Gitt til hverandre Fellessamling 9.februar 2014 Visjon: "KF Oslo skal være et voksende fellesskap der vi er gitt til Jesus og hverandre" 2 Kor 8:5 "Men de gav ikke bare slik vi håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det." (Paulus om menighetene i Makedonia. i fbm innsamling av en pengegave til menigheten i Jerusalem, i takknemlighet over at de hadde gitt de evangeliet). A) Gitt til Gud: Uansett hva som skjer rundt oss. Om vi opplever folk som svikter oss, sykdom, skilsmisse, fysisk krig, skittkasting, ufrivillig singel, lang tid før Gud svarer, utfordringer på jobben, fattigdom. Så kan vi stå opp om morgenen med en takknemlighet på innsida som brer seg. Selv om det stormer rundt oss, er Jesus inni oss og føttene våre står på fjell. Vi kan si: Takk for ditt ord står fast, takk for at vi får tilhøre deg, takk for at du er med meg igjennom denne situasjonen, takk for at du bærer meg, styrker meg, gir meg råd. Takk for folka jeg har rundt meg i menigheten. Takk for ditt ord som oppmunterer meg. Takk for at jeg skal være med deg for alltid. Takk at verken død eller liv, engler eller krefter, makter elle myndigheter, ingen kan rive meg ut av din hånd! Takk at du gjennomfører ditt ord, og at det ikke vender tomt tilbake før det har gjennomført det som det sa. Takk at du er Herre, Jesus, og fra evighet av, og likevel elsker du meg. Takk at du elsker meg om alle andre svikter. Takk at for at hos deg har jeg min lønn! Takk at jeg slipper å bekymre meg, mitt i all min bekymring. Takk for at du har nåde nok for hver dag. Gud gir en fred som overgår all forstand og bevarer våre hjerter og tanker i Kristus Jesus (Fil 4:7) Er dere med?? Er det sant? Dette snakka altså Kjartan om forrige gang. Hvis du kjenner at dette er utfordrende, så søk å få tak i det! Selg alt du eier for å få tak i dette! Be Gud om å få en stødig tro. Snakk med folka rundt deg om hva som er utfordrende og les hva som står i Guds Ord. Å gå i tro på det. Si det til deg selv og øv deg på å takke Gud for det selv om det ikke er følelsen du har "øverst i skuffen" Du vet jo at du egentlig tror på det. Når du sier
det og ber det ut i tro, så er det med å styrker troa di (Mer om det en annen gang!). FÅ TAK I DETTE! Gal 2,19b 20: Jeg er korsfestet med Krisus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. B) Gitt til hverandre! 1) Gud ER fellesskap, det er hans natur. Gud er fellesskap. Gud er treenig. Joh 17:23 Sønnen og faderen er ett 1Mos1:26 "La oss skape mennesket i vårt bilde" (1Mos18:2f 3 menn som besøkte Abraham) ( Hvis du trodde Jesus ikke var til før han ble født som et menneske bør du lese Joh1, Ef1, Fil2,6 m.m. ) For Gud er fellesskap det eneste naturlige. Dette står kontrast til et liv borte fra Gud, til syndens natur som er å gjøre seg selv til Herre i livet. Dette er kjernen i individualismen og egoismen som preger verden i dag. F.eks. vil du se at folk skiller seg fordi ekteskapet ikke passet for de akkurat nå. Selrealisering er viktig i verden: Å se bra ut, lykkes i vennegjenger, på jobb, med aktiviteter, oppnå egne mål, bestige fjelltopper og reise kule steder. Dette trenger ikke være galt i seg selv, men Gud ser etter hjertene våre i dette, og vi må være bevisst i at Djevelen prøver å dra oss bort fra Gud også med disse tingene. Altså: Så hver enkelt må tro selv, men vi kan ikke tro i et vakuum vi trenger hverandre. 2) Gud ønsker fellesskap med oss og med hverandre 1 Mos1,28: Gud skapte oss til fellesskap. Han skapte familien og sa: "Fyll jorden og bli mange" 1 Mos 12,2: Han sa til Abrahams: "Jeg vil gjøre deg til et stor folk". v3: I deg skal alle slekter på jorden velsignes. I store deler av GT står det om at Gud ønsker fellesskap og ha sin bolig blant menneskene. 3 Mos 26,3 13: v3: Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem [...] v9: Jeg vil vende meg til dere og gjøre dere fruktbare og tallrike; [...] v11 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere [...]. v12 Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk.
Ef 4,3 6: Gud ønsker enhet Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Gud ønsker at alle kristne skal være ett, være én kropp. Vi snakker om den universelle menigheten som består av alle gjenfødte kristne gjennom verdenshistorien. Når vi snakker om menighet, snakker vi kanskje oftest om den lokale menigheten. Denne har et lokalt lederskap og folk som er gitt til hverandre. En stor del av Paulus undervisning går på hvordan vi skal leve i dette fellesskapet. Gud ønsker ikke splittelse og mange ulike kirkesamfunn. Dette har antagelig oppstått fordi mennesker har vært mer opptatt av seg selv og egen åpenbaring enn av å sette alt inn på å bevare Åndens enhet. Men mange menigheter er derimot ikke nødvendigvis en dum ting. Slett ikke. Ikke hvis det ikke er splittelse. Det kan være en god ting å ha mange lokale menigheter! Vi har ikke mulighet til å stå sammen med alle. For å stå sammen, må vi kjenne hverandre og stole på hverandre. Det å gi seg til hverandre beror på tillit. Da trenger vi nærvær. Det får vi i den lokale menigheten Jesus kjente mange og elsket alle, men han kalte tolv dispipler for å stå nære de og å trene de. Og han stod enda nærmere Peter, Jakob og Johannes som han bl.a. tok meg seg inn for å be i Getsemaene. og på Oljeberget. Og i Luk 10 sendte han de ut to og to, som arbeidslag som jobbet sammen. Fork 4.9 10a: "Det er bedre å være to enn én, de får god lønn for sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp." Så Gud ønsker at vi alle skal være ett! Samtidig er det noen vi står nærmere enn andre. Mer om dette etterhvert. Nå neste punkt. 3) Vi er avhengige av hverandre vi er skapt sånn! Joh 17:11b: Jesus ønsker at vi skal være ett Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett 1.Kor 12,4 27 Vi er en kropp Ånden er virksom i oss på ulike måter Avhengighet: v4: Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme
v7: Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. v13: Vi ble døpt til å være en kropp! v18: Vi har fått den plassen på legemet som Gud ville det v22: De som syntes svakest, nettopp de er nødvendige! v26: Vi lider og gleder oss med hverandre!! 1.Kor 14:26b: når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp Sammen er vi et uttrykk for mangfoldet i Gud! Hebr 10:24: Ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger!! Rom 12,10: Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. (1930: Kappes om å hedre hverandre). 4) Å bli frelst betyr å bli lagt til i fellesskapet Apg 2,37 41: De som ble frelst,døpt, får DHÅ OG ble lagt til i menigheten. Alt henger sammen Peters pakka! v42: De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. v46: Hver dag hold de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene børt de brødet og spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. v47: De var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. "Frelse" = "Bli lagt til" og er ikke bare en personlig greie! Dette er viktig. Mange kristne tenker at tro kun er noe personlig. F.eks. i frankrike er det til dels uakseptabelt å snakke om tro på offentlig, på jobb og til og med bekjente. Jeg har opplevd dette med en fransk kollega som meldte seg helt ut av samtalen når vi penset over på tro. Også i Norge er vi veldig individualistiske og skal helst klare oss selv. Dette er greit for deg, og dette er greit for meg. Alt er fritt, og alle kan velge selv. Vi sier vi respekterer hverandre men det kan gå for langt. Jeg har også hørt at folk er usikre på om familiemedlemmer eller venner er kristne. Noen tenker at det viktigste er mitt eget forhold til Gud, men andre folk er ikke så viktig. Kanskje fordi troe er preget av at Gud har en evakueringsplan (ref. Christians undervisning før jul), hvor vi er fornøyd med at vårt eget navn står i livets bok,. Men Gud har en invanderingsplan! Husk på at i denne verden er det en ånd av individualisme og egoisme som ikke er fra Gud. Hvis vi virkelig bryr oss om andre, involverer vi oss også i hverandres liv, og vi er opptatt av hva vår neste tenker. Og vi ønsker oppriktig det beste for hverandre, og vi ønsker å hjelpe hverandre.
Også gjør vi det på en klok måte, med kjærlighet og visdom. (Vi skal ikke plukke på hverandre, ref bjelken i min nestes øye osv). 2 Tim 2,2: Gi det videre til folk som gir det videre, som gir deg videre Disipling handler om leve nært, over tid, følge hverandre opp 1 Joh 1,7: Vi lever åpent for hverandre en forutsetning for fellesskap Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Menigheten er det beste stedet å vokse med Gud, et sted hvor Jesus kan vinne skikkelse i oss (Gal 4,19) Ef 4,11 13: Sammen skal vi bli det modne mennesket ikke hver for oss! Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde. OK? Så er det hver enkelts tro og bekjennesle som fører til frelse (Rom 10,9). Samtidig er det å bli lagt til i et fellesskap av brødre og søstre, en del av å bli frelst! Så hvis du er frelst må du være lagt til. Så da er spørsmålet Hvor er vi lagt til? 5) Hvor er du lagt til? Hvor tilhører du? Først og fremst et spørsmål du må svare på selv. Vi tror på at denne menigheten skal vokse ved at vi vinner nye. Venner, bekjente, folk vi treffer. Da vil de nye ha en naturlig tilknyttning til oss og til husgruppa vår. Du som vinner de, må ta ansvar for de, og det gjør du best i et fellesskap, ikke alene. Men vi skyver ikke ansvaret fra oss og over på menigheten. I dag vil de fleste menigheten ha en litt annen historie for hvordan de kom inn. Mange har flyttet hit eller ble frelst før de kom hit. Det er absolutt lov, og i en slik situasjon trengs det kanskje en mer aktiv handlig for å gi seg inn. Si det: Når du vet hvor du tilhører, si det! Si til de du står sammen med at du står sammen med de. Si til lederne dine at du anser de som lederne dine Si til de/den du lever i lyset ovenfor, at du ønsker å dele alt med den personen, og at personen har tilgang til å stille deg spørsmål om alt. Lettere å være maybe, og for øyeblikket, akkurat nå passer det, nå vil jeg det. Hebr: 13,17: Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
Og hva sier lederne dine? Vi vil ikke diktere deg og si, gjør dette og dette. Men vi sier: Gi deg inn. La Jesus vinne skikkelse i livet ditt. Lev i lyset ovenfor de du står sammen med. Vær trofast. Møt opp med en giverinnstilling. Bidra til at gruppa di blir et sted der dere samles om Jesus og øker i kjennskap til Han. La Guds ord og DHÅ påvirke hvordan du lever livet ditt. Jeg sier dette fordi Bibelen lærer oss at det er godt for oss å ha ledere. Vi er ikke i oposisjon til ledelse, som noen er. Ledere er også hyrder som holder flokken sammen og viser vei. Hvor er det mat, vann og hvile. Hyrder beskytter mot angrep. Ledere skal ikke passifisere, men legge til rette for vekst og utvikling og at folk blir knyttet til Jesus og ikke til lederne!! Eldste er satt til å våke over flokken. Sørg for å være i en sånn flokk, hvor det er noen som våker over deg. Gal 6,10: Menigheten er vår familie Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen. Det er noe med det at vi ikke velger familien vår, men vi tilhører den uansett. I en familie (ideel), står en sammen og reiser hverandre opp igjen. Familien er det viktigste, de står vi aller nærmest. Det er et sted for fostring, utvikling, og vekst. Og etterhvert stiftes det nye familier ut fra den gamle. Ef 4,2: Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Under eldsteinnsettelsen fikk vi profetisk ord om at menigheten skulle være et viktig sted for utrustning av mennesker som var her for en kortere periode. Mange i Oslo er studenter og pendlere. Og vi ønsker å være her for denne gruppen også. Så skal du være i Oslo lenge, gi deg inn og si det. Er du her en kort stund, gi deg inn mens du er her, og si det 6) Noen praktiske konsekvenser av det å stå sammen Si til andre hvor du tilhører (forrige punkt) Nattverd Disippelfellesskap Leve i lyset Hold deg ikke borte når menigheten samles (Hebr 10:25) Vi er trofaste Møte shopping er ikke bra Det betyr ikke at du ikke kan besøke andre steder. Men vi vet hvor vi tilhører.
Vi velger heller å stå sammen (enhet), enn å få rett Vi lider heller nederlag (1 Kor 6,7 8) Vi kommer sammen med en tjenerholdning Og du tjener der det trengs, ikke bare der du oppfatter at du har en "Tjeneste/Gave". Vi har ikke tro for å være tilskuere til en Gudstjeneste. Og vi sitter ikke utenfor å vurderer det som skjer mens vi tenker: Ja, ja, han om det, jeg tenker noe annet. > Nei, alle er delaktige. Alle er synlige og bringer med seg noe når vi kommer sammen. Alle blir sett og er med å oppmuntre andre med tjenester, ord, oppmuntringer eller om så være: bare med sitt nærvær. Vi er gjestfrie, rause, tålmodige med hverandre Du søker råd hos de rundt deg når du tar avgjørelser Skole, bosted, kjæreste/giftemål, jobb o.l. Du står ikke alene i det (som et typisk nordmann tenker) Har du spørsmål du lurer på, søker du svar hos gruppa/menigheten Er du uenig med noen, søk forsoning i menigheten ikke rettsak (1 Kor 6,1ff) Har du behov for oppfølging, ønsker om utfordringer o.l. Søk alltid innover til de du står sammen med først. Ønsker du å tjene innenfor et bestemt område (misjon, IT, evangelisering, hjelpe fattige osv). Del det med de du står sammen med, og forsøk å gjøre det sammen med de. Hvis du vil tjene andre steder eller utenfor vår sammenheng, så snakk med de du står nært først, slik at menigheten får sjansen til å velsigne deg og sende deg avgårde (Ikke bare dra). Du ta ansvar for din nestes vekst med Gud Ikke tenk om andre at de skal klare seg alene At troen er deres egen sak At de får finne ut av ting selv At det sikkert går bra, og at folk kommer gjennom det som er vanskelig Ikke vær godtroende, kjemp for andre som om det var deg selv! Vi bryr oss om hele livet til folk: Troa dems, helsa dems, økonomien dems, psyken dems. Vi hjelper og legger ned livet for hverandre. Vi ber for hverandre og ønsker at hverandre skal lykkes! Vi heier hverandre frem! Vi elsker hverandre! Har én det vondt, har hele kroppen vondt. Er en glad, gleder alle seg.