Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Like dokumenter
FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Kvantesprang for hysalevendelevering

Høstfiske og restkvoter

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

GODT RÅSTOFF GIR PERFEKT PRODUKT

Fungerer førstehåndsmarkedet for hvitfisk godt nok? Edgar Henriksen

Fungerer førstehåndsmarkedet for hvitfisk godt nok? Edgar Henriksen

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Automatisering av foredlingsprosesser

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

Kvalitetsoptimalisering av fisk og. fra kystflåten

Tørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter

Basert på: Henriksen, E (20113) «Lønnsom foredling av hvitfisk i Norge hva skal til? Oppsummering av foredragsserie holdt for LO, supplert med

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Råstoffkvalitet torsk Gruppert i kvalitetsklasser basert på fangstskader

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

Injisering som første del i salteprosessen. Bjørn Gundersen, Guro Eilertsen, Mats

Landing av usløyd fisk for utnyttelse av biproduktene

Variabel kvalitet i verdikjeden Hvordan påvirker kvalitet lønnsomhet?

Prosjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda

Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Kvalitetsforbedring av råstoff til saltfiskproduksjon - Fangstskader på råstoffet og konsekvenser for kvaliteten på saltfisken

Fangstskader på råstoff i kystfisket Torsk fisket med garn, line, snurrevad og juksa mars - mai 2004

Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004

Melding om fisket uke 48/2013

1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet

Kvalitetsforbedring av råstoff til tørrfiskproduksjon -Fangstskader på råstoffet og konsekvenser for kvaliteten på tørrfisken

Melding om fisket uke 9/2013

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk

Melding om fisket uke 3/2014

Kvalitetsfeil og økonomiske konsekvenser

Misfarging av saltfisk og klippfisk (torsk) når råstoffet blir lagret med eller uten hode

Pumping av torsk og laks Arbeidspakke 3: Hvitfisk effekt av pumping

Fangstbehandling, kjøling og bearbeiding en prosjektoversikt

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Økt satsing på fersk hvitfisk: Hvilke utfordringer opplever bedriftene?

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

! " # " $ $ ) $ * " $" * " " ' $ Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019),

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Rapport nr. 4202/99 KVALITET AV FISK OG BIPRODUKTER VED ILANDFØRING AV FISKEN USLØYD

Sammenheng mellom råstoffets beskaffenhet og produktutbytte i filetproduksjon av hyse og torsk

Metode Desk-top studies for some issues, field studies for others Case-studier, intervjuer med bedrifter i ulike land og med ulike strategier

Melding om fisket uke 6/2011

Navn: Sjúrður Joensen

NIR som målemetode for ferskfiskkvalitet

Fangstskader på råstoffet og kvalitet på fersk filet

Driftsøkonomi og kvalitetsfeil i foredling av fisk Resultater fra intervju med bedrifter og produksjonsforsøk

Levendefangst og mellomlagring

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Fremtidens ombordproduksjon. Ari Th. Josefsson FishTech 2014 Ålesund

Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

Kvalitetsforbedring av ryggsei

Melding om fisket uke 45-46/2011

Transkript:

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering Sjúrður Joensen, Leif Akse og Karsten Heia 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 1

Status for råstoffkvaliteten. Ikke alt som landes av ferskfisk (torsk og hyse) er prima vare. Det har ikke blitt bedre de siste 10 årene. Fangstmønster og håndtering av ferskfisken gir stor variasjon i kvalitet. Varierende og dårlig kvalitet kan gi utfordringer for vanlig prosessering og ikke minst i automatiserte prosesstrinn i industrien. 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 2

Automatiske prosesslinjer er oftest en stor investering. De må derfor benyttes effektivt, eksempelvis med to skifts arbeid. Landingsmønstret av ferskfisk gjør dette utfordrende. Best egnet til levende fisk eller fryst råstoff? Spaltet råstoff kan redusere kapasiteten i linjen. Stort potensiale i automatisering av enhetsoperasjoner. Bør først fokusere på fangstleddet Deretter på hele linjer i industrien 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 3

Hvorfor blir det så mye fisk av dårlig kvalitet Naturlige forhold Fangst Åtesprengt Garn -tid i havet -strøm -fast i maske Etter gyting Store hal og fangster - Trål - Snurrevad Fangsthåndtering Landindustri Line høtt og ståtid Bløgging sen/ingen Kjølemetode og tid Sløyemaskiner Gammelt og dårlig utstyr Liten kjølekapasitet 03.12.20 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 4

Naturlige forhold åtesprengt fisk 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 5

Torsk Produktmix i fersk filetproduksjon Loins (fersk) Blokkprod., mv. Farse 61 37 50 44 44 23 16 13 12 Oppnådd resultat fra råstoffet vi registrerte Eksempel på faktisk oppnådd i årsproduksjon Optimal kalkyle fra prima, uskadet råstoff 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 6

Fjerning av tykkfiskbein Røntgen, vannkutting og plukking Tidlig 2000-tallet ble SensorX, Marel Hf, utviklet fra idé til kommersielt produkt 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 7

03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 8

Fangst - fangstskader Foto: Nofima 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 9

Filet hengt til tørk god kvalitet 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 10

Moderate blodfeil god kvalitet 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 11

Alvorlig blodfeil dårlig kvalitet 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 12

Fangstskader torsk 2014 fangstredskap 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 13

Fordeling av ulike redskap gjennom året 2013 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 14

Store fangster Fangststørrelsen er økende for både juksa, garn, line og snurrevad. Store fangster er en forklarende faktor for manglende bløgging innen 30 minutter. Uten en klar prising etter kvalitet belønnes de mest effektive redskapene og de med minst mulig mannskap ombord. 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 15

Andel fangstet med garn og snurrevad 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 16

Garn fangstskader i 2004 og 2014 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 17

Stor variasjon mellom garnfangstene (%) 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 18

Snurrevad fangstskader i 2004 og 2014 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 19

Stor variasjon mellom snurrevadfangstene (%) 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 20

Fangsthåndtering Hovedsakelig to alvorlige feil stammer oftest fra fangsthåndteringen Dårlig bløgging bløgges for sent Dårlig utført sløying sløying i maskin Det trenges automatisering ombord på fartøyene. Antall fisk hver fisker skal håndtere øker hvert år. Automatisert bløgging / sløying, men helst ikke på bekostning av andre følgefeil. Snurrevad er godt egnet for levendefangst god kvalitet. Det er mulig å levere god og jevn kvalitet. 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 21

Alvorlig feil på utblødning for 2004 og 2014 snurrevadfangster (feb, mar, april) 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 22

Saltfisk - Sløye og flekkefeil: Eksempel fra fryst råstoff sløyd i maskin: Som klippfisk hadde 57 % alvorlige sløye- og flekkefeil. Mest sløyefeil. Eksempel fra ferskt råstoff sløyd for hånd. Som klippfisk hadde 16 % alvorlige sløye- og flekkefeil. Mest flekkefeil. 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 23

Landindustrien - bearbeiding Generelt preget av liten teknologisk utvikling. De som har prøvd har oftest feilet. Utstyret takler ikke stor variasjon i råstoffet Ofte kun en del av linjen som automatiseres Utstyret fungere ikke som forventet Det må benyttes «ekstra» folk for innmating / utmating Mye driftsstopp 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 24

Råstoffkvalitet 03.12.2014 og 25

Råstoffkvalitet 03.12.2014 og 26

Andel med skinnefeil (%) Skaginn - Filet med skinnrester 60 50 40 30 20 10 0 Skaginn Baader Ulike trimminger 7 min i issørpe Direkte i kjøler Ferskvann Råstoffkvalitet 03.12.2014 og 27

Bedre fangstrutiner og håndtering av råstoffet er en forutsetning for automatisering i industrien Tilpasse fangstvolum til bløgge og sløyekapasitet ombord. Siste fisk håndtert etter 30 min. Få til velfungerende automatisert bløgging og sløying. Men må ikke gi andre følgefeil som reduserer kvaliteten. Unngå å fangste på åtefisk. Større fokus på levende fangst. Å ha fisken levende ombord er et godt utgangspunkt for jevn og god kvalitet. 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 28

Fokus på automatisering av hele linjer i industrien ikke kun enkeltoperasjoner. I større grad teste ut linjer før de settes i industrien. Hvordan fungerer de med «norsk råstoff» Driftssikkerhet, kapasitet +++ Unngå at enkeltaktører tar hele kostnaden med uttesting. Automatisk kvalitetssortering ved levering. Gir mer fokus på å bevare kvaliteten fisken har fra havet i stedet for å bearbeide / håndter feil påført råstoffet. Automatisering forventes å være enklere og mer lønnsom dersom råstoffet er standardisert og tilpasset. 03.12.2014 Råstoffkvalitet og automatisering, Ålesund 2014 29