TIV - Utvidelse administrasjonsbygg Miljøkartleggingsrapport Utgave: 1 Dato: 2014-08-25
Miljøkartleggingsrapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Miljøkartleggingsrapport Utgave/dato: 1 / 2014-08-25 Arkivreferanse: - Lagringsnavn Miljøkartleggingsrapport Oppdrag: 530556 TIV - Utvidelse administrasjonsbygg Oppdragsbeskrivelse: Prosjektering av utvidelse av administrasjonsbygget ved vannbehandlingsanlegget. Oppdragsleder: Sivertsen Fred-Arne Fag: RIB Tema Avfall; Rehabilitering; Miljø Leveranse: Registrering; Rapport / utredning; Undersøkelse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Henning Rasmussen Bjørn-Erik Andersen www.asplanviak.no
Miljøkartleggingsrapport 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 5 2 Kartlegging av TIV.... 6 2.1 Kartleggingen... 6 2.2 Beskrivelse av TIV... 7 3 Miljøskadelige stoffer og sanering... 9 3.1 Asbest... 9 3.2 PCB... 9 3.3 Metaller og uorganiske stoffer...12 3.4 Elektrisk og elektronisk avfall...12 3.5 Polyaromatiske hydrokarboner, PAH...13 3.6 Bly...14 3.7 Kvikksølv...14 3.8 Nedgravde tanker...14 3.9 Impregnert trevirke...14 3.10 Klorparafiner...15 3.11 PVC/Ftalater...16 3.12 Bromerte flammehemmere...16 3.13 Fluorholdige gasser i isolasjon...17 3.14 Sinksulfid og tritium...17 3.15 Halon...17 4 Resultat...18 5 Konklusjon...19 6 Referanser...20
Miljøkartleggingsrapport 5 1 SAMMENDRAG Tronstadvann interkommunale vannverk (TIV) skal rehabilitere/bygge om administrasjonsdelen av vannverket. Det er i den forbindelse utført en miljøkartlegging for å identifisere eventuelle forekomster av farlig avfall. Vi har ikke funnet det nødvendig å analysere prøver. Følgende materialer som kan inneholde miljøgifter og som må behandles som farlig avfall er funnet: PCB-holdige fugemasser PCB-holdige isolerglassruter Klorparafinholdige isolerglassruter CCA-impregnert trevirke Ftalater i membran på tak Isolasjonsplater med fluorholdige gasser EE-avfall Bilde 1: TIV, administrasjonsbygget som skal ombygges er det lave hvitmalte bygget i senter av bildet.
Miljøkartleggingsrapport 6 2 KARTLEGGING AV TIV. Kartleggingen av TIV ble gjennomført 2014-08-11 av Henning Rasmussen sammen med Odd Terje Eid fra TIV. Det ble ikke observert materialer som er usikkre med tanke på miljøgifter. Det er et svært enkelt bygg i betong og materialer som kan være usikkre med tanke på miljøgifter er malingen og epoxybelegget. Tilsvarende epoxybelegg og maling benyttet på andre vannbehandlingsanlegg fra samme tidsperiode er ved flere anledninger tidligere analysert for miljøgifter uten funn over nedre grenseverdi for farlig avfall. Det er dermed ikke funnet ukjente materialer som behøver analyse under denne kartleggingen. Miljøgifter/materialer det blir spesielt sett etter på befaringen er oppsummert i Tabell 1: Oversikt over miljøskadelige stoffer og i hvilke bygningsdeler de kan finnes. 2.1 Kartleggingen Tabell 1: Oversikt over miljøskadelige stoffer og i hvilke bygningsdeler de kan finnes. Material/komponent Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, pakninger i rør, ventilasjonskanaler, bygningsplater, fasadeplater, bremsebånd, lim, avrettingsmasser, branndører med mer). PCB (isolerglassruter, kondensatorer, fugemasse, mørtel, avrettingsmasser, betong, maling med mer). Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser med mer). Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter, blyinnfattet glass, bygningsbeslag med mer). Nikkel/Kadmium, NiCd (batterier, nødlys, ledelys og lignende). PAH (gammel tjærepapp, sot, teglstein og mørtel på innsiden av piper, tjære/bek (benyttet til tetting mot vann) i sort lim under td. gulvbelegg). Ftalater/ PVC (gulvbelegg, avløpsrør, svarte gulvlister, kabelkasser, kabelføringslister acrylmaling, fugemasser med mer.) Material/komponent Radioaktive forbindelser (tritium, sinksulfid og americium-241) (brannvarslere, røykdetektorer, industrielle kontrollkilder som måler væskenivå og tørrstoffinnhold, rømningsskilt/nødutgangskilt med mer). Impregnert trevirke (saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen (CCA-impregnert), samt kreosotimpregnert trevirke). Maling, lim, lakk (uherdet maling, lim og lakk). Bromerte flammehemmere (ee-avfall, elkanaler/-rør, kabinetter, isolasjonsmaterialer som cellegummi, EPS, XPS, tekstiler, gulvtepper, møbler med mer). Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong med mer). EE-avfall (alt med ledning og batteri, akkumulatorer, pærer, lysstoffrør, kondensatorer, røykvarslere, nødlys mm) mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Klorparafiner (isolerglassruter, rustmaling, isolasjon, fugemasser mm). Det tas forbehold om at det kan finnes ytterligere helse og miljøfarlige stoffer i konstruksjonene, som ikke er oppdaget ved denne miljøkartleggingen. Dersom det ved senere arbeider oppdages stoffer som er nevnt i tabell 1 skal arbeidene stoppes,
Miljøkartleggingsrapport 7 forekomsten kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. 2.2 Beskrivelse av TIV Bygningstype Byggeår Areal Administrasjonsbygg vannbehandlingsanlegg 1975 Ca 270m 2 (administrasjonsbygg) GNR/BNR 78/178 og 78/180 Utvidelsen av administrasjonsbygget vil berøre de fleste konstruksjonene i det eksisterende bygget. Vinduer og dører skal skiftes ut, enkelte innervegger skal rives og noen nye skal oppføres. Gulvet må slipes/avrettes og det skal tas hull i eksisterende tak for ny trappeutsparing og utsparing for heis. All taktekking må fjernes før ny etasje kan bygges og det skal også tas noen nye hull i vegger og utviding av enkelte hull for å sette inn nye vinduer, dører og porter. Alt av utstyr i administrasjonsbyggets berørte rom skal fjernes. Bilde 2: Utsnitt av plantegning. Viser administrasjonsdelen av bygget. Riving/fjerning av konstruksjonsdeler og rehabilitering omfatter følgende konstruksjoner og materialer:
Miljøkartleggingsrapport 8 - Armert betong - Leca - Epoxybelegg på betong (gulv) - Maling på vegger - Keramiske fliser på gulv og vegger - Fugemasse (overganger flis, rundt vinduer og branndører) - Utskifting av vinduer - Utskifting av dører (branndører og vanlige dører) - Utskifting av glasskorridor. - Riving av våtromsplater - EE-avfall (store mengder med kabler) - Utskifting/riving av pumper og rør. - Riving av ventilasjonskanaler (glassfiber + motor) - Impregnert trevirke (tak over inngangsparti) - Isopor/skumplast under taktekking - Membran på tak Våtromsplatene som er benyttet på kjøkken og i «bøttekott» er fra nyere tid og leveres som behandlet trevirke. Kontroll av branndørene med produsent viser at disse ikke er farlig avfall og kun inneholder rockwool-isolasjon. Glassfiberkanalene på ventilasjonsapparatet er ikke farlig avfall men leveres som glassfiber, motor leveres som EE-avfall.
Miljøkartleggingsrapport 9 3 MILJØSKADELIGE STOFFER OG SANERING Teksten i dette kapittelet beskriver generelt de materialer og produkter som det ses etter ved en miljøkartlegging. Det er derfor også tatt med produkter og materialer som vi ikke har kunnet finne ved kartleggingen i forbindelse med dette prosjektet. I alle miljøsaneringsprosjekt kan det dukke opp komponenter og materialer som ligger skjult i konstruksjonene. Det er derfor viktig også å ha klarlagt håndteringen av disse komponentene. Se kapittel 4 og tabell 4 for oppsummering av våre funn i forbindelse med vår miljøkartlegging. Første del i hvert kapittel er av generell art, mens siste del med uthevet tekst er spesielt for dette prosjektet. Gjeldende lovverk er Forskrift om utførelse av arbeid (inkl. tidligere Asbestforskriften), Avfallsforskriften og Forurensningsloven (med forskrift). Informasjon finnes på: www.lovdata.no og www.miljodirektoratet.no. Flere detaljer knyttet til generell håndtering finnes blant annet i miljøsaneringsveilederen utgitt av Norges Miljøvernforbund. 3.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Handelsnavn har vært bl.a. Eternit, Internit og Asbestolux. Asbest kan finnes som isolering rundt rør, isolering mellom ovner og brannfarlige materialer, i plater (eternitt), og i gulvbelegg. Asbest er ofte brukt i tekniske rom. Heismotorer har ofte asbestholdige bremsedeler. Ikke aktuelt. Miljøkrav til sanering: Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Forskrift om utførelse av arbeid (erstatter Asbestforskriften). Det er viktig med riktig sikring av området som skal saneres, for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer f. eks. oppretting av undertrykksoner. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig avfall skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet sanering. Evt. skal luften i lokalene der sanering har foregått undersøkes for asbeststøv etter sanering. 3.2 PCB 3.2.1 Vinduer Isolerglassvinduer som er produsert på 60- og 70-tallet ble forseglet med PCB-holdig lim. Mange norske isolerglass fra perioden 1965 til 1975 ble produsert med PCB. For utenlandske vinduer var produksjonsperioden med PCB fra 1950 til 1980. Alle norske isolerglassvinduer produsert i perioden 1965-1975 og utenlandske produsert i perioden 1950 til 1980 skal håndteres som PCB-holdig med mindre en analyse kan dokumentere at limet ikke inneholder PCB. Vinduene skal demonteres og leveres hele til godkjent mottak. Trerammen rundt vinduet er høyst sannsynlig også forurenset av PCB og skal ikke demonteres fra vinduet.
Miljøkartleggingsrapport 10 Alle vinduer, utvendig og innvendig, har datostempling 1976. Da produsent ikke er oppgitt må disse behandles som om de kan inneholde PCB. Generelt gjelder: Alle vinduer som er merket med årstall fra 1960-tallet eller 1970-tallet, samt alle doble isolerglassvindu som ikke er merket med årstall skal behandles og leveres som PCB-holdige isolerglassvinduer. Dette gjelder med andre ord alle vinduer med unntak av alle enkeltglassvinduer, og de doble isolerglassvinduer som er merket med årstall 1980 eller nyere. 3.2.2 Fugemasser De fleste fugemasser inneholder miljøfarlige stoffer. Det kan være stoffer som PCB, PAH, isocyanater, klorparafiner og andre. Siden de fleste fugemassene inneholder miljøfarlige stoffer skal de behandles som miljøfarlig avfall. Det kreves et spesielt fokus på fugemasser som inneholder PCB. PCB ble brukt i fugemasser i perioden 1960 til 1980. Alle fugemasser skal behandles som om de inneholder PCB. Fugemasser fra perioden 1960-1980 skal PCB saneres eller friskmeldes vha. analyse, all annen fugemasse skal leveres som farlig avfall pga. innhold av ulike helse og miljøfarlige stoffer. 3.2.3 Kondensatorer Lysrørarmatur produsert i perioden 1950 1980 har kondensator(er) som kan inneholde polyklorerte bifenyler (PCB). Disse skal leveres som EE-avfall. Lysstoffrørene tas ut og resten av armaturen leveres hel. Det er ikke nødvendig å sortere armaturene i forskjellige kategorier (med og uten PCB-kondensator), det vil mottaket ta hånd om. Alle lysarmaturer og kondensatorer behandles som om de inneholder PCB. 3.2.4 Maling For å bedre egenskapene til klorkautsjukbaserte malinger ble PCB tilsatt som mykgjører frem til rundt 1973. Malingen er, foruten i skipsindustrien også brukt på bl.a. betongflater i bygg, både inn- og utvendig. Rom som ofte ble rengjort og evt. spylt med vann kan ha vært malt med slik maling. Selv om byggene og rommene har vært malt flere ganger siden, eller nå er flislagt kan det finnes PCB-holdig maling under fliser og ny maling. De vanligste anvendelsesområdene for PCB-holdig maling i bygninger fra 1952 til 1975 var bl.a.: fjøs (av betong og tegl), på vegger og tak innvendig gjødselkjellere uthus (av betong og tegl), utvendig siloer (av betong og tegl), utvendig og innvendig næringsmiddelindustrien; på vegger og tak i produksjonsrom svømmebasseng toaletter på skoler (gulv og vegger av betong og tegl) trafokiosker o.l. bygninger for elektriske installasjoner forsvarsbygg; på fasader og i tilfluktsrom fasader i værharde strøk (betong- og teglbygg)
Miljøkartleggingsrapport 11 For å fastslå om en maling er PCB-holdig eller ikke, må man ta en materialprøve. Under rivning må man derfor utvise aktsomhet, og i tvilstilfeller må det tas prøver av maling for analyse. Ikke aktuelt. 3.2.5 Betong og murpuss Betong er normalt et relativt ufarlig materiale, men kan også være forurenset av en rekke ulike stoffer. Reparasjonsmørtler benyttet i forbindelse med rehabilitering på 50-, 60- og 70- tallet kan ha hatt tilsetningsstoffer som inneholdt PCB. Arbeid med PCB-forurenset betong krever spesielle arbeidsmiljøtiltak og forurenset betong med mer PCB enn 50 mg/kg skal leveres som farlig avfall. PCB-holdig betong med konsentrasjoner mellom 0,01 og 50 mg/kg kan heller ikke uten videre håndteres som rene masser og disponeres fritt. Om slike konsentrasjoner påvises i materialet, må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle, av hvordan avfallet kan disponeres. Eventuelt vil avfallsmottak kreve dokumentasjon på PCBnivået i betongen som innleveres. Eventuell gjenbruk av slik PCB-holdig betong på stedet, krever godkjenning fra kommunen eller fylkesmannen, på grunnlag av en risikovurdering. Noen ganger er ikke betongen eller murpussen PCB-forurenset i seg selv, men det har smittet over PCB fra PCB-holdig maling og til murpussen/betongen. I slike tilfeller er PCBinntrengningen i betongen begrenset, men kan likevel utgjøre et problem vedrørende håndtering av betongavfallet, da det er vanskelig å skille den forurensede betongen/murpussen fra resten av betongen. Ikke aktuelt. Miljøkrav til sanering: Miljødirektoratet har laget vurderingskriterier mht. til karakterisering og disponering av PCBforurenset avfall basert på følgende grenseverdier/normverdier: Tabell 2 Håndtering av PCB-forurensede masser i forhold til PCB-innhold. Dersom sum PCB-7-innholdet er: Over 50 mg/kg Mellom 0,01 og 50 mg/kg Mindre enn 0,01 mg/kg Klassifiseres avfallet som: Farlig avfall Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 0,01 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det kan søkes kommunen om gjenbruk av disse massene på eiendommen de er på. Om en slik tillatelse vil bli gitt avhenger av hva betongen inneholder, i hvilke mengder, bruksformål og om miljøgiftene vil lekke ut. Miljødirektoratet planlegger et klarere regelverk rundt dette, med bl.a. en ny forskrift om betongavfall, men denne foreligger foreløpig ikke. Dersom massene fjernes fra eiendommen må de leveres til godkjent mottak med informasjon om PCB-innhold.
Miljøkartleggingsrapport 12 Betong og maling med over 50 mg PCB/kg PCB saneres særskilt og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Verneutstyr må brukes. For mer informasjon om PCB se www.miljodirektoratet.no og www.pcb.no. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier (produktforskriften), og annet lovverk på www.lovdata.no; Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 om farlig avfall. For mer informasjon om PCB se www.miljodirektoratet.no og www.pcb.no. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter på http://www.lovdata.no, Avfallsforskriften kapittel 11 og produktforskriften 3-1. Fuger saneres iht. gjeldende regelverk, hvor både fugen og omkringliggende materiale fjernes. Arbeidet må utføres av godkjent saneringsfirma med spesialutstyr, og fugen med omkringliggende materiale skal leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Det er ikke krav om at isolerglassvinduer med PCB må fjernes fra bygninger. Det er derimot krav om at slike vinduer må merkes med PCB-merke, slik at de blir sikret riktig håndtering når de skal kasseres. Isolerglassruter leveres hele til godkjent mottak for PCB-ruter. For ytterligere info, se www.pcb.no eller www.ruteretur.no. PCB-holdig avfall som leveres godkjent mottak skal deklareres med stoffnr. 7210, mens PCB-holdige isolerglassruter har deklarering (avfallstoffnr.) 7211. 3.3 Metaller og uorganiske stoffer I ulike bygningsmaterialer kan vi også finne metaller og uorganiske stoffer av konsentrasjoner som er helse og miljøfarlige. Maling kan ha innhold av dette, og tyngre bygningsmaterialer som er blitt behandlet eller malt, kan være forurenset pga. maling. For å undersøke om tyngre bygningsmaterialer kan ombrukes eller gjenvinnes, undersøkes innholdet av blant annet metaller og uorganiske stoffer. For å vurdere om materialene er rene brukes miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Erfaringsmessig inneholder epoxybelegget og malingen benyttet på murvegger små mengder tungmetaller. Prøvetaking av tilsvarende epoxybelegg og maling fra samme byggeperiode har vist mengder av tungmetaller under grenseverdien for rene masser. Betong med epoxybelegg og maling kan sorteres og deponeres sammen med øvrig betong. 3.4 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget: Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivningen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent mottak. Alt av elektrisk anlegg og komponenter som skiftes ut, skal leveres som EE-avfall til godkjent mottak. Sorteres iht Tabell 3. Miljøkrav til sanering:
Miljøkartleggingsrapport 13 Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. Enkelte typer måleinstrumenter som termometre, termostater, barometre og manometre kan inneholde kvikksølv. Skru ned og pakk inn gjenstanden slik at det ikke knuser. Elektroniske måleinstrumenter leveres til mottak for EE-avfall. EE-avfall deles inn i følgende seks fraksjoner: Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6- anlegg mm. Røykvarslere. Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 3. Tabell 3: Forslag til innsamlingsutstyr og sortering av EE-avfall. Gruppe Lysrør Andre lyskilder Kabler og ledninger Små knuselige enheter Store robuste enheter Røykvarslere Forslag til utstyr Lysrørkasse/Lysrørtube Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Container, kasse, stykkgods, pallebur Pallebur, europall m karmer Stykkgods, container Tønne 3.5 Polyaromatiske hydrokarboner, PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Den mest helseskadelige forbindelsen er benzo[a]pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. PAH-forbindelser kan reagere med halogener, som klor, fluor og brom, og nitrogen- og svovelholdige gasser og danne produkter som er mer skadelige enn det PAH-forbindelsene i utgangspunktet er. PAH finnes i sot, steinkulltjære, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter.
Miljøkartleggingsrapport 14 Piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipa ble feid. Sot kan inneholde bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzo-furaner. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg, ref. Klifs normverdi for mest følsom arealbruk. Ved riving av pipene, må steinen sorteres ut separat for levering til godkjent deponi. Med mindre det kan vises til analyser som dokumenterer at massene er rene (PAH < 2 mg/kg). Kreosot-impregnert (tjæreholdig) trevirke inneholder også PAH. Ikke aktuelt. Miljøkrav ved sanering: Avfall med PAH over grenseverdi og benzo(a)pyren skal leveres som farlig avfall. 3.6 Bly Blyforbindelser brukes blant annet som tilsetningsstoff til plast, vinylbelegg, maling, blyglass og fugemasse. Bly finnes også i flere komponenter i elektrisk- og elektronisk utstyr. Metallisk bly finnes som takplater og beslag på tak, piper og skorsteiner, skjøter i soilrør, akkumulatorer og batterier, kappe på eldre el- og telekabler, ventilasjonsrør og blyrør. Rør med blyskjøter skal leveres som sortert avfall eller til godkjent mottak for metaller. Rørene kuttes med vinkelkutter, og skjøtene knuses med hammer. Det er ikke observert bly eller blyforbindelser. 3.7 Kvikksølv Kvikksølv er ett av de farligste tungmetallene vi har. Kvikksølv er et grunnstoff og brytes derfor ikke ned. Stoffet oppkonsentreres i næringskjeden og kan gi skader på foster og arveanlegg samt føre til mentale forstyrrelser. Ikke observert. 3.8 Nedgravde tanker Nedgravde tanker omfattes blant annet av forurensningsforskriftens kapittel 1. Nedgravde tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma, som gir sertifikat på at tanken er rengjort og tom. NORSAS har oversikt over hvilke firmaer som er godkjente. Deretter kan den graves opp og fjernes. Det er viktig at tanken er tom, fordi rester som renner ut vil forurense nærmeste bekk. Dersom det er omfattende rørsystem fra tanken og inn i bygget, kan det ligge olje lukket i rørsystemet, selv om tanken er tømt forskriftsmessig. Ikke aktuelt. 3.9 Impregnert trevirke Trykkimpregnert treverk vil ofte kjennes igjen på sin karakteristiske grønnlige farge, og er ofte brukt i særlig værutsatt konstruksjoner. Saltimpregnert trevirke inneholder kobber, krom
Miljøkartleggingsrapport 15 og arsen (CCA). Slikt trevirke er typisk for terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller og lekeapparater. CCA-impregnert trevirke ble brukt fra 1950, men ble forbudt f.o.m. 2003, og klassifiseres som farlig avfall. Tak over inngangsparti er bygd med impregnert trevirke. CCA-impregnert trevirke har avfallstoffnr. 7098. 3.10 Klorparafiner Vinduer med isolerglass som er produsert i perioden 1970-1990, kan inneholde klorparafiner i forseglingslimet og i gummilister. Klorparafiner er meget giftig for vannlevende organismer og er tungt nedbrytbare i naturen. Glassdør, vinduer og glasser i tilknytning til glasskorridoren leveres som klorparafinholdige isolerglassruter. Øvrige vinduer leveres her som PCB-holdige. Dersom det kommer frem at de er norskproduserte kan de leveres som klorparafinholdige. Vinduer fra 80-tallet skal leveres som klorparafinholdige, med deklarering 7158 «klorparafinholdig isolerglassruter». Miljøkrav ved sanering: Hvis konsentrasjon av klorparafinene SCCP og MCCP overstiger 0,25 % (2500 mg/kg (ppm)) for hvert enkelt stoff, er vinduet å betrakte som farlig avfall og må leveres til godkjente mottak. Det er imidlertid ikke vanlig å ta prøver av slike vinduer, men levere alt som farlig avfall. Klorparafinholdige isolerglassruter har avfallstoffnr. 7158.
Miljøkartleggingsrapport 16 3.11 PVC/Ftalater Miljødirektoratet innførte i begynnelsen av 2009 et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og noen av dem er forbudt i barneleker. DEHP (Bis(2-etylhexyl) ftalat) er den vanligste som brukes i bygnings-pvc, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg eller gulvlister av vinyl kan inneholde opptil 50 % mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg/-lister er avhengig av alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: Gulvbelegg Kabelkanaler Gulvlister Elektriske ledninger (isolasjon) Takbelegg (Protan, Sarnafil, osv) Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner Produkter med konsentrasjon av DEHP på over 0,5 vekt- % eller med konsentrasjon av DBP eller BBP på over 0,25 vekt- % er farlig avfall. Det er ikke tatt prøver av taktekkingen da den erfaringsmessig inneholder PVC/Ftalater. Taktekking sorteres i egen fraksjon og deponeres med avfallsnr. 7156 Avfall med ftalater. 3.12 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere (BFH) er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl.a. i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f.eks. cellegummi) og tekstiler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS (ekspandert polystyren). Kabelkanaler og lignende plastprodukter i forbindelse med kabler og elektronikk inneholder bromerte flammehemmere og skal sorteres og deponeres som EE-avfall. Miljøkrav til sanering: Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn 0,25 % flammehemmer farlig avfall som skal leveres i egen fraksjon til godkjent mottak.
Miljøkartleggingsrapport 17 3.13 Fluorholdige gasser i isolasjon Fluorholdige gasser som KFK (klorfluorkarbon), HKFK (hydroklorfluorkarbon) og HFK (hydrofluorkarbon) forsterker drivhuseffekten og KFK og HKFK bryter også ned ozonlaget. Stoffene finnes blant annet i isolasjonspaneler til kjøle-/fryserom, kuldemøbler, garasjeporter, XPS-plater (styroform) og panel med PUR (polyuretan)-skum (til 2002), Sandwichpaneler i næringsbygg m.m., tunellisolasjon (til 1992) og i LECA isoblokk (1981-1985). Avretting/oppforing under taktekking. Sorteres i egne fraksjoner og deponeres med avfallsnr. 7157 Kassert isolasjon med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HKFK. Miljøkrav til sanering: Produkter som inneholder høyere konsentrasjoner av fluorholdige gasser enn 0,1 vekt- % er farlig avfall. Avfall med innhold av disse stoffene må sorteres ut og aller helst demonteres som egen fraksjon på bygge-/riveplass. Avfallet skal deklareres med stoffnr. 7157 og/eller 7240 som farlig avfall til godkjent behandlingsanlegg. 3.14 Sinksulfid og tritium Tritium er en radioaktiv isotop av hydrogen og sinksulfid og er en forbindelse mellom sink og svovel (15). Begge er farlige ved innånding og svelging og giftige for miljøet rundt. Stoffene finnes i rømningsskilt og nødutgangsskilt. Sinksulfid brukes ofte som hvitt pigment i gummiog plastartikler, emaljer, papir, linoleum, kunstlær, melkeglass og som bestanddel av malerpigmentet litopon. Alt av selvlysende rømningsskilt og skilter for slukkerutstyr, brann-skilt, fareskilt osv. kan inneholde sinksulfid og tritium og skal deponeres sammen med EE-avfall sortert som komponenter med radioaktivt innhold. 3.15 Halon Halon er en sterkt brannhemmende og lite giftig gass. Den har blitt brukt i brannslukkere, brannslukningsanlegg i skip, kraftverk o.l. Halon er et halogenert hydrokarbon av metan, hvor hydrogenatomene er erstattet av fluor og brom. Kjemisk formel er CBrF 3. Fordi gassen virker nedbrytende på ozonlaget, er alle halonanlegg i Norge erstattet med andre slokningssystemer. Halon ble forbudt i bruk i 2003. Nyere brannslukningsapparater kan inneholde andre helse og miljøfarlige stoffer som f.eks PFOS. Ikke aktuelt her.
Miljøkartleggingsrapport 18 4 RESULTAT Alt av avfall sorteres og deponeres i egne fraksjoner. Følgende materialer/komponenter som kan inneholde farlig avfall er funnet under befaringen: Alt av fugemasser skal leveres som PCB-holdig materiale. Dette omfatter alt av fuger i hjørner og overganger på flislagte flater, fugetetting av branndører og alt annet fugemasse. Vinduene er fra 1976 og bør derfor ikke inneholde PCB, men det er ikke observert stempling av produsentnavn i vinduene og de kan derfor være av utenlandsk fabrikat. Dersom vinduene er av utenlandsk fabrikat eller det ikke kan dokumenteres at de er norskproduserte må de leveres som PCB-holdige isolerglassruter. Vinduer og dører i glasstak og vegg i gangen er fra 1996 og disse skal derfor leveres som klorparafinholdige isolerglassruter. Dersom øvrige vinduer fra 1976 viser seg å være norskproduserte skal disse også leveres som klorparafinholdige. Taket over inngangsdøren er utført med bærekonstruksjon av impregnert trevirke. Dette leveres som CCA-impregnert trevirke. Taktekkingen er av typen sveiset membran. Membraner kan inneholde ftalater og skal leveres som avfall med ftalater. Det ble ikke åpnet i taket for å se hva som er benyttet under membranen da dette kan skape lekkasjer i perioden frem til arbeidene skal utføres. Membranen er lagt på ett mykt underlag og det er derfor stor sannsynlighet for at dette er oppforing for fall med isopor eller styrofoam-plater. Disse platene kan inneholde fluorholdige gasser. Alt av elektronisk avfall skal sorteres i egne fraksjoner vist i Tabell 3 og leveres som EEavfall. Kabelkanaler og selvlysende skilt hører også innunder EE-avfall.
Miljøkartleggingsrapport 19 5 KONKLUSJON Avfallsfraksjonene sorteres og merkes på byggeplass og leveres i separate fraksjoner. Ved innlevering og deponering av avfallet må avfallskode og innhold av miljøfarlige stoffer opplyses til mottak. Tabell 4 oppsummerer alle funn av helse- og miljøfarlige stoffer med estimerte mengder. Tabell 4: Mengder av avfall og helse- og miljøfarlige stoffer TYPE AVFALL Materiale Anslått mengde (kodeinndeling etter NS 9431) 1500 - EE-avfall Alt av elektrisk utstyr, ledninger, 150 kg pumpemotorer, brannvarslere, selvlysende skilt og kabelkanaler i hardplast. 7098 CCA-impregnert Trevirke benyttet i tak over inngangsparti 75 kg trevirke 7156 Avfall med ftalater Membran på tak 350 kg 7157 Kassert isolasjon med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HKFK Oppforing/avretting under taktekking 80 kg 7158 Klorparafinholdige isolerglassruter 7210 PCB- og PCTholdig avfall 7211 PCB-holdige isolerglassruter Dør og glass i gang. (gjelder alle vinduer dersom det kommer frem at øvrige vinduer er fra norsk produsent) Alt av fuger rundt dører og vinduer samt fuger i overganger mellom gulv og vegger i flislagte områder. Alle vinduer frå 1976 dersom utenlansk produsent. 18 vinduer(dersom alle skal byttes) + 1 dør 25 kg 11 stk Det tas forbehold om at det kan finnes ytterligere helse og miljøfarlige stoffer i konstruksjonene, som ikke er oppdaget ved denne miljøkartleggingen. Dersom det ved senere arbeider oppdages helse og miljøfarlige stoffer skal arbeidene stoppes, forekomsten kartlegges og stoffene håndteres forsvarlig og forskriftsmessig. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten.
Miljøkartleggingsrapport 20 6 REFERANSER /1/ Wærner, E., Oddekalv, K. Miljøsaneringsveileder Håndbok i miljøsanering av bygninger. Utgitt av Norges Miljøvern Forbund og ØkoBygg 2001. /2/ Wærner, E.: Mal for miljøkartleggingsrapport. Utgitt av RIF mai 2009 /3/ Landet, Rannveig Ravnanger. Identifisering av PCB i norske bygg. Utgitt av Nasjonal handlingsplan for bygg og anleggsavfall, Byggenæringens Landsforening BNL, 2. utgave 2003 /4/ Ruteretur AS: http://www.ruteretur.no/file/nyhetsbrev%20nr%201%202011.pdf /5/ Klima og Forurensningsdirektoratet: http://www.klif.no/nyheter/dokumenter/avfallsstoffnumre2011.pdf /6/ www.miljosanering.no /7/ www.miljøstatus.no