Rapport fra akustikkma ling Elverum kulturskole, Lille musikksal (E103) Elverum i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 18.08.2015 Elverum kulturskole holder til i lærerskolens tidligere lokaler i Lærerskolealleen 1, og disponerer der lokaler til undervisning, administrasjon og forstillinger. Lille musikksal er i 2. etg, i byggets nordøstre hjørne. Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR - Tlf 400 36 425 - ho@musikk.no - www.musikk.no/ho
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Volum og romstørrelse... 4 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy :... 9 Konklusjon... 9 Sammenfatning av måledata... 9 Konklusjon... 9 VEDLEGG... 10 Bilder... 10 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 12 Om målingene... 12 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 13 Side 2 av 14 Akustikkrapport NMR0427_01
SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Elverum kulturskole målt de akustiske forholdene i Lille musikksal. Hensikten med målingene er å finne ut hvilke musikkformer rommet egner seg til. Rommets volum er på 125 m 3, noe som er klassifisert som et lite ensemblerom for opptil 5 personer, vurdert etter NS8178. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,72 sekunder, det vurderes etter NS8178 som passende til akustisk lydsterk musikk. Bassfaktoren er målt til 0,98-0,99. Dette er under anbefalt verdi (+/- 1,3 både for akustisk og forsterket musikkformidling), og gir en noe bassfattig klangbalanse. Bakgrunnsstøyen i rommet er 32 dba, noe som er litt i overkant av kravet i NS8178, men siden den skyldes utvendig gravearbeid, er nok dette innenfor kravet til vanlig. Hovedkonklusjon Rommet har en gunstig form og en god etterklang til øve/undervisning for lydsterke akustiske instrumenter (messing, slagverk, piano) for mindre grupper. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete og målrettede tiltak for å få kontroll på problemene med lydgjennomgang til andre rom. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0427_01 Side 3 av 14
BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt for å kartlegge akustikken i rommet, og vurdere hva rommet er egnet til. Under bruk er det meget lytt til tilstøtende rom og til etasjen under. Bruksområde for rommet Rommet brukes til slagverksøving- og undervisning. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Kriteriene er delt inn etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov for størrelse og akustiske forhold: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband, og andre grupper med forsterkede instrumenter/sang) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom Øvecelle (passe for 1-2 utøvere) Øvingsrom Lite ensemblerom (passe for 3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (passe fpr 12-24 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (for over 24 utøvere, dvs fullt kor/korps/ orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere + publikum som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for et lite ensemblerom et volum på 15 m 3 pr utøver. Netto riggplass er også viktig for å unngå at musikere kommer for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 3,5 4 m. For lydsterk musikk er kravet for et lite ensemblerom et volum på 30 m 3 pr utøver. Netto riggplass er også viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 3,5 m. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band på <6 utøvere et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Side 4 av 14 Akustikkrapport NMR0427_01
Etterklangstid I et rom på ca 125 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 0,8-0,9 sekunder for akustisk lydsvak musikk og for akustisk lydsterk musikk 0,5-0,7 sekunder. For bruk med sanglalegg/pa, skal etterklangstiden være 0,4-0,5 sekunder. Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3 for lydsterk og lydsvak akustisk musikk. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Slik plasseres dette lokalet utfra NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket Lille musikksal 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Akustikkrapport NMR0427_01 Side 5 av 14
Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 14 Akustikkrapport NMR0427_01
RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0427_01 Måledato 11.08.2015 Oppdragsgiver Elverum kulturskole Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Erik Wang Sign Godkjent av Jan Morten Rønning Sign Kommune, fylke Elverum, Hedmark Hus, rom Elverum kulturskole, Lille musikksal (E103) Type bruk Øving/Undervisning Publikumskapasitet - Arrangement siste år - Sjanger - Hovedbruksformål Rommet er i dag i bruk til slagverksundervisning i kulturskolen. Volum 125 m 3 Lengde/bredde/høyde 8,1 x 5,8 x 2,7 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært klasserom med horisontalt tak. Overflate / konstruksjon Tak: Trepanel med 2-3 mm spalter, nedsenket (trolig 60 cm) fra taket, ingen synlig demping over himlingen. Vegger: Liggende trepanel (14 mm) og gipsplater bak. En langvegg har vindusfelt (1,4 m høye) 80 cm over gulvet. Gulv: Parkett og løst teppe (som dekker ca 75% av gulvet). Etterklangstid, tom sal 0,72 sek Bassfaktor 1 0,98 Bassfaktor 2 0,99 Bakgrunnsstøy 32 dba Kommentar til etterklangstid Kommentar til bakgrunnsstøy Utendørs gravearbeid er godt hørbart via vinduene. Noe dimmerstøy fra lysarmaturene. Kommentar til lydisolasjon Lytt til tilstøtende rom og til etasjen under. En del lyd via ventilasjonsanlegget. Kommentarer vedr målingen Tomt rom, bortsett fra et skrivebord i det ene hjørnet. Ingen gardiner. Øvrige kommentarer Målt relativ luftfuktighet: 52 %. Målt temperatur: 21 C Akustikkrapport NMR0427_01 Side 7 av 14
Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,65 0,67 0,62 0,75 0,64 0,63 0,73 0,81 0,85 0,78 0,76 0,72 0,65 0,58 0,57 0,57 0,58 0,58 0,55 Side 8 av 14 Akustikkrapport NMR0427_01
Bakgrunnstøy : Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 36 35 36 33 34 34 30 27 22 21 21 20 19 18 19 20 16 16 13 Konklusjon Sammenfatning av måledata Ganske flat etterklangskurve, med noen litt større utslag ved ca 80 og 124 Hz, noe som indikerer et flutterekko (stående lydbølger mellom parallelle flater). Ellers liten variasjon mellom målepunktene. Bakgrunnsstøyen i selve bygget er nok noe lavere enn målingen viser, siden utendørs byggearbeid bidrar mye. Konklusjon Et godt konstruert rom som i følge NS 8178 vil egne seg bra til øve- og undervisningsbruk for akustiske, lydsterke instrumenter. Takhøyden er en begrensende faktor, og det er egnet for opp til 4-5 utøvere, om det skal være nok m 3 luft pr person. Flutterekkoet som registreres kan nøytraliseres ved å montere gardiner for vinduene. De bør være i litt tungt stoff, og montert slik at de ikke er strukket, men henger bølget langs vinduene. Dette tiltaket vil også bedre klangbalansen, ved at gardinene demper mest i diskanten (jfr fig 2, s 6). Akustikkrapport NMR0427_01 Side 9 av 14
VEDLEGG Bilder Fra tavla, merk åpent skap på kortvegg som sprer lyden. Innerste vegg, dobbel dør til tilstøtende musikksal Side 10 av 14 Akustikkrapport NMR0427_01
Vindusveggen Detalj, ventilasjonsdyser og takpanel Akustikkrapport NMR0427_01 Side 11 av 14
Hjørnet ved tavle Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportmalen og de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2008 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. Side 12 av 14 Akustikkrapport NMR0427_01
Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter: 1-10 = etterklangmåling, 1-5 = målepunkt for bakgrunnsstøy H = Høyttalerposisjoner Akustikkrapport NMR0427_01 Side 13 av 14
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Lydsvak musikk (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. Lydsterk musikk (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no