Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Serbia. herunder iverksetting av

Like dokumenter
Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Bosnia-Hercegovina. Herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Ukraina. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Albania. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Peru. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Montenegro. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Hong Kong, Kina. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge og Sveits) Costa Rica og Panama

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Georgia

Innst. 228 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 41 S ( )

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Tunisia

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Canada. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) L i b a n o n

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Singapore

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits)

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) J o r d a n

herunder iverksetting av Bilateral landbruksavtale mellom Norge og Mexico

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) E g y p t

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Chile

1. INNLEDNING 1.1 Generelt 1.2 Ikrafttredelse 1.3 Tolltariffen preferansetollsatser 1.4 GSP-systemet 1.5 Praktiske tiltak

Iverksetting av frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) M a r o k k o. herunder iverksetting av

Innst. 266 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 67 S ( )

Høringsnotat GSP (Generalized System of Preferences) nye opprinnelsesbevis fra 2017 REX-systemet

VEDLEGG VII OMTALT I ARTIKKEL 2.4 VEDRØRENDE HANDELSFASILITERING

Søknad om autorisasjon til å utferdige fakturaerklæringer som godkjent eksportør

VEDLEGG IV OMTALT I ARTIKKEL 14 HANDELSFORENKLINGER

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING

DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA,

St.prp. nr. 16 ( )

Innst. 99 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 132 S ( )

VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 13 HANDELSFORENKLINGER

St.prp. nr. 60 ( )

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Republikken Korea (Sør-Korea)

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING

RAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN. Morten Harper Utredningsleder Nei til EU

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

Prop. 63 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

St.prp. nr. 62 ( )

TOLKNINGSVEDLEGG TIL FRIHANDELSAVTALEN MELLOM CANADA STATENE I DET EUROPEISKE FRIHANDELSFORBUND (ISLAND, LIECHTENSTEIN, NORGE OG SVEITS)

St.prp. nr. 29 ( )

Prop. 67 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

St.prp. nr. 59 ( )

Prop. 52 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Frihandelsavtaler og norsk landbruk. MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse

Prop. 35 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING

St.prp. nr. 6 ( )

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

innovasjonnorge.no Opprinnelsesregler Veileder i bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis

IMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import

VEDLEGG VII NEVNT I ARTIKKEL 2.11 HANDELSFASILITERING

Kongsberg Logistikkforum Hvor kommer varene dine fra?

Matvareimporten Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

St.prp. nr. 4 ( )

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Vedlegg B. Vedrørende gjensidig administrativ bistand i tollsaker

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

Høring av forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer

VEDLEGG IV REFERERT TIL I ARTIKKEL 14 HANDELSFASILITERING. Artikkel 1. Generelle prinsipper

SPESIELLE BESTEMMELSER SOM AVVIKER FRA BESTEMMELSENE FASTSATT I TILLEGG I INNHOLD. Spesielle bestemmelser for bilateral handel

Fastsettelse av forskrift om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved import av industrielt bearbeidede landbruksvarer

VEDLEGG VI. OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

St.prp. nr. 55 ( )

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2004. av 26. april om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

Innst. 283 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 107 S ( )

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

MVA, toll og særavgifter

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Om samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge, Island og Sveits om Sveits tilknytning til Schengen- og Dublin-samarbeidet (Trepartsavtalen)

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Omberegningssøknader. Logistikk- og Transportindustriens Landsforening. Tollregionen Oslo og Akershus, Omberegningskontoret

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

VEDLEGG I OMTALT I AVTALENS ARTIKKEL 2.2 OPPRINNELSESREGLER OG TOLLPROSEDYRER (ADMINISTRATIVT SAMARBEID)

Artikkel 1 Målsetting. Artikkel 2 Anvendelsesområde

IMPORT OG EKSPORT DAGENS HANDEL

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 188/1999 av 17. desember om endring av EØS-avtalens protokoll 4 om opprinnelsesregler

Medlemskap eller handelsavtale?

Nr. 27/292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1788/2001. av 7. september 2001

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

Vedlegg I DEFINISJON AV BEGREPET OPPRINNELSESPRODUKTER OG METODER FOR ADMINISTRATIVT SAMARBEID Innhold:

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

WTO.

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

Ot. prp. nr. 42 ( )

Vedlegg 3. Artikkel 1. Definisjoner. Artikkel 2. Opprinnelseskriterier. fremstilt der i sin helhet i henhold til artikkel 4 i dette vedlegg;

St.prp. nr. 86 ( )

KONVENSJON OM EN FELLES TRANSITTERINGSPROSEDYRE

Innst. 241 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 63 S ( )

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

FELLESERKLÆRINGER FRA PARTENE I AVTALEN FELLESERKLÆRING OM SAMTIDIG UTVIDELSE AV DEN EUROPEISKE UNION OG DET EUROPEISKE ØKONOMISKE SAMARBEIDSOMRÅDE

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 107/2005. av 8. juli om endring av enkelte vedlegg og protokoll 31 til EØS-avtalen

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 114/2000 av 22. desember om endring av EØS-avtalens protokoll 4 om opprinnelsesregler

Transkript:

Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 01.06.11 Deres dato: Saksbehandler: Helene Hval Vår ref: 2010/30002 Deres ref: t: 22 86 04 73 f: 22 86 02 24 Ark. nr: 756.0 Serbia RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET OG NÆRINGSLIVET Vedr.: Iverksetting av Frihandelsavtalen EFTA-Serbia Utgitt på nett og som særtrykk Iverksetting av Frihandelsavtale mellom EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) og Serbia herunder iverksetting av Bilateral landbruksavtale mellom Norge og Serbia Per 1. juni 2011

Side 2/9 1. INNLEDNING 3 1.1 Generelt 4 1.2 Ikrafttredelse 4 1.3 Tolltariffen preferansetollsatser 4 1.4 Praktiske tiltak 5 2. NÆRMERE OM AVTALENES INNHOLD 5 2.1 Frihandelsavtalen EFTA-Serbia 5 2.2 Norge/Land-avtalen for landbruksvarer 6 2.3 Tollmyndighetenes forpliktelser 6 3. FRIHANDELSOMRÅDET EFTA-Serbia 6 4. NÆRMERE OM VAREOMFANGET 7 a) Produkter som hører under kapitlene 25-97 i HS-nomenklaturen (tolltariffen)7 b) Fisk og andre marine produkter 7 c) Bearbeidede landbruksprodukter 7 d) Landbruksprodukter omfattet av den bilaterale landbruksavtalen 7 5. IMPORT/EKSPORTRESTRIKSJONER 7 6. TOLLPREFERANSENE 7 6.1.1 Frihandelsavtalen 7 6.1.2 Den bilaterale landbruksavtalen 8 7. VILKÅR FOR PREFERANSETOLLBEHANDLING 8 8. OPPRINNELSESREGLENE 8 8.1 Generelt 8 8.2 Opprinnelsesbevis 9 VEDLEGG Vedlegg 1 PROTOKOLL B - OPPRINNELSESREGLENE Vedlegg 2 PROT. B, VEDLEGG II PRODUKTSPESIFIKKE REGLER OG LISTEREGLER Vedlegg 3 OPPRINNELSESBEVIS Vedlegg 4 LANDBRUKSAVTALE MELLOM SERBIA OG NORGE Vedlegg 5 BEARBEIDEDE LANDBRUKSPRODUKTER Vedlegg 6 FISK OG ANDRE MARINE PRODUKTER Vedlegg 7 TOLLNEDTRAPPING

Side 3/9 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Forhandlingene mellom EFTA-statene og Serbia har foregått på embetsnivå i Beograd i perioden april 2009 til juli 2009. Forhandlingene ble avsluttet i juli 2009, og avtalen ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Genève 17. desember 2009. EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner det er blitt enighet om etter forutgående interne EFTA-møter. Forhandlingene ble ledet av Norge på vegne av EFTA. Den etterfølgende tiden har vært nyttet til oversettelser og nasjonale ratifikasjoner. På norsk side har forhandlingene vært ledet av Nærings- og handelsdepartementet. Landbruks- og matdepartementet har fremforhandlet den bilaterale avtalen mellom Norge og Serbia om ubearbeidede landbruksvarer. Representanter fra den faste norske delegasjonen i Genève har bistått Nærings- og handelsdepartementet i forhandlingene om markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk. Finansdepartementet, ved Toll- og avgiftsdirektoratet, har forhandlet frem bestemmelsene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Nærings- og handelsdepartementet har med bistand fra Utenriksdepartementet fremforhandlet de horisontale og institusjonelle bestemmelsene i avtalen. Hovedmålsettingen med frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Avtalen er et instrument for å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen i Serbia og regionen for øvrig. Forhandlingsresultatet innebærer at EFTA-statene har fått de samme handelsbetingelsene som EU. Serbia signerte en assosieringsavtale med EU 29. april 2008. Frihandelsavtalen omfatter handel med industrivarer, herunder fisk og andre marine produkter, bearbeidede landbruksvarer, konkurransespørsmål og immaterielle rettigheter. Videre inneholder avtalen basisbestemmelser for investeringer, offentlige anskaffelser og tjenester. Det er også inngått egne avtaler mellom hver av EFTA-statene og Serbia om handel med landbruksprodukter som inngår som del av frihandelsavtalen. Avtalen gir Norge forbedret markedsadgang for industrivarer, landbruksvarer og fisk. Frihandelsavtalen innebærer bedret markedsadgang for norsk eksport ved at Serbia skal fjerne all toll for industrivarer senest fire år etter avtalens ikrafttredelse. I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sitt engasjement og respekt for miljøhensyn, grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og næringslivets samfunnsansvar. Norske næringsinteresser i Serbia er i første rekke knyttet til telekommunikasjon. Ved Telenors oppkjøp av Mobi 63 for 1,513 mrd. euro i juli 2006 har Norge etablert seg som en av de viktigste utenlandske investorene i landet. Norges samhandel med Serbia er begrenset og sank betydelig i 2009 i forhold til 2007 og 2008. Den totale verdien på samhandelen var i 2009 på 87 millioner NOK, mot 213 millioner NOK året før. Verdien på norsk eksport utgjorde 59 millioner NOK i 2009, og 122 millioner NOK i 2008. Blant de viktigste norske eksportartiklene er kunstgjødsel, elektriske maskiner, andre maskiner, reaktorer, transportmidler og kjemiske produkter. Fra Serbia importerte Norge i hovedsak elektriske maskiner, aluminium og aluminiumsprodukter, klesplagg, frukt og nøtter. Det er ventet at handelen vil øke som en følge av frihandelsavtalen. En Blandet komité skal etableres og vil få ansvaret for å overvåke og videreutvikle avtalen. Det etableres også en Underkomité for opprinnelsesregler og handel med varer.

Side 4/9 1.2 Ikrafttredelse Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Serbia settes i verk med virkning fra 1. juni 2011. Landbruksavtalen mellom Norge og Serbia settes i verk fra samme dato. Varer innført til Norge den 1. juni 2011 og senere, som ved fremleggelse av tilfredsstillende opprinnelsesbevis kan dokumenteres å være opprinnelsesprodukter fra Serbia i henhold til disse avtalene, og som fyller de øvrige vilkår som er fastsatt i avtalene, kan innrømmes preferansetollbehandling fra 1. juni 2011 i samsvar med de tollsatser som følger av de avtalte konsesjoner. Avtalen iverksettes fra samme tidspunkt også for Island. Liechtenstein og Sveits har allerede iverksatt sin avtale med Serbia fra 1. oktober 2010. Preferansetollsatser for innførsel av varer med opprinnelse i Serbia er lagt inn i Tollvesenets elektroniske deklarasjonssysten TVINN. På bakgrunn av denne frihandelsavtalen inngått mellom EFTA-landene og Serbia, samt den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Serbia, er følgende landgruppe opprettet i TVINN: TRS. På innførselsdeklarasjonen (Enhetsdokumentet) skal det i rubrikk 36 anmerkes P. 1.3. Tolltariffen preferansetollsatser De preferansetollsatser som følger av de her inngåtte avtaler med Serbia, er gyldig fra 1. juni 2011 i Tollvesenets ekspedisjonssystem TVINN. Preferansetollsatsene for varer med opprinnelse i Serbia inntas i den elektroniske utgaven av tolltariffen (nettversjonen) sammen med preferansetollsatsene for de øvrige avtaleland snarest mulig. Den trykte utgaven av tolltariffen vil bli oppdatert med virkning fra 1. januar 2012. 1.4. GSP-systemet GSP- systemet er et viktig verktøy for å gi særfordeler til utviklingsland i verdens handelssystem. Norge har implementert et omfattende system til fordel for utviklingslandene. Når en handelsavtale blir inngått mellom EFTA-statene og et land som nyter godt av GSP-systemet for utviklingsland (som for eksempel Serbia), så blir GSP-preferansene for landet avviklet ved handelsavtalens iverksetting. Det er norsk praksis at det gis en kort overgangstid på 3 måneder (hvor begge systemer virker parallelt) ut fra praktiske hensyn for varer som er underveis. Dette innebærer at GSP-systemet med Serbia opphører med virkning fra 1. juni 2011, og at det i en overgangstid på 3 måneder vil kunne innføres opprinnelsesprodukter fra Serbia, vedlagt et GSPsertifikat Formular A inntil 1. september 2011. Etter dette tidspunkt skal kun frihandelsavtalens (og landbruksavtalens) bestemmelser gjelde. 1.4 Praktiske tiltak Det vil ikke bli laget en egen håndbok beregnet på preferansesamhandelen mellom EFTA-statene og Serbia, men en opprinnelsesveileder som tar for seg bruken av reglene i opprinnelsesprotokollen til denne avtalen og tilsvarende andre EFTA-avtaler finnes på www.toll.no. Tollregionene kan bestille Stortingsproposisjon nr. 41S (2010-2011) ved henvendelse til Statens forvaltningstjeneste, og finnes ellers på internett www.regjeringen.no (se under Utenriksdepartementet). Iverksettingsrundskrivet finnes på www.toll.no under Innførsel/ Frihandel. Tollvesenet bes veilede norske eksportører, importører og speditører/transportører på beste måte, bl.a. ved å henvise til Tollvesenets nettsider og ev. ved henvisning til dette iverksettingsrundskrivet. Avtalene blir offentlig kunngjort av Utenriksdepartementet etter vanlig prosedyre. Norske eksportører og andre næringsdrivende kan også bestille et enkelteksemplar av proposisjonen med vedlegg ved henvendelse til Akademika, avd. for offentlige publikasjoner

Side 5/9 (tlf. 22 18 81 00, faks 22 18 81 01 eller e-post offpubl@akademika.no), jf. også internett www.regjeringen.no. Tollvesenet kan på forespørsel gi norske eksportører opplysninger om bl.a. avtalens vareomfang og hvilke opprinnelsesregler som gjelder for konkrete produkter beregnet på eksport fra Norge til Serbia. 2. NÆRMERE OM AVTALENES INNHOLD 2.1. Frihandelsavtalen EFTA-Serbia Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia vil være et bidrag til å støtte opp om den demokratiske og økonomiske utviklingen i landet og regionen for øvrig. Gjennom avtalen er Norge sikret gode betingelser for handelen med industrivarer inkludert fisk, som innebærer EUbehandling og parallellitet. Resultatet gir også visse muligheter for økt handel med jordbruksvarer. For bearbeidede jordbruksprodukter har vi fått tilfredsstillende markedsadgang for de varer som er viktigst for EFTA. For ubearbeidede jordbruksvarer har Norge har fått bedre markedsadgang inn til Serbia for spesielt kjøtt, ost og akevitt. Videre fikk EFTA gjennomslag for at partene ikke kan treffe anti-dumpingtiltak mot hverandre. Dette var et høyt prioritert og prinsipielt viktig spørsmål for Norge i forhandlingene. Opprinnelsesreglene er tilnærmet identiske med reglene som finnes i andre frihandelsavtaler mellom europeiske parter og bestemmelsene om handelsfasilitering gir partene viktige retningslinjer og forpliktelser overfor næringslivet hva gjelder informasjon og forutsigbarhet. Avtalen inneholder 8 kapitler, 7 vedlegg og 2 protokoller som er en integrert del av frihandelsavtalen. I tilknytning til frihandelsavtalen er det forhandlet frem separate bilaterale landbruksavtaler for ubearbeidede landbruksvarer mellom de enkelte EFTA-stater og Serbia. I avtalens fortale stadfester partene blant annet sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettssikkerhet, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og anti-korrupsjon. Aktiv deltakelse i integrasjonsprosessen mellom Europa og Middelhavsregionen fremheves også. Av frihandelsavtalens (EFTA-avtalens) ulike vedlegg og protokoller nevnes her: Vedlegg I lister de produktene fra kapitlene 25-97 i HS-nomenklaturen som er unntatt fra det generelle tollfritaket i artikkel 8. Vedlegg II lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med fisk og andre marine produkter. Vedlegg III inneholder Serbias tollnedtrappingsliste for industrivarer. Vedlegg IV inneholder partenes forpliktelser når det gjelder handelsfasilitering. Vedlegg V inneholder mandat for komiteen for opprinnelsesregler, tollprosedyrer og handelsfasilitering. Vedlegg VI inneholder bestemmelser om beskyttelse av immaterielle rettigheter. Vedlegg VII inneholder en overgangsordning for de bestemmelser i avtalen som skal styres av WTO-bestemmelsene inntil Serbias tiltredelse i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Protokoll A lister partenes forpliktelser når det gjelder handel med bearbeidede landbruksprodukter.

Side 6/9 Protokoll B inneholder opprinnelsesregler og bestemmelser om administrativt samarbeid. Norsk erklæring Norge vil avgi en erklæring som presiserer bakgrunnen for at avtalens bestemmelse om investeringsbeskyttelse kun skal gjelde mellom Sveits, Island og Liechtenstein på den ene siden og Serbia på den andre siden. Erklæringen understreker at grunnen til dette er at Norge for tiden ikke inngår internasjonale avtaler om investeringsbeskyttelse. 2.2 Norge/Serbia-avtalen for landbruksvarer Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet. Det er derfor fremforhandlet bilaterale landbruksavtaler mellom Serbia og hver av EFTA-statene om handel med slike varer. Frihandelsavtalens artikkel 1.1 viser til at de bilaterale landbruksavtalene er en integrert del av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia. Frihandelsavtalen og den supplerende landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille GATT-avtalens artikkel XXIV om at frihandelsavtalen skal omfatte den vesentlige delen av samhandelen. Landbruksavtalen mellom Norge og Serbia inneholder lister over tollkonsesjoner fra norsk og Serbias side. I samsvar med bestemmelsene i den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Serbia gjelder opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia også for varene omfattet av den bilaterale landbruksavtalen. Avtalen inneholder en klausul som forplikter partene, innenfor deres respektive landbrukspolitikk, til å søke å oppnå ytterligere tollreduksjoner for handelen med landbruksvarer. Avtalen trer i kraft samtidig som frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia trer i kraft mellom Norge og Serbia. 2.3 Tollmyndighetenes forpliktelser Avtalepartenes tollmyndigheter har rett til å kontrollere at tollpreferanser kun blir innrømmet (beregnet) i samsvar med bestemmelsene i de to omtalte avtalene samt at andre tollmessige forhold blir overholdt. Vareomfanget i de to avtalene fremkommer av dette rundskrivet. Preferansetollbehandling ved innførsel til Norge kan bare innrømmes (deklareres og beregnes) for varer med såkalt frihandelsstatus (dvs. opprinnelsesprodukter ) som det foreligger tilfredsstillende opprinnelsesbevis for. Ved eksport fra Norge av varer som er preferanseberettiget i henhold til denne frihandelsavtalen skal Tollvesenet i samsvar med fastlagte rutiner kontrollere opprinnelsesbevis og kontrollere at disse kun utferdiges i samsvar med avtalens bestemmelser. Tollvesenets kontroller kan foretas på eksporttidspunktet for varene eller i etterhånd. Tollmyndighetene har rett til å kontrollere firmaenes regnskaper og alle forhold omkring produkter som det er utferdiget opprinnelsesdokumentasjon for under denne avtalen. Tollmyndighetene i avtalelandene skal gjensidig informere hverandre om bl.a. resultater fra slike etterkontroller av opprinnelsesbevis foretatt etter anmodning av kompetente myndigheter i en annen avtalepart. 3. FRIHANDELSOMRÅDET - EFTA/Serbia I følge avtalen omfatter frihandelsområdet alle EFTA-landenes territorier (tollområder) og Serbia, dvs. av følgende landområder: Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Serbia. Svalbards territorium er omfattet av avtalens geografiske virkeområde for så vidt gjelder bestemmelser relatert til handelen med varer (ikke tjenester).

Side 7/9 Den bilaterale landbruksavtalen gjelder kun mellom Norge og Serbia for innførsel av såkalte basislandbruksvarer til hhv Norge og Serbia. 4. NÆRMERE OM VAREOMFANGET Frihandelsavtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, bearbeidede landbruksprodukter samt fisk og andre marine produkter. Iht. artikkel 6 i frihandelsavtalen EFTA- Serbia (heretter kalt Avtalen) skal denne for så vidt gjelder handel med varer gjelde for: a) Produkter som hører under kapitlene 25 til 97 i HS-nomenklaturen (tolltariffen), unntatt de varer som er oppført i Vedlegg I til Avtalen. Vedlegg I omfatter noen få varer under posisjonene 35.01, 35.02, 35.05, 38.09 og 38.23. Disse nevnte varene er unntatt fra avtalens vareomfang for import til de EFTA-stater eller Serbia som er spesifisert ut for hvert produkt. b) Fisk og andre marine produkter som er oppført i Vedlegg II til Avtalen. Ved innførsel til Norge er det tollfrihet for de produkter som er oppført under artikkel 1 i Tabell 1, og som hører under kap. 2 pos.nr. 02.08 og kap. 3, pos.nr. 05.11, 15.04, 15.16, 16.03, 16.04, 16.05, 23.01, 23.09. c) Bearbeidede landbruksprodukter som er omfattet av Protokoll A til Avtalen. Ved innførsel til Norge er vareomfanget de produkter som er oppført i Tabell 1 til protokoll A. I henhold til Artikkel 2 i Protokollen skal EFTA-statene for produktene i Tabell 1 tilstå Serbia en tollreduksjon i henhold til varelistene som ikke er mindre gunstig enn den som tilstås Det Europeiske fellesskap. Serbia skal gi tollreduksjoner til EFTA-statene i henhold til tabell 2 i protokollen. d) Landbruksprodukter omfattet av den bilaterale landbruksavtalen I henhold til den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Serbia skal Serbia innrømme tollpreferanse for de angitte landbruksprodukter med opprinnelse i Norge, og Norge skal innrømme tollpreferanser for visse varer med opprinnelse i Serbia. Disse produktene er oppført i hhv. vedlegg 1 og 2 til Landbruksavtalen. 5. IMPORT/EKSPORTRESTRIKSJONER Artikkel 10 i avtalen fastslår at artikkel XI i GATT 1994 om kvantitative restriksjoner inkorporeres i avtalen. 6. TOLLPREFERANSENE 6.1.1 Frihandelsavtalen Ved eksport til Serbia av industrivarer med opprinnelse ( opprinnelsesstatus ) i et EFTA-land (for eksempel Norge), skal Serbia innrømme EFTA-statene tollfri innførsel av de fleste produkter allerede fra iverksettingstidspunktet for avtalen. For en del produkter med opprinnelse i et EFTAland er det imidlertid avtalt overgangsordninger hvoretter tollen skal gradvis trappes ned mot full tollfrihet. Dette gjelder produkter omfattet av Vedlegg VII. Vedlegget, samt tilhørende tabeller er inntatt i Vedlegg 7 til dette rundskriv. Avvikling av tollsatser gjennomføres etter en tidsplan som er fastlagt på forhånd. Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Serbia er asymmetrisk ved at Serbia trapper ned tollsatser for visse industrivarer til 1. januar 2014, mens EFTA-statene innvilger full tollfrihet på industrivarer allerede fra avtalens ikrafttredelse. Noen få industrivarer er unntatt fra avtalen (vedlegg I).

Side 8/9 For fisk og andre marine produkter vises det til avtalens Vedlegg II for nærmere informasjon om vareomfang og tollavvikling. 6.2.2. Den bilaterale landbruksavtalen Ved eksport fra Norge skal Serbia innrømme tollfrihet eller tollreduksjon i samsvar med de tollsatsene som er angitt i den bilaterale avtalen. Det forutsettes at det er norske opprinnelsesprodukter i henhold til opprinnelsesreglene. 7. VILKÅR FOR PREFERANSETOLLBEHANDLING Opprinnelsesreglene i Protokoll B til Avtalen og bestemmelser i nasjonal lovgiving, fastlegger de vilkår som må være oppfylt for at produkter skal være berettiget til preferansetollbehandling i samhandelen mellom EFTA-statene og Serbia. Betingelsene for at et produkt skal være gjenstand for preferansetollbehandling ved innførsel til Norge, er i korte trekk følgende: 1. Krav om preferansetollbehandling må settes frem av importøren (deklaranten) ved tollbehandlingen (fortollingen) av produktene. 2. Produktene må inngå i Avtalens vareomfang (dvs. at konsesjon må være gitt). 3. Produktene må være fremstilt i frihandelsområdet i samsvar med opprinnelsesreglene inntatt i Protokoll B til Avtalen. 4. Forsendelsesregelen fastsatt i Protokoll B må være overholdt. 5. Det må foreligge tilfredsstillende opprinnelsesbevis for produktene i form av en opprinnelseserklæring. 8. OPPRINNELSESREGLENE 8.1 Generelt Opprinnelsesreglene er nedfelt i Avtalens artikkel 7 og Protokoll B til Avtalen. Reglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus). Bestemmelsene protokoll B vedlegg I og II om opprinnelsesregler samt bruk og kontroll av opprinnelsesdokumentasjon gjelder også for landbruksprodukter omfattet av den bilaterale landbruksavtalen inngått mellom Norge og Serbia. Vedlegg IV til Protokoll B regulerer også det administrative samarbeidet mellom avtalepartenes tollmyndigheter, herunder etterkontroller (verifikasjoner) av opprinnelsesbevis. Opprinnelsesreglene er delt inn i to hoveddeler de materielle artikler og listen over spesielle bearbeidingsprosesser som kreves for angitte varer. Visse viktige definisjoner fremkommer av artikkel 1. Det må innenfor avtaleområdet foretas en viss grad av produksjon/bearbeiding for at en

Side 9/9 vare skal anses å ha opprinnelsesstatus i hht. avtalen i et EFTA-land (for eksempel Norge) eller i Serbia. 8.2 Opprinnelsesbevis Krav om preferansetollbehandling skal i innførselslandet legitimeres ved fremleggelse av tilfredsstillende opprinnelsesbevis. Ved dette har eksportøren avgitt erklæring om at varene oppfyller vilkårene i opprinnelsesreglene. Et opprinnelsesbevis skal utferdiges i forbindelse med den fysiske utførelsen av varene, på det tidspunkt den reelle eksport har funnet sted eller er sikret. Et opprinnelsesbevis kan bare utferdiges til land som er part i avtalen, for produkter som er omfattet av avtalen og som er opprinnelsesprodukter. Oslo, 31. mai 2011