Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Rake VIII. Nr. - Trykt 1930: 110. Norges industri 1927. (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det civile veterinærvesen 1928. (Service vétérinaire civil.) 112. Rekruttering 1922-1926. (Recrutement.) 113. Fattigvesenet 1926 og 1927. (Assistance publique.) 114. Den Norske Statskasses finanser 1913/14-1930/31. (Finances de l'état.) 115. Sinnssykeasylenes virksomhet 1928. (Hospices d'aliénés.) 116. Sundhetstilstanden og medisinalforboldene 1927. (Rapport sur l'état sanitaire el médical.) 117. Meieribruket i Norge 1928. (L'industrie laitière de la Norvège en 1928.) 118. Lønninger 1929. (Gages et salaires.) 119. Forsikringsselskaper 1928. (Sociétés d'assurances.) 120. Statistikken over betalingsforholdene 1887-1929. Konkurser, nam osv. (Faillites, saisies-exécutions, etc.) 121. Norges jernbaner 1928-1929. (Chemins de fer norvégiens.) 122. Sjømannsforsikringen 1927. Fiskerforsikringen 1927. (Assurances contre les accidents des marina. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 123. Fagskolestatistikk 1926/27-1928/29. (Écoles professionnelles.) 124. Alkoholstatistikk 1928-1929. (Statistique de l'alcool.) 125. Norges telegrafvesen 1928-1929. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 126. Norges postvesen 1929. (Statistique postale.) 127. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 1929-1930. (Salaires des ouvriers agricoles 1929-1930.) 128. Skolevesenets tilstand 1927-1928. (Instruction publique.) 129. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen 1927. (Assurances contre les accidents du travail.) 130. Norges kommunale finanser 1927-1928. (Finances des communes.) 131. Norges Brandkasse 1926-4928. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 132. Private aktiebanker 1929. (Banques privées par actions.) 133. Kriminalstatistikk 1927 og 1928. (Statistique de la criminalité pour les années 1927 et 1928.) 134. Jordbrukstellingen 20 juni 1929. Første hefte. Husdyrhold. (Recensement du 20 juin 1929. Mail.) 135. Norges fiskerier 1928. (Grandes pêches maritimes.) 136. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskooflikter 1929. (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 1929.) 137. Norges bergverksdrift 1929. (Mines et usines.) 138. Norges handel 1929. (Commerce.) 139. Forsikringsselskaper 1929. (Sociétés d'assurances.) 140. Landbruksareal og husdyrhold 1930. Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année 1930. Recensement représentatif) 141. Sykeforsikringen 1929. (Assurance-maladie.) Trykt 1931: Nr. 142. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1928. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 149. Norges sparebanker 1929. (Caisses d'épargne.) 144. Civil rettspleie 1928 og 1929. (Justice civile.)

NORGES OFFISIELLE STATISTIK K. VIII. 178. NORGES INDUSTRI (PRODUKSJONSSTATISTIKK OG OPGAVER OVER INDUSTRI- BEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V.) 1930. (Statistique industrielle de la Norvège pour l'année 1930.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ O S L O. I KOMMISJON HOS IL ASCHEHOUG & CO. 1932.

Tidligere er utgitt av Riksforsikringsanstalten industristatistikk for: Arene 1895-1899, se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900,»» v,» 58 Arene 1901-1904,»--» V,» 77 Aret 1905,»,» V,» 97 Arene 1906-1907,»» V, A 120 Aret 1908,»--» V,» 143 1909, ---»» V,» 155 1910,»» V, >> 183 1911, 4» V,» 213 1912, 4» VI,» 22 1913, --A--. A VI, A 53 1914, 4» VI,» 87 1915, 4--» VI,» 125 Arene 1916-1917,»» 162 Aret 1918,», : VII,» 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Aret 1921, se Norges Offisielle Statistikk rekke VII, nr. 91»» VII,» 127 1:9234,, 2' #--» VII,» 164 ---»» III, IT» 194 1925, --»» V II,» 24 1926,»» VIII,» 57 1927, 4--» VIII,» 110 1928-4929,»» VIII, A 161 Grondatil St Sons Boktrykkeri.

Innholdsfortegnelse. Side Innledning 1 A. Produksjonsstatistikk for industrien i tint 1930.. 1 Almindelige bemerkninger 1 Oversikt over hovedresultatene 2 Elektrisitetsverkene 9 B. Opgave over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i 1930 12 Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn 12 Drivkraft 14 Antall bedrifter, årsverk m. v. fra 1913 til 1930 16 Bygge- og anleggsvirksomhet 19 Tabeller: Tabell 1. Hovedoversikt 20 Fransk oversettelse til hovedoversikten 28 Tabell 2. Detaljerte opgaver over produksjon, råstofforbruk m. v.. 30 Tabell 3. Industribedrifter under lov -en om. ulykkestrygd for indus triarbeidere m. v. i 1930............. 56 Tabell 4. Bygge- og anleggsarbeider under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i 1930.... 64

Table des matières. Paps i Introduction A. Statistique de la production industrielle, année 1930 1 Observations générales 1 Aperçu des principaux résultats 2 Usines d'électricité 9 B. Établissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 12 Nombre des établissements, heures de travail et salaires versés. 12 Force motrice 14 Nombre des etablissements, nombre d'années de travail, etc. 1913-1930 16 Industrie de construction 19 Tableaux: Tableau 1. Aperçu général 20 Traduction française de l'aperçu général... 28 Tableau 2. Données détaillées sur la production, la consommation des matières premières, etc. 30 Tableau 3. Rtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents en 1930 56 Tableau 4. Travail de construction sous l'office Royal des assurances contre les accidents en 1930 64

Innledning. Den foreliggende publikasjon inneholder to sett opgaver: Opgaver over utførte timeverk, utbetalt lønn, drivkraft o.s.v. for alle industrielle bedrifter, hvis arbeidere er ulykkestrygdet, og produksjons-, råstoffopgaver m. v. for de større av disse bedrifter. Det første sett opgaver er en fortsettelse av den årlige industristatistikk, som har vært utgitt siden 1897. Det annet sett, produksjonsstatistikken, blev første gang innsamlet for 1927 og omfatter i 1930 3 128 bedrifter av industristatistikkens 11 175 bedrifter. Produksjonsstatistikken er dog meget mere omfattende enn disse tall gir uttrykk for, da produksjonsopgaver er innsendt fra alle større bedrifter. Produksjonsstatistikken omfatter således 84,2 pct. av det samlede antall timeverk i de bedrifter som er tatt med i industristatistikken. Holder man i industristatistikken utenfor de grupper av bedrifter, som i det hele tatt ikke er med i produksjonsstatistikken (nevnt nedenfor), omfatter de 3 128 bedrifter 93 pct. av det samlede antall utførte timeverk. A. Produksjonsstatistikk for året 1930, Omfanget av statistikken er stort sett det samme som i de foregående år. I innledning til «Norges Industri 1927k vil man finne redegjørelse for dette. 1. Følgende grupper, som omfattes av industristatistikken, er holdt utenfor produksjonsstatistikken i de fire år der er samlet inn produksjonsopgaver: Torv-, ler-, sand- og grusdrift, pukkverk, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, elektrisitetsverk (særskilt statistikk, se side 9), barkemøller, horn-, ben- og merskumsindustri, farverier, rensning og vask av tøi, frørenserier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier (særskilt statistikk: Meieribruket i Norge i 1930), slakterier og tilberedning av fiskemat og bygningsindustri. 2. Den almindelige grense for de bedrifter som er pliktig til å gi opgaver til produksjonsstatistikken er 12 000 utførte timeverk i året. I enkelte industrigrupper er dog grensen noget lavere for at representasjonen skal bli tilfredsstillende. 3. Grubedriften er holdt utenfor i 1927, mens den i de følgende år er tatt med. I tabell A har man sammenstillet opgaver over produksjonsstatistikkens timeverk og timeverk for de tilsvarende grupper i industristatistikken for å vise produksjonsstatistikkens omfang. For de fleste grupper omfatter produksjonsstatistikken mellem 90 og 100 pct. av timeverkene i industristati-

2 stikken. I olje- og fettindustrien er procenten 88,8, bl. a. fordi produksjonsstatistikken ikke omfatter en rekke små trandamperier m. v. Når procenten for sagbruksindustrien bare en 76,2, kommer dette av at et meget stort antall småsager er holdt utenfor. Gjennemsnittsprocenten for hele industrien var som nevnt 93. Tabell A. Timeverk efter industristatistikken1 1000 timeverk 280 379 Timeverk efter Produksjonsstatistikken Timeverk efterproduksjonsstatistikken i pct. av timeverk efter industristatistikken 1000 timeverk 259 894 93,0 22 160 99,6 Alle grupper I. Malm- og metallutvinning 22 209 15 II. Jord- og stenindustri 948 16 991 93,8 61 III. Jern- og metallindustri 547.. 68 271 90,2 TV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 10 915 10 058 92,4 V. Olje- og fettindustri 5 766 5 11988,5 1 VI. Gassverk 584 1 546 100,0 VII. Treindustri 28 322 21 512 76,2 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri...... 36 511 36 049 98,9 IX. Lær- og gummivareindustri.. 5 343 5 109 95, 7 22 X. Tekstilindustri 654 23 204 97,6 XI. Beklædningsindustri 21 725 20 545 94,3 XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri 26 675 26 064 97,5 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier 12 902 11 545 89, 5 1 Alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. De forskjellige opgaver man har innhentet er vesentlig de samme i 1927, 1928 og 1929. De er nærmere omtalt i «Norges Industri 1927», side 3. I 1930 blev spørsmålet om «betaling for leie av maskiner» samt «anvendte materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner utført av egne folk» sløifet, da de delvis blev mangelfullt utfylt. Oversikt over hovedresultatene. De opgaver som foreligger i 1930 er fordelt på to tabeller, nemlig tabell 1 som inneholder en hovedoversikt og tabell 2 som gir detaljerte opgaver over produksjonen av de enkelte artikler, forbruket av råstoffer, brensel og hjelpestoffer. I tabell B er hovedresultatene sammenstillet. For å få helt sammenlignbare tall med de foregående år er opgaven for 1930 for møllene rettet. (For korreksjoner i 1929 og 1927 se «Norges Industri 1928 og 1929», side 2 og 3.) De større handelsmøller malte nemlig i 1930 for Statens Kornforret-

3 fling mot en formalingsgodtgjørelse, og for å få sammenlignbare tall med de foregående år må man til produksjonen for egen regning legge verdien av det mel, som er malt for Statens Kornforretning, godtgjørelsen for denne formaling, et beløp på 48 692 000 kroner. På lignende måte må der til råstoff-forbruket legges til 32 348 000 kroner for det korn mollene mottok til leiemaling fra Statens Kornforretning. I tabell B vil man derfor ikke finne igjen de tall for produksjonsverdien som står i tabell 1. Tabell B., 1930 1929 1928 Procentvis stigning Fra1929 til 1930 til Fra192E 192C Antall bedrifter 3 128 3 142 2 951 + 0,4 6,4 Antall funksjonærer 14 148 13 941 13 548 2,5 3,a Utbetalt lønn til funksjonærer.. 1000 75 180 73 268 72 914 2,6 0, 7 Gjennemsnittlig antall arbeidere i året 115 733 115 262 107 136 0,4 7,5 Timeverk utført av arbeidere.. 1000 tv. 259 894 260 248 237 524 --;- 0,1 10, G Utbetalt lønn til arbeidere.... 1000 314 276 310 596 288 267 1,2 7,8 Verdi av produksjon for egen regning» 1 536 964 1 593 357 1 479 368 -:- 3,5 7,7 Godtgjørelse for reparasjonsarbeide» 60 479 68 072 63 756 +11,1 7,0 Godtgjørelse for leiearbeide...» 17 137 10 846 6 387 58,0 70,0 Verdi av brukt råstoff til produksjon for egen regning og reparasjonsarbeide.......» 726 382 770 987 715 630 + 6,0 7,7 Kjøpt eraballasje og råstoff til emballasjeproduksjon» 40 983 46 610 42 584 -:.-- 12,1 9,5 Kjøpt verktøi» 4 024???? Brukt brensel og hjelpestoffer..» 28 081 28 794 24 707 --:-- 2,4 16,4 Betalt i leie for elektrisk kraft..» 37 031 31 234 24 303 18,6 28,6 Betalt for bortsatt arbeide....» 6 163 4 565 3 326 35,0 37,2 Opgaven over antall bedrifter viser litt nedgang. Det kommer dels av at man ikke har fått inn opgaver for en del mindre bedrifter som er under konkursbehandling og dels at nogen fabrikker ikke var i drift i 1930, f. eks. hermetikkindustrien. De 3 128 bedrifter beskjeftiget i gjennemsnitt 14 148 funksjonærer og 115 733 kroppsarbeidere. Stigningen fra 1929 for funksjonærene skyldes utvidelser i enkelte brancher som f. eks. i den elektrokjemiske industri og i den elektrotekniske industri. Antall kroppsarbeidere gjennemsnittlig er steget fra 115 262 i 1929 til 115 733 i 1930 eller med ca. 0,4 pct. De utførte timeverk, som gir et bedre mål for beskjeftigelsen, er falt litt, nemlig fra 260,2 mill. til 259,9 mill. I arbeidslønn er der utbetalt 314,3 mill. kroner i 1930 mot 310,6 mill. i 1929. Lønnen er steget endel, mens timeverkene viser litt fall. Dette betyr imidlertid ikke at selve lonningene er steget, da disse opgaver ikke kan

4 brukes til å vise bevegelsen i lønningene fordi materialet ikke er ensartet sammensatt for de forskjellige år. Utbetalt lønn til funksjonærene er steget til 75,2 mill. kroner i 1930 fra 73,3. i 1929, da som nevnt funksjonærtallet er øket. Industriens bruttoproduksjonsverdi i 1930 for egen regning var 1 537,0 mill. kroner (medregnet beregnet tillegg for formaling for Statens Kornforretning som nevnt foran og 74 mill. kroner i avgifter til statskassen, se note 2 og 3 side 26), godtgjørelse for reparasjonsarbeide 60,5 mill. kroner og godtgjørelse for leiearbeide 17,1 mill. kroner. Da man ikke har med de mindre bedrifter (som gjennemsnittlig beskjeftiger under ca. 5 arbeidere) får man dog ikke av disse tall det riktige inntrykk av hvilken rolle leie- og reparasjonsarbeide spiller for industrien. Disse mindre bedrifter beskjeftiger sig for en stor del vesentlig med reparasjoner og leiearbeide. De store forandringer i godtgjørelsen for leiearbeidet skyldes utelukkende leiemalingen for Statens Kornforretning. De større moiler drev første halvår 1927, annet halvår 1929 og hele året 1930 formaling for Statens Kornforretning mot leiebetaling. Det vanlige leiearbeide har undergått små forandringer. Den samlede bruttoproduksjonsverdi inkl. reparasjonsarbeide og leiearbeide var 1615 mill. kroner mot 1 672 mill. kroner i 1929, d. v. s. 3,4 pct. lavere. Der er imidlertid ingen nedgang i de produserte mengder, da prisene er sunket ganske sterkt fra 1929 til 1930. For å få et samlet uttrykk for forandringene i produksjonsomfanget har man for 1930, som for de foregående år, utregnet en produksjonsindeks (beregningsmåten er omtalt i Statistiske Meddelelser 1931, nr. 9 og 10). I tabell C har man sammenstillet resultatene for de enkelte industrigrupper. Tabell C. Industrigrupper 1927 1928 1929 1930 I. Bergverk og metallfremstilling II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Leer- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri 100.0 122.4 144.8 161.7 100.0 125.5132.0 134.7 100.0 135.0 163.2 159.0 100,0 117,1 114,1 167,3 100,0 116,2 130,8 127,9 1000 105,5 101,9 99,9 100,0 118,9 120,2 119,1 100,0 104,6 114,4 109,6 100,0 111,3 103,8 112,8 100,0 103,1 118,8 130,5 100,0 108,9 114,9 123,7 100,0 94,9 110,1 96,9 100,0 103,6 107,0 111,0 Hele industrien 100,0 110,5 1230. 124,3

5 Sett under ett er der en liten stigning fra 1929. Enkelte industrier viser en meget stor opgang, nemlig den kjemiske og elektrokjemiske industri, bergverk og metallfremstillingen, tekstil-, her- og gummivare- og beklædningsindustrien, mens andre derimot viser nedgang, således nærings- og nydelsesmiddelindustrien, papirindustrien og jern- og metallindustrien. Bruttoproduksjonsverdien er som før nevnt falt 3,4 pct. fra 1929 til 1930, mens verdien av det forbrukte råstoff er falt fra 771 mill. kroner til 726 mill. kroner eller med 6,0 pct. Emballasjeutgiftene, som omfatter innkjøp av ferdig emballasje og av råstoff til emballasjefabrikasjon, er falt fra 46,6 mill. kroner i 1929 til 41,0 mill. kroner i 1930. Emballasjeutgiftene er gått sterkt ned i nærings- og nydelsesmiddelindustien på grunn av den dårlige beskjeftigelse i hermetikkindustrien. Utgifter til brensel og hjelpestoffer er gått ned fra 28,8 mill. kroner til 28,1 mill. kroner i 1930. Betalingen for leie av elektrisk kraft er steget fra 31,2 til 37,0 mill. kroner i 1930. Stigningen skyldes hovedsakelig at man i 1930 i større omfang enn i 1929 har fått særskilt opgave for en del elektrisitetsverk som tidligere har vært regnet sammen med vedkommende industribedrift (se statistikken over elektrisitetsverk side 9). I 1929 fikk man særskilte opgaver for en del av disse og i 1930 for resten. Et beregnet beløp for kraftleie er derfor i 1929 og 1930 ført til utgift for industribedriftene og til inntekt for elektrisitetsverket. I 1927 og 1928 var disse elektrisitetsverks opgaver over driftsutgifter m. v. innbefattet i vedkommende industribedrifts opgave. Man har ingen særskilt opgave over innkjøpet av verktøi i de foregående år. I 1930 beløper innkjøpet sig til 4,0 mill. kroner. I tabell D er der gitt en oversikt over aktiekapital, brandforsikringsverdier og antatte verdier, som til en viss grad kan tjene til belysning av den kapital industrien arbeider med. En del små bedrifter har ikke gitt opgave over forsikringsverdier m. v., men dette spiller liten rolle for hovedresultatene. Statens bedrifter, hovedsakelig i jern- og metallindustrien, er ikke forsikret med undtagelse av Vaksdal molle, og for disse bedrifter er opført de kapitalverdier som er opgitt i innstillingen fra den komité som behandlet kapitalregnskap for statens bedrifter. Enkelte mindre statsbedrifter har man ikke opgave over. Aktiekapitalen er sunket fra 923 mill. -kroner i 1929 til 913 mill. kroner i 1930. Nedgangen skyldes antagelig nedskrivning. Brandforsikrings- og antatte verdier viser også liten forandring fra 1929. Brandforsikringsverdien av maskiner og bygninger er 1 445 mill. kroner og av lager 507 mill. kroner. Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendom, som omfatter tomter, transportinnretninger m. v. samt de foran nevnte statsbedrifter, er 248 mill. kroner. I alt utgjør disse verdier 2 200 mill. kroner.

Tabell D. 6 Alle grupper Hovedgrupper 1000 913 400 Innbetalt aktiekapital Brandforsikringsverdi Bygninger og maskiner 1000 1 445 527 Lager 1000 506 641 Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendoml 1000 248 124 I alt forsikrede og antatte verdier 1000 2 200 292 I. Malm- og metallutvinning 131 291 140 850 36 888 90 972 268 710 II. Jord- og stenindustri 42 584 58 030 14 959 13 105 86 094 III. Jern- og metallindustri 104 809 201 990 67 801 56 122 325 913 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri... 197 642 196 246 37 601 26 670 260 517 V. Olje- og fettindustri 42 292 47 390 33 404 5 396 86 190 VI. Gassverk 585 7 728 1 905 11 078 20 711 VII. Treindustri.. 36 502 68 952 43 562 6 374 118 888 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. 149 118 298 541 85 331 22 753 406 625 IX. Lær- og gummivareindustri 13 710 18 590 14 966 724 34 280 X. Tekstilindustri. 47 528 100 158 40 000 7 795 147 953 XI. Beklædningsindustri. 18 605 33 111 27 079 242 60 432 XII. Nærings- og nydelsesmidaelindustri.. 110 709 205 775 96 292 6 696 308 763 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier.. 18 025 68 166 6 853 197 75 216 Elektrisitetsverkene er ikke tatt med her, særskilt opgave herfor finnes på side 9. Ovenfor har man gitt oplysninger om verdien av produksjon, råstoffforbruk m. v. Verdien av de produserte varer gir imidlertid ikke noget mål for den verdi som man kan si er skapt av industrien, fordi den også inneholder verdien av 1 Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. samt vannfall hvis kraft helt eller delvis anvendes i driften. Dessuten en del av statens bedrifter. (Jfr. side 5.)

Tabell E. 7 Hovedgruppe 1000 1000 1000 Alle grupper 1927 684 868 1 549 511 1928 810 453 739 058 1 1929 1 649 375 1864 119 785 256 1 1930 1 565 897 1806 294 759 603 I. Malm- og metallutvinning. 1927 42 651 1928 106 441 49 526 56 915 1929 130 482 62 414 68 068 1930 130 430 72 449 57 981 II. Jord- og stenindustri. 1927 36 859 9 060 27 799 1928 41 465 9 859 31 606 1929 43 620 10 790 32 830 1930 44 902 10 733 34 169 III. Jern- og metallindustri 1927 157 324 59 447 97 877 1928 204 639 76 760 127 879 1929 245 762 97 199 148 563 1930 230 643 87 288 143 355 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 1927 83 364 33 930 49 434 1928 90 605 34 495 56 110 1929 81 414 37 050 44 364 1930 116 545 51 843 64 702 V. Olje- og fettindustri 1927 84 424 64 316 20 108 1928 95 460 72 787 22 673 1929 102 685 79 464 23 221 1930 94 535 74 436 20 099 VI. Gassverk. 1927 11 061 4 240 6 821 1928 9 852 2 890 6 962 1929 9 092 2 675 6 417 1930 8 523 2 586 5 937 VII. Treindustri 1927 99 348 65 404 33 945 1928 112 310 72 778 39 532 1929 110 819 73 087 37 732 1930 105 143 71 324 33 819 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 1928 256 154 150 394 105 760 1927 258 276 157 127 101 149 1929 276 735 169 175 107 560 1930 252 943 160 565 92 378 IX. Lær- og gummivareindustri... 1927 26 719 16 137 10 582 1928 29 561 19 091 10 470 1929 27 411 17 149 10 262 1930 27 537 16 944 10 593 X. Tekstilindustri 1927 96 236 58 358 37 878 1928 92 863 56 802 36 061 1929 100 240 59 536 40 704 1930 99 892 58 565 41 327 XI. Beklædningsindustri 1927 72 239 39 229 33 010 1928 77 666 42 586 35 080 1929 80 897 44 118 36 779 1930 83 430 45 254 38 176 XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri 1927 391 132 197 654 193 478 1928 390 591 208 992 181 599 1 1929 396 884 1197 449 199 435 1 1930 327 387 1140 676 186 711 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier År 1927 1928 1929 1930 1 Tallene ikke helt sammenlignbare mei 1928. Se side 2 og 3. Brukt råstoff tit Produksjon produksjon for for egen egen regning og til emballasjeregning produksjon, inngodtgjørelse kjøpt embalfor repara- lasje, brensel, hjelpestoffer, sions - og elektrisk kraftleiearbeide og bortsatt arbeide Bearbeidelsesverdi 42 530 12 394 30 136 41 904 13 493 28 411 43 334 14 013 29 321 43 987 13 631 30 356

de råstoffer som er brukt. For å få frem en slik verdi må', man fra den samlede bruttoproduksjons verdi trekke følgende utgiftsposter: Verdien av råstoffforbruket, verdien av innkjøpt emballasje og brukt råstoff til emballasjefabrikasjon, verdien av brukt brensel og hjelpestoff, leie av elektrisk kraft og betaling for bortsatt arbeide. Med disse fradragsposter kommer man frem til det begrep som i 1927 blev betegnet som bearbeidelsesverdi. For de enkelte hovedgrupper er bearbeidelsesverdien opført i tabell E. Efter en stigning i 1927, 1928 og 1929 kan man i 1930 konstatere en nedgang fra 785 mill. kroner til 760 mill kroner eller 3,3 pct. Denne nedgang skyldes vesentlig prisfallet. Av bearbeidelsesverdien gikk i 1930 389 mill. til lønninger til kroppsarbeidere og funksjonærer. Resten 371 mill. kroner skal dekke utgifter til renter, amortisasjon, salgsutgifter, skatter og avgifter m. m. Tabell F. Hovedgruppe Procentvis stigning Fra 1929 Fra 1928 til 1930 til 1929 Bearbeidelsesverdi Procentvis fordelt 1930 1929 1928 Alle grupper 3,3 6,2 I. Malm- og metallutvinning 14,8 19,6 II. Jord- og stenindustri 4,0 3,9 III. Jern- og metallindustri..... 3,4 16,2. Kjemisk og elektrokjemisk industri 46,0 V. Olje- og fettindustri ±- 13,4 ± 21,9 2,4 VI. Gassverk 7,5-7,8 VII. Treindustri ± 10,4 4,5 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri ± 14,2 1,7 IX. Der- og gummivareindustri 3,3 ± 2,0 X. Tekstilindustri 1,5 12,9 XI. Beklædningsindustri 3,8 4,8 ± XII. Nærings- 6,5 og nydelsesmiddelindustri 9,8 3,4 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 3,2 100,0 7,6 4,5 18,9 8,5 2,6 0,8 4,5 12,2 1,4 5,4 5,0 24,6 4.0 100,0 8,7 4,2 19,0 5,7 2,8 0,8 4,8 13,7 1,3 5,2 4,7 25,4 3,7 100,0 7,7 4,3 17,3 7,6 3,1 0,9 5,3 14,3 1,4 4,9 4,s 24,6 3,8 Fra 1929 til 1930 er bearbeidelsesverdien sunket i 7 av hovedgruppene og steget i 6. Forholdsvis størst stigning er der i den kjemiske og elektrokjemiske industri. Stigningen i de øvrige grupper er ikke særlig stor. Bearbeidelsesverdien er gått ned i en rekke viktige eksportindustrier som malm og metallutvinning, olje- og fettindustrien og papirindustrien. Dessuten er der stor nedgang i treindustrien og nærings- og nydelsesmiddelindustrien. Som tidligere nevnt omfatter ikke produksjonsstatistikken hele industrien tatt i videste forstand. Den omfatter således 84,2 pct. av timeverkene i alle Efter tabell B vil bearbeidelsesverdien bli for hoi. I denne tabell har nemlig molleindustriens produksjons- og råstoffverdi fått et beregnet tillegg for det korn som er malt for Statens Kornforretning mot formalingsgodtgjørelse. Der er gått ut fra beregnede gjennemsnittspriser.

de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (eksklusive bygge- og anleggsvirksomheten). Dessuten er hele anleggsog byggevirksomheten utenfor, likesom der ikke er opgaver fra en del små håndverksbedrifter og småindustri som ikke går inn under ovennevnte lov. Produksjonsstatistikken omfatter således vesentlig det som kan betegnes som fabrikkdrift (inkl. bergverk) samt de større håndverksforetagender som bruker mekanisk drivkraft. Byrået beregnet i 1927 at man måtte gjøre et tillegg på ca. 45 pct. til produksjonsstatistikkens tall for å få den samlede produksjonsverdi for industrien i videste forstand. Denne beregning kunde dog bare bli av mere skjønnsmessig karakter. Nogen tilsvarende beregning har man ikke foretatt for 1930. Forsåvidt angår meierier har man som nevnt egen produksjonsstatistikk, og for elektrisitetsverkene skal man gi en del opgaver i følgende avsnitt. Elektrisitetsverkene. Prinsippet i statistikken for elektrisitetsverkenes produksjon har vært å få med alle elektrisitetsverk (kraftstasjoner og fordelingsverk) over en viss størrelse, uansett om de selger strøm eller bare er en del av en industriell bedrift som helt eller delvis bruker kraften selv. For 1927 og 1928 er ikke dette lykkes helt, idet en del private bedrifter ikke gav særskilte opgaver for sine elektrisitetsverk. For 1929 opnådde man å skille ut alle de viktigste elektrisitetsverk, og for 1930 er prinsippet gjennemført helt ut. For 1929 og 1930 omfatter denne statistikk alle statens og de kommunale elektrisitetsverk. Av private elektrisitetsverk var der i 1929 med 43 med en samlet påstemplet generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) på 740 200 kw; for 1930 var tallene steget til henholdsvis 69 og 876 500. Stigningen skyldes hovedsakelig at der er gitt særskilte opgaver for en del elektrisitetsverk som tidligere blev regnet sammen med vedkommende industribedrift, således som nevnt foran. Ifølge industristatistikken var den samlede påstemplede generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) ved alle private elektrisitetsverk 893 800 kw i 1929 og 920 500 kw i 1930. Generatorstørrelsen ved de private elektrisitetsverk som er med i denne statistikk, utgjorde altså i 1929 82,8 pct. av den samlede generatorstørrelse ved de private verk efter industristatistikken og i 1930 95,2 pct. Opgavene omfatter verdien av produsert og leiet elektrisk energi, utgifter til vedlikehold og driftsmateriell, utgifter til administrasjon og lønninger og den bokførte verdi av anleggene. Videre er der for 1930 også innsamlet opgaver over kraftstasjonenes ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene og energiproduksjonen målt i kwh. For statens og de kommu-

10 nale elektrisitetsverk har man fått opgaver gjennem Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet. For de private verk har man fått direkte opgaver fra bedriftene. Man har i denne statistikk tatt med både kraftproduserende verk og fordelingsverk. På denne måte får man en dobbelttelling for verdien av den energi som er leiet og solgt igjen. Men da man har opgave over verdien av den lejede energi, kan man ved å fratrekke denne få produksjonsverdien fri for dobbeltregning. Opgavene er sammenstillet i følgende tabell: Statens Kommunale Private Tils. 1929 1930 1929 1930 1929 1 1930 1929 1930 Antall 8 Verdi av produsert elektr 8 311 308 43 69 362 energil 1000 7 043 8 585 91 473 92 204 26 805 33 261 125 321 134 eil Vedlikehold og driftsmaterial Leie av elektr. energi...» 423 375 24 543 25 001 1 286 1 744 26 252 27 11 Administrasjon og lønninger» 494 527 8 396 9 393 2 682 3 999 11 572 13 9.» Bokført verdi pr. 30. juni 588 692 11 198 10 959 3 267 4 383 15 053 16 0: eller 31. des» 125 244 125 167 644 230 635 733 210 508 264 361 979 982 10252E A n m. For statens og de fleste kommunale elektrisitetsverk gjelder opgavene driftsåret 1928 i og 1929-30. For de private elektrisitetsverk gjelder opgavene i almindelighet kalenderåret. et elektrisitetsverk hovedsakelig leverer energi til et moderselskap, er energien opført med sel, kostende, herunder foruten driftsutgifter ogsi amortisasjon av kraftanlegg etc. og renter. Verdien av elektrisitetsproduksjonen var ved de 362 verk i 1929 125 321 000 kroner og ved de 385 verk i 1930 134 050 000 kroner. Verkene har leiet energi for 26 252 000 kroner i 1929 og for 27 120 000 kroner i 1930. Produksjonsverdien fri for dobbelttelling blir således 99 069 000 kroner i 1929 og 106 930 000 kroner i 1930. For å få frem bearbeidelsesverdien, slik som den er definert i denne statistikk, må man også trekke fra utgifter til kull, olje og annet hjelpestoff, men man har ikke særskilte opgaver over dette, undtagen for de private verk. Svært store beløp kan det imidlertid alt i alt ikke dreie sig om, antagelig 1 A, 2 mill. kroner. Bearbeidelsesverdien for de elektrisitetsverk som er med i ovenstående tabell, skulde da dreie sig om 97-98 mill. kroner i 1929 og 105-106 mill. kroner i 1930. I tabellen vil man også finne opgaver over administrasjonsutgifter og lønninger, vedlikeholdsutgifter etc. og elektrisitetsverkenes bokførte verdi. Som nevnt har man for 1930 søkt A, skaffe opgaver over kraftstasjonenes ydeevne og energiproduksjon. Ydeevnen var inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene for statens og de kommunale kraftstasjoner tils. 586 000 kw og for de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk 787 000 kw

11 og for de øvrige private kraftstasjoner som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (industristatistikken) ca. 39 500 kw det siste tall under forutsetning av at forholdet mellem påstemplet ydeevne (som alle trygdepliktige elektrisitetsverk gir opgave over til Rikstrygdeverket) og ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene gjennemsnittlig er det samme for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk som for de private kraftstasjoner som er med (d. v. s. at der blir en gjennemsnittlig reduksjon på ca. 10 pet). Kraftstasjonenes samlede ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene utgjorde således 1 412 500 kw, mens den samlede installerte påstemplede generatorstørrelse ifølge industristatistikken var 1 553 600 kw ekskl. generatorer som ikke har vært i drift i året, representerende 125 400 kw. Tilsammen var der altså installert 1 679 000 kw. Elektrisitetsvesenet kommer for 1930 til 1 742 300 kw. Forskjellen er ca. 63 000 kw, som delvis skyldes at industristatistikken ikke har opgave over alle verk. Kraftstasjonenes energiproduksj on i driftsåret stiller sig således: statens 882,7 mill. kwh, kommunenes efter Elektrisitetsvesenets beregninger 2 000 mill. kwh og de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk 5 380,1 mill. kwh. Regner man med :en gjennemsnittlig belastningsfaktor på 0,5-0,6 (svarende til en brukstid av ca. 5000 timer) for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk men i industristatistikken (representerende som nevnt tils. 39 500 kw), kommer man for disse til 197,5 mill. kwh. Den samlede elektrisitetsproduksjon i 1930 (for statens og de fleste kommunale kraftstasjoner driftsåret 1929-30) blir, når man holder sig limen industristatistikkens ramme, 8460,3 mill. kwh. Hertil bør gjøres et tillegg for den kraft Elektrisitetsvesenet har mere enn industristatistikken, nemlig ca. 63 000 inst. kw, som omregnet til ydeevne inkl. døgnreg. målt ved generatorklemmene anslagsvis utgjør 57 000 kw. Disse vil under forutsetning av 5000 brukstimer gi ca. 285 mill. kwh; men dette tall er sikkert for hksit, da de verk som er utenfor industristatistikken neppe representerer en så stor kraftmengde. Den samlede produksjon er antagelig omkring 8 600 mill. kwh.

12 B. Opgaver over industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. m. v. Fra 1897 er der offentliggjort en årlig industristatistikk utarbeidet på', grunnlag av de opgaver som sendes til Rikstrygdeverket fra alle bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. Til og med 1918 utarbeidet Rikstrygdeverket denne statistikk, men i 1921 blev arbeidet overført til Byrået. For årene 1919 og 1920 er denne statistikk ikke utarbeidet. Oplysninger om statistikkens omfang m. v. finnes i innledningen til året 1921. I 1922 blev der innført en ny gruppeinndeling, som er omtalt i dette års statistikk. Industristatistikken har selvsagt tapt en del av sin betydning som målestokk for industriens utvikling efter at man er begynt å utarbeide en årlig produksjonsstatistikk. Som før nevnt er imidlertid produksjonsstatistikken begrenset til de bedrifter hvor der stort sett er utført ca. 12 000 timeverk eller mere i året. Industristatistikken omfatter derfor et stort antall mindre bedrifter som ikke går inn under produksjonsstatistikken. Industristatistikken gir derfor verdifulle supplerende oplysninger til produksjonsstatistikken. Som i de foregående år inneholder statistikken opgaver over antall funksjonærer og utbetalt lønn til disse, antall utførte timeverk og utbetalt lønn til kroppsarbeidere samt oplysninger om drivkraft m. v. Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn. Statistikkens omfang er bestemt av loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. økning i antall bedrifter behøver derfor ikke å bety stigende antall nystartede bedrifter. Det kan skyldes at allerede eksisterende bedrifter, f. eks. forskjellige håndverksbedrifter, har tatt i bruk mekanisk drivkraft og derfor kommer inn under nevnte lov. Statistikken omfatter i 1930 11 175 bedrifter, det er en stigning på 256 bedrifter fra 1929. I tabell A gir man en oversikt over utførte timeverk i de siste år. Industrien under ett viser et fall på 0,4 pct. fra 1929 til 1930. Det er forholdsvis stor stigning i gruppene utvinning av metaller, lær og gummivareindustrien, tekstilindustrien, beklædningsindustrien og polygrafisk industri, mens oljeog fettindustrien, papirindustrien og spesielt nærings- og nydelsesmiddelindustrien viser tilbakegang. Nedgangen i den siste gruppe skyldes sterkt innskrenket drift ved hermetikkfabrikkene på grunn av dårlig fiske. Både funksjonærantall (se tabell B) og utbetalt lønn til disse er steget en del fra 1929 til 1930. Det samlede lønningsbeløp til kroppsarbeiderne er også steget noget. Der falt 19,5 pct. av utførte timeverk på kvinnene i 1930, det er litt mindre enn i de foregående år.

Tabell A. I. Utvinning av metaller. IL Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjem. og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri. V.I. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. IX. Papirindustri Lær- og gummivare industri X. Tekstilindustri... XI. Beklædningsindustri. XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri... XIII. Polygrafisk industri. Utforte timeverk 1924 1925 1 1926 I 1927 1928 1929 1000 15 669 18 903 59 931 8 393 5 612 10 404 34 434 33 782 4 302 21 083 19 600 50 858 10 539 13 1000 16 917 17 609 65 697 9 812 6 150 11 379 32 926 41 205 4 849 21 207 20 657 46 412 11 426 1000 1000 14 831 14 266 12 571 14 373 52 928 48 449 9 073 6 138 10 625 25 973 35 681 3 772 18 155 17 665 46 117 10 549 8 293 5 600 10 567 25 514 37 715 3 920 19 029 18 222 47 025 10 780 1000 17 472 16 789 61 041 9 435 5 895 10 003 28 035 38 092 4 620 20 621 20 394 45 878 10 688 1000 21 028 17 662 68 943 10 934 6 213 9 814 27 983 39 546 4 889 22 003 22 126 48 854 10 686 1930 1000 22 209 18 250 68 470 10 915 5 766 10 124 28 322 38 272 5 386 23 333 23 632 43 650 11 141 I alt. 293 510 306 246 264 078 263 753 288 963 310 681 309 470 Tabell B. Hovedgrupper I. Malm og metallutvinning. II. Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri. VI. Elektrisitets- og gassverk Funksjonærer Antall 973 561 3 625 775 414 1 718 Lønn Kroppsarbeidere Timeverk Lønn Menn Kvinner Tils. Menn ner Kvin- Tils. 1000 1000 1000 5 878 21 965 244 2 607 17 273 977 16 808 65 629 2 841 4 639 9 940 975 2 071 5 117 649 7 929 10 124 moo 22 209 1000 1000 30 351 197 1000 30 548 18 250 19 590 539 20 129 68 470 10 915 5 766 10 124 86 481 16 420 5 981 15 971 2 433 913 502 88 914 17 333 6 483 15 971 VII. Treindustri 890 3 225 27 946 376 28 322 28 397 273 28 670 VIII. Papirindustri 1 248 7 498 33 545 4 727 38 272 43 607 4 106 47 713 IX. Lær- og gummivareindustri 225 1 299 3 370 2 016 5 386 4 150 1 505 5 655 X. Tekstilindustri 980 4 560 8 651 14 682 23 333 9 934 10 084 20 018 XI. Beklædningsindustri.. 1 038 4 017 7 736 15 896 23 632 9 689 12 131 21 820 XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri 2 797 13 420 29 333 14 317 43 650 37 621 10 449 48 070 KIM Polygrafisk industri. 483 2 185 8 445 2 696 11 141 14 251 2 415 16 666 E alt 1927 alt 1928 alt 1929 E alt 1930 14 732 15 034 15 485 15 727 72 370 209 169 54 584 71 620 231 975 56 988 73 935 249 239 61 442 76 136 249 074 60 396 263 753 288 963 310 681 309 470 293 611 302 252 320 224 322 443 44 522 43 596 45 938 45 547 338 133 345 848 366 162 367 990

14 Drivkraf t. I tabell C gir man en oversikt over primærkraftinstallasjonene og kraftens anvendelse, såvel den som har vært i drift som den som ikke har vært i drift. Primærkraftmaskineriets kapasitet er steget med 2 pct. Tabell C. Maskinenes art 1926 1927 1928 1929 1930 Vannkraftmaskiner i drift.. Dampkraftmaskiner i drift.. Eksplosjonsmotorer i drift.. alt primærkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte....» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift Generatorer ikke i drift. kw. 1 909 328 108 963 12 296 2 030 587 215 689 1 814 898 138 550 96 786 2 169 137 1 348 411 76 322 1 962 173 102 921 13 383 2 078 477 220 938 1 857 539 171 802 123 607 2 250 279 1 383 721 104 618 2 130 895 97 730 13 824 2 242 449 215 749 2 026 700 178 440 133 702 2 420 889 1 502 369 121 426 2 135 345 116 105 16 337 2 267 787 214 235 2 053 552 183 208 148 305 2 450 995 1 512 612 122 424 2 164 172 129 638 16 835 2 310 645 222 942 2 087 703 189 746 147 841 2 500 391 1 553 648 125 431 Tabell D inneholder opgaver over neriet inklusive maskiner ikke i drift i Tabell D. installasjonsverdien av kraftmaskiåret fra 1913-1930. År Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Dampkraft og eksplo- Vannkraft sjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer 1913. 1914. 1915. 1916. 1917. 1918. 1921. 1922. 1923. 1924. 1925. 1926. 1927. 1928. 1929. 1930. 1000 920 1 833 1 916 1 903 1 963 2 006 2 086 2 265 2 284 2 312 1000 193 139 158 156 161 163 164 156 167 188 1000 11K. 912 992 1 113 1 333 1 394 1 490 1 744 1 972 2 074 2 059 2 124 2 169 2 250 2 421 2 451 2 500 1000 574 707 772 1 048 1 123 1 225 1 501 1 543 1 561 1 587 1 670 1 815 1 858 2 027 2 054 2 088 I tabell E gir man opgave over installasjonsverdien av den kraft som er anvendt i de forskjellige industrigrupper. Opgavene gjelder de maskiner og apparater som var i drift i årets lop, uansett hvor lang tid.

Tabell E. Hovedgrupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri Ix. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri 15 Dir. mekanisk drivkraft 3 305 3 184 13 677 4 328 3 151 1 704 37 396 128 483 142 3 692 33 23 790 57 Elektromotorenes påst. ydeevne 124 681 29 732 100 280 76 052 10 796 19 636 56 215 172 983 7 223 21 053 4 313 56 991 6 258 1930 Elektrolyse, smeltning o. 1. 317 146 1 5 674 473 888 12 648 9 685 34 887 3 78 I alt 445 132 32 917 119 631 554 268 26 595 31 025 93 645 302 353 7 365 24 748 4 346 80 781 6 393 I alt 222 942 686 213 1820 044 1 729 199 Tabell F. 1913 1914 1916 1917 1918 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 Ar Direkte mekanisk drivkraft 247 376 241 892 235 477 219 239 205 741 225 000 225 380 213 651 228 885 215 689 220 938 215 749 214 235 222 942 Elektromotorer 1 Antall Påst. ydeevne 12 229 14 249 19 683 22 624 25 342 31 043 28 975 31 113 32 893 34 250 36 715 38 255 39 393 42 314 45 791 169 524 204 915 271 072 305 088 340 938 424 936 392 331 423 354 444 330 472 082 496 600 547 419 589-484 642 000 686 213 Anv. til smeltning, elektrolyse o. 1. 286 849 301 689 485 872 508 365 535 342 498 633 433 700 518 604 525 518 617 457 686 176 675 625 684 633 795 654 820 044 I alt 703 749 748 496 992 421 1 032 692 1 082 021 1 051 031 1 167 338 1 183 499 1 318 424 1 398 465 1 443 982 1 489 866 1 651 889 1 729 199 Tilsammen var installasjonsverdien i 1930 1,73 mill. 1- Det er en stigning på 4,2 pct. fra 1929. Som tabell E viser, bruker malm- og metallfremstillingen, den kjemiske og elektrokjemiske industri og papirindustrien mest kraft. I tabell F er gitt en oversikt over kraftanvendelsen fra 1913 til 1930. Fra 1922 gjelder opgavene den påstemplede ydeevne av alle motorer som har vært i drift, uansett hvor lang tid. For 1922 har bedrifte ne tildels gitt beregnede opgaver, så disse tall er antagelig litt for lave. Forskjellen kan ikke spille nogen storre rolle. Hertil kommer til elektriske dampkjeler 72 400 kw.

16 Antall bedriter, årsverk m. v. fra 1913 til 1930. Industristatistikken omfatter fra og med 1922 alle industribedrifter innbefattet statens og kommunenes bedrifter. Før 1922 har man ikke særskilte opgaver for de bedrifter som eiedes av staten eller kommuner. Når man vil sammenligne med opgavene for 1922, må derfor de offentlige bedrifter holdes utenfor. I 1930 var 6,2 pct. av det samlede antall timeverk utført ved disse bedrifter. I tabell G gir man en oversikt over antall bedrifter, timeverk, årsverk og utbetalt arbeidslønn fra 1913 til 1930. Man gjør opmerksom på, at til og med 1916 er et årsverk regnet lik 3 000 timeverk, fra 1917-1919 lik 2 700 og fra og med 1920 lik 2 400 timeverk. Dessuten bemerkes at opgavene før 1921 også omfatter en del av funksjonærene, nemlig de som var knyttet til selve driften og som av Rikstrygdeverket er betegnet som betjenter. Tallene for disse år er derfor noget for høie. I 1915 blev der utført 3 786 årsverk av disse funksjonærer, det vil si 3,1 pct. av det samlede antall årsverk det år. Tabell G. Ar Antall I bedrifter 1 Antall timeverk 1000 Antall årsverk' Utbetalt arbeidslønn 1000 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 7 510 7 625 7 890 8 545 8 798 8 787 8 970 9 298 8 520 9 048 9 440 9 757 10 025 9 992 10 054 10 453 10 440 10 702 361 428 356 835 371 526 390 405 357 321 334 855 330 923 317 417 218 647 242 382 259 121 272 240 284 792 244 407 243 097 268 954 291 552 290 099 120 476 118 945 123 842 130 135 132 341 124 024 122 564 132 279 91 102 100 993 107 967 113 433 118 633 101 836 101 290 112 064 121 444 120 855 135 500 138 764 153 542 190 337 256 905 338 137 412 284 380 630 369 567 396 988 449 105 355 429 305 062 315 646 337 235 338 268 Tallene stemmer ikke helt med tabell H side 17, da denne tabell er noget omarbeidet. Tallene for de forskjellige industrigrupper fremgår av tabell H. Da den elektrometallurgiske industri før 1922 er henregnet til horvedgruppen kjemisk industri, og ikke kan skilles ut fra denne, har man beholdt den gamle gruppeinndeling for sammenligningenes skyld. Opgavene omfatter som nevnt bare de private bedrifter.

Tabel! H. 17 2 Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv. mek. drivkraft' År 2 Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv mek. drivkraft' Den samlede industri. III. Jord og stenindustri. 1917 8 836 132 368 1918 8 820 124 049 1919 8 998 122 510 1920 9 202 132 059 1921 8 520 91 102 1922 9 046 100 994 1923 9 440 107 967 1924 9 757 113 433 1925 10 025 118 663 1926 9 992 101 836 1927 10 054 101 290 1928 10 453 112 064 1929 10 440 121 444 1930 10 702 120 855 498 273 1917 709 6 970 517 195 1918 768 7 720-1919 705 7 070-1920 741 7 469-1921 644 5 660-1922 653 6 000 619 857 1923 685 7 071 626 594 1924 705 7 736 670 521 1925 745 7 215 674 601 1926 698 5 122 717 950 1927 678 5 860 763 217 1928 689 6 852 817 714 1929 705 7 225 868 517 1930 743 7 505 19 049 21 783 29 938 30 113 30 363 28 074 29 439 31 042 27 809 32 176 I. Grube og hyttedrift. Iv. Jern- og metallindustri. 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 121 143 89 67 34 35 46 42 39 38 37 35 38 39 7 556 7 022 5 003 3 944 2 051 2 563 3 066 3 271 3 358 2 672 2 763 3 657 4 534 4 564 30 523 31 288 36 474 35 294 38 238 38 127 41 971 43 121 48 938 51 829 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1 498 1 574 1 712 1 754 1 525 1 571 1 595 1 631 1 677 1 636 1 608 1 645 1 636 1 707 30 732 50 461 29 366 59 312 29 565 31 528 20 928 19 225 21 098 72 972 21 114 74 540 23 792 86 896 18 457 86 882 16 601 88 179 21 869 76 880 25 456 83 849 25 231 101 650 Kjem. og elektrokjem. industri (inkl. elektrometallurg. ind.). v. Olje- og fettindustri. 1917 138 9 774 31 739 1918 178 9 874 37 895 1919 161 7 881 1920 180 8 925 1921 152 5 134 1922 153 4 857 1923 158 5 699 44 089 1924 158 6 430 46 835 1925 163 7 412 52 688 1926 166 6 995 53 698 1927 158 6 380 76 741 1928 160 7 265 98 796 1929 164 8 508 150 440 1930 166 8 959 154 790 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 188 1 788 15 528 185 2 123 18 431 210 2 404 208 2 634 195 1 717 213 1 694 250 1 969 259 2 264 9 684 10 599 258 2 485 12 201 259 2 480 13 088 257 2 259 12 150 263 2 382 12 684 258 2 507 14 668 258 2 327 13 791 Eksklusive kraft til elektrolyse, smeltning o. 1. Kraft anvendt til smeltning, elektrolyse o. 1. utgjorde for hele industrien 485 872 hk. i 1916, 508 365 hk. i 1917, 535 342 hk. i 1918, 498 633 hk. i 1921, 433 700 hk. i 1922, 518 604 hk. i 1923, 525 523 bk. i 1924, 617 457 hk. i 1925, 686 176 hk. i 1926, 675 625 i 1927, 684 633 hk. i 1928, 795 654 hk. i 1929 og 820 044 hk. i 1930. Den aller vesentligste del herav benyttes i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri (gruppe II i denne tabell). Kraft anvendt til elektriske dampkjeler utgjorde i 1930 72 400 kw. 2

Ar. 2 3 Antall bedrifter Antall iirsverk 18 4 Any. mek. drivkraft VI. Elektrisitets- og gas verk. 1917 175 1 301 4 430 1918 181 1 288 4 306 1919 184 1 215 1920 189 1 261 1921 194 1 196 1922' 179 957 1923 183 1 046 5 747 1924 185 1 127 5 378 1925 189 1 210 6 481 1926 204 1 346 7 341 1927 203 1 057 7 787 1928 206 1 002 9 476 1929 211 983 10 888 1930 216 1 016 12 040 VII. Treindustri. 1917 2 678 17 106 69 885 1918 2 556 16 405 71 091 1919 2 651 15 567 1920 2 666 15 671 1921. 2 455 10 228 1922 2 628 11 637 1923 2 815 12 323 79 066 1924 3 042 13 719 83 877 1925 3 144 13 150 86 983 1926 3 083 10 341 87 904 1927 3 119 10 162 86 010 1928 3 376 11 278 91 281 1929 3 303 11 211 84 844 1930 3 419 11 353 91 266 1917 235 1918 234 1919 244 1920 249 1921 243 1922 244 1923 254 1924 258 1925 264 1926 265 1927 267 1928 272 1929 270 1930 268 IX. Lær- 1917 119 1918 129 1919 131 1920 135 1921 146 1922 143 1923 146 1924 143 1925 143 1926 143 1927 142 1928 138 1929 136 1930 142 VIII. Papirindustri. 13 873 203 123 14 461 197 341 15 102 18 448 10 907 14 802 15 262 247 089 13 976 242 591 17 054 253 003 14 761 255 127 15 521 264 362 15 738 290 764 16 317 283 543 15 791 291 750 og gummivare ind. 1 456 1 450 1 483 1 444 1 219 1 315 1 452 1 792 2 020 1 572 1 633 1 925 2 035 2 244 Ar. 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 3 073 1917 3 227 1918 1919-1920 - 1921-21922 5 272 1923 5 308 1924 5 120 1925 6 714 1926 6 360 1927 6 702 1928 6 875 i 1929 7 365 I 1930 2 3 Antall Antall bedrifter årsverk I 4 Any. mek. drivkraft X. Tekstilindustri. 274 10 096 20 043 271 8 340 20 579 278 9 151 288 9 571 268 6 177 250 8 409 243 8 707 22 783 254 8 785 23 814 257 8 836 27 287 251 7 565 24 032 251 7 929 24 105 250 8 592 23 928 258 9 171 23 902 263 9 722 24 745 XI. Beklædningsindustri. 318 7 691 348 7 211 366 7 733 380 9 047 365 6 065 410 7 510 408 8 098 400 8 069 410 8 496 420 7 257 436 7 475 444 8 363 457 9 087 468 9 729 2 642 2 934 3 918 4 054 3 922 3 924 3 878 4 139 4 515 4 286 XII. Nærings- og nydelsesmiddind. 2 024 20 392 44 184 1 891 14 823 45 093 1 906 16 585 1 989 18 540 1 934 16 455 2 156 17 824 2 218 17 790 58 658 2 247 20 784 59 273 2 290 18 921 61 938 2 389 18 920 64 422 2 444 19 196 71 299 2 521 18 729 68 664 2 553 19 996 71 456 2 567 17 810 76 561 XIII. Polygrafisk industri. 359 3 633 362 3 966 361 3 751 356 3 577 365 3 365 411 4 201 439 4 386 433 4 366 446 4 714 440 4 348 454 4 454 454 4 412 451 4 414 446 4 604 3 593 3 915 4 167 4 918 5 401 5 268 5 669 5 740 5 987 6 268 En rekke små lys- og varmeanlegg i hoteller, badeanstalter o. 1. er ikke tatt med siden 1922. 2 Ved den nye gruppering blev 17 trykkerier med bokbinderier flyttet over til denne gruppe fra bokbinderier under papirindustri.

19 Bygge- og anleggsvirksomhet. Fra og med 1927 har man gitt opgaver over statens og den private byggeog anleggsvirksomhet spesifisert for de forskjellige slags arbeider. Den kommunale anleggs- og byggevirksomhet har det alltid vært vanskelig å skille ut, da alt kommunalt arbeide i Rikstrygdeverket er henført til samme klasse. Man har derfor funnet det riktigst foreløbig å ophøre med å gi opgave over den kommunale byggevirksomhet inntil opgavene kan bli sikrere. I tabellverkets tabell 4 vil man finne opgaver over utførte timeverk og utbetalt lønn for statens og den private bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell I gir en oversikt over utførte timeverk for den private byggevirksomhet i 1913 og 1914 og fra 1924 til 1930. Efter stadig stigning fra 1926 til 1929 er timeverktallet gått en del tilbake i 1930, men det ligger over tallene for 1924-1927. Tabell I. Husbygging o. 1... Vassdragsregulering, kraftutbygging, kraftoverføring, elektr. installasjon Annen bygge- og anleggsvirksomhet. Utforte timeverk 1913 1914 1924 1925 1926 1927 1928 1929 I 1930 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 1000 32 028 29 331 19 938 20 115 18 354 18 449 27 808 27 588 25 400 13 032 14 931 4 430 3 508 2 717 2 977 3 344 3 741 3 830 5 016 6 681 1 366 1 269 1 028 2 008 718 666 677 I alt. 50 076 50 943 25 734 24 892 22 099 23 434 31 870 31 995 29 907 For statens bygge- og anleggsvirksomhet gir man følgende opgaver over utførte timeverk 1000 timeverk 1922.. 28 244 1923. 30 493 1924 29 249 1925 22 438 1926 20 087 1927 18 121 1928 19 108 1929 18 943 1930 19 591 Tallene har ikke variert meget i de siste år. Der er en liten opgang i 1930. Det Statistiske Centralbyrå, 30 mars 1932. Gunnar Jahn. A. Skoien.