6. FORSLAG TIL ENDRINGER I NORGES SPEIDERFORBUNDS LOVER OG RETNINGSLINJER

6. FORSLAG TIL ENDRINGER I NORGES SPEIDERFORBUNDS LOVER OG RETNINGSLINJER Speiderstyret fremmer en rekke forslag til endringer i grunnreglene. Det er to hovedgrunner til dette: Den første er at Speiderstyret ønsker å foreta en full revisjon av forbundets lover. Speiderstyret mener det er riktig å starte med grunnreglene, for så å revidere resten av lovene i neste omgang. Endringer i forbundets grunnregler må vedtas på to speiderting etter hverandre. Dette er første gangs behandling. Øvrige lovendringer samt grunnregler som er foreslått flyttet til lovene vil bli fremmet som lovforslag for neste Speiderting samtidig med andre gangs behandling av endringene i grunnreglene. Arbeidet med å revidere grunnreglene har pågått i over ett år, og har blant annet vært drøftet med kretslederne og korpssjefene. Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er at Speiderstyret ønsker å rendyrke grunnreglene til å være prinsippbestemmelser som beskriver organisasjonens ideologiske og verdimessige fundament. Vi foreslår derfor at regler med teknisk innhold samt formuleringer av mer forklarende og veiledende karakter tas ut av grunnreglene. Disse reglene kan flyttes til lovene. Den andre grunnen til at Speiderstyret foreslår endringer i grunnreglene er for å legge til rette for gjennomføring av avtalen mellom Norges speiderforbund, Norges KFUK-Speidere og Norges KFUM-Speidere om opprettelsen av Norsk Speiding*. Denne avtalen gjør det nødvendig med enkelte endringer i våre grunnregler og lover. Speidertinget vil få presentert egen sak om etableringen av Norsk speiding* Nedenfor presenteres de forslag til endringer i Norges speiderforbunds lover, herunder grunnreglene, som er kommet innen den fristen som er fastsatt i lovene. For alle lovforslagene presenteres hele den paragraf eller avsnitt som inneholder forslaget. Selve forslaget er uthevet i kursiv. Der det har vært naturlig for sammenligningens skyld har vi også gjengitt eksisterende lovtekst i dokumentet. Alle forslag er lagt fram for lovutvalget. Utvalgets kommentarer ettersendes. * Norsk speiding er arbeidstittel på den nye sammenslutningen. Endelig navn vil kunne foreligge før Speidertinget, men dette vil ikke endre realitetene i forslagene. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 1

6.1 ENDRINGER AV GRUNNREGLENE 6.1.1 Endring som følge av tilslutningen til Norsk speiding. 1-3: Tilslutningen til WAGGGS og WOSM Endring i 1-3 Forslag fra Speiderstyret 1-3: Forbundet er tilsluttet de internasjonale speiderorganisasjonene The World Organization of the Scout Movement ( WOSM ) og World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS ). Tilslutningen er organisert gjennom Norsk speiding. Eksisterende tekst som erstattes av ny 1-3: Forbundet er tilsluttet de internasjonale speiderorganisasjonene The World Organization of the Scout Movement ( WOSM ) og World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS ). Tilslutningen til WAGGGS er organisert gjennom Fellesrådet for Speiderpiker i Norge. Avtalen mellom NSF, Norges KFUK-Speidere og Norges KFUM-Speidere om etablering av Norsk speiding innebærer at tilslutningen til de to verdensorganisasjonene blir lagt til Norsk speiding. er.. 6.1.2 Fjerning av bestemmelsen om bruk av speiderdrakt i politiske demonstrasjoner og møter. Endring i 1-4 Forslag fra Speiderstyret. Andre gangs behandling. Første gangs vedtak gjort av Speidertinget i 2000. Dette forslaget ble vedtatt av speidertinget i 2000, og må vedtas av det etterfølgende speidertinget for å være gyldig, jf. NSF lover 18. 1-4 Ny tekst: Forbundet er selvstendig. Det er uavhengig av og støtter ikke noe politisk parti. Forbundet kan slutte samarbeidsavtale med andre organisasjoner. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 2

Følgende setning fjernes: Medlemmer i speiderdrakt må ikke delta i politiske demonstrasjoner og møter. Norges speiderforbund er et selvstendig forbund og vi støtter ikke noe politisk parti. Dette innebærer at vi ikke skal engasjere oss i partipolitisk arbeid og utnytte vår organisasjon til å arbeide systematisk for ett bestemt parti. Dette er imidlertid ikke det samme som å ikke engasjere seg i politiske saker. Vi skal i tråd med vårt verdigrunnlag engasjere oss i saker som berører vår virksomhet og våre verdier, slik det er nedfelt i en annen av våre grunnregler; 1-6-3 "Forbundet søker å påvirke samfunnsutviklingen i samsvar med sitt program og sitt ideologiske grunnlag." Det er riktig og nødvendig at vi inntar politiske standpunkt i enkeltsaker og bidrar til den norske samfunnsdebatten ved å stå for disse utad. Dette er også forventet av oss som en stor og landsdekkende demokratisk organisasjon. I praksis skjer dette jevnlig og representanter for Norges speiderforbund har for eksempel deltatt i antirasistiske markeringer, miljøpolitiske demonstrasjoner eller i demonstrasjoner mot bruk av reklame mot barn. Hvilke saker man markerer seg i, og hvilket standpunkt man inntar bestemmes gjennom vanlige demokratiske arbeidsformer, dvs. gjennom beslutninger i de organisasjonsledd det gjelder og innenfor rammen av NSFs overordnede mål og verdigrunnlag. Verdensspeiderorganisasjonene er tilsvarende engasjert i viktige politiske spørsmål på den internasjonale arena om f.eks. barns rettigheter, menneskerettigheter, ungdomspolitikk etc. Dagens ordlyd er etter styrets oppfatning utdatert og egnet til misforståelse. Den kan mistolkes dit hen at den er i motstrid til den nevnte grunnregelen i 1-6-3, og den knytter forbudet opp mot hvorvidt man har speiderdrakt på eller ikke, hvilket må være underordnet.. 6.1.3 Forenkling av grunnreglene. Fjerning av 1-5: Beskrivelse av forbundets organisasjonsstruktur Fjerning av 1-5 Forslag fra Speiderstyret 1-5: Paragrafen fjernes. Nummereringen av etterfølgende paragrafer endres slik: Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 3

1-6 blir ny 1-5 1-6-1 blir ny 1-5-1 Speiderstyret ser ikke at en beskrivelse av forbundets organisasjonsstruktur som nevnt i 1-5 er av en slik prinsipiell og ideologisk karakter at det er nødvendig at den nedfelles i grunnreglene, og foreslår derfor at regelen fjernes. Regelen vil bli foreslått tatt inn i lovene ved revisjonen av disse. Virkningen av å flytte dette til lovene vil være at det i fremtiden er tilstrekkelig at endringer i organisasjonsstrukturen vedtas med 2/3 flertall av ett speiderting, ikke to etterfølgende ting. Endringen vil gi organisasjonen større fleksibilitet til å endre sin grunnstruktur og man vil ikke behøve å vente i flere år før man får gjennomført endringer. Foreliggende forslag om fjerning av denne grunnregelen vil ikke innebære noen endring av dagens organisasjonsstruktur i NSF.. 6.1.4 Forenkling av grunnreglene. Endring av 1-6-2 (Ny 1-5-2) Endring av 1-6-2 (Ny 1-5-2) Forslag fra Speidestyret. 1-5-2 Ny tekst som erstatter tidligere 1-6-2: Speiding er en internasjonal, ideell og religiøs bevegelse. Arbeidet baseres på religionen i det enkelte land. I Norge bygger speiderarbeidet på et kristent grunnlag. Forbundet vil gi medlemmene forståelse for kristen tro og kristne grunnverdier, og gi den enkelte mulighet til å utvikle sin tro. Medlemmer som tilhører et annet religionssamfunn enn det kristne, kan være speidere uten at den kristne del av målsettingen skal omfatte dem i større grad enn de selv og deres foresatte ønsker. Har alle medlemmene i en gruppe en slik tilknytning, legges deres religion til grunn for gruppens speiderarbeid. Nåværende tekst som erstattes av ny 1-5-2: Speiding er en internasjonal, ideell og religiøs bevegelse. Arbeidet baseres på religionen i det enkelte land, og i Norge bygger speiderarbeidet på et kristent grunnlag. Dette forplikter medlemmene til åpenhet overfor det kristne livssyn og til lojalitet overfor den kristne målsetting, men innebærer ikke at den enkelte speider eller leder må avgi noen personlig trosbekjennelse. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 4

Åpenhet overfor det kristne livssyn innebærer at den enkelte speider og leder er villig til å søke Gud gjennom Bibelen, kirkens forkynnelse og speiderarbeidet og til å delta i fellesskap i tjeneste med andre. For lederen innebærer lojalitet et ansvar for at de kristne livsverdier formidles til medlemmene. Den enkelte leder avgjør i hvilken grad hun eller han selv kan formidle disse verdier, og kan søke bistand fra sine lederkollegaer og fra kirken for å nå dette målet. Medlemmer som tilhører et annet religionssamfunn enn det kristne, kan være speidere uten at den kristne del av målsettingen skal omfatte dem i større grad enn de selv og deres foresatte ønsker. De foresatte må selv ta ansvar for at disse speiderne utvikler sin tro og akseptere at målsettingen overfor de øvrige medlemmer ikke forandres. Har alle medlemmene i en gruppe en slik tilknytning, legges deres religion til grunn for gruppens speiderarbeid. Forslaget er utarbeidet i samarbeid med Metodistkirkens speiderkorps og Aust Agder krets. Speiderstyret ønsker å rendyrke grunnreglene til å være prinsippbestemmelser som beskriver organisasjonens ideologiske og verdimessige fundament. De foreslåtte endringene består i at tekst av mer forklarende og veiledende karakter tas ut av 1-6-2. Resultatet er en enklere og mer oversiktlige regel. Spørsmål om forståelsen og den praktiske etterlevelsen av 1-6-2 er jevnlig oppe til diskusjon i vårt forbund, og vi vet av erfaring at dagens formuleringer i en del situasjoner oppfattes som uklare og skaper usikkerhet. En forenkling av teksten som foreslått vil ikke fjerne slike presiseringsbehov og tolkningsspørsmål. Vi er imidlertid av den oppfatning at presiseringer og veiledning ikke bør gjøres i grunnregels form, men gjennom mer fleksible virkemidler. Eksempler kan være retningslinjer og skriftlig veiledningsstoff, men ikke minst gjennom kontinuerlig debatt slik at vi har levende og bevisst forhold til denne delen av speidingen i vårt daglige speiderarbeid. Speiderstyrets intensjon er ikke å svekke formuleringene som gjelder vårt forhold til kristen tro, og det er foreslått å ta inn en formulering i nytt andre avsnitt som slår fast forbundets forpliktelser på dette området. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 5

6.1.5 Forenkling av grunnreglene endring av 1-6-3 (Ny 1-5-3) Endring av 1-6-3 (Ny 1-5-3) Forslag fra Speidestyret. 1-5-3 Ny tekst som erstatter tidligere 1-6-3: Forbundet vil gi medlemmene trening i demokrati og søker å utvikle demokratiet innen organisasjonen så vel som i samfunnet for øvrig. Forbundet søker å påvirke samfunnsutviklingen i samsvar med sitt ideologiske grunnlag og program. Speiderarbeidet skal gi den enkelte speider forståelse av samfunnets organer og struktur, og utvikle ansvar for det samfunn hun eller han lever i. Speiderarbeidet vil oppdra medlemmene til selvstendig vurdering, personlig engasjement og likestilling mellom kjønnene. Nåværende tekst som erstattes av ny 1-5-3: Forbundet vil gi medlemmene trening i demokrati og søker å utvikle demokratiet innen organisasjonen så vel som i samfunnet for øvrig. Speiderarbeidet skal gi den enkelte speider forståelse av samfunnets organer og struktur, og utvikle ansvar for det samfunn hun eller han lever i. Speiderarbeidet vil oppdra medlemmene til selvstendig vurdering og personlig engasjement. Forbundet søker å påvirke samfunnsutviklingen i samsvar med sitt program og sitt ideologiske grunnlag. Medlemmer av begge kjønn har like muligheter til å delta i avgjørelser og i virksomheten for øvrig og oppdras derved til samarbeid og likestilling mellom kjønnene. Speiderstyret ser et behov for en opprydding i denne paragrafen for å gjøre den enklere og mer oversiktlig. Endringen består i at teksten omredigeres og ordlyden forenkles, særlig når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Realitetsinnholdet er ikke endret. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 6

6.1.6 Endring som følge av tilslutningen til Norsk speiding. Endring av 1-7: Speiderloven Endring av 1-7 (Ny 1-6) Forslag fra Speiderstyret 1-6 Ny ordlyd: Speideridealene kommer til uttrykk gjennom speiderloven, speiderløftet, valgspråket og speiderbønnen. Speiderloven, speiderbønnen og valgspråket fastsettes av Norsk speiding. Avtalen mellom NSF, Norges KFUK-Speidere og Norges KFUM-Speidere om etablering av Norsk speiding innebærer at medlemsorganisasjonene har felles speiderlov, speiderbønn og valgspråk som fastsettes av Norsk speiding*. Det blir derfor en lovmessig konflikt dersom våre grunnregler skal gjengi ordlyden til speiderlov, speiderbønn og valgspråk når det er Norsk speiding* som har myndighet til å vedta disse. 6.1.7 Endring av nummerering på 1-8: Speiderløftet Endring av nummerering på 1-8 Forslag fra Speiderstyret 1-8 nummereres som ny 1-7 Innholdet i paragrafen endres ikke Forslagsstillerens begrunnelse: Forslaget er en konsekvens av at tidligere paragrafer fjernes. Lovutvalgets kommentar: Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 7

6.1.8 Endring som følge av etableringen av Norsk speiding. Fjerning av 1-9: Speiderbønnen Fjerning av 1-9. Forslag fra Speiderstyret. 1-9: Paragrafen fjernes. Se under punkt 6.1.6 6.1.9 Endring som følge av etableringen av Norsk speiding. Fjerning 1-10: Valgspråk Fjerning av 1-10 Forslag fra Speiderstyret. 1-10: Paragrafen fjernes. Se under punkt 6.1.6 6.1.10 Forenkling av grunnreglene. Fjerning av 1-11: Forbundets merke Fjerning av 1-11 Forslag fra Speiderstyret 1-11: Paragrafen fjernes. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 8

Speiderstyret ønsker å rendyrke grunnreglene til å være prinsippbestemmelser som beskriver organisasjonens ideologiske og verdimessige fundament. Vi foreslår derfor at regler med teknisk innhold samt formuleringer av mer forklarende og veiledende karakter tas ut av grunnreglene. Speiderstyret ser ikke at spørsmålet beskrivelsen av forbundets merke som nevnt i 1-11 er av en slik ideologisk og prinsipiell karakter at det er nødvendig at de nedfelles i grunnreglene, og foreslår derfor at regelen fjernes. Regelen er beslektet med regelen om speiderhilsen som i dag er plassert i retningslinjene. Regelen vil bli foreslått tatt inn i lovene ved revisjonen av disse. Dette vil sammenfalle med andre gangs behandling av endringene i grunnreglene. Endringen vil ikke innebære noen endring av forbundets merke. 6.2 ENDRINGER AV FORBUNDETS LOVER 6.2.1 Endring av gruppetingets sammensetning Endring av 3-4 Forslag fra Speiderstyret 3-4 Nytt første avsnitt: Gruppens besluttende organ er gruppetinget som består av alle betalende medlemmer som har fylt 15 år. Følgende tekst fjernes (dagens første avsnitt): Gruppens besluttende organ er gruppetinget som består av: a) alle godkjente ledere i gruppen og dens arbeidsenheter. b) En representant for hvert påbegynt 10. medlem i hver av gruppens tropp(er) og lag. Godkjente ledere skal ikke regnes med i oppstillingen. Hver tropp og hvert lag velger sine representanter for ett år om gangen. Valgbare er bare medlemmer i enheten som ikke er godkjente ledere / tillitsvalgte. Stemmerett ved valget har bare fremmøtte medlemmer som er valgbare. Det samlede antall valgte representanter etter dette punkt begrenses til halvparten av antall godkjente ledere / tillitsvalgte i gruppen, men skal likevel utgjøre minst en pr. tropp og en pr. lag. c) Gruppetingets tillitsvalgte. Resten av teksten i 3-4 opprettholdes Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 9

NSF mottar betydelige tilskudd som grunnstønad over statsbudsjettet. Et av kravene for å få maksimalt med tilskudd er at organisasjonen gjennom sine vedtekter kan dokumentere at en har en demokratisk oppbygning som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år lik rett til innflytelse i organisasjonen. Fordelingsutvalget/SUAK, som formidler disse tilskuddene over Statsbudsjettet, mener at våre lover ikke ivaretar disse kravene til fulle demokratiske rettigheter for alle våre medlemmer fra de er fylte 15 år på en tilfredsstillende måte. De mener bl.a. at våre bestemmelser om at gruppetinget bl.a. består av en representant for hvert 10. medlem i tropp og lag ikke er godt nok. Kravet om å synliggjøre i vedtektene at alle medlemmer fra fylte 15 år har lik rett til innflytelse i organisasjonen er ytterligere understreket i forslag til forenkling av forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som nå er ute på høring. Endringen om gruppetingets sammensetning blir derfor fremmet som lovendring allerede på dette Speidertinget. Vi vil anbefale at det gjøres endringer i lovene mht. gruppetingets sammensetning for å imøtekomme myndighetenes krav, og at dette gjøres ved at alle betalende/tellende medlemmer fra fylte 15 år er medlemmer og har stemmerett på gruppetinget. 6.2.2 Endring av gruppens representasjon til kretstinget Endring av 4-3-1 Forslag fra Speiderstyret. 4-3-1 Ny ordlyd: Kretstinget er kretsens øverste myndighet og består av kretsstyrets medlemmer og valgte representanter for gruppene. Gruppetinget velger blant sine medlemmer en representant pluss en for hver påbegynt 10. betalende medlem i henhold til siste årsmelding. Det velges også vararepresentanter. Representanter og vararepresentanter velges av og blant gruppetingets medlemmer. Leder for komiteer, oppnevnt av kretsstyret, har møte- og talerett på kretstinget. Kretstinget kan med 2/3 flertall velge inn andre medlemmer til tinget enn de som er nevnt ovenfor. Valget gjelder for to år om gangen. En sammenslutning av medlemmer Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 10

som ikke er ledere eller medlem i gruppe, kan etter kretsens bestemmelser velge en representant til kretstinget for hvert påbegynt 50. medlem. Valgkomiteen og revisor har talerett i sine saker. Nåværende tekst som erstattes av ny 4-3-1: Kretstinget er kretsens øverste myndighet og består av kretsstyrets medlemmer og valgte representanter for gruppene. Gruppetinget velger blant sine medlemmer en representant pluss en for hver påbegynt 10. medlem i henhold til siste årsmelding. Gruppens representasjon til kretstinget består av ledere / tillitsvalgte og speidere / rovere. Speidere / rovere skal utgjøre 1/3, dog minst en representant. Representanter velges av og blant gruppetingets medlemmer. Vararepresentanter skal velges blant henholdsvis tillitsvalgte / ledere og speidere / rovere, slik at en tillitsvalgt / leder er vararepresentant for tillitsvalgt/ leder og speider / rover er vararepresentant for speider / rover. Leder for komiteer, oppnevnt av kretsstyret, har møte- og talerett på kretstinget. Kretstinget kan med 2/3 flertall velge inn andre medlemmer i tinget enn de som er nevnt ovenfor. Valget gjelder for to år om gangen. En sammenslutning av medlemmer som ikke er ledere eller medlem i gruppe, kan etter kretsens bestemmelser velge en representant til kretstinget for hvert påbegynt 50. medlem. Valgkomiteen og revisor har talerett til sine saker. Endringene i 4-3-1 er en konsekvens av endringene i 3-4. Se forøvrig begrunnelse under punkt 6.2.1. 6.2.3 Forslag om fri forbundskontingent for medlemmer som har vært aktive ledere/tillitsvalgte i 30 år og lenger. Tilføyelse til 14 Forslag fra 1. Vegsund speidergruppe. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 11

14 2: Følgende formulering tilføyes: Medlemmer av NSF som har vært aktive ledere/tillitsvalgte i 30 år og lenger får tilgodesett medlemskap uten kontingentinnbetaling, og med fulle rettigheter. Vi vet at det er mange medlemmer som har stilt lojalt opp som ledere i mange år. Mange har gjort en ukentlig innsats for gruppen, og de har betalt for å dra på leir, for å dra på turer og de har betalt kontingent. Ofte har små grupper dårlig økonomi og lederne har stilt opp og betalt selv. Mange av disse lederne har gjort en innsats uten å snakke høyt om det, og har verken det ene eller det andre hederstegnet. 1. Vegsund mener at det er på tide å "premiere" de trofaste lederne som har stått på i mange år og vært vår faste klippe. Vi vet at i mange andre organisasjoner betaler ikke de som har hatt medlemskap i mange år, og vi mener at når er det på tide at NSF viser litt heder til disse lederne. Speiderstyrets kommentar: Speiderstyret anerkjenner behovet for å hedre enkeltpersoner som har vært trofaste støttespillere til lokalt speiderarbeid over mange år, enten som ledere eller på annen måte. Vi tror imidlertid at dette bør gjøres ved at man benytter seg av forbundets ulike hedersbevisninger og tjenestetegn, og vi gjør i den forbindelse oppmerksom på æreskniven som kan tildeles av gruppetinget samt ti års tjenestetegn. Videre kan gruppa foreslå kandidater for NSFs hederstegn og sølvulven. Dersom man ikke finner disse hederstegnene hensiktsmessige, vet vi at flere grupper har innstiftet en egen hedersbevisning til dette formålet. En hedersbevisning bør være et synlig symbol som uttrykker organisasjonens takknemlighet overfor mottakeren. Vi mener derfor at en økonomisk subsidiering av medlemskontingent ikke er velegnet som premiering eller hedersbevisning. Vår erfaring er at dette er et virkemiddel man ofte foreslår å bruke overfor ledere som er i en økonomisk vanskeligstilt situasjon, f.eks. studenter og skoleelever. Vi ser videre følgende ulemper ved å innvilge av gratis medlemskap for medlemmer som har vært ledere/tillitsvalgte i 30 år og lenger: Mange grupper praktiserer i dag fri kontingent for alle aktive ledere, uansett tjenestetid, eller for ledere som er i en økonomisk vanskelig situasjon, f.eks. studenter. Dette underminerer i seg selv ordningens karakter av "hedersbevisning" som bør være noe spesielt for den utvalgte gruppen. Det er viktig for NSFs legitimitet som barne- og ungdomsorganisasjon at vi ikke har en stor gruppe voksne medlemmer som ikke er aktive som ledere eller tillitsvalgte. Det vil derfor være nødvendig å ha et innrapporteringssystem som sikrer at kun aktive ledere blir stående som "gratismedlemmer". Erfaringsmessig vet vi at medlemsrapportering fra gruppene ofte ikke er fullstendige over tid. Vi ser derfor en Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 12

fare for at en slik ordning kan bli et slags "æres/livstidsmedlemskap" i NSF, og vil følgelig øke andelen voksne medlemmer i organisasjonen. Speiderstyret antar at den økonomiske virkningen av å innføre regelen vil være begrenset, både for forbund, kretser og de fleste grupper, idet dette vil gjelde relativt få personer. Det økonomiske aspektet har derfor ikke vært av avgjørende betydning for vår vurdering. ikke 6.3 ENDRINGER I RETNINGSLINJENE 6.3.1 Forslag om hovedkontingent og husstandskontingent Endringer i retningslinjer for Forbundskontingent, jfr. 14-2 Forslag fra Grenland krets Forbundskontingenten organiseres med en Hovedkontingent og Husstandskontingent. Husstandskontingenten skal ikke overstige kostnaden på to Hovedmedlemmer. Forslagsstilers begrunelse: Et økende ønske fra familier med mange medlemmer om å få en kontingent lik sammenlignbare organisasjoner som for eksempel DNT og andre som har hoved- og husstandskontingent. Dette vil gjøre det lettere for familier å være medlemmer. Vi forutsetter at alle medlemmer betaler kontingent slik at ev. regler for statlig stønad opprettholdes. Speiderstyrets kommentar: Forslaget medfører endringer i punkt 2 i retningslinjer for Forbundskontingent, jfr. 14-2, som lyder slik: Forbundskontingenten avtrappes slik etter antall medlemmer av NSF fra samme husstand: To medlemmer: Full forbundskontingent Øvrige medlemmer i en husstand: ½ forbundskontingent Kontingenten forhøyes til nærmeste hele 10-krone. Bestemmelsen gjøres gjeldende for kontingent for 1998. Det er i dag mellom 800 og 1000 medlemmer som årlig nyter godt av redusert forbundskontingent etter disse bestemmelsene. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 13

Speiderstyret er positiv til en ordning som gir lavere samlet kontingent for husstander/familier med flere medlemmer, men ser noen praktiske vanskeligheter med å innføre en egen fast husstandskontingent. Et av kriteriene for den statlige støtten til forbundet er at alle tellende medlemmer har betalt kontingent for det enkelte år. Dette betyr at hvert enkelt medlem må være registrert med navn som innbetaler av kontingent. Innbetaling av en felles husstandskontingent som omfatter flere personer vil derfor resultere i at disse ikke kan tas med i grunnlaget for tildeling av statlig støtte. Statlig støtte pr. tellende medlem har de siste årene ligget på rundt 145-150 kroner pr. år. Speiderstyret mener derfor det må finnes fram til en ordning som gjør at hvert enkelt medlem registreres som individuelt medlem med innbetalt kontingent. Ordningen må også være praktisk å håndtere. Det sentrale medlemsregistret forutsetter at det fastsettes faste kategorier/beløp for forbundskontingenten. Speiderstyret vil derfor foreslå at det isteden for å innføre en felles husstandskontingent sees på størrelsen på forbundskontingenten for husstandsmedlemmer. Speiderstyret fremmer derfor et alternativt forslag ref. punkt 6.3.2 Konkret vil Speiderstyret foreslå at de to første medlemmer av husstanden betaler full forbundskontingent (som i dag), mens medlemmer utover dette fra samme husstand betaler en mye lavere kontingent, for eksempel 10 % av full kontingent. Dette vil etter Speiderstyrets oppfatning langt på vei ivareta forslagsstillerens intensjoner om at samlet kontingent for familier med flere medlemmer ikke skal bli for stor. I forhold til dagens ordning vil dette bety en redusert forbundskontingent på 100 kroner for hvert familiemedlem utover to. Siden forbundskontingenten indeksreguleres bør den rabatterte delen av forbundskontingenten fastsettes som en prosentsats av full kontingent. Av praktiske hensyn bør de nye rabattordningene gjøres gjeldende fra og med 2004. Speidestyret innstiller: ikke. 6.3.2 Forslag om endring i retningslinjene for Forbundskontingent Endringer i retningslinjer for forbundskontingent, jfr. 14-2 Alternativt forslag fra Speiderstyret (ref. 6.3.1) Nytt punkt 2 i retningslinjene for forbundskontingent, jfr. 14-2, vedtas slik: Forbundskontingenten avtrappes slik etter antall medlemmer av NSF fra samme husstand: To medlemmer: Full forbundskontingent Øvrige medlemmer i en husstand: 10 % av forbundskontigent. Kontingenten forhøyes til nærmeste hele 10-krone. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 14

Bestemmelsen gjøres gjeldende for kontingent for 2004. Forslagsstillers begrunnelse: Se kommentarer under pkt. 6.3.1 6.3.3 Forslag om økning av forbundskontingenten Endring av retningslinjene for forbundskontingent, jfr. 14-2 Forslag fra Speiderstyret 1. Forbundskontingenten for 2004 settes til kr. 300,- 2. Forbundskontingenten for 2005 settes til kr. 350,- 3. Forbundskontingenten for 2006 er kr. 350,- regulert med endringen i konsumprisindeksen fra januar 2004 januar 2005. Kontingenten forhøyes til nærmeste hele 10-krone. 4. Punkt 1 i retningslinjene for Forbundskontingent, jfr. 14-2 endres slik: Som basis for beregning av forbundskontingenten benyttes kr. 350,- pr. januar 2005. Denne justeres etter Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. januar hvert år (offentliggjøres i februar). Dette vil være kontingent for det etterfølgende regnskapsår. Kontingenten forhøyes til nærmeste hele 10-krone. Bestemmelsen gjøres gjeldende for kontingent fra 2007 Forslagsstillers begrunnelse: Speideren har generelt en lav kontingent sammenlignet med andre barne- og ungdomstilbud. Det enkelte medlem får dessuten mye igjen for å være speider. Speiderstyret mener det er flere viktige grunner som forsvarer en slik økning. Kontingentøkningen gir Norges speiderforbund mulighet til å foreta: - en kvalitetsheving av tilbudet, ikke bare finansiere dagens tilbud. Det tenkes spesielt på program- og ledertrening - en økt satsing på moderne kommuikasjonsteknologi - en økt satsing på spisskompetansemiljø innen NSFs kjerneområder - satsing på ekspansjonsarbeidet, dette er noe alle kretser etterlyser - spesielle satsninger for å nå målene i strategisk plan. Samlet kontingent for gruppe, krets og forbund varierer i dag svært mye fra gruppe til gruppe. Gjennomsnittlig samlet kontingent ligger i dag på ca 440 kroner. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 15

Gjennomsnittlig gruppekontingent ligger i dag på rundt 125 kroner med variasjoner fra 0 kroner (ca 130 grupper) til 510 kroner. Gjennomsnittlig kretskontingent ligger i dag på ca 90 kroner. Her er det en lovbestemt øvre grense på 50 % av forbundskontingenten.. Med det tilbudet speiderne får, mener Speiderstyret at det er forsvarlig å øke forbundskontingenten slik som foreslått. Det er bedre at speiderne får et godt tilbud som de betaler litt for, enn at de får et tynt tilbud på billigsalg. Dersom forbundets inntekter ikke styrkes, kan dette få en del konsekvenser for forbundets fremtidige drift, bl.a.: - Tilbudet fra NSF sentralt vil ikke kunne bli så godt som det er i dag. Med for tiden synkende medlemsmasse og ditto lavere kontingentinngang vil situasjonen kunne forverre seg etter hvert. Tilbudet vil gå ut over blant annet: program, ledertrening, informasjon og medlemskommunikasjon. - Vi mister muligheten til å foreta ekspansjonsarbeide som er sårt tiltrengt - Manglende grunnlag for å nå målene i forbundets strategiske plan. Den foreslåtte kontingentøkningen på til sammen 100 kroner over 2 år vil styrke forbundets budsjett med rundt 1 million kroner i 2004 og ytterligere 1 million kroner i 2005, forutsatt et stabilt medlemstall. Kontingentøkningen representerer en relativt liten økning pr. medlem, men betyr mye for videre drift og utvikling av Norges speiderforbund.. 6.3.4 Forslag om endringer i retningslinjene for valgkomiteen Endringer i retningslinjene for valgkomiteen, jfr. 7-6 Forslag fra Speiderstyret. (alle tekstendringer er skrevet med uthevet skrift) Punkt 2 tillegg til første setning i første avsnitt : Valgkomiteen forbereder alle valg av medlemmer til speiderstyret og lovutvalget, og er ansvarlig for presentasjon av kandidatene på Speidertinget. Punkt 3 blir nytt nytt punkt 4: Valgkomiteen undersøker hvorvidt den enkelte kandidat er villig til å stille til valg, og sørger for at det foreligger tilstrekkelig antall kandidater til valgene. Komiteen kan selv fremme egne forslag etter at fristen for innsending av forslag er gått ut. Punkt 4 blir nytt punkt 3: Valgkomiteen undersøker de foreslåttes kandidaters valgbarhet, og orienterer fortløpende kandidater om deres kandidatur. Samtidig orienteres kandidatens krets og eventuelt korps om kandidaturet. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 16

Følgene setning tas ut:. og hvorvidt de er villige til å stille til valg Etter dette vil reviderte retningslinjer for valgkomiteen bli slik: Speidertingets valgkomité, jfr. 7-6 jfr. 1. Valgkomiteen velges av speidertinget og fungerer fram til neste ordinære speiderting. 2. Valgkomiteen forbereder alle valg av medlemmer til speiderstyret og lovutvalget, og er ansvarlig for presentasjon av kandidatene på Speidertinget. Kunngjøring om hvilke valg som skal finne sted, skal gjøres kjent for alle ledere i god tid, slik at alle ledere skal få anledning til å komme med forslag til kandidater. Det er ikke tillatt å komme med benkeforslag på speidertinget. Forslag til kandidater må fremmes gjennom en av de forslagsberettigede etter lovens 7-3. 3. Valgkomiteen undersøker hvorvidt den enkelte kandidat er villig til å stille til valg, og sørger for at det foreliger tilstrekkelig antall kandidater til valgene. Komiteen kan selv fremme egne forslag etter at fristen for innsending av forslag er gått ut. 4. Valgkomiteen undersøker de foreslåtte kandidaters valgbarhet, og orienterer fortløpende kandidater om deres kandidatur. Samtidig orienteres kandidatens krets og eventuelt korps om kandidaturet. 5. Valgkomiteen sender speiderstyret en liste over de foreslåtte kandidater og deres svar. Sammen med listen over de foreslåtte kandidater sendes valgkomiteens innstilling på kandidater til de enkelte tillitsverv. 6. Hvis medlemmer av valgkomiteen blir foreslått som kandidater til speiderstyret eller lovutvalget, trer de straks ut av komiteens arbeid. Hvis de svarer nei til det foreslåtte kandidatur, opptar de igjen sitt arbeid i komiteen. 7. Valgkomiteen makulerer sitt materiale etter valget. Forslagsstillers begrunnelse: Speiderstyret har sett behov for å konkretisere noen av valgkomiteens oppgaver. I dag kommer det ikke klart nok frem av gjeldende retningslinjer hvem som har ansvaret for at kandidatene til Speiderstyret og Lovutvalget blir presentert på Speidertinget. Speiderstyret mener det er naturlig at dette er en oppgave for valgkomiteen, og ønsker å presisere dette ved et tillegg til punkt 2 i retningslinjene. Speiderstyret mener det er naturlig å orientere aktuelle kandidater så snart valgkomiteen har fått forslaget. Det er naturlig at den det gjelder får vite om sitt kandidatur så snart man er foreslått. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 17

Speiderstyret mener også det er riktig å orientere kandidatens krets/korps om kandidaturet så snart valgkomiteen har fått forslaget. Det gir de aktuelle kretser/korps anledning til å foreta en helhetlig vurdering av hvilke kandidater kretsen/korpset eventuelt ønsker å fremme når de kjenner til om det er andre en de selv som har foreslått en kandidat fra deres krets/korps. Rent logisk foreslås det at rekkefølgen på punkt 3 og 4 i retningslinjene byttes om. Forslaget har vært forelagt Lovutvalget og sittende valgkomité for kommentarer. Lovutvalget har ingen kommentarer til de foreslåtte endringer. Fra sittende valgkomite er det uttrykt betenkeligheter med å orientere aktuelle kandidater og deres kretser/korps om kandidaturet før fristen for innsending av forslag på kandidater er gått ut. De er redd for at dersom det blir kjent hvem som er foreslått som kandidater til Speiderstyret og Lovutvalget, vil det kunne føre til at andre kvier seg for å fremme alternative kandidater fra samme krets/korps/område eller til samme verv. Speiderstyret deler ikke en slik oppfatning. Speiderstyret tror derimot at en åpenhet i prosessen vil få fram flere kandidater til de ulike vervene. Lovutvalgets kommentar: * Navnet Norsk speiding er en foreløpig arbeidstittel og kan bli endret før behandling på Speidertinget. Speidertinget 2002 Sola Strandhotell, Sola 1. 3. november 18