Lovforslag (Sak 8, del 1)

Lovforslag (Sak 8, del 1) LOVFORSLAG NR 1 Forslagstiller: Forbundsstyret Lovforslag 1: Endre 17 pkt 1 m (valg) 17 pkt 1m, skal lyde: «(1)Tinget skal: m) Foreta følgende valg 1. Styre med President, Visepresident, tre styremedlemmer og 4 varamedlemmer 2. Kontrollkomite med leder, to medlemmer og to varamedlemmer 3. Valgkomite med leder, to medlemmer og ett varamedlem 4. Lovkomite med leder, to medlemmer og ett varamedlem 5. Representanter til ting og møter i de organisasjoner forbundet er tilsluttet eller gi styret fullmakt til å oppnevne representantene 6. Leder av kongepokalkomiteen» Forslagstillers begrunnelse: Forslaget inneholder følgende endringer: Endring A: En kosmetisk sammenslåing av tidligere pkt 1 og 2, slik at valg av hele styret med vara (President, Visepresident, styremedlemmer og varamedlemmer) står samlet som ett punkt, på samme måte som valg av øvrige tingvalgte komiteer med varaer står samlet i hvert sitt punkt. Ingen innholdsendring. Endring B: En kosmetisk endring av rekkefølgen av valgene, slik at de tingvalgte komiteene står samlet. Ingen innholdsendring. Endring C: Ny tingvalgt komite: Lovkomiteen. Denne foreslås valgt av tinget og fristilt styret, på samme måte som kontrollkomiteen og valgkomiteen. Denne endringen må sees i sammenheng med lovforslag nr 4. Endring D: Valg av leder av Utdanningsutvalget, leder av Rekrutteringsutvalget, leder av Anleggsutvalget, leder av Dommerutvalget, leder av Tur- og trimutvalget og leder av Arrangementsutvalget er tatt bort. Begrunnelse endring A og B Endringen er først og fremst en rydding for bedre layout og logikk i rekkefølgen av valgene. Begrunnelse endring C Det har oppstått behov for å avklare lovkomiteens rolle. Komiteens nåværende medlemmer Forslag Del 1 - Side 1

har gitt inntrykk av ønske om et mer fullstendig ansvar enn den rådgivende rollen de har vært ment å ha til nå. Det har vært sjekket med andre særforbund og det er særdeles ulik praksis. Alt fra ingen lovkomite, og lovkomiteer som i sin instruks kun får uttale seg om det lovtekniske, til lovkomiteer som har et fullstendig ansvar mot tinget, som foreslått her. Forslaget må sees i sammenheng med lovforslag nr 4 der lovkomiteen foreslås som ny fast tingvalgt komite. Begrunnelse endring D Grunnleggende: En tingvalgt har et selvstendig ansvar mot tinget - styret er tilsvarende uten ansvar. En styreoppnevnt har et oppdrag på vegne av styret - styret har tilsvarende ansvaret. Tingvelgelse ut over styrets egne medlemmer skal derfor bare brukes på de rollene som skal ha et selvstendig ansvar mot tinget, fristilt styret (feks kontrollkomite). Tingvalgte ledere av styreoppnevnte administrative utvalg er med andre ord en selvmotsigelse vi må komme ut av. Det skaper bare uavklarte ansvarsforhold. Det er i tillegg en utbredt misforståelse at det å være tingvalgt automatisk medfører større tyngde, motivasjon og innsats enn om man er oppnevnt. Forslaget må ikke forveksles med nedleggelse eller svekkelse av utvalgenes rolle! Tvert i mot! Utvalgene blir ikke borte! Men ansvaret er plassert der det hører hjemme, hos styret. Dette er bare ett av flere grep for å få forbundet og utvalgene til å fungere bedre. Et annet er et kommende ansvars- og arbeidsdelingskart, der ansvarsforhold og oppgavefordelingen mellom styret, ansatte og faste utvalg vil bli beskrevet i detalj. Dette skal for øvrig være et levende dokument der utvalgene vil få innflytelse. Forbundsstyrets kommentar: Se forslagsstillers begrunnelse Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen ser at endring A og B gjør at NRs Lov avviker noe fra det som følger av lovnormen for særforbund vedtatt av Idrettsstyret 24. januar 2012 jf. 17 bokstav j). Det legges imidlertid til grunn at den kontakten som har vært med Idrettsforbundets Lovavdeling har gjort det klart at det ikke vil være et problem å få disse lovendringene godkjent. For øvrig har ikke Lovkomiteen kommentarer til endring A og B. Til endring C er Lovkomiteen enig i at det er ønskelig med en avklaring om hvordan NR skal fordele ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til vedlikehold av Lov og regelverk. Det vil være opp til Tinget å ta stilling til om Lovkomiteen skal være et tingvalgt organ, eller et administrativt utvalg for styret. Begrunnelsen som er gitt for endring D vil være nyttig også for spørsmålet om hvordan lovarbeidet i NR bør ivaretas. Forslag Del 1 - Side 2

Dersom tinget vedtar at den skal være en egen tingvalgt lovkomite, vil den nærmere reguleringen av lovkomiteens ansvar og oppgaver fremkomme av 21 nytt punkt c). Se kommentarer til lovforslag nr. 4. Til endring D har ikke lovkomiteen kommentarer til forslaget om at leder av Utdanningsutvalget, Rekrutteringsutvalget, Anleggsutvalget, Tur- og trimutvalget og Arrangementsutvalget ikke skal velges på Tinget, ut over at gjeldende ordning er basert på erfaringer organisasjonen har gjort gjennom mange år. Når det gjelder Dommerutvalget mener lovkomiteen at det er nødvendig med en nærmere vurdering av konsekvensene av å endre loven slik at utvalget blir underlagt forbundsstyret. Det vises til at Dommerutvalget har en to-delt rolle i Norges Roforbunds organisasjon. På den ene siden har den en ordinær administrativ funksjon, med ansvar for utdanning og administrasjon av dommerne. I praksis har utvalget også flere andre funksjoner knyttet til planlegging og gjennomføring av regattaer og andre konkurranser innen ro-norge. Disse funksjonene lar seg trolig ivareta også i et administrativt utvalg. Regattareglementet har imidlertid bestemmelser som gir Dommerutvalget en særskilt uavhengig myndighet. Blant annet er Dommerutvalget ankeinstans for regattajuryens avgjørelse dersom klagen gjelder tolkningen av Regattaregelverket. I denne funksjonen kan det lett tenkes å være uheldig med et Dommerutvalget som er underlagt forbundsstyret. For eksempel kan Forbundsstyret få en partsrolle under en regatta gjennom det forhold at lederen av Toppidrettsutvalget, som er styremedlem, er ansvarlig for de lag som forbundet melder på i regattaer. I en slik situasjon er det nødvendig at Dommerutvalget skal har en selvstendig posisjon, uavhengig av forbundsstyret. På bakgrunn av ovennevnte anbefaler Lovkomiteen at dagens ordning videreføres. Alternativt kan lovens bestemmelser om Dommerutvalg nå utformes over samme lest som det nå for øvrig legges opp til for tingvalgte komiteer, det vil si at hele Dommerutvalget velges på tinget, og med en nærmere angivelse av oppgaver og myndighet i 21 første ledd. Det vil i så fall være hensiktsmessig å betegne også dette tingvalgte organet som "komite". I så fall foreslår lovkomiteen av loven endres som følger: Det tas inn et nytt punkt i 17 punkt 1 m som lyder: "5. Dommerkomite med leder, fire medlemmer og ett varamedlem». Punktene 5. og 6. i Forbundsstyrets forslag endres til henholdsvis punkt 6. og 7. Videre tas det inn et nytt punkt i 21 første ledd, som bokstav d) med følgende ordlyd: "d) Dommerkomiteens ansvar og oppgaver følger av Norges Roforbunds Regattareglement." Forslag Del 1 - Side 3

Deretter kan det senere vurderes om det skal gjøres endringer i Regattareglementet med tanke på hva som skal være Dommerkomiteens ansvar og oppgaver som Dommerkomite, og hvordan øvrige oppgaver skal løses. LOVFORSLAG NR 2 Forslagstiller: NRs styreoppnevnte representanter i Stiftelsen Årungen Ro- og Padlesenter (Amund Amundstad, Kjell Emblem og Arne Aas) Lovforslag 2: Tilføyelse til Norges Roforbunds Lov 17 punkt 1 underpunkt m) (valg) I Lov for Norges Roforbund 17 punkt 1 underpunkt m) gjøres følgende tilføyelse: «7. Leder av utvalget for Årungen». Eksisterende punkt 7 12 blir 8 13. Forslagstillers begrunnelse: Det pågår en omfattende planlegging for utbygging av vårt nasjonalanlegg på Årungen. Det skal bygges et stort nytt båthus, og dagens båthus skal moderniseres. Nye brygger skal på plass, moderne startanlegg skal anskaffes og banene oppgraderes. Alt dette er nødvendig for at anlegget skal tilfredsstille ro- og padlesportens behov i fremtiden. Planleggingen viser at de anlegg og det utstyret som skal anskaffes vil være mye mere krevende å drifte og vedlikeholde enn dagens anlegg. Driftskostnadene vil øke. Og, kanskje det viktigste, det vil bli behov for mange flere personer til å gjøre alt det nødvendige arbeidet. Vi må i en helt annen utstrekning basere oss på lønnet hjelp og faste vedlikeholdsavtaler knyttet til anskaffelsene enn det vi gjør i dag. Anlegget er organisert som en stiftelse, Stiftelsen Årungen Ro- og Padlesenter. Denne organisasjonsformen sikrer oss mot at Norges Roforbund blir dradd med i dragsuget hvis det skulle oppstå store økonomiske problemer knyttet til anlegget. Men Stiftelsen kan ikke i seg selv trekke på medlemmer og tillitsvalgte, den er helt avhengig av den støtte og de personer som brukerne av anlegget stiller til rådighet. De utfordringer den planlagte utbyggingen vil by oss gjør at dagens ordning for å stille ressurser til rådighet for Stiftelsen ikke er tilstrekkelig. Både Roforbundet og Padleforbundet må ha egne organisasjonsledd som er ansvarlige for å koordinere innsatsen i egen organisasjon og for å fremskaffe nødvendige ressurser både av penger og av personer som kan gjøre en innsats. Dette organisasjonsleddet bør ledes av en person som er valgt på Tinget. Valgkomiteen må ha et klart ansvar for å finne en egnet kandidat, og det at vervet er tingvalgt medfører erfaringsmessig et større ansvar og tyngde internt i organisasjonen. Forslag Del 1 - Side 4

Det foreslås derfor å skille ut et eget «Årung-utvalg», adskilt fra Anleggsutvalget, i Norges Roforbunds organisasjon. Utvalgets leder skal være valgt av Tinget. Forbundsstyrets kommentar: Det vises til styrets begrunnelse for å fjerne valg av utvalgsledere på tinget, Lovforslag 1 pkt D. Styret støtter med det ikke forslaget om å lovfeste tingvalg av leder for et nytt Årungen-utvalg. Styret har derimot forståelse problemstillingen som reises og at denne må løses. Styret mener imidlertid at det må gjøres på annen måte enn ved lovendringen som foreslått. Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen har ingen kommentarer. LOVFORSLAG NR 3 Forslagstiller: Forbundsstyret Lovforslag 3: 17 nytt punkt om valgprosedyre for komiteer 17 nytt pkt 3 skal lyde: «(3) Ledere i komiteene velges enkeltvis. De øvrige medlemmene i komiteene velges samlet. Deretter velges varamedlemmene samlet, og ved skriftlig valg avgjøres rekkefølgen i forhold til stemmetall.» Nåværende 17 pkt 3 blir med det pkt 4. Forslagstillers begrunnelse: Forslaget er en tydeliggjøring av hvordan valg til komiteene skal foregå. Tillegget er i tråd med lovnormen og NIFs lov 3-4 pkt 2 og er ingen faktisk endring. Forbundsstyrets kommentar: Se forslagsstillers begrunnelse Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen har ingen kommentarer. LOVFORSLAG NR 4 Forslagstiller: Forbundsstyret Lovforslag 4: 21 Komiteer og utvalg, nytt pkt c) Lovkomite 21 Komiteer og utvalg, nytt pkt 1c, skal lyde: «(1) Norges Roforbund skal ha følgende faste komiteer: c) Lovkomiteen velges på tinget. Lovkomiteen skal avgi uttalelse om innkomne lov- Forslag Del 1 - Side 5

og regattareglementsforslag. Det er lovkomiteens oppgave å holde Loven og Regattareglementet oppdatert. Lovkomiteen kan selv fremme lov- og regattareglementsforslag.» Forslagstillers begrunnelse: Forslaget må sees i sammenheng med lovforslag nr 1. Forslaget går ut på at Lovkomite innføres som fast tingvalgt komite direkte under tinget, på samme måte som kontrollkomiteen og valgkomiteen. Dette forslaget flytter ansvaret for Loven og Regattareglementet fra styret til tingvalgt lovkomite. I motsetning til i dag som ansvaret ligger hos styret og lovutvalget bare er en et rådgivende utvalg under styret. Forbundsstyrets kommentar: Se forslagsstillers begrunnelse Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen legger til grunn at en lovendring i samsvar med forslaget er avhengig av at det bestemmes at Lovkomiteen skal være en egen tingvalgt komite, jf. lovforslag 1, endring C. I så fall har lovkomiteen følgende kommentarer: I og med at det fremkommer av bestemmelsen om valg ( 17 bokstav m) at komiteen velges på tinget, er det ikke behov for å gjenta det her. (At det fremkommer for valgkomiteen i 21 bokstav b) at valgkomiteen velges på tinget, skyldes at valget av valgkomite ikke er regulert i 17 eller annet sted i loven.) Lovkomiteen har merket seg at ansvaret og oppgavene i henhold til forslaget er avgrenset til NRs Lov og Regattareglementet. Denne avgrensningen innebærer at for eksempel Sikkerhetsregelverket faller utenfor. Selv om det fremkommer av Sikkerhetsreglementet selv at det bare kan endres på tinget, følger det ikke av NRs Lov. Tilsvarende vil gjelde eventuelt annet tingfastsatt regelverk. At lovkomiteens oppgaver og ansvar er begrenset til reglene som skal vedtas og endres på tinget, er naturlig. Tinget må imidlertid ta stilling til om det bare skal gjelde for lovendringer (etter 26) og for endringer i Regattareglement for ordinære regattaer (etter 22A), eller om det skal gjelde også for annet regelverk som skal fastsettes og endres av tinget. I så fall kan det være hensiktsmessig å "definere" lovkomiteens ansvarsområde til regelverk som skal vedtas eller endres på tinget. Det kan reises spørsmål ved om oppgaven med å holde NRs Lov og Regattareglement oppdatert også inkluderer arbeidet med å få lovendringene godkjent, og håndteringen av en situasjon der en eller flere endringer ikke blir godkjent. Hvis dette skal være Lovkomiteens ansvar og oppgave bør dette fremkomme. Det følger av forslaget at lovkomiteen skal avgi uttalelse om innkomne lov- og reglementsforslag. Det må være klart at dette gjelder forslag som skal legges frem for tinget. Det kan også vurderes om ansvaret for regelverket også bør inkludere en mulighet til Forslag Del 1 - Side 6

å gi innspill til spørsmål om hvordan det aktuelle regelverket skal tolkes, både når spørsmålene reises på tinget og overfor NRs styre/administrasjon i andre sammenhenger. Dette kan gjøres ved at det tas inn i bestemmelsen at styret eller administrasjonen skal innhente Lovkomiteens syn, før det avgis uttalelse om hvordan regelverket er å forstå. På bakgrunn av ovennevnte kommentarer foreslår lovkomiteen at bestemmelsen gis følgende ordlyd: "c) Lovkomiteen skal avgi uttalelse til tinget om innkomne regelverksforslag som krever vedtak på tinget. Lovkomiteen skal holde slikt regelverk oppdatert i samsvar med vedtak som gjøres på tinget. Lovkomiteen kan selv fremme forslag til endringer i regelverk som ligger innenfor dens ansvarsområde." Dersom tinget mener at lovkomiteen også skal ha en rolle i godkjenningsprosessen og/eller at lovkomiteens synspunkter skal innhentes før det avgis tolkningsuttalelser, mener lovkomiteen at det bør komme til uttrykk slik som er vist i uthevet skrift: "c) Lovkomiteen skal avgi uttalelse til tinget om innkomne regelverksforslag som krever vedtak på tinget. Lovkomiteen skal holde slikt regelverk oppdatert i samsvar med vedtak som gjøres på tinget, herunder søke om nødvendig godkjennelse av endringene. Lovkomiteen kan selv fremme forslag til endringer i regelverk som ligger innenfor dens ansvarsområde. Styret eller administrasjonen skal innhente lovkomiteens syn før det avgis uttalelser om tolkning av regelverk som ligger innenfor lovkomiteens arbeidsområde." Avslutningsvis presiseres det at forbundsstyret vil stå fritt til å bestemme hvordan regelverksarbeidet for øvrig skal organiseres, det vil si det regelverksarbeidet som ligger utenfor lovkomiteens "mandat", herunder om dette i så fall skal fremkomme av det varslede arbeids- og ansvarsfordelingskartet. LOVFORSLAG NR 5 Forslagstiller: Dommerutvalget Lovforslag 5: Ny 22A om etiske prinsipper Gjeldende paragraf 22A i Norges Roforbunds Lov blir paragraf 22B. Ny paragraf 22A skal lyde: «Enhver person som er medlem av norsk roklubb eller på annen måte deltar i den organiserte ro-idretten skal følge de etiske prinsipper og regler som til enhver tid er fastsatt av FISA. I den utstrekning brudd på disse prinsipper og regler ikke dekkes av NIFs Lov kapittel Forslag Del 1 - Side 7

11 og 12 kan Forbundsstyret vedta passende tiltak og/eller sanksjoner i henhold til FISAs regler og prosedyrer.» Forslagstillers begrunnelse: FISA har nu innført egne paragrafer ( 57 & 58) i sin Lov som omhandler idrettens integritet og etiske spørsmål. Den Internasjonale Olympiske Komite (IOC) er meget opptatt av disse spørsmålene, og legger press på all internasjonal idrett for å få de forskjellige særidrettene til å ta disse spørsmålene alvorlig. Det er utarbeidet to Appendikser (nr. 2 og 3) til FISAs lover som omhandler disse spørsmålene, og som ganske detaljert definerer hva som utgjør et brudd på gjeldende bestemmelser. Det er spesielt veddemål og spill, manipulering av resultater og korrupsjon som omtales. Det henvises til IOC Code of Ethics, som er det overordnede dokumentet på området. Norges Idrettsforbund (NIF) har utarbeidet mange dokumenter og veiledninger om verdispørsmål og etiske avveininger. NIFs straffebestemmelser, som også gjelder for rosporten, dekker trolig de viktigste delene av FISAs bestemmelser. Norges Roforbund bør imidlertid ta sine forholdsregler på dette området, og ta inn en paragraf i Loven som gir oss hjemmel til å reagere hvis noe uønsket skjer og hvor det ikke er hjemmel i NIFs bestemmelser til å reagere. Dette er spesielt viktig av hensyn til norsk rosports samarbeid med FISA. FISAs regler vil bli revidert på grunnlag av de erfaringer som efterhvert gjøres. Det er derfor mest praktisk at vi nøyer oss med en henvisning til FISAs regler på dette området. Forbundsstyrets kommentar: Det gjøres oppmerksom på at forbundet ikke har anledning til å vedta tiltak og/eller sanksjoner som ikke ligger innenfor NIFs lov kapittel 11 Straffebestemmelser. Om forslaget skal vedtas må følgende tillegg inn: «, så fremt disse ligger innenfor begrensningene som følger av NIFs lov Kapittel 11 Straffebestemmelser.» Lovkomiteens kommentar: Forslaget ordlyd kan leses slik at forbundsstyret gis myndighet til enten å iverksette passende tiltak eller til å sanksjonere i henhold til FISAs regler og prosedyrer. Lovkomiteen antar at meningen ikke har vært å "fristille" forbundsstyret fra FISA-regulering. Ordlyden bør imidlertid klargjøres. For øvrig er lovkomiteen enig i forbundsstyrets merknad om at det bør tas inn en tilføyelse i teksten om at forbundsstyrets tiltak eller sanksjoner må ligge innenfor NIFs regelverk. Det kan være dette som er ment fra forslagsstiller gjennom henvisningen til NIFs Lov kapittel 11 og 12. Slik det er formulert begrenser henvisningen forbundsstyrets myndighet til spørsmål på områder som ikke er regulert av NIFs lov kapittel 11 og 12, også i tilfeller disse skulle åpne for at forbundsstyret kan handle i samsvar med FISAs regler. Tinget må ta stilling til Forslag Del 1 - Side 8

om det skal legges inn en slik begrensning eller ikke. Lovkomiteen ser at det i enkelte sammenhenger kan ha en verdi å på denne måten å "dokumentere" overfor FISA at FISAs etiske prinsipper og regelverk er gjennomført i norsk rosport. Lovkomiteen har ikke gjort en nærmere vurdering av om det i praksis er et handlingsrom for forbundsstyret, innenfor NIFs regelverk, til å iverksette tiltak eller sanksjoner i samsvar med FISAs regelverk, men det anses heller ikke som nødvendig. En ordlyd som tar opp i seg forbundsstyrets kommentar og lovkomiteens kommentar vil føres til at den foreslåtte bestemmelsen endres til følgende: "22A ETISKE PRINSIPPER "Enhver person som er medlem av norsk roklubb eller på annen måte deltar i den organiserte ro-idretten skal følge de etiske prinsipper og regler som til enhver tid er fastsatt av FISA. I den utstrekning brudd på disse prinsipper og regler ikke dekkes av NIFs lov kapittel 11 og 12 kan Forbundsstyret iverksette tiltak eller sanksjoner i henhold til FISAs regler og prosedyrer. Slike tiltak eller sanksjoner må ligge innenfor de begrensninger som følger av NIFs lov kapittel 11. " Dersom tinget ønsker at forbundsstyret i størst mulig grad skal kunne "håndheve" FISAs etiske regelverk, kan henvisningen til NIFs lov kapittel 11 og 12 tas ut, dvs. at bestemmelser i så fall lyder som følger: "Enhver person som er medlem av norsk roklubb eller på annen måte deltar i den organiserte ro-idretten skal følge de etiske prinsipper og regler som til enhver tid er fastsatt av FISA. I den utstrekning brudd på disse prinsipper og regler ikke dekkes av NIFs lov kapittel 11 og 12 kan Forbundsstyret kan iverksette tiltak eller sanksjoner i henhold til FISAs regler og prosedyrer. Slike tiltak eller sanksjoner må ligge innenfor de begrensninger som følger av NIFs lov kapittel 11. " LOVFORSLAG NR 6 Forslagstiller: Forbundsstyret Lovforslag 6: Tillegg til 23 og 24 vedr markedsbestemmelser 23 skal lyde: «Avtaler og samarbeid mellom Norges Roforbund og næringslivet reguleres i NIFs lov kapittel 13 og Norges Roforbunds Markedsbestemmelser, vedtatt av forbundsstyret.» Forslag Del 1 - Side 9

24 skal lyde: «Markeds- medie- og arrangementsrettigheter reguleres i NIFs lov kapittel 14 og Norges Roforbunds Markedsbestemmelser.» Forslagstillers begrunnelse: Styret jobber med å få på plass forbundets egne markedsbestemmelser, som med utgangspunkt i NIFs lov, regulerer forholdet mellom forbundet, klubbene og medlemmene og næringslivet, samt de interne markedsrettighetene mellom forbundet, klubbene og utøverne. Forslaget er å legge inn en henvisning til disse bestemmelsene i loven, og at de vedtas av styret. Se Andre forslag og saker nr 5: Utkast til Norges Roforbunds Markedsbestemmelser. Forbundsstyrets kommentar: Se forslagsstillers begrunnelse Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen har ingen kommentarer. Forslag Del 1 - Side 10