Side 1 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Oppdragsnr.: Dok.nr.: Rapport pr.: 15.04.14 Oppdragsnavn: Ny Minde Barnehage PL/BHO Utført av: Espen Viddal (HR Prosjekt), Joar Hovda (Multiconsult) Distribusjon: Oppdragsgiver Bergen kommune EFU Rehabiliterings-/ riveplass Adresse: Bendixensvei 49, 5067 Minde Tiltakshaver: Navn: Bergen kommune Adresse: Postboks 7700 Ansvarlig for kartlegging: Ansvarlig for sanering: Navn: Multiconsult v/joar Hovda (ansv. UTF) HR Prosjekt AS v/espen Viddal Adresse: Sandviksveien 163 A Gnr.: Bnr.: Berørt BTA: Ca 636 m 2 Postnr.: 5020 Postnr.: 5035 Poststed: Bergen Poststed: Bergen Byggeår: 1968/ 1992(tilbygg) Mobil: Mobil : 90177104 Navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Telefon: Mottaksanlegg: Navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Mobil: Oversiktsbilde er av bygget.
Side 2 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelsen baserer seg på visuell befaring, rapporten baserer seg på visuell undersøkelse og info fra oppdragsgiver. Visuell befaring er supplert med prøver av mulige asbest-, tungmetall- eller PCB-holdige materialer, samt ftalater. Miljøsaneringsbeskrivelsen er vedlegg til avfallsplan. Distribusjon: Oppdragsgiver Innhold 1 Beskrivelse av bygget og tiltak... 5 1.1 Oversikt... 5 1.2 Tiltak... 6 2 Lovbestemmelser... 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer... 6 3.1 Asbest... 6 3.2 PCB... 7 3.3 Klorparafiner... 8 3.4 PAH... 8 3.5 Bromerte flammehemmere... 8 3.6 KFK- / HKFK- / HFK-gasser... 8 3.7 Kobber, krom og arsen... 8 3.8 Kvikksølv... 8 3.9 Andre tungmetaller... 8 3.10 Olje, maling og kjemikalier... 9 3.11 Ftalater... 9 3.12 Elektrisk - og elektronisk avfall... 9 4 Kartlegging... 9 5 Prøvetaking... 10 6 Funn og analyseresultater helse- og miljøfarlige stoffer... 13 6.1 Asbest... 13 6.2 PCB... 13 6.3 Klorparafiner... 14 6.4 PAH... 14 6.5 Bromerte flammehemmere... 14
Side 3 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse 6.6 KFK- / HKFK- / HFK-gasser... 14 6.7 Kobber, krom, arsen (CCA)... 14 6.8 Kvikksølv... 14 6.9 Andre tungmetaller... 14 6.10 Olje, maling og kjemikalier... 14 6.11 Ftalater... 14 6.12 Elektronisk- og elektrisk avfall... 14 6.13 Byggegrunn... 14 7 Miljøsaneringsbeskrivelse... 15 7.1 Asbest... 15 7.2 PCB... 15 7.3 Klorparafiner... 16 7.4 PAH... 16 7.5 KFK-/ HKFK-/ HFK-gasser... 16 7.6 Kvikksølv (Lysrør, sparepærer og kvikksølvdamplampepærer)... 16 7.7 Andre tungmetaller... 16 7.8 Olje, kjemikalier og maling, samt tanker for slike stoffer... 16 7.9 Ftlater... 16 7.10 Krom, kobber og arsen (CCA)... 16 7.11 Elektrisk og elektronisk utstyr... 16 7.12 Byggegrunn... 17 8 Oppsummering... 17 8.1 Bygningsmasse... 17 8.2 Byggegrunn... 18
Side 4 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Bakgrunn Før rivning skal avfallsprodusent (tiltakshaver og ansvarlig utførende) sørge for kartlegging av bygningsdeler, byggetekniske installasjoner, inventar og lignende som vil utgjøre farlig avfall som nevnt i Tek 10 9-6. Det skal også utarbeides en egen miljøsaneringsbeskrivelse. Miljøkartlegging og miljøsanering skal utføres av personell med relevant utdanning og praksis. Alt farlig avfall som er beskrevet i miljøkartleggingen skal sorteres ut, og leveres til godkjent mottak. Ulike typer farlig avfall skal ikke blandes sammen hvis dette kan føre til forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Farlig avfall skal uansett ikke blandes sammen med annet avfall. Før farlig avfall transporteres vekk fra byggeplassen, skal avfallsprodusent fylle ut et deklarasjonsskjema, som skal følge avfallet. Skjemaet får man ved henvendelse til avfallsmottaket eller NORSAS. Når avfallsmottaket har signert skjemaet, må dette oppbevares som dokumentasjon på at avfallet er levert. Kopi av deklarasjonsskjemaet skal følge sluttrapporten til kommunen.
1 Beskrivelse av bygget og tiltak 1.1 Oversikt Side 5 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Seksjon B utgjør den «nye» delen av Minde Barnehage bygd i 1992 og er på ca 200 m 2. Seksjon A er det opprinnelige bygget for Minde Barnehage bygd i 1968 og er på ca 400 m 2. I forbindelse med oppføringen av tilbygget ble sannsynligvis store deler av seksjon A fra 1968 opprustet. Seksjon A er oppført som et lett trebygg med noen avstivende vegger i teglstein, oppført delvis på stripefundamenter og delvis på punktfundamenter i plasstøpt armert betong. Under deler av bygget er det etablert et tilfluktsrom på i underkant av 100 m 2, sannsynligvis fundamentert direkte på fjell. Seksjon B er oppført med avstivende gulvplate av hulldekker fundamentert på stålkjernepeler til fjell. Deler av yttervegger er oppført i teglstein, mens andre deler er lette vegger i tre.
Side 6 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Seksjon C ble bygget samtidig med seksjon A i 1968, men har aldri vært en del av barnehagen og fungerer i dag som klubbhus for Årstad Idrettslag. Denne delen av bygningsmassen blir ikke berørt av prosjektet og skal bevares som i dag. 1.2 Tiltak Både seksjon A og seksjon B skal i sin helhet rives og miljøsaneres. 2 Lovbestemmelser Byggteknisk forskrift (TEK 10) 9-5 til 9-9 stiller krav til utarbeidelse av avfallsplan, miljøkartlegging og sluttrapport, som redegjør for mengder bygg- og anleggsavfall og håndtering av avfallet, i bygge-, rehabiliterings- og riveprosjekter over en viss størrelse. Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse skal utarbeides ved rehabilitering og rivning større enn 100 m2 eller generering av mer enn 10 tonn avfall. Minimum 60 vektprosent av avfallet skal kildesorteres. Farlig avfall skal kartlegges, sorteres ut fra andre avfallsfraksjoner og håndteres i tråd med reglene i avfallsforskriftens kapittel 11. Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Tiltakshaver skal sikre at grunnen ikke lenger er forurenset og at forurenset masse ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø. Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. For terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan som sendes kommunen for godkjennelse. 3 Helse- og miljøfarlige stoffer I bygninger fra tidsrommet 1950 til 1978 ble det ofte brukt materialer meg helse- og miljøfarlige stoffer. Det gjelder alle typer bygg; både boliger, offentlige bygg og industribygg. De siste 20 årene har myndighetene forsøkt å fase ut mange av de mest skadelige stoffene, som f.eks. PCB, asbest, brommerte flammehemmere og kvikksølv. Slike stoffer kan være blandet inn i bygningsmaterialer, som er brukt i stort omfang. For å hindre at rehabiliterings- og rivemassene blir forurenset skal materialer med helse- og miljøfarlige stoffer saneres før arbeidene tar til. Miljøsanering ved rehabilitering og rivning er behandlet i Byggforskserien, Byggforvaltning 700.802. Rehabiliterings-, rive- og transportarbeidene skal utføres av godkjent firma. Arbeidene kan utføres av ett eller flere firma som innehar nødvendig kompetanse og godkjennelse for hele eller deler av arbeidene. 3.1 Asbest Under materialer som kun er helsefarlige regnes asbest. Asbest er helsefarlig for personer som kommer i kontakt med det og innånder asbeststøv. Asbest representerer således først og fremst et arbeidsmiljøproblem. Asbest er naturlig forekommende i naturen, det er stabilt, det tas ikke opp i næringskjeder og regnes ikke som et miljøfarlig materiale/stoff. Asbestholdige bygningsmaterialer kommer inn under følgende beskrivelser og forskrifter:
Side 7 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Byggforskserien, Byggforvaltning 773.340 «Asbestforekoster i bygninger, påvisning og prøvetaking» Byggforskserien, Byggforvaltning 773.341 «Asbestsanering» Forskrifter om asbest, fastsatt av Arbeidstilsynet 16.8.1991 På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. I Norge er det hovedsakelig benyttet tre typer asbest: Krysotil (hvit asbest) Amositt (brun asbest) Krokidolitt (blå asbest) Asbestforskriften av 2005 stiller strenge krav til hvordan asbestsanering skal utføres. Det er bare firma godkjent av Arbeidstilsynet som kan utføre slikt arbeid. For å hindre frigivelse av asbestfibre finnes tre fremgangsmåter: Fjerning av asbest Innkapsling eller plastring før fjerning Innbygging 3.2 PCB PCB er miljøskadelig og ny bruk er regulert Produktforskriften. PCB har vært forbudt brukt i nyinstallasjoner i Norge siden 1980. PCB ble benyttet til en rekke tekniske formål, ettersom det er ytterst stabile stoffer med en rekke nyttige egenskaper: God isolasjonsevne Stor kjemisk og termisk stabilitet Lite korrosjonsdannende Gode smøreegenskaper Lavt damptrykk Lav brennbarhet Det er kjent at PCB ble benyttet i følgende bygningsdeler: Isolerglassruter produsert frem til 1975 Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling (På utvendig mur og i våte soner frem til ca 1975. Spesielt brukt der bygninger er mye utsatt for fukt.) Gulvbelegg Betong og murpuss (PCB-holdig Borvibet ble blandet i mørtel til puss av bygg og avrettingsmasse på gulv mellom 1960 og 1975) Ulike kabler Alle PCB-holdige lysrørarmaturer skal i henhold til forskrift tas ut av bruk innen 1. januar 2008. Lovverket stiller ikke krav til at maling, puss og fugemasser med PCB, som finnes i bygg, må fjernes.
Side 8 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse 3.3 Klorparafiner Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete, mellomkjedete og langkjedete. Klorparafiner tas lett opp i organismer, har stort potensial for bioakkumulering og brytes sakte ned i naturen. Det kan finnes klorparafiner i vinduslim og gummilister i isolerglassvinduer. Det er trolig mest brukt i perioden 1975 til 1990. 3.4 PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Aluminiumsindustrien og vedfyring er de største kildene til utslipp av PAH. PAH er ofte brukt som avrettingsmasse med støtdemping. 3.5 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 70 ulike stoffer inneholder brom som er brannhemmende. Bromerte flammehemmere kan ha alvorlige effekter både for helse- og miljø. De bromerte flammehemmere penta-bde, okta- BDE, og deka-bde er forbudt. HBCDD er foreslått regulert i forbrukerprodukter. TBBPA er klassifisert som miljøskadelig. Bromerte flammehemmere finnes først og fremst i importerte ferdigprodukter. Størsteparten brukes i plastkomponenter i elektriske og elektroniske produkter, for eksempel i: Kretskort PC-eksteriør Kontakter Brytere Både i Norge og globalt er TBBPA den mest brukte bromerte flammehemmere. Bruken av TBBPA og HBCDD har økt, som en følge av forbudet mot penta- og okta-bde. 3.6 KFK- / HKFK- / HFK-gasser KFK og HKFK-gasser er med på å bryte ned ozonlaget, og utfasingen av disse er regulert av bl.a. forpliktelser i Montrealprotokollen av 1987. KFK- og HKFK-gasser er brukt som kjølemedium i kjølemaskiner og kuldemøbler, dessuten til produksjon (oppskumming) av isolasjonsmateriale som PUR, EPS; XPS og XU. Slike isolasjonsmaterialer er brukt bl.a. til isolasjon av kjølerom, røranlegg, under kjellergulv og i baderomsgulv. 3.7 Kobber, krom og arsen Kobber, krom, arsen (CCA) ble tidligere brukt til å impregnere trevirke med; «trykkimpregnering». Slik impregnering gir treverket en grønn farge. Alle tre stoffer er miljøskadelige. Enkelte av stoffene er helseskadelige og giftige. 3.8 Kvikksølv Kvikksølv er svært giftig og fører til skader på sentralnervesystemet. Kvikksølv finnes først og fremst i forskjellig elektrisk utstyr. 3.9 Andre tungmetaller De vanligste tungmetallene som kan forekomme i bygge- og riveavfall er arsen, kobolt, bly, kadmium, kobber, sink, krom og nikkel. Konsentrasjoner utover naturlig nivå i de ulike stoffene i bygge- og riveavfallet kan føre til helse- og miljøskade. Det er først når bygge- og riveavfallet skal deponeres at normverdier for forurensede masser må legges til grunn.
Side 9 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse 3.10 Olje, maling og kjemikalier Olje er miljøskadelig og meget tungt nedbrytbart i naturen. Maling og kjemikalier er ofte giftige både for mennesker og miljø. Olje, maling og kjemikalier skal behandles som farlig avfall. Maling og kjemikalier på bokser og i spann skal leveres inn som farlig avfall i originalemballasjen. 3.11 Ftalater Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen er også klassifisert som miljøskadelige, og enkelte ftalater er definert som farlig avfall. Det gjelder for golvbelegg produsert fram til slutten av 1990-tallet. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og de finnes i mange produkter vi omgås daglig. De mest skadelige ftalatene ble forbudt i leker og småbarnsprodukter fra 1. januar 2007. 3.12 Elektrisk - og elektronisk avfall Stoffer som bly, brom, kvikksølv, asbest, PCB, svovelheksafluorid m.fl. finnes i utstyr som leverer, behandler, bruker eller viderefører elektrisk strøm. Når elektrisk og elektronisk utstyr kasseres i forbindelse med rehabilitering eller rivning, blir det definert som EE-avfall. Det er noen få komponenter i det elektriske utstyret som er helse og/eller miljøskadelig. Å vite akkurat hvilke apparater og installasjoner som inneholder helse og/eller miljøskadelige komponenter, og akkurat hvor i apparatet komponenten sitter, krever mye kunnskap. Derfor skal alt EE-avfall leveres adskilt fra øvrig avfall til godkjent mottak for EEavfall, som for eksempel kan være kommunale avfallsmottak. Levering av EE-avfall skjer normalt vederlagsfritt. Det godkjente mottaket vil så sørge for at EEavfallet videresendes til godkjente behandlingsanlegg, hvor de miljøskadelige komponentene blir fjernet fra EE-avfallet før resten går til material- eller energigjenvinning. Det er viktig at alt EE-avfall leveres inn til godkjent mottak. 4 Kartlegging Kartlegging av bygningsmasse ble gjennomført 6.1.2011 av Espen Viddal fra HR Prosjekt AS og Joar Hovda fra Multiconsult AS. Prøvetaking ble utført samme dag. For bygningsmassen ble det gjennomført en visuell befaring med tanke på helse- og miljøfarlige stoffer, som angitt nedenfor. Det er ikke foretatt kartlegging av skjulte tekniske anlegg. Det er heller ikke foretatt betongkjerneprøver. Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige materialene som ble funnet under kartleggingen, utover merking av prøvetakingssted. En slik merking av alle flater bør utføres før miljøsaneringen tar til. Helse- og miljøfarlige stoffer som det letes etter i bygningsmassen: Asbest: Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse Bly: Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier Bromerte flammehemmere: Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr.tekstiler/tepper Halon: Brannslukningsanlegg
Side 10 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Kadmium: Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. KFK- og HKFK-gasser: Kjøleanlegg, eldre isolasjonsmateriale skummet med slike gasser Klorparafiner Kobber-krom-arsen (CCA): Trykkimpregnert trevirke Kreosot: Kreosotimpregnert trevirke (utvendig) Kvikksølv: Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser Olje, maling og kjemikalier: Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker PAH: Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester PCB: Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss PFAS: Brannslukningsanlegg med AFFF-skum 5 Prøvetaking Oversikt over prøvetakingssteder i bygget (prøve 4 og 6 ble tatt i byggets kjeller/tilfluktsrom, og er derfor ikke avmerket i byggets plan):
Side 11 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Det ble i løpet av kartleggingen tatt 2 prøver av utvendig overflatebehandling, 2 prøver av innvendig gulvbelegg og 2 prøver av innvendig maling. Ellers ble det gjennom visuell inspeksjon avdekket ftalatholdige vinduer av type Hole Isoler (195 og 0992) i hele bygget fra 1968, sannsynligvis ftalatholdige umerkede vinduer i tilbygg samt takvinduer i mellomgang, og enkelte originale Glaverbel vinduer som høyst sannsynlig er enten PCB-, asbest-, eller blyholdige. Totalt har bygget 66 vinduer og 12 felt i takvindu som skal behandles som farlig avfall. Ellers ble det observert sannsynlige blyskjøter i soilrør av støpejern (lite omfang), og lekeapparater og lignende av trykkimpregnert virke samt fallmatter og bildekk av syntetisk gummi. Sistnevnte fraksjoner av trykkimpregnert trevirke og syntetisk gummi skal kildesorteres i egne fraksjoner. Kartlegging av bygningsmasse resulterte i følgende prøvetaking: Prøvetaking, prøve 1: Utvendig maling og puss på teglsteinsvegg: Prøvetaking, prøve 2 maling: Utvendig trekledning:
Prøvetaking, prøve 3 gulvbelegg: Lager 1. etasje Side 12 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Prøvetaking, prøve 4 gulvmaling: Gangareal og tilfluktsrom i kjeller: Bilde mangler Prøvetaking, prøve 5 gulvbelegg: Gangareal 1. etasje
Side 13 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Prøvetaking, prøve 6 veggmaling: Betongvegger i gangareal og lager i kjeller: 6 Funn og analyseresultater helse- og miljøfarlige stoffer Det er sendt inn prøver fra bygningene til analyse hos laboratoriet Eurofins, og resultat av analysene ligger vedlagt i vedlegg 1. Det tas forbehold om at bygningene kan inneholde andre helse- og miljøfarlige stoffer som ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Risikoen for forekomster av trykkimpregnert trevirke og asbestholdige bygningsplater eller lignende inne i konstruksjonen anses som moderat. Dersom man under rivning skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er miljøfarlige stoffer. 6.1 Asbest Det er ikke mistanke om forekomster av asbest i noen av bygningselementene, og prøveresultatene viser ikke asbest i gulvbelegg eller lim. For ordens skyld vil vi derfor understreke at man erfaringsmessig ofte finner mer asbest under selve rivingen enn man vil være i stand til å avdekke under miljøkartleggingen. Dette skyldes at asbest (for eksempel i form av asbestholdige bygningsplater) ofte ble bygd inn i selve bygningskonstruksjonen; for eksempel i vegger og sjakter. Det bør utvises forsiktighet ved rivning. 6.2 PCB Minst 2 vinduer er stemplet Glaverbel, og inneholder høyst sannsynlig PCB. For ordens skyld påpekes det at alle malingsprøvene hadde innhold av PCB7 over forurensingsforskriftens normverdi, og kan således karakteriseres som lavforurensede masser, men under grensen for farlig avfall. 3 av disse prøvene er knyttet til maling på betong eller tegl, og disse delene av konstruksjonen skal derfor leveres inn til godkjent avfallsmottak som lavforurensede masser da det neppe er regningssvarende å fjerne malingen fra underlaget.
6.3 Klorparafiner Det er ikke mistanke om klorparafiner i noen av bygningselementene. 6.4 PAH Vi har ikke avdekket forekomster i bygningen. Side 14 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse 6.5 Bromerte flammehemmere Det er ikke mistanke om forekomster i bygningene. 6.6 KFK- / HKFK- / HFK-gasser Det er ikke mistanke om forekomster i bygningene. 6.7 Kobber, krom, arsen (CCA) Det er ikke mistanke om forekomster i bygningene. Det kan ikke utelukkes at det dukker opp CCA-impregnert, eller i det minste kobberimpregnert materialer i riveprosessen, dette skal i tilfelle behandles som spesialavfall og leveres godkjent mottak. Diverse lekeapparater på utendørsområdet er laget av kobberimpregnert materiale og skal således behandles som spesialavfall. 6.8 Kvikksølv Det er ikke mistanke om forekomster i bygningene (Installasjoner som er EE-avfall er ikke kontrollert). 6.9 Andre tungmetaller Det er påvist sannsynlige blyskjøter i soilrør av støpejern. Disse saneres ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. Gulvmaling i kjeller har svært høye konsentrasjoner av bly, og det vil være hensiktsmessig å fjerne denne malingen fra underlaget da det er snakk om bare noen titalls kvadratmeter. 6.10 Olje, maling og kjemikalier Vi har ikke avdekket forekomster i bygningene. 6.11 Ftalater Begge prøvene av gulvbelegg (både det som sannsynligvis er fra byggeår og det som er av nyere dato) inneholder mengder av DEHP som er over grensen til farlig avfall. Det er derfor grunn til å tro at alt gulvbelegg i 1. etasje (i underkant av 600 m 2 ) er farlig avfall. 6.12 Elektronisk- og elektrisk avfall Det er avdekket en del elektrisk og elektronisk avfall i tiltaket, og dette skal leveres godkjent mottak. 6.13 Byggegrunn Vi har ikke indikasjoner på at det finnes forurensninger i byggegrunn, det må kontrolleres nøye i gruven under heisen når denne rives.
Side 15 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse 7 Miljøsaneringsbeskrivelse Det skal saneres etter gjeldende lover og forskrifter der det er gjort funn av farlig avfall og EEavfall. Farlig avfall og EE-avfall kildesorteres i tydelig merkede oppsamlingsenheter, og håndteres forsvarlig på byggeplassen, og leveres til godkjente mottak. Etter at stoffene er fjernet forsvarlig fra bygget må de leveres inn til mottak for farlig avfall eller godkjent deponi. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. For kontrollens skyld er det derfor viktig å kreve at riveentreprenøren skal få kvittering for hver fraksjon. Kvitteringen skal vise: Innleveringssted (firma) Fraksjon Mengde Leveringstidspunkt I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for transport av farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å få inn kvitteringer, oppbevare og systematisere disse, og sette opp en samlet oversikt over virkelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt de systematiserte kvitteringene, overleveres prosjektleder når bygget er ferdig miljøsanert. Dette er i henhold til Byggherreforskriftens krav om avfallshåndtering (Byggherreforskriften, 9, ledd g). I det følgende gir vi en oversikt over sanering av de mest vanlige avfallstypene, ikke bare spesialavfall oppdaget under befaring. 7.1 Asbest Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak. 7.2 PCB Arbeid med PCB-forurenset materiale må gjøres av kvalifiserte fagpersoner. Ved rivning av bygning med PCB-holdige materialer skal hele arealet saneres. For eksempel ved å merke av i denne rapporten og la den følge bygningens FDV-dokumentasjon. PCB-holdige vinduer tas ut hele med ramme. Plasseres stående i container eller lastebil dette for at glasset ikke skal knuse, noe som er svært viktig for videre behandling. Leveres til godkjent avfallsmottak som PCB-holdig isolerglassvindu.
Side 16 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse 7.3 Klorparafiner Ved rivning av bygning med Klorparafiner-holdige materialer skal hele arealet saneres. For eksempel ved å merke av i denne rapporten og la den følge bygningens FDVdokumentasjon. 7.4 PAH Dersom man under rivning av bygget støter på PAH-holdig belegg f. eks. på, må dette skrapes eller freses av, legges i plastsekker som tapes igjen og leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av PAH. 7.5 KFK-/ HKFK-/ HFK-gasser Dersom man under rivning av bygget støter på markisolasjon under betonggulv og lignende, sorteres dette ut og legges i egen container. Leveres som farlige avfall med KFK/HKFK/HFKgass. 7.6 Kvikksølv (Lysrør, sparepærer og kvikksølvdamplampepærer) Fremgangsmåten for miljøsanering av elektronisk og elektrisk avfall er angitt i pkt. 7.10. Kvikksølvholdige termostater skal demonteres og legges i en egnet beholder/eske for å sikre at ikke kapillærrøret sprekker. 7.7 Andre tungmetaller Bygge- og riveavfall med konsentrasjoner over SFTs normverdier må leveres til godkjent mottak for forurensede masser. SFTs normverdier står beskrevet i Forurensningsforskriften vedlegg 1. 7.8 Olje, kjemikalier og maling, samt tanker for slike stoffer Olje, kjemikalier og maling samles inn og settes i originalemballasjen i store plastkasser slik at eventuelt spill / lekkasjer ikke forurenser bygningen. Disse leveres så inn til godkjent mottak for farlig avfall. Det er viktig at produktene leveres i originalemballasjen. 7.9 Ftlater Ftalatholdig gulvbelegg behandles som farlig avfall, og leveres til godkjent mottak som ftalatholdig gulvbelegg i egen fraksjon. PCB-holdige vinduer tas ut hele med ramme. Plasseres stående i container eller lastebil dette for at glasset ikke skal knuse, noe som er svært viktig for videre behandling. Leveres til godkjent avfallsmottak som ftalatholdig isolerglassvindu. 7.10 Krom, kobber og arsen (CCA) Impregnert trevirke sorteres ut fra annet trevirke og leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall (også kobberimpregnert trevirke). 7.11 Elektrisk og elektronisk utstyr Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i 5 fraksjoner: Større, robuste enheter som ikke skader hverandre
Side 17 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Mindre eller knuselige enheter Lysstoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall Andre lyskilder Kabler og ledninger Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ved behandling av alle typer kjølemøbler er det viktig at ikke kjøleribbene på baksiden av apparatet skades. 7.12 Byggegrunn Det er ingen indikasjoner på at det finnes forurensede masser i byggegrunnen, dersom det skulle dukke opp forurensede masser, må det i henhold til forurensningsforskriften utarbeides en tiltaksplan for før det graves eller bygges videre på massene. Forurensede masser skal leveres til godkjent mottak. 8 Oppsummering 8.1 Bygningsmasse Bygningen inneholder en del materialer med innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer, der de viktigste forekomstene er EE-avfall, gulvbelegg, trykkimpregnert trevirke og samtlige vinduer, samt mindre mengder bly i soilrør og gulvmaling. I tillegg er der noen fraksjoner av tungt rivningsavfall som er hensiktsmessig å levere til avfallsmottak som lavforurensede masser. Funnene er oppsummert med anslag av mengder i tabellen under. Sted og bygningsdel Undersøkt stoff Resultat Kommentar Elektrisk og elektronisk IKKE ANALYSERT EE-avfall Farlig avfall, se kap utstyr i hele tiltaksområdet 7.11 Soilrør i vaskerom/lager U- etasje Vinduer (totalt 66 stk + 12 glassfelt i takvindu) Gangareal/tilfluktsrom underetasje (<80 m 2 ) Gulvareal hele 1. etasje (<600m 2 ) Betongvegger i kjeller og utvendige teglsteinsvegger i første etasje Utvendig hvitmalt kledning Utvendige lekeapparater (kobberimpregnert IKKE ANALYSERT blyskjøter Kildesorteres før levering mottak. IKKE ANALYSERT Ftalatholdig (og minst 2 stk sannsynligvis PCB-holdig) Farlig avfall, se kap 7.9 og 7.2 gulvmaling blyholdig Farlig avfall, se kap 7.7 gulvbelegg DEHP Farlig avfall, se kap 7.9 maling/evt. puss PCB7-verdier over normverdier veggmaling IKKE ANALYSERT PCB7-verdier over normverdier Sannsynligvis kobberimpregnert Betong/tegl kildesorteres før levering mottak som lavforurensede masser Kildesorteres før levering mottak. Kildesorteres før levering mottak.
trevirke ca 500 kg) Falldekke av gummi og bildekk (ca 300 kg) IKKE ANALYSERT Side 18 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse Kildesorteres før levering mottak. 8.2 Byggegrunn Det er ikke påvist forurensning i byggegrunnen. Espen Viddal Joar Hovda HR Prosjekt AS Multiconsult AS Vedlegg: 1. Eurofins ETN AS Analyserapport ftalater, PCB og tungmetall 12.03.2014