DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT 9 Deres ref Vår ref Dato 3/3339 SL SMe/Ø 11.2.24 Skattelov for byene 18. august 1911 nr. 9 4 annet ledd -"ansatte besiktigelsesmenn" Det vises til brev 21. oktober 23 hvor det bes om en uttalelse fra departementet om forståelsen av skattelov for byene 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven) 4 annet ledd. Departementet forstår henvendelsen slik at den gjelder hvorvidt bestemmelsen oppstiller et krav om at det må benyttes mer enn en besiktigelsesmann ved besiktigelsen av den enkelte eiendom når kommunen benytter verdsettelsesxnetoden i byskatteloven 4 annet ledd. Innledningsvis finner departementet grunn til å presisere at eiendomsskatten er en kommunal skatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som bestemmer hvorvidt det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen og hvilke eiendommer som skal omfattes av skatten, jf. lov om eigedomsskattil kommunane av 6. juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova) 2 og 3. Videre er det kommunale organer som forestår utskrivning og innkrevning av skatten. I siste instans er det domstolene som eventuelt må ta stilling til hvorvidt vilkårene for utskrivning av eiendomsskatt er oppfylt. Det følger av eigedomsskattelova 33 annet ledd at byskattelovens regler om fastsettelse av grunnlaget for eiendomsskatten skal gjelde til eigedomsskattelovas regler om dette trer i kraft. Da de nevnte reglene i eigedomsskattelova ikke er trådt i kraft (med unntak for anlegg for produksjon av elektrisk vannkraft) gjelder byskatteloven 4 fremdeles. Byskatteloven 4 foreskriver to alternative metoder for å ansette skattegrunnlaget som skal legges til grunn for beregning av eiendomsskatten. Bestemmelsens iste ledd Postadresse K=5. Telefon Skattelovavdelingen Postboks 88 Dep Akerep. 4 222499 Telefon 22244273 3 Oslo Oi. a: Telefaks 2224 9511 r~h~ d i9 M
oppstiller en fremgangsmåte der det skal benyttes "søkilt oppnevnte taksmenn, og disse skal taksere eiendommene- Bestemmelsens annet ledd gir kommunene anledning til å gjennomføre verdsettelsen på en alternativ måte, der en sakkyndig nemnd skal "ansette skatteverdien på grunnlag av forslagfra ansatte besiktigelsesmenn ': Selv om kommunen i sitt brev benytter ordet "takstmann", forstår departementet det slik at spørsmålet gjelder fremgangsmåten etter byskatteloven 4 annet ledd, og dermed hvorvidt det er et krav om at det må benyttes mer enn en besiktigelsesmann ved besiktigelsen av eiendommene. Departementet er av den oppfatning at uttrykket "ansatte besiktigelsesmenn" i byskatteloven 4 annet ledd ikke innebærer at det oppstilles et krav om at mer enn dn besiktigelsesmann må besiktige den enkelte eiendom. Et minstekrav til antall besiktigelsesmenn har ikke støtte i forarbeidene. Foranledningen til lovendringen var et ønske om en forenklet metode for verdsettelse sammenlignet med takseringsordningen i første ledd. I Ot.prp. nr. 44 (1965-66) fremgår det at ordningen skal innebære en forbedring med tanke på verdsettelsesarbeidet i de store byene. Bruken av flertallsformen i lovteksten antas å kunne forklares med at den ble innført på bakgrunn av et initiativ fra Oslo kommune. I kommuner over en viss størrelse vil det alltid være behov for flere besiktigelsesmenn, som besiktiger hver sin del av eiendomsmassen. En forståelse der ordlydens flertallsform leses på bakgrunn av at den henviser til kommunens samlede verdsettelsesarbeide, og ikke den enkelte eiendom, er derfor nærliggende. Selv om bestemmelsens ordlyd er utformet på dette grunnlag kan den heller ikke leses slik at kommuner må benytte flere Besiktigelsesmenn dersom en ser verdsettelsesarbeidet under ett. Det vil således være i overensstemmelse med lovens krav om kommuner der relativt små eiendomsmasser skal verdsettes benytter en.besiktigelsesmann for hele eiendomsmassen. Besiktigelsesmannen har ikke kompetanse til å ansette eiendomsskatteverdien. Hans oppgave er begrenset til å legge til rette for den formelle verdsettelsen, som skal skje i eiendomsskattetakstnemnda. Nemnda skal i forkant av besiktigelsen utarbeide takseringsnormer. Disse forholdene innebærer at besiktigelsesmannens rolle er å være et redskap for eiendomsskattetakstnemnda, noe som reduserer behovet for å oppstille et krav om flere besiktigelsesmenn pr. eiendom. Departementet vil presisere at verdsettelse etter byskatteloven 4 annet ledd forutsetter at kommunestyret har gjort vedtak om dette, samt at det er innhentet samtykke fra Finansdepartementet. Slikt samtykke ble gitt av departementet i brev til X kommune 2. juni 23. Departementet vil endelig vektlegge at det er en forutsetning for fastsettelse av eiendomsskattetaksten etter byskatteloven 4 annet ledd at verdsettelsen blir ensartet. Med dette stilles krav både til besiktigelsen og til arbeidet i nemnda. Når det gjelder besiktigelsen innebærer dette at denne må gjennomføres på en forsvarlig måte, blant annet hva angår undersøkelser og tidsforbruk på den enkelte eiendom. Kravene
I til besiktigelsen omfang vil kunne variere avhengig av tilgangen på objektive registrerte data om eiendommene. Departementet har i brev til en kommune i august 1993 uttalt følgende om innvendig besiktigelse: "Departementet forutsetter at innvendig besiktigelse kun finner sted i den utstrekning det ansesnødvendigfor å danne seg et tilfredsstillende bilde av eiendommens omsetningsverdi. I det store antall tilfeller der det på grunnlag av foreliggende, pålitelige opplysninger kan legges til grunn at bygningen har normal innredning og standard, vil innvendig besiktigelse gjennomgående vare unødvendig for eiendomsskatteformål. " Med hilsen Ole Todal Jenssen e seniorrådgiver Sonen Mejlænder førstekonsulent o:a.. 9
DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Fylkesmannen i Nordland 82 Bodø Deres ref Vår ref Dato 3/527 3/548 SL OT7/GS ] x.3.23 Byskatteloven 4 - anmodning om uttalelse Det vises til Deres brev av 5. februar 23. Det framgår av brevet at Fylkesmannen har hatt til behandling en sak om lovlighetskontroll vedrørende byskatteloven 4, jfr. eigedomsskattelova 33 annet ledd. Konkret gjelder lovlighetskontrollen hvorvidt den aktuelle kommunen har anvendt en framgangsmåte for organiseringen av takseringen som er i overensstemmelse med byskatteloven 4. I Fylkesmannens brev heter det at: "Selv om Fylkesmannen etter en konkret vurdering er kommet fram til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å oppheve bystyrets vedtak i sak 29/2 på grunn av ugyldighet, mener en likevel at det vil være viktig åfå avklart om det kan sies å foreligge brudd på byskatteloven 4 første ledd. " - - Byskatteloven 4 første og annet ledd fastsetter 2 alternative administrative ordninger for taksering i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Etter første ledd skal takseringen skje ved "særskilt oppnevnte takstmenn. " I annet ledd heter det at "Når særlige grunner foreligger, kan vedkommende departement samtykke i at bystyret oppnevner - istedenfor takstmenn som nevnt i foregående ledd - en sakkyndig nemnd til å ansette skatteverdien på grunnlag av forslag fra ansatte besiktelsesmenn. " Departementet legger til grunn at loven ikke åpner for noen mellomløsning i forhold til de måtene å organisere takseringen på enn det som det her gis anvisning på. Bestemmelsene om lovlighetskontroll med kommunale vedtak følger av kommuneloven 59. Kompetansen til å utøve slik kontroll er tillagt de respektive fagdepartementer. Ved fullmakt gitt i forskrift har Kommunal- og regionaldepartementet delegert myndigheten videre til Fylkesmannen hva angår kommunale vedtak i medhold av de lover som forvaltes av de øvrige departementer. Postadresse Kontoradresse Telefon Skattelovavdelingen Postboks 88 Dep Akersg 4 22 24 9 9 Telefon 22 24 42 73 3 Oslo Org. nr. Telefaks 22 24 95 11 972417 87
I den foreliggende saken er Fylkesmannen etter en konkret vurdering kommet til at det ikke foreligger grunnlag for å fastslå at kommunens vedtak er ugyldig. Sett hen til at Fylkesmannen på grunnlag av delegert myndighet allerede har avgjort saken og at denne avgjørelsen er basert på en konkret vurdering, anser departementet det som uhensiktsmessig skulle ta det samme spørsmålet opp til ny vurdering. å Med hilsen e.f. Ole Todal Jenss n seniorrådgiver Side 2
DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT KONTOR: AKERSGA TEN.42 - TELEFON (2) 34 44 31 TELEFAX: (2) 34 95 11 - TELETEX: 21 444 POEP N. TIL FINANSDEPARTEMENTET POSTADRESSEE: POSTBOKS 88 OEP.. 3 OSLO i SKAT TE.LOVAVDELINGEN L Moss kommune Rådmannen Postboks 175 151 MOSS 1 Deres ref. Vår af. (Bes oppgitt ved svar: Dato 94,'6364 S ELI/KR 2.1.95 VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTNEl'1NDER Det vises til Deres brev av 29. september 19941. vedrørende nye vedtekter for fastsettelse av skattetakster i kommunen og spørsmål om disse er innenfor rammen av byskarteloven av 1911, 4. V Departementet antar at de foreslåtte vedtektene ikke er i overensstemmelse med byskatteloven 4 første ledd. I medhold av byskatteloven 4 annet ledd samtykker herved departementet i at Moss kommune oppnevner en sakkyndig nemnd til å ansette skatteverdien på grunnlag av forslag fra ansatte besiktigelsesmenn. Taksering etter denne bestemmelsen forutsetter en noe annen fremgangsmåte enn den som er beskrevet i henvendelsen. Etter 4 annet ledd foretar ansatte besiktigelsesmenn besiktigelse av eiendommene etter retningslinjer fastsatt i kommunen. Besiktelsesmennene leverer begrunnede forslag til taksering til den oppnevnte sakkyndige nemnda, som foretar den formelle takstfastsettelsen. Departementet viser til at taksering etter byskatteloven 4 annet ledd forutsetter at klager avgjøres av en egen oppnevnt sakkyndig ankenemnd etter forutgående besiktigelse av eiendommene. At skattetakstnemda ved klage behandler saken på nytt anses å være i overensstemmelse med reglene i 4 annet ledd og forvaltningslovens prinsipper. Dersom klageren ikke gis medhold skal klagen oversendes en sakkyndig ankenemd. Det er en forutsetning for departementets samtykke at besiktigelsen blir utført på en slik måte at takseringen blir riktig og ensartet.
z Hvis Moss kommune ikke finner en fremgangsmåte som her er beskrevet hensiktsmessig, må taksering foregå etter byskatteloven 4 første ledd. Med hilsen /$jnm Berre (e. f.) Eli Teigen'