2 Råstoff, produksjon, anvendelse 15 15 5. Fiskeoppdrett/Akvakultur 17 5.1 Oppdrettsdata 17

SIDE 6. Låne- og finansieringsinstitusjoner 20 6.1 Statens Fiskarbank 6.2 Andre låne- og finansieringskilder 20 21 7. Olje/fisk 22 8. Tiltaksplaner/tiltaksideer 22 8.1 Flåtesektoren 8.2 Foredlingsleddet 8.3 Akvakultur 8.4 Felles mål 22 23 23 24

-ll. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON. 1.1 Fiskerikontoret. Fiskerikontoret har sine lokaler i kjelleretasjen i Banktun på Hansnes. Lokalene som leies av kommunen er av god standard, og med god plass. Kontorutstyr og inventar i nødvendige ut~ strekning forefinnes p~ kontorene. 1.2 Personalet. Den faste bemanningen ved fiskerikontoret er følgende: Fiskerirettleder FØrstesekretær Kontorassistent Ib Jensen og Vera Jensvoll er ansatt i fast stilling som h.h.v. fiskerirettleder og førstesekretær. Vera Jensvoll har utdanningspermisjon fram til 01.08.87, som vikar i hennes stilling ble Karl Wilhelmsen ansatt. Hanny Ditlefsen ble den 01.09.85 fast ansatt som kontorfullmektig ved kontoret etter 7 mdr. som vikar for Eva Ditlefsen. Retningsgivende for kontorets virksomhet er instruks for fiskerirettledere, fastsatt i medhold av lov nr. 42 av 11. juni 1982 om rettledningstjenesten i fi~kerinæringen. 1.3 Korresp9ndanse. Av brevjournalen for inn- og utgående skriv for fiskerikontoret i KarlsØy framgår følgende antallsfordeling de siste 5 år: Ar 1982 1983 1984 1985 1986 Ant. inn- og utg. skriv 2821 3077 2593 2494 2597.I beretningsåret var antall utgående skriv 1584 stk. d.v.s. 61 % av den totale mengde inn- og utgående skriv.

-2-1.4 Rettledning/informasjon. En registrere at det stadig er et stort behov for veiledning og informasjon til næringens utøvere. I tillegg til å benytte vår "fiskeritavle", som er satt opp på samtlige fiskebruk, har en i året som er gått også benyttet seg av de lokale fi_ska-rlagsformenn 'for å spre nyttjg -informasjon til brukerne av yåre servicetjenester. 1.5 MØtevirksomhet/viktige prosjekter. Fiskerirettlederen har i beretningsåret hatt en god del møtevirksomhet, både i og utenfor tjenestedistriktet. En kan her nevne: - Deltakelse i fiskarlagsårsmøter - Bedriftsbefaringer - OppfØlging ang. stamfiskstasjon - Glimbukta - Div. oppfølging ang. mottaksstasjoner, havneprosjekt, etc. 1.6 Deltakelse i utvalg, nemnder, råd og komiteer. Merkelovens tilsynsmann Iflg. instruks for fiskerirettledere 6, skal fiskerirettlederen fungere som merkelovens tilsynsmann i kontorkommunen. Arbeidet består i å holde merkeregistret ajour, skrive merkebrev til fartøyeiere, foreta endringer i merkeregisteret, og ekspedere dette videre til Fiskerisjefen i Troms. Oljevernutvalget. Oljevernutvalget som ble opprettet i 1979, består av kommunens lensmann, kommuneingeniør og fiskerirettlederen. Utvalgets hovedoppgave er å følge opp den vedtatte beredskapsplanen for vern mot oljeskader i KarlsØy kommune. I meldingsåret har en hatt to møter i utvalget, og har deltatt på to oljevernøvelser.

-3- Næringsutvalget. KarlsØy kommune opprettet høsten 1985 et eget næringsutvalg. Det ble her anmodet om møtedeltakelse fra bl.a. fiskerirettlederen. En hadde 9 møter i dette utvalget i 1986. I ~illegg til overstående har fiskerirettlederen deltatt i en del kommunalt oppnevnte prosjektgrupper for utredning av spesialprosjekter, her kan bl.a. nevnes: - Utredning av avløserordning for fiskere. - Prosjektrapport ang. rekruttering til fiskerinæringen i Karlsøy kommune. - Lokalisering av stamfiskstasjon i Troms - Glimbukta. - Prosjekt for utbygging av mottaksstasjon på Nordeidet. 1.7 Fiskerinemnda. Fiskerinemnda er ei kommunalt oppvalgt nemnd, og er valgt i medhold til lov av 11. juni 1971. Den sittende fiskerinemnd er valgt for perioden 1984-87, og består av følgende medlemmer og varamedlemmer: Medlemmer: Leder: Gudmund Mikkelsen, 9166 Vannareid Nestleder: Hermod Ditlefsen, 9150 Stakkvik Arild Hansen, 9166 Vannareid Villy Mikkelsen, 9166 Vannareid Odd Olaisen, Dyrsfjord 1 9130 Hansnes Varamedlemmer: Andreas Mortensen, 9160 Vannvåg Knut W. Hansen, 9160 Vannvåg Hermann Pettersen, 9160 Vannvåg Ottar Isaksen, Skogsfjord, 9130 Hansnes Gudmund Pedersen, 9140 Rebbenes.

-4- Fiskerinemndas virksomhet er bestemt i lov om rettledningstjenesten som trådte i kraft 11. juni 1982. Saker vedrørende Statens Fiskarbank er underlagt særlov. 1.8 MØtevirksomhet i fiskerinemnda. Det har vært avholdt 9 møter i fiskerinemnda i meldingsåret med en samlet møtetid på 42,5 timer. Tilsammen ble 177 saker behandlet med følgende fordeling: Tab. nr. 1.8 - Saker behandlet i fiskerinemnda i perioden 1982-86: 1982 1983 1984 1985 1986 Statens Fiskarbank 50 53 51 42 61 Konsesjonssaker 13 12 13 16 41 Havne saker l 4 2 3 Distr. utb. fond 9 6 l l Fiskeridep. l l Konsesj. sildefiske,not l l l 2 Olje saker 4 l 2 2 l Manntallssaker 15 40 40 37 28 Andre saker 37 40 40 37 43 Tilsammen Å~~===~Å~J====ÅJ~====Å~~====Åff== Under "andre saker" finner en ref. saker, uttalelser i fiskerispørsmål, budsjettbehandling, etc. Som det framgår av tabellen har en hatt en markert Økning i saksmengden i 1986 sammenlignet med de foregående årene. De største Økninger finner en under saker til Statens Fiskarbank og konsesjonssaker. Økningen til Statens Fiskarbank vil en forklare med den generelle Økningen i interessen for å satse på fiskeriene både i form av nybygg, brukte fartøy, energiøkonomisering, miljøtiltak, etc.

-5- Økningen ang. konsesjonssaker har i hovedsak sammenheng med at fartøyeiere gjenntatte ganger har søkt om torsketrålkonsesjon.. 2. Sysselsettninge~ L~iskerinæringen. 2.1. Fiskermanntallet Tab. 2.1: Fiskermanntallet - fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som levevei, samt gjennomsnittsalder, 1984-86. År Inndeling 15-19 l 20-29 30-39 ' 40-49 50-59 60-69 70- Totalt gj.alder 1984 Blad A 2 ' 7 7 lo 29 47 37 139 59,4 : Blad B 11 91 81 60 48 25 5 321 38,9 Totalt 13 98 88 70 77 72 42 460 1985 Blad A l lo lo 11 35 50 44 161 59,9 Blad B 16 88 76 60 36 27 3 306 38,0 Totalt 17 98 86 71 71 77 47 467 1986 Blad A 2 19 4 12 27 50 50 164 59,5 Blad B 14 83 81 63 49 25 2 317 38,6. - Totalt 16 102 85 75 76 75 52 481 Kommentarer: Etter innføringen av de nye manntallsforskriftene (gjeldende fra 1982) ser det ut som antall manntallsførte fiskere har stabilisert seg mellom 460-480 personer. Antall fiskere på blad A er Økt med ca. 17% i 3 årsperioden, mens antall fiskere på blad B ser ut til å ha ~tabilitert 316 ::320~pe~soner... '.. ~ ~ seg på rundt

Rekrutteringsmessig kan en registrere en svak nedgang i meldings- året sammenlignet med 1985. Tab. 2.1.2: ManntallsfØrte fiskere i Karlsøy kommune pr. 31.12.86. Stedsfordelin9 og gjennom~nittsalder. Blad A. Bead B STEV Ntt. Gj.~.afdeJt hit. Gi.m.oideA VanruigllaJ~jlut 26 (-3} 6?,8 62 (+3)'. 38,2 Vlv1na!Leid/r~ l lume 30 (+4) 55,1 62 (-4). 36,9 V~ 6 (+3) 55,5 18 (-1) 41,6. &~fonl 5 (+l) 4?,8 28 (+4) 37,4. RebblYru 15 (-2) 63,6 7 -(+1) 41,7) Gutnn6j Oltd 8 (+l) 61,8 7 ( O) 47,9". KM.~Aø.j 3 ( O) 52,3 StarJlv-ih./&'Lg;tn l..,._,. 2 (+2) 29,5 NoltdeÅi.fe 22 (+4) 55,7 45 (+2) 37,5 G:rrme6/~ lo (-2) 73,4 14 (+l) l 40,6 fwu»'lu/fw6joild 15 (+2) 64,0 30 (-1) 44,"1 lu6j Oltd/Helgaj 15 (-4) 54,3 25 (+5) 38,2 Laukv-ikUl1r. l (-l) 80,0 4 (+l) 44,8 Sl. 6jO'ld/ :11.. w;(n/ Futjotrd 8 _( O) 52,6 13 (+l) 30_,0 Totalt 164 (+3) - 59,5 3~7 (+11) 38,6 Ut fra overstående tabell kan man registrere at gjennomsnittsalderen for fiskere på blad A har hatt en svak nedgang i meldingsåret (59,9 år i 1985), mens gjennomsnittsalderen for fiskere på blad B har hatt en liten oppgang ( 38,0 år i 1985).

- 7-2.2. Sysselsettingen i oppdrettsnæringen. Tab. "nr. 2. 2 - Sysselsatte. i oppdrettsnæringen. ' ~.. Heltidsansatte Deltidsansatte Ant. årsverk Menn Kvinner Tot. Menn Kvinner Tot. Menn Kvinner Tot. 1985 1986 5 l 6 5 l 6 7,5 0,5 8 8 2 lo 14,5 8,5 23 10,5 7 17,5 Oppdrettsnæringen i KarlsØy sysselsatte i 1986 33 personer på heltid og deltid, noe som utgjorde 17.5 årsverk Sammenlignet med 1985 er dette en Økning på 17 personer, eller en Økning på 7,5 årsverk. Kvinnenes andel av sysselsettingen i oppdrettnæringen utgjorde i meldingsåret 32%, dette er en reduksjon på 8% sammenlignet med 1985. Når det gjelder antall deltidssysselsatte må en være oppmerksom på at arbeidet i oppdrettsnæringen kombineres med sysselsetting ved fiskebruk. Denne kombinasjonen medfører at en får bort imot heltidsarbeide for en del av disse personer.

- 8-2.3. Sysselsetting i foredlingsleddet. Tab. nr. 2.3. Sysselsetting i foredlingsleddet. He.lt.ld.-6an.-6a.:tte. Ve.l.t.ld-6an-6a.:tte. Egne.Jt.e.. ÅJt M2Y1n K vm'l21r. Totaft ~ Kvi.nnvt Totalt liø1n Kvi.nnvt Totaft 11985 92 49 141 17 17..34 '17 30 47 0107 44 151 38 29 67 129 120 249 Som heltidsansatte i denne sammenheng regnes personer som er i virksomhet ved.et av kommunens foredlinganlegg i minst 10. mdr. pr. år. Arbeidsfritt som følge av produksjonsstopp regnes ikke som fradrag i denne sammenheng. Som tabellen viser kan man registrere følgende utvikling for sysselsettingen i foredlingsleddet i 1986 sammenlignet med 1985: - For heltidsansatte: En Økning på 10 personer - For deltidsansatte: En Økning på 33 personer - For egnere: En Økning på 202 personer. Ser man bort fra egnerne kan en registrere en Økning i antall sysselsatte personer på ca. 24,5% sammenlignet med 1985. En.bØr være oppmerksom på at denne Økningen kommer til tross for en nedgang i det totale ilandførte kvantum, noe som må betegnes som en gledelig utvikling. Når det gjelder den prosentvise Økningen i antall helårige sysselsatte mellom kvinner og menn kan ~n registrere følgende: - Kvinnelige sysselsatte har hatt en reduksjon på 10% sammenlignet med 1985.

- 9 - - Mannlige sysselsatte har hatt en Økning på 16% sammenlignet med 1985. Når det gjelder Økningen i antall deltidssysselsatte har en følgende tall: - Kvinnelige sysselsatte har hatt en Økning på 71% sammenlignet med 1985. - Mannlige sysselsatte har hatt en Økning på 123% sammenlignet med 1985. De kvinnelige arbeidsplassene utgjør 33% av den totale sysselsettingen (heltid + deltid) i foredlingsleddet. Dette er en reduksjon på 5% sammenlignet med 1985. Den kraftige Økningen i antall.egnere kan best forklares med at linefisket, etter noen års stillstand, tok seg opp igjen i meldingsåret. 2.4. Virksomhet som er avledet av fiskerinæringen. I Karlsøy kommune har vi et serviceverksted for plastfartøyer, lokalisert til Hansnes på Ringvassøy. Videre er det på Gamnes (Ringvassøy) et reperasjonsverksted for båtmotorer. Dette drives av en enkeltperson som biyrke. På Vannøy forefinnes er redskapsverksted,og et firma, Mobil Sveiseservice, som driver med sveising og småreperasjoner.

Tab. 3.1 - Merkeregisterdata pr. 31.12.86. Lengde i meter Antall fartøy Bygge år Status Status FØr 1930 1940 1.950 1960 1970 1975 1980 1985- pr.l/1 Avgang Tilgang pr.31/12 1929-39 -49-59 -69-74 -79-84!\. 0,0-4,9 91 l 8 98 - - l 3 26 24 32 8 4 5,0-9,9 242 27 31 256 l :l 4 22 46 44 76 54 8 -_ l o r-1 10,0-14,9 21 2 2 21 - l 2 2 3-6 6 l 15,0-19,9 6 2 o ~ 4 - - l - 2 - l - - 20,0 29,9 7 l o 6 - - - l 3 - l - l. ~ Q) -tj ord l""7'i 4'-1 O) ~ Cl) r-i ~ pver 30, O o o l ~otalt 367 23 42 l - 386 l - - l - - - - - 2 8 29 80 68 116 68 14 (V)

Tab. 3.2. Distriksvis fordeling av fiskeflåten pr. 31.12.86. Sted, størrelse i meter 0,0-4,9 5,0-9,9 10,0-14,9 15,0-19,9 20,0-29,9 over 30 r-1 r-1 Vannvåg/Lanesøyra 17 36 6 2 Vannareid/Torsvåg/Hamre 9 40 6 l Vanna valen 5 19 3 - Burøysund l 15 l - Rebbenes 8 18 - - Dåfjord/HelgØy 9 31 l - Grunn fjord 4 11 - - Karlsøy 2 4 - - Stakkvik/Bergan/~ordeidet 15 34 2 l Gamnes/Lanes/Hessfjord/ Hansnes 19 31 l - Skogsfjord/-vatn/Futjord/ Laukvikvær 9 17 l - 2 l - - - - - - l - - - - - - - 2 - l - - - Sum 98 256 21 4 6 l

- 12 - Kommentarer til fartøyutviklingen. Som det framgår av tabell 3.1 kan en i 1986 registrere en Økning av KarlsØyflåten med totalt 19 fartøy. Den største Økningen finner en i størrelseskategorien fartøy u/10 m. størrelses~essig ser det der~or ut som tilgangen på små/mindre fartøy stadig er framhevende i KarlsØy, om enn ikke i så stor grad som tidligere. En kan imidlertid også registrere tilgang på et fartøy o/30 m. i meldingsåret, noe som totalt sett medføre at en kan opprettholde en tilnærmelsesvis stabilitet når det gjelder gjennomsnittlig fartøystørrelse. Avgang av et fartøy mellom 20-29.9 m. skyldes brann/haveri. Når det gjelder fiskeflåtens standard og alderssarnmensetting kan en registrere følgende: For fartøygruppen under 10 m. kan en si at alderssarnmensettingen er tilfredsstillende med en stor andel fartøy av nyere dato. Det samme gjelder fartøygruppen 10-15 m. For de største fartøyene kan en registrere en liten "forverring" som følge av tilgang på eldre fartøy kombinert med avgang av nyere fartøy. Generelt vil en si at utskifting/modernisering av denne delen av kommunens flåte bør prioriteres.

- 13-3. 3. Konsesjonsbilde.t~ for kommunen.. I KarlsØy kommune var det pr. 31.12.86 i alt 6 fartøy som hadde reketrålkonsesjon. Det forelå ingen søknader om reketrålkonsesjon fra søkere i KarlsØy kommune i meldingsåret. Ved utgangen av meldingsåret var det ingen fartøy i kommunen som hadde torsketrålkonsesjon. Pr. 31.12.86 var det registrert 3 fartøy med loddetrålkonsesjon i KarlsØy. Oet forelå ingen søknader om loddetrålkonsesjon i meldingsåret. I 1986 var det ikke anledning til å søke konsesjon for drivgarnfiske etter laks. Ved utgangen av året hadde 4 fartøy (eiere) i kommunen konsesjon for dette fiske. En søknad om hvalkonsesjon forelå i meldingsåret, men denne ble avslått. Det er ingen hvalkonsesjoner i kommunen. Det forelå 4 søknader om fiske etter hanesjell innenfor grunnlinjen. 2 søknader ble innvilget for perioden 01.08.86-31.01. 87. Andre søknader ang. konsesjonsbelagt fiske forelå ikke i løpet av meldingsåret. 3.4. Kommunalt næringsfond og garantier. Næringsutvalget i KarlsØy behandlet i beretningsåret 17 søknader fra,... fiskerinæringen.~- ::~ Av dette ble 9 søknader innvilget med et samlet beløp på kr. 265 300,-. Det innvilgede bel~pet utgj?rde 48% av ~e~totale dispo- nible mid:lene, i. nær in9s fondet i 19 8 6. Det forelå ingen søknader om kommunale garantier.

- 14-3.5 Likviditetssituasjonen i fiskeflåten. Generelt vil en si at likviditetssituasjonen for kommunens fiskeflåte var vanskelig også i 1986. En vil spesielt peke på de vanskeligheter som oppsto i forbindelse med selinvasjonen. Også i 1986 ble det stilt midler til disposisjon for likviditetslåneordning. Fra KarlsØy kommune forelå det i alt 6 søknader om likviditetslån med en samlet søknadssum på kr. l 548 000.-. Av dette ble kr 750 000.- innvilget. De forelå videre 20 søknader om avdragsutsettelse i meldingsåret. Dette var 7 søknader mer enn året før.

- 15-4. Foredlingsleddet. 4.1. Fiskebedriftene. Tab. 4.1. - Antall fiskeindustribedrifter. KarlsØy Fryseri Fiskemottak Fiskemottak kommune ro/foredling u/foredlin_g_ 1985 2 5 o 1986 2 5 o som tabellen viser har vi i alt 7 fiskeforedlingsanlegg i Karlsøy, som er lokalisert slik: Vannøy: A/S Vanna Fiskeindustri, Vannavalen A/S Vifra, Vannvåg Dreyers Eftf., Burøysund Tromsfisk, Torsvåg Reinøy: Stakkvik Fiskeindustri A/S, Stakkvik Ringvassøy: Odd Olaisen, Dyrsfjord A/S Dåva, Dåfjord 4.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutvikling. Tab. 4.2: IlandfØrt kvantum råstoff, samt anvendelse 1984-1986. KarlsØy kommune. (1000 kg.). Fiskeslag Anvendelse Torsk Sei Hyse Annet Totalt Fersk Fr_ys Salt Henging Annet 1984 5812 1201 356 4580 11949 712 2304 8598 246 90 1985 6160 5413 590 1674 13837 184 3465 9646 205 337 1986 7015 1797 1650 1123 11585 292 3236 7946 111 o

,~ - 16 - Kommentarer. Kvantumtilgangen til Karlsøy kommune i 1986 viser en nedgang på 17% sammenlignet med 1985, og en nedgang på ca. 3% sammenlignet med 1984. Generelt sett ligger 1986 kvantumet under gjennomsnittlig ilandført kvantum for perioden 1975-85. Torskekvantum ilandført i 1986 utgjør 60,5% av det ilandførte kvantum. Dette er en. Økning (ca. 15%) sammenlignet med 1985. For det ilandførte kvantum sei kan en registrere en kraftig reduksjon sammenlignet med 1985. Seien utgjorde i 1986 15,5% av det totale kvantum mot 39% ~i\ 1985. Arets hysekvantum viser en Økning sammenlignet med 1986. Hysen utgjør i 1986 14% av det totale kvantum mot 4% i 1985. IlandfØrt kvantum av andre fiskeslag viser en mindre nedgang, og utgjør nå 10% av det totale kvantum. Dette er en reduksjon på 2% sammenlignet med 1985. Bedriftenes produksjon og anvendelse var også i 1986 basert på de tradisjonelle produksjonsspektra. 68,5% av råstoffet som landes i kommunen gikk til salting. Dette er stort sett samme anvendelsesprosent som i 1985 (69%}. Når det gjelder frys/filet kan en r~gistrere til denne anvendelse. 28% i 1986 mot 25% i 1985. en mindre oppgang For fersk anvendelse har en en Økning på ca. l% sammenlignet med 1985. Denne anvendelsesformen utgjorde 2,5% i 1986. Råstoff til henging utgjorde l% av det totale kvantum i 1986. Dette er stort sett samme anvendelsesprosent som året før (1,3%). Kvantum til annen anvendelse utgjorde under l% i meldingsåret.

- 17-5. Fiskeoppdrett/Akv~kultur. Tab. nr. 5.1 - Oppdrettsdata (tonn rund vekt, 1000 kr.) Ant. mat ltonsesj. Ant. k~nses_j. Ant. andre l ' " År konsesjon volum settefisk volum konsesjoner 1983 2 5 000 o o o 1984 4 20 000 o o o 1985 4 26 000 4 850 000 o 1986 4 32 000 6 l 500 000 o. \ -.~: - ~ - Produksjon.. Verdi Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk 1'..;_,/"_ ) ' Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret 1983 8 1,5 400; 27; 1984 5,5 200... 1985 300 lo 12000... 200; 1986 186,5 lo 300 000 6456... 250; 4 500...

- 18 - Kommentarer. Ved utgangen av 1986 var det i alt 10 oppdrettskonsesjoner i KarlsØy, 4 for matfisk og 6 for settefisk. Disse konsesjonene er lokalisert slik: Matfisk: l. Akvaprodukt 2. Dåfjord Laks A/S 3. Dyrsfjord Fisk A/S 4. Dreyers Eftf. Hessfjord, Ringvassøy. Dåfjord, Ringvassøy. Dyrsfjord, Ringvassøy. Burøysund, Vannøy. Settefisk: l. Dåfjord Laks A/S 2. SlØklund Laks A/S 3. Reinøy Smolt A/S 4. Dyrs fjord Fisk A/S 5. Ringsmolt A/S 6. Vannøy Smolt A/S Då fjord, Ringvassøy. Då fjord, Ringvassøy. Stakkvik, Reinøy. Dyrs fjord, Ringvassøy. Hessfjord, Ringvassøy Skåningsbukta, Vannøy. Samtlige matfiskanlegg har hatt produksjon i meldingsåret. Drifta kan ikke karaktiseres som tilfredsstillende sett ut fra at slaktet kvantum er kraftig redusert sammenlignet med 1985. Det største problemet har vært manglen på smolt som har medført at volumkapasiteten ikke blir maksimalt utnyttet. Av de seks settefiskkonsesjonene i kommunen, var bare et an-, legg igangsatt ved utgangen av 1986, nemlig Dåfjord Laks A/S. To anlegg var under oppbygging, et anlegg har fått finansiering gjennom Distriktenes Utbyggingsfond. En antar at disse anlegg vil være i produksjon i løpet av 1987.

- 19 - Som følge av manglende offentlig finansiering (D.U.) er event. oppstartningstidspunkt for de øvrige settefiskanleggene høyst usikker.. '\

l 6. Låne - og finansieringskilder. 6.1. Statens Fiskarbank. Tab. 6.1. OmsØkte og innvilgede lån i Statens Fiskarbank i 1986 (1000 kr.). b N Antall søknads type OmsØkt. Innvilget Invest. tilskott Innvilget grad 20 Avdr. utsettelse 1.991 - - - 3 Nytt fartøy 12.284 9.300 1.800 76% (90%inkl.inv.tilskott 6 Brukt fartøy 5.405 3.318 61% 6 Likv. lån 1.548 750 48% l Redskap 1.053 800 76% 4 Utstyr 1.185 1.070 90% 4 Rep./ombygging 6.275 1.650 26% 4 Kondemnering - 398 2 av 4 j_ Energiøk. 23 22 95% 2 MiljØtiltak 115 o 0% ~ 2 Refinansiering 830 o 0% '-- 2 Andre 1.200 o 0% 55 31.909 17.308 1.800

- 21 - Kommentarer: Som følge av innføring av den nye finansieringsordningen for nybygg/større ombygginger har en tatt ut tab. nr. 6.1.2 - "innvilgede beløp til nybygg". Dette fordi den nye finansieringsordningen medføre et dårlig sammenligningsgrunnlag. En vil fra meldingsåret 1988 innføre en ny tabell ang. nybygg/større.ombygginger basert på den nye finansieringsordningen. Investeringslysten blant kommunens fiskere nådde et foreløpig hunnivå i 1985 med bare 2 søknader når det gjelder nybygg. I meldingsåret behandlet en 4 søknader ang. nybygg, men den ene søknaden ble trukket slik at bare 3 søknader står registrert. Ser man på antall søknader de siste 5 årene får man følgende fordeling: 1982: lo søknader 1983: 4 søknader 1984: 3 søknader 1985: 2 søknader 1986: 3 søknader (+ l søknad trukket) Når det gjelder søknader om lån til fiskeindustrien forelå ingen søknader i meldingsåret. Det forelå en søknad om finansiering av settefiskanlegg som ble avslått. 6.2.Andre låne- og finansieringsinstitusjoner. Ut over søknader til Statens Fiskarbank og det kornrnunale;nærings~ fond forelå det ingen finansieringssøknader i meldingsåret.

- 22-7. Olje/fisk. For å.ivareta kommunens interesser i olje/fisk-sammenheng er en gruppe på 3 personer valgt, bestående av: l. OrdfØrer Jan Hugo SØrensen 2. Fiskerirettleder Ib Jensen 3. Fisker Jeremias Andersen Gruppen har ikke hatt noen møter i meldingsåret. 8. Tiltaksplaner/Tiltaksideer. Dette kapitlet i årsmeldingen vil i store trekk bli utformet på bakgrunn av "Fiskeriplan for KarlsØy kommune - Troms, 1984-1987." 8.1. Flåtesektoren. l. Bedriftshelsetjeneste for fiskere og fiskeindustria.rbeidere. Dette punktet har stått i en rekke årsmeldinger, men har av ulike årsaker ennå ikke nådd fram til. endelig behandling i kommunen. Prosjektet vil imidlertid bli behandlet i vil forhåpentligvis bli gjennomført fra 1988. løpet av 1987, og 2. Avløserordning for.fiskere. Fiskerikontoret utarbeidet våren 1986 et forslag til avløserordning for fiskere i Karlsøy. Dette forslaget skal opp til behandling i kommunen feb. 1987. 3. TilfØring av midler til det kommunale næringsfond. Det har fra fiskerihold i Karlsøy hvert år vært framsatt krav om avsettning av midler til kommunens næringsfond i størrelseorden kr. l 000 000,- pr. år. Dette kravet ble opprettholdt også i 1986.

- 23-4. Opprettelse av et rederiselskap. Da en mener at fartøyeierne har "mye å hente" ved en felles opptreden overfor tilbydere av service og tjenester til fiskerne vil en i løpet av 1987 ta initiativet til opprettelse av et rederiselskap. 8.2. Foredlingsleddet. l. Råstoffutjevnende tiltak. En tenker her spesielt på rundfrysningsanlegg og trålerdrift. Disse sakene har vært diskutert i meldingsåret, og en vil følge opp i 1987. 2. Produksjon av biprodukter. En har fått utarbeidet et prosjektforslag ang. produksjon av biprodukter i KarlsØy. Etter signal fra kommunens bedriftseiere, oppdrettseiere og pelsdyrdrivere vil dette prosjektet bli videreført i 1987. 8.3. Akvakultur. l. Satsing på en videreutvikling av oppdrettsnæringen i kommunen basert på kunnskap, samarbeide, og tilrettelegging av arealer for bruk i akvakulturnæringen. 2. Styrking av veterinærtjenesten i KarlsØy kommune med hensyn til oppdrettsnæringen. KarlsØy kommune har inngått en avtale ang. veterinærtjenester med Tromsø. En er imidlertid av den formening at en må satse på egen veterinærtjeneste i kommunen, og vil arbeide mot dette målet også i 1987.

- 24-8.4. Felles mål. l. Utdanning. I meldingsåret har fiskerikontoret deltatt i en arbeidsgruppe som har lagt fram en rapport ang. rekrutteringen til fiskerinæringen med en del forslag til tiltak, herunder tiltak rettet mot utdanning. Det kan bl.a. nevnes: - "HØvedsmannsutdanningen" - Kommunal stipendordning rettet mot fiskerirelatert utdanning. Disse tiltaksforslag vil bli fulgt opp i 1987. 2. Utbygging av servicemuligheter. - Det er planlagt utfylling av servicearealer i Torsvåg og Vannavalen. Disse prosjektene er imidlertid ennå ikke gjennomført. De videre planene: l. Arbeide for å legge forholdene til rette for en videre utbygging av servicemuligheter rettet mot fiskerinæringen. 2. Arbeide for opprettelse av mottaksstasjoner for fiske for å lette leveringsmulighetene for fiskerne.