SSI standard - versjon 2.2 Side 127 Databeskrivelser : Innledning
SSI standard - versjon 2.2 Side 128 Databeskrivelser : Innledning - Historikk og status Denne side er blank 128
SSI standard - versjon 2.2 Side 129 Databeskrivelser : Innledning - Historikk og status 1 Historikk og status Retningslinjer for bruk av databeskrivelsene ble første gang utgitt av FKBarbeidsgruppe vinteren 1992. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 1 1992-01-29 Brede Gundersen 1992-02-24 Georg Langerak 1992-02-23 Georg Langerak 1.1 1994-01-15 Morten Borrebæk 2.0 1995-04 Morten Borrebæk Del 1 og innledningen til Del 2 i FKBhøringsutkastet er slått sammen til ett innlednings-kapitel og justert ut fra kommentarer framkommet under høringen. Rettet noen småting. Bedre figur. Definerer geometri i fotogrammetrisk fkb noe bedre. Små korreksjoner basert på forslag fra Konstruksjonsfirmaer, Statens vegvesen og Endringer i henhold til ny mal for databeskrivelser. Aktuell ansvarlig: SSI-sekretariatet IT-tjenesten 3500 Hønefoss Tlf 32118100 ) Arbeidet med disse databeskrivelsene har vært gjort i perioden september 1994 til mars 1995. Det er skjedd tildels flere større endringer av tidligere databeskrivelser, samt flere nye kapitler. 1.1 Forhold til eksisterende normer og standarder. Arbeidet med utviklingen av disse databeskrivelsene er harmonisert med tilgrensede aktiviteter blant annet i forbindelse med arbeidet med geovekst og geodatanormen. 129
SSI standard - versjon 2.2 Side 130 Databeskrivelser : Innledning - Bakgrunn 2 Bakgrunn Databeskrivelseskapitlene har sitt utspring i utviklingen av sektor-spesifikke anvendelser, som skal bygge på formalismen beskrevet i DEL-1. I 1991 ble det satt igang et arbeid for å revidere retningslinjer for det Økonomiske Kartverket (ØK). Den digitale teknikken gjorde det enklere å lage spesialtilpassede produkter basert på et sett basisdata. Det var derfor en generell oppfatning at det var viktig å fokusere på hvordan geografiske data skulle etableres og struktureres, og ikke bare på hvordan kartet skulle se ut. Sammen med kommunenes tekniske kart gir ØK den mest detaljerte geografiske informasjon vi har for størstedelen av Norges areal. Spesifikasjonene for digitalte tekniske kart (NF-normen) var også til revisjon. Man fant det derfor naturlig å se disse "kartseriene" i sammenheng. I den senere tid har man lagt vekt på å beskrive de virkelige objektene, dvs i størst mulig grad uavhengig av kartmålestokker, for å gjøre disse dataene mest mulig generelle. På bakgrunn av dette har objektbeskrivelser som er sterkt knytta til spesielle målestokker blitt omarbeidet. Et eksempel på dette er høydekurver og tellekurver, som er sterkt målestokksavhengig. For å gjøre disse mest mulig generelle ble det valgt å ikke bruke betegnelsen FKB om selve databeskrivelsen, men knytte dette begrepet til bruken av disse databeskrivelsene innenfor visse områder, som f.eks. Geovekst. SSI versjon 2.0 med FKB-delen ble utgitt 27. mars 1992. Denne har siden da vært i praktisk bruk både som spesifikasjonsdokument for hva som skal kartlegges i et kontraktsforhold mellom konstruksjonsfirmaer og oppdragsgiver, og som et underlag for spesifikasjon av hva som inngår i aktuelle geovekst-prosjekter. Denne versjonen ble noe omskrevet i SSI-versjon 2.1 som kom ut i mars 1994. Fra og med august 1994 har arbeidet med SSI-standarden vært organisert gjennom frivillig deltagelse i arbeidsgrupper, med avgjørelser basert på konsensusprinsippet. Dette har resultert i 7 arbeidsgrupper som har hatt som oppgave å utvikle sektor-spesifikke databeskrivelser. For databeskrivelsene i SSI-versjon 2.2 har arbeidet vært utført av følgende arbeidsgrupper: SSI-sekretariatet har deltatt både faglig og som et sekretariat for dette arbeidet. Arbeidsgruppe og tittel Gruppe 3 Høyde Gruppe 4 Kyst og vann Gruppe 5 Kommunalinfo Gruppe 6 Naturressursdata Arbeidsoppgaver - stikkordsmessig Fastmerker, høydeinformasjon Kyst og sjø, innsjøer og vassdrag Eiendomsdata, administrativ inndeling, bygginformasjon, annen situasjonsbeskrivelse (Herunder bygningstyper) Markslag, vegetasjon, geologi 130
SSI standard - versjon 2.2 Side 131 Databeskrivelser : Innledning - Bakgrunn Gruppe 7 Samferdsel og nettverk Gruppe 8 Navn Gruppe 9 Plan Adressepunkt, vegnett, vegsituasjon, jernbane, lufthavner og lufttrafikk, ledningsnett (energi, tele, vann og avløp, kabelnett) Stedsnavn Plandata 2.1 Forholdet til SSI-DEL3 (FKB) Vegmyndighetene, El-forsyningen, Kommunene,, Telemyndighetene og landbruket har gjennom GeoVekst-prosjektet utarbeidet avtaler for samarbeid innen geodata på nasjonalt og regionalt nivå. Disse avtalene tar for seg de samarbeidsmessige, juridiske og økonomiske forhold ved etableringen og forvaltningen av FKB. Geovekst legger opp til at det etableres avtaler mellom GeoVekst-partene for etablering og forvaltning av felles data. SSI-del 3 tar utgangspunkt i de objektene som er beskrevet i SSI-objektkatalogen (SSI-del 2). Her utdypes det nærmere hvilke objekter som skal være standard eller opsjon i de ulike FKB A-C kartleggingsstandardene. SSI-del3 vil kunne ha krav om mer detaljerte egenskaper enn SSI-Del2. Det vil derimot ikke gjøres innstramminger av objektene i del2. Dersom en egenskap er ansett som standard for et objekt i SSI-del2 kan denne egenskapen ikke fjernes i DEL-3. Slike uklarheter er løst i samspillet mellom SSI-arbeidsgruppene og Geovekstmiljøet. 2.2 Forholdet til SSI-DEL4 - Avleda data Avleda data er data i mindre målestokker, fortrinnsvis 1:50000 og mindre. For enkelte tema vil primærdata vanskelig la seg generalisere automatisk (med dagens teknologi) for produksjon av kart i mindre målestokker basert på mest detaljerte/nøyaktige datasett. Disse dataene er spesifisert i regi av ulike etater, og det som kommer med i denne versjonen er s N50 Geodata og N250 Kartdata. Dette er en beskrivelse av hvordan eksisterende data (Både N50 Geodata og N250 Kartdata) er uttrykt i henhold til en SSI-syntaks. Disse databeskrivelsene er lagt så tett opp til primærdataene som mulig, og i utgangspunktet skal det ikke være objekter spesifisert i disse som ikke har sin tilhørighet i et av databeskrivelseskapitlene. Dette kan imidlertid forekomme, da det fortsatt gjenstår noe harmonisering innen dette området. 131
SSI standard - versjon 2.2 Side 132 Databeskrivelser : Innledning - Bakgrunn 2.3 Forholdet til SSI-DEL5 (Datainnsamlingsinstruks) Denne omhandler hvordan de ulike objektene beskrevet i SSI-del2 skal registreres, i utgangspunktet fotogrammetrisk, men på sikt også ved andre innsamlingsmetoder. En fotogrammetrisk registrering kan i mange tilfeller ikke være eneste kilde for å beskrive de ulike objektene. Et eksempel på dette er bygninger. I henhold til databeskrivelsen for bygninger skal disse ha bygningsnr. (BYGGNR) Dette vil aldri la seg fremskaffe ved en fotogrammetrisk prosess, men må tilføres i ettertid. Fotogrammetrisk registreringsinstruks beskriver objektene på et slikt mellomnivå i prosessen, samt noen mer detaljerte instrukser knytta til geometrien og fullstendigheten av objektene. 132
SSI standard - versjon 2.2 Side 133 Databeskrivelser : Innledning - verordnede prinsipper og definisjoner 3 verordnede prinsipper og definisjoner 3.1 Primærdata Primærdata er data som omfatter klart definerte objekttyper. Informasjon om en objekttype skal bare finnes i ett kapittel. Primærdata skal være produktuavhengig, og i prisippet ikke inneholde presentasjonsopplysninger. Spesifikasjonene av objektene skal være systemuavhengige. Primærdata skal være homogene ( f.eks skal det ikke være brudd i høydekurver som går gjennom hus) og de skal i prinsippet være uavhengig av de digitale eller analoge kartprodukter som skal produseres. Det samme primærdatasett skal kunne benyttes til produksjon av flere ulike kartserier/karttyper innenfor et stort målestokksområde. Kobling mellom primærdata "Geografiske" primærdata bør i størst mulig utstrekning etableres med koblinger til "egenskaps" primærdata. Dette gjør at datasettene kan benyttes til analyser og spesialprodukter. Lagring/utveksling av primærdata Primærdata, som er produsert i henhold til spesifikasjonene, skal kunne overføres/lagres i sømløse databaser eller i f.eks. kartbladsvise områder. I eventuelle baseskjøter (kartbladkanter etc) skal data være konnektert mot nabodata og eventuelle punkter på kartbladkanten skal kunne fjernes. 133
SSI standard - versjon 2.2 Side 134 Databeskrivelser : Innledning - verordnede prinsipper og definisjoner 3.2 Fra terreng til primærdata Figuren nedenfor viser hvilke prosesser data må gjennnom mot ferdige produkter, og primærdatasettets posisjon i denne prosessen. Fotogrammetrisk FKB Primærdatabase Dataetablering Produkavhengige data Produkter Landmåling Fotogrammetri SSI-nivå 2 SSI-nivå 4 Presentasjonsdata ØK Tekn.kart Manuell dig. Redigering. Utplukk/ redigering. Scanning Digitale kartdata Digitale data Generaliseringsdata Det benyttes ulike metoder for etablering og ajourhold av primærdata. Alle metodene vil som regel produsere innsamlingsdata, hvorav Fotogrammetrisk FKB er en metode. Avhengig av metode vil en få data på SSI-nivå 2 eller 3. Disse data må gjennom en redigering (automatisk og/eller manuell) slik at kartdataene blir bearbeidet til riktig SSI-nivå samt får tilført objektdefinisjoner og egenskaper (direkte eller ved en kopling mot andre datasett) som datasettet skal ha. En annen tilpasning vil være å skape geometrisk homogenitet med data i andre primærdatabaser. F.eks. at: 1. Midtlinje veg (VBASE) skal være innenfor vegkant (VSIT). 2. Utdekningskorridor for DEK, som tar utgangspunkt i midtlinje veg, minst omfatter vegkant. 134
SSI standard - versjon 2.2 Side 135 Databeskrivelser : Innledning - verordnede prinsipper og definisjoner 3.3 Fra primærdata til kartprodukter Primærdata må være organisert slik at en enkelt og effektivt kan plukke ut relevante data til de produkter dataene skal brukes til. Produktene kan være standardprodukter som analoge / digitale kart, eller integrerte informasjonssystemer.disse produktene kan bestå av data fra ett eller flere primærdatasett. I den grad det er mulig etableres en "kobling" mellom tekstdata og aktuelle objekter i tilhørende primærdatasett. Dette gjøres da via felles objektkoding. 135
SSI standard - versjon 2.2 Side 136 Databeskrivelser : Innledning - Beskrivelse av SSI-objektkatalog 4 Beskrivelse av SSI-objektkatalog 4.1 Bruksområder bjekter i henhold til SSI-objektkatalogen skal kunne benyttes som: En datakilde for et integrert informasjonsystem. Et digitalt bakgrunnsbilde for ulike geografiske presentasjoner. Kilde for å produsere kart med forskjellig krav til innhold, detaljering og nøyaktighet. Grunnlag for produksjon av Kartverkets kartserier i mindre målestokker. 4.2 Aktuelle temadata Nedenfor følger en oversikt over de tema som pr. idag er spesifisert. Antall tema vil bli utvidet etter behov. Ved inndelingen er det lagt vekt på temaets innhold og på hvem som har fagansvaret for SSI-beskrivelsene. Primærdata: Databeskrivelse Kortnavn Innhold Fastmerke FM Beskrivelse av fastmerker, harmonisert med normarbeidet for lokale fastmerkeregistre. Terrenginformasjon TERR Høydekurver, terrenglinjer og høydepunkt Kyst og sjø KYST Delvis SSI-iplementasjon av IH s S57. Innsjøer og vassdrag VANN All vannkontur inni landet. Ikke myr som er markslag. Eiendomsinformasjon DEK Digitale eiendomsgrenser for "alle" eiendommer. DEK inneholder også de beste kommune-, fylkes og riksgrenser. Servitutter og annen eiendomsinformasjon SERV Beskriver bruksrettigheter på eiendommer, både servitutter og byggeforbud. Administrativ inndeling ABAS Inneholder aktuelle administrative grenser. i henhold til SSB's inndeling. Markslaginformasjon DMK Beskrivelse av markslag med stor detaljeringsgrad. Benytter arealtilstand for enkelt markslag. Inkl. arealbruk. Råstoffutvinning GELR Beskrivelse av geologiske forekomster innen råstoffutvinning. Reindrift REIN Beskrivelse av geografiske objekter i tilknytning til reindriftnæringa. Annen naturinformasjon NATR Generell naturressursinformasjon som ikke finnes i andre databeskrivelser. 136
SSI standard - versjon 2.2 Side 137 Databeskrivelser : Innledning - Beskrivelse av SSI-objektkatalog Arealbruk AREAL Genrell arealbruk Bygninger og bygningsmessige BYGG Beskrivelser av bygninger i henhold til GAB, anlegg og bygningsmessige anlegg, både på land og Kulturminner og verneområder Vegnett Vegsituasjon Jernbaner FRN VBASE VSIT BANE i tilknytning til sjø. Beskrivelse av fornminner og verneområder. Inneholder senterlinje veg med kobling mot Statens vegvesens vegdatabank(vdb) og mot A-delen i GAB I større målestokker vil det komme andre veglinjer i tillegg til det som Vbase inneholder. (vegkant, fortauskant, etc) Denne databasen inneholder data vedr. jernbane. Det bør etableres kontakt med NSB for koblinger. Beskrivelse av samferdselobjekter som ikke finnes i VSIT eller bane. Annen samferdsel SAMF Adresser ADR Adressedelen i GAB Databasen inneholder alle spesielle data som Lufthavn LUFT er aktuelle for lufthavner. Spesifikasjonen gjelde for ledningsnett Ledningsnett LEDN generelt, med hovedvekt på vann/avløp, tele og el. Stedsnavn NAVN Spesifiserer stedsnavn på SSI-format slik de forekommer i det sentrale stedsnavnsregister,. Planbeskrivelser etter plan og bygningslova (PBL). Plan PLAN Prosjektering PRSJ Beskrivelse av prosjekteringsdata. Benytter en spesiell SSI-syntaks. 137
SSI standard - versjon 2.2 Side 138 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene 5 Temasett-Spesifikasjonene 5.1 Generelt Spesifikasjonene av de enkelte datasettene har følgende innhold: Historikk og status -Endringslogg Innledning -Spesifikasjonen omfatter -Formål -Ambisjonsnivå og framtidig påbygning Definisjoner og presisering av begrep Datamodell SSI-basisnavn definisjoner bjektbeskrivelser -Definisjoner og presisering av objektklassene -Kodeliste og detaljeringsgrad over objektene -SSI-gruppedefinisjoner -Eksempler 5.2 Historikk og status Alle databeskrivelseskapitlene inneholder en historietabell. Versjonsnummeret her knytter til til selve kapittelet, og ikke nødvendigvis til SSI-versjonen. Eks: Dato Utført av Grunnlag for endringen Kapittel versjon 1 1992-02-06 Knut Reisæter Diverse FKB/Geovekst høringseminarer 1992-03-23 Georg Langerak Rettet noen skrivefeil 1.1 1993-12-14 Langerak Noen justeringer /endringer. Framnes Wethal 2.0 28.12.94 SSI-arb.gr 3 Justeringer / endringer, samordning 1994-01-19 med arbeidet med geodatanormen. 138
SSI standard - versjon 2.2 Side 139 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene Alle databeskrivelser som finnes i tildigere SSI-versjoner skal ha en kortfattet endringslogg som beskriver endringer som er gjort siden forrige versjon. Dette er gjort for at det skal være lettere for brukerne å forholde seg til nye versjoner. 5.3 Innledning Innledningen inneholder informasjon om hva spesifikasjonen omfatter, formål samt ambisjonsnivå og framtidig påbygning. Under arbeidet i arbeidsgruppene er det ofte kommet inn ønsker i databeskrivelsene som det ikke er mulig å legge inn på det nåværende tidspunkt. Dette kan skyldes manglende beskrivelsesmekanismer i dagens SSI, samt at behovene må modnes. Slike føringer kan være lagt inn her, og gir da en påvisning av i hvilken vei utviklingen går. 5.4 Definisjoner og presisering av begrep Det er her beregnet å være begrepsdefinisjoner og presiseringer knyttet til det fagområdet som databeskrivelsene går under, defineringen av selve objektklassene skjer under definisjoner og presisering av objektklassene. Disse definisjonene og begrepsdefinisjonene kan være forklart ved vanlig tekst, figurer eller ved datamodelleringsbeskrivelser. 139
SSI standard - versjon 2.2 Side 140 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene 5.5 Datamodellering Datamodelleringsarbeidet for SSI versjon 2.2 bygger på det som tidligere er gjort i SSI-standardiseringen. Datamodelleringen er utført etter EAR metoden ( Entitet-Attributt-Relasjon, d.v.s., objekt - egenskap - forhold). Hver datamodell består av en grafisk del ( graf ) og en tekstlig del (tabell i avsnitt om kodeliste og detaljeringsgrad). Datamodellgrafen i hvert kapittel av objektkatalogen gir et oversiktsbilde av objekttypene i det kapitlet og forholdene mellom disse objekttypene. Noen av grafene inkluderer de aktuelle grafiske elementene/objektene (f.eks., LINJE, KURVE og FLATE) på lik linje som de øvrige objektene og viser gjennom relasjonene til dem hvilke grafiske elementer/objekter som er tillatt for den geometriske representasjonen av de enkelte objekttypene. For flere av datamodellene er relasjonene mellom objekttypene og de grafiske elementene/objektene utelatt fra grafene. Det gjelder særlig for modeller med så mange slike relasjoner at grafen ville blitt overlesset med informasjon og derved mindre oversiktlig. Hvilke grafiske elementer/objekter som er tillatt for den geometriske representasjonen av de enkelte objekttypene leses ut fra tabellen under avsnittet om kodeliste og detaljeringsgrad. bjekttypene identifiseres med rektangler, hvor teksten inne i rektangelet angir navnet på objektet. Relasjonene vises som linjer mellom rektanglene. Antall forekomster av objekttypene som kan inngå i hver relasjon vises evt. ved endene av relasjonslinjene. 140
SSI standard - versjon 2.2 Side 141 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene 5.6 SSI-basisnavn definisjoner SSI-basisnavn definisjonene inneholder definisjoner og aktuelle verdier for de SSI-elementene som er spesifikt benyttet i det aktuelle databeskrivelseskapitlet. Dersom SSI-basisnavnet som finnes i eksemplene eller kodelista ikke er beskrevet her, er dette definert som et generelt SSI-navn i den generelle delen (Del 1). Eksempler på slike SSI-navn er..nø,..nøh,..nød,..medium, etc. Eksemplet under beskriver SSI-basisnavnet FMSREF som er benyttet for fastmerker. Denne er definert til T2, dvs. en tekststreng 2 posisjoner lang, og med en rekke tilhørende koder. Definisjon Kodeverdi Forklaring (Sentrum av).def..fmsref T2 TB FB TR FR TV FV BH SP TL BY ME AN Topp bolt Fot bolt Topp rør Fot rør Topp varde Fot varde Borhull Spir Topp lykt Bygning (Spesifiseres nærmere i merkandsfeltet, FMMERK) Metallgjenstand Annet 5.7 bjektbeskrivelser 5.7.1 Definisjoner og presisering av objektklassene Alle objektene får her en nærmere presisering. Dette objektnavnet er bindeleddet mellom SSI-DEL 3 og SSI-DEL 5. Eksempel fra fastmerkebeskrivelsene: Fastmerke Et varig merket punkt, markert med bolt eller annet merke der plane koordinater og/eller høyde er bestemt, eller er planlagt bestemt i et geodetisk system. Fastmerker tjener hovedsakelig som grunnlag ved kartlegging og oppmåling. Tidligere kunne fastmerker innbefatte borehull, merke i fjell, el. I den del tilfeller høres det kanskje unødvendig ut å ha en slik beskrivelse av objektene, men det avdekkes ofte raskt i forbindelse med disse definisjonen at ulike 141
SSI standard - versjon 2.2 Side 142 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene miljøer har ulike oppfatninger og forståelser. Derfor har det vært et av siktemålene at disse definisjonene skal være mest mulig presise. 5.7.2 Kodeliste og detaljeringsgrad over objektene Alle objektene i SSI-versjon 2.2 har opplysninger om hvilke grafiske objekt / elementer som er tillatt for den geometriske representasjonen, hvilke basisnavn som skal være med og hvilken som kan være med, samt aktuelle koder eller kodeintervaller. Eksempel fra markslagsbeskrivelsene: bjektklasse: SSI-koding..BJTYPE Grafisk SSI-navn element/ objekt Markslag FLATE FTEMA KMM ATIL ASKG TSKG IMP JRD Markslagsgrense LINJE KURVE - verdi Std / opsjon 4201 S S S MYR LTEMA 4201 S Merknad Forklaring til tabellen: 5.7.2.1 bjektklasse / BJTYPE Alle objekter er entydig identifisert gjennom SSI-basisnavnet..BJTYPE. Denne er forklart i den generelle delen (DEL-1). Eksempel 1: Eksempel 2: Eksempel 3: Lovlig Lovlig Ikke lovlig i versjon 2.2.LINJE 3:..LTEMA 4201..NØ 1234 4567 1236 4570 etc.linje 3:..LTEMA 4201..BJTYPE Markslagsgrense..NØ 1234 4567 1236 4570 etc.linje 2:..BJTYPE Markslagsgrense..NØ 1234 4567 1236 4570 etc 142
SSI standard - versjon 2.2 Side 143 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene ) I SSI versjon 2.2 er BJTYPE en opsjon, dvs at objektet ikke kan være beskrevet ved kun sitt objektnavn, men også må ha med en temakode. Av denne grunn står alle temakoder som standard på objektet. 5.7.2.2 Grafiske elementer / objekter bjektene i kodelista kan bare beskrives geometrisk med de angitte grafiske elementer / objekter. I henhold til eksempelet ovenfor skal alle objekter av type markslag være beskrevet ved hjelp av det grafiske objektet.flate, og alle markslagsgrenser skal være beskrevet med LINJE eller KURVE. ) I denne versjonen av SSI er det bare de grafiske elementer / objekter som er oppført i kodelista som kan benyttes for å beskrive objektene geometrisk. Bruk av andre beskrivelseselementer må avtales særskilt mellom leverandør og mottaker. Det jobbes mot at alle lovlige SSI-beskrivelsesmåter (både grafiske elementer og objekter) kan benyttes for geometrisk beskrivelse av objektene. 5.7.2.3 SSI-navn / verdi - standard/opsjon Disse kolonnen viser hvilke egenskaper (SSI-navn) med tilhørende koder (verdier) som må være med eller som kan ligge til et objekt. I kolonnen merket standard / opsjon er noen egenskaper oppført med S, andre med. For objektet markslag betyr dette at objektet skal ha følgende informasjon: FTEMA, KMM, ATIL, og kan ha følgende ASKG,TSKG,IMP,MYR,JRD og MYR. I tillegg til dette kommer opplysning om kvalitet og dato. Eksempel Markslag FLATE FTEMA KMM ATIL ASKG TSKG IMP JRD MYR 4201 S S S ) Alle geografiske objekter i databeskrivelsene skal inneholde tilstrekkelig kvalitetsinformasjon (..KVALITET) samt dato (..DAT). Dette skal ligge i hodet eller på hvert enkelt objekt. ) Alle andre egenskaper på objektene enn det som er beskrevet i kodelista må avtales særskilt mellom leverandør og mottaker. 143
SSI standard - versjon 2.2 Side 144 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene 5.7.2.4 Merknad Alle objektene har mulighet for merknader. Dette kan være særegenheter ved objektet som ikke er framkommet andre steder. 5.7.2.5 Avleda objekter Alle flater / polygoner kan også representeres ved et representasjonspunkt. Disse punktene vil være beskrevet ved det grafiske elementet.punkt, og har nøyaktig de samme egenskapene som flate (Med unntak av at..ftema byttes ut med..ptema). Disse objektene er ikke beskrevet i kodelista, men gies entydig objektnavn ved å legge til RP_ før navnet på flateobjektet. I henhold til objektet Markslag kan altså følgende nye objekt avledes: RP_Markslag PUNKT PTEMA KMM ATIL ASKG TSKG IMP JRD MYR 4201 S S S 5.7.3 SSI-gruppedefinisjoner SSI-gruppedefinisjonene inneholder syntaktiske eksempler på en eller flere av objektene i kodelista. Eksempelet er hentet fra ABAS. Grunnkrets (Representasjonspunkt for grunnkrets.).flate <serienummer>:..ftema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <mg.> <ng.> <Synb> <mh> <nh>..kmm <kommunenummer>..gkrets <grunnkretsnummer>..ref :<ref a> :<ref b>..nøh <nord> <øst> <h-koord> Kommentar Kan ha høyde 144
SSI standard - versjon 2.2 Side 145 Databeskrivelser : Innledning - Temasett-Spesifikasjonene 5.8 SSI-filhodet ved lagring/utveksling Filhodet kan ha en oversikt som viser hvilke temasett filen inneholder, og med opplysninger om kvalitetsnivå. Eks:.. HDE..TRANSPAR... (Innhold se generell del).....fkb-data BYGG A! Bygningsdata(standard A med! opsjoner)..fkb-data HDB A! Høydedata (standard A uten! opsjoner)..fkb-data DEK! Digitalt eiendomskartverk (std.! ikke aktuell) ) Se forøvrig den generelle delen som beskriver hva som skal ligge i hodet på SSI-fila og hva som kan ligge der. ) I de SSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordes imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferensen i SSI-fila. 145