Straffeprosess utvalgte emner

Straffeprosess utvalgte emner Professor Ragnhild Hennum Institutt for offentlig rett ragnhild.hennum@jus.uio.no 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 1

Undervisningsopplegg/læringskrav/pensum 1. Undervisningsopplegg Forelesninger gi oversikt over faget alle dager Misjonssalen Mandag 30. mars kl. 10:15-12:00 Tirsdag 31. mars kl. 10:15-12:00 Onsdag 1. april kl. 10:15-12:00 Torsdag 2. april kl. 10:15-12:00 Fredag 3. april kl. 10:15-12:00 Onsdag 15. april kl. 10:15-12:00 Torsdag 16. april kl. 10:15-12:00 Mandag 20. april kl. 10:15-12:00 Tirsdag 21. april kl. 10:15-12:00 Onsdag 22. april kl. 10:15-12:00 Torsdag 23. april kl. 10:15-12:00 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 2

Undervisningsopplegg/læringskrav/pensum 1. Undervisningsopplegg Forelesninger gi oversikt over faget Kursene har likt opplegg brukes til å løse oppgaver (praktiske og teoretiske) 2. Litt om læringskravene 3. Pensum 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 3

Del I - Innledning, plassering av faget og avgrensninger 1. Hva er straffeprosess? 2. Grunnkrav i straffeprosessen 3. Hvilke krav behandles etter straffeprosessens regler? 4. Prosessens rettskilder 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 4

1. Hva er straffeprosess? 1.1. To prosessarter - straffeprosess og sivilprosess 1.2. Hvorfor to prosessarter? To grunnleggende forskjeller: a) Staten har mye sterkere interesse i straffesaker enn i sivile saker b) Sivilprosessen er i all hovedsak en domstolsprosess. Straffeprosessen behandler også den delen av prosessen som finner sted før domstolsbehandlingen. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 5

1. Hva er straffeprosess? 1.2. Forts. hvorfor to prosessarter? Forskjeller i reglene om domsbehandling: 1. I straffesaker er domstolsbehandlingen nødvendig (Jfr. Grl. 96 ingen straff uten dom) 2. Interessemotsetninger 3. Offentlig påtalemyndighet 4. I straffesaker - stor maktforskjell mellom partene 5. Domstolenes undersøkelsesplikt 6. Partenes adgang til å binde retten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 6

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.2. Grunnprinsipper i straffeprosessen 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 7

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.1. Kravene til en god prosessordning 2.1.1. Materielt riktige avgjørelser (særlig viktig at ingen uskyldige blir dømt) 2.1.2. Tilittvekkende (legitimitet i befolkningen) 2.1.3. Hurtig (preventive virkninger av straffen, langvarige prosesser er belastende og dyre) 2.1.4. Prosessøkonomisk 2.1.5. Hensynsfull (ovenfor de involverte) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 8

2. Grunnkrav i straffeprosessen 2.2. Prosesuelle grunnprinsipper 2.2.2. Anklageprinsippet 2.2.3. Opportunitetsprinsippet 2.2.4. Favor defensioris-prinsippet 2.2.5. Prinsippet om rettens ansvar for å opplyse saken 2.2.6. Det kontradiktoriske prinsipp 2.2.7. Partsoffentlighetsprinsippet 2.2.8. Offentlighetsprinsippet 2.2.9. Muntlighetsprinsippet 2.2.10. Umiddelbarhetsprinsippet 2.2.11. Prinsippet om lekfolks deltakelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 9

3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. 1 Saker om straff behandles etter reglene i denne lov når ikke annet følger av lovgivningen ellers Straffeprosessloven sier ikke noe om hva som er straff - det avgjørende er om lovgivningen betegner noe som straff. En rekke forhold som likner på straff (har et klart straffeformål), men ikke betegnes som straff i lovgivningen faller utenfor 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 10

3. Hvilke krav behandles etter straffeprosesslovens regler? 3.1. Saker om straff - Strpl. 1. Utgangspunktet er at alle saker om straff skal behandles etter straffeprosesslovens regler, men stpl. 1 inneholder et unntak:...når ikke annet følger av lovgivningen ellers 3.2. Strpl. 2 - Rettsfølger som ikke er straff (formelt) men som skal behandles etter straffeprosesslovens regler 3.3. Borgerlige rettskrav 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 11

4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.1. Straffeprosessloven Straffeprosessloven - lov om rettergangsmåten i straffesaker (lov av 22.mai nr. 25 1981) er den viktigste loven om straffeprosess 4.2. Politiloven og politiinstruksen Fordi politiet spiller en så sentral rolle i strafferettspleien kan man også regne politiloven (lov av 4. august 1995 nr. 53) og politiinstruksen (Alminnelig tjenesteinstruks for politiet av 22.06. 1990) som en del av kildegrunnlaget for straffeprosessen 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 12

4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.3. Påtaleinstuksen Det er gitt en egen instruks om påtalemyndighetens organisering og virksomhet (Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten av 28.06 1985) 4.3.1. Hva inneholder påtaleinnstruksen 4.3.2. Påtaleinnstruksens rettslige karakter 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 13

4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.4. Straffeprosess og menneskerettigheter Både EMK og SP inneholder regler om rettigheter til personer som er mistenkt eller siktet for straffbare handlinger. Disse reglene kan deles i to hovedgrupper: 1: Regler som gir vern mot frihetsberøvelse og 2: Regler som stiller krav til rettergangen i straffesaker. 4.4.1. Retten til frihet og sikkerhet EMK art. 5 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 14

4. Prosessens rettskilder-prosesslovgivningen 4.4.2. Rettergangskrav i straffesaker 4.4.2.1. Oversikt over folkerettslige krav i straffesaker 4.4.2.2. Retten til rettferdig rettergang EMK art. 6 nr. 1 (herunder vernet mot selvinkriminering) 4.4.2.3. Uskyldspresumsjonen EMK art. 6 nr. 2 4.4.2.4. Minsterettigheter i straffesaker EMK art. 6 nr. 3 4.4.2.5 Gjentatt straffeforfølning og dobbeltstraff (EMK TP 7-4) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 15

Del II. Straffeprosessens aktører 1. Påtalemyndigheten - oppbygging og kompetanse 2. Mistenkt / siktede 3. Siktedes forsvarer 4. Fornærmede 5. Straffedomstolene - sammensetning/kompetanse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 16

1. Påtalemyndigheten 1.1. Påtalemyndighetens oppgaver Påtalemyndigheten har 5 hovedoppgaver 1. Etterforske (lede etterforskning) 2. Avgjøre om forfølgning skal iverksettes 3. Begjære eller beslutte bruk av tvangsmidler 4. Føre straffesaker 5. Beslutte fullbyrdelse (av straffen) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 17

1. Påtalemyndigheten 1.2. Fordelingen av kompetanse innen påtalemyndigheten 1.2.1. Kongen i Statsråd 1.2.2. Riksadvokaten 1.2.3. Statsadvokatene 1.2.4. Påtalemyndigheten i politiet 1.2.5. Lensmennene 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 18

1. Påtalemyndigheten 1.2.1. Kongen i Statsråd a) Kompetanse til å reise tiltale strpl. 64 1. ledd b) Kompetanse til å beslutte påtaleunnlatelse strpl. 64 2. ledd c) Påtalebegjæring fra Kongen d) Instruksjons og omgjøringsmyndighet 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 19

1. Påtalemyndigheten 1.2.2. Riksadvokaten I Organisering se strpl. 56 Riksadvokaten er påtalemyndighetens øverste leder, utnevnes av Kongen II Kompetanse til å reise tiltale Forbrytelser som kan straffes med 21 års fengsel (strpl. 65 nr.1) Forbrytelse mot nærmere angitte straffebestemmelser (strpl. 65 nr.2) Forbrytelse ved trykt skrift - strpl. 65 nr. 3 III Kompetanse til å henlegge IV Instruksjons og omgjøringsmyndighet 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 20

1. Påtalemyndigheten 1.2.3. Statsadvokatene I Påtalekompetanse Statadvokatenes påtalekompetanse er negativt avgrenset i strpl. 66 som lyder: Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale i saker om forbrytelser når det ikke hører under Kongen i statsråd, riksadvokaten eller politiet. II Påtaleunnlatelse strpl. 69 III Kompetanse til å gjennomføre saker IV Tvangsmidler - fullbyrdelse - instruksjon og omgjøring 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 21

1. Påtalemyndigheten 1.2.4. Politiet I Kompetanse til å etterforske og reise siktelse - strpl. 67 første ledd II Kompetanse til å beslutte eller begjære bruk av tvangsmidler - strpl. 67 første ledd III Kompetanse til å reise tiltale - strpl. 67 annet ledd Nesten alle forseelsessaker og store grupper av forbrytelsessaker IV Foreleggskompetanse der politiet har kompetanse til å reise tiltale har de også kompetanse til å utferdige forelegg se også strpl. 67 tredje ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 22

1. Påtalemyndigheten 1.2.4. Forts. - politiet V Kompetanse til å henvise saker til megling i konfliktråd - Strpl. 67 fjerde ledd VI Henleggelseskompetanse - påt. inst. 17-1 VII Ankekompetanse strpl. 68 første ledd (se også 3. ledd) VIII Kompetanse til å forberede og føre saker - strpl. 76 IX Fullbyrdelseskompetanse - strpl. 455 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 23

1. Påtalemyndigheten 1.2.5. Lensmennene A) Har kompetanse til å sette i verk etterforskning på egen hånd (ikke kompetanse til å reise siktelse Rt 2004, s. 173) B) Kongen kan- som et ledd i en prøveordning - gi lensmennene i bestemmt distrikt kompetanse til å henvise saker om visse straffbare handlinger til megling i konfliktråd strpl. 67 4. ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 24

1. Påtalemyndigheten 1.3. Delegasjon Hovedregelen -delegasjon er ikke tillatt uten særlig hjemmel - underordnet organ kan overlates å forberede saker - underordnet organ kan stå for utferdigelsen av en beslutning 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 25

1. Påtalemyndigheten 1.4. Saksbehandlingsregler for påtalemyndigheten 1.4.1. Habilitetskrav 1.4.2. Begrunnelsesplikt a) Henleggelsesbeslutninger b) Tiltalebeslutning, forelegg, påtaleunnlatelse, 248 c) Avgjørelser om tvangsmidler 1.4.3. Omgjøring a) Beslutning under etterforskning b) Omgjøring av beslutning om tvangsmidler c) Omgjøring av tiltalebeslutning d) Omgjøring av overordnet organ 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 26

2. Anmeldte-mistenkte-siktede 2.1. Introduksjon - om begrepene 2.2. Anmeldte 2.2.1. Når er man anmeldt? Anmeldelse rettet mot en bestemt person 2.2.2. Rettsvirkninger av anmeldelse - Innhabilitet - Uriktige anmeldelser kan gi anmeldte stilling som fornærmet i forhold til bestemmelsene om falsk anklage 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 27

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.3. Mistenkte 2.3.1. Når får en stilling som mistenkt? Begrepet mistenkt er ikke definert i loven avgjørende om politiet og påtalemyndigheten behandler vedkommende som mistenkt. 2.3.2. Rettsvirkninger av posisjonen som mistenkt A) Begjære rettergangsskritt for å avkrefte mistanken B) Rett til dokumentinnsyn C) Rett til å la seg bistå av forsvarer D) Skal gjøres oppmerksom på manglende forklaringsplikt E) Retten til å forsvare seg F) Andre virkninger av mistanke 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 28

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4. Siktede 2.4.1. Når blir en siktet? Når vilkårene i strpl. 82 er oppfylt - 3 alternativer: A) Siktet gjennom uttrykkelig erklæring B) Siktet ved at forfølgning innledes for domstolene Tiltalebeslutning, begjæring om tilståelsesdom, forelegg, påtaleunnlatelse, overføring til konfliktråd, rettslige etterforskningsskritt, dommeravhør C) Siktet ved bruk av tvangsmidler Besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 29

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4.2. Hvor lenge varer statusen som siktet? 2.4.3. Siktedes rettigheter 1. Retten til dokumentinnsyn 2. Retten til å begjære rettergangsskritt til avkreftelse av mistanke 3. Retten til forsvarer 4. Retten til varsel om rettsmøter 5. Retten til å være til stede 6. Retten til å uttale seg og retten til å nekte å forklare seg 7. Retten til å føre bevis 8. Retten til å bruke rettsmidler 9. Retten til erstatning for uberettiget forfølgelse 10. Retten til å uttale seg om spørsmålet om offentlighet 11. Vern mot at forfølgningen gjennopptas 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 30

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4.4. Siktedes plikter 1. Plikt til å finne seg i legemsundersøkelser 2. Plikt til å finne seg i ransaking 3. Plikt til å avgi fingeravtrykk og la seg fotografere 4. Plikt til å tåle inngrep i den personlige frihet 5. Plikt til å tåle inngrep i fredsretten 6. Plikt til å tåle formuesinngrep 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 31

2. Anmeldte-mistenkte -siktede 2.4.5. Andre virkninger av siktetstatus 1. Foreldelse avbrytes 2. Inhabilitet 2.5. Hvem utøver mistenkt/siktedes rettigheter? 2.5.1. Mindreårige strpl. 83 2.5.2. Sinnslidende m.v. strpl. 84 2.5.3. Umyndiggjort som ikke er sinnssyk 2.5.4. Juridisk person - strpl. 84a 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 32

3. Siktedes forsvarer 3.1. Offentlig og privat forsvarer 3.2. Når skal siktede ha en offentlig forsvarer? 3.2.1. Alvorlig sinnslidende (strpl. 96 sjette ledd) 3.2.2. Der det er tale om å idømme særreaksjon eller forvaring (strpl. 96 femte ledd) 3.2.3. Mentalundersøkelse/innleggelse i psykiatrisk sykehus (strpl. 165/167) 3.2.4. Bruk av tvangsmidler hvor underretning til siktede utelates (strpl. 100a) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 33

3. Siktedes forsvarer 3.2. Forts. når skal siktede ha en offentlig forsvarer? 3.2.5. Varetektsfengsling (strpl. 98) 3.2.6. Tilståelsessak for tingrett Utgangspunkt 6 måneder-regel (srpl. 99) 3.2.7. Hovedforhandling Hovedregel - forsvarer (strpl. 96 første ledd) 3.2.8. Bevisopptak 3.2.9. Anke 3.2.10. Andre grunner til oppnevnelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 34

3. Siktedes forsvarer 3.3. Virkninger av at forsvarer ikke er oppnevnt Det er en saksbehandlingsfeil dersom det ikke er oppnevnt forsvarer der dette skulle vært gjort Der feilen (ikke forsvarer) ikke er gjort til ankegrunn - kan dommen oppheves dersom feilen kan ha påvirket dommens innhold (jfr. strpl. 342 første ledd nr. 3 og 4.) Der feilen er gjort til ankegrunn fører den til ubetinget opphevelse (jfr. strpl. 343 annet ledd nr. 7) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 35

3. Siktedes forsvarer 3.4. Hvem skal være forsvarer ( kvalifikasjonskrav i strpl. 95)? 3.5. Fritt forsvarervalg (strpl. 102 første ledd) 3.6. Habilitietskrav til forsvarere (strpl. 106) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 36

3. Siktedes forsvarer 3.7. Forsvarerens oppgaver a) Skal bistå sin klient - siktede b) Rett til ukontrollert samkvem med klienten c) Retten til dokumentinnsyn d) Krav på varsel e) Retten til å være til stede f) Rett til å uttale seg 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 37

4. Fornærmede 4.1. Hvem er fornærmet Loven inneholder ingen legaldefinisjon av begrepet fornærmede. Løses på ulik måte avhengig av: a) Direkte lovregulert b) Indirekte lovregulert c) Der loven ikke løser spørsmålet Innehaveren av en slik interesse som vedkommende straffebud tar sikte på å beskytte 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 38

4. Fornærmede 4.2. Fornærmedes stilling i offentlig straffesak a) Fornærmede er ikke part i saken b) Påtale betinget av fornærmedes begjæring c) Privat straffesak d) Fornærmede som har borgerlige krav 4.3. Bistandsadvokaten 4.3.1. Når har fornærmede rett til bistandsadvokat? Strpl. 107a regulerer når fornærmede har rett til bistandsadvokat (seldelighetssaker strl. 192 197, 199 og 200, tvangsekteskap strl. 222 2. ledd, besøksforbud strl. 222a/ 342, og i andre saker der fornærmede har fått betydelig skade på legem/helbred) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 39

4. Fornærmede 4.3.2. Oppnevning av bistandsadvokat 4.3.3. Bistandsadvokatens oppgaver - strpl. 107c - vareta fornærmedes interesser i saken (etterforsking/hovedforh) - gi fornærmede annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig - skal varsles om og har rett til å være til stede ved politiets og rettens avhør av fornærmede under etterforskingen. - rett til å være til stede ved hovedforhandlingen i saken - rett til å stille ytterligere spørsmål ved avhør av fornærmede - rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved/utilbørlig - skal gis adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede. - skal gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 40

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.1. Tingretten 5.1.1. Organisasjon 5.1.2. Saklige kompetanse - strpl. 5 Første innstans for alle straffesaker Avsier dom i tilståelsessaker - jfr. strpl. 248. Medvirke ved rettslig etterforskning Avgjør spørsmålet om tvangsmidler (når spørsmålet er lagt til retten) Behandler begjæring om gjenopptakelse av vedtatt forelegg jfr. strpl. 261 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 41

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.1.3. Tingrettens sammensetning - strpl. 276 Som førsteinstans i straffesaker Normalt - en fagdommer og to meddommere Forsterket tingrett - 2 fagdommere og 3 meddommere (2+3 aldri påbudt) Når tingretten avsier dom i tilståelsessaker, medvirker ved rettslig etterforskning eller avgjør spørsmålet om tvangsmidler er det kun en dommer (ingen meddommere) som deltar - jfr. dstl. 21 annet ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 42

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsrett 5.2.1. Organisasjon 5.2.2. Lagmannsrettens saklige kompetanse - strpl. 6 Under lagmannsretten hører: 1) anke i saker som er behandlet ved tingretten, 2) anke over vedtakelsen av forelegg 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 43

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten 5.2.3. Lagmannsrettens sammensetning Særskilt anke over kjennelse og beslutning - 3 fagdommere (domstol. 12) Begrenset anke a) Saksbehandling og rettsanvendelse - 3 (fag)dommere (domstol. 12) b) Reaksjonsfastsettelse inntil 6 år - 3 fagdommere (domstol. 12) c) Reaksjonsfastsettelse mer enn 6 år - 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. 332) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 44

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.2. Lagmannsretten 5.2.3. Lagmannsrettens sammensetning Fullstendig anke a) Fengsel inntil 6 år - retten settes som meddomsrett - 3 fagdommere og 4 meddommere som avgjør både spørsmålet om skyld og straffutmåling (strpl. 332) b) Fengsel i mer enn 6 år - retten settes med lagrette/jury som avgjør skyldspørsmålet (strpl. 352) - straffespørsmålet avgjøres av 3 fagdommere og 4 meddommere (strpl. 376e) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 45

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.3. Høyesteretts ankeutvalg - kompetanse Høyesteretts ankeutvalg avgjør anke over kjennelser og beslutninger strpl. 7 annet ledd. Kan gi samtykke til at saker som hører under lagmannsrett bringes direkte inn for Høyesterett strpl. 8 Avgjør om en anke til Høyesterett er rettidig fremsatt og for øvrig oppfyller lovens krav jfr. strpl. 320. Avgjør om det skal gis samtykke til å fremme en anke til Høyesterett jfr. strpl. 323 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 46

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.4. Høyesterett - kompetanse Strpl. 7: Under Høyesterett hører anke i saker som er behandlet ved lagmannsrett Strpl. 306 annet ledd at: Anke til Høyesterett kan ikke grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Kan altså kun ankes over straffutmåling, saksbehandling og lovanvendelse. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 47

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.5. Sammensetningen av Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg domstl. 5 (1. ledd) I saker som etter lov skal avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg, settes Høyesterett med tre dommere. Det kan bestemmes at slike saker skal avgjøres i avdeling med fem dommere. (2. ledd) I andre saker enn etter første ledd første punktum settes Høyesterett med fem dommere. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 48

5. Straffedomstolene - sammensetning og kompetanse 5.5. Sammensetningen av Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg domstl. 5 (4. ledd) I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 49

III. Anmeldelses- og etterforskingsstadiet 1. Anmeldelse 2. Etterforsking 3. Oversikt over tvangsmidlene 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 50

1. Anmeldelsen 1.1. Anmeldelser - strpl. 223 1.2. Anmeldelsesplikt? 1.3. Anmeldelsens form - Strpl. 223 første ledd 2. setning 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 51

2. Etterforskingen 2.1 Formålet med etterforskning 2.2. Avgrensning mot annen virksomhet 2.3. Når skal etterforskning iverksettes - strpl. 224? 2.3.1. Ikke plikt til å etterforske alle straffbare handlinger 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 52

2. Etterforskingen 2.3.2. Hva ligger i rimelig grunn? 1. Saklighet 2. Sannsynlighet 3. Forholdsmessighet 2.3.3. Kan domstolen prøve om det foreligger "rimelig grunn"? 2.4. Hvordan foregår etterforskningen? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 53

3. Tvangsmidlene - innledning 3.1. Innledning 3.1.1. Oversikt - straffeprosesslovens fjerde del 3.1.2. Hva er tvangsmidler? 3.1.3. Når benyttes tvangsmidler? 3.1.4. Hva er formålet med tvangsmidler? 1. Sikre at saken kan gjennomføres og dom fullbyrdes, eller 2. Finne eller sikre bevis for påtalemyndigheten eller domstolene, eller 3. For å hindre at siktede begår nye lovovertredelser mens saken er under behandling. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 54

3. Tvangsmidlene - grunnvilkår 3.1.5. Grunnvilkår for bruk av tvangsmidler strpl. 170a: Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det ettersakens art eller forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep. I bestemmelsens første ledd finner man en hensiktsmessighetsbegrensning. Bestemmelsens annet ledd gir uttrykk for det generelle prinsipp om forholdsmessighet som gjelder for hele strafferettspleien. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 55

3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.2. Pågripelse og varetektsfengsling Å pågripe noen betyr at vedkommende pålegges å møte for påtalemyndigheten (politiet) eller at vedkommende bringes inn med makt. Varetekt innebærer forvaring i fengsel. Vilkårene for pågripelse og varetekt er de samme - de fremgår av strpl. 171-174 jfr. 184 annet ledd. - pågripelse og varetektsfengsling behandles derfor under ett i denne sammenheng. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 56

3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.2.1. Materielle vilkår for pågripelse og fengsling 3.2.1.1. Grunnvilkårene - strpl. 171 første ledd jfr. 184 annet ledd Strpl. 171 første ledd første setning lyder slik: Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan.. a) Hva er skjellig grunn til mistanke b) Mistanke om straffbar handling c) Fengsel i mer enn 6 måneder 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 57

3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.2.1.2. Tilleggsvilkårene - strpl. 171 første ledd 2. setn. I tillegg til de 3 grunnvilkårene må minst et av følgende 4 tilleggsvilkår være oppfylt: a) Fluktfare b) Bevisforspillelsesfare c) Gjentakelsesfare d) Anmodning om fengsling 3.2.1.3 Rettshåndhevelsesarrest - strpl. 172 3.2.1.4 Forholdsmessighet - surrogater 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 58

3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.2.2. Formelle vilkår for pågripelse og varetektsfengsling 3.2.2.1 Pågripelse - kompetanse 3.2.2.2 Pågripelse - beslutning og gjennomføring 3.2.2.3. Varetektsfengsling - kompetanse 3.2.2.4. Varetektsfengsling - fremstilling for retten 3.2.2.5. Varetektsfengsling - rettens kjennelse 3.2.2.6. Varetektsfengsling - fengslingens varighet -strpl. 185 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 59

3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.2.2.7. Varetektsfengsling - fengsling med restriksjoner a) Brev og besøks forbud/kontroll - strpl. 186 b) Islolasjon - strpl. 186a 3.2.3. Kovensjonskrav ved pågripelse og fengsling 3.2.3.1. Retten til frihet og sikkerhet etter EMK art. 5 3.2.3.2. Vilkårene for pågripelse etter EMK art. 5 3.2.3.3. Underretning om pågripelsesgrunn/siktelsen 3.2.3.4. Plikten til å fremstille den pågrepne for en dommer straks 3.2.3.5. Varetekttidens lengde 3.2.3.6. Innhold av varetekt særlig om isolasjon 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 60

3. Tvangsmidlene pågripelse/fengsling 3.3. Innbringelse som ikke er pågripelse 3.3.1. Innbringelse etter 4 timers regelen - politiloven 8 3.3.2. Inngrep ovenfor berusede personer - politiloven 9 3.3.3. Inngrep overfor barn - politiloven 13 3.3.4. Inngrep overfor syke - politiloven 12 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 61

3. Tvangsmidlene ransaking 3.4. Ransaking 3.4.1. Hva er ransaking 3.4.2. Hva er formålet med ransakingen 3.4.3. Utendørs ransaking - strpl. 202 3.4.4. Innendørs ransaking 3.4.4.1. Ransaking overfor mistenkte - strpl. 192 første ledd 3.4.4.2. Ransaking hos andre enn mistenkte - strpl. 192 annet ledd 3.4.4.3. Ransaking av offentlig tilgjengelige lokaler - strpl. 193 3.4.4.4. Razzia - strpl. 194 3.4.5. Ransaking av person 3.4.5.1. Ransaking av mistenkte - strpl. 195 første ledd 3.4.5.2. Ransaking av andre enn mistenkte - strpl. 195 annet ledd 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 62

3. Tvangsmidlene ransaking 3.4.5. Kompetanse til å beslutte ransaking Hovedregel - Beslutning treffes av retten (strpl. 197 første ledd) Unntak 1: Skriftlig samtykke (strpl. 197 første ledd) Unntak 2: Påtalemyndigheten treffe avgjørelsen når det ikke er tid til å innhente rettens samtykke (strpl. 197 annet ledd. Unntak 3: Politimann kan foreta ransaking A) på sted som er tilgjengelig for alle B) når mistenkte forfølges på fersk gjerning eller ferske spor C) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven ville medføre en strengere straff en fengsel inntil 6 måneder og formålet med ransakingen ville bli ødelagt dersom han var nødt til å vente (strpl. 198) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 63

3. Tvangsmidlene ransaking 3.4.6. Gjennomføring av ransaking 3.4.7. Hemmelig ransaking - strpl. 200a 3.4.8. Kroppslig undersøkelse - strpl. 157 3.4.9.Annen ransaking av person (ikke tvangsmiddel) - Visitasjon etter politiloven 10 - Både fengselsreglementet, tolloven og konkurranseloven gir omfattende adgang til ransaking. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 64

3. Tvangsmidlene beslag og utleveringspålegg 3.5. Beslag og utleveringspålegg 3.5.1. Beslag 3.5.1.1. Materielle vilkår for beslag a) Hva kan beslaglegges? Etter strpl. 203 kan det tas beslag i ting som kan tjene som bevis, ting som antas å kunne inndras (f.eks. utbytte av en straffbar handling) eller antas å kunne kreves utlevert av fornærmede (f.eks. tyvgods) b) Begrensninger i beslagsretten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 65

3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg 3.5.1.2. Formelle vilkår for beslag Beslag besluttes av påtalemyndigheten (strpl. 205). Kan bringes inn for retten av den som rammes (strpl. 208) Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold (strpl. 206). Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor (strpl. 206). 3.5.1.3 Hemmelig beslag - strpl. 208a 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 66

3. Tvangsmidlene - beslag og utleveringspålegg 3.5.2. Utleveringspålegg 3.5.2.1. Ordinært utleveringspålegg - strpl. 210 3.5.2.2. Fremtidig utleveringspålegg - strpl. 210b 3.5.2.3. Hemmelig utleveringspålegg - strpl. 201a og 210c 3.6. Båndlegging av formuesgoder og heftelse 3.6.1. Båndlegging av formuesgoder - strpl. kap 15b 3.6.2. Heftelse - strpl. kap. 17 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 67

3. Tvangsmidlene 3.7. Teknisk overvåkning/sporing 3.7.1. Skjult fjernsynsovervåkning - strpl. 202a 3.7.2. Teknisk sporing av gods - strpl. 202b 3.7.3. Teknisk sporing av person mv. - strpl. 202c 3.7.3. Kommunikasjonskontroll - strpl. kap. 16a 3.8. Bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet Kap. 17 b. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 68

3. Tvangsmidlene - besøksforbud 3.9. Besøksforbud, oppholdsforbud mv. strpl. Kap 17a 3.9.1. Besøksforbud - strpl. 222a 3.9.2. Oppholdsforbud 3.9.2.1. Ordinært oppholdsforbud - strpl. 222b 3.9.2.2. Oppholdsforbud i eget hjem 3.9.2.3. Oppholdsforbud for mindreårige 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 69

IV. Påtale- og pådømmelsesstadiet 1. Påtalespørsmålet 2. Bevis 3. Domstolens avgjørelser 4. Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom 5. Skyldspørsmål og straffespørsmål 6. Tilståelsesdom 7. Rettskraft (bla. forbudet mot dobbeltforfølgning) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 70

1. Påtalespørsmålet 1.1. Oversikt - avgjørelse av påtalespørsmålet 1.1.1. Hva omfatter påtalespørsmålet Ulike måter å avgjøre påtalespørsmålet: a) Saken bringes inn for retten ved at det utferdiges tiltalebeslutning eller begjæres tilståelsesdom i tingretten (det er kun dette punktet som behandles i disse forelesningene) b) Utferdige forelegg c) Påtaleunnlatelse/konfliktråd d) Henleggelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 71

1. Påtalespørsmålet 1.2. Tiltalebeslutning 1.2.1. Hva er en tiltalebeslutning? 1.2.2. Tiltalebeslutningens oppgaver a) Trekke opp rammene for saken b) Gi den tiltalte beskjed om hva han skal forsvare seg mot 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 72

1. Påtalespørsmålet 1.2.3. Tiltalebeslutningens form og innhold Strpl. 252 lyder slik: Tiltalebeslutningen skal være underskrevet og datert og inneholde: 1) betegnelse av domstolen, 2) tiltaltes navn og bopel, 3) opplysning om hvilket straffebud som påstås anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning i saken, 4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om tid og sted. Dersom påtalen ikke er ubetinget offentlig, skal det av tiltalebeslutningen fremgå at vilkårene for offentlig påtale foreligger. Blir det gjort gjeldende andre krav enn straff, skal det opplyses om dette. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 73

1. Påtalespørsmålet 1.2.3.1 Straffebestemmelsene - strpl. 252 første ledd nr. 3 1.2.3.2. Beskrivelse av faktum - strpl. 252 første ledd nr. 4 To tilfeller der beskrivelsen av faktum er vanskelig: 1. Straffebestemmelser med skjønnsmessige vurderinger 2. Når tiltalen gjelder likeartet realkonkurrens 1.2.3.3. Annet innhold i tiltalebeslutningen 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 74

1. Påtalespørsmålet 1.3. Forelegg 1.3.1. Når utferdiges forelegg strpl. 255 1.3.2. Kompetanse til å utferdige forelegg 1.3.3. Foreleggets innhold - strpl. 256 1.3.4. Forelegg trer i stedet for tiltalebeslutning når det ikke vedtas - strpl. 268 1.3.5. Virkninger av vedtakelse av forelegg - strpl. 258 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 75

1. Påtalespørsmålet 1.4. Påtaleunnlatelse Innebærer skyld konstatering er en strafferettslig reaksjon Kompetansen til å beslutte påtaleunnlatelse følger kompetansen til å reise tiltale 1.4.1. Ordinær påtaleunnlatelse - strpl. 69 1.4.2. Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse - strpl. 70 1.5. Overføring til konfliktråd - strpl. 71a 1.6. Overføring til barnevernet - strpl. 71b 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 76

1. Påtalespørsmålet 1.7. Henleggelse 1.7.1. Hva en henleggelse? 1.7.2. De ulike henleggelsesgrunnene 1.7.3. Kompetanse til å henlegge Følger påtalekompetansen, med to unntak: - påt. inst. 17-1 - strpl. 64 1.7.4. Formkrav ved henleggelse - påt.inst. 17-3 1.7.5. Underretning - påt. inst. 17-2 1.7.6. Rettsvirkninger av henleggelse 1.7.7. Klage 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 77

2. Bevis 2.1. Innledning 2.2. Bevismidlene 2.3. Begrensinger i den frie bevisførsel 2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 78

2.1. Bevis - innledning 2.1.1. Begrepet bevis 2.1.2. Grunnprinsipper 2.1.3. Forhandlingsprinsippet 2.1.4. Fri bevisførsel og fri bevisvurdering 2.1.5. Beviskrav 2.1.6. Bevis og menneskrettigheter 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 79

2.1.Bevis - innledning 2.1.1.Begrepet bevis a) To betydninger språklig b) Bevistema, bevisføring - Bevistema = det en ønsker å føre bevis for (gjenstand for bevis vil først og fremst være konkrete kjennsgjerninger, men også rettssetninger og generelle erfaringssetninger kan være gjentsand for bevis) - Bevisføring = presentasjonen av bevismidlene for retten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 80

2.1 Bevis - innledning 2.1.2. Grunnprinsipper Det er en rekke grunnprinsipper i norsk prosess, disse ble behandlet under del I pkt. 2.2. Grunnprinsipper i straffeprosessen (f.eks. kontradiksjon, offentlighet osv.) her skal jeg bare nevne to grunnprinsipper som er særlig knyttet til bevis bevisumiddelbarhet og muntlighet. 2.1.2.1. Bevisumiddelbarhet 2.1.2.2. Muntlighet Prinsippet om muntlighet følger av strpl. 278. Dette betyr at et vitne ikke kan levere en skriftlig erklæring. Et vitne kan heller ikke komme med ferdig manuskript som leses opp i retten 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 81

2.1. Bevis - innledning 2.1.3. Forhandlingsprinsippet strpl. 294 Forhandlingsprinsippet går ut på at det overlates til partene å skaffe til veie bevismidlene. For det andre går prinsippet ut på at retten ikke kan bygge sin avgjørelse på et annet faktisk grunnlag enn det som er påberopt av en part prinsippet gjelder med store begrensninger straffeprosessen. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 82

2.1. Bevis - innledning 2.1.4. Fri bevisførsel og fri bevisbedømmelse - Fri bevisførsel I utgangspunktet gjelder prinsippet om fri bevisførsel partene fører de bevis de ønsker. Dette prinsippet fremgår ikke direkte av strpl. med det ligger inplisitt, i tillegg er det slåttfast i en rekke dommer bl.a. Rt. 1990 s. 1008 Fotobokssaken og Rt 1994 s. 610 Bølgepappsaken - Fri bevisbedømmelse Bevisbedømmelsen er i utgangspunktet fri. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 83

2.1. Bevis - innledning 2.1.5. Beviskrav a) Bevisbyrde er spørsmålet om bevisstyrke - altså hvor høy grad av sannsynlighet kreves det for domfellelse? Dette er et resultat av tolkning av loven. Kommer tilbake til dette i pkt. 2.4 b) Bevisbedømmelse er spørsmålet om hvor høy sannsynlighet det foreligger i dette tilfellet - dette er altså den konkrete bevisvurderingen. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 84

2.1. Bevis - innledning 2.1.6. Bevis og menneskerettigheter 2.1.6.1. Vernet mot selvinkriminering SP art. 14 nr. 3 g og EMK art. 6 nr. 1 (innfortolket i kravet om rettferdig rettergang) 2.1.6.2. Uskyldspresumsjonen SP art 14 nr. 2 og EMK art. 6 nr. 2 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 85

2.1. Bevis - innledning 2.1.6. Bevis og menneskerettigheter 2.1.6.3. Retten til å føre vitner og andre bevis SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d. 2.1.6.4. Retten til krysseksiminasjon Herunder spørsmålet om opplesning av forklaringer og anonyme vitner SP art. 14 nr. 3 e og EMK art. 6 nr. 3 d. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 86

2.2. Bevismidlene 2.2.1. Hovedinndeling 2.2.2. Siktedes forklaring 2.2.3. Forklaring fra vitner 2.2.4. Sakkyndige 2.2.5. Dokumentbevis 2.2.6. Reelle bevis og åstedsundersøkelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 87

2.2. Bevismidlene 2.2.1. Hovedinndelingen 3 hovedgrupper av besvismidler I. Forklaringer II. Reelle bevis eller tinglige bevis III. Dokumentbevis 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 88

2.2. Bevismidlene 2.2.2. Siktedes forklaring 2.2.2.1.Møteplikt - strpl. 85 Det er bare til hovedforhandling at siktedes alltid har møteplikt ( 85 bokstav a). 2.2.2.2. Ikke forklaringsplikt - strpl. 90 og 91 2.2.2.3. Verdien av siktedes forklaring 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 89

2.2. Bevismidlene 2.2.3. Forklaring fra vitner 2.2.3.1. Generelt 2.2.3.2. Møteplikt - strpl. 109 - Hovedregel - alle har møteplikt - Fjernavhør - ved lange avstander - Skal vitner som ikke har forklaringsplikt møte? - Hva skjer dersom vitnet ikke møter? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 90

2.2. Bevismidlene 2.2.3. Forklaring fra vitner 2.2.3.3. Forklaringsplikten - Hovedregel - forklaringsplikt strpl. 108 - Innholdet av forklaringsplikten: a) Den rene og fulle sannhet - strpl. 131 b) Kommer saken ved - strpl. 136 c) Bare faktiske omstendigheter strpl. 133 d) Ikke sakkyndige vurderinger - Pålegg om å ta med dokumenter eller friske opp hukommelsen strpl. 116 - Hva skjer dersom vitnet nekter å forklare seg (dstl. 206 og strpl. 137) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 91

2.2. Bevismidlene 2.2.3. Forklaring fra vitner - begrensinger i vitneplikten 2.2.3.4.Forhold det er forbudt å motta vitneprov om a) Forbud mot vitneprov fra personer med kallsmessig taushetsplikt - strpl. 119 - Hvilke yrkesgrupper omfattes? - Hvilke opplysninger omfattes? b) Forbud mot vitneprov om statshemmeligheter strpl. 117 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 92

2.2. Bevismidlene c) Forbud mot vitneprov som er underlagt lovbestemt, forvaltningsmessig taushetsp - strpl 118 d) Forbud mot vitneprov om opplysninger som retten har pålagt taushetsplikt om strpl. 120 e) Forbud mot vitneprov fra dommere om grunnlaget for eller hvordan rettsavgjørelser eller rettsforlik skal forstås (tvl. 22-4 (2)) f) Forbud mot vitneprov om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse (tvl. 22-2) g) Forbud mot vitneprov om resultatet av løgndetektorprøve (tvl. 22-6 (4)) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 93

2.2. Bevismidlene 2.2.3.5. Fritak fra vitneplikten a) Fritaksrett for nære slektninger og familiemedlemmer strpl. 122 b) Vitneprov som kan medføre straff for vitnet (dets nærmeste) strpl. 123 c) Tap av eller tap av sosialt omdømme for vitnet (dets nærmeste) - strpl 123 c) Vesentlig velferdstap - strpl. 123 d) Forretnings- og driftshemmeligheter - strpl. 124 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 94

2.2. Bevismidlene 2.2.3.5. Fritak fra vitneplikten e) Presse/kringkastingsmedarbeideres anonymitetsrett - strpl. 125 f) Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere og personer som lovlig utøver rettshjelpsvirksomhet uten advokatbevilling - strpl. 121 g) Ulovfestede regler om fritaksrett 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 95

2.2. Bevismidlene 2.2.3.6 Anonyme vitner - strpl. 130a Tidligere var regelen at anonyme vitner ikke var tillatt - Rt 1997 s. 869 Skrik I Ved en lovendring i juli 2000 ble det tilføyd en 130a i strpl. som åpner for anonym vitneførsel i visse alvorlige straffesaker Etter strpl. 130a er det retten som treffer beslutning om anonym vitneførsel i form av kjennelse. 2.2.3.7. Dommeravhør og observasjon - strpl. 239 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 96

2.2. Bevismidlene 2.2.4. Sakkyndige - stpl. kap. 11 2.2.4.1. Hva menes med sakkyndige? 2.2.4.2. Hva kan det oppnevnes sakkyndige til? 2.2.4.3. Når skal sakkyndige oppnevnes? 2.2.4.4. Plikt til å gjøre tjeneste som sakkyndig strpl. 138 2.2.4.5. Hvem kan oppnevnes som sakkyndig - krav til sakkyndige? 2.2.4.6. Habilitetskrav - strpl. 142 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 97

2.2. Bevismidlene 2.2.4. Sakkyndige 2.2.4.7. Antallet sakkyndige - strpl. 139 2.2.4.8. Skriftlig erklæring og muntlig forklaring - strpl. 143 2.2.4.9. Betydningen av sakkyndiges forklaring 2.2.4.10. Andre (enn rettens) bruk av sakkyndige 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 98

2.2. Bevismidlene 2.2.5. Dokumentbevis 2.2.5.1. Hva er dokumentbevis 2.2.5.2. Plikten til å fremlegge dokumentbevis Beslag og utleveringspålegg - strpl. kap. 16 2.2.6. Reelle bevismidler, granskning og åstedsbefaring 2.2.6.1. Hva er reelle bevis, granskning og åstedsbefaring 2.2.6.2. Granskning 2.2.6.3. Plikt til å legge frem eller gi tilgang til reelle bevismidler - strpl. 203 og 210 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 99

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.1. Utgangspunkt 2.3.2. Bevisavskjæring 2.3.3. Behandlingen av spørsmålet om bevisavskjæring? 2.3.4. Konsekvenser av at avskjæring er forsømt 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 100

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.1. Utgangspunkt 2.3.1.1. Fri bevisførsel Utgangspunktet er at partene bestemmer hvilke bevis de ønsker å føre 2.3.1.2. Regler om avskjæring - oversikt Selv om hovedregelen om fri bevisførsel er klar finnes det en rekke både lovfestede og ulovfestede unntak fra denne hovedregelen. Grunnbestemmelsen finner man i strpl. 292 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 101

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.2. Bevisavskjæring 2.3.2.1. Bevisforbud Regler i strpl. om at retten ikke må ta i mot visse forklaringer f.eks taushetsbelagte opplysninger innebærer en plikt for retten til av avskjære forklaringene som bevis. Også noen ulovfestede bevisforbud for eksempel regelen om at dommere (fagdommere og meddommere) ikke kan føres som vitne når det gjelder forståelsen av de dommer de har avsagt også slike forklaringer må avskjæres. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 102

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.2.2. Bevis ervervet på ulovlig eller illojal måte a) Utgangspunktet Straffeprosessloven inneholder ikke regler om avskjæring av bevis som er ervervet på ulovlig måte - overlatt til rettspraksis/teori b) Hva kreves for at et bevis skal anses ervervet ulovlig/illojalt? c) Når skal bevis ervervet på ulovlig/illojal måte avskjæres? - Tilfeller hvor bevisførselen representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse hovedregel = avskjæring - Tilfeller hvor bevisførselen ikke representerer en gjentatt eller fortsatt rettskrenkelse interesseavveining 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 103

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.2.3. Løgndetektor prøve Strpl. Inneholder ikke forbud mot løgndetektorprøve Rt. 1996. s. 1114 slår fast at løgndetektorprøve ikke kan brukes som bevis 2.3.2.4. Forklaringer avgitt til offentlige kontrollmyndigheter senere bruk i straffesaker 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 104

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.2.5. Erklæringer avgitt i anledning saken strpl. 297 Utgangspunktet er at erklæringer avgitt i anledning saken ikke kan brukes som bevis. a) Når er en erklæring avgitt i anledning saken? b) Hvilke erklæringer kan avskjæres? c) Unntak fra adgangen til å avskjære 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 105

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker a) Tiltaltes egen forklaring Utgangspunktet strpl. 232 - politiet skal gjøre mistenkte kjent med hva mistanken gjelder og sin rett til ikke å forklare seg. En mistenkt skal ikke være forpliktet til å delta til sin egen domfellelse - SP art 14 nr. 3 bokstav g og innfortolket i kravet til rettferdig rettergang i EMK art 6 nr. 1. Utgangspunktet er at en siktet må være gjort oppmerksom på sin rett til å nekte å forklare seg dersom forklaringen skal brukes i en senere straffesak. Men hva skjer dersom han ikke er gjort oppmerksom på dette - skal forklaringen alltid avskjæres? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 106

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Problemstillingen: Et vitne som tidligere har gitt forklaring til politiet, møter ikke i retten eller møter men nekter å forklare seg. Spørsmålet er om politiforklaringen kan leses opp? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 107

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Utgangspunkt: Strpl. 296 (når vitnet er tilstede i retten) og 297 (når vitnet ikke er tilstede) i disse ser det ut som om opplesningsadgangen er veldig stor. Men disse bestemmelsene må sees i sammenheng med EMK art. 6 nr. 3 d som oppstiller retten til å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot han (krysseksaminasjon) som en av siktedes minsterettigheter. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 108

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Av EMDs praksis kan man utlede følgende: I saker der vitnet ikke er tilstede i retten kan forklaringen ikke leses opp dersom en domfellelse utelukkene eller i vesentlig grad skal baseres på den oppleste forklaringen, og siktede/forsvareren ikke på noe tidspunkt i saken har hatt anledning til å imøtegå forklaringen og stille spørsmål til vitnet. I saker der vitnet er tilstede i retten vil det avgjørende være om siktede/forsvareren har fått en passende og tilstrekkelig anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 109

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Der siktede/forsvareren får tilstrekkelig anledning til å imøtegå vitnets forklaring og stille spørsmål til vitnet er siktedes rett til krysseksaminasjon etter EMK tilfredsstilt, selv om vitnet ikke vil forklare seg eller nekter å svare på spørsmålene se Rt 2003 s. 1808. HR kom til tilsvarende konklusjon i Rt. 2004 s. 1974 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 110

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel Særlig om opplesning av politirapporter i straffesaker b) Forklaring fra vitner Avgjørelsen fra 2004 ble bragt inn for EMD. I dom av 9. november 2006 konkluderte EMD med avgjørelsen Rt 2004 s. 1974 krenket de siktedes rettigheter etter EMK art. 6 (krysseksaminasjon). I Rt. 2004 s. 1974 hadde forsvareren ikke fått anledning til å stille spm. til vitnet det var klart at vitnet ikke ville forklare seg/svare og siktedes forsvarer fikk ikke anledning til å stille spm. retorisk poeng av at vedkommende ikke svarer 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 111

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.2.6. Bevis om vandel og troverdighet strpl. 134/301 2.3.2.7. Rettssetninger strpl. 38 2.3.2.8. Bevis som er uten betydning for dommens innhold forhold som allerede er bevist, bevis uten beviskraft strpl. 292 2.3.2.9. Bevis i tilståelsessaker strpl. 292 2.3.2.10. Preklusjon - strpl. 293/ 295 Preklusjon = avskjæring av bevis som er fremsatt for sent 2.3.2. 11. Anonyme vitner - Strpl. 292 tredje ledd og 292a 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 112

2.3. Begrensninger i den frie bevisførsel 2.3.3. Hvordan skal spørsmålet om avskjæring av bevis behandles? Strpl. 30, 54 og 292a/272a 2.3.4. Konsekvensene av at avskjæring er forsømt 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 113

2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4.1. Bevisbedømmelse 2.4.1.1. Hva kan tas i betraktning? a) Ført under saken Hovedregelen er at retten i bevisbedømmelsen bare kan ta hensyn til bevis som er kommet frem under hovedforhandlingen - dette følger av strpl. 305 b) Vitterlige kjennsgjerninger unntak fra ført under saken Vitterlige kjennsgjerninger trenger ikke bevis - må gjelde i straffeprosessen selv om dette ikke fremgår utrykkelig av strpl. (fremgår utrykkelig av tvl. 21-2 (3)) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 114

2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4.1. Bevisbedømmelse 2.4.1.1. Forts. hva kan tas i betraktning? c) Erfaringssetninger unntak fra ført under saken Dommerne bygge på generelle erfaringer og kunnskaper som dommerne har selv om disse ikke har vært fremholdt under hovedforhandlingen d) Formodninger unntak fra ført under saken Naturlige formodninger og lovsformodninger (kan for eksempel bygge på den naturlige formodning at overdragelse av fast eiendom skjer skriftlig) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 115

2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4.1. Bevisbedømmelse 2.4.1.2. Fri bevisvurdering a) Ingen regler om bevisenes verdi Fra legal bevisrett til fri bevisvurdering Etter dagens regler er bevisbedømmelsen fri. Det finnes ingen regler om hvilken verdi de enkelte bevis skal tillegges. b) Innrømmelser Legges uprøvd til grunn i sivile saker med fri rådighet - tvml. 184 første ledd (tvl. 21-2- (3) Ingen tilsvarende regel i straffeprosessen men regel om avskjæring av bevis i tilståelsessaker i strpl. 292 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 116

2.4. Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4.1.2. Forts. fri bevisvurdering c) Hvor fri er den frie bevisbedømmelse 2.4.1.3. Bevisbedømmelse og sannsynlighetsregning 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 117

2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4.2. Beviskrav/bevisbyrde 2.4.2.1. Noen utgangspunkter a) Begrepet bevisbyrde Reglene om hvor høy grad av sannsynlighet som kreves for domfellelse kalles regler om bevisbyrde b) Subjektiv og objektiv bevisbyrde Det som er beskrevet som bevisbyrde ovenfor har noen ganger blitt kalt objektiv bevisbyrde. Noen ganger brukes begrepet bevisbyrde om den som har byrden for bevisføringen - altså hvem som må tilbakevise de bevis motparten har lagt frem dette kalle subjektiv bevisbyrde 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 118

2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav 2.4.2.2 Beviskrav/bevisbyrde Uskyldspresumsjonen «In dubio pro reo» eller all tvil skal komme tiltalte tilgode, er utgangspunktet. Prinsippet innebærer ikke at enhver tvil skal komme tiltalte til gode. Regelen blir anvendt slik at enhver rimelig eller fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode Prinsippet er fremgår ikke av straffeprosessloven 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 119

2.4.Bevisbedømmelse og beviskrav a) Skyldsspørsmålet Når det gjelder de fire straffbarhetsvilkårene så gjelder reglen om at all tvil skal komme tiltalte til gode fullt ut. b) Reaksjonsutmålingen Uten for skyldspørsmålet er ikke grensene for prinsippet om at all tvil skal komme tiltalte til gode like skarpe. c) Straffopphør 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 120

3. Dommer, kjennelser og rettslige beslutninger 3.1. Tre slags rettslige beslutninger: Dommer, kjennelser og andre rettslige beslutninger. Formvalget har betydning for: avsigelse, begrunnelse, omgjøring og rettsmidler. 3.2. Dommer - strpl. 30 avgjørelser som avgjør sakens realitet er dommer. Formen dom brukes også ved avgjørelse av anke over dom 3.3. Kjennelser - strpl. 30 annet ledd. Kjennelsesformen brukes i to situasjoner: 1. Når avgjørelsen avslutter saken uten å avgjøre realiteten og 2. Når det er særlig bestemt at kjennelsesformen skal brukes 3.4. Beslutninger- Alle rettslige avgjørelser som ikke er dommer eller kjennelser kalles rettslige beslutninger. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 121

4. Forholdet tiltalebeslutning og dom 4.1. Utgangspunktet - samme forhold - strpl. 38 Tiltalebeslutningen trekker opp rammen for straffesaken. Spørsmålet er hvor bundet domstolen er av rammen - altså av tiltalebeslutningen. Strpl. 38 gir svar på spørsmålet. Bestemmelsen innledes slik: Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen gjelder. Problemet ved anvendelsen av strpl. 38 er hvilke endringer som kan foretas uten at forholdets identitet endres - hvilke endringer fører til at det dreier seg om et annet forhold? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 122

4. Forholdet tiltalebeslutning og dom 4.2. Adgangen til å bygge på annet faktum 4.2.1. Tid, sted, andre omstendigheter 4.2.2. Alternative hendelsesforløp 4.2.3. Medvirkning 4.2.4. Rettsfakta som ligger før eller etter de som er beskrevet i tiltalebeslutningen 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 123

4. Forholdet tiltalebeslutning og dom 4.3. Adgangen til å fravike rettsanvendelsen i tiltalebeslutningen 4.3.1. Utgangspunkt - ikke bundet Etter 38 annet ledd første punktum er retten ikke bundet av tiltalebeslutningen når det gjelder lovanvendelsen.gjelder tiltalen tyveri kan retten dømme f.eks. for naskeri. Betingelsen for å endre subsumsjon er imidlertid at endringen ikke fører til at forholdet skifter identitet (dette fremgår f.eks. av RT 1996 s. 1002). 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 124

4. Forholdet tiltalebeslutning og dom 4.3.2. Interesseteorien 4.3.3. Prosessuelle hindringer for subsumsjonsendringer 4.3.4. Har retten plikt til å endre subsumsjonen? Der retten har rett til å gå utenfor tiltalebeslutningen (endre subsums.) har den også plikt til dette. 4.3.5. Rettens forhold til reaksjonspåstanden 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 125

5. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5.1. Forskjellige arter rettslige avgjørelser Når domstolen tar stilling til sakens realitet må den først ta stilling til skyldspørsmålet, og deretter eventuelt hvilken reaksjon som skal ilegges (straffespørsmålet) - skillet mellom skyldspørsmålet og straffespørsmålet er temaet her. Straffeprosessloven inneholder ingen definisjon av straffe- og skyldspørsmålet. Men loven inneholder en negativ avgrensning av skyldspørsmålet (strpl. 33) og en viss positiv angivelse av skyldspørsmålet-strpl. 366/367 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 126

5. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5.2. Betydningen av skillet mellom skyld- og straffespørsmål 5.2.1. Tilståelsessaker 5.2.2. Voteringstemaet 5.2.3. Domsgrunner - strpl. 40 5.2.4. Oppdeling av prosessen 5.2.5. Saksbehandlingen ved anke til lagmannsrett 5.2.6. Funksjonsfordelingen i lagmannsrett 5.2.7. Kvalifisert flertall i lagmannsrett 5.2.8. Høyesteretts kompetanse 5.2.9. Bevisbyrden 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 127

5. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5.3. Skillet skyldspørsmål - straffespørsmål 5.3.1. Skyldspørsmålet Til skyldspørsmålet hører alle avgjørelser som er nødvendige for å ta stilling til om straffeskyld er tilstede. Altså avgjørelsen av om alle de objektive og subjektive betingelsene for straff etter et bestemt straffebud foreligger. a) Finnes det en straffebestemmelse som passer på handlingen? b) Foreligger noen straffrihetsgrunn c) Skyld d) Tilregnelighet 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 128

5. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5.3.2. Straffespørsmålet Til straffespørsmålet hører alle avgjørelser som har med reaksjonsfastsettelsen å gjøre. Både valget av reaksjon, utmåling av reaksjonen. Også spørsmålet om straffopphørsgrunner faller inn under straffespørsmålet. a) Straffopphørsgrunner b) Straffutmåling 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 129

5. Skyldspørsmål og straffespørsmål 5.3.3. Spørsmål som ikke gjelder straff a) Inndragning b) Tvunget psykisk helsevern og tvungen omsorg c) Mortifikasjon d) Borgerlige rettskrav 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 130

6. Tilståelsesdom 6.1. Hva er tilståelsesdom - strpl. 248 Når siktede har tilstått gir loven anvisning på en sterkt forenklet fremgangsmåte tilståelsedom i tingrett I tilståelsessaker regnes skyldspørsmålet som opplagt. Forenklet saksbehandling: ikke tiltalebeslutning meddommere deltar ikke prinsippet om muntlighet og bevisumiddelbarhet gjelder ikke grunnlaget for dommen er sakens dokumenter påtalmyndigheten møter som regel ikke 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 131

6. Tilståelsesdom 6.2. Utgangspunkt - strpl. 248 6.3. Begjæring fra påtalemyndigheten Kompetansen følger påtalekompetansen med visse modifikasjoner (se påt. inst. 21-1) 6.4. Siktedes samtykke Samtykket må avgis før saken behandles Samtykket må være avgitt i retten Samtykket må være en gyldig viljeserklæring Kan trekkes tilbake helt til dom er falt Hva med umyndig siktet 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 132

6. Tilståelsesdom 6.5. Retten må finne det ubetenkelig 6.6. Ikke fengsel i mer enn 10 år 6.7. Uforbeholden tilståelse - Må avgis innen retten - altså i rettsmøtet. - Skal protokolleres og leses opp til vedtakelse (strpl. 20). - Tilståelsen kan kalles tilbake til dom er falt 6.7.1. Skyldspørsmålet 6.7.2. Straffespørsmålet 6.7.3. Tilståelsen må styrkes av andre forhold i saken 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 133

6. Tilståelsesdom 6.8. Særregler for saker etter veitrafikkloven - strpl. 248 første ledd b og c Kravet om uforbeholden tilståelse gjelder ikke i saker som dreier seg om promillekjøring av motorvogn (veitrafikkl. 22 jfr. 31) eller føring av motorvogn uten gyldig førerkort (veitrafikkl. 24 jfr. 31) Tilstrekkelig at siktede erklærer seg skyldig etter siktelsen Retten må finne pådømmelsen ubetenkelig 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 134

6. Tilståelsesdom 6.9. Ikke frifinnelse i saker som føres etter strpl. 248 (se Rt 1979 s. 1711 og Rt 1992 s. 136) 6.10. Sak om særreaksjon eller forvaring - strpl. 248 fjerde ledd Ikke adgang til å pådømme saker om særreaksjoner eller forvaring etter 248. Dette gjelder både tvungen omsorg, tvunget psykisk helsevern og forvaring. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 135

7. Rettskraft 7.1. Introduksjon Hva er rettskraft? Rettskraft er betegnelsen på den egenskap ved en dom eller annen rettsavgjørelse at den er en endelig/bindende løsning eller normering av det rettsforhold som er sakens tema. Noen begreper: - Skillet formell og materiell rettskraft - Den materielle rettskrafts positive og negative funksjon. - Den materielle rettskraftens objektive og subjektive grenser 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 136

7. Rettskraft 7.2. Straffedommers virkning i straffesaker Når blir en dom blir rettskraftig? strpl. 50 Strpl. 51 1. ledd Reises ny sak om et krav som er avgjort ved rettskraftig dom, skal retten avvise saken av eget tiltak. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 137

7. Rettskraft 7.2.1. Dobbeltstraff EMK TP 7-4 Forholdet mellom strpl. 51 1. ledd og EMK TP 7-4- Legger EMK til noe selstendig? 7.3. Sivile dommers virkning i straffesaker 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 138

V. Rettsmidler 1. Innledning 2. Anke 3. Anke over kjennelser og beslutninger (tidl. Kjæremål) 4. Gjennåpning (tidl. Gjenopptakelse) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 139

V. Rettsmidler 1. Innledning 1.1. Hva er rettsmidler? Rettsmidler - fremgangsmåte for overprøving 1.2. Hensynene bak reglene om overprøving 2.1. Hvorfor har vi regler om overprøving rettssikkerhet 2.2. Rett til overpøving en menneskerett 1.3. Begrensninger i retten til overprøving 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 140

V. Rettsmidler 1. Innledning 1.4. Oversikt over rettsmiddelsystemet 1.4.1. Det ordinære rettsmidlet anke - blir anvendt mot avgjørelser om ikke er rettskraftige: - Anke over dommer (strpl. Kap. 23 og 24) - Anke over kjennelser og beslutninger (strpl. Kap 26) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 141

V. Rettsmidler 1. Innledning 1.4. Forts. oversikt over rettsmiddelsystemet 1.4.2. Ekstraordinære rettsmidler - rettsmidler som anvendes mot avgjørelser som er rettskraftige - Gjennåpning (tidl. Gjennopptakelse strpl. Kap. 27) - Anke over vedtatt forelegg 1.5. Hva er riktig rettsmiddel? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 142

V. Rettsmidler 2. Anke over dommer 2.1. Hvilke avgjørelser kan ankes etter reglene om anke over dommer? 2.1.1. Dommer - fremgår av strpl. 306 2.1.2. Anke over forelegg strpl. 256) 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 143

V. Rettsmidler 2. Anke over dommer 2.2. Hvem kan erklære anke over dommer? 2.2.1. Partene strpl.- 306 2.2.2. Tiltalte (domfelte) Der tiltalte er frifunnet strpl. 307 Der tiltalte er død strpl. 308 Der tiltalte er et foretak strpl. 84a Der tiltalte er mindreårig eller umyndiggjort - strpl. 83 og 84 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 144

V. Rettsmidler 2. Anke over dommer 2.2.3. Påtalemyndigheten Hovedregel - ankekompetansen følger påtalekompetansen strpl. 68 første ledd Unntak i strpl. 68 annet til fjerde ledd og påtaleinstruksen 27-1, 27-2 og 28-3 2.3. Hvem skal anken rettes mot? Anken rettes enten mot den offentlige påtalemyndighet eller mot den/de siktede 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 145

V. Rettsmidler 2. Anke over dommer 2.4. Andre vilkår for å anke 2.4.1. Krav om rettslig interesse (nesten aldri aktuelt ved anke over dommer kan være det ved anke over kjennelser og beslutninger) 2.4.2. Ankefrist To uker fra den dato da dommen er avsagt - strpl. 310 2.4.3 Avkall på anke og tilbakekall av anke 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 146

V. Rettsmidler 2. Anke over dommer 2.5. Ankeinstansene Treinstansordning (dommer fra tingrettene ankes til lagmannsrett og lagmannsrettens dommer ankes til Høyesterett). - regler om hvilke feil som kan gjøres gjeldende for ulike instanser - avsiling av saker - Strpl 8 inneholder regler om at en anke fra tingrett kan gå direkte fra tingrett til Høyesterett, skjer i praksis aldri. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 147

V. Rettsmidler 2. Anke over dommer 2.6. Ankegrunnene Man kan anke over dommens resultat ikke over presmissene for dommen (unntak strpl. 307). Ankegrunner = de feil som kan påberopes som grunnlag for en anke (to typer feil - feil ved saksbehandlingen og feil ved dommens innhold). 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 148

V. Rettsmidler 2.6. Forts. ankegrunnene 2.6.1. Saksbehandlingfeil (strpl. 343) 2.6.1.1. Hva er saksbehandlingfeil Saksbehandlingsfeil foreligger når reglene om saksbehandling ikke er fulgt både skrevne og uskrevne regler om saksbehandling. 6.1.2. Absolutte og relative sakebehandlingfeil Hovedregelen - en saksbehandlingsfeil kommer bare i betraktning når det antas at feilen kan ha innvirket på dommens innhold strpl. 343 første ledd. Noen saksbehandlingfeil som anses som så grove at de er absolutte opphevelsesgrunner strpl. 343 annet ledd. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 149

V. Rettsmidler 2. Anke over dommer 2.6.1. Forts. saksbehandlingfeil 2.6.1.3. Unntak fra adgangen til å bruke saksbehandlingsfeil som ankegrunn - Prosessledende avgjørelser som er uangripelige etter lov eller etter sin art jfr. strpl. 315 - Feil som er prøvet gjennom anke over kjennelser og beslutninger underveis i saken? Strpl. 315 tredje ledd = ikke er bundet, dog er lagmannsretten bundet av rettsoppfatning som ligger til grunn i Høyesteretts ankeutvalg. 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 150

V. Rettsmidler 2.6.2. Anke over feil ved dommens innhold - Skyldspørsmålet Strpl. 306 annet ledd - anke til Høyesterett ikke kan grunnes på feil ved bevisbedømmelsen under skyldspørmålet. - Straffespørsmålet 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 151

V. Rettsmidler 3. Særskilt anke over kjennelser og beslutninger 3.1. Generelt 3.2.Hvilke avgjørelser kan møtes med anke over kjennelser og beslutninger 3.2.1. Kjennelser og beslutninger (strpl. 377) 3.2.2. Unntak fra reglen om at kjennelser og beslutninger kan påkjæres Se strpl. 377 - Lovbestemt at anke er riktig rettsmiddel - Avgjørelser som kan brukes som ankegrunn mot en dom - Avgjørelser som er uangripelige etter sin art - Avgjørelser som er uangripelige etter særskilt lovbestemmelse Se særlig strpl. 378 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 152

V. Rettsmidler 3. Særskilt anke over kjennelser og beslutninger 3.3. Ankegrunner 3.3.1. Hvilke feil kan være ankegrunner Både feil ved saksbehandling og feil ved innhold. 3.3.2. Begrensninger i grunnlaget for anke -Videreanke - Anke over saksomkostningsavgjørelser 3.4. Ankerett over kjennelser og beslutninger 3.4.1. Hvem kan anke 3.4.2. Ankefrist 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 153

V. Rettsmidler 3. Særskilt anke over kjennelser og beslutninger 3.5. Anke innstansene 3.6. Utfallet av ankesaken 3.6.1. Avvisning 3.6.2. Anken forkastes 3.6.3. Avgjørelsen oppheves 3.6.4. Ny avgjørelse 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 154

V. Rettsmidler 4. Gjenåpning 4.1. Innledning 4.2. Hvilke avgjørelser kan gjenåpnes 4.3. Grunner til gjenåpning 4.4. Hvem kan begjære gjenåpning 4.5. Frister 4.6. Hva skjer hvis gjenåpning tillates? 4. avdeling/v-2009 Straffeprosess/Hennum 155