Sivilprosess Forelesninger JUS 4211 H 2013 Professor Inge Lorange Backer 1
Materiell rett TVIST (individuelle rettsspørsmål) FAKTUM RETTSREGLER - Hvordan klarlegge - Hvordan klarlegge faktum? rettsreglene? - Hvem skal gjøre det? - Hvem skal gjøre det? - Hvilken tvist? - Mellom hvilke parter? - For hvilken domstol? Prosess
TVANG UTEN DOMSTOLSBEHANDLING (a): Tvangsgrunnlag uten domstolsbehandling (b): Tvangsgjennomføring utenom namsmyndighetene 1 Selvtekt (a og b) - motregning, vindikasjon av gods, utkasting av bod, borttauing av feilparkerte biler osv. 2 Politibistand (a og b) 3 Forvaltningsrettslige tvangsmidler - direkte (a og b) - indirekte (a) 4 Særlige tvangsgrunnlag etter tvfl. 4-1 (5) m/ henv (a) - eksigible gjeldsbrev, panterett osv. Forenklet domstolsbehandling: 5 Summarisk utkasting (tvfl. 13-2 (3) d og e jf. 13-3 (2)) 3
LOVSTRUKTUREN 1 SIVILPROSESSUELLE LOVER 1 TVISTELOVEN (lov 17. juni 2005 nr. 90) (behandling av sivile saker) 2 SKJØNNSLOVEN (lov 1. juni 1917 nr. 1) (sivile saker i form av skjønn) 3 TVANGSFULLBYRDELSESLOVEN (lov 26. juni 1992 nr. 86) (iverksetting av domstolsavgjørelser m.m.) 4 LOV OM ANERKJENNELSE OG FULLBYRDING AV NORDISKE DOMMER PÅ PRIVATRETTENS OMRÅDE (lov 10. juni 1977 nr. 71) 4
LOVSTRUKTUREN 2 FELLESPROSESSUELLE LOVER: 5 DOMSTOLLOVEN (lov 13. august 1915 nr. 5) (domstolenes organisasjon; fellesregler for frister; underretninger, advokater, rettergangsstraff) 6 LOV OM VITNERS OG SAKKYNDIGES GODTGJØRELSE (lov 21. juli 1916 nr. 2) 7 LOV OM NORDISK VITNEPLIKT (lov 21. mars 1975 nr. 9) 8 LOV OM UTDRAG I TVISTEMÅL OG STRAFFESAKER (lov 14. august 1918 nr. 2) (saksforberedelse, særlig i ankesaker) 5
LOVSTRUKTUREN 3 SÆRLIGE PROSESSLOVER 9 KONKURSLOVEN (lov 8. juni 1984 nr. 58) 10 SKIFTELOVEN (lov 21. februar 1930) PROSESSREGLER I MATERIELL LOVGIVNING - Barnelova - Arbeidsmiljøloven - Husleieloven - Sjøfartsloven - Forurensningsloven - Patentloven m.m.fl. 6
Strukturen i tvisteloven 8 deler i alt 37 kapitler Prosesspor: Allmennprosess: kap. 9 Småkravprosess: kap. 10 Særlige prosesspor: 8. del - gruppeprosess kap. 35, overprøving av adm tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren kap. 36 Instansene: Forliksrådet: kap. 6 Tingretten: kap. 9 og 10 Lagmannsretten: kap. 29 Høyesterett: kap. 30. 7
Tidsbruk i lovgivningsarbeidet Tvml: 1890 (1902) 1908 1915 ikr. 1927/1935 Tvl: 1999 2001 2005 ikr. 2008 8
Evaluering av tvisteloven Pågår: Rapport av juli 2013 Evaluering opp mot mål i Ot.prp. nr. 74: Tidsbruk: 30 % ned fra tvml. for hfhl og ankeforh Dommerkapasitet 1: opp 15 % fra tvml. Dommerkapasitet 2: 2,5 ganger så mange saker etter småkravprosess som etter forenklet rettergang etter tvml. Partenes faktiske sakskostnader: 30% ned fra tvml. 9
Evalueringens funn Mer effektivt, men tidsbruken ikke 30 % ned Dommerkapasitet tingrettene: 7,5 % flere behandlete saker per dommerårsverk Dommerkapasitet lagmannsrettene: færre behandlete ankesaker enn før Dommerkapasitet småkravsak: slik sak går nå på 40 % av tiden brukt etter tvml. Sakskostnader tilkjent: ned 1/3 i tingrettene, nokså uendret i lagmannsrettene 10
Forskriftsverket Tvistelovforskriften forskr. 21. desember 2007 nr. 1605 Forskr. 26. november 2007 nr. 1325 om gruppesøksmål Ikraftsettingsforskrift med overgangsregler forskr. 26. januar 2007 nr. 88 Forskr. 6. juli 2001 nr. 787 om offentlighet i rettspleien Etter dl. forskr. om forkynning og elektronisk kommunikasjon 11
Nordiske regler og multilaterale konvensjoner Lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt Lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område Sivilprosesskonvensjonen 1. mars 1954 Haagkonvensjonen 15. november 1966 (forkynning) Haagkonvensjonen 18. mars 1970 (bevisopptak) 12
EMK art. 6 nr. 1 og EMDs praksis EMK art. 6 nr. 1: «everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law» Walston (no.1) mot Norge, 3. juni 2003 61: «the manner of application of Article 6 to proceedings before courts of appeal depends on the special features of the proceedings involved; account must be taken of the entirety of the proceedings in the domestic legal order and the role of the appellate court therein» 13
Saker med og uten fri rådighet Sondringens betydning: (begrenset rådighet) 1 Rettens adgang til å gå utenfor påstandene ( 11-4) 2 Rettens adgang til å gå utenfor påstandsgrunnlagene ( 11-4) 3 Rettens plikt og adgang til å sørge for bevisføring ( 21-3 (2)) 4 Småkravprosess utelukket ( 10-1 (3) c) 5 Rettens kontroll med rettsforlik ( 19-11 (3)) 6 Adgang til å avsi fraværsdom ( 16-10 (1)) 7 Adgang til å avtale voldgift (voldgiftsl. 9) 8 Ankeinstansens kompetanse ved anke over realiteten ( 29-20 (3)) 14
Partsavtale om prosessregler - I (1) Inngangsvilkår Hva søksmålsgjenstand ( 1-3): Nei Hvor hvilken domstol: Ja ( 4-6) Voldgift? Voldgiftsl. 9 jf. 7 Annet avkall på rett til domstolsbehandling eller særskilte vilkår? Nei 15
Partsavtale om prosessregler - II (2) Saksbehandlingsregler Rettens sammensetning: Nei, men 9-12 Utøving av dommerskjønn? Småkravprosess > 125 000 Skriftlig behandling i stedet for muntlig? Stansing: 16-17 Bevisføring: 21-12, 21-3 (2) 16
Partsavtale om prosessregler - III (3) Utgang Frafall av ankerett: 29-6 Mindre rettskraftvirkning: Neppe 17
Prinsipp 1 Rettslig standpunkt på høyt generalitetsnivå 2 Standpunkt til et hovedspørsmål 3 Grunnsynspunkter som styrer lovgivning og rettsanvendelse 4 Hovedregler (retningslinjer) som alltid gjelder 5 Syntese av gjeldende rett (ofte en pedagogisk sammenfatning) 6 Regler med særlig vern mot endring 7 Minimumsnormer 18
RETTERGANGSPRINSIPPER I SIVPR ORGANISATORISKE PRINSIPPER Prinsippet om domstolenes uavhengighet Prinsippet om alminnelige domstoler Legfolks deltakelse Offentlighetsprinsippet 19
RETTERGANGSPRINSIPPER I SIVPR SAKSBEHANDLINGSPRINSIPPER Disposisjonsprinsippet Forhandlingsprinsippet Det kontradiktoriske prinsipp Muntlighetsprinsippet Prinsippene om fri bevisføring, direkte bevisføring (bevisumiddelbarhetsprinsippet), fri bevisvurdering Prinsippet om rett til overprøving Proporsjonalitetsprinsippet Prinsippet om aktiv saksstyring Prinsippet om likebehandling Prinsippet om veiledningsplikt 20
Rett til muntlig forhandling Generelle bestemmelser: EMK art.6 nr. 1, tvl. 1-1 (2) tredje strekpkt Enkelte rettergangstrinn: Midl sikring: 32-7 (1) og 32-8 Allmennprosess: 9-9 (1) jf. 9-14 Småkravprosess: 10-3 (1) Anke over dommer: 29-16 (1) og 30-10 (1) Anke over kjennelser og beslutninger: 29-15 (2) og 30-9 (3) 21
Skriftlig behandling Forliksrådet - 6-4 (3) og (4) Allmennprosess - 9-9 (2) Saksbehandlingsavgjørelser under saksforberedelsen - 9-6 (4) Småkravprosess 10-3 (1) Anke over dommer i LR - 29-16 (1) jf. (5) Anke over dommer i HR - 30-10 (4) Anke over kjennelser og beslutninger 29-15 (1) og 30-9 (1) 22
Småkravprosess eller allmennprosess? Rt. 2011 s. 29 U fjerning av tre på naboeiendom (grannel. 3) Tingretten: Kjennelse for småkravprosess - 10-1 (3) c: forsvarlig og hensiktsmessig behandling Lagmannsretten: allmennprosess for å sikre forsvarlig og hensiktsmessig behandling Høyesterett: LR opptrådt som førsteinstans, ikke som ankeinstans - 29-3 (2): var tingrettens avgjørelse uforsvarlig eller klart urimelig? 23
Frister for å påskynde Tilsvar: 3 uker ( 9-3(1)) saksbehandlingen Prosesshandlinger under saksforberedelsen: frister fastsettes av retten ( 11-6 (2) jf. 9-4 (2), 1; 16-5 (1) frist for retting, 15-7 (2),2 bestridelse av partshjelp)) Endringer i krav, påstand, påstandsgrunnlag to uker før hfhl ( 9-16) Hovedforhandling: senest 6 mndr etter stevning ( 9-4 (2) h) Dom: 4 uker etter avsluttet hfhl, 2 uker i enedommersaker i tingr ( 19-4 (5)) Ankefrist: Hovedregel 1 måned 24
Sakstall og saksbehandlingstid tingrettene 66 tingretter: Innkomne saker: 15 600 (2012), ca 13 000 (2007) Behandlet ved småkravprosess: 11 % Saksbehtid måltall 6 mndr: 5,1 mndr (2012), 4,9 mndr (2011); ca. 6,2 mndr (2007) 25
Sakstall og saksbehandlingstid 6 lagmannsretter LR og HR Innkomne anker over dom: 1977 (2012), 2070 (2011 ); ca. 1700 (2007) Saksbehtid måltall 6 mndr: 7,1 mndr (2012), 6,5 mndr (2011), 5,9 mndr (2010), 8,0 mndr (2007) Høyesterett 2012: 470 anker over sivile dommer, 15 % henvist helt eller delvis Gjsn saksbehandlingstid 5 mndr + 26
Rt. 1972 s. 1071 U Påstand: «Metode 59 for bakteriologisk kontroll må anses som ubegrunnet og misvisende:» 27
Rt. 1979 s. 572 P (592) Bankdemokratiseringsdommen: Påstand: «Staten var uberettiget til å endre vedkommende forretningsbanks organisasjon i samsvar med de nye reglene i forretningsbankloven selv om det skjer mot vederlag etter loven.» 28
Rt. 1988 s. 1096 (OFS) Prinsipalt: «Ved beregningen av den alminnelige arbeidstid for enkelte arbeidstakere på de faste installasjoner i Nordsjøen i henhold til forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 13. september 1985, skal ferietiden ikke inngå i beregningsgrunnlaget.» Subsidiært: «Den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker på faste installasjoner i Nordsjøen må ikke overstige 1727 timer i en periode på 1 år.» 29
Rt. 1980 s. 569 (Alta) Norges Naturvernforbund saksøker mot staten Var samtykket til statsregulering (konsesjon) ugyldig pga saksbehandlingsfeil eller uriktige skjønnsfakta? Hva gjaldt manglene? Verneverdige biotoper og forekomster ikke utredet (naturverninteresser) Andre mothensyn ikke klarlagt, f.eks. konsekvensene for grunnvannsnivået (vannforsyning og landbruk) Hvor stort var energibehovet? (fordelene overdrevet) Alternativer ikke utredet eller feilvurdert (styrket overføringsnett) Hvilke mangler kunne gi søksmålsinteresse? 30
Rt. 1970 s. 1176 (oksedommen) Tvist mellom innehaver av fiskerett og gårbruker Figgjoelva på Jæren: Ferdselsrett langs elven og oksehold Fiskeselskapets påstand: Gårdbrukeren pålegges å opphøre med å la oksene beite på den del av eiendommen som fiskeretten utøves fra. Gårdbrukerens påstand: Frifinnelse Hvem skulle sette opp eventuelt gjerde? 31
Bevis terminologi Bevistema: det som skal klarlegges (bevises) Bevisfaktum: opplysning som bidrar til klarleggingen Bevismidler: typer kilder til opplysning Beviskjede: en serie opplysninger som underbygger hverandre og derigjennom støtter et bestemt bevisresultat Bevistilbud: tilsagn om å legge frem konkrete bevismidler som inneholder bevisfakta Bevistilgang: tilgang til slike konkrete bevismidler Bevisføring: fremlegging av konkrete bevismidler for retten Bevisopptak: særskilt registrering av bevisfakta Beviskrav: regler om hva som skal til for å legge til grunn et visst faktum 32
Virkninger av en rettsavgjørelse 1 Direktiv 2 Rettskraft 3 Prejudikatsfunksjon 4 Bevismessig betydning 5 Tvangskraft 6 Ny foreldelsesfrist foreldelsesl. 21 nr. 2 7 Matrikulering av ny eiendomsenhet matrikkellova 9 første ledd bokstav b 33
Forskjellige domsslutninger - I Rt. 1988 s. 1327 (Reksten I) tilbakeføring av «den kunstsamling som er omhandlet i [Hilmar Rekstens] gavebrev.. av 3. mai 1972» 34
Forskjellige domsslutninger - II «A plikter å betale til B..» «A betaler til B.. innen 1. desember 2012» «A har eiendomsretten til x» «A har/tilkjennes bruksrett til boligen i Ygt. 2» «A har rett til samvær med B annenhver helg og tre uker i sommerferien» «A plikter å sette i stand saksøkerens eiendom slik den var før beskadigelsen» (Rt. 1992 s. 154 U) 35
Tredjepersoners behov for å tre inn i en sak A har anlagt søksmål mot det offentlige med påstand om at et forvaltningsvedtak er ugyldig; også T mener vedtaket er ugyldig T mener å ha gyldig tillatelse som A hevder er ugyldig i en sak mot det offentlige T mener å ha eiendomsretten til den eiendom A og B tvistes om T er suksessor til A eller B (eier A og servitutthaver B er i tvist, og en av dem har overdradd sin rett til T) T er skadelidt og mener å ha rett til erstatning for en skade voldt av B som A krever erstatning for T mener å ha rett til den stilling A hevder seg ulovlig oppsagt fra 36
Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål Hvorfor oppstår spørsmålet? o Særskilt avgjørelse av avvisningsspørsmålet ( 9-6 (3) første punktum) o Unntak 9-8 frifinning ved forenklet domsbehandling 9-6 (3) tredje punktum frifinning på klart grunnlag 9-6 (3) annet punktum avgjørelse under hovedforhandling 37
Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål - II Betydningen av skillet: o Saksbehandlingen skriftlig eller muntlig o Avgjørelsens form kjennelse eller dom o Rettskraftvirkningen o Hva skal retten vurdere selvstendig, og når skal den uten videre legge en parts anførsler til grunn? Ved avvisningsspørsmål: «Hva saken går ut på»? 38
Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål - III Aktuelt ved forskjellige avvisningsgrunner, som o Rettslig interesse (tvl. 1-3 til 1-5) o Rettskraft (tvl. 19-15) o Verneting Eks: Erstatningsvernetinget tvl. 4-5 (3) riktig nok ikke grunn for avvisning, men for henvisning til annen domstol 39
Grensen mellom prosessuelle og materielle spørsmål IV Hva er det materielle spørsmål i saken? Dette skal retten ikke ta stilling til ved avvisningsspørsmålet Tolkingen av lovens vilkår for avvisning: Dette skal retten alltid ta stilling til ved avvisningsspørsmålet Faktum: Ved avvisningsspørsmålet skal retten ta selvstendig stilling bare til det faktum som er særskilt for avvisningsregelen, og ikke inngår i det materielle spørsmål 40
Grensen mellom prosessuelle og Rettslig interesse: materielle spørsmål V Aktuell interesse saksøkerens nytte (reelle behov) av søksmålet: o Ugyldig forvaltningsvedtak o Forfalt pengekrav Tilknytningskravet o Mitt krav eller en annens krav? o Saksøkte debitor (forpliktet) eller ikke? Søksmålsgjenstanden o Klassifikasjon som «rettskrav» og holdbarheten av et «rettskrav» 41