.,... '.. FISKERIRETTLEDEREH/FISKERIHEMHDA l KARLSØY

Transkript

1 "..,..... '.. FISKERIRETTLEDEREH/FISKERIHEMHDA l KARLSØY

2 INNHOLD SIDE FORORD 2 1 REITLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNJ(SJON 1.1 Fiskerikontoret 1.2 Personalet 1. 3 Kor:reBpondanse 1.4 Rettledning og informasjon 1.5 Møtevirksomhet/prosjekter 1.6 Deltakelse i utvalg.. nemnder.. etc Fiskerinemnda 1. 8 Møtevil'*somhet i fiskerinemnda SYSSELSETTINGEN I FISJ\.ERilVlERINGEN 2.1 Fiskermanntallet 2.2 Oppdrettsnæringen 2. 3 Fol-edl ings l edd et 2. 4 Virksomhet avledet av fiskerinæringen FISKEFLfJ..TElv 3. 1 Merkeregistret 3.3 Konsesjonsbildet for kommunen 3.4 Kommunalt næringsfond og garantier 3.5 Likviditetssituasjonen i fiskefl&ten FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene 4? RJ.stoff,. produksjon,. kvantumsutvikling FISKEOPPDRETT/Al\"VA!t"ULTUR 5.1 Antall konsesjoner~ volum, produksjon i o... u 6 L;4NE OG FINANSIERINGSKILDER 6. 1 Statens Fiskarbank 6.2 Andre l&ne- og fina.nsieringskildey TILTAKSPLANER/TILTAKSIDEER 7.1 Fl&tesektoren 7.2 Foredlingsleddet 7. 3 Akv akul tur 7.4 Felles mal '?'? ~~ 1

3 FORORD I følge Lov om :rettledningstjenesten i fiskerinc.:~ringen, og paragraf 10 i instruks for fiskerirettledere~ skal tiskerirettlederen utarbeide en,jrsmelding med oversikt over de Ulike yfli: '1! "'em.~j \lr3d fiskerikontoj""'et det: foregaende ay'et. I ti ll~~gg ti l elet te s kal ~rsmeldingen og:;:,ft gi et bi l de LiV utviklingen innen kommunens fiskerinæring i heretningsaret. Arsmeldingen representerer som s~dan et viktig instrument i sa.ksbehandl ingen for fiskerinemnda/fiskeriret t l edc..)_r, og forhtl.pentligvis som et hjelpemiddel for kommunens politikere i deres arbeide med næringsvirksomheten i Karlsøy. A.rsme l di nge n c~:r utarbeidet i tj: J.d opplegg for "standardisering fiskerirettledere" dog med enkelte kommune. med Fisl:.:er idirektoratets av ~rsmeldinger for endringer tilpasset '/~r fofeldingen vil bli sendt til samtlige skoler i I<arlsøy~ og en ll.&.per p{j denne mtl ten & kunne spre nyttig informasjon om fiskerinæringen til den yngre delen av kommunens befolkning. A.rsmeldingen er utarbeidet fiskerikontoy'ets ansatte. som et teamarbeide mellom Ib Jensen FiskeriYettleder 1-Ianny Ditlefsen Førstesekretær 2

4 1.1 Fiskerikontoret. Fiskerikontoret har sine lokaler i kjelleretasjen i Banktun p,. Hansnes. Lokalene som leies av' kommunen er av god standard, og med gocl plab5'. Hontorut&:tyY og in\..-entar i nr..~d.v enclig utbtrekning torc:finnets pti kontorene. 1.2 Personalet. Den taste bemanningen ved fiskerikontoret er følgende: Fiskerirettleder Konsulent Kontorfullmektig Ib Jensen var i meldingsåret fast ansatt som fiskerirettleder. Hanny Ditlefsen er fast ansatt som kontorfullmekt:j.g, men har fra 1. april fungert som mi dl ert idig førstesej:retær i avvente av tilsetting av konsulent. I perioden januar - juli v~r Siv Hege Nyg,.rd ansatt som kontormedhjelper over ordningen "Arbeide for trygd". Retningsgivende for kontorets virsomhet er instruks for fiskerirettledere, fastsatt i medhold av lov nr.42 av 11.juni 1982 om rettledningstjenesten i fiskerinæringen J(orr es ponda.nse. Av brevjournalen for inn- og utg~ende skriv for fislt.:erikontol"et i Karlsøy fy amg~r følgende antallsfordeling de siste 5 &r: Ant. inn/u tg. skriv I beretningstlret var antall utgående skriv 1336 stk. d.v.s. 64Jt: av den totale mengde inn- og utgtlende skriv. 1.4 Rettledning og informasjon En registrerer at det stadig er et stort behov for veiledning og informasjon ti l næringens utøi/ere. I tillegg til a benytte var "fiskeritavle"" som er satt opp pa samtlige fiskebruk, har en i &ret som er g~.tt og-sa benyttet seg av de lokale fiskarlagene for a spre nyttig informasjon til brukerne av vare servicetjenester. 3

5 1.5 Møtevirsomh_et(prosjekter Fiskerirettlederen har møtevirksomhet, b&de i her nevne: i beretnings&ret hatt en god del og utenfor tjenestedistriktet. En kan Deltakelse i fiskarlagsi!irsmøter Bedriftsbefaring Møter ang. kystsoneplanlegging Div. møter ang. fiskerikonferanser og n~..-:eringsetablering - Orienteringsmøte ang. Garantikassen og FGT B}~gdemøter ang. Burøysund Div. møter ang. kommunale tiltak innen fiskerinæringen 1. 6 Deltakelse i ut\,ralq, nemnder, r&d og komiteer. fl!erke l oven.s ti l synstnann: Iflg. instruks for fiskerirettledere paragraf 6,. skal fiskerirettlederen fungere som merkelovens tilsynsmann i kontorkommunen. Arbeidet best&r i &. holde merkeregistret ajour.. skrive ut merj.:.:ebrev til fartøyeiere,. foreta endring er i merkeregistret og ekspedere dette videre til Fiskerisjefen i Troms. 01 Jevernutv a l qet. OlJevrernutva.lget som ble opprettet i 1979, best&r av kommunens lensmann,. kommuneingeniør og fiskerirettleder. Utvalgets hovedoppgave er &. følge opp den vedtatte beredskapsplanen for vern mot oljeskader i Karlsøy kommune. Det har ikke v~..t:rt noen møter i meldings&ret. N~..:erinqsutvalqet. Karlsøy kommune opprettet høsten 1985 et eget n.:::eringsutva.lg. Det ble her anmodet om møtedeltakelse fra. blant annet fiskerirettlederen. En deltok p& 1 mr2~te i dette utvalget i Næringsutvalget ble nedlagt i april 1990 og utvalgets oppgaver ble overført til formannskapet. Annet: Videre er fiskerirettlederen blitt kommunens kystsoneplanutv-a.lg. En har utvalget i.meldingsåret. oppnevnt hatt 8 som medlem i møter i dette I tillegg til overnevnte har fiskerirettleder fungert som daglig leder a.f kommunens avløserordning for fiskere. 4

6 Fiskerinemnda er en kommunalt SppVaTgt nemnd,-ogerva.igti medhold av lov av ll.juni Den sittende fiskerinemnd er valgt for perioden , og bestt.~r av følgende medlerruner og varamedlernmer: LedeY: Nestleder: f/iedl em: Medlem: ftledl em: Varamedlemmer: Villy Mikkelsen Roy A. Pettersen Judith l-fansen tillian Ditlefsen Erling Mikkelsen Eilif Andersen Per A. Pettersen Helge Benonisen Ottar Isaksen Oddgeir Klemetsen 9166 Vanna:r e id 9130 Hans nes 9166 Vannareid 9150 Stakkv ik 9160 Vannv~g 9166 Vannareid 9160 Vannv&g 9140 Rebbenes lansnes 9150 Stakkvik Fiskerinemndas virksomhet er bestemt i lo\/ om rettledningstjenesten som tr~dte i kraft 11.Juni Saker vedrørende Statens Fiskarbank er underlagt særlov Jlf.øtevirksomhet i fiskerinemnda. Det har vært avholdt 6 møter i fiskerinemnda i meldings~ret med en samlet møtetid p& 18,5 timer. Tilsammen ble 135 saker behandlet med tø Jgende fordeling: Tab. nr Saker behandlet i fiskerinemnda i perioden : Statens Fiskarbank Konsesjonssaker ,., Havne saker 3 ~ Distriktenes Utbf. 1 3 Oljesaker l l 1 f fannta 11 ssaker Oppdrettssaker Andre saker J(arlsøy kommune 15 Sum

7 Under ''andre saker" finner en ref.~g.ker, uttalelser ang. saker tilgarahel..kassen~ budsjettbehandling~ etc. Under "l(a.r lsøy kommune" som er ny av &ret finner en uttalelser ang. korumunale planer/planlegging~ budsjettbehandling.. næringbfondsakey~ fiskerispørsm&.l.. etc. Som det framg&.r av tabellen ser det ut som om saksmengden, med enkelte unntak.. har stabilistert seg p& mellom 130 og 140 saker p&.,jrsba.sis. 6

8 2. 1 Fiske rma. nn ta 11 e t. Tab. 2.1: FiS'kermanntallet- fiskere fordelt etter alde1 sgrupper og fiske som levevei, samt gjennomsnittsalder Ar Blad Tot. Gjs mer a.l d. A '88 B 1'7..:: Tot BO , '89 B :; Tat BO A '90 B 1.!.] Tot Etter to stabile ~r har en i meldings&.ret f&.tt en nedgang i fiskermanntallet med 26 personer fordelt med 6 personer pr. ]Jlad A og 20 personer p&. blad B. En vil anta at dette har sammenheng med utflytting fra kommunen.. overgang til annet arbeide samt naturlig avgang. Det siste gjelder spesielt blad A. En v1-l ogs~ peke pr!l at gjennomsnittsalderen for B -- fiskere har har stabilisert seg de siste årene. Dette skulle tyde pa at rekrutteringen til fiskeryrket ikke helt har stoppet opp. '7 /

9 Tab : Ma.nntCJ.) lstørte_,_fjskel~e L.J(a.Elsøy kommune Z. 90. Stedsfordeling og gjennomsnittsalder. BLAD A BLAD B Sted: Ant. Gj.ald. Ant. Gj.ald. Vannv&g/La.nesøyra (-6) Vannareid/Torsv&g/ 30(7 3) (-6) Hamre Vanna valen 4(-1) (-3) Burøysund 3(+1) (-3) Rebbenes 1 o (-2) (-2)..: Grunnfjord 5(-1) (-1) Karlsøy Sta.kkvik/Bergan/ 19 (-2) (+1) Nordeidet Gamnes/Lanes 6(--1) (+5) Iia.nsnes/Hess fjord 12(-1) (-2) D&fjord/llelgøy 12{- 2) (- 4) Sk. fjord/sl<:. va. tn/ (+1) Futjord/L.vc.:er To ta l t 137(-6) (-20) Ut fra oversttj.ende tabell kan man registrere at gjennomsnittsalderen for fiskere ptl blad A og blad B har hatt en moderat økning i meldingstlret. En ser videre at Va.nnøy er hardest rarnmet n&r det gjelder nedgang av antall fiskere på blad B med 18 personers reduksjon sammenlignet med Den øvrige delen av J.:.:ommunen har hatt minimal nedgang eller oppgang. 2.2 Sysselsettingen i oppdrettsnæringen. Tab. nr. 2.2: -Sysselsatte i oppdrettsnæringen Hel tid Deltid ll..rsverk M }( Tot. M l{ Tot. M ]( Tot "7, /..:J 20 f 'l :::.--r lo

10 Oppdrettsnæringen i Karlsøy sysselsatte i 1990 i og'ei.el''ti d, noe som utg)oy'ae 23cci.Ysve1~k. =p~~,lj.el- alt 34 personer Sammenlignet med 1989 er dette en økning p& 11 personer, eller en økning ptl 3 t1rsverk.!(vinnene::: anc:l.c-1 av ::.:y:::::.;ele:~-:tting~>jn i Ctppdrettsnæring en utgjoy'de i melclings&ret 18 *~ elet te er en J.:"'l)\'ning p,. 3 ) g sarnmenl ignet med Svsselsettinq i foredlinqleddet Tab. nr. 2.3: Sysselsetting i foredlingsleddet Heltid Deltid Egnere fl:l K Tot. fl:l }( Tot. M }( Tot Q"7 _,/ '7t=: lo.../ Som heltidsansatte i denne sammenheng regnes personer som er i virksomhet ved et av kommunens foredlingsanlegg i minst 10 mdr. pr. år. Arbeidsfritt som følge av produksjonsstopp regnes ikke som fradrag i denne sammenheng. Som tabellen viser for S)/Bselsettingen 1989: kan man registrere følgende utvikling i foredlingsleddet i 1990 san~enlignet med - For heltidsansatte: En reduksjon på 41 personer. - For deltidsansatte: En økning p& 45 personern. - For egnere: En reduksjon p& 26 personer~ Ser en bort fra egnere kan en registrere en reduksjon i antall sysselsatte personer pa ca. 40.% sammenlignet med De kvinnelige arbeidsplassene utgjør 29 ~c; av den totale sy sselsettingen (heltid t- deltid) i foredlings leddet. Dette er en reduksjon p& 10 ~6 sa~enlignet med Sysselsettingen innen foredlingsleddet utgjør ca. 169 &rsv erk. i 1990 mot 232 &rsverk i

11 2.4. Virksomhet avledet a.v fiskerinæringen. I J(a.rlsøy kommune finnes pr. idag ingen repa.rasjonsverks ted for fiskefl, ten. Ptj_ Ga.mnes (Ringva.sø y) finnes et reparasjonsverksted for htt tmo t f)y t:r. Dette clr'iveb av en enj..::el tperson Bom bi.. v1 ke. På Vann~1y foretinneb et rec.l:s kapsverks tecl Ba.mt et tirtiw... Pfobi l 8veiseser vice" som driver med sveiejing og.5'mårepara,.;;_ioner. 10

12 3. FISKEFLATEN Tab. nr Merkeregistret pr Antall fartøy Lengde i meter Status Avgang Tilgang Status : o o o 4 "i :J over 2 o o 2 To ta l t J(ommentarer til Tabell 3.1.: Som det framgi!i.r av tabell 3.1 kan en i 1990 registrere en nedgang i J(arlsø yfl&.ten med totalt 11 fartøy. Den stø rste nedgang finner en i størrelsekategorien fartøy u/10 m. Sammenlignet med 1989 er avgangen mindre, men en registrere stadig en reduksjon av fiskefl&.ten i kommunen. En har ogstl registrert en a\. ga.ng pa 2 fartø) - o/15 m, og ingen ti l gang i samme ka t eg or i en. Dette be tyr a.t gjennomsnittsstørrelsen p& kommunens fiskefltlte stadig blir redusert. 11

13 . Tg.]:). n.r. 3_ : _['i }seil&.t~n J(ar.lsøy kommune Aldersfordeling. Bygger!lr Lengde i meter før o o ~ o o 2 2 lo "') o.:.. o 1 o o 2 l o o over o o o o 2 o o o To ta l t "1'7.:..l 2 Kommentarer ti l Tabe : c';_iennomsnittsalder ptj. kommunens fiskefltj.te ligger p& 15.7 tj.r. Størrelsesmessig kan en registrere fø lgende: For fart~rygruppen u/10 m. kan en si at alderssam.~."12ensettingen er tilfredsstillende med en stor andel fartøy av nyere dato. Gjennomsnittsalder for denne størrelseska.tegorien er ca &r. Det sarrune gjelde fartøygruppen m. For denne gruppen er gjennomsnittsalderen 14.8 år. Fartøygruppen o/15m har en registrert gjennomsnittsalder p& ca. 20 ~r. Dette er en økning sammenlignet med Generelt vi l en si at modernisering/utskifting av denne delen av kommunens flate bør prioriteres \.'onses}onsbi l det fc11... kornmunen. I Karlsøy kommune var der pr i a l t 5 fartøy som hadde reketrtllkonses}on. Dette er samme antall som i Det foreltl en søknader om reketrttlkonsesjon i meldingst!tret. Denne søj.a1ad ble ikke innvilget. Ved utgangen av meldingsttret var det et fartø y 1 kommunen som hadde torsketrålkonses}on.

14 Pr var det registrert 2 fartøy med loddetrt!j.lkonsesjon ~cccj=cc-c=kar-cjbøy.=c=j)e.t --fore l c! inge=n'eføkilåder om- todaety&lrohsesydn i meldings&.ret. Et fe.rtø.y hadde konsesjon for industritrtllfiske. Det to:rel;. 7 8øknade1 om fiske etter haneskjell innenfor grunnlinjen. Alle E/fi.":!iknacler ble innvilget for per ioden AndY e søknader ang. konses_ionsl->elaqt fiske forelj. ikke i l r..7jpe t e.v~ mel ei i ngs,.r e t Kornmuna l t nær i nqs fond og qaran ti er. Næringsutvalget i J(arlsøy behandlet i beretningstlret 14 søknader fra fiskerinæringen (inkl. oppdrett) om l~n/tilskudd. A\l dette ble 8 søknader innvilget med et samlet beløp pd. k.r ,.-. Det forelr!i. ingen søknader Oi'2J kommunale garantier 1 perioden. 3.5 Likviditetssituasjonen i fiskefl&.ten. Generelt vil en si at likviditetssituasjonen for ko.mn2unens fiskefltlte ble sterkt forverret i En vil spesielt peke p& de vanskeligheter kystfiskerne opplev~de i forbindesle med innføringen av de strenge reguleringer innen torsj.:.:efisket. Den vanskelige situasjonen kan best beskrives ved at det i meldingstl.ret foreltl. 22 søknader om betalingsutsettelse til Statens Fiskarbank, og at det ogsr!l i 1990 i stor grad JJle s-økt om b&.de avdrags- og renteutsetttelse. Totalt ble det søkt om betalingsutsettelse for kr , Det forela v idere 36 søknader 11 1()/Stpakken ". Av disse fikk 14 ti lsarnmen kr om støtte i forljindelse m.ed søkere innvilget støtte pti Et større antall fartøy ble tatt under konkursbehandling i meldingetl.ret. Dette gjelder fartøy i alle størrelseskategorier. Fiskerikontoret har ikke de.n te tale oversikten ovey det nø}~ktige antallet.

15 Generelt vil en si at de økonomiske problemercfor fiskei-e flest er.betydelige, og i tillegg til dette har ogs& en del fiskeindustriareidere f&.tt økonomiske problemer p& grunn av manglende r&.stoff. Totalt sett blir derfor fiskerifamiliene sterkt skadelidende noe som p& sikt vil f& svært negative konsekvenser fo:r lokalsamfunnet og kommunen. 14

16 Fiskebedriftene. Tab Antall fiskeindustribedrifter. Fryseri Fiskemottak Fiskemottak m/foredling u/foredling o o o Som tabellen viser har vi i a.lt 5 fiskeforedlingsanlegg i ~Karlsøy.. som er lokalisert slik: Vannøy: Reinøy: Ring v assøy : A/S Vanna Fiske i nd us tri, Vanna va l en A/S Vi fra,. Vannv&.g Tromsfisk A/S,. Torsvr!lg Stakkvik Fiskeindustri A/S, Stakkvik A/S Dr!lva., Daf jord I tillegg til overstaende er det et fiskebruk lokalisert i Dyrs fjorden pa Ring v assøy. Det te an l egget har v~.=ert gjennom to konkurser de siste &.rene, og har ikke motta.t fisk i meldingsaret. En \ 'elger derfor &. se bort fra dette bruket i aj ~sij:le l din.gssartllj:lenheng for Videre er fiskebruket i Burøysund kondemnert, og produksjon a\. ' fisk vil derfor ikke skje her i framtiden. 15

17 4. 2. R&.stoff. produks ion. kvacntums,utvikll~nq; Tab I l andft;.'lrt kvantum r~stoff !(ar l søy kommune (1000 kg). Fiskeslag Ar Torsk Sei Hyse Annet Totalt G}.sn Ta.b R&.stoffa.nvendelse (1000 kg) /(a.rlsøy kommune. Avr i l and ført Jcva.ntum i 1990 kom ca. 8.% fra den l ok a.l e fl a ten. De resterende 92.%. ble levert av fremmede fartøyer. lin vende l se Ar Fersk Fry s Salt Heng Annet o o G}.sn Kommentarer. J(vantumti l gangen ti l kommunen var stort sett pd. samme niv&. som i Torskekvantum i l andført i 1990 kvantum. Dette er en økning p& ca. utgjør av det totale 36 % sammenlignet med For det ilandførte kvantum sei kan en registrere ste1 * reduksjon sammenlignet med Seien utgjorde i '?;;;av det totale kvantum mot 19.%; i meldingstlret. 16

18 Arets hysekvantum viser en nedgang sammenlignet med 1989 n&r det -'-g':felder- '1cva.nt um.'c Hysa' utgjt5r'dt?!="' 6:2% å.=;,:;-a.er:-tot:å.=re=k=-;:;ant um i 1989, mot 2 % i Ilandført kvantum av andre fiskeslag viser ogs& nedgang, og utgjør n& 2 ;s av det totale kvantum. Dette er en reduksjon p&. 1 *.5'ct1Iilrien 1 i fine t mecl Bedriftenes produksjon og anvendelse var ogstl i 1990 basert ptl de tradisjonelle produksjonsspektra. 93.%'av ri!lstoffet som landes i kommunen gikk til salting. Dette er en økning p& sammenlignet med Nr!Jr det gjelder filet/frys kan en registrere en nedgang til denne anvendelse - 4 % i 1990 mot 13 % i For fersk an1/endelse har en samme prosentandel i meldings&ret sammenlignet med Anvendelsesformen utgjorde 2. 5.% i Råstoff til henging viste en nedgang sammenlignet med Denne anvendelsen utgjorde i 1989 mot O i meldings&ret. 17

19 5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR. Tab. nr Oppdrettdata. Antall konsesjoner, volum.. produksjon (tonn) og verdi (kr ). Matfiskkonsesjonel" Settefiskkonsesjoner Annet Ar Antall Volum Antall Volum Volum o o P1Moduksjon Verdi Matfisk Settefisk Matfisk Settefisk Ar Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret Laks Ørret o o o o o 340 o o 4860 o J(ommentarer. Ved utgangen av 1990 var det i alt 15 oppdrettskonsesjoney i h arlsø}'", 10 for matfisk og 5 for settefisk. Disse konsesjonene er lokalisert slik: /lia t fisk: 1. Akvaprodukt 2. D&f_iord Laks A/S 3. Havfangst A/S 4. Burøysund Laks KIS A/S 5. fl'lagna.r Evanger (Torsk) 6. Langsund Torsk 7. Burøysund Fiskeindustri 8. Aborsnes Fisk 9. Myr l and Laks 10. Richard Richardsen Hess f_iord. Ringvassøy D& fjord.. Ri ng va.ssøy Dyrsfjord.. Ringvassøy Burøysund.. Vannøy Dtlfjord. Ringvassøy Aborsnesset, Ringvassøy Burøysund.. Va.nnøy Jl..borsnesset, Ringvassøy Dtlf_iord, Ringvassøy Dåfjord, Ringvassøy 18

20 Settefisk: 1. D&f_iord Smolt A/S 2. Sløklund Aquaanlegg 3. Havfa.ngs t A/S 4. Ringsmolt 5. Va.nnø.y S~nc.; l t.2!,,/8 D~fjord~ Ringvassøy D~ fjord~ Ri ngv assøy Dyrsfjord, Ringvassøy Hessfjord,. Ringvassø.Y 8k,1ning.s bukta ~ Vannø}' /3atnt l ige 11:1a t fi5'kanl egg for l aks/ft--rty'ret har vært i produksjon i liltdclings&ret. Vecl to t..=t\l anleggene har det vært eiey-skifte,. noe som har medført at det ikke er oppn~dd full produksjon ved disse anleggene. Av de 5 settefiskkonsesjonene i kommunen var to anlegg i drift ved utgangen av meldingsaret. Et anlegg planlegger oppstart i J(oniDJunens oppdretts--/settefiskanlegg har vært drevet p~ en,. etter forholdene,. forsvarlig mate, og i trad rned den viten og ubvikling som gjør seg gjeldende innen oppdrettsn~:eringt;:n. 19

21 6. LANE OG FINANSIERINGSJ<:.."ILDER Statens Fiskarbank. Ta.b. nr Omsøkt og innvilget l~n i Statens Fiskarbank i 1990 (kr 1000~-). Søknads type Ant. Oms økt Innvi l. Inn vi l. Innv~i l. l!in tilsk. % Avdr. utsett Nytt fartøy Brukt fartøy Ombygging 3 Redskap 1 59 Repera.sjon Motor Kondemnering Lj Li kv~ i di tet Totalt J(ommentarer: I meldingså.yet foreltl det 3 søknader om nybygg. Dette er 3 søknader mer enn i Ser man på antall søknader om ny bygg de 4 siste årene f<.r man fli-"'~lgende fordeling: 1987: 1988: 1989: 1990: 3 søknader 2 søknader Ingen søknader 3 søknader En vi l ogstl peke på det store antall sø};nader og søknadsbeløp en har registrert under likviditet og avdragsutsettelser som klart viser de økonomiske problemer kommunens fiskeflåte strir med. Ntt.r det gjelder søknader om ltln til fiskeindustrien forelå ingen slike søknader i meldings&ret Andre ltlne- og tinansierinqsinstitus jon.er. Ut ov er søknader ti l Statens Fiskarbank og det kommunale næringsfondet forla det ingen søknader til andre finansieringsinstitusjoner for behandling i fiskerinemnda. 20

22 7. Dette kapitlet i &rsmeldingen vil i store trekk bli utformet p& bakgrunn av "Fiskeriplan for J(arlsøy kommune - Troms, ". Da denne planen skal rulleres i løpet av 1991 vil denne delen av d.rsrneldingen bli noe begrenset i forhold til tidligeye. Fartøysektoren. 1. BHT for fiskere og fiskeindustriarbeidere. Dette punktet har stj.tt i en rekke tlrsmeldinger~ og ble behandlet i kommunen uten a ntl frem. En mener likefel at dette prosjektet er s~ vriktig at en bør ta det opp til ny vurdering i løpet av Etablering av :rederi-/sa.mdriftkontor for fiskeflaten: I 1990 utarbeidet fiskerikontoret et prospekt ang. dannelse av et rederi-~/samdriftskontor for fiskefltlten i J(arlsøy konunune. Interessen blant kommunens fiskere er tilstede og en satser på etablering av selskapet i løpet av Ti l føring av mi dl er ti l det kommunale næringsfondet. Det har fra framsatt krav næringsfond i fiskerihol d i Kar l søy hvert &r vært om avsetting av midler til kommunens størrelsesorden kr ,-. Ved framtidig behandling av kommunens langtidsbudsjett \ "il en istedet kreve at det opprettes et eget fiskerifond Foredl inqsleddet. 1. Rtlstoffutjevnende tiltak. Det foreligger planer om foring av posesatt se1- for senere produksjon. Dette vil ftl en rtlstoffutjevnende effekt og bør derfor f!zilges opp. 21

23 2. Marked. salq oq eksport. Det bør arbeides aktivt for ~ styrke og videreut\ 'ikle bedriftenes kompetanse p~ ma.rkedss iden. Dette bør i hovedsak skje gjennom eksportselskapet K.a.pro Nor A/S. Rarrunr:dJe tinge l :=:ene slik at det ekspoyter e markeder. vil a 11 e for eksport m& og::;;_~ legges til rette vær e mulig for dette selskapet tt fiskeprodukter til alle aktuelle 7.3. Akvakultur. 1. Satsing pa videreutvikling av oppdretts n~.:cringen i kommunen basert ptl kunnskap, samarbeide,. og tilrettelegging av arealer for bruk i næringen. I denne forbindelsen bør kommunalt engasjement i forbindelse med grunnlagsinvesteringer forsterkes.. og samarbeisprosjekt bør prioriteres Felles mal. 1. J(ystsonepl an. Det har de siste arene oppst~tt konflikter i forbindelse med bruk av sjøarealer ogstl i /(arlsfl"'j}/ kommune. Det ble i meldingstl.ret vedtatt at en kystsoneplan skal utarbeides, og arbeidet med denne planen ble igangsatt i 1990 og vil bli vedereført i Prosjektplan for oppdrett av torsk. I en tid med kraftig reduksjon av torskekvotene mener en at oppdrett av torsk (og andre fiskeslag) bør v ies stor oppmerksomhet. En mener at det Ina utarl:.jeides en prosjektplun for torskeoppdre t t for Kar l SØ}" kommune. En slik pl an bør baseres pa et utstrakt samarbeide mellom de ulike ledd innen konununens fiskerin~.-=ering.

24 Servicearealer for fiskerin~..reringen er ferdigstillet i Vannvc g og Vannavalen. Utbyggingen av industriomrttdet pd. Hansnes vil \ idere dekke arealbehovet for fiskerne i dette omr~det, P&. større tetts teclr::r me.~.ngley det derme d t=:eyv iceart:~aler i Stakkvik og Torsv&g/Va.nnar eid. Det m~ være et m&l at ogs& disse omr&dene far samme til- bud innen overskuelig framtid. De videre planene: 1. Arbeide for a lette leveringsmulighetene for fiskere i de regioner hvor det er vanskelig tl fa levert fangst p& grunn av manglende mottak. Aktuelle omr! der i denne sammenheng er Skogsfjord og strekningen Sktlningsbukt - Vannareid og Burøysund. Alternetive løsninger kan være mottaksstasjoner.. avhenting av fangst med bil etter avtaler o.l. 23