Rapport fra Akustikk-måling Pinsekirken Salen, Ski, Kirkesalen Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, 06.02.2012 Pinsekirken Salen ligger meget sentralt midt i Ski nedenfor torget. Bygd ca. 1987. Kirke og konsert. Øvingsrom kirkekor. Brukes mye med PA-anlegg, stort sett bygd med hensyn til TV. Også til lydopptak. Musikkskolen bruker det mye (blues, roots, kor). NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0213-20 Dato for målingen 21.12.2012 Oppdragsgiver Ski kommune Utarbeidet av Jon G. Olsen Sign Kontrollert av Roy Botten Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Ski, Akershus Hus Pinsekirken Salem, Ski Rom Kirkesalen Type Konsert + noe øving Publikumskapasitet ca. 300 + 100 galleri Antall konserter sist år 8-10 + egen virksomhet (ca) Sjanger Kor, korps, noe "små"-forsterket Hovedbruksformål Kirke og konsert. Øvingsrom kirkekor. Brukes mye med PAanlegg, stort sett bygd med hensyn til TV. Også til lydopptak. Musikkskolen bruker det mye (blues, roots, kor). Volum 2119 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 28,5 x 11,8 x 6,3 m Scene 8,3 x 11,8 x 5,7 m Beskrivelse av lokalet Avlangt, rektangulært rom med gode dimensjoner. 4 meter friplan før første benkerad. 1,5 meter bredt galleri langs ene veggen + bakerst i salen. Scene i rommet, velfungerende. 4 høye trappetrinn (kortrapper) bakerst. Scenelengde 60 cm høy. Scenegulv. Linoleum på trefundament. Overflate Tak: betong. Vegger: gips. Gulv: Linoleum på betong, fliser under galleri. Etterklangstid, tom sal 1,62 sek Bassfaktor 1: 0,74 Bassfaktor 2: 1,02 Kommentar til etterklangtid Etterklangkurven stiger fra 1,1 sekund ved 63 Hz til 1,7 sek ved 160-200 Hz, er forholdsvis jevn (noe synkende) til 1,5 sek ved 1600 Hz, deretter sterkere synkende til under 1 sek ved 4000 Hz. Bassfaktor 1 er 0,7, bassfaktor 2 er 1,0. Bakgrunnstøy 36 dba Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Tydelig støy når lyset slåes på, bedre etter noe tid. Når ventilasjonsanlegg er av brukes varmepumpe som støyer noe. Med ventilasjonsanlegg på full er det meget hørbart sus, og det blåser i salen. Ca. halvparten av grunnflaten dekket med plaststoler. Litt sterkt foldede scenetepper. Litt polstrede stoler. Helt annet lydbilde på galleriet bak, og som bekreftes av brukerne. De må flytte tekniker ned for å styre lydanlegget i rommet godt og riktig. Ellers godt lokale å være i lydmessig og en pent utseende sal. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR0213-20
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Bakgrunnstøyen er noe høy, 36 dba med ventilasjonsanlegget på halv styrke. Betydelig mer støy med ventilasjonsanlegget på full styrke. Etterklangkurven stiger fra 1,1 sekund ved 63 Hz til 1,7 sek ved 160-200 Hz, er forholdsvis jevn (noe synkende) til 1,5 sek ved 1600 Hz, deretter sterkere synkende til under 1 sek ved 4000 Hz. Bassfaktor 1 er 0,7, bassfaktor 2 er 1,0. KONKLUSJON Bakgrunnstøyen er noe høy, 36 dba med ventilasjonsanlegget på halv styrke. Betydelig mer støy med ventilasjonsanlegget på full styrke. Det opplyses av bruker at anlegget kun brukes på full styrke i pauser, for rask utskifting av luften. Dette er en forutsetning for bruk av lydsvake grupper. Under konserter (spesielt med lydsvake grupper) bør både varmepumpe og ventilasjonsanlegg skrus av. Etterklangkurven stiger fra 1,1 sekund ved 63 Hz til 1,7 sek ved 160-200 Hz, er forholdsvis jevn (noe synkende) til 1,5 sek ved 1600 Hz, deretter sterkere synkende til under 1 sek ved 4000 Hz. Dette gjør salen best egnet for lydsvake grupper (kor), men salen er også bra egnet for (ikke altfor store) lydsterke grupper pga hensiktsmessig volum og balansert etterklang. Salen har for lang etterklangtid for forsterket musikk, etterklangtiden bør ligge under 1,0 sek for en sal av denne størrelsen for forsterket musikk. Bassfaktor 1 er 0,7, bassfaktor 2 er 1,0. Dette gir salen en balansert klang, dog noe tam og mindre varm grunnet litt kort etterklagn i bassområdet. Tilnærmet halvkuleformet kurve. Kan rettes opp med eq, men gir lite "crispy" lyd i rommet - som oppfattes som diskantsvakt. Salen har et pent og tiltalende utseende. Akustikkrapport NMR0213-20 Side 3 av 8
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR0213-20
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,13 1,21 1,37 1,61 1,74 1,75 1,73 1,67 1,67 1,61 1,62 1,64 1,61 1,56 1,49 1,39 1,27 1,13 0,97 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 44 39 42 34 32 31 30 29 31 28 27 26 25 23 22 21 19 18 16 Akustikkrapport NMR0213-20 Side 5 av 8
BILDER Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR0213-20
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0213-20 Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no