NANO160 Innføring i nanoteknologi Endring av undervisningsspråk

Bergen, 18.02.10 Til medlemmer av Programstyret for studiet i nanovt Det blir kalt inn til møte onsdag 24. februar 2010, klokken 10.15, møterommet rom 3014 Kjemisk institutt, 3. etasje i Realfagbygget. i) Godkjenning av innkalling og saksliste. ii) Orienteringssaker: Læringsutbyttebeskrivelser for NANOemnene. Emnebeskrivelsene sendes til de emneansvarlige i begynnelsen av mars 2010 for oppdatering i henhold til de nye retningslinjene for læringsutbyttebeskrivelser. Frist for tilbakemelding til administrativ koordinator 16. april 2010. Utdanningsmelding for 2009, frist til fakultetet 23. mars 2010. Nye retningslinjer for elektronisk innlevering av masteroppgaver. Nye retningslinjer for felles mastergradsoppgaver. Nye retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen ved klausulerte mastergradsoppgaver. Reise og seminarstøtte til mastergradsstudenter 1. Faglæreres emneevalueringer for NANO100 (vedlegg i). Norwegian PhD network on Nanotechnology for microsystems. Bodil orienterer. Sak 06/10 Instrumentering til NANO200 Saksforelegget blir sendt ut på mandag 22.02.10. Sak 07/10: Mindre studieplanendringer for høsten 2010 1.mars er det frist for å melde inn mindre studieplanendringer for høste 2010 til fakultetet. NANO160 Innføring i nanoteknologi Endring av undervisningsspråk Da NANO160 i dag undervises på engelsk foreslås det å endre språkbetegnelsen til engelsk, som i dag er angitt som norsk. Dette i samråd med emneansvarlig Bodil. Bytte av språk vil skje fra våren 2011 og åpne muligheten for mottak av, for eksempel, Erasmusstudenter til NANO160, noe som vil være positivt med tanke på inngåelse av nanofaglige utvekslingsavtaler med europeiske utdanningsinstitusjoner. I følge studiereglementet ved UiB skal undervisningsspråket for emner fastsettes slik: 20 Undervisnings- og eksamensspråk Det skal for hvert emne, på alle nivåer, fastsettes om undervisningen skal foregå på norsk eller engelsk. Denne bestemmelsen kan fravikes dersom alle studentene som deltar på emnet er registrert med norsk eller engelsk som morsmål eller førstespråk eller dersom det av faglige grunner er mest tilrådelig å bruke undervisere som ikke behersker norsk. 1 http://www.uib.no/matnat/utdanning/reglement-og-prosedyrer/skjema-for-studenter

Dette betyr at det er mulig å bytte undersvisningsspråk til norsk ved undervisningsstart, dersom det er mest hensiktmessig for den aktuelle studentgruppen. Dersom emnet skal kunne tilbys på engelsk til utenlandske studenter, må en del av emnebeskrivelsen oversettes til engelsk. Dette gjelder kategoriene: o Antall studiepoeng (Credits): 10 o Semester: Spring o Språk (Language of instruction): English o Mål og innhold (Aim and content): Her vil det være hensiktsmessig å oversette den reviderte beskrivelsen av mål og innhold til engelsk, jfr. orienteringssaker kulepunkt 1. o Læringsutbytte (Learning outcome): Her vil det være hensiktsmessig å oversette den reviderte læringsutbyttebeskrivelsen til engelsk, jfr. orienteringssaker kulepunkt 1. o Eksamen (Exam): Written exam (5h). Permitted examination support materials: Nonprogrammable calculator according to the regulations set by the Faculty of mathematics and natural sciences 2. o Forkunnskapskrav (Prerequisites): PHYS101 or PHYS111. Her foreligger der allerede engelske emnebeskrivelser for PHYS101 og PHYS111 som vi kan henvise til slik at vi slipper å beskrive nivået på disse emnene på nytt 3. Programstyret for nanovt ber om at emneansvarlig for NANO160 foretar de nødvendige oversettelser av kategoriene Mål og innhold og Læringsutbytte til engelsk i forbindelse med revisjon av disse tekstene i henhold til retningslinjene for ny læringsutbyttebeskrivelse, jfr. orienteringssaker kulepunkt 1. Frist 16. april 2010. NANO200 Nanoprosesser og nanomaterialer Endring av utfyllende eksamensreglement Det har vært foretatt en studentevaluering av NANO200 blant studentene etter kursets slutt høsten 2009 (vedlegg 1). Emneansvarlig Tore Skodvin har blitt bedt om å kommentere denne og har skrevet en evaluering av gjennomføring av NANO200 høsten 2009 (vedlegg 2). Det er kommet ett forslag til studieplanendring - for utfyllende eksamensregler: Fra: Dersom alle øvelser er godkjent, uansett antall innleveringer vil studenten få bestått. Dersom alle innleveringer er godkjent på første forsøk blir karakteren A. Til: Journalene etter hver øvelse vurderes etter karakterskalaen fra A-F. Om en journal ikke godkjennes (bedømmes til F) kan den leveres inn igjen etter omarbeiding. Dersom alle øvelser er godkjent, uansett antall innleveringer vil studenten få bestått. Karakteren beregnes fra gjennomsnittet av karakterene gitt for hver enkelt journal. I tillegg er det foreslått en del tiltak til forbedring ved gjennomføring av NANO200 høsten 2010 (vedlegg 2). Programstyret stiller seg bak disse forslagene og imøteser en tiltaksplan for gjennomføring av disse på programstyremøtet 19. mai 2010. 2 http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/eksamen-ved-mn-fakultetet#brukavhjelpemidlerundereksamen 3 http://www.uib.no/course/phys101, http://www.uib.no/course/phys111#course

NANO300 Seminar i nanovitenskap og NANO310 Nanoetikk Utsatt undervisningsstart til høsten 2011 NANO300 og NANO310 er spesialtilpasset til Masterstudiet i nanovitenskap (MScNano) og har begge som obligatorisk forkunnskapskrav å være Tatt opp til masterstudiet eller PhD-studiet i nanovitskap ved UiB. Emnet er satt opp i studieplanen i tredje semester. I og med at det ikke ble tatt opp studenter til MScNano høsten 2009 eller våren 2010, er det per i dag ingen kvalifiserte studenter for de to emnene høsten 2010. Det foreslås derfor å utsette oppstart av de to emnene til høsten 2011. NANO300 har per i dag ingen emneansvarlig, men Programstyreleder for nanovt og Roger Strand, (emneansvarlig for NANO310) har gitt sitt samtykke til en slik utsettelse. Forslag til vedtak: Programstyre for nanovt godkjenner endring av undervisningsspråk for NANO160 fra norsk til engelsk fra og med våren 2011 og ber emneansvarlig om en oversettelse av kategoriene Mål og Innhold og Læringsutbyttebeskrivelse tilsendt administrativ koordinator senest 16.04.10. Programstyret godkjenner den foreslåtte endringen i det utfyllende eksamensreglementet for NANO200 og tar faglærers emneevaluering av NANO200 til etterretning. Programstyret imøteser en presentasjon av en tiltaksplan for gjennomføring av forbedrende tiltak på programstyremøtet 19.05.10. Programstyret godkjenner at undervisningsstart for NANO300 og NANO310 utsettes fra høsten 2010 til høsten 2011. Sak 08/10: Emneansvarlig for NANO300 Seminar i nanovitenskap Emneansvaret for NANO300 er underlagt Kjemisk institutt, men det er per i dag ikke utnevnt noen emneansvarlig for emnet. Det foreslås at Programstyret henvender seg til Kjemisk institutt og anmoder om et forslag til emneansvarlig for NANO300. Dette meldes inn ved Studieplanendringene høsten 2010 med frist 01.10.10. Forslag til vedtak: Programstyret godkjenner at Kjemisk institutt kontaktes med anmodning om å utpeke en emneansvarlig for NANO300. Sak 09/10: Eventuelt Knut J. Børve Leder Hege Ommedal Sekretær

Vedlegg i NANO100 - emnerapport 2009 vår Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring -utan vesentlege problem og i tråd med studieplan. Strykprosent og frafall - ingen stryk, ingen fråfall Karakterfordeling - alle studentar fekk Bestått som resultat Studieinformasjon og dokumentasjon eigen studentmanual for hospiteringsdelen informasjonsmøte om emnet i forkant Tilgang til relevant litteratur Relevant litteratur i form av artiklar o.l. utlevert i forkant av kvar forelesning, via Mi side Emnet har inga lærebok Faglærers vurdering av rammevilkårene Tilstrekkeleg ressurstilgang gitt forskingsgruppene sine velvillige bidrag under hospitering og som gjesteførelesarar Lokaler og undervisningsutstyr OK Andre forhold Faglærers kommentar til student-evalueringen(e) Metode gjennomføring Via elektronisk spørjeskjema Muntlege innspel gjennom semesteret Oppsummering av innspill Legg studentveiledningen ut på nettet i tillegg til papirutgave Instruer i korleis opptre på stand med posteren Kunne vore nyttig med ein tekstsamling som gir enklare innføring enn det som ein del av artikkelmaterialet gir Ev. underveistiltak Ingen Faglærers samlede vurdering, inkl. forslag til forbedringstiltak Emnet vart gjennomført på god måte og studentane var i stor grad nøgde med opplegget. Følgjande forbetringar blir gjennomført: Innfører lærebok som gir enkel innføring i mange av dei tema som blir tatt opp i gjesteførelesingane Legg studentmanual for hospitering ut på Mi side Inkluderer instruksjon i korleis opptre på posterstand.

Vedlegg 1 sak 07/10 Sluttevaluering av NANO200 høsten 2009 8 av 15 studenter har svart på undersøkelsen Gjennomføringsperiode 27.11.09 05.01.10 Verktøy: Mi Side NANO200 Vanlig undersøkelse (anonym). Denne undersøkelsen er deaktivert. Brukere kan redigere sine svar Det har kommet 8 svar. #1 Spørsmål 1: Læringsmålet til NANO200: Studentane skal oppnå ei grunnleggjande innsikt i prinsippa bak syntese, manipulering og karakterisering av nanostrukturerte material samt øving i praktisk bruk av slike teknikkar. Føler du at du etter gjennomføring av kurset har oppnådd læringsmålet? (boolean) Ja: 7 Nei: 1 #2 Spørsmål 2: Dersom du svarte NEI i spørsmål 1, vennligst gi uttrykk for hva du mener er årsaken til at du ikke har nådd læringsmålet. (text) 2009-12-17 X: Jeg synes jeg har lært syntesen og karakteriseringen av nanostrukturerte materialer, men jeg føler ikke at jeg har lært å manipulere nanostrukturerte materialer. Vi funksjonaliserte noe av det vi syntetiserte, men vi manipulerte det ikke akkurat. #3 Spørsmål 3: Mål og innhold for NANO200: Emnet gir ei praktisk og teoretisk innføring i syntese, karakterisering, preparering, funksjonalisering og bruk av nanostrukturerte material. Emnet presenterer strategiar og system henta frå både kjemi, fysikk og biokjemi. Emnet er i første rekkje eit laboratoriekurs, kor førelesingsrekkja støttar opp om øvingane. Av praktiske årsaker kan deler av laboratoriekurset vera intensivert til få dagar. Føler du at du har fått en praktisk og teoretisk innføring i syntese, karakterisering, preparering, funksjonalisering og bruk av nanostrukturerte material? (boolean) Ja: 7 Nei: 1 #4 Spørsmål 4: Hvis du svarte NEI i spørsmål 3, vennligst forklar hva som manglet i forhold til beskrivelsen av målet med kurset? (text) 2009-11-30 X: "Emnet er i første rekkje eit laboratoriekurs, kor førelesingsrekkja støttar opp om øvingane" Svar: Var svært lite forelesninger før emnene, i stedet ble det utlevert en god del informasjon et par dager i forveien. (gjelder ikke alle) 2009-12-09 X: Ja, men vi hadde desverre ikke noen biokjemi/molekylærbiologiske lab øvelser. 2009-12-17 X: Ingenting var hentet fra biokjemien da..

#5 Spørsmål 5: I hvilken grad støttet forelesningsrekken opp om øvelsene? Vennligst beskriv med egne ord. (text) 2009-11-30 X: Forelesningene som ble gjort var en fin innføring 2009-12-03 X: Øving 1 og 2 blei ikkje holdt forelesning på, noko som førte til mykje ekstra jobb då labbeskrivinga me fekk utdelt måtte lesast svært nøye. lab 3-5, 7 og 8 hadde gode forelesningsnotat. I desse labane var spørsmåla som var stilt i labbeskrivinga moglege å svare på ut frå forelesningsnotata. Lab 6 og 9 hadde forelesningsnotat som ikkje kunne svare på brorparten av spørsmåla i labbeskrivinga. 2009-12-09 X: De dekke vel det mest relevante og målet med øvelsene. Det vil likvel være litt vansklig å relatere alt før man har fått sett instrumentene og har vært litt på labben. Noen av forelesningene kom litt tidlig, altså pga. gruppe oppdelingen av gjennomføringen fikk vi noen labforelesninger omtrent to uker før labben skulle gjennomføres. 2009-12-14 X: Forelesningene var en innføring, men innimellom virket det som store sprang fra innføring i det vi skulle ha og det vi faktisk skulle gjøre i lab. Eksempelvis brownian motion, som er i bunn og grunn veldig enkelt. Men, vi brukte uhorvelig og unødvendig lang tid på å skrive lab'en pga at vi ikke viste helt hvordan vi skulle gjøre det.. 2009-12-15 X: Forelesningane støtta ikkje godt nok opp. Ein del av dei vart ganske teoretiske og tørre, slik at me slett ikkje var førebudd på praktiske utfordringar på laben. Andre forelesningar ga alt for lita innføring, og forelesningane varte sjeldan meir enn 3kvarter. Mangel på nyttig innhald i forelesningane medførte og "ekstra"forelesningar, fordi mange av oss måtte bruka alt for mykje tid til å finne ut av problem på eiga hand, problem som ligg langt over vårt nivå. Og ikkje minst frustrasjon blandt studentane. 2009-12-17 X: I kjemidelen var det bra, i fysikkdelen litt mindre, men heller ikke dårlig. Der var det litt mer generell teori, mens i kjemien følte jeg at det var godt knyttet til øvelsen. 2009-12-17 X: Heilt greit. Hadde vore ønskjeleg med forelesning på lab 1-2. Lab 3-5 kunne gjerne gjeve ei grundigare innføring i teorien bak. 2009-12-19 X: untenom for de fire siste øvelsene (Litografi, x-ray, Brownian motion og ATM) her eg fått svært lite ut av forelesningene. #6 Spørsmål 6: Hvordan synes du om gjennomføringen av laboratoriekurset i intensive blokker har passet inn i din øvrige studieplan dette semesteret? (choice) Det har vært vanskelig å følge undervisningen i ett eller flere andre emner gjennom hele semesteret.: 5 Det har vært vanskelig å følge undervisningen i ett eller flere andre emner gjennom deler av semesteret.: 4 #7 Spørsmål 7: Har innholdet i forelesingene vært i samsvar med innholdet i de aktuelle tilhørende laboratorieøvelsene? (boolean) Ja: 6 Nei: 2

#8 Spørsmål 8: Hvis du svarte NEI i spørsmål 7, på hvilken måte var det uoverensstemmelse mellom forelesninger og laboratorieøvelser? Vennligst beskriv med egne ord. (text) 2009-12-14 X: jfr. tidligere svar. 2009-12-15 X: viser til mitt svar på spørsmål 5. #9 Spørsmål 9: Gi en kort redegjørelse for fordeler og ulemper ved øvelsene ved Kjemisk institutt? (text) 2009-11-30 X: For selve øvelsen: Som forventet 2009-12-03 X: Fordelar: Gode og oversitklige labbeskrivingar og stort læringsutbytte ved at veileiar var tilstades store delar av øvinga og forklarte og stilte relevante spørsmål. Ulemper: Øvinga tok lang tid og strekte seg over fleire dagar og øydela litt for annan undervisning. 2009-12-09 X: I de første to labbene savnet jeg en labforelsening, ettersom jeg husker fikk vi bare et hefte vi skulle lese før labben. Det var også ikke så bra kommunikasjon på selve labben ettersom Erwan oppdaget en feil vi hadde gjort i gjennomføringen av labben men ikke gav beskjed om dette til oss før en på gruppen tilfeldigvis snakket med han senere på dagen. Både lab 1-2 og 3-4 kunne vært slått sammen pga. den nære tilknyttningen. Mange labber var veldig kokeoppskrift aktige, noe som er i å for seg greit. Det hadde likevel vært greit å få en innføring i hvorfor en bruker akkuratt så å så mye av stoffene i den grad dette er mulig. 2009-12-14 X: Var en veldig inngående og hard lab vi fikk hos Erwan. Fordelene var at vi lærte mye, ulempen var at det krevde mye, mye energi og tid. Til gjenngjeld ble labene til Tore en slags motsettning. For å finne en gylden middelvei, ville heller jeg mot Tore sine labber, med større fokus på teorien bak. 2009-12-15 X: Øvingane var veldig tidkrevjande, tilbrakte litt vel mange timar på lab. Elles var det bra oppfølgjing på laben, og Tore og Erwan var tilgjengelege for å svare spørsmål. Ikkje for vanskeleg teori. Fekk ganske bra læringsutbyte. 2009-12-17 X: Fordeler: Forelesningene har vært i grei tid på forhånd av øvelsene. Tidspunktene for lab'ene har vært fleksible og opp til studentene når øvelsen ble gjennomført med Tore. Pre-lab spørsmålene var relevante for øvelsen og gav et godt innblikk i hva som må kunnes før oppmøte på øvelsen. På alle øvelsen var det mulig å få god hjelp til både det praktiske og skrivingen av rapporten. Også tilbakemeldingen på rapporten til alle øvelsene var gode og kom når vi spurte etter dem. Ulemper: Syntesen og funksjonaliseringen av nanoporøse materialer var ikke så fleksibelt. Etter hva jeg har hørt var nivået på eksamen høyere enn nivået på den praktiske øvelsen og rapporten. 2009-12-17 X: Litt upraktisk at det var fordelt utover så mange dagar, men det gjekk greit, særleg lab 3-5 sidan Tore var svært fleksibel. 2009-12-19 X: Svært varierende arbeidsmengder, og vanskelighets-grad. ellers spennende og godt satt opp praktisk #10 Spørsmål 10: Gi en kort redegjørelse for fordeler og ulemper ved øvelsene ved Institutt for fysikk og teknologi? (text) 2009-11-30 X: For selve øvelsen: Som forventet

2009-12-03 X: Fordeler: Fekk prøve ut veldig interessante instrument. Læringsrikt, men av andre grunnar enn på kjemisk institutt. Ulemper: Lite oppfølgjing av veileiar. Under eksperimenta, blei det mykje prøving og feiling og øvinga tok nok lenger tid enn naudsynt (i forhold til om veileiar hadde vore tilstades heile tida). Bra på lab ni der Sigrid Meyer var der mesteparten av øvinga. I tillegg var det vanskeleg å skrive labrapport i lab 6 og 9, då spørsmåla som skulle svarast på var svært vanskelege å svare på ut frå utlevert materiale. 2009-12-09 X: De to siste labbene, AFM og X-Ray inneholdt veldig mange oppgaver, så det er en stor arbeidsmengde. Men jeg synes dette er bra slik at man får tenkt gjennom og jobbet ulike aspekter av labbene og at man derfor ikke blir overrasket over spørsmål man eventuellt får på eksamen. Ved starten av faget var det vel en diskusjon om vi skulle lever en lab rapport hver for seg, hadde dette vært tilfellet ville jeg si at arbeidsmengden blir langt i overkant av et vanligt 10 poengs fag. De fluoriserende partiklene som ble laget i lab 5 kunne blitt brukt i brownian motion øvelsen, da ville vi oppdaget om den predikerte størrelsen fra UV absorbsjons spekteret var korrekt. 2009-12-14 X: Jeg likte veldig godt friheten vi fikk, til gjenngjeld, var det litt unødvendig tidstap pga hvor lite veiledning vi fikk (eks. brownian motion) 2009-12-15 X: Labane på fysisk var det stortsett berre problem med. På laben fekk me lite hjelp, me måtte hente hjelp istaden for å ha nokon der tilgjengeleg. Det medførte at me bla. ikkje samla nok av dei resultata med trong, fordi ingen ga oss beskjed. Det var og veldig uklart kva som måtte takast med i rapportane, og teorien og utrekningane vart svært vanskelege sidan forelesningane ikkje på nokon måte forklarte korleis dei skulle gjerast. At labane vart forskyvne nokre veker, medførte at eg ikkje vart ferdig med siste labrapport før 4 dagar før min første eksamen, noko som eg meinar er fullstendig gale i og med at me fekk beskjed om at me slulle vere ferdig med lab i løpet av oktober. I tillegg var det fysikklab, der ein måtte leite land og strand etter formlar og metoder, i staden for å faktisk lese til eksamen. Har øydelagt veldig for mine andre fag som eg anser som relevante. 2009-12-17 X: Fordeler: Sigrid var kjempe flink å hjelpe med instrumenteringen! Forelesningene var til stor hjelp for den faglige forståelsen av øvelsen og skrivingen av rapporten. Ulemper: Det var ingen pre-lab spørsmål, og labheftet kom ofte sent i forholdt til øvelsen. Dette gjorde at det var vanskelig å forberede seg godt, noe som gjør at det praktiske også går dårligere. Det var utrolig dumt at øvelsen måtte bli gjennomført på en hel dag som ikke var valgfri. Jeg var i en gruppe der alle hadde fri samme dag, og der vi kun fikk den dagen én gang! Vi hadde jo med vilje valgt gruppe i forhold til timeplan, men det er jo helt unødvendig når noen uansett må droppe andre forelesninger. Det har vært vanskelig å få hjelp til det praktiske (relatert til rapporten) og til rapportskrivingen nesten ved alle øvelsene. Tilbakemeldingen/godkjenningen på rapportene kom alt for sent. Det virker naturlig å få en øvelse tilbake før neste skal skrives slik at vi får en progresjon og ikke de samme feilene blir gjort om igjen, dette ble det desverre absolutt ikke lagt opp til. 2009-12-17 X: Veldig upraktisk at vi fekk att rapportane så seint. 2009-12-19 X: Her var alle oppgavene av den teoretiske tunge delen, og arbeidsmengden var stor. siden vi ble tvunget til å jobbe mye med journalene, da de var svært omfattene, lærte eg VELDIG mye! dette førte til at disse øvelsene var de beste!

#11 Spørsmål 11: Gi en kort redegjørelse for fordeler og ulemper ved øvelsen ved Institutt for biomedisin? (text) 2009-11-30 X: For selve øvelsen: Som forventet 2009-12-03 X: Fordeler: Veileiar følgde opp heile vegen. Stort læringsutbytte med god forelesning. Ulemper: Store grupper. 2009-12-09 X: Veldig bra lokaler og presentasjonen til Alexandre va særs bra. Jeg likte selfølgelig også godt intiativet med pizza, selv om det ikke hadde skadet å kjøpt noen ekstra esker. Forelesningen til Donald Gullberg var litt forhastet og uklar, hadde vært fint om han hadde forberedt en forelsning spesielt for Nano200 istedenfor å rase gjennom en gammel presentasjon. De to andre forelesningene var også veldig interessante. Jeg likte godt at vi fikk se SEM bilder av det vi hadde laget direkte etterpå. 2009-12-14 X: det var veldig bra. forelesningene var virkelig godt lagt opp. 2009-12-15 X: Laben på biomedisinsk fungerte veldig greit. Bra oppfølging på lab. Minuset er at me ikkje fekk respons på labrapporten, og følgjeleg lite læringsutbyte. 2009-12-17 X: Fordeler: God hjelp til det praktiske ved øvelsen og gode forklaringer på alt vi lurte på angående fotolitografi. Ulemper: At øvelsen gikk over en hel dag og at ikke dagen da var valgfri. I denne forbindelsen måtte jeg droppe forelesninger, noe som gjør at de andre fagene ble mye mye tyngre og vanskeligere. Det var også dumt at vi aldri fikk rapporten igjen. 2009-12-17 X: Sjølvsagt upraktisk at den føregjekk på Haukeland, men ellers ingen problem. 2009-12-19 X: Litografi er veldig spennende, og eg var derfor skuffet da oppgaven var så liten. #12 Spørsmål 12: Dersom du har lyst gi tilbakemeldinger på saker som ikke er dekket inn i de andre spørsmålene, kan du skrive det her. (text) 2009-11-30 X: Mer forelesning om temaene, mindre praktiske øvelser. Selv om det er et labkurs, så bør man vite hva som ligger til grunn, man kan ikke bare følge en oppskrift uten å tenke seg om, det blir litt feil. Hvis man visste mer om hva som skjedde, kunne man forbedret de punktene som kunne vært "svake" i blandingene (kjemisk). Det å gi ut mengder med info før labøvelser, og satse på at det ikke blir spørsmål om noe av infoen, er det lurt da? Forslag for fremtiden: Et kjem110 opplegg? Forelesninger, litt lab, kanskje en midtsem prøve, og evt kollokvie? 2009-12-03 X: Det er svært dårleg at tilbakemelding på rapportar ikkje kjem før 5 dagar før eksamen (lab 6-9). Dette er pensumet vårt, og i tillegg til eksamen på 9/12 er det mange som har eksamen 7/12. Dette gjev oss to dagar å lese på pensum sidan dette ikkje har blitt utlevert før. 2009-12-09 X: Veldig bra og positivt med spørsmålsgjennomgang dagen før eksmen. Jeg var ikke forberedt på at Bodil også skulle være der for å ta imot spørsmål men det var selvsagt bare positivt. Hadde vært greit å ha en spørsmålsgjennomgang med Tore også. De siste labbene ble påstartet ganske sent, noe som er dumt med tanke på eksamenslesingen til andre fag. Det var positivt at vi fikk to uker på skrivingen av rapportene. Savner en eller flere labber som går inn på noe molekylærbiologisk med tanke på celler, medisin og lignende. Jeg synes det var bra at lab 1 og 2 ble fjernet fra

eksamensevalueringen ettersom det allerede var nok informasjon å gå gjennom i tillegg til eksamener i andre fag rett før/etter Nano200 eksaminasjonen. Hvordan eksaminasjonen går er ganske tilfeldig etter hvilken lab man får. For min del gikk det greit, men det hadde vært fint om en fikk muligheten til et ekstra forsøk f.eks. en uke senere dersom en er uheldig eller ikke fikk nok tid og mulighet til å formidle det man har lært. Noe som kan forbedres til neste år er å legge ut alle forelesninger og informasjon rundt labbene tidligest mulig. Lab heftet Erwan skrev om lab 1 og 2 var veldig bra og jeg ønsker det blir lagt ut på miside som pdf sånn i tilfelle en får lyst å syntisere på hobbybasis senere i livet. Alt i alt synes jeg det har vært et lærerikt fag og mange spennende lab øvelser. 2009-12-14 X: Det var en veldig, veldig tung studie i forhold til hvor mange lab'er som skulle bli innlevert. Ellers var det artig å endelig få litt praksis på det vi har lært. 2009-12-15 X: Til eksamen vart lab1 og 2 fjerna sidan me ikkje fekk tilbake labheftene som me brukte. Lab 8 vart og teke vekk. Det er 1/3 av alt arbeidet me har gjort dette semesteret i nano200, og det kjennest veldig frustrerande at me ikkje fekk løn for det strevet det var med lab 1,2 og 8. Brukte veldigveldig mykje tid på laben under 1 og 2 (kvar dag i to veker) + ei veke intensiv rapportskriving. Framover meinar eg at ein ikkje bør ha dei labane i det heile om ikkje rettleiarane har høve til å stille som eksaminatorer. Eksamen er ein viktig pådrivar for at me studentar jobbar med lab og rapport, og ein kjenner seg snytt når ein ikkje får høve til å vise det ein har lært. Prelab ga bra læringsutbyte. 2009-12-17 X: Det var veldig dumt at det ikke var noe særlig sammenheng mellom øvelsene ved de forskjellige instituttene. Dette er sikkert vanskelig, men dersom det ikke er gjennomførbart bør det heller ikke hintes til i begynnelsen av faget. Nå tenkte jeg mest på en faglig sammenheng, men det gjelder også på gjennomføringen. Ved kjemisk og biomedisin var labheftet oversiktlig, mens det ikke kan sies om fysisk. Jeg fikk inntrykk av at det var en enighet om at alle øvelsen skulle ha en teori del som bestod av forelesning og bakgrunnsmateriale (ofte artikler/teoridel i labheftet), så pre-lab spørsmål for å sjekke om studenten er klar for øvelsen, så den praktiske øvelsen og så post-lab spørsmål som skal inkluderes i rapporten. Dette virker som en god struktur, men fysisk manglet pre-lab spørsmålene, noe som er fatalt. Ellers var eksamen for dem som kom opp i en av de øvelsene ved fysisk godt relatert til øvelsen, noe som er veldig bra. Jeg synes også eksamen ble bra gjennomført sånn generelt sett. Det var bra å ha en papirtavle å skrive på. 2009-12-17 X: Kurset bar kraftig preg av at det vart gjennomført for første gong. Det har vore svært dårlig informasjon, spesielt om krav til rapportskriving (at alle til slutt endar som A er vel også litt useriøst?). Rapportane har og vore svært inkonsekvent mtp arbeidsmengde og vanskegrad. Det bør vurderast om kurset er for stort, og eg meiner at å kutte ut ein av kjemilabane, og heller gå litt grundigare til verks på dei som står att, vil gjere kurset betre. Fysikklabane var grundige, men her bør det vurderast om arbeidsmengda blir for stor. Berre skrivinga tok nødvendigvis ikkje så lang tid, men vi fekk mange spørsmål som vi i stor grad måtte finne ut av sjølve, og sjølv om svaret kanskje var enkelt, så er dette ting som tar tid når du ikkje kan så mykje om det. I tillegg tar det lang tid å behandle data for oss som ikkje er trena til dette. Det er ein viktig del av læringsprosessen, men det må bereknast at dette tar tid. Med labforelesning, forberedelse, gjennomføring, etterarbeid og skriving tok enkelte labar godt over 30 timar, dette blir mykje når det er ein lab i veka, og ein har to andre fag. Informasjon om eksamen var mangelfull og svært sein.

2009-12-19 X: Det er et spennende og gøyt fag, men noen administrative mangler vedrørende retting av rapporter i tide til eksamen og varierende karatersettings krav mellom de som retter. ellers var det svært synd at vi ikke fikk noe molekylærbiologi oppgaver.

Vedlegg 2 Sak 07/10 NANO200 - emnerapport 2009 høst Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring Nano200 er et laboratoriekurs og blir i all hovedsak undervist på laboratorier. Kurset omfatter ni øvelser, hver av disse er stipulert til 8 timer. Til de fleste av øvelsene ble det også arrangert lab.- forberedende forelesninger. Undervisningen ble gitt på laboratorier ved Kjemisk institutt (5 øvelser), Institutt for Fysikk og Teknologi (3 øvelser) samt institutt for Biomedisin (1 øvelse). Det var 15 studenter på kurset, disse ble delt i grupper på 3. En del av øvelsene innbefatter synteser o.l. som krever lengre tid enn de stipulerte 8 timene (gjelder særlig øvelsene gitt ved Kjemisk institutt). Øvelsene kan derfor ikke gjennomføres i løpet av én dag, og studentene må møte på laboratoriet flere ganger. Grunnet kapasitetsbegrensniger på laboratoriene er det nødvendig å benytte begge laboratoriene på Kjemisk institutt samtidig (men med ulike øvelser). Dette medfører at for noen av studentene blir informasjon om en øvelse ( lab.-forelesning ) gitt lenge før de skal gjennomføre øvelsen. Øvelser som går mer på anvendelse av instrumenter lar seg i større grad gjennomføre i løpet av en dag. Det kunne i enkelte tilfeller være litt problematisk å unngå at laboratorieundervisningen kolliderte med annen undervisning (gjelder særlig studenter som følger mange fag) Studentene skriver journal etter hver øvelse. Karakter på journalen teller 50% på totalkarakteren, de 50 resterende prosentene gis på eksamen. Det ble gitt anledning til at studentene på samme gruppe samarbeidet om journalen, forutsatt at det framgikk hvem som sto for de ulike delene. Strykprosent og frafall Strykprosenten var 0, ingen falt fra under kursets gang. Karakterfordeling Karakteren A ble gitt til 5 studenter, B til 8 og C til 2 (snittkarakter B). Det er oppgitt i emnebeskrivelsen at om man får alle journaler godkjent ved første gangs innlevering så skal karakteren A bli gitt på laboratoriedelen. I og med at alle hadde fått sine journaler godkjent første gang, stilte alle studentene med en 50%s A på eksamen

Studieinformasjon og dokumentasjon Studentportalen ble benyttet til å gi beskjeder. På studentportalen ble også forelesningsnotater, bakgrunnslitteratur, manualer samt øvelsebeskrivelser lastet opp. Tilgang til relevant litteratur Kurset har ingen dedikert lærebok. Relevant litteratur var i all hovedsak tilgjengelig på studentportalen, noe som må regnes som bra. Faglærers vurdering av rammevilkårene Lokaler og undervisningsutstyr Rommet benyttet til forelesninger (rom 3069, Realfagbygget) fungerte bra. Laboratoriene er i det alt vesentlige OK for den typen undervisning som har blitt gitt i år. Det vil imidlertid være vanskelig å øke antallet studenter utover årets antall, både med hensyn til plass og instrumentering. Andre forhold Lang leveringstid for noen av instrumentene som skulle benyttes gjorde at gjennomføringen av noen øvelser måtte forskyves i forhold til opprinnelig tidsplan. Dermed ble det noe knapp tid mellom siste øvelse og eksamensdagen. Faglærers kommentar til student-evalueringen(e) Metode gjennomføring En midt-semester evaluering ble gjennomført med intervju av to av studentene (Intervjuet utført av studieveileder ved nanoteknologi). En oppsummering av intervjuene ble formidlet til de som hadde stått for undervisningen så langt i semesteret. En nettbasert sluttevaluering ble også gjennomført (Mi Side). 8 av 15 studenter deltok i denne evalueringen Oppsummering av innspill Midtsemester-evalueringen var i all hovedsak positiv. Det blir påpekt en noe ujevn arbeidsbelastning på de ulike øvelsene som var utført så langt. Undervisningspersonalet får overveiende god kritikk. Slutt-evalueringen er også i all hovedsak positiv. Innspill fra studentene som går på forhold som kan forbedres nevnes i stikkordsform som: En bedre sammenheng mellom øvelsene ( rød tråd ), grundigere teoretisk innføring (for enkelte av øvelsene), mer enhetlig forventning til labrapportene, mindre arbeidsmengde (mange opplever arbeidsmengden for kurset som stor), bedre. I tillegg blir det nevnt av flere at laboratorieøvelsene ofte kolliderte med forelesninger/aktiviteter i andre fag.

Ev. underveistiltak Midt-semester evalueringen kom etter at studentene var ferdige på kjemi-delen og før de var begynt på fysikkdelen av kurset. Denne evalueringen ga dermed lite grunnlag for å iverksette underveistiltak. Av underveistiltak verdt å nevne er at pga. sen levering av instrumenter måtte noen av øvelsene utsettes (som nevnt over) Faglærers samlede vurdering, inkl. forslag til forbedringstiltak Undertegnede er som studentene i hovedsak fornøyd med gjennomføringen av kurset. Hovedinntrykket er at studentene har fått en grunnleggende innsikt i prinsippene bak syntese, manipulering og karakterisering av nanostrukturerte material samt øving i praktisk bruk av slike teknikker (sitat Læringsmål, Nano200). Muntlige tilbakemeldinger underveis i kurset har vært med å underbygge dette inntrykket. I student-evalueringene får undervisnings-personalet en gjennomgående positiv omtale. Rom for forbedringer er det imidlertid, og forbedringstiltak vil iverksettes på følgende punkter: Forelesninger i forbindelse med laboratorieøvelsene: Disse kan gjøres mer ensartede form og innhold. Både bakgrunn for det som skal gjøres samt hvordan man rent praktisk gjør det kan vektlegges på en annen måte enn hvordan et ble gjort nå. Forelesningene må uansett i stor grad ta for seg rent praktiske forhold på laboratoriet. Utlevering av materiale kan sikres bedre, preferensielt kan alt materiale gjøres tilgjengelig fra kursets begynnelse. Journalskriving: Mer ensartede krav til journalene for de ulike øvelsene. Mulighet for å levere journaler gruppevis bortfaller. Det bør vurderes om utfyllende eksamensregler for Nano200 skal endres. Her står (angående føring av labjournaler, som teller 50% på totalkarakteren): Dersom alle øvelser er godkjent, uansett antall innleveringer vil studenten få bestått. Dersom alle innleveringer er godkjent på første forsøk blir karakteren A. Dette bør endres til Journalene etter hver øvelse vurderes etter karakterskalaen fra A-F. Om en journal ikke godkjennes (bedømmes til F) kan den leveres inn igjen etter omarbeiding. Dersom alle øvelser er godkjent, uansett antall innleveringer vil studenten få bestått. Karakteren beregnes fra gjennomsnittet av karakterene gitt for hver enkelt journal. Øvelsesportefølje: Noen av øvelsene kan synes noe like i utførelsen. Det kan være fornuftig å se om de øvelsene en har gir den bredden i undervisningen vi ønsker eller om det er nødvendig å erstatte øvelser. En gjennomgang av prosedyrene for hver enkelt øvelse er uansett naturlig å gjennomføre for å sikre at tid, instrumenter og andre ressurser anvendes mest mulig fornuftig. Sammenheng mellom syntese-øvelser og karakteriserings-øvelser : Til AFM- og røntgendiffraksjons-øvelsen ville det vært interessant om studentene kunne analysere noe av det de har syntetisert selv. Dette var ikke mulig å få gjennomført i år (det ble ikke tid nok til å teste ut på forhånd). Eksamens-avvikling: Muntlig eksamen med 15 studenter lar seg gjennomføre rimelig greit i løpet av en dag. Det bør vel imidlertid vurderes om det skal være ekstern sensor, noe som er mer i tråd med Universitetsstyrets vedtak av 29.09-2009.